En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål, og i denne episoden snakker vi om beta-karoten, bodycount og blodprøver. De tre store benene der altså. Kaffeskål! God morgen! God morgen! Skal vi alltid ta den?
Hallo, kan vi snart underbreke? Vi er Katrin og Tommy Wosch og vi har en podcast, men ikke noen podcast, men vi har den eneste podcast i verden som har to følger om dagen. Det er en hel del ting som er enkelte. Vi er et e-paar som har en daglig podcast som det er to ganger i dag, en gang om fem om morgenen, en gang om fem om morgenen. Vår podcast heter Ab 17. Vanskelig daglig, og det er lett å merke, altså alltid ab fem. Altså alle 12 stunder. Hør på dere selv, dere er fantastiske.
Teksting av Nicolai Winther
Ja, det kan bli jingle vårt. Det er en gang vi trykker på play, så strekker jeg meg etter baggen min, og opp kommer supplementene. Hva er det som skjer her? Det er helt sånn LA her. Å nei, jeg lå den regningen også, oppi væsken. Den orker jeg ikke å... Brenner. Den brenner, ja. Når jeg får fra fiken, så sier de sånn, nå er det på tida, da betaler faktura, fordi du har medlemskap her, ikke sant? Og jeg må jo det, ja.
Men jeg blir veldig brydd av den meldingen jeg får. Kunne noen bare betalt det? Pengene bryr meg ikke om at de forsvinner. Nei, kan ikke de trekke det fra når jeg fakturerer? Det hadde vært digg om fiken var sånn, da trekker vi fra 1200 kroner når du fakturerer denne gangen. Og jeg liker at ting trekker seg av seg selv. Det hadde vært fint om Joe and the Jews hadde sånn, nå har vi trekt deg.
Vi har kontoen din, og vi har all infoen din, og vi trekker deg for denne måneden. Du får ikke mer showklubb, skjønner du? Det høres altså ut som den farligste løsningen, men også den mest behagelige. De setter grenser for deg. De sier sånn, å nei, du har brukt opp kvota for denne måneden, skjønner du? Ja. Og mens vi har denne praten, så legger jeg glanene jeg har klart, mine tre piller for dagen. Fordi jeg har nemlig...
ble tipset av en viss kjærgårdsprins. Han sa, jeg har en kell her på jobben, for han jobber på sånn offshore, ikke sant? Har en kell her på jobben som er altså så innmari tan. Og da sa jeg, så tan vil jeg også bli. Det er et fellesinteresse dere har. Å være tan og digg, liksom. Ja.
Det er liksom noe man brenner for. Brenner ikke for det. Så nå har jeg bestilt biotin med tusen den mengden ting som står hva man har inne. Jeg vet ikke hva det betyr. Men det er i hvert fall vanlig å få det samme i Norge. Med 80 er det mest du får.
Det kan jo tenkes ofte at begrensningene man har på mengder av ting i piller i Norge er veldig bra regulert. Det er skjeldesmart å gå ut fra apotek i Norge. Det er du sikker. Ikke drive å bestille over landegrensene. Det tror jeg er ordentlig dårlig, og det har jeg gjort. Jeg hørte riktig om at du pisser neongult. Ja, for biotin er nemlig B-vitamin, og det er bra for hår og negler og sånn. Men det fører også til at du tisser neongult. Det skal ikke mennesker gjøre så radioaktivt. Ja, for det var det jeg...
oppdraget etter hvert, så var jeg sånn «Nei, men dette tisset lyser jo opp hele toalettet!» Når jeg tisset, så liksom står det
Gult lys oppå tar jeg det på Insta, jeg synes det er litt gult. Og så var jeg sånn, det må jeg jo søke opp da. Er det farlig med gult tis? Og så søker jeg opp gult tis, og da kommer det opp... Nyresvikt. Ja, og det kommer opp sånne bilder og sånn, det er jo sånn mørkegult. Det er overhodet ikke det som er casen her. Nei. Dette er bleiket gult. Ja, ja. Grønnegult. Ja, og klart. Og så...
Som en mountain dew liksom Ja, og da så jeg at noen hadde søkt Hvorfor tisser jeg neongult Og da tenkte jeg, her er det noen som har samme problem som meg Og da sto det Jeg kom opp med et sånt der chart Med forskjellige farger på piss Og så fant jeg fargen min der Og da sto det
Maybe you take too many supplements. Nei, du tar ikke too many, men du tar alt for stort innhold i hvert supplement. For det er B-vitamin da. Hvis du tar for mye B-vitamin, så blir det skilt ut gjennom urinen din, og da kan urinen din bli veldig lysende gul.
Så ja, jeg fortsetter å ta denne... Står det ikke er farlig? Og så tar jeg denne super-beta-karotenen da, som jeg har fått tak i på denne shady siden. Ja, du vil ha den, vet du! Jeg vil jo det! Og det som er gøy med den beta-karotenen er at det ser ut som...
Det ser ut som de bare har Jeg har aldri sett øynes øye engasjert for en lørdesing før Men det at du blir tænede, det har gjort deg innmær interessert Nei, men i stedet for å drive og ta sol og masse sånne greier, ikke sant? Så kan du jo bare ta den lille oransje pilla der Så blir brun fra innsida ut Det er jo som å bare spise utrolig konsentrert gullrøtter og, nei
Skal du brekke deg av den ene pillen? Å, men fordi jeg pleier å bare svelge uten noe, og da kjente jeg den ekstreme smaken. Ja. Å. Det er ikke bra å svelge uten noe, Frida. Nei. Nei, det er ingen tvil av hvem du blir når du blir voksen. Å, fy faen, dere har sett Sex and the City.
To hvor de drar til Abu Dhabi, og Samantha mister det for hun ikke får med supplementene sine til Dubai igjennom, fordi det er fra USA supplements, og hun må ha det for å holde seg ung. Og de tar fra henne alt i sikkerhetskontrollen, og hele ferien deres er hun bare helt spæderen, prøver å finne mat som inneholder noen av de supplementene. Ellers begynner hun å se gammel ut. Samantha is my type of woman. Ja, faktisk.
Nei, men jeg vet jo at jeg har jo ikke evne til å holde ut, så jeg kommer til å få en greie for den nå, en liten hang-up. Jeg kommer til å bruke opp de greiene her og ikke bestille noe mer. Det er jeg helt like på. I am a quitter by nature. Ja, altså. Men jeg må jo prøve da, og så tenker jeg at dette er ikke noe reklame, dette er ikke sponset innlegg. Jeg fikk det tak i på en eller annen svensk... Skikkelig jalla greie. Jalla side, så jeg er bare å... Så hvis jeg plutselig dukker opp og er helt oransje, så vet dere hva som har skjedd. Øye i neste episode.
Jeg hørte også at det er morsomt, det er bare sånn at det er sprøyt, det kan vi stille i posten, så heter det Barbie-dop, men det som er stilig med det er at man blir så tynn og tætt. Men da visste du at sånn medisin for isolinmedisin, det gjør deg tynn, og Sempik heter det. Ja, sånn er det vektet, så han er ene på jobben til kjærkortsprinsen, han blir på det, og da er jeg og kjærkortsprinsen fulle av Sempik nå. Åh, nei, nei, nei.
Freda, vi skal løse et problem. Kan ikke du lese opp meldingen? Jeg og typen har nå vært sammen i cirka fire måneder. Han er noen år eldre, og jeg har dermed visst at han har en del mer sekserfaring enn meg. Men med det mener jeg sekspartnere. Vi har aldri delt hverandres BC, altså bodycount, fordi vi har ikke følt at det er nødvendig. Noe jeg er helt enig i. Men på en kjærestetur i helgen fikk jeg det ut av han, fordi jeg ba veldig pent. For innerst inne er jeg ganske interessert, nemlig.
Ikke sant? Så hun har vært sånn, det trenger vi ikke å gjøre, men egentlig vil jeg det. Ja, hun merket at det gnager på henne. Ja, så hun fikk det ut av ham. Tallet var mye høyere enn forventet. En fuckboy, spør du meg. Oi, she's kind of judgmental. Jeg trodde ikke at hun får vite hans B.C.,
skulle plage meg like mye som det han har gjort i ettertiden. Jeg har ikke tatt opp med han enda, da jeg fortsatt er usikker på om følelsene mine, hva de er rundt det. Jeg lurer på hva dere tenker rundt type med høy bodycount, hilsen, så egentlig var det et veldig langt spørsmål for å spørre hva synes vi om bodycount. Nå har denne kaffeskåleren satt seg i en kjinkeposisjon, fordi de har blitt enige om å ikke snakke om det,
Hun kjenner at jeg må vite, jeg er for nysgjerrig, det er for viktig for meg, tydeligvis likevel, og har dratt det ut av ham. Og så skal hun ikke takle det tallet. Jeg tipper at hun sa, alt er greit, jeg lover, for å dra det ut. Det var det ikke greit av likevel. Det hun måtte innstille seg på da, når noen ikke har lyst til å si det, fordi det er en del mer, så burde du innstille deg på 200, fordi da er alt annet liksom. Men det som er problemet her da, akkurat med tanke på denne situasjonen, at
Siden alt er relativt så er det et høytal for henne og en fuckboy i hennes øyne. Og det kan hende at det er 200, Frida. Ja, det kan det. Ikke sant? Og det kan også hende at det er 20.
Jeg tipper det er over 50. For at noen tenker sykt på de etterkant, og han er eldre i tillegg, så må det være over 50. Enig. Jeg sier ikke at det er en lav bodycount av 40. Det er en relativt høy spør du meg. Men for at hun skal være sånn sykt fucked boy, så føler jeg det er over 50. Ja, det må det være altså. Jeg tenker at vi kan dele dette inn i tre ting. En, så kan vi snakke litt om bodycount. Det er et litt catchy ord.
Veldig sånn urbant. Body count. Make it count, the body. Ok, vi begynner med det. Frida, hva tenker du om body count? Jeg trodde du skulle si hva er din body count? Nei, herregud. Time to make it juicy in this pod! Nei, det skal ikke jeg legge opp til deg, for du bare spytter ut hvis det er noe du har lyst til å dele. Ja, nei, ikke noe spesielt. Nei, det skjønner jeg veldig godt. Men hva tenker du om body count?
Som fenomen. Ja, at det har blitt liksom... Ja, la oss snakke først om bodycount, det å ligge med mange, og så snakker vi om det å være i forhold med noen med bodycount, hvor man forholdsvis er til det da, og så svarer vi på hva vi tenker i hennes situasjon.
Så bodycount, hva jeg tenker om å ha ligget med mange generelt, det tenker jeg veldig lite rundt, for å være helt ærlig. Bodycount for meg er, og jeg tror jeg er en av de som kan si det med hånd på hjertet, at det er noe som jeg synes er sykt irrelevant for meg. Jeg synes...
I forhold og sånn, så synes jeg det er fint å ha samme tanker om sex, på en måte. Så ofte er det liksom sånn, i samme ballpark som partneren min, og da er det fortsatt et stort slingingsmål, da, skjønner du hva jeg mener, men at det er sånn, det er unlikely at en som har over flere hundre partnere og jeg, ville hatt samme syn på sex, ikke sant? Men så lenge det er liksom samme siffer, så er jeg egentlig ganske sånn, whatever.
hvem folk er og hvor og hvordan de har lyst til å ligge det tenker jeg er så lenge det er sånn tykke så tenker jeg det er bare noe jeg virkelig ikke bryr meg om uansett hvordan relasjonen jeg har til deg da så er det kun kjæresten min jeg kunne brydde meg om det på en måte akkurat det fordi det handler om en dypere ting enn hvor mange de har pult jeg bryr meg ikke om det i det hele tatt nei
Nei, akkurat det. Selvfølgelig, du kan jo kjenne på sjalusi og sånne ting. Jeg tror mange kan gjøre det, selv om det er sånn genuint, så kjenner jeg at det er egentlig ikke så viktig for meg, men jeg kan bli sjalu av å tenke på det. Det tror jeg er veldig naturlig, selv om bare de andre liksom. Men jeg mener sånn, hvis en på jobben min ligger med sykt mange, eller hvis venninna mi ligger med sykt mange, eller ikke ligger med noen, jeg tenker ikke over det på en måte. Nei. Men jeg skal jo ligge med min kjæreste.
Og det er jo jeg som ønsker å være i et lukket forhold da, jeg ønsker å være i et helt monogamt forhold. Så vi sier det at det er den eneste jeg skal på en måte dele den opplevelsen med i mitt liv, i den perioden vi er sammen da. Derfor har det noe å si hvordan de på en måte, som du sier, forholder seg til sex. Og det har også noe å si hva de tenker om sex nå, og det handler jo litt om den reisen de har hatt med sex også. Ja.
Ja, det handler mye om forholdet dem til sex, mer enn det handler om hvor mange, som sagt. Det kan være mange, men det sier ofte noe om filosofien rundt det, som er nice at man på en måte kan dele litt. Sånn at man føler seg tryggere med hverandre. Det har mye med det å gjøre også. Jeg har jo liksom hatt...
Ganske mange tidligere relasjoner hvor det har vært veldig, veldig, veldig stor forskjell på meg og partner. Men det har aldri vært en ting som har plagget meg. Jeg har bare tenkt at vi har et helt forskjellig forhold til det. Og så har de ofte begynt ekstremt mye tidligere enn meg å ha sex. Og det har jo mye å si, for da rekker du jo mange flere. Og så tror jeg bare, det har jo også ofte resultert i...
at vi har litt forskjellig syn på akkurat det med sex noe som har gått greit en liten stund men ikke helt for alltid åpenbart jeg tror det som er viktig da er at jeg tror jo det å dele bodycount hvis du merker at det gnager på deg innenfra så er det en samtale dere må ha uansett så jeg synes det var riktig at denne kaffeskåleren
fikk kjæresten sin til å si det da. Men hvis jeg hadde endt opp med en kjæreste som frem til dette punktet her, eller tidligere i livet sitt, har hatt et veldig annet forhold til sex enn meg. Altså har ligget med veldig mange, eller kanskje ikke ligget med noen. Ja, det er akkurat det. Jeg tar også høyde for det. Når jeg sier annet, så er det sånn... Et annet forhold til sex. Da hadde jeg vært helt avhengig av at vi hadde hatt en samtale rundt det. Jeg hadde vært helt avhengig av at han...
på en måte delte med meg hvorfor han hadde det behovet å ligge med mange eller ligge med veldig få. Hva har vært motivasjonen hans i det? Hva har han fått ut av det? Og har det liksom vært, er det noe han
hvis vi ikke hadde vært sammen kunne gått tilbake til. Ikke sant? Det er litt de tingene der tenker jeg er viktige da, fordi du har jo hatt et liv før meg. Det er helt greit. Og det kan gå til at du har hatt et liv, og du nå har lyst til å gjøre noe annet. Men jeg tenker at det, siden din track record frem til nå da, viser at du har sett på noe som vi skal dele, som skal være veldig privat og vårt, på en veldig annen måte enn meg, så trenger vi å ha en samtale om hvordan du har tenkt å se på det videre, fordi
Det skal vi gjøre sammen. Det skaper en frykt. Det gjorde ikke det når jeg var yngre, men det har gjort at jeg har fått en frykt. Jeg har også fått en frykt for å være sammen med en mann, i mitt tilfelle, som har hatt veldig mye casual sex.
utenfor erfaringer så har det satt en frykt i meg det er det, man får jo bare erfaringer liksom, og som er sånne det har ikke resultert så bra og også
Kan jeg se for meg for dem omvendt, hvis du skjønner? Forventningene av noen som har veldig få bodies, på en måte, som går inn med ganske hevige forventninger til de mennesker om at nå er det dems, og det er heldig for noen som ikke ser på det som nødvendigvis det, da. Det kan være ganske vanskelig å omstille seg til, tror jeg. I mitt tilfelle så hadde det aldri vært en grunn til å ikke...
bli sammen med noen, eller deres bodycount da? Nei, nei, hvis jeg liker dem, så liker jeg dem. Og da snakker jeg alt med måte. Har personen knullet tusen mennesker, da snakker vi det ekstreme. Men jeg hadde vært avhengig av å ha den praten. Men du må passe på at du ikke ender opp med å dra ut det tallet, og så dømme personen for det. Da må du være åpen for at det er ok.
Vi må ha en samtale om det. Fordi det tallet fikk meg til å føle som kind of way. Men jeg trenger bare at du gir meg noe kontekst. Og også reensure meg at det er noe du ikke har lyst til nå. At det er ikke noe du, hvis vi gjør slutt i dag, så går du tilbake til det. Jeg kan ikke klare å kjenne på at jeg må være den som skal holde deg fra en sånn type livsstil. At du skal offre en sånn type livsstil for meg. Fordi jeg klarer ikke å ha det presset.
Det er for stort press. Veldig. Enn hvis en for eksempel... Et seksuelt press også. Et seksuelt press også. Ja. Det er akkurat det jeg kjenner på da. At jeg må på en måte, nå skal jeg fylle de behovene du fikk fylt av masse. Til andre damer. Ja, før meg. Og den bekreftelsen du får av å få så mange damer også. Også veldig mye bekreftelse. Mye mer enn du er able til å gi. Det er umulig. Jeg kommer ikke til å klare å konkurrere med det. Nei. Og det har jeg ikke planer om å gjøre heller.
Men hvis du nå, ikke sant? Sånn som hvis jeg ble single, så ja, jeg kommer jo til å ligge med noen, men jeg har ikke det behovet for hverken bekreftelse, jeg har ikke det behovet for å bli seksuelt tilfredsstilt så mye, skjønner du? Og derfor så...
Så min partner kommer aldri til å konkurrere med at jeg skal bli tilfredsstilt og få bekreftelse av skikkelig masse menn. Nei, jeg synes i hvert fall hun ikke skal gå og tenke at kjæresten sin er en fuckboy. Jeg ser heller hun skal ha en liten samtale om det. Ja, snakk litt om det, og snakk litt om forventningene rundt det, og hva det fikk deg til å føle. Ja.
Ja, og så går jeg selv også sånn, hvorfor har du et sånt syn på sex? Ikke sant? At da er man sånn, og da er man sånn. Kanskje fordi du har puttet det presset på deg selv. Det må jeg holde meg unna, for da blir jeg en sånn. Og så har han ikke gjort det, og så blir man en sånn. Ja, det er veldig viktig. Bare reflekter litt på hvorfor du får en så sterk reaksjon på det, og del det med han. Ja. Tror vi, altså. Og så er det jo noe veldig positivt med hun kaffeskåren, må huske jeg, og det er jo at han har god erfaring, og han er mest sannsynlig flink å ha sex. Så, congratulations! Ja.
Enten du finner deg en kjæreste gutt som har et lenge forhold, masse forhold, det er veldig bra når det kommer til sex. Eller bare en som har hatt utrolig mye sex, da er man jo sånn åpenbart øvelsegjømester. Så det må du jo også ikke glemme da. Det er jo tydeligvis noe du er retraktet til der. Nei, men vi sier i hvert fall ikke gå rundt og tenke at han er en fuckboy. Det er rett
Rett og slett også litt dårlig gjort mot han Og det tror jeg du har litt dårlig samvittighet for Men ta en prat med han Det er liksom det der kommunisere, kommunisere, kommunisere Ja, ikke å overkommunisere Men bare del at det fikk deg til å føle Som Cartoon Type of Way Og du trenger bare å høre litt mer rundt det Agreed Frida, du fikk en melding fra Tice Åh, jeg er så glad Jeg er så glad Vi sa jo i podcasten for noen uker siden At Frida er utestengt fra Tice
Not anymore, my friend. Og det var noen tajsere som hørte på podden og fikk fiksa opp i det, og du fikk rett og slett en melding. Det var faktisk tajs fra bedriftskjøp. Tajs, hei Frida, hørte podcastepisoden din. Så tajs hører på podden? Ja, ikke sant? Beklager så mye. Saken er tatt videre. Jeg gir deg oppdatering. Det var for noen dager siden. Og så fikk jeg i går heien. Boom. Du er ikke lenger bennet fra appen. Beklager misforståelsen. Og bare sånn, that's it.
That's totally on us. Håper du kan kose deg med Thais for å ha en fin kveld. Det var bare det koseligste meldingen ever. Herregud. Jeg fikk til og med gratis membership en måned. Da er det noe sak. Nei, nei, nei. Da er det noe sak. Det er gutta min i Thais. Vet du hva? Det eneste vi er skuffet over var den gangen vi spurte om Tyr kunne få litt iskaffe. Et brett med iskaffe. For han har tatovert iskaffelogen på armen. Det er det eneste ønsket vi ikke har fått oppfylt her i poden. Tine, pull deg ikke opp. Tine!
Tine iskaffe! Og nå er jeg til papir nian og iskaffe! Hva er det som skjer? Hva faen? Jeg så på, ikke på Else, men jeg så et klipp fra Else, det nye talkshowet til Else. Kostfru sette det seg ordentlig bra ut, men jeg har ikke sett på det enda. Der var Girl in Red, Yes, i sofaen. Hun snakket om hår og identitet.
Og det traff meg så hardt. Hår på hodet, liksom? Hår på hodet, ja. God knows. Og da sa hun at hun ble så stresset en periode at hun begynte å miste hår. Og det gjorde henne veldig usikker. Hun gikk med mye caps, og hun gikk med hette, og hun gjemte seg veldig mye. Og det traff meg så hardt. Jeg har jo hatt min reise med hår, og jeg er veldig uredd for ting, så det er jo du også. Jeg klipper plutselig bare av meg håret og sånne ting. Du skjever jo alt av en gang og sånn.
Og da husker jeg første gangen jeg klippet meg kort, det var etter deg.
Jeg har jo vært lang og kort hele livet opp igjennom, da. Så jeg har hatt guttekort flere ganger da jeg var liten. Men da husker jeg hvor mye feminitet jeg følte jeg klippet av meg. Jeg husker at jeg prøvde å liksom, jeg begynte å fikse neglene mine, fikk lange negler, satt på det. Jeg prøvde å kompensere, da, for å klippe bort hår. Jeg tror det er så mye identitet i hår. Det er veldig mye identitet i hår. Det er jo en...
Stor greie, det er jo derfor man er sånn, hvorfor tar ikke gutta alt håret, det du begynner å miste, så er det jo ikke så rart. Det er jo et helt liv med identitet på hodet ditt, som du plutselig skal bare pakke ut. Det er jo litt skummelt. Da skal man si, jeg føler veldig med menn som mister håret tidlig, at det er en sorg. Ja, ja, virkelig. Pappaen min, han hadde sånn langt hår, brunt, langt, tjukt hår, da han liksom har arvet håret mitt fra, ned til midden hele mitt liv. Og så...
var det en dag han bare kom hjem fra jobb da hadde han fått for høye viker, rett og slett. Men da var han jo voksen da. Men da hadde han bare tatt alt på jobb med maskinen, så han gikk fra langt, tjukt hår til helt skalla. Kom hjem, og mamma skrek, for hun trodde det var en fremmed som kom og la seg i senga. Skjønte jo ingenting. Og så skulle han komme og hente meg på skolen. Og da bare hylgrein jeg, og var bare sånn
Du er ikke faren min. Og så sa jeg til han. Jeg synes det er så stygt. Du får ikke lov å hente meg mer. For meg var det så mye identitet i det håret. Barn har jo ikke filter. Jeg var i første klasse. Jeg var seks år, syv år. For meg var det bare en deal breaker. Du kan ikke hente meg i barnehagen lenger. Tenk hvordan det var for han.
Ja, ja. Tenk at han gjorde en så drastisk ting på jobb også, helt sikkert. Han hadde tenkt på det lenge. Nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg tar det. Så sier datteren din, du får ikke lov å hente meg på skolen lenger. Nei, det ser ikke ut. Men jeg var helt sånn, hvem er du? Men nå har han jo vært skallet...
Liksom fra jeg gikk i barneskolen til nå. Så nå hadde det vært helt sykt rart å se han med rand for. Nå er det veldig hans identitet. Man vokser inn i det. For meg er det også en traumatisk opplevelse det når pappa tok skjegget. Ja, for han hadde langt skjeng. Ja, jeg brente seg inn i ukommelse min når han kom hjem der. Og han hadde tatt skjegget. For det gikk ikke lenger, ikke sant? Det var noen skjeggsopp og noen greier. Så det var vanskelig å liksom...
Ved likeholdet da. Maintain. Maintain. Men ja, han... Når hun sa det, så var jeg sånn, det er noe jeg tror begge kjønn kan relatere veldig til. Eller alle kjønn kan relatere veldig til, at man har så utrolig mye identitet i hår da. Man har faktisk det. Og jeg kjenner på det nå også. Fordi nå hadde jeg jo fått langt hår igjen. Og egentlig...
Selv om jeg var med på sommerutøyet kortår, så har jeg majoriteten av mitt voksneliv hatt langt, langt hår. Ja, det har du. På videregående og så videre. Men jeg har liksom klippet det litt halvkort og sånne ting. Men jeg har liksom hatt langt hår, for jeg har, sånn som deg, veldig god hårvekst. Og så, nå klippte jeg det jo, over jul. Og jeg takler det skikkelig dårlig. Å ha kort hår? Ja, denne gangen så er det nok den gangen jeg taklet det dårligst. Jeg prøver å huske hvordan det var...
Jeg tok alt for lett på det denne gangen, for jeg taklet det så bra før. Spesielt dagen etter jeg klippet året mitt helt av, sånn gutt og gutt og gutt kort, da husker jeg at jeg var helt knust. Ja, det er veldig tøft da. Ja, for det var brutalt. Det var veldig tøft for meg også. Jeg husker jeg følte meg veldig syk, og så liksom...
Og så måtte jeg veldig vende meg i tiden. At man trenger ikke å være syk for en kvart år. Det var helt rart. Ja, det var veldig rart. Det var en veldig interessant human experience. Men siden det gikk bra ganske fort, og i ettertid har jeg jo hatt alle lengder, for det vokste ut, så tenkte jeg at dette var null stress.
Men jeg kjenner skikkelig på din identitetsgreie ved det, liksom. Jeg tror du at det kan være litt med at før, når du har gjort det sånn der, når du klippte Bob på videregående, da, det husker jeg veldig godt, at da var på en måte jobben din, da, det var å bli en god danser. Så på en måte rent praktisk sett, så var det veldig sånn chill, ikke sant? Og det var det som stod i fokus i livet ditt. Mens nå er det...
å være på podcaster, å være på TV, å være på skjerm, å være på å se liksom sveisen sin hele tiden på en uten at det har en praktisk funksjon, eller uten at det har noe annet enn at det skal være fint. Og da blir det plutselig veldig mye tøffere å føle at det ikke var like fint.
Mens når du danser så blir det mer sånn, ja men hallo. Jeg tror det kan være det. Jeg tror det kan være det virkelig. Fordi jeg blir servert hvordan hårsvesenet jeg har hele tiden. Det er det jeg mener, du så jo bare det speilet på trening, og så var du hjemme og så trening, og da var det chill. Ja, det var ikke det det handlet om. Men her blir jeg jo servert det hele tiden, bilder og påmeldelser. Og det å ha langt hår er også veldig tegn på feminitet, så du kan liksom bare kaste ut det håret, og så er du liksom feminin.
Og jeg tror også faktisk det handler litt om hvor jeg er i livet. Fordi jeg er jo på en måte et sted i livet nå hvor jeg er alene, jeg bor alene. Jeg har ingen kjæreste eller mann i livet som jeg på en måte... At vi skal bygge noe sammen da. Selv om jeg har jo... Ja, jeg ligger liksom. Men ja. Ok. Så... Ja, men på den måten at det er ingen som forteller meg at jeg er liksom...
eller attraktiv eller feminin. Og jeg er ikke så feminin i min hverdag. Jeg ønsker jo det på en måte, men jeg gjør alt for meg selv. Jeg er selvstendig, og det er noe jeg er veldig stolt av. Ja, å være selvstendig er jo ikke en lite feminin ting. Nei, nei, nei. Jeg gjør både det maskuline og det feminine i livet mitt. Jeg står for alt. Og det er helt greit. Det er jeg stolt av. Men når jeg sto for alt og kunne kaste på håret,
For var det bare... Jeg tror jeg lente meg veldig på det. Når jeg bærer det verktøyet, det svære verktøyet opp der og skal sage, så var det sånn, digg å ha den hestalen. Jeg tror det handler...
på en måte om også rent fysisk når jeg liksom satt opp håret skjønner du? og bare ting som du vender deg med som er dine fakter og dine ting og det blir en del av deg og så klipper du det bort og det var som jeg fikk en større sorg denne gangen jeg står opp hver morgen og er litt sånn jeg ser meg i speilet liksom skal fikse meg da og så skal jeg være klar til å gå og så skal jeg ønske det var langt ja, og det er liksom det er veldig det kommer fra veldig
It's very you problem, for du får jo også høre nesten utelukkende utenifra at du er sykt fin med kort hår. Ja, jeg var helt i den andre siden. Ja, men det jeg mener, så da er det veldig et issue som er ditt. Ja.
Derfor jeg liksom tenker, knytter opp mot det med feminitet å gjøre da. For det virker som om det handler om en følelse i meg, og det ikke handler om faktisk at jeg skjønner det. Ja, og folk opplever deg så feminin fra før, at ingen som kunne talt seg inn og tenke de tingene, men du er den som føler deg litt feminin, så for deg er det mye mer reelt for deg enn for noen andre. Ja, jeg tror ikke det kan være med å stå i ting, og mye sånne greier at du ender opp med å mange ganger på en måte være tøffere enn det du egentlig er, eller liksom tøffe deg selv opp. Ja.
Og så i tillegg så har du den jævla korte sveisen. Og det er heller ikke så kort. Du har jo sånn at hvis en gutt hadde hatt det året, så hadde det vært sånn han med det lange håret. Ikke sant? Så det er jo interessant. Det poppet opp det klippet av Girl in Red, og jeg tenkte... Hun har de der tykke lange krøllene sine også da. Helt nydelig er det. Veldig kjent for det. Man blir veldig kjent for hårhåret sitt ofte, hvis man har det lenge. Eller sånn, broren min har jo hatt
sykt langt hår i en bønn hele livet. Ja, han er liksom den gutten som fortsatt har den hårlinnet og det sykke håret liksom, og det tror jeg han føler veldig på at sånn, innimellom har han jo lyst på en annen sveis. Jeg tror han tenker sånn, det har vært digg med en annen sveis, men sånn, å shit. Det er han liksom. Ja, jeg tror man føler litt på det altså. Ja, hvis han hadde fått kort hår, å fy faen. Jeg tror han skulle klippe seg nå. Mer messy, kortere da, ikke sånn. Messy vibe? Ja.
Jo, og det hun sa om caps og sånn hette og sånn Det kjente jeg meg plutselig veldig enig Jeg har aldri vært en person som har liksom gjemt meg Men jeg har begynt å gjøre det nå Og det er litt dumt Så må vi utfordre litt da, vet du Og dette var ikke et friri til at folk skal si at jeg er så fin på håret Ja, sorry, det var ikke det jeg mente Det var ikke sånn å si at jeg er pen Men det var bare den der, jeg tror alle kan kjenne på Alle kan gå inn i de periodene Og det kan hende at jeg hadde hatt den perioden Uavhengig om håret mitt var kortere Det er jo en fin ting å skylde på
Men sånne ting kan jo veldig ofte fremprofessere følelser du egentlig har inni deg fra før. Ja, jeg kan relatere til sånn, jeg prøvde skikkelig å tenke noe sånn, når jeg føler mest meg liksom, at femininitet er den ting jeg liksom søker, på en måte. Og jeg tror jeg ofte føler meg litt velfeminin også, på en måte. Og det som ikke nødvendigvis er så veldig positivt det heller, det kan man også føle på, at man er litt sånn
Jeg vet at det er veldig kjipt å si, for man knytter veldig ofte negative ting med femininitet og veldig positive ting med sånn... Maskulinitet? Ja, at jeg kan føle meg litt hjelpesløs eller litt for lite tøff å stå på meg selv og sånne type ting. Og det er tullet at man knytter det til feminin og maskulin, ikke sant? Men man knytter jo på en måte... Feminint er jo noe mykt, og maskulint er jo på mange måter noe hardt.
Og så er vel egentlig feilen egentlig det at vi skal knytte maskulin så utrolig tett opp mot menn, og feminitet så sykt tett opp mot kvinner. Og det betyr ikke at det myke er også veldig fint, men det kan også være negative ting med å være for myk, og det kan også være negative, det hare kan være veldig fint, men også være veldig mye negativt med å være for har. Ja, ja, det er det. Så jeg har vært heldig med hvert av det at jeg har følt sjelden på det, men jeg har jo et problem med at ofte på sommeren, så kan jeg føle meg veldig maskulin. Mhm.
Fordi på sommeren er det veldig da jeg føler det er veldig forventet at jenter går i veldig mye kjoler og er veldig glad for å gå i kjole og skipper rundt i kjørt og magetopp og det er veldig en vibe som er veldig sånn åh å gå gutter og er veldig sånn sundress season og det er liksom the ideal woman in the sundress og jeg
kunne ikke følt meg mindre hot enn når jeg går i en blomstret til skjole eller sånn. Det kommer bare ikke til å skje. Så jeg føler meg på sommeren litt sånn guttete, hvis du skjønner. Bare fordi jeg rett og slett kles. Men på vinteren så føler jeg jo at det er helt vanlig. Jeg føler aldri på det i det hele tatt. Men på sommeren så er det veldig ofte sånn, å jeg har lyst til å være fin og feminin uten å føle meg som en liten snippet.
Men det føler jeg er umulig, da. Og det kjolegreiene er voldsomt, og det er også flere veninner som ikke identifiserer seg som kjoleskjørtepersoner, og det er
Helt føkka Helt føkka hva du går med på sommeren da For da reagerer folk også Folk kjenner jo hvorfor går du med buks og sånn Så er det sånn Fordi jeg vil Jeg vil faktisk det Men ja Det er sant vi reagerer ikke på menn som gjør det Nei ikke det helt Men man vil at jenter skal gå i blomsterskole hele sommeren Og blomsterkrant på hodet Fy faen Ja Apropos veis Det endrer jo hele stilen din da Ja det gjør det litt Ja ja veldig Jeg kan ikke gå med samme ting med kortår som med langtår Nei Det går ikke
Men jeg husker når jeg hadde kortet, var jeg veldig sånn, jeg husker at jeg sa, jeg synes det var chill, jeg følte jeg kunne gå med mye enklere antrekk og fortsatt være kul. Jeg følte jeg var sånn, nå er det mye lettere å skjønne at jeg er en kul person. Nå er jeg kul undertøy. Fordi jeg er kul, så jeg trenger ikke å være sånn der og ta på det sykeste fashion statementen for å være noe sånn, she's a fashion girl. Mens nå føler jeg mye mer sånn, å fy faen, hvis jeg tar på meg blomster i skjolen nå, så er det helt krise.
Ikke sant? Så da må jeg mye mer være edgy. Jeg skjønner hva du mener. Skjønner du? Ja, jeg skjønner hva du mener. Frida, du har vært og tatt noen blodprøver. Du grøsser bare å snakke om det, eller? Ja, jeg har gruet meg til dette. Jeg har ikke tatt blodprøver siden 2018. Fy faen. Og det vet jeg at man skal.
En gang i året. Man skal ta blodprøver en gang i året? Ja, man skal vist ha en sjekk opp. På vår alder er det vel annet hvert år. Skal du i hvert fall ha vært innomlegen og tatt en generell sjekk opp? Ikke faen at jeg kjenner noen som gjør det. Er ikke det litt sånn å bare knakke litt på kneet og si om det... Nei, man tar jo noen blodprøver for å sjekke at verdien er bra og du ikke har noen hjernemangler. Ok, ja, men hva er det viktigste? For du må fortelle først, hva er ditt forhold til sprøyter og det å ta blodprøver?
Sprøyter er ikke så ille, men jeg har en ekstremt spesifikk blodprøveskrekk. Så vaksiner er bedre igjen. Det stiller ikke likt i det hele tatt. Det er tanken på at det er plasseringen det skjer på, det er innsiden av armen, veldig tynn hud, og jeg føler meg tappet. Noe som er helt for jævlig. Og den der strappen de gjør først for å føle at de skal pumpe. Det er helt for jævlig.
Og det har jeg slitt med fra jeg var liten, egentlig. Og så tror jeg at jeg nesten var litt modere når jeg var liten, fordi jeg gjorde det oftere. Jeg følte det oftere jeg var syk og sånn. Men i voksen alder har jeg klart å bygge opp en veldig mye større frykt, for det skjer så sjelden til at jeg må det. Så nå er jeg utsatt og utsatt, og siste gangen jeg ble hos legen, jeg har vært sånn, ja, vi kan jo ta en blodprøve for å finne ut av det, så har jeg vært sånn, ja, men da trenger jeg ikke å finne ut av det. Jeg har vært helt der, liksom. Og jeg må ha med meg kjæreste. Jeg har liksom ikke tatt blodprøve i voksen alder, uten å ha med meg kjæreste, for jeg er...
helt hysterisk, så jeg vet at... For det vil si, det her er jo et ekte forbi. Ja, ja, jeg er gæren, liksom. Så da sa jeg til innerprinsen nå, sånn, to uker i forveien, da skal jeg ta blodprøver, håper du kan være med, liksom. Og han bare, ja, ja, jeg er med. Den dagen skjer det, og jeg drømte om det hele natten før også, om nåler, og de ble stikk i feil, og det er en veldig stor frykt også at den skal knekke inn i armen min. Ja, jeg ser på det. Jeg får vondt av det når du sier det, liksom. Og så er jeg da klar,
på morgenen, vakner opp Indieprinsen har vært på god morgen, så han er ikke hjemme, og han skal være der og ringe meg med et helt vanlig casual spørsmål bare sånn, jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg dit om jeg skal dra hjem først, eller hvor jeg da klikker, sånn klikk
Jeg må skjelle han ut uten grunn, for jeg er så nervøs. Du er sinnet på at han ikke bare vet alt det her fra før, at han kan finne på å spørre deg. Jeg er sinnet for å få en telefon som skal gjøre meg mer stressa. Du sa til meg at han hadde sagt sånn... Han sa sånn, jeg bør lurer på om jeg skal ta bussen først, eller om jeg skal komme til deg. Så sa jeg, finn ut av det, ellers trenger du ikke komme i det hele tatt. Så sa jeg ja da. Nå tok han det fint, og sa sånn, jo jo, jeg kommer, jeg er bare...
Det var bare en samtale, ikke sant? Og da skjønte han ganske fort hvor luntet han lå da. Hvor irrasjonelt du blir. Ja, så begynte å grine litt, og så var jeg bare sånn «Du trenger ikke være med i det hele tatt, det er greit, det kan du gjøre deg alene!» Så sa jeg til slutt «Enten så kommer du i tide, eller så kommer du ikke i det hele tatt!» Og det var aldri snakk om at han ikke skulle komme i tide heller.
så fikk jeg litt dårlig samvittighet så fort jeg hadde lagt på for jeg skjønte sånn nå har du vært et monster men jeg klarer ikke å kontrollere når jeg er så redd det er bare helt jævlig mamma ringte meg og jeg bare fuck deg men jeg var veldig sint på henne og bare sånn nei! komme fram der er han han står jo og venter nå gikk du på taxisjåføren Frida nei jeg skjelte ut han litt og faen så var vi her fremme da og jeg bare jeg er ikke du skal finne kjærven til døra ja helt det her
Yes! Charmerende! Og så kom jeg ut av taxien, og der står jo Ineprinsen, han var jo i tiden, og lo av meg da, og jeg bare, unnskyld! Unnskyld, var ikke mer enn å være gæren. Kommer inn der,
Og grinning på hvert kontor. Så først kommer jeg inn på fastlegen min og sier sånn. Han bare, hei, hvorfor er du her i dag? Jeg skal da blodprøver. Begynner å gråte i det. Begynner å preike om det, ikke sant? Han bare, det kommer til å gå bra. Og så begynner han å lese gjennom alle de der slags prøvene jeg skal ta. Og du skal ta takatatu og sakatatu og seksinkoten og kakataten og rakakatun. Og jeg bare...
«Å, fy faen, det her er mange glass blod», tenkte jeg. Og Ine-Princess så på mitt ansikt hvordan jeg bare så for meg glassende blod. Og han bare fikk helt lett ut. Du så for deg et menneske med blod i, og hvordan det bare ble tatt baks ut. Og han fikk helt lett ut, så var bare meg bare sånn. Og jeg begynte å gråte og gråte, og så må jeg få trøst der.
inne på kontoret før noe har begynt i gang, satt i gang, og da sier de da til meg, fastlegen min sier, dette skal gå fint, du skal få bedøvelse på emblaplaster, og hvis du klarer dette, så skal du få premie. De snakket til meg som en treåring. Skulle du få rumpetroll etter at du hadde tatt blodprøvelse? Det er ikke rumpetroll, det er lykketroll.
Lykketrollen er rumpetrollen som man finner i Det er sånn som blir frosk Det var veldig gøy så fikk jeg en liten rumpetroll på glass Så det starter da med rom nummer to Hvor jeg skal ta EKG Vet jeg at jeg skal ta EKG? Nei Så jeg er allerede krisemaksimeret inn i et nytt rom Nå skjer blodprøvene Hun sier ta deg sokkene, t-skjorta og bøyhånd Og jeg bare hva faen? Dette har jeg ikke tatt på mange år Men jeg visste ikke at det her hadde hva faen skjer Jeg er eskalert Så jeg begynner å hylgreie nå og kle meg samtidig Jeg setter meg ned og bare hø hø
Jeg gruer meg sånn. Og hun bare, ja, men det her føler man ikke. Så jeg sa, jo, det er lett for deg å si, for jeg er ikke redd, og jeg er veldig redd. Det handler bare om følelsen av det. Men det her har jeg aldri møtt noen som er redd for. Og jeg bare, åja, ja, ja. Så sier hun, du må legge deg ned. Jeg bare, hva skjer nå? Så tar hun fra de klistrelappene, og så sier jeg, nei, skal jeg ta ekogen... Ja, det er jeg jo ikke noe redd for. Jeg er jo ikke redd for det, og da lå jeg i baris og grein.
Jeg ser på meg, hun nå bare sånn, skal jeg klistre noen klistremaker på deg liksom? Det er det hun skal. Og du bare, du kommer ikke til å føle det. Jeg bare, jo, det handler om følelse. Og hun bare, nei. She is a psychopath, tenkte hun. Og hun var, og da fikk vi jo veldig god latter alle i det rommet. Vi lo veldig mye av det. Bare sånn, tenk at jeg trodde nå at jeg skulle ha blodprøve uten sko og uten sokker. Og tenk at hun trodde at du ble så...
hysterisk over å ta ut de glistreverkene på deg det er det som er gøy det var helt fucka det var ingenting å gruise av før null stress, ut i venterommet igjen og så kommer det en snill nurse til meg og sier hei Frida, vi har hørt at du er litt redd så da har vi spurt den flinkeste vi har på huset jo jeg tuller ikke, vi snakket akkurat sånn blodprøve, så dette skal gå veldig vidt og da ble jo jeg takk fordi det funker det, når man er redd at noen er veldig gentle
Så kom jeg inn i det rommet, og jeg, kan du da ha med kjæresten min? Ja, ja, ja, du kan ha med hvem du vil, så mange du vil, sa hun. Sett deg med ned i stolen, kommer hun flinkeste inn, som egentlig drev med noe annet, men hun måtte til, de måtte ha det big guns. Og så, en sykepleier til å holde meg nede, for jeg begynner å trekke til meg armen, men en gang hun begynner å smøre bare, så begynner hun å trekke den til meg, av refleks, liksom.
Og så ler jeg nervøst mens jeg gråter, for jeg kjenner hvor psyko jeg er. Skjønner du? Unnskyld. Og så sitter en liten sykepleier og holder armen min nede, så det er umulig at jeg får den opp. Og så sitter jeg inne i prinsen og holder hodet mitt i andre endring, sånn at jeg ikke skal se på dette tappingen. Og så sa hun, å du har så fine årer. Begynner du å gi meg masse komplimenter på årene mine? Nei! Jo!
Og da tenkte jeg: "Du vet ikke så godt hvordan denne fobien fungerer, for det er ikke slik jeg er redd for, det er jo den åregreiene." Skal hun begynne å si sånn: "Å, de pumper så bra med blod!" Ja, når det var sånn så deilig åre! Nei! Jo, jo, det var helt deg! Det er jo helt noe faul! Og Inde-prinsen var sånn: "Det var kanskje litt rart, takk." Det var ikke helt heller det. Men takk! Og hun var veldig flink da, tydeligvis.
BOOM! Så var det gjort. Og jeg pustet og pustet, og den berørelsen funker ikke for shit. Jeg kjente det jo. Hun bare: "Du kjenner jo ingenting." Og jeg bare: "Jo, da tror jeg du leter litt etter smerten." Og så sa hun: "Ja, men det gjør jeg jo." Selvfølgelig, det er jo helvede. Da er hun forbi mot deg. Om jeg leter etter smerten? Alt du klarer er å konsentrere deg om det som skjer nå. Og det gråtes og det pustes med. Jeg tror alle kan, fordi jeg vet jo hvor hysterisk du blir. Jeg har jo sett deg
Så det er ikke noe problem for meg å forestille meg med dette i det hele tatt. Og jeg kan bare si til alle kaffeskålere, det er verre enn dere ser for dere. Det er hysterien til Frida. Og det er en ekte frykt. Det er en kjempeekte frykt. Og jeg tror alle kan i en viss grad relatere til når du har en forbi mot et eller annet, og du klarer ikke å legge det fra deg. Sånn...
Og du prøver så hardt å være, og det er det jeg er så flau av, jeg er sånn, unnskyld, jeg sier det sånn, unnskyld, unnskyld, jeg vet det, jeg er helt psyko og gråter, for man er sånn, man ser det utenifra også. Og så er det folk som, du må bare skjerpe deg, du må bare skjerpe deg. Ok, men det går ikke. Og nå har man på en måte prøvd å skjerpe seg i nesten 30 år, og prøvde å bli kvittet, så på et eller annet nivå må man også bare godta at det her er jeg livredd for, og dette kommer til å bli jævlig, og så må jeg gjøre de tiltakene jeg kan for å gjøre det minst mulig jævlig. Fordi skjerpe seg-tiltaket funker ikke. Nei, og nå vet jeg det, jeg ber om barnenål, fordi den er litt
tynnere, det kjennes litt mindre. Det er mye ting jeg har til tak i jeg har lært meg da. Jeg har meg kjæreste, da funker det jo, jeg får jo gjort det. Ikke sant? Det er jo gjort nå! Så tenker jeg det er litt morodag på jobb fordi da, at det kom en hysterisk... Litt av snelle, og det er mange som har blodprøveskrekk. Så det er jo noe de er familiar with på en måte. Men ja, og etterpå er jeg sånn, unnskyld, unnskyld, takk, takk, og da er de sånn, det går så bra, og dette blir ikke fint, og da var det, nå trenger du ikke å grue deg til neste gang, sier de hver gang. Og så er det sånn, nei.
Dere har jo misforstått hele konseptet. Jeg gruer meg jo selvfølgelig til neste gang. Det var jo ikke fordi du trodde at det var farlig. Jeg tror ikke det er vondt. Jeg vet jo at ikke blodprøve er vondt. Det er som om de tror at, jeg har aldri gjort det før, at smerten kommer til å være helt overdådig. Jeg føler klart at det er som et klip i armen.
Veldig rart. Men ja, så alt er gjort, og jeg har tatt blodprøver, og nå er jeg altså fire år til neste gang. Det er ingen tvil om. Gratulerer, Frida. Takk. Godt gjennomført. Jeg skal ta de nå på tirsdag. Å, fy faen. Samme regler. Har du med verge? Ikke med verge, bare tar noen pustøvelser, ja. Baddy. Ok, kaffeskål, det var det vi hadde for denne gang. Vi høres. Kaffeskål!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!