‹ Tilbake til podkaster ‹ Homolobbyen – En skeiv podkast

8/19/2024

Virkeligheten igjen: Hverdagsliv, Sitges, apekopper, hatvold og drapsforsøk

I denne episoden av Homolobbyen diskuterer Jon Reidar og John Trygve sommerferie i Sitges og den nye hverdagen etter ferien. De snakker om sine drømmer hvis de vinner i lotto, og Jon Reidar deler sine tanker om å begynne i ny jobb og utfordringene med å være ydmyk i en ny arbeidsplass. De diskuterer også den økte bekymringen for hatkriminalitet og et nylig kniv angrep på et homopar i Oslo. Episoden avsluttes med anbefalinger av Pørni-serien og Kristian Kristensens versjon av «Mitt Liv».

00:06

Podkasten diskuterer identitet, hverdagsliv og fantasier om å vinne i lotto.

05:28

Den nye jobben bringer utfordringer og usikkerhet, men også muligheter for personlig vekst og tilpasning.

11:51

Vertene diskuterer sin kjærlighet for Sitges, deling av reiseopplevelser, og opplevelser med inkludering og Pride.

16:31

Podcasten diskuterer ferieopplevelser i Sitges, inkludert hotellstandard, strandliv og det å være stamgjest på lokale barer.

32:49

Diskusjonen handler om nakenhet, barnas relasjon til kropp, og hvordan utbruddet av M-Pox har påvirket homofile samfunn.

Transkript

Nevnt i episoden

Sitges

En by i Spania som ofte besøkes av Jon Reidar og John Trygve. De beskriver den som et homoby med mange attraksjoner og aktiviteter.

El Horno

En restaurant i Sitges som Jon Reidar og John Trygve liker godt. De nevner spesielt den gode airconditionen.

Bamsebar

En bar i Sitges som Jon Reidar nevner. Han liker spesielt godt den gode airconditionen.

Sitges Sauna

En ny sauna i Sitges som Jon Reidar anbefaler. Han nevner at den er ny oppusset og nyåpnet.

Bølgen og Møy

En restaurant i Oslo der et homopar ble angrepet med kniv. Dette ble en stor nyhet og førte til frykt og bekymring blant homofile i Oslo.

Skreleks

En person som nevnes i forbindelse med knivangrepet på et homopar. Han var med på en podcast der han kjente en av de angrepne.

Henrik

En person som nevnes i forbindelse med knivangrepet på et homopar. Han var med på en podcast der han kjente en av de angrepne.

Tralten går

En podcast der Skreleks og Henrik diskuterte knivangrepet på et homopar.

Paléet

En nattklubb i Oslo der det har vært flere tilfeller av vold og kriminalitet. De som angrep homopart i Bølgen og Møy var også involvert i et angrep utenfor Paléet.

Norikorp

En gruppe mennesker som ble angrepet av de samme ungdommene som angrep homopart i Bølgen og Møy.

Pride Park

En park i Oslo som ofte besøkes av homofile under Pride. To homofile ble angrepet med vold i nærheten av Pride Park.

Pørni

En norsk TV-serie som Jon Reidar anbefaler. Han nevner spesielt den siste sesongen og karakteren til Henriette Stenstrøm.

Henriette Stenstrøm

En skuespiller som er med i TV-serien Pørni. Jon Reidar liker henne godt og beskriver henne som magisk.

Viaplay

En streamingtjeneste der Pørni-serien tidligere var tilgjengelig.

Netflix

En streamingtjeneste der Pørni-serien nå er tilgjengelig.

Nils Otebro

En skuespiller som er med i Pørni-serien. Han spiller en gammel homo i den siste sesongen.

Henrik Mesta

En skuespiller som er med i Pørni-serien. Han spiller en yngre kjæreste til en gammel homo i den siste sesongen.

Senior Pride

En Pride-feiring for eldre mennesker som er med i Pørni-serien.

Åsmund

En karakter i Pørni-serien som er med på Senior Pride.

Kristian Kristensen

En artist som er med i Pørni-serien. Han synger en versjon av Kate Gullbrandsens «Mitt Liv».

Kate Gullbrandsen

En artist som har skrevet sangen «Mitt Liv». Kristian Kristensen synger en versjon av denne i Pørni-serien.

Synkronstup

En olympisk idrett som Jon Reidar anbefaler å se på.

OL

Sommer-OL som Jon Reidar anbefaler å se på.

Deltakere

Host

Jon Reidar

Host

John Trygve

Lignende

Laster

Hei, Jon Tryggve!

eller en heterofiltransmann på Hamar, eller for eksempel om du resten av uka skulle finne på å være en utslitt dragartist i slutten av livet på noket opptak av en reality-serie som blir kanslert i neste sesong. Ta det helt med ro! Du kan få lov å identifisere deg som en smålubben homo i 40-årene på tøyen, nødvendigvis om du er sammen med oss.

Ja, ja, Jansen. Da er vi tilbake, og du er tilbake på jobb. Hvordan føles det? Dritt. Fy faen, altså. Jeg måtte faktisk tenke meg hvordan jeg skulle skru på dette utstyret vårt her, dette podcast-systemet, såpass lenge siden vi har satt det her. Du kom jo til å være med med støvkosten her. Ja, du sa det var nødvendig.

Ja, jeg kom jo litt sent selv i dag, fordi jeg ble stående og grindet utenfor nye studentplokker på tøyen. Hva hadde noe liv her på søndagsmorgen? Ja, det var noen. Åja, spennende, spennende, spennende. Vild suge, var han ikke. Åja, jeg lurer på hva han vil. Veldig greit med tydelige beskjed på søndagsmorgen. Ja, det er godt når folk ikke dripper å play games og lurer deg. Sånn nysgjerrig.

Looking. Looking, ikke minst. Nei, off, arbeidslivet, ja. Ja, du er tilbake i arbeidslivet. Ja, jeg vil bare snakke det bort. Hva har du gjort så langt? Å, jeg er så dårlig på å ljuge. Ja, men snakk sant da, for en gang skyld. Nei, jeg har tatt livet ganske med ro, hatt mest hjemmekontor, og som kommet av sur på e-posten. Ja.

og fått liksom kategorisert dem som er nødt til å følge opp til uka. Du har drevet på flagga? Ja. Og så har jeg drevet og liksom avtalt med noen sånne organisasjoner sånn at jeg skal møte dem ute i neste uke en gang. Så jeg føler liksom at sånn

Du har jo en litt spesiell jobb, sånn. Ja, jeg har det. Må ut og drikke kaffe, da. Oi, oi, oi. Fortell meg hva som er galt. Jeg vil gjerne høre hva slags erfaringer dere har gjort, dere. Nei, så jeg kommer til å fortsette å

leverer inn både Eurojackpoten og lottoen, merker jeg. Jeg har jo fortsatt en livsstil som ikke står helt i forhold til inntekten min. Det er enig om det rent økonomiske, men når du leverer inn en sånn Eurojackpot, hva er det du ser for deg? Du ser jo ikke for deg noe annet enn at det her gjør jeg fordi det er litt gøy og morsomt å ha noe annet å tenke på, men hvis

liksom, hvis det skulle gå inn? Hva er det du liksom... For det er jo det, jeg antar, nå snakker jeg av egen erfaring, så må jeg bare arrestere meg, hvis ikke, men når jeg leverer inn en sånn eurojackpot, så er det jo en sånn, det er jo fordi at en bitte liten flik inni hjernen min har lyst til å tenke på

det der andre livet. Og hva er ditt som, hva går gjennom hodet ditt når du leverer eurojackpotten? Altså, jeg er helt sikker på at jeg skal vinne. Ja, det er optimist. Og så har jeg liksom laget rigget klart, jeg har visualisert på en måte hva som skal skje, jeg har til og med liksom kladda på en måte oppsigelsen. Er det å stille seg opp på pulten til sjefen og bare tisse? Hahaha

Nei, så jeg klarer meg ikke på noe mindre enn 100 millioner har jeg funnet ut.

Nei, det går faktisk ikke an. Hvis det er liksom 80 millioner eller noe sånt da, som av og til er på sånn euro, nei, vet du, sånn vikinglott og sånt. Men da må jeg tenke. Ja, da har jeg funnet at, ok, det funker til et veldig bekymringsløst liv, men jeg må nok fortsatt gjøre noe på dagtid. Ja, og så vil det på en måte også bli da ansett som gjerrig, fordi da kommer det ikke til å dele så mye. Nei, du har ikke råd til det. Nei. Det holder jo akkurat inn. Ok.

Og så har jeg sett for meg at hvis du vinner godt over 100 mil, så kan du noe gi en mil her og en mil der til litt sånn nære venner og familie. Men det går jo ikke med 80. Nei, og du kan tenke deg oss, vi er jo to. Det går jo nesten så vidt det går med 160 da. Nei, da først jeg gjør er å gå på enden av svalgangen i blokka der jeg bor, og så si at det er parret som bor der, for de har en

leilighet som er like stor som min, 60 kvadrat, men så har de også en 60 kvadrat terrasse som går liksom rundt hele blokka. Ja. På toppen der. Så da kjennes det å gå til dem og spørre sånn, hvor mye skal dere ha? Ja. Og så må du kjøpe den i mellom også da, sånn at du kan bygge deg bortover. Ja, ja.

Så blir det ferieleilighet i sitt skyld. Ja, og det har du kanskje allerede studert ut, så cirka hvor den bør ligge. Ja, det har en god formening om det, og pris skal jo da ikke være avgjørende. Nei, åpenbart.

Enn du? Ja, spør du bare om jeg gjør det hvis jeg vinner? Når du vil. Nei, altså jeg har jo litt større drømmer på boligfronten. Jeg kommer til å gå opp på Sankt Hanshaugen, for der er det en liten fin rekke med eneboliger på øverste av parken. Jeg kunne tenkt meg en av dem, tror jeg. Da får vi en garasje til å ha en sånn Mark Maron-aktig podcaststudio vi kan møtes i, og så har vi

Jeg har sett at en av dem har en veldig fin vinterhage, så da finnes det et sted hvor Jan Thomas kan ha blomsteren sine, så de slipper å stå på spisebordet. Det hadde vært veldig fint. Nå ser det ganske mye blomster ut her. Det er veldig grønt. Jeg lever ikke i blomster, jeg har fått beskjed om at det er planter. Tropiske planter. Og så tror jeg at det

Det der med å ha en 300-400 kvadrat er litt sånn årett, fordi da har vi et rom til forskjellige ting. Og vi er jo to igjen, så det har vært deilig å ha sin egen seksjon. Skal vi ikke ha et sånt eget fetisjrom? Nei, det tror jeg ikke. Vi er jo veldig svake på fetisjer. Det er mye større sjans for en pizzaovn enn et fetisjerom. Slinge ikke en fetisj.

Men, Tollefsen, for å dra oss litt ned på jorda igjen her. Tilbake til virkeligheten. Altså, du har jo nå startet på en ny virkelighet. Jeg har det, og jeg har begynt en ny jobb. Og det er jo sånn, når du kommer av ferie, det vet jo alle, denne første arbeidsdagen når du kommer av ferie, den er veldig tung.

Du husker ikke helt passordet til PC-en, og du vet ikke helt hva du egentlig holder på med. Men du møter andre kolleger som regelvis kommer ut av en felles ferie, så er det jo andre som er i samme situasjon, og man kan drikke litt kaffe og le litt av hvordan livet er som ny. Du kommer jo for det første litt sent av ferie i år, og for det andre så begynner jeg da i en helt ny jobb. Så du kan se for deg at det er dag 1, men det er dag 1 i en helt absurd virkelighet.

Altså, jeg kjenner ingen. Jeg kan ingenting. Jeg vet ikke hvor kantinen er. Jeg vet ikke hvor toalettet er. Jeg vet ikke hvor garderobeskapet er. Hva er viktigst for deg å finne ut først? Nei, altså, det er jo du enda. For jeg må jo sannsynligvis tisse før klokka 12, liksom. Så du igjen, kantinen to. Og så finne ut hva jeg skal jobbe med, kanskje tre eller fire. Hahaha.

Nei, så det er liksom som å våkne opp i en sånn sci-fi-film, hvor du bare lemper inn i noen andre sitt liv. Hvor alle andre har jo på en måte den maskinen de går igjennom, og de vet akkurat hva de skal gjøre på hvilket tidspunkt. Ja, de vet jo hva ting er for noe. De har jo kontroll. Men heldigvis da, så har det vært veldig, veldig hyggelige folk, og det er åpenbart veldig flinke folk. Så jeg har jo havnet i en profesjonell organisasjon, for å si det sånn.

Hvordan føles det for første gang? Men det jeg kan si er at denne uka har vært liksom som at hva skal jeg si, hverdagen min har vært en slags puslespill. Fordi at du startet helt blank, og

Og så kommer det liksom en brikke der, og så en brikke der, og så i løpet av uka så har jeg liksom begynt å få en slags omrisset bilde av hva er det jeg skal drive på med, hvor er det jeg jobber, hva er det denne arbeidsplassen egentlig er til for å holde på med og sånn. Jeg hadde jo noen sånne ideer i forkant, men det å få liksom

konkret ting og mennesker, ansikter og alt til å henge sammen. Det er en ganske sånn, et langt leddet å bleike for å bruke et sånt uttrykk. Ja, og alle de der liksom, ulike relasjonene mellom de andre kollegaene, med sånn noen som kanskje ikke liker hverandre sånn kjempegodt,

men som har litt sånn profesjonelt forhold, mens noen som drar på ferie sammen. Ja, det kommer sikkert å ta en måned å finne ut av, eller noe sånt. Altså, jeg har fortsatt ikke funnet noen å sladre med. Nei. Fordi at jeg er fortsatt for blank. Hvorfor skulle de sladre med meg, liksom? Jeg har jo ingenting å by på. Ingenting å bringe til bordet. Og så må jeg si det som er aller, aller mest krevende for meg, har jo vært det her med å være litt sånn

og ydmyk. Ja, det skjønner jeg. En hel uke i strekk. Fra morgen til et middag, liksom. Men har du klart det? Ja, jeg måtte jo det, liksom. Men jeg kan jo si, jeg prøvde å tenke på når var siste gang at jeg liksom gikk en hel uke hvor jeg var liksom hyggelig, ydmyk, spørrende, nysgjerrig. Ikke se på meg, hva er det du svarer? 2016, fant jeg ut. Nei, jeg hadde...

Når jeg hadde mitt første sommervikariat i klassekampen, og liksom hadde helt byttet bransje fra politikk og organisasjon og sånt, og blitt journalist. Da skulle du gjøre det smakke. Ja, og i tillegg så var det jo sånn, auw.

Hadde jo jobbet litt freelance og skrevet saker for geiser og litt sånne ting, men å jobbe i et faktisk mediehus hvor ting faktisk kom på trykk i aviser neste morgen, da var jeg rimelig spakk, kan du si, på inngangen. Men det gikk jo over det også. Så jeg håper jo at dette skal gå over. Det er for en åtteårssyklus da. Ja, åtteårssyklus på Ydmyk, fireårssyklus på Nye Jobba. Så tror jeg vi er sånn cirka der vi skal være.

Men har du hatt litt sånn som, for nå har det vært veldig mange studenter og sånn som har startet opp også i uka her, har du hatt din egen fadderuke på kveldstid? Nei, jeg har tatt det så med ro på kveldstid. Jeg har vært så sliten da jeg kom igjen. På onsdag var jeg litt sånn, da var jeg halvveis i uka, jeg var litt sånn

Altså, hva er det jeg gjør for noe? Jeg skjønner jo ingenting. Og så gikk det et par dager til etter den knekken, og da følte jeg meg litt ovenpå når jeg sluttet på fredag. Ok, men jeg husker, jeg gjorde dette fordi jeg ønsket nye utfordringer. Jeg ville lære nye ting. Jeg ville vokse og utvikle meg faglig. Og alle disse tingene her er jo hardt arbeid, så du må...

Du må liksom huske på at hardt arbeid er tungt. Ja, det er det jo. Men det trengte du en reminder på, liksom? Det trengte jeg en reminder på, for det er litt lenge siden jeg siste har vært utfordret, for å si det rett ut. Nei, og så er det jo en annen ting som er når du bytter jobb, og det merker jeg hvor heldig jeg er som faktisk er gift, eller om så det hadde vært i et samboerforhold og sånt, og det er jo for oss som homoseksuelle.

er jo at vi møter jo i et heteroseksuelt samfunn med de forventningene som et sånt samfunn har til at alle liker seg selv.

og det har jeg nå er jeg jo en eldre homoseksuell selvsikker mann så det har jeg faktisk bestemt hadde jeg et bestemt og gjennomtenkt forhold til det jeg begynte men jeg har jo muligheten til å slippe inn i alle samtaler jeg kan si, ja sånn er det, mannen min har akkurat det samme, mannen min jobber i media

Mannen min har for mye blomster Men det er jo interessant at du tenker faktisk at det gjør du aktivt, men heter du om de bare snakker jo god nasiv? Ja, de gjør jo bare det, men det siste jeg gidder er å bli tatt fra hva jeg heter, jeg blir så sur av det Ja, det skal ha med frabøtt Ja, det skal ha med frabøtt, så jeg går liksom inn i det, og i tillegg så er det jo sånn det her er jo stort sett

unge, dritflinke, flittige dame på hele kontoret her. De fleste av dem. Så det er ikke liksom... Du føler jo ikke at du tar risiko heller. Nå er det jo... Si at du er på en jobb som krever litt utdanning for at du skal få lov å ha den, så skal det mye til at det møtes av homofobi av folk under 40 i 2024. Det er med produsentene deres. Hahaha!

Det var mye diskusjon da de la ut Pride-flagg på hjemmesiden i juni. Men det står de ved, så det synes jeg også er bra.

Nei, så vi er i hvert fall i gang, såpass kan vi si. Men uten å snakke noe mer om det, så tror jeg kanskje det er tida på tide at vi går inn og mimrer litt om sommeren som var. Jeg har jo fått en hudfarge, og du er jo som alltid solbrun, Johansen, og det er jo gode grunner til det. Ja, slik.

Så gode grunner til at jeg ble så brun at jeg fikk innfødt pris, tror jeg, siste dag. Nei, men vi har jo vært og reist. Vi har vært og reist, og vi har selvfølgelig vært og reist akkurat der hvor vi sa i forrige episode at vi skulle. Ja, det er ikke noe sånn, hvor skal vi reise? Nei, og der hvor vi har reist veldig mange ganger før, og det er selvfølgelig da Sitges i Spanien, like sør om Barcelona. Barcelona!

Elsker det lille homoby. Ja, tok du buss fra flyplassen. I'm a working professional woman. Med et, hva skal jeg si, double income, no kids. Nei, tok drosje fra flyplassen. Jeg er kanskje fattig på følelser, men ikke fattig på rikdom. Og du var jo double income, two friends. Så jeg antar at du stod ikke og ventet på den bussen, så kommer, kommer ikke. Nei, det var rett.

i taxien, men når vi dro tilbake, så hadde hun der vertina, i den leiligheten vi bodde i, hun hadde ordnet med en sånn der svær, svart, deilig VIP-bil med vann i setene og dropp

Oh my god. Transport. Airport transport. Han var billigere enn taxien. Det kan man lære. Men imellom at du kom og at du dro, hvordan var Sitges for deg i år, Jon Redar? Nei, det var det jeg hadde tenkt å dele. Nei, vet du hva? Det er altså mitt hjertebanke for Sitges. Altså, det er så nylig å være der. Det er...

Det har alt mitt liv trengt. Ja, fortell oss. Sol, alkohol, guapos. Røusemenn. Røusemenn, røusemengder menn også kanskje. Ja, altså det er jo sånn at du nesten kortslutter, vet du, når du tar de der første gåturene i sentrum der, og borte stranda, Balmins.

Så du blir jo, altså jeg må jo ta meg i det, altså jeg må huske på når jeg skal tilbake igjen og begynne å nærme meg gaten i Barcelona når jeg skal hjem, så må jeg minne meg på at husk, det her er Osloflyet, du kan ikke drive og prate sånn som du har drevet og pratet hele ferien. Ja, det er akkurat samme her. Fy faen, du skal liksom, vi hadde Sverigefly, for vi skulle via Arlanda, men det er likevel skandinavisk, de skjønner jo det her, så du må bare, du må slutte å si, fy faen, jeg kan ikke.

Se på den her! Å, gud, da må jeg få en anaconda! Det har jeg aldri hørt deg si, faktisk. Nei, så, men... What's not to like? Altså, jeg bare... Jeg har jo ikke vært forelsket på 15 år, tror jeg, men faktisk sånn er det at jeg har en forelskelse-kjærlighetsforhold til Sitges. Ja, hvorfor det? Det er...

På grunn av at du kan være på Nakenstrand, du kan gå på kakebua på natta, altså bukake. Det er franskmannens restaurant, og det er pinchos og høl i veggen med masse deilige retter, men også noen deilige kukker.

Og det er Bamsebarn med den nydelige airconditionen sin, når du er litt sånn svett og klam i hakket etter å ha stått inne på El Horno som ikke har like god aircondition. Og så er det den som har fant ut nytta våre, Sikkerhets.

Sitkes sauna var også meget anbefalt, vil jeg si til dere som hører på. Ja, det er da en sauna som var ny opphusset og ny åpnet i fjor. Ja, det er det. Så der var fasilitetene i skjønneste orden. Ja, jeg hadde jo aldri vært der før, så jeg var jo litt sånn første reis da, og litt sånn usikker på søken. Hahaha!

Og det var jo ulike menn som tok vare på meg. Ja, ja. Vist meg rundt hvordan dette funket i praksis.

Og så var det jo også litt sånn folk som brukte det til en fest, fordi der sto jo folk og drakk øl, og de hadde med seg det overalt og sånn, så det var liksom veldig god stemning også. Så var det en som hadde tatt litt mye GHB da, så han fikk et litt sånn anfall og sånn der, det var ikke så artig å se på, men da sprang jeg, for det er ikke jeg som er så nødvendig. Det fantes sykepleiere sikkert blant gjesterne. Helt sikkert, eller noen cabin crew som har vært gjennom noen sikkerhetskurser. Det hadde holdt for meg. Ja.

Når du plutselig hører på søvnene bare «Is there a doctor on board?» «Inside?» Nei, men du da, du var jo med på denne turen. Dere bodde jo på dette hotellet deres. Ja, det ruskete, slitte, skittende subur. Ja. Som jo er et...

ganske trivelig hotell. Akkurat når det er Bear Week som jo kommer i september, så er det liksom det offisielle hotellet. Det er et av de virkelig gamle hotellene i byen. Men det er jo enormt slitt, og så kryr det og bryter det der sånn det ellers av sommeren. Så jeg tror kanskje jeg skal få med Jan Thomas på at vi flytter over i noe litt mer fornemt neste år, selv om vi har hatt stor glede av det. Det ligger jo så pent til. Det er jo bare et steinkast unna flere av restaurangene vi foretrekker, og ikke minst

selve hjertet av homo sitges, Judgment Square med parrots og sånn, og den flotte homogata som går hele veien fra parrots og bort til bamsebarn med favorittbarn vår El Horno, en av favorittene våre XXL,

alt som godt er i den gata. Så beliggenheten er perfekt, men jeg tror kanskje at standarden i år også, så fikk jeg seng som gjorde at jeg lå litt lavere enn det jeg hadde tenkt å gjøre, hvis du skjønner. Jeg var litt sånn utslitt. Så ja, jeg tror jeg skal bli litt finere på det. Du får kjenne en liten upgrade. Også tenker jeg, kan du gjøre sånn som Alex og meg, at vi leide oss rett og slett til en stor, fin leilighet. Ja, men så kan vi jo ha med at dere hadde jo da ordentlig verket i den leiligheten hver eneste dag for å få strøm,

Å lys! Nei, det var bare de to første dagene. Og så ble jeg fanget av heisen i ti minutter. Det var starten på ferien. Vi hadde møtt hun som skulle gi oss nøklerne og sånn. Og så var det jo andre etasje da, men vi hadde jo koffert da, så hun ble sånn, nei, ta heisen. Og så tar Alex på å dytte inn begge koffertene våre, og meg i heisen og sier,

Jeg tar trappa. Og så går døra igjen, og så åpner den seg aldri igjen. Nei. Og du går fra etasje til etasje til etasje. Jeg trykker på, så den beveger seg til etasjen, men døra åpner seg aldri igjen. Hva?

Og etter å holde på med det der i ti minutter, så begynner jeg å få faktisk ganske pekkeren. Ja, det var litt varmt inn i det der også, kanskje? Ja, og tenke at sånn der spansk effektivitet, du kan liksom si mye positivt om spaniakene, men effektive, det er de ikke nødvendige til. Nei, vi sørger Europa.

Så jeg så for meg at her er det fredag. Jeg blir nok stående her i helga. Du blir nok i regn, ikke i panikk, men bare overgivelse. Krisemodus. Alexis stod på utsida og begynte også å bli ganske stresset, men hun ble tinnet. Hun sa «very strange, never happened before».

Give me a break. Du må finne et telefonnummer! Nei, hun var helt leppek. Så da jeg slapp ut derfra, så var den heisen død for meg. Ja, men andre etasje, det går. Ja.

For min del er det jo liksom, for å ta en liten omvei, så husker jeg det som 19-åring flyttet til Bode. Det var første gang i mitt liv at jeg opplevde å bli stamgjest. Det var da på kaféen, barn, min plass i Bode. Og det å være stamgjest er noe av det jeg elsker aller mest. Hvor du kommer inn et sted, og de som jobber der vet

hvem du er, og du får liksom denne lille ekstra oppmerksomheten og servicen som følger det. Og vi har det jo litt sånn når vi er på Cæsar, vi har det sånn når vi er på Café Amsterdam, og ikke minst her på Tøyen når vi går på Sankta Amman, at vi føler oss litt sånn sett og ivaretatt og at det er ekstra koselig å være der.

men det å være stamgjest på El Horno pub i Homo gata i Sitges, det må jeg si det er kanskje det aller beste som har skjedd i meg i livet og det er jo det som skjer når du er fire ganger på ferie i løpet av et år som jo har vært helt strålende men det synes jeg bare er så koselig å komme inn der få liksom servicen litt først bli tatt så godt imot, få klem altså det er jo bare en sandfest og

Vi startet denne sommerferien med å dra til Lisboa, og så dro vi til Sao Miguel, som er i øy midt i det landhøye havet på Sorene. Gjorde litt sånn portugisisk fastland og øyland før vi dro til Sitges, og det var jo det vi kallet en opplevelsesferie. Hvor du kjør bil rundt omkring og ser på ting og tar masse bilder. Nei, det funket veldig fint. Det var veldig hyggelig året, og vi hadde fine hoteller, og alt var bra. Men...

I sitges er det ikke snakk om å oppleve. Det er jo bare snakk om å leve. Vi vet hvor alt er, vi vet akkurat hva vi skal gjøre. Ligg hele dagen på stranda. Ikke hele dagen, for du står ikke opp. Nei, nei, det er sant. Men jeg sier, ligg på stranda fra etter lunsj til litt ut på tidlig kveld. Da det begynner å skje ting. Spise, drikke, sove.

sove, repeat. Om og om og om igjen. Så det å liksom få ti dager som bare er ren og skjær avslappning, det er altså så deilig. Vi gikk jo forbi et par museer, så kikket vi inn døra, så sa du sånn, her hadde nok Espen trivd. Her har vi alltid venner som hadde gått og gjort sånne ting, men det er ikke for oss, rett og slett. Nei.

Og bare for å oppsummere veldig kort, grunnen til at vi elsker Sitges, det er som å være på Pride. Vi kan være i hele området av byen hvor det bare er homo. Og i tillegg så kommer det jo inn nye folk hele tiden også, så du kommer i snakk og folk er åpne og hyggelige. Vi har jo satt det her som en liten kontrast til Barcelona, som er litt sånn uptight. At det her er bare liksom trivelig, og vi har så blitt på hils med så mye folk. Ja, og så er det bare det der at når du ligger på strandene, og så har du lagt

denne, og så ser du at det er noen kjekks og deilige guapos og sånn rundt deg. Og så kommer du i kontakt med dem og begynner å prate, og så møter du dem ut på kvelden i gata og tar en pils og snakker litt. Og sånn da fikk jeg meg en liten fransk feriekjæreste et døgnstid. Det gjorde du faktisk, og det unner deg en liten feriekjæreste. Det er jo noe av det koseligste som finnes. Og det som var viktigst var også at kjæresten hans hadde gitt approval. Hahaha! Musikk

På HomeLobbyen enda mer enn redder så har vi vårt fantastiske anonyme kontaktskjema som vi alltid oppfordrer lytterne våre til å benytte seg av. Og det gjør de! For å sende oss spørsmål, kommentarer, whatever you like. Og vi har faktisk fått inn et nytt sitjesrelatert spørsmål som jeg tenkte at vi kunne hive oss rundt og ta i samme javsen når vi først snakker om den adelige sommeren vår. Åh, alias!

Ja, du er ferdig som twink, det kan du være helt sikker på, og det er nok mer enn ti år siden. Ja.

Ikke noe galt i alle de deilige, modne fruktene som fyller gatene, men det gir meg ikke full tenning. Når er tiden å dra til Sitges hvis jeg ønsker at typkasten til eliteskolen fyller gatene? Når inntar Twinkene byen? Make your research when you're down there. Love you bitches in Sitges.

Altså, gode mann. Hvis du vil på kassen til eliteskolen og ha twinkorama, så tror jeg rett og slett at jeg må knuse den bobla allerede og si at jeg trykker

sikres nødvendigvis et sted for deg. Nei, da har du nok rett og slett gått feil. Men det er jo en del... Det er som å dra til Svalbard og si, hvor er det dyrket ananas her? Jeg skal ha noen gode kaffebønner. Nei.

Nei, altså, jeg tror aldri det vil være skikkelig tvinkesesong i sitt gis. Nei, det er en årene. Ja, og vi applauderer, og når jeg var på Bamsebar nå, og så er det jo en del chasers der, og plutselig så kommer de opp på siden av deg og står og ser på deg med et veldig sulten plikk,

Og det er det fine, hvis du først finner en Twinkie Sitges, så er han der kanskje til og med akkurat for deg. Ja, og da kan du godt være 40 pluss og litt sånn chubby. Ja, men...

Som Jon-Reid her sier, du har ikke gått riktig hvis du forventet hele liteskolen i Sitges. Da tror jeg kanskje du bør prøve Madrid for eksempel. Eller Barcelona kan også fungere godt. Ja, hvis du hadde greid pengene dine tilbake på restforsikringen, da hadde de bare ledd av deg i hvert fall. Jeg hadde ikke sagt for flyklagene dem da, heller. Så svaret vårt er vel rett og slett «No, sir».

Det finnes ingen twinkiesesong i Sitges. Det er bamsete, mer bamsete og mest bamsete. Ja. Vi må si tusen takk til alle våre kjære lyttere som har sikret

spist og svelt våre to forrige episoder som kom ut i sommer. Spørsmålsepisoden våre, lesebrev 1 og 2, hvis ikke du har hørt dem, så ligger de der og venter på deg, podcastspilleren. Masse livsvisdom. Ja, men et av spørsmålene vi fikk der handlet om om man kunne ta med barn på nakenhomostranda i Sitges. Vi tenkte jo når vi fikk det spørsmålet at det her er vel mest sannsynligvis tull, men vi tar alle spørsmålene vi får på alvor og svarer det som best vi kan. Her er et lite utdrag av det.

Vi har jo erfart at folk, vi hadde jo et amerikansk par med surrogatbarna sine, som kom midt oppi der hvor det bare ligger voksne menn og slappa i solsteker, med spade og spann og lekesaker og alt mulig rart. Det er jo småsjukt. Ja, midt i en buffet av semi-hare børn,

tasser i alle aldre. Nei, men det er også noen ting med å være litt løsningsorientert da, vær så snill. På Granca for eksempel da, så har du jo homostranda der også. Men

Legg dere i hvert fall litt i utkanten av homostranda, så kan jo dere voksne se litt, og samtidig som barna slipper å få trykt en erigert penis i ansiktshøyde rett foran seg. Eller legg dere på stranda ved siden av, så kan dere daddyhomoene få bytte litt på, ta en tur bortom homostranda, kjøpe dere en pils og få sett litt, mens den andre passer på kinsa.

Og så er det jo sånn at da før siste episoden kom ut, så hadde vi fått en ny oppdatering som gjorde at vi skjønte at de her pappaene eksisterer på ordentlig. Jeg var fortsatt i tvil for å være ærlig. Ja, men sliten pappa skrev.

Løypemelding fra Sitges for et fantastisk sted for pappaer med barn. Nå har vi vært på vanlig strand ved kirka, påkledd homostrand og nakenstrand av Balmins. Og gjett hvor vi kommer til å tilbringe tiden mest, den siste.

Veldig barnevennlig strand hvor pappaene får kose seg maks mens barna koser seg. Tror ikke vi har sett et eneste sint blikk. Paradis for voksne og barn. Tror vi skal invitere alle andre pappaer med barn vi kjenner hit neste sommer. Men El Horno skal vi holde barna unna. Jeg kom jo litt et par dager før dette siste. Og jeg hadde vel vært der under en time før jeg fikk den sykeste opplysningen. «Pappaene er her!»

Og tror du, jeg jo ikke. Var du redd da? Du hadde vært litt tøff utenfor her. Nei, jeg bare sa, finnes de? Og i tillegg så hadde jo ikke denne episoden hvor vi svarte kommet ut enda. Så jeg følte meg at det kunne bli dårlig stemning på et tidspunkt.

Men tror du jeg ikke at jeg til og med fikk møtte den ene pappaen på kveld igjen? Ja, og hvordan uttalte han det seg? Nei, han... Det var noen andre i reisefølget som forsøkte å dra opp denne diskusjonen om å ha med barn på omostrene. Jeg sa bare, du, vi diskuterer ikke Gaza når vi er på fest. Ooooooh!

Girl! Du hitla debatten, du. Jeg gjorde det. Men så viste det seg jo, da dagen etter kom jeg første gang ut på denne stranda, vi kan jo si at det er jo, for den som ikke har vært i Sitges enda, så finnes det altså en

strand som er clothing optional og som har to eller tre deler kan du si, to store deler hvor den ene delen er familiestrand, basically klassisk valgfri ikke helt 100% naturiststrand men valgfri potensielt naturiststrand så gikk du rundt Berge og så kom du til del to som var Homoens del av clothing optional stranda

Og så er det jo sånn at forutsetningen da vi svarte på spørsmålet sist var jo ikke sånn som vi husker det. Fordi at da vi var der i fjor, året før og året før der, og året før der og året før der, så var jo saken den at strandene over flere år var blitt spist opp av havet.

Minner og minner. Minner og minner. Og det var ikke lenger i sammenhengende stranden i fjor, men det var to avskilte strender som måtte liksom plaske deg gjennom vannet rundt litt berg for å komme til homodernet stranda. Og det var så trangt. Det var jo som et fuglefjell der vi lå. Og hvis vi kom for sent, så var det bare å glemme å få ligge ved siden av noen vi kjente. Det var bare å prøve å klemme seg inn i mellom. Og det var jo nesten umulig å ta seg fra stranda og ut i vannet uten å trakke noen rett på tisen. Ja, uff.

Men da jeg var der i påske, jeg og Jan Thomas, så så vi jo jullaster og alt mulig rart på strendene i sentrum. Og det visste seg at det var et stort prosjekt som kommunen hadde, hvor de har gjenoppbygd alle strendene i Sitges. Så når vi kom ned dit i år, så så vi at strendene var, jeg vet ikke, minst tre ganger så store. Ja.

Kjempe mye mer areal, lett å finne plass, lett å få lagt seg ned, og en stor sammenhengende strand hele veien fra ene ytterkant til andre ytterkanten. Så det var jo rett og slett et annet sted enn det vi mentalt hadde sett for oss.

Og det synes jeg er litt viktig å ha med her. Jeg hører at du driver og bekker litt her nå. Ja, men hva var det egentlig vi sa? Hvis vi tenker tilbake, vi sa ta med barna, men legg dere på ikke...

ikke oppi, liksom. Fordi da vi hadde de derne surrogatpappene fra USA i fjor, så lå jo de... De la seg nesten på teppet vårt, på en måte. Oppå teppet vårt. Og da var det jo også virkelig veldig få kvadrat hvor det lå homoestudiet over. Og når ettermiddagen kom og det ble litt sånn krusete... Løssloppenstemning. Ja, så var det veldig, veldig rart

Det er rett og slett ubehagelig. Ja, eller altså, heldigvis så var det jo ikke de amerikanerne utover kvelden, men det var likevel unødvendig. Så det vi anbefalte nå var at man holdt seg på andre siden. Og det må jeg bare si, når jeg så pappa den første gang, så kunne jeg applaudere til dem og si at dette var det perfekte kompromiss. Det var fantastisk, og de

De koset seg, og vi var jo borte og hilste på både de og kidsa. Ja, smarte unge hadde de også. Ja, veldig. Og de lå jo der og hadde helt fint. Altså, de lå midt på, under livaktårene, hadde barna der, på...

akkurat på riktig sted, som gjorde at de ikke var på noen av de områdene hvor vi... For det var jo to ting vi tenkte. Det ene var at det er litt rart å ha med seg barn på et sted som er litt krusete. Og det andre er at hvis du insisterer på å gjøre det, så vil du sannsynligvis ødelegge den eneste stranda av sitt slag omtrent igjen i Europa.

Men de gjorde ikke det. De la seg på rett siden. Og i tillegg, som man sier, det var jo ganske kjekke det de så. Ja, veldig deilige mannfolk. At de bydde litt også på seg selv. Også både deilig og sympatisk, og klart faktisk da å gjøre at vi fikk en litt annen mening om det her med kids på nakkenstrand. Ja, summen av at det var i stor strand,

At de la seg på riktig del av stranda, og at de var hyggelige og reflekterte folk, gjorde at dette fremstod helt riktig. Og det er jo ingen problem å ha med seg kids på huk eller på nakenstrander noen steder. Altså det å ha et naturlig forhold til nakenhet er helt i orden. Men et naturlig forhold til krusing, det synes jeg ikke at barn skal måtte ha. Det kan være litt tillit.

Nei, men takk til slitene daddies som har gitt oss en oppvåkning på noen områder. Og jeg håper når de har kommet seg hjem nå at de ikke er så sliten og har fått den energien sola og lysten de må ha for å holde helt inn til jul. Og da vil de ha mer sitt. Tollesen, det er jo en...

Ikke ny syke, men litt gammel syke som gjenoppstår. Ja, og det har vi jo hatt mye erfaring med de siste årene, at en sykdom kan komme igjen og igjen og igjen. Ja, men nå ser det ut som det er heteroene som rammes allermest. Så da kommer vel Big Pharma inn og forlater det her. Vi snakker faktisk ikke om gonoré engang. Hva er det vi snakker om? Vi snakker om apekvær.

Kappekopp versjon 2.0 M-Pox. M-Pox 2. Som nå har hatt et veldig stort utbrudd i Afrika, og er erklært som en internasjonal folkehelsekrise.

Jeg var jo, tror jeg, med på det stedet som var liksom ground zero i Europa for to år siden. Gran Canaria Maspalomas Pride. Det var liksom der det første store utbruddet kom i Europa. Ja, og det AP Copper, bare for å starte, eller M-Pox, eller som jeg så at språkrådet mente vi skulle kalle det M-Copper.

For pox er i hvert fall ikke norskt. Apekopper var jo et godt norsk ord, bare at det var litt stigmatiserende. Det er jo en sånn kopperversjon som har herjet årevis i Afrika, men det er jo ingen som har brydd seg om det, for det som skjer i Afrika, det bryr ikke vi oss om her. Nei.

Men så er det jo som du sa at noen klarte å luske med seg litt apekopp inn i Circuit Game-miljøet i Europa, og da... Fordi at dette er ikke en seksuelt overforbaring, men en smitte gjennom kroppskontakt. Nærkontakt og ubeskyttet sex. Ja, det er jo seksuelt. Men all nærkontakt egentlig. Så det er litt som skabb, at hvis du bare satte inn til noen med skabb på trikken, så kunne teorien få det.

Så da hadde du unnskyldning hjemme. Men AP-kopperne, de kom jo, og når du da har det inne i det circuit game-miljøet, så var det Maspalomas, det var Granca Hippura, det var Madrid, Pride, og Barcelona, og Berlin, og alle steder. Når først Homan fikk det her med det lille kopperviruset med seg, så tok de det med seg i hele verden.

Eller hele, unnskyld, Vesten. Ja, det her kløende utslettene med blemmer. Ja, og i tillegg, siste gang det kom, så var vi jo helt på tampen av covid, så vi var jo i utgangspunktet litt sånn hysterisk. Ja. Altså, vi var klare til å reagere på en ny sykdom. Endelig noe nyttig i det vi var vant med å følge med på.

Men denne gangen, Jon Reda, så er det vel ikke sånn at vi homo trenger å være spesielt nervøse? Nei, det er jo ikke det. Og for oss da, som er i risikosona, hvis man kan si det, som går på litt prep og litt sånne ting, så har vi jo gjort unna det vaksinen.

Ja, og de vet vel ikke 100% om den vaksinen holder 100% nå, men alle sånne koppervaksiner, til og med folk som hadde en fersk koppervaksine av gammel sorten, var jo ganske trygge mot disse AP-kopperne. De var i hvert fall veldig mild på dem.

Jeg tok noe å fylle på med to doser i vinteren 2022-2023. Det vi vel kan si, vi vet jo ikke helt hva som kommer til å skje med denne nye versjonen, om den kommer til å begynne å bre seg, for i forløp er det vel bare et eksempel eller to i Sverige, fordi at noen har vært på hjemmebesøk i en eller annen del av Afrika, og tatt det med seg opp til Sverige, og så blir vi nervøse og bekymret for at det skal spre seg, men

men det vi i hvert fall kan si jeg hadde noen kompiser som fikk det back in the day før vi snakket om vaksinering og sånne ting de sier at det er det vondeste de noen gang har opplevd det var bare det å gå på do og føltes ut som du ble dratt igjen med kjøttkvern ja, for det satt seg jo sånne koppersår rundt rassen og i rassen og det er ikke som en liten hemoride det kan vi si

Nei, de måtte ha smertestillende for å kunne bæsje, og måtte la være å spise for å slippe å gå på passivmeny for å si. Det var vist helt grusomt. Sånn at det vi kan si at hvis du allerede er i horefastracken gjennom grep og andre gøye ting,

Så må du bare google den vaksinen, ta kontakt med infeksjonsmedicin, skulle finne ut hvem det er som har det nå. Jeg vet ikke. Nå er det jo kommet de første tilfellene igjen til Sverige, og Norge har veldig tydelig sin anbefaling. Sjansen er jo ekstremt stor for at det da kommer til Norge ganske fort da. Og ber alle som har risiko for smitte om å vaksinere seg.

Jeg fikk en liten blemme på arm på hendene min da jeg var nede i Spania. Tenkte du det var over? Nei, jeg var sånn, å fy faen, er det apekoppa? Og så glemte jeg at det var en liten kvise fordi jeg hadde brukt så mye solkrem. Åh, Gud. Hashtag den følelsen. Den følelsen. Er det noe mer å si? Vaksinér deg og...

lev akkurat i livet du ønsker. Hilsen helse nytt. Mens jeg var på sommerferie, kom det jo noe utrolig kjipe nyheter fra gamle lærere. Du, det kom push-varsel, rett og slett. Og det var da nattet lørdag 3. august at to...

Men i 20-årene ble angrepet med kniv med uteserveringer på restauranten Bølgen og Møy på 20-årene i Oslo. Begge to ble utsatt for vold. En av dem ble knivstukket, og de ble utsatt for homofintlige ytringer som hadde holdt. Og jeg hørte på Skreleks og Henrik sin podcast Tralten går, og Skreleks kjente en av dem, og at det Skreleks hadde skjedd var at disse hadde da

sagt homofobiske ting, og så hadde disse guttene svart som man skal. Og så gikk de til angrep. Ja, og det her var altså da kort tid etter angrepet, så pågrep politiet to 17-åringer, en 15-åring og en 14-åring. Altså, det her er kids, liksom.

Ja, men det er det jo i alle disse knivstikkensaker vi har hatt i Oslo siste året. Det viser seg at de samme gutta her er også de samme som hadde ranet og gått til angrep på ungdomene i Norikorp utenfor Paléet i Karl-Johanna. Jeg må bare fordve litt med det. Det som skjer her er at

Begge to blir angrepet, og den ene blir slått og sparket, mens han må se kjæresten sin bli forsøkt knivdrept. Stukke gjentatte ganger med kniv. Fordi de er homo. Og det, jeg må bare si at det er så rystende og forferdelig. Og vi har jo sett det i

blant folk vi kjenner i sosiale medier, i det hele tatt mange har tatt kontakt med oss også, uttrykket at dette er noe de er opptatt av. Dette har skapt mye frykt. Ja, vi satt jo på feriene i Stitches når vi fikk disse meldingene, men jeg merket jo bare at når det er

det gikk veldig inn på meg. Fordi en ting er at jeg faktuelt sett i hodet mitt klarer å forestille meg at noen ønsker å angripe oss på homosteder og hvor det er mange homoer og hvor vi ferdes. Det kommer på en måte som et sjokk da.

Men når du snakker om bølgen og møy på Kjuvholmen i Oslo, hvor det sitter to homoer og bare er seg selv, og at det oppfattes som så provoserende for de her drittungene, at de rett og slett har velget å prøve å drepe dem. For det første var det jo på en måte hatfulle ytringer, og så har siktelsen nå blitt strammet inn til drapsforsøk. Og du sitter på en uterrestaurant, og jeg på en måte... Det er sånn, hva er det neste...

Ja, og hva er hva slags virkelighet befinner vi oss i nå? Fordi at disse ungdomsmiljøene her som vi kjenner godt til, disse veike folkene har jo nå skaffet seg selv litt med å bære kniv. Og de bærer kniv

Så mange av dem gjør det. Så mange av dem har blitt tatt med kniv når det har vært ransaking og sånn. Og så sykt mange eksempler på knivstikkinger. Først og fremst innen disse miljøene. Men vi

Vi bor i innerøst her, og vi ser jo hvor det knivstekkes mest. Vi vet jo at dette er de samme typen ungdommer som vi har rundt oss i de kriminelle sakene som har skjedd her i vår egen bydel.

Og da står jeg igjen med... Altså, jeg vet ikke hva jeg kan si til folk. Jeg kan ikke si til folk ikke vær redd, ikke vær bekymret, vær deg selv, stå opp for deg selv, alle de tingene som du har lyst til å si til folk når de møtes med homofobi. For her er det faen meg all grunn til å være redd. Dette er livsfarlig. Og...

Jeg bare så dette når vi var i Lisboa i sommer, som er en annen europeisk storby, hvor mye i offentligheten folk leder hverandre. Gutter og gutter, jenter og jenter, kysser hverandre, satt inn til hverandre på benken, og så videre. Og du bare skjønner for et jævla uland vi er i Norge. Utgangspunktet, ja, vi har alle rettigheter på plass,

Alt lovmessig er sånn som det skal være. Men du ser veldig i liten grad homoer som leier, homoer som kysser, homoer som er glad i hverandre i det offentlige rom. For det tør vi faen ikke. Nei, og jeg merker jo selv at...

Du ser jo bare på hånda mi i dag, ikke noe regnbueklokke der med Apple Watchen med den rema. Fordi jeg tenker meg mye mer om om jeg tør å være så åpen og synlig og kompromissløs som det jeg har vært gjennom stort sett hele mitt voksne liv så langt. Fordi at jeg kjenner faktisk 100% på frykten.

Du risikerer livet ved å være deg selv akkurat nå. Det er det budskapet som står igjen etter det som skjedde i sommer. Ja, og det er klart at her er det jo ting som har sviktet og feilet helt sikkert i både systemet og skolen og barnehagene og det å ikke ha trangbod og ikke fått arbeid. Og covid-nestengingen og hele den prisen. Ja, men det er klart at sånn

Men hva skal vi faktisk gjøre da med de her, jeg tror det er cirka 100 ungdommer, barn og unge i Oslo, som driver med såkalt gjentatt kriminalitet da. Som på en måte er de som har mer enn fire ting i året, og det er ikke butikkjyveri, for å si det sånn. Nei. Og

Og da må vi begynne å diskutere hvilke tiltak er det vi er nødt til å iverksette for å få disse ungdommene ut av, hva skal jeg si, at det ikke er de 100 ungdommene som skal få definere at alle andre i Oslo skal føle seg utrygge. Nei, og så er det vel ikke sånn at alle disse 100 er livsfarlig. Det er ikke det vi sier. Men det finnes altså noen blant dem som nå er en livsfare.

Ja, og det er klart at han her ene da, når de var opp til varitektsfengsling og skulle gi retten av de gutta som hadde blitt pågripet, så sier retten rett og slett at vi kan ikke løslate han ene her, fordi vi er 100% sikre på at han vil begå nye grove lovbrud med en gang. Ja.

Da er jo det her ungdomene blitt så fucka i huset sitt, at da hjelper det jo ikke lenger med bare kos og klems, og vi skal liksom sørge for at alle har det bra hele tiden. Da er det nødt til å ha noen sterkere lut.

Jeg er ikke imot at vi snakker om forebygging og at vi snakker om tiltak, at vi snakker om alle disse tingene. Enten det er mot fattigdom, trangbodet, alle de her tingene her, eller at det er jobbklubb eller ungdomsklubb og alle sånne. La oss gjerne snakke om det. Men det er to forskjellige diskusjoner akkurat nå. Fordi at denne faren

Dette er en akutt situasjon. Akutt situasjon som vi står i, som handler, akkurat som du sier, om våres trygghet. Og da er jeg litt sånn, den biten får ikke du lov å sosionomisere bort gjennom sånn koseprat. Nei. Det første jeg tenker, en av dem hadde jo forbud mot å bevege seg i sentrum, det hadde jo ingenting å si, selvfølgelig. Så jeg sier, her må vi ta, de må ut av hjemmet, de må ut av landstilen.

De må ikke ha muligheten lenger til å samles. Og det er jo det første for vår trygghet. Men også mener jeg at for mange av disse vil det være deres egenhet

eneste sjanse til å faktisk komme seg ut av det her fastkapet. Til å komme seg ut, og til å komme seg inn i et spor som gjør livet mulig å leve som noe annet, fordi vi vet akkurat hva slags vei dette går nå. Gjentatt kriminalitet, stadig eskalering, inn og ut av fengsel, og hva skjer når du hamner i fengsel? Jo, du blir enda flinkere. Ja, jeg vet ikke om... Og får en enda bedre nettverk til å drive mer kriminalitet når du kommer ut igjen. Ja, jeg har jo sett, jeg har prøvd meg gjennom hele den der nye serien på TV2 som heter «Oslo fengsel».

Og det er klart at de som har både psykiske utfordringer og som er i en kriminell løpebane, etter å ha sett den serien, så er ikke jeg i tvil om at det å bare isolere folk på den måten i så stor grad som gjøres. Kriminalomsorgen i Norge har jo blitt en vits på grunn av at man har sultefura-

økonomisk til kriminalomsorgen, så nå er det kun at de har rett og slett et sted å låses inne. Før så var det jo masse kurs og diverse som gjør at de faktisk kan prøve å komme seg på et riktig spor igjen. Men sånn som det er i dag, så er jo dette bare en rekrutteringsfabrikk. Og her snakker vi også om barn. Og da snakker vi barnevern, da snakker vi statlig omsorg.

Og den må skje andre steder. Det hjelper jo ikke å ha en barnevernsinstitusjon som er så nær at du kan hive deg på bussen inn til Oslo. Og i tillegg så må vi jo i større grad rett og slett kunne låse døra for en del av de som er farligast av disse. Ja, det er det.

Og det er klart at det her er jo en skikkelig brennhet-diskusjon. Nå er det nok noen som sitter og lytter på som tenker at nå er de altfor unuansert og sånn. Nei, vi sa på et tidlig tidspunkt i denne diskusjonen at vi skal ta diskusjonen rundt forebygging og arbeid og

tilbud og aktiviteter og sånne ting. Det skal vi også ta. Men de her er på en måte nå på grytepunktet. De er gryteklare til å faktisk drepe folk, og har prøvd nå å drepe noen bare fordi at de er homo. Og da nytter de ikke med tillitsbasert oppfølging lenger. Nei, og vi er jo veldig var for å være før politisk her i homolobbyen, men

akkurat her som jeg bare sier at ungdomskriminaliteten er min viktigste sak. Det er den ene saken som er aller viktigste for meg, fordi det handler om hvordan jeg kan leve mitt liv. Det berører meg helt direkte. Når jeg går til og fra T-banen her nå, så berører denne saken mitt liv.

Og det kan du si som en double income middelklasse homo, så er det veldig få ting i politikken som veldig direkte berører livet mitt. Hva da liksom? Skapte nivåer liksom. Ja, det blir jeg i hvert fall ikke om. Men dette gjør det. Og dette er dritviktig for meg.

Og det tror jeg veldig mange av de som har tatt kontakt med oss, veldig mange av de som har uttrykt seg på sosiale medier og andre steder, uttrykker denne enorme utryggheten, denne enorme frykten, denne følelsen av at vi går i helt motsatt vei av det vi skal. Ja, og det er ikke et sånt porserlensfoma som er i feil med å gå i stykker vi snakker om her, som faktisk nå er reddet. Nei,

Går rundt og føler på utryggheten i min egen by. Jeg kikker meg ekstra rundt når jeg går ut av T-banen på Tøyen på kvelden for å sjekke om kysten er klar. Ja, fy faen. Og da hjelper det jo ikke sånn at man har en ekstra framskutt politipost på Tøyen torg på dag 10, liksom mellom 10 og 4. Ja.

Nei, altså vi har et gjengproblem i Oslo nå. Og det må knuses. Ja, det må rett og slett knuses. Sånn som man gjorde en gang for mange år tilbake, hvor man gikk helt målrettet inn og knuste og brakk ryggen på de her gjengene. Og så er det litt sånn, jeg vet ikke, det er vanskelig å konkludere kanskje, men jeg tror hvis vi kan gjøre noe, så er det kanskje å komme i oppfordring til deg som hører på. Hvis du har tanker rundt dette, så er vi veldig interessert i å

høre fra deg. Enten du synes at vi er dumme, eller forveike, eller at du har kjent på noe denne frykten selv, og har lyst til å dele det, fortelle oss om det. Så det er bare å gå på nettsiden vår, homologien.no, og bare fylle inn det anonyme kontaktskjemaet med det du har lyst til å dele med oss, så blir vi veldig glad for det.

Bare for å legge et tilleggsmoment som viser at vi også evner å reflektere mer enn bare at dette handler om ungdomskriminalitet, men akkurat dette gjør jo det. Natt lørdag 29. juni i nærheten av Pride Park på Grunneløka, så ble to homsa utsatt for vold.

Og det var hatkrim, og gjerningspersonene der var kvinne og mann i 30-årene. Så det er ikke helt svart-hvit, men det er klart akkurat denne siste omdreiningen, hvor du ikke engang kan sitte og være glad homo på en uteservering på 20-årdomen uten fare for å miste livet ditt, det er en helt annen kvepp av tid.

Jon Trygve, vi nærmer oss en slutt på akkurat denne episoden, men jeg har hvertfall veldig behov for å komme en anbefaling før vi liksom går helt inn for landing. Ok, kjør! Nå har jeg da gått gjennom og sett gjennom hele siste sesongen til Pørnheim.

Åja! Med Henriette Stenstrøm, som er en... Altså, jeg elsker den damen. Hun er bare helt magisk. Og jeg har aldri sett deg, for det var på sånn Viaplay og sånn. Men de har flyttet han, er det ikke det? Til Netflix nå. Ja, det er det. Og i Pørny nå, i siste sesongen, så er jo da faren til Pørny. Det er Nils Otebro. Og han spiller gammel homo. Oi! Og får seg da en litt sånn yngre kjæreste. Han er jo Henrik Mesta, eller hva han heter for noe. Ja.

Og så skal de da være med på Senior Pride. Og da stiller Åsmund, vi og hele gjengen opp da i den siste episoden. Og Skrellex går i front i drag og veldig kult.

Men der altså, alle sammen må se den siste sesongen. Og så er det han, artisten Kristian Kristensen, som også er homoskjøl. Nordlanding. Han gjør en egen versjon av Kate Gullbrandsen sitt «Mitt liv». Og den blir altså så sterk når han synger den, for det

Den hadde jo, altså teksten din har jo ikke reflektert så mye over. Jeg synes du syngte ned på den mange ganger. Ja, ja, men uten å tenke over. Men det handler jo om retten til å leve sitt liv. En vei bare du kan gå. Ja, og den blir veldig sterk. Og så skal ikke jeg komme med en spoiler på hva som skjer helt mot slutten der, men det blir en happy ending.

Det er jo en spoiler hvis jeg noen gang har hørt den. Ja, men godt tips. Hvis vi finner den her, for jeg mener å ha sett at det var laget en musikkvideo. Ja, så det er bare å søke og finne det. Og den siste anbefalingen er da, hvis du skal gå inn og se på noe mer som ligger ute, så kan du gå inn på internettet, på appen, og finne...

finalen i synkronstup for OL. Og med den siste anbefalingen fra Jon Reider, så vil vi gjerne takke deg som har vært med oss her i Omelobbyen, hørt på oss, og nok en gang oppfordret til å benytte deg av våre kanaler.

For eksempel homologien.no hvor du kan sende inn lengre spørsmål, kommentarer, whatever you like. Homologien podcast. På Instagram hvor vi legger ut litt ting i stories og av og til tar spørsmål og i det hele tatt. Og gjerne sende oss tips og kule gay memes og sånt. Ja, det liker vi veldig godt. Og tusen takk til alle som melder oss på homologien podcast på Instagram også. Det er veldig, veldig fint å kjenne at vi er flere sammen om å ha et lite podcast homomiljø her.

Vi er dine homovenner i øret. Vi høres! Sayonara, bitches!