Det lukter litt myk her.
Hjertelig velkommen til sesongavslutning av Psykodrama. Jeg er her, Per er her, det vil si manntallet er fulltallig. Ja. Men velkommen hjem fra Marbella. Jo takk, det var ikke helt Marbella. Nei, hva var det det var? Det var...
Ja, hva var det? Andalusia. Butabamba. Costa del Sol heter det vel der. Torre Vieja. Det er cirka 20 minutter å kjøre til Marbella. Hvorfor er det så kult å si at man har vært på Marbella? Nei, ikke Marbella, liksom Jetset-stedet. Men det er liksom Saint-Tropez. Ja, men det tiltaler meg overhodet ikke. Nei, nei, så ikke at man vil.
Jeg vil litt. Jeg sendte, eller jeg sendte, de jentene, altså søstra mi og Gina og Victoria, ja pluss mann til søstra mi, Henrik, de dro en kveld inn til Marbella og dro på nattklubb. Oi. Ja, oi, det sa jeg også. Jeg trodde de skulle inn til liksom Smålandsbyen, men de dro til Marbella. Nettopp i Erlinghåla.
Nei, det sa de ingenting om, og det tror jeg hadde kommet med i historien dagen etterpå. Men da fikk jeg noen snaps fra en nattklubb hvor de danser, og jeg takket høyere makten for at jeg ikke var med på den turen. Du satt heller og prøvde å få jacuzzien til å funke tilbake i huset? Ja, det var å rense bassenget og prøve å få varmt vannet til å fungere. Jeg må si, Per, jeg synes det reisebrevet du sendte der er en av de bedre tingene
med noen gang publisert. Synes du det? Synes det var fantastisk. Jeg har fått mye tilbakemelding på det. Fantastisk lytting, altså. Ja, men så gøy. Det var jo ektefølt, og jeg sto jo mett oppi det da, og ingenting var forhåndsskrevet eller planlagt, så...
Det var ganske ekte det som kom, så kanskje det har noe med saken å gjøre. Dette er jo en sesongavslutning, men vi skal jo snakke litt om hvordan vi har det. Vi har jo begge vært på ferier. Du har vært med din egen side av blodslinjen, holdt jeg på å si. Jeg har jo vært en svigers, også sin side av blodslinjen. Så vi skal snakke litt om mekanismene som foregår når du er som inngift med på tur med 19 mann.
Ja, vi var 15 og dere slo oss med fire der. Det er jo, det skal jo, alle skal ha tunga rett i munnen og være litt ydmyk og gå litt på tå og sånn for å bli litt kjent, for det er mye muligheter for konflikt. Det krever litt røyshet.
Ja, men så det gikk veldig bra. Nå er det fjerde turen, liksom, som han faren min har vært med oss, og så spøtter mestparten i han også, kona, for at vi tre barna han har med oss da skal samles, jeg og broren min og søsteren min. Det er litt det samme som faren til oss har gjort. Ja, ja.
Og det er jo veldig hyggelig og veldig effektfullt, for ellers får også tar liksom initiativet til å samles utenom. Så er det litt fint, for alle er jo enige om når turen er ferdig, at alle er enige om at dette må vi gjøre igjen. Ja!
Og det som skjedde nå spesielt, det har vært veldig fin og god stemning alle ganger, men alle må være litt bevisst på det, å være ærlig og ta seg litt av tiden, den spasen de trenger, og bare si sånn, du, nå er det så slappelig, du, nå går du en tur til byen, eller skal vi lage mat nå, og så må vi ha selvfølgelig noen sånne regler. Men
Men det som skjedde, det var jo at spesielt på denne turen så var vi ekstra forlikt, fordi vi hadde jo en felles fiende som var det der Nova Sol og han Juan Stakars som lå med å barke noe igjen. Juan var mellommannen. Juan var mellommannen som fikk av dritten. Ja, ja.
Ja. Så som han Henrik, min svåge, sa, blir ikke svåge. Svåge hvis han er gift med søster, ja. Ja, ikke gift, men... Nei, men de er sammen.
Han sa det at det er jo samlende det som skjer nå, om ikke annet. Om ikke annet. Og det er sant. Det er sant. For det var det. Så vi hadde liksom... Felles fiende er bra. Ja, felles fiende er bra. Men vi var jo heldige med været, selv om det regnet akkurat når jeg ringte eller la inn det reisebrevet. Det passer bare hva det er. Jeg har jo vært litt mer værutsikkert. Jeg har jo vært nede i Ny Hellesund, som ser ut som en sånn...
Det er jo en del av Sørlandet som ser ut som en slags kjørerøverlandsby. Masse kvite trehus, nøyst, skjeve nøyst, masse skuter. Det ser veldig idyllisk ut. Og det var så idyllisk at jeg badet i sjøen hver dag. Hvor i helsingen kom det fra? Hvor i dævensteike tok jeg det fra? Det er en ordentlig karakterbrist. Ja, men jeg skal si deg hvor jeg tok det fra. Kreftfrykt. Ja. Ja.
Der tok jeg det fra. Har du hørt at det skal... Jeg bare har hørt at det er helsebringende å sjokere kroppen med kaldt vann. Ja. Og jeg var såpass... Hva skal man si? Frunsetter for at du hadde det såpass bra. Ja. Så jeg tenkte at nå må jeg sjokere kroppen litt her for å få vekk eventuelle lumsigheter. Så derfor fikk jeg en slags tanke om at jeg skulle bade i sjøen hver dag. Ja. Men det var deilig det altså. Det var deilig etterpå.
Men apropos felles fiende, jeg følger med, vi var jo 19 mann som bodde på denne hytta. Det er jo... En hytta? Nei, altså det var jo da et slags tun, men det var to hytter man kunne bo i. Ja, ok. Så det var liksom en deltoss på de to. Ja. Men det var fint altså, det var nydelig og litt trangt, men det var veldig flott. Ja.
Men da ble jo på en måte med den felles fienden til Ny Hellesund. Vi følger det en sånn trend rundt om i verden, og sikkert i Ny Hellesund også, at man ikke liker turister lenger.
Ja. Det føler jeg er en sånn trend både apropos Marbella og Mallorca. Marbella og Mallorca. Eller Codabierra. Men jeg føler, ja, Kodopolis. Ja, men for folk har jo... Folk er skamløse når de er på ferie, sant? Inkludert oss da. Så vi gikk jo gjennom hager for å komme til den stranden. Vi kjørte for fort i Sunne. Og de store var sånn, hei, hei, hei, hei, sant? Vi var jo de da. Vi var jo den felles finne da.
Men det er jo veldig sammenlignende å være den felles fienden. Ja, men det er bra for begge parter å være litt uvenne. Men vi hadde det veldig fint. Og jeg er jo i en sånn evig konkurranse, apropos svåger, med min svåger. Ja. For vi kjemper jo veldig hardt om å være den beste svigersønnen. Ja, ok. Både på tull, men også litt seriøst.
Ja, altså... Meg og han trønder han. Håkon? Legen. Triathlonutøveren. Ja. Han er en lege som er triathlonutøver og fire år yngre enn meg. Skjønner du hva jeg... What I'm up against. Ja, det er jo vanskelig å... Den er vanskelig å ta. Ja.
Jeg hadde en liten seier. Det eneste er at han er trønder, da. Ja, det er jo et minus, da. Ja, det er det jeg mener. Det veier nesten opp. Men, men... Jeg vet det, jeg sprunger. Ja, det er ingen som tar det seriøst. Sprunger, sykler og svømter samtidig. Hva sa du? Sykler, sprunger og svømter. I triatlon, vet du. Åja, ja, ja. Rett fra operøten, stakkars karl. En liten nisse. Og så har jeg laget en marinade til en svigefar. Hahaha.
Men, det kan ikke være så god å grille det. Jo. Men, så før vi dro på tur med svigerfaren, så var det 60-årsdagen til svigermor. Ja. De er jo skilt, så det var liksom to forskjellige. Men han var med der også, selvfølgelig. For han er jo
Til synlaterne allegedly like inkludert i familien som det jeg er, selv om jeg var førstebore. Ja, ja. Og da hadde jeg tale til svigermor som eneste inngifte. Men han var da ikke på bullen av festen.
for han skulle legge noen ganger. Håkon? Ja. Så jeg var sånn, skal du ikke ha den talen? Nei, nei, ikke enda. Nå må du nesten ta den talen, nå begynner det liksom å nærme seg hovedrett. For du ville at han skulle høre det? Han kom inn i rommet, kling, kling, kling, kling, kling. Jeg ventet til han, så en gang han kom, så bare kling, kling, kling, kling, kling. Kjære Svigermor.
Så den vant jeg, vil jeg si. Ja, og han bare, faen, jeg vet ikke, jeg har forberedt deg å lage en sang og en dans. Ja, det har jo tatt en hiphopdans, ja. Og en rap. Ja, korean og en, og du trenger den. Men, så jeg har jo vært i sånn, men, jeg må ærlig innrømme. Unnskyld, mamma ringer meg på FaceTime. Hvorfor ringer hun på FaceTime? Hun vil se deg, da. Ja, vel.
Nei, du får ikke se meg ennå, jeg skal ringe om. Jo, så jeg har jo vært, men det er hyggelig det altså, å være, jeg har en veldig fin svigerfamilie, så jeg koser meg, og jeg føler at jeg har vært så lenge der, at dette her, jeg føler jeg kan være ærlig. Men, vi var jo også i dyreparken,
Ja. Før, altså vi var i dyreparken på vei liksom til denne hytta, så der hadde vi et døgn i safari-parken ved siden av Abrahavn. Jeg elsker jo, du hater det, men du var ikke med, Per. Nei, jeg var ikke med, men jeg kjenner jeg blir irritert bare av å tenke på at du var der. Jeg synes det er helt fantastisk. Synes du det? Jeg synes det er helt fantastisk. Ok.
Og du som er en sånn bakterie, angst, der nede, jeg skal kanskje ikke ødelegge det. Nei, men det er ikke så... Alle de skitungene som færre å kladde på alt. Ja. Guldmynte og iskrem og dyr og spøtt og apekatt og fanskap. Ja da. Og det er nesten inngrodet sjøen, så de kjører de der forbannede båtene frem og tilbake og skyter med de der kruttlappkanonene. Ja.
Åh, fy faen, for et mas For et helvete Jeg skjønner Det er det der der Ja, jeg liker det
Jeg har det veldig gøy der. Og jeg synes det er så gjennomført, og jeg synes alle som jobber der skal ha honnør, for jeg har jo mobba de før for at de er sånn sekteriske, som er sånn, ha en nydelig dag i parken, husk Jesus i møte. Det får jo veldig følelse av at du går rundt i sånn sion, men jeg... Men allikevel, de skal ha honnør, altså, at de greier å holde det høyt, høyt. Apropos meg, disse jo folk hele tiden, for det er lav service, bla bla bla bla bla.
Der er det høy service. Er det det? Det er det. Er det bare fordi de sier ha en hyggelig dag i parken? Det hjelper det. Det er jo sånn som de har lært på Rema, de skal si ha en fin dag, og det er hyggelig nok. Det er nok av folk som ikke gjør det. Ja da, det er fint, men det betyr jo ikke så mye når det er så inne. Men jeg føler når en sånn glad sørlending sier det til meg, så føler jeg han mener det, eller hun mener det. Hiv og høy! Det føler jeg. Den hiv og høyen er til meg.
Men det som, vi var jo også og så Hakkebakkeskogen, det der toget når du kjører igjen. Og der er det det er forståelig fint og veldig profesjonelt og godt gjennomført. Men der er det alltid en kid det har det vært nesten hver gang jeg har tatt den hvert år. Jeg synes du gjør det her en gang i uka. Jeg gjør det en gang i året. Til nøds to ganger i året. Men der er det alltid en kid som lager kaos.
Som er sånn, for eksempel hvis det... Som sitter på det toget. Ja, ja, ja. En som alltid holder med Mikkel Rev liksom. Ja, ja. Som er liksom sånn, klatremus, liksom sier sånn, åh, nå må ikke dere si hvor jeg er. Og så kommer Mikkel Rev og så er det alltid en kid som er sånn, musa bort der, ta'n! Ja. Alt i en jævel, så liksom. Ja, og så må han duve å spille at han ikke hører det. Ja, og så må de foreldrene si sånn, ikke nå Samuel, Samuel ikke nå.
Ikke nå, Ken Rani. Ken Rani. Ikke nå. Rob Steve. Slutt nå. Ja, nei da. Men jeg har jo vært der noen gang, og det er jo en sånn jeg føler meg forpliktet til. Jeg går ikke rundt og viser hvor smertefullt jeg har det. Men jeg skjønner at ungene synes det der er helt topp, og jeg skal selvfølgelig ta det med. Og Gina, og jeg vil stå for å si Apekat, så har hun nok batteri til å gå et helt år. Hun bor jo med deg da. Ja, ja, ja.
Gjør det. Også prøvde jeg å stå, det var bra forresten. Takk. Også prøvde jeg å snakke med en orangutang. Snakke med en orangutang? Ja. Som sto, han sto, mind in his own business, sto og fisket ned i en sånn kasse med en sånn pinne, der han skulle få tag i noen mat. Og også begynte han, hallo, hallo.
"Hallo!" Og han bare: "Omf, du så at han bare..." Du så at han hørte det, men at han bare: "Omf, de folkene, ass!" De tror vi kan... De tror... Altså, hva er det de tror skal jeg... "Bunne en samtale? Fy faen, bare la meg fiske ut i den maden, ja." Og så begynte du sånn: "Oha ha ha ha ha!"
Og da synes han sikkert at hun var enda teitere. Jeg er en orangutang, ikke en liten skimpanser. Slutt. La meg bare være her. La meg late som jeg kan bruke et redskap. Han kunne bruke et redskap. Ja, han kunne sikkert. Og da blir vi helt sånn Åh, se hvor likt det dyre var et menneske. Vi elsker oss selv. Øh...
Og så jo bare for å komme opp til date Nå har vi jo Besøket noen bobilentusiaster Ja Med Hele Norges Jenny Skavlan Og
Halle Norges Tåneskulestad som av en eller annen grunn har valgt å feriere i en bobil. Det synes jeg virker helt fantastisk. Det tror jeg ikke på at du gjør. Hvorfor tror du ikke det? Jeg tror aldri. Jeg tror du gjør det for å være... Jeg tror du sier det til dem fordi du vil være et eller annet som du tror at du er. Jo, fordi... Vet du hva? Jeg tror de har det etter meg at det er jeg som har... Nei. Tror du er lyk? Jeg tror du lyker.
Er du sinnssyk? Jeg er ikke det. Jo, det er jeg. Men ikke på dette. Her er klokken klar. Jeg tror at du sier det fordi du har lyst 1. Make a conversation 2. Fordi du har et feil bilde av hva en bobil er
Og tre, fordi du overvurderer din egen tålmodighet og evne til å bo tett sammen med andre mennesker. Nei, jeg bor i en liten stærkasse i Stavanger. Det har jeg gjort i ni år. Vi har vært fem stykker og en hund. Her kan du bo tak i en enda mindre bil og bo sammen i to uker på noen kjempeplasser. Den friheten å kjøre rundt utenfor Larvik. Jeg trenger ikke ferdighet til å parkere en eller annen avkjørsel.
Det er ikke lov lenger. Er det en strand eller er det en campingplass? Jeg synes det virker helt topp. Hva skjedde siste du var på en campingplass? Du fikk bank av en tysker og filmet han mens han sto sånn Fuck you, fuck you. Jeg fikk ikke bank. Nei, du bankte nesten han. Det er siste gang du var på en campingplass.
Ikke karma campingkastere. Det blir kartene til neste år. Men neste år skal jeg leie bobil. Nei, det skal du ikke. Jo, det skal du også. Du kan gjemme greiseruten, så skal jeg bukke på forskjellige hoteller på de stedene dere ender opp. Det skal du ikke. Jeg skal ikke gi en bobil i hvert fall. Jo, jeg og du og fingrene igjen. Nei.
Og også selvfølgelig og dine. Og alle unger. Ikke bare er du og Fingre. Men det er jo barnslig å fortsatt kalle han Fingre. Ja, det er litt barnslig. Han er jo...
Jeg er 42. Men i hvert fall, det var jo veldig koselig å se. De har det helt topp. De synes det er helt nydelig. Og de tror jeg på. Men eneste gangen jeg har vært på bobildtur, det er jo meg og Jenny og lillesøstre. Men da var dere jo på Roskilde. Ja, men jeg kjørte jo fra Norge og ned, og bodde i den bobilen der, og jeg elsket det. Tømmer du septiktanken? Ja, det elsker jeg ikke. Men det var jeg som gjorde selvfølgelig. Og funker kjøleskapet?
Nei. Men... Hjelp til at dere ikke hadde barn og var på festival. Ja.
Har du tenkt å ikke ha med deg barn og være på festival denne gangen? Nei, jeg skal ha med ungen. Og ikke stå på festival? Ja, ja, selvfølgelig. Jeg skal ikke på festival. Nei. Jeg skjønner ikke mer hvordan jeg kan tegne det opp annerledes. Jeg skal kjøre for eksempel til Nord-Norge, stoppe hvor vi vil, lage bomann. Det som er poenget er at du kan ikke stoppe hvor du vil lenger. Du må jo boka deg inn på forskjellige ting. Vi skal nå se. Vi skal nå se. Ja.
Du kan ikke stå her Hva sa du? La oss spille ut dette Unnskyld, er det din bobil? Nei, jeg har leidt den Ja, men det er du som faen, Per Ja, men det er jeg som har leidt den Er det din bobil? Du kan ikke stå der Hvorfor det? Du må vel leie deg inn på campingplassen to kilometer borti her Jeg står ikke veien for noen her, gjør jeg det? Nei, men det er mer konseptet, du har ikke lov å stå her Hvor det står? Dette er private eiendom
private innhold, da skulle det vært inngjerdet det er utmark, og jeg kan leve akkurat sånn som jeg vil hadde det vært noe annet hvis jeg hadde telt? Nei, det her er et hardt telt Nei, det er det ikke Du legger gesset her med hjul Nei, men du må flytte av deg Beklager, men du må flytte av deg
Nei, hva så skjer hvis det er nektet? Nei, da ringer jeg politiet Se hvor jeg bryr meg Se om de har virkelig ressurser til å sende ut en som står feilparkert til en bobil når det skjer så mye greier her Hei, dette er Lofoten politi Som høres ut som en hund Ja, hei! Hei Karl-Erik! Her er du, din her skuk! Jeg heter Onkel Rikard, og dette er bilen min, Pelle Du kan ikke stå her
Hæ? Tuller du? Nei, tull ikke. Du må bort på campingplassen. Ja, ok. Beklager, men da skal jeg flytte meg med en gang. Ja, men det er fullboka der borte. Nærmeste campingplass er ti mil. Ti mil, sier du. Det er jo bare et stenkast på Venstrehaien da. Vi kjører unga, hopp inn. Tutt, tutt. Ha det, onkel Rikard. Godt løs her, Per. Jeg liker så, onkel Rikard. Ok, men du skjønner konseptet. Du skjønner poenget mitt. Jeg skjønner det. Men nei, det må jeg overbevise. Eller, det skal jeg motbevise.
Så du, ok Nei, jeg skal le i bobil Jeg har drømmet om å kjøpe meg en bobil Jeg elsker bobil Men telt liker jeg ikke Bobil liker jeg veldig Oi, oi, oi Ja da, bare vent Hvis det er helt topp Og du tror at jeg sier det for å sitte og jatte med han Thomas og igjen deg Ja
At jeg ser at jeg liker bobil. Nei, det er for så vidt sekundært. Jeg tror mer det at du har en tanke om... Jeg tror mer at de to andre poengene mine er mer gjeldende. Altså at du har for høye forventninger til din egen toleranse av å bo på et litt sted, og ting som blir ødelagt. Det vet vi jo at du har lav toleranse for. La oss si at dassen ikke funker da. Ja, da blir jeg forbannet. Ja, og kjølet skraper ikke funker plutselig. Ja, det er klart det blir en strek i regnet. Ja, det er sant. Og han ene begynner å spy.
Det kan vi, det har, det får man ikke lov til. Nei sant, det er det ene, og det andre er at jeg tror at du har et fellaktig bilde av. Men uansett hva man gjør på de feriene, jeg er jo nå helt ferdig etter den der Spania-turen. Drek mer, nå var jeg jo flink og trente noen runder der også, men. Du har fått litt komplimenter for kroppen din har jeg hørt. Ja, til og med fra og igjen i Skavla. Da blir jeg glad, det funker, nå kan sommeren bare komme. Mm.
Men i hvert fall så er man veldig sliten etter en sånn ferie. Og nå i morgen til, så skal vi sende ungerne med fly nordover, og så skal jeg og Gina kjøre. Ja. Og det ble jo litt om rokering på ferieplanene, for det skjedde jo noe veldig trist
her om dagen. Så døde bestemor av Torgina, så Torgina var så... Det var vel den slekningen hun var nærmest, var det ikke? Ja. Hun mor i Kabelvåg, verdensnilleste, mest samlende, morsom, så god, og... Altså, det er hun som liksom har samlet hele den familien der, og så generøs, og så...
Fantastisk menneske, som jeg også ble veldig glad i i løpet av de årene. Hun tødde dessverre, og Gina har sagt det liksom fra jeg møttes, fra vi møttes for 13-14 år siden, at den dagen hun blir borte, så vet hun ikke helt hva hun gjør. Hun nevnte det så ofte, og jeg har også grudd meg frøktelig til den dagen, fordi jeg vet hvor svårt det er. Så det... Jeg kan fortelle litt om hva som...
Den dagen det plutselig kulminerte med veldig mye, som gjorde at resten av ferien blir forandret. Vi...
Jeg hadde stekt noe kylling, så skulle jeg trene han lue litt ute på terassen. Så kommer Ruggina ut med en neglesak som han egentlig hater. Så han sa, når du har litt kylling, kan jeg kleppe neglene? Ikke neglene, klørene. Før han hadde gjort det, så hadde han et par kløer hvor det er lett at han begynner å blø. Så han klepp for langt inn.
Og så sa han: "Ja, må du ikke klippe. Slapp deg. Jeg har gjort dette sikkert hundre ganger." "Klipp! Au!" Peip han. Han sa: "Ja, au." Og så begynte han å blø. Å, jeg ble så forbannet. Og så hadde en av ungene våre plutselig fått veldig, veldig vondt i hodet.
Så oppi alt det her så måtte vi, det var blod overalt, og så måtte vi opp og liksom, det her var litt, jeg tror vi ringer legevakta, for det var så voldsomt. Så ringte vi legevakta, og vi ville at ungen skulle komme inn dit, og få sjekket alt, for det var liksom uvanlig, det var noe flimmer på syren og sånn. Og så mens, eller akkurat da, så ringte de hjem fra Nord-Norge og sa at
Mor i Cabre Vogue mest sannsynlig ikke kom til å klare seg. Og Gina bryt jo sammen. Hun bryt aldri sammen. Hun holdt seg, holdt seg, holdt seg. Men nå var det stopp. Så plutselig er det fra at det var blod over alt fra bykker, sengetøy, trapper, overalt. Og jeg måtte kjøre ungen på legevakt og tilbake og hente Gina og få henne på første fly. For hun måtte opp og prøve å
For hun lå i koma og ville opp og rekke henne. Så fikk hun liksom ta farvel. Og fikk hun gå inn på flyplassen over til Oslo, og så måtte hun overnatte der. For det gikk ikke flere fly så sent. Så dro hun tidlig på morgenen opp, og så rakk hun ikke. Og det var jo... Hun har vært der nå i fire dager. Ja, så hun har hatt det veldig, veldig sorgfullt og trist.
Men du visste det seg at ungene var den største, må jeg si, for det høres ut som jeg har leverert en av de minste ungene på å legge opp for seg. Du har jo en voksen unge. Ja. Og det viser seg at...
mest sannsynlig var noe ufarlig da, men det var fint å få sjekket. Og har Louis sluttet å blødde? Ja, han har sluttet å blødde. Når jeg kjørte til flyplassen så måtte jeg på butikken og kjøpe potetmel og få han å sette med foten i potetmel for at det skal gro. Så det var mye
Ja, det hørtes mye ut. Og så skulle vi egentlig til Oslo i morgen, og være i uka der før vi drar nordover, men nå må vi kutte ut Oslo, så nå har vi kjøpt biletter, sender ungene på fly, og så kjører jeg og Gina 30 timer. Men det kan bli en ok ting, tenker jeg. Den kjøretorningen, tenk litt på det når du sa det her om dagen, eller du sa det vel til meg i går at hun skulle kjøre...
Jeg tror det kan være ok Dere får snakke ut litt Uten unger For det er to forskjellige bilturer Ja, ja, det er jo himmel og helvete Ja, ja Er du lenge igjen? Ja, ja Etter at du har kjørt et kvart Men da, nå skal du ha et bobil Å fy faen så fint Kjørt opp i en bobil Stoppet og sov litt Ja, ja
Er du lei deg? Er du ikke inn på litt hanky-panky? Ja. Men, ja. Ja.
Og du... Ja, hva skal man si? Jeg har jo... Jeg sa jo i forrige episode at vi skulle oppsummere og sånn, men jeg føler liksom... Vi oppsummerer litt hele tiden. Så jeg føler ikke egentlig behov for en slags større oppsummering. Det jeg føler litt behov for å snakke om, er noe jeg leste om her om dagen, med tidligere prinsesse Martha Louise og sjamanen Durek. Ja.
som har laget sitt eget monogram. Ja. Monogram, hva er det for noe? Monogram er jo et slags symbol, et seil, som er
som er et innisialende innisialende til to forskjellige mennesker eller for eksempel alle kongelige har et monogram som er sånn Harald den femte så står det H5 og så stemper han brevet med sånn boks så de har laget sitt eget monogram da og så la oss begynne her hun har ikke lov å bruke prinsessetitlen sin lenger nei
Men hun gjør det jo. Hun får ganske mange beskjed på det. Ganske mange beskjed nå som er sånn, se her, dette er meg prinsesse. Fett nok, men kan du slutte å bruke den prinsesse? Åja, faen, det var sånn jeg. Jeg skal slutte å bruke den. Se på ginnen min, som vi i Monopoly skal selge nå. Princess Martha Laudalais. Nei, nei, nei, hvis du ikke skulle bruke prinsesse. Du kan ikke bruke den. Åja, det var det. Kan jeg lage en prinsesseskole? Nei. Nei?
Kan du ikke bruke prinsess-titel? Hei, det er meg, prinsess... Nå må du slutte. Nå må du faktisk slutte, for nå tror jeg du gjør det med vilje. Og så viser det seg at dette monogrammet, som jeg har forsovet helt ferdig, jeg er sikker på at det er ganske mange som lager et monogram til sitt eget bryllup. Det forsover jeg. Og så poster du det på Instaface, og så...
står det der at hun er veldig grateful for å dele det. Som jeg synes er litt rart at hun er veldig takknemlig for det. Det er jo bare gjørende. Hvem er du takknemlig overfor at hun får lov til å dele det med oss? Det er et sånn overflødiske ord. Men igjen, enda greit. Og så kommer det lenger nede i denne posten
Og så skjønner jeg, bare som det er sagt, jeg skjønner jo at jeg ikke trenger å lese det og bry meg. Men det er vanskelig. Der står det, dette monogrammet er et slags symbol på vår tidligere liv i Egypt. Ok, da blir jeg jo, I'm intrigued. Og så viser det seg jo da at han sjamanen her, han har funnet ut at han har vært en fara og
i gamle Egypt og regjert ikke nok med det hun her som han skal gifte seg med hun har vært dronningen hans i dette tidligere livet i Egypt som jeg synes er rart at hun ikke har nevnt før nå nei, men hun kom på det jeg kom på det når han sa det jeg var faro og du var min kvinne
You know what? I can't... When you say it like that... Det er akkurat så det er. Wait a minute, I remember that. I remember that. Men er det ikke rart? Det er litt rart at... Ja. At når de først hadde et tidligere liv, så er de...
konga og fara og dronning. Du hører ingen som sier sånn, jeg tror jeg var en sånn... Fliselæger. Ja, han som jobbet med den ene steinblokka til pyramiden hele livet sitt. Det husker jeg ikke. Altså, når du kan bli så forbannet innbysk på vegne av det tidlige livet. Den her skal jeg jo gjen i kred for hun formulerte det på Nørre Lignans, men enda bedre. At man
er så, eller selv opptatt i et tidligere liv på vegne av en du mener du var i et tidligere liv
Nei, nei, du var liksom høvding, eller kong, eller fara, og... Men det var ingen som var sånn, jeg var en fullikk. Det er bare han som, jeg spurte å sette på trappa, jeg hadde ikke noe å gjøre der. Jeg jobbet på, er jeg smie? Ja. Jeg er edru smie. Nei, jeg vil ikke si det, jeg jobbet mer sånn deltid i smie, som en smieassistent mer. Ja.
Jeg var gift, jeg var giften jeg skilte meg. Og så begynte jeg å drekke. Ja, så begynte ungene dine da, ja, jeg fikk unger, men jeg har ikke noe kontakt med de. Nei, du hører ikke de større, men at han skryt pungen, altså kan få lov å... Det er så skamløst da. Det er så skamløst. Jeg har vært en fara, og det å være dronning, altså...
Og så føler jeg at det er litt sånn Hør du, si det Husker du Harald Eie hadde den der Ikke, ta vekk det kamera Film meg, film meg Ta vekk det kamera Jeg føler det er litt sånn Litt sånn, jeg vil bare ha privatliv Se på meg Som vil ha privatliv Ta bilder av meg som vil ha privatliv Hør min historie om hvor mye privatliv jeg vil ha Ja
Nei, jeg skjønner meg ikke helt på det der. Det var veldig tilfeldig at de var både fara og dronning. Det var jo at de møttes igjen. Det var jo heldig da. Han er jo koko, men tror du hun bare gjatte med for at han skal være fornøyd? Jeg tror hun er veldig forelsket. Det må jo være. Åh!
Jeg tror han er Jeg tror han er en manipulativ Tullpeis Ja faen altså Hvor mye mannskitt går det an Å spre av dritt Det er jo noe nytt hele tiden Ja det er det Det er sånn never ending Gjør livmoren god igjen Det kan han Og man kan velge kreft Eller velge bort kreft Han ser også så mye dumt
Han ser altså så jævlig mye dumt. Åh, ok, greit. Men Per. Ja? Nå skal vi ta det sommerferie. Og så til høsten skal vi gå i gang med kanskje det største vi har gjort sammen. Ja. Som er å lage denne tv-serien. Har du det bra? Er du på et godt sted? Er du klar til en uttrykk? For jeg har jo sagt det tidligere, du har jo en ganske heftig høst. Jeg har jo også mine ting. Ja.
Du, vet du hva? Jeg skal til Cape Town i vinter Ja, faen det skal du Høst Ja, eller etter vi har gjort på en annen jobb Ja, ja Og jeg har tenkt å gå ned i Heibur Ja
Tenk det. For jeg er så fascinert av vita. Jeg har lyst til å se vita i virkeligheten. Jeg skal til Fuerteventura på jobb. Hva er det? Nei, det er noe jeg kan ikke snakke om. Nei, nei, ja, men hvor er Fuerteventura? Det er vel nede på Gran Canaria. Åja, er det det? Ut fra Afrikakjøsten. Men jeg skal ikke ned i Haibur. Men det har jeg hatt veldig lyst til, men jeg tror bare det ikke er hai der. Jeg tror ikke det er hai ut fra Gran Canaria, nei.
Nei, men du skal jo ned til Vitaens rike. Ja. Altså Shark Bay liksom. Jo, det tror jeg hadde vært jævla kult og skummelt. Ja, jeg har virkelig skikkelig lyst.
Så det tror jeg jeg skal gjøre. Men ja, har du det bra i livet? Er du klar for en travelhøst? Jeg har jo tidligere lansert at jeg er litt bekymret for den høsten du skal ha. Fordi at jeg både skal ha soloshow og lage tv-serier. Og være med i en film og en annen tv-serie. Ja, men det er altså, vet du hva, jeg er
Det er en ting som gjør det lettere, for de siste årene har jeg brydd meg veldig mye om hva folk syns og mener om meg. Jeg var redd for å si feil ting, og for at det skal bli brukt imot meg, eller folk rett og slett ikke skal like meg. Men jeg har vokst det litt av meg.
Jeg bryr meg selvfølgelig på et menneskelig nivå. Selvfølgelig, jeg vil jo at folk skal like meg, men jeg er ikke så opptatt av det lenger. Det hjelper meg å slappe av med det her. Jeg skal gjøre mitt beste for å prøve å få til noe gøy og morsomt og inkluderende. Så kommer jeg så langt som jeg kommer, og så går det helt fint hvis folk ikke liker det. Det gjør at jeg slapper litt mer av. Sånn at jeg ikke er så...
Jeg er ikke så bekymret for det her. Jeg gleder meg. Hvordan kommer du til å forholde deg til, fordi dette har blitt en sånn, det høres litt sånn flåst ut, men hvordan kommer du til å forholde deg til telefon og sosiale medier og sånn det neste måneden? Jeg lurer på om jeg kanskje rett og slett skulle ha tatt litt pause. Fordi det var det jeg ville frem til, fordi jeg har ikke nødvendigvis lyst, for jeg liker å scrolle og like og bli liked og scrolle. Det er såpass ærlig i mange vær.
Men jeg lurer på om jeg skal tvinge meg selv til å legge det litt vekk. Fordi ungen mine, altså, eldste mann sa her, spurte om jeg kunne legge vekk telefonen. Da fikk jeg en liten sånn, wow, ok, ja, ja. Selvfølgelig, selvfølgelig. Så jeg lurer på om jeg skal være litt streng med meg selv og liksom
Finnes det ikke sånne telefongreier du kan låse inn, og så får du den ikke opp for så lenge? Sikkert. Men jeg tenker jo, jeg tror ikke jeg skal være så drastisk, men jeg tror jeg skal...
Jeg skal fortsette den gode stimen med trening og sånn, og så skal jeg prøve å være litt mindre på telefon. Prøv å gjøre litt mer med unga, kanskje bygge i tre huter eller et eller annet, noen sånn prosjekt. Bygge i ark, få litt to dyr av hver art inn. Vær klar til dommedag. Ja, ja.
Per-skjask. Per-skjask. Plastet to hunder, to katte og to hamstre. Vi hadde en samtale her på uten, med hvordan du møter folk
Og da var jeg sånn, jeg slenger ut, jeg liker jo litt å slenge ut en sånn... Brannfakkel her og der. Ja, på en måte. Men da sa jeg at jeg har veldig lave forventninger til folk når jeg møter dem. Ja. At jeg går inn, og så lar jeg meg heller bli positivt overrasket. Ja, ok. At det er mitt møte med folk. Ja. Men jeg forventer likevel at folk er høflige og...
hyggelige. Men du tenker at de er i utgangspunktet litt teite? Ja, og det kan godt være at de tenker om meg også. Men så fikk jeg litt sånn smekk på pungen på akkurat det, fordi de mener at det er jo utrolig kjipt å gå inn og ha så lave forventninger. Folk må jo heller gå inn og tro at alle er gode mennesker.
Og så lurte jeg på, er ikke det, man kommer jo til samme konklusjon om man liker noen eller ei. Gjør man ikke det? Eller handler det om hva man går inn med? Jeg tror nok at hvis man går inn med innstilling om at de er tøyte, eller at de er nok ikke noe særlig hyggelige, så tror jeg det holder seg lenger. Det skal mer til å oppvise meg om det motsatte antageligvis. Men det kan du jo se på andre veien da, hvis du går inn og tenker at alle er fantastiske mennesker.
så gjør de jo egenskaper de ikke har nødvendigvis la oss si at de er souls ja, men da kan du jo bli liksom over i verdens navn, hvordan er det du oppfører deg menneske? ja, kanskje det er bedre
Jeg vet ikke, jeg er ikke noe god på å møte mennesker med et åpent sinnbestand. Jeg dømmer de, nord og ned, bare at det er utseende ofte. Eller hvordan det fremtrer. Da skal jeg nå bli kjent med et nytt menneske. Det er jo ganske sånn, jeg husker Farns snakket om det, at når han
var i militæret og dette er et argument for uniformering da men så møtte han jo folk i samme uniform, de har jo alle samme uniform og ble jæklig close med en eller annen fyr som han syntes var super morsom og hyggelig og sånn og så hadde de pern etter tre måneder etter rekruttperioden da sikkert
Og så skulle de få tilbake sine private klær, der farmen tar på liksom, han har jo sånn klærjakke og er litt sånn silkeramp. Ja. Mens han, som han hadde hengt med closest, var jo sånn nagle goth-fyr. Åja, ja! Ja. Ja, ok. Og de bare så på hverandre og var sånn, what? Ja, ja, ok. Er du, er du, går du sånn? Og begge synes jo sikkert den andre var like teide, eller noe sånt. Ja, ja, ja. Som er et fint sånn bilde på at, ja,
At det ikke alltid utseende har noe å si. Nei, nei, sant. Det er en god påminnelse. Jeg mente ikke, eller jo, det er jo, for så vidt jeg dømmer folk etter et lite glimt av det.
Men du tenker ikke sånn om du er støgg eller fint. Å fy faen, der kommer han. Men se på litt sånn fremtoning, energi. Men her blir jeg ofte positivt overrasket. Ja, ja, ja. Men det er jo det at alle... Jeg tror ikke du finner en... Fordi jeg ble jo litt sånn...
ikke trigger, men jeg blir alltid litt skeptisk til at folk sier at de er menneskekjennere. Ja, men alle sier det. Alle føler det. Ja, ja, men det er det jeg mener. Det er sånn, jeg er jo veldig god menneskekjenner. Jeg tror ikke du er fin. Hvis jeg hadde spurt, jeg tror jeg kunne spurt hundre mennesker, er du en god menneskekjenner? Ja, det vil jeg si. Å ja, hundre hadde sagt ja. Det er ingen som er villig til å innrømme at, nei, vet du hva, der har jeg gått på en smell.
så mange er jo det samme med folk som det er jo det der BEI eksempelet som jeg har snakket om flere ganger som er det at 80% av klassen trodde de var topp 10% og det er jo alle mener jo alle mener jo at de er over gjennomsnittet på ting ja det gjør de nok
Men hvor skapet står det gjennomsnittet? Det er jo en umulig... Ja, men det er jo de som ikke ser seg selv. Ja, ja, men det er det jeg mener. Jeg har med meg og Degan, jeg vet akkurat hvor vi ligger langt over gjennomsnittet. Og jeg ser tvers gjennom meg, jeg skal. Jeg har lest i seg åpen bok. Er du en menneske kjenner på her? Ja, det vil jeg si. Nei, skal vi ta sommerferie, eller? Jeg tror vi gjør det. Vi tar...
Hele Norges, igjen i Skavlan, og halve Norges, Thomas Gullestad, med på en lunsj og en guider bytur. Og så snakkes vi igjen første uke i august. Det gjør vi. Riktig god sommer. Jeg er glad i deg, Bjørn. Jeg er glad i deg også, Oleg.