‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

4/2/2020

Merkevarer i krisetid: Hvem klarer seg godt og hvem gjør ikke?

Denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer hvordan merkevarer håndterer kriser, spesielt koronapandemien. Jørgen Helland, strategisk rådgiver i LOS&CO og merkevarekspert, deler innsikter om hvordan kjente merkevarer navigerer i krisen. Han diskuterer eksempler på merkevarer som gjør seg relevante med generelle tips, som DNB, og merkevarer som tar konkrete tiltak, som Tesla. Han fremhever betydningen av å gå utover kommunikasjon og levere på handlinger for å skape ekte relevans. Han peker også på behovet for å endre produkter og tjenester i takt med endrede forbruksmønstre og markedsforhold. Episoden avsluttes med en diskusjon om hvordan merkevarer kan bruke krisen som en mulighet til å bli bedre, men understreker at det er viktig å unngå å gjøre det til en markedsføringsmulighet.

00:01

Merkevarer må navigere klokt i krisetider ved å tilby relevante tiltak og unngå tom kommunikasjon.

09:07

Diskusjonen om hvorvidt merkevarer virkelig følger opp sine påstander om samfunnsansvar, illustrert med eksempler fra Netflix og McDonald's.

14:37

Cefalo tilbyr outsourcing av utviklere, mens Elon Musk bruker sine ressurser til å produsere respiratorer for å hjelpe helsetjenesten.

17:57

I krisetider viser merkevarer sitt sanne ansikt, der forbrukernes forventninger og behov blir avgjørende for relasjonen til selskapene.

22:41

Talerens fokus ligger på krisehåndtering gjennom merkevarebygging, kommunikasjon og nødvendig tilpasning av produkter i endrede markeder.

Transkript

Nevnt i episoden

DNB

En kjent merkevare som møter kritikk for å gi generelle råd uten konkrete tiltak i forbindelse med koronakrisen. Eksempelet er en reklameplakat som oppfordrer til å støtte lokale bedrifter uten å vise til hva DNB selv gjør.

Netflix

Et eksempel på en merkevare som reagerer på krisen med konkrete tiltak. De reduserer streamingkvaliteten for å minske belastningen på internettnettverket. Dette er et eksempel på å ta ansvar og bidra til den kollektive innsatsen.

McDonalds

En merkevare som blir kritisert for å utnytte koronakrisen for markedsføring uten å ha relevante tiltak. De delte opp logoen sin for å vise sosial avstand, men ble kritisert for ikke å ha iverksatt tiltak for å beskytte ansatte.

Tesla

En merkevare som blir hyllet for å ta ansvar og bidra til å bekjempe koronakrisen. De bruker sine fasiliteter til å produsere respiratorer til helsevesenet i USA. Dette er et eksempel på å levere på konkrete tiltak som redder liv.

Rema 1000

Et eksempel på en merkevare som har håndtert krisen godt. De var tidlig ute med å kommunisere tydelig om sikkerhet og gjorde relevant innhold som adresserte folks behov i den prekære situasjonen. De har klart å endre sitt image og framstå som dynamiske i en krisesituasjon.

Cefalo

En sponsor av podcasten. De er et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på rekruttering og bygging av langsiktige utviklingsteam i Bangladesh.

CoronaVet for merkevarer

En Facebook-gruppe for merkevarer i forbindelse med koronakrisen, initiert av Jørgen Helland.

LosoCo

Et strategisk rådgivningsfirma hvor Jørgen Helland jobber.

Kasper M. Lund

En person som har postet en reklameplakat fra DNB på sin Facebook-feed og kritisert deres mangel på konkrete tiltak.

Trondentestuen

Leder for Rema 1000, en dyktig merkevarebygger som har hjulpet Rema 1000 med å håndtere krisen godt.

Norges Bank

Norges sentralbank, som har satt ned renten for å bekjempe koronakrisen.

Skandia-bankene

En bank som har satt ned renten før DNB, noe som har ført til kritikk av DNB for å være trege.

Shifter

En podcast som diskuterer merkevarer og markedsføring, spesielt i forbindelse med koronakrisen.

Product-market fit

Et begrep som refererer til samsvaret mellom et produkt og markedet. Når markedet endrer seg, må produktet også endres for å holde tritt.

Bærekraft

Et tema som blir diskutert i episoden. Koronakrisen kan føre til endrede holdninger til bærekraft og miljø.

Digitalisering

Et tema som blir diskutert i episoden. Koronakrisen kan føre til en akselerert digitalisering av samfunnet.

Krisetid

Hovedtemaet for episoden. Hvordan merkevarer håndterer kriser, spesielt koronapandemien.

Koronakrisen

Den globale krisen som forårsakes av COVID-19-pandemien. Episoden diskuterer hvordan merkevarer håndterer denne krisen.

COVID-19

Den globale pandemien som forårsakes av et nytt koronavirus. Episoden diskuterer hvordan merkevarer håndterer denne krisen.

USA

Landet hvor Tesla produserer respiratorer for å bekjempe koronakrisen.

Bangladesh

Landet hvor Cefalo rekrutterer seniorutviklere for norske kunder.

Bergen

En by i Norge hvor DNB har en reklameplakat som oppfordrer til å støtte lokale bedrifter.

Facebook

En sosial medieplattform hvor Kasper M. Lund har postet en reklameplakat fra DNB.

Twitter

En sosial medieplattform hvor merkevarer kan kommunisere med sine kunder.

Instagram

En sosial medieplattform hvor merkevarer kan kommunisere med sine kunder.

Markedsføring

Et tema som blir diskutert i episoden. Hvordan merkevarer håndterer markedsføring i forbindelse med koronakrisen.

Kommunikasjon

Et tema som blir diskutert i episoden. Hvordan merkevarer håndterer kommunikasjon i forbindelse med koronakrisen.

Innovasjon

Et tema som blir diskutert i episoden. Hvordan merkevarer håndterer innovasjon i forbindelse med koronakrisen.

Helsevesenet

En viktig målgruppe for merkevarer i forbindelse med koronakrisen. For eksempel produserer Tesla respiratorer til helsevesenet i USA.

Helsearbeidere

En viktig målgruppe for merkevarer i forbindelse med koronakrisen. For eksempel tilbyr noen bedrifter gratis kaffe og halvpris på lunsjen til helsearbeidere.

Kundene

En viktig målgruppe for merkevarer. Episoden diskuterer hvordan merkevarer kan håndtere kommunikasjon med kundene i forbindelse med koronakrisen.

Forbrukerne

En viktig målgruppe for merkevarer. Episoden diskuterer hvordan merkevarer kan håndtere kommunikasjon med forbrukerne i forbindelse med koronakrisen.

Bedrifter

En viktig målgruppe for merkevarer i forbindelse med koronakrisen. Episoden diskuterer hvordan merkevarer kan håndtere kommunikasjon med bedrifter i forbindelse med koronakrisen.

Servicenæringen

En bransje som blir diskutert i episoden. Koronakrisen kan føre til endringer i arbeidsplasser og arbeidstid i servicenæringen.

Pandemien

Den globale krisen som forårsakes av COVID-19-pandemien. Episoden diskuterer hvordan merkevarer håndterer denne krisen.

Verden

Et tema som blir diskutert i episoden. Koronakrisen påvirker hele verden.

Samfunnet

Et tema som blir diskutert i episoden. Koronakrisen påvirker hele samfunnet.

Mennesker

Et tema som blir diskutert i episoden. Koronakrisen påvirker menneskers liv.

Deltakere

Guest

Jørgen Helland

Host

Lukas

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke om merkevarer i krisetid. Og med oss over internett har vi Jørgen Helland som er strategisk rådgiver i LosoCo og merkevarekspert. Han er også initiativtag til Facebook-gruppen CoronaVet for merkevarer. Velkommen Jørgen. Hei Lukas.

I dag skal vi snakke litt om brands i krisetider. Hva er det vi egentlig ser nå? Hvordan er det kjente merkevarer møter denne koronakrisen? Det er veldig mange ulike tilnemninger til det, og de henger litt sammen med på hvilket stadie vi er i krisen. Mange merkevarer oppdager ganske raskt at de

kjente på det behovet med å være relevante i samtiden, og tilpasset en del av kommunikasjonen sin til krisen. Og noen ganger så har de jo også gjort konkrete tiltak eller kommunikasjon som handler om at de anerkjenner enten krisen, eller at de har en veldig viktig rolle for kundene sine eller andre målgrupper i krisen da.

Det er jo interessant å se hvor mange som nå kommer på banen og skal være relevante i forhold til denne krisen. Men det er jo eksempler på dyktige merkevarer og merkevarer som ikke har lykkes så godt. Men du har nevnt blant annet at dette med å kommunisere mye uten å faktisk gjøre noe eller uten tiltak, at det ikke er en smart strategi. Hva legger du egentlig i det?

Jeg tror vi alle opplever at vi sitter i en veldig vanskelig situasjon sammen, og de fleste tenker faktisk at merkevarer som er ute i kommunikasjon har en slags rolle i disse tingene, eller kan ha en rolle, og at de har ressurser. Altså, det er et problem, de forventes å kunne bidra til det på et eller annet vis, hvis de velger å være en del av den historien da.

Så det er mange av de som har naturlige innganger til dette, som får naturlige roller inn i historien med en gang, fordi at de tilbyr enten noe som handler om finans, eller det går på helse, eller noen sånne ting som er en del av den overliggende historien.

Og da må de jo trå på en klok måte i det landskapet hvis de skal kommunisere. Hvis de velger å gå inn i det, så må man på en måte enten ta et valgbevisst valg om at man ikke refererer til situasjonen i det hele tatt, eller hvis man gjør det, gjør det på en klok måte. Ja, jeg har et eksempel her fra DNB som en Kasper M. Lund har postet på sin Facebook-feed.

Det er en reklameplakat fra DNB som har titelen «Slik kan du hjelpe bedrifter i Bergen». Så er det en liste opp en del ting man kan gjøre for å hjelpe bedrifter. Behold abonnementet ditt og medlemskap. Husk å heie på dine lokale favorittbedrifter lik og del. Bestill takeaway. Handle for venner og familie som ikke kan hånda det selv. Om du kan, så gi gjerne ekstra tips. Fremskynd planlagte kjøp og tjenester. Kjøp gavekort til senere og så videre.

Og så skriver han en liten tekst til denne reklameplikaten, som er «Kjære DNB, dere ber oss om å hjelpe bedrifter i Bergen. Klart vi skal det. I over en uke har jeg nå prøvd å få dere i DNB til å svare på hva dere selv vil gjøre. Hvorfor?

Hvor mange nye leverandører har dere kjøpt fra? Hvor mange nye abonnementer har dere kjøpt? Hvor mange bedrifter har dere heidet frem i det siste? Hvor mye takeaway har dere kjøpt de siste ukene? Hvor mye tips og gaver har dere gitt? Har dere kjøpt husvis av gavkort? Har dere fremskjønt innkjøp? Hva har dere egentlig gjort? Det er dette dere ber oss om å gjøre, og jeg lurer på hva dere selv har gjort. Dere har ikke enda svart mine henvendelser. Hashtag skuffet. Er det et eksempel på en kjent merkevare som prøver å gjøre seg relevant med noen generelle tips uten å følge opp med noen tiltak?

For det første, DNB har jo en ekstremt relevant rolle i denne historien uansett. Det er Norges største bank, og de har både muligheter og veldig store utfordringer når det går dårlig i økonomien.

Og så synes jeg også at det som DNB har gjort så langt gjennom denne krisen, og dette tiltaket her egentlig, refererer ganske greit til sånn som jeg vurderer deres merkevare å være posisjonert. Det er en levermerkevare som skal adressere mange ulike områder. Når det er sagt, så er det jo sånn at vi forventer tiltak fra lederne, vi forventer at noen gjør noe med ting

Og DNB gjør sikkert en del ting, men det vil nesten alltid være mye større forventninger til de enn det de selv klarer å møte. Det er vanskelig å overlevere brett løfte når du er høyt i bevissthet og har en markedslederposisjon. Sånn er det bare.

Når det er sagt så er det jo klart at det er forskjellige måter å spille ut en sånn type rolle på i denne type historie. Fordi at når du vet at folk er veldig opptatt av hvem du er og hva du har å gjøre og sånne type ting, så forventer du jo at du går i deg selv først, å si det på den måten.

Så jeg tror at den lista du får der er veldig tydelig og klart svar på den kommunikasjonen som DNB prøver å gjøre, og viser sin relevans for det lokale næringslivet. Men for meg fremstår dette bare som generelle råd, hvor man prøver ikke å sko seg på, men prøver å...

profitere litt på noen sånne enkle råd som egentlig ikke er noe annet enn det man vet, ikke sant? Man vet jo at man bør støtte bedrifter, så spørsmålet er hva er det man faktisk gjør? Det er ikke noe det er ment å være kritikk av DNB generelt, men det er et eksempel på hvordan merkevarer nå bruker denne krisen til å kommunisere noe og gjøre seg relevant, og jeg er helt enig med deg, DNB har jo en rolle her, men den type konkursjonen har jo ikke noe relevans, fordi den den

Det er bare noen generelle råd. Har det en relevans? Eller trenger man faktisk ekte tiltak? Og hva er det? Jo, bare, sorry, jeg skal ikke bli gjest i mitt eget program, men du hadde denne saken med rentenesettelsen for eksempel, ikke sant?

hvor DNB nølte lenge med å sette ned renten, sånn umiddelbart etter Norges Bank, men så gjorde det Skandia-bankene, eller S-bankene, og så kom det da etter. Men det er jo et type tiltak som de kunne gjort ved å være relevant og fremskynde til en rentesendelse, men de gjør det ikke før andre pressremtelig gjør det. Ja, jeg tror det du gjengjør der er på mange måter sånn som folk ser på den situasjonen.

Og det er mye viktigere for merkevaren DNB i det store hele, det som skjer rundt renten, enn sånne små tiltak som du nevner her. Men på en annen side, det jeg vil gi DNB kredd for i dette her, er at de ikke gjemmer seg. At de ikke slutter å kommunisere, ikke prøver å være en del av folks liv. De tar tross alt et slags ansvar.

Og så synes jeg også at når det kommer til det med å ikke ha bevis for hva de selv gjør, for jeg vil tippe at det DNB gjør en del av de tingene som Lund her ber om de har noen svar på, så er det jo også den andre siden på den medaljen, så vil det være at det DNB skryter av alt de gjør. Og det vil heller ikke være musikalsk i den situasjonen som vi er i nå.

Så jeg er ikke sånn... Men er det jo galt å gjøre mange ting og så fortelle at vi gjør det? Uten å skryte av det? Kan man ikke bare gjøre det? Hovedpoeng er at man gjør ting. Nå vet ikke jeg hva det er jeg bør gjøre, men det er ikke det. Men det er bare sånn, kommunikasjonen fremstår litt sånn platt. Du har nok rett til det. Jeg tenker også at det fremstår litt på den måten. Fordi

merke hva, bør det egentlig ikke bruke tid på å kommunisere de tingene som folk har forgitt, sant, hvis du regner med at det er en del jeg holder på med å gjøre alle disse tingene her, så handler det kanskje om å informere om og fortelle om det hvis folk leker til det, men du har gjerne ikke lyst til å dytte det helt fram i kommunikasjonen heller, så

Her kan du jo faktisk se det på en annen måte. Du kan se det at DNB bruker sine ressurser på vegne av næringslivet i Bergen til å løfte frem oppmerksomheten og bruke det næringslivet for de i sitt miljø. DNBs bidrag er markedskronene da.

Selv om jeg ser jo på deg at du synes det er tynt. Ja, jeg synes det er tynt. Så jeg går an å se det på den måten. Fordi det blir ikke ekte da, ikke sant? For det følges ikke opp med noen tiltak, og det er ikke... Ja, men hadde det vært ekte da, hvis du visste at det enn det gjorde faktisk av disse tingene selv? Ja, da hadde det vært ekte. Da handler det om å gå foran med et godt eksempel, ikke sant?

Ja, ja, men kanskje er det det som mangler i kommunikasjonen. Vi har ikke diskutert, men vi vet jo begge om hva andre har gjort, blant annet Netflix sin kampanje, som jeg antar du synes er veldig god. Du tenker på spoiler-kampanjen? Riktig. Kan du bare kort fortelle hva den kampanjen går ut på, og hvorfor er det en bra kampanje?

Jeg skal først fortelle hva det egentlig er. Dette er jo en markedsføringsskole som lager en fiktiv kampanje for Netflix. Det er jo ikke en reell kampanje som har blitt dyttet ut i livet.

Men han går jo sin seiersgang, for ideen er jo kjempegod. Du viser fram spoilers fra seriene til Netflix i offentlig rom, under den tankegangen om at hvis du er i offentlig rom, så kommer du med en negativ konsekvens, og det er at du får avsløringer på ting du har gledet deg til å se senere. Så du bare kommer deg igjen med en eneste gang. Det er jo en fin måte å bruke denne omvendte tilnærmingen til det, men

De får jo fryktelig mye kredd, men det illustrerer jo også litt av hvordan klimaet rundt disse tingene her er. En god idé får jo ekstremt mye bein å gå på. Å gå kloden rundt, selv uten at man merker hva man faktisk har gjort i det hele tatt. Ikke glem det at Netflix har svart med at siden folk kommer til å se mer på Netflix nå, så må de redusere kvaliteten på streamingen sin.

Og det er jo, jeg må jo si som Netflix-kunde, så gjør det jo meg litt forbannet tenkning. Ja, de har blitt bedt om det av europeiske myndigheter om å redusere kvaliteten. Det er jo ikke for at de ønsker. I et sånt perspektiv så synes jeg jo det er bra at de faktisk gjør det. Jo, men det er jo inne på noen veldig interessante ting.

Diskusjoner om det kollektive kontra hver enkelt merkevarer, hva sitter av de forslag de kunderne sa. Som kunde så ble jeg irritert på Netflix, og Netflix er nødt til å bære den kommunikasjonen til meg. Jeg har ikke fått noen informasjon fra europeiske myndigheter som forteller meg om at nå må vi alle redusere på bondbredden vår, sånn at alle kan komme seg på nett for å komme igjennom denne krisen. Det jeg har fått er Netflix reduserer bondbredden på grunn av at folk ser så mye på Netflix.

Så her er det veldig mange vanskelige tråd å gå opp for markedsfører og kommunikasjonsavdelinger rundt omkring i verden. Har vi noen eksempler på merkevarer som kjøper seg litt sånn goodwill i denne verdenen?

som kjøper seg til liksom goodwill, altså er det at de prøver å, altså vi var inne på dette med DNB, men som er litt mer sånn kyniske, jeg prøver liksom å kanskje profitere litt på dette som skjer nå, ved å appellere til noe uten å egentlig ha noe relevans da

Ja, det er jo klart at det er ganske mange eksempler på merkevarer som gjør et eller annet, som henger sammen med krisen, som ikke speiler deres tiltak. Det eksempelet som kommer opp og har vært opp et par ganger nå er jo McDonalds som deler opp denne logoen sin i to for å vise at det handler om sosial avstand.

Og så opprinnelige kritikken på det gikk jo veldig på at McDonalds i Brasil, som var de første som gjorde dette her, hadde jo ikke gjort noen ting for å beskytte de ansatte eller sikre for sosiale restorer eller fysiske avstander i restauranter, mens det var det som folk var opptatt av. Ja, så det er et tiltak igjen, at man er troen mot det man faktisk kommuniserer.

Ja, akkurat. Det må nettopp være et sosialt samlingspunkt som en restaurant er, når alle ikke har lov å gå i restauranter, eller at man vet at det er andre steder av verden som har det nå i lockdown og så videre. Det er et sånn touchy tema da.

Men du tenker vel kanskje også at bilprodusenter er interessant inn i dette her, fordi biler har jo egentlig ikke en spesielt viktig rolle i denne historien, fordi at vi skal alle være hjemme og skal helst ikke bevege oss så veldig mye, vi skal helst ikke bevege oss til å se andre steder. Og da kan det noen ganger oppleves som om de prøver å skaffe en relevant plass i vår bevissthet ved å gjøre et eller annet greie knyttet til bil.

Og det er en ting som er lett å blåse opp utenfor perspektiv, men husk at det er veldig mange av disse bilprodusentene, når de kommuniserer, tenker at de kommuniserer til sine fans som følger de i sosiale medier. Så det er ikke sånn at alle disse kommer til å plastre logoene sine ut over masse kom, der de har delt opp logoene, og så er de traksirklerne fra hverandre, sant?

Og dermed hevde en rolle i dette her, det kan være at det er en slags for å bruke sin plattform til å formidle et budskap som kommer fra myndighetene. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Men vi snakket jo så vidt om dette og Tesla gjorde det da. Som jeg mener egentlig er det virkelig å levere på noe, altså å gjøre tiltak som månner. Kan ikke du bare kort forklare hva det har gjort?

Nei, altså, Musk har jo vært ute først. Altså, Musk var jo i begynnelsen litt sånn koronafanekter, egentlig. Og hadde ikke så veldig mye, visste ikke at man hadde så veldig mye forståelse for det. Men nå har de jo snudd og skal bruke sine fasiliteter til å produsere respirator til helsevesenet i USA. Og det er en slags sånn...

fra Musk ståsted da som liksom det kreative geniet med alle disse kapasitetene han har for å produsere og gjøre ting raskt og få ting til å skje det liksom leverer på dette løftet da

Jeg er jo ikke helt sikker på om alle de respiratorne kommer til å komme ut med Tesla-logo, for å si det på den måten. Jeg håper vel kanskje at de ikke gjør det. Men historien nå gir oss jo en slags av den både forståelse av nøsk og for krisen opplevd som relevant. Ja, for det han gjør er jo egentlig å bruke sine kapabiliteter til å være relevant. Altså utover det å bare kommunisere nøsk,

kommunisere noe, skjønner du? Han gjør faktisk et konkret tiltak som redder liv da. Ja, han gjør noe. Og det er det jo mye sånn...

smarte ting som veldig mange kan gjøre, og så er det noen av de ting som føles rett i midten av det som er opplevd at man trenger. Det er mange ting som det er litt på siden av det. Så er det jo også den sekundære greia at det er merkevare å gjøre noe for å heie på de som gjør noe. For eksempel om man gir gratis kaffe og halvpris på lunsjen og sånne type ting til helsearbeidere i UK,

Som er en fin måte å være relevant på, men i det store hele tenker jeg at jeg skulle bare mangle tankegang etter hvert. Dette man ser ligger jo overalt utenfor alle disse sykehusene. Så har du en hel høy med leger og sykepleier som kommer ut dødsliten etter at vi kjemper koronaviruset. Og så er det liksom...

så skal du liksom gjøre noe for dem, fordi på dette man ser, selvfølgelig blør jo penger i det store markedet, men på en annen side så er jo helsearbeiderne sannsynligvis de mest trofaste kundene, jeg har sagt akkurat nå. Ja, ok, så de burde gjort det ut fra et businessperspektiv, uansett?

Nei, ikke fra et business perspektiv. Det synes jeg ikke er feil å si. Men jeg synes at det er helt vanlig når du går ved samme sjapp og hver eneste dag bruker veldig mye penger på de. Og

at den shopper og anerkjenner deg for det. Men her er du inne på noe sentralt, og dette handler om forventning. Her har du noen forventninger til brandet og til den businessen. Det skulle bare mangle, sier du nesten. Så du må faktisk levere på forventning, og du skal ikke ha noen kredd for det. Er det slik jeg forstår det riktig?

Ja, jeg tror at hva som er forventet og hva som er tatt for gitt, de endrer seg i løpet av denne krisen. De endrer seg fra uke til uke, egentlig. Og så er det også en ting at forbrukerne går ikke rundt og har sånn dyp sympati for merkevarene og produktene og organisasjonene og sånne ting i utgangspunktet. De tenker jo bare primært på seg selv. Ja.

og hvordan de velger å se på verden. Så hvis de antar at et selskap er veldig stort og trygt og godt og har det de skal ha, så har de forventninger, selv om det ikke er i samsvar med situasjonen til selskapet. Hvis du skulle ut og fly med Norwegian nå, selv om du visste at det var et kriserammet selskap, hadde du fremdeles forventet kjempehøy god service og smilende mennesker, ikke sant?

Ja, selvfølgelig. Men hvis du visste at det ikke var noen ting, så igjen hadde du kanskje tenkt på det litt på en annen måte. Men folk tenker på seg selv først, det er jeg i hvert fall helt sikker på. Ja, uansett hvor kritisk det er. Men det er jo interessant å se nå da, hva de ulike brandsene egentlig har laget. Er det ikke nå i krisetid at

De viser sitt virkelige ansikt og hvor flinke de egentlig er på å kommunisere med sine kunder. Er det nå man kan spotte de gode brandsene fra de som er mindre gode?

Jeg tror det er to ting som kom inn i det. Den ene tingen er jo hva er selskapene bak brandsene? Hva er de lagt av? Hvor mye penger har de? Hvor godt rustet er de fra en krise? Hvor flinke er de til omstilling? Alt dette her. Du kan aldri glemme av businessen inni dette her. Nå ble det ekstremt høyt opp i dagen med en gang, fordi verden står stille. Folk kjøper ingenting. Folk bruker veldig lite.

Da er det det som kommer til å avgjøre veldig mye på hvordan man ser på den relasjonen til merknaderne. Den ene tingen. Den andre tingen er jo det at det er veldig mye snakk om å gå i seg selv, og det har vært veldig mye fokus på purpose og why og alt dette typen her. Det er klart at veldig mye av det arbeidet der gjort rundt omkring føles veldig viktig når ting går greit. At det da er greit å

si at de har en større grunn til å eksistere, men når du kommer ned på pølver og du står der og ting er på vei til å gå virkelig dårlig, og du ser at inntektene dine faller, at de økonomiske utsiktene i samfunnet er elendige, at målgruppene dine sitter hjemme i stedet for å komme til deg, at alle disse tingene her, da kommer du ned i pølver om at organisasjoner og selskaper er primært det der for å overleve.

og at det er det som er det primære hensynet de har i enhver av disse situasjonene. Da må de nærmere prøve på

med de forslagene sine, på sine budskaper, sine produkter og tjenester, og hvordan de er relevante for folk. Og kanskje er det nå tiden til å gå mer back to basics, slutt å være så fine på det, slutt å pakke ting inn i grunner til å eksistere som er halveis sanne,

og heller begynne å forklare hvorfor de er relevante for folk på akkurat de behovene de har akkurat der og da.

Det er jo ulike faser av denne krisen man bør fokusere på. Du har nevnt tidligere dette med å tenke på hva man kan gjøre på kort sikt, hva man skal gjøre på medium sikt og hva man skal gjøre på lang sikt. Hva er ditt råd til merkevareselskapene som nå skal prøve å overleve, men samtidig også kanskje bruke det som en mulighet til å bli bedre etter krisen?

Jeg har jo prøvd å fokusere veldig mye gjennom denne krisen på de tingene som typisk folk som jeg jobber sammen med kan gjøre noen ting med. Det ligger jo på merkevaren, det ligger på kommunikasjon og det ligger på markedsføring, ikke minst. Og så handler det jo også veldig mye om kommunikasjon internt i organisasjonen, tenker jeg, at det da må være et tett samsvar mellom produkter og tjenester og så videre, knyttet sammen med hva som kommer ut.

Når det gjelder hvordan de skal ruste seg, så er det både å prøve å skape seg et mentalt bilde av hvordan de tror krisen kommer til å speile seg ut. I Norge nå ser det litt ut som det kommer til å være en krise

som er liksom sjokket, en fase som handler om sjokket nå rett fra 12. mars og kanskje fram til påske, og så er det kanskje påske som en sånn naturlig skille, så det er noe som er etter påske. Danmark begynner nå å snakke om at de kommer til å myke opp på karanteneveglene, og jeg tror at det

Men man er nødt til å begynne å få den informasjonen vi får fra mange forskjellige steder, i medier og fra helsemyndigheter, og samtidig med det økonomiske, inn i noe som man går an å bruke til noe. Noe som man klarer å forholde seg til, og bli enig om at det er dette vi forholder oss til internt. Og så tror jeg selvfølgelig at det er smart å holde litt øye på horisonten, fordi den horisonten kommer til å være annerledes

enn det han var når du la merkevareplanene dine i begynnelsen av året.

Det tror jeg er ganske trygt å si. Vi snakker mye i skift om begrepet product-market fit. Når markedet endrer seg, så må det også endre på produktet. Det er mye som tyder på at vi endrer noen vaner og endrer noen grunnleggende syn på ting etter en ektisen. Betyr det at man også må endre produktet i takt med det? Eller er brandet så sterkt at det

Det fungerer i alle markeder uansett. Veldig ladet spørsmål. Få et lett, lite spørsmål til deg. Små ting. Jeg tenker sånn at det er

Det er jo noen økonomiske scenarier her som er interessante å ta tak i. Og så er det de rent endringene i forbruksmønstre som vi nå ser. Fordi det som skjer nå er jo, som mange har påpekt, at dette er jo mer eller mindre den endringen av veldig mange ting som kanskje spesielt digitaliseringshelter har lekt etter.

Det å ha en helt global befolkning som blir lært opp i vidunder digital kommunikasjon på alle mulige måter,

Og så har du andre ting også, ikke sant? Kanskje kommer vi til å tenke litt annerledes på arbeidsplassen vår, og reising til arbeidsplassen og sånne ting, når vi kommer til jul. Kanskje er det en del ting som har endret seg i forhold til hva vi synes er greit å kjøpe og bruke penger på. Og kanskje er det sånn at mange av oss som...

som er opptatt av miljø, for eksempel bærekraft, kommer til å ha en annen type grunnlag for å snakke om det på andre sider av krisen enn nå. Så det er ganske mange store endringer som kan bety veldig mye for veldig mange bedrifter. Og jeg tror jo at hvis noen sa til oss at til jul i 2021 så skulle kanskje

50% av all arbeidstid blir gjort hjemme i Norge, i servicenæringen for eksempel, eller i våre typer bransjer, så er det ganske dramatiske ting. For å oppsummere, burde folk endre produktet sitt, så må de prøve å tegne opp et bilde som de tror på på fremtiden, så må de jo navigere etter det.

Ja, det høres veldig enkelt ut, men det er jo super vanskelig. Ikke minst det å... Ja, fordi du da må... Altså, du har jo eksisterende kunder i eksisterende marked i tillegg, så skal du da begynne å jakte nye produkter i nye markeder. Men den der... Jeg vet ikke om du kan svare på det, men det er jo en krevende øvelse, spesielt i innovasjonsarbeid, hvordan du

har eksisterende produkt og samtidig skal lage et nytt produkt, ok, hvor skal du legge fokus? Det er det eksisterende du tjener penger på i dag, men det er jo det andre produktet du kan tjene penger på i fremtiden. Men dette med endring og denne evne til å skape, føler jeg blir en ny greie, at du må lære deg å skape ting. De fleste bedrifter er jo ikke noe god på å skape, de er god på å drifte noe som er skapt for lenge siden.

Men er du enig i at det nå blir ekstra akselerert, den der evnen til å skape? Jeg tror at innovasjonstaktene kommer til å gå dramatisk opp for en del selskaper uten behov. De må bare gjøre noe som hjelper dem å navigere mot det de ønsker å være.

i den samtiden der det er relevant så jeg tror også det en av de tingene du og meg ofte diskuterer litt om er forholdet mellom metode og handling da

Du er jo veldig opptatt av å bare gjøre ting, og jeg er jo litt opptatt av å tenke litt over og få ting inn i et litt sånn system og ordne former. Så jeg tenker vel kanskje at i dette tilfellet her så må vi på en måte finne måter å både bli flinkere og jobbe metodisk og systematisk, men også å bli mer handlingsorientert. Og så er det jo også det der greiene med at det

Kriser har en tendens til å samle folk, samle krefter, fokusere, agere, og så videre. Det tror jeg det er mye håp å hente. Men avslutningsvis, hva tenker du, hvordan bør brands nå se på dette som en mulighet til å bli enda bedre? Ja,

Jeg er litt uenig i den der tankegangen om at dette er en mulighet. Det synes jeg ofte høres smakelig feil, men at det er en voldsom endring, det tror jeg er viktig å anerkjenne. Men det er jo mulighet, tror jeg ikke.

Ja, i mulighet vil det jo antyde at det er positivt i seg selv, men det er jo ikke positivt når hele verden står i stampet. At noen kommer til å trokke noen andre ned, og de overlever, det er jo åpenbart. Men å tenke på det som en sånn, nå er vår tid til å panke gjennom noen greier, det lukter jo da ganske usmaklig kommunikasjon på andre siden, ganske raskt, vil jeg si. Men er du enig i at det er usmaklig å kommunisere det, men det er smart å tenke sånn?

Jeg tenker at, ja, hvis vi skal være semantiske på det, greit. Men jeg vil i hvert fall tenke det sånn, verden er en endring, den endringen kommer raskere enn noen gang, for å dra opp noen av de mest gjentatte klisjene fra Skiftas podcast de siste par årene. Og at du må på en måte gjøre noe, det er det som er kanskje endringen nå, at det er presserende behov for handling.

Og da tenker jeg at det som er klokt å tenke på for en virksomhet er å gå ned i hva er det egentlig med tilbytt til folk? Hvordan er det egentlig det henger sammen? Hvorfor er det viktig? Hva er det det betyr? Hva er meningen bak det hele? Og så i stedet for å dele veldig mye med det og prøve å finne enormt mye fine formuleringer og uttrykk

gode metaforer og halvveis ironi og så videre, og heller gjøre ting med det. Lage tjenester, komme opp med nye ting. Supert. Helt til slutt, er det noen norske bedrifter som du ser, eller merkevarer som du har sett, som har gjort en god jobb? Altså merkevarermessig, eller kommunikasjonsmessig? Altså, det kom jo tidlig opp at Rema hadde en plan. Hvem da? Rema? Rema 1000. Ja.

og den ser det ut som de har holdt seg til ganske godt og den har vært gjennomført bra, synes jeg

Jeg synes ikke det ser ut til at de andre i sektoren har noe annet enn å følge Remas tråd, men de var tidlig ute med å være enkle og nedpå sånn som de jo er, og så var de tidlig ute med å kommunisere tydelig på sikkerhetsargumentet, så var de tidlig ute med å gjøre relevant innhold på det som var en veldig prekær situasjon opplevdes akkurat i de dagene etter den 12. mars, det der med hamstring og

kjøper og handler mat og husk at da er det jo det er da to ting som spiller inn den ene tingen er jo at du går ganske dypt ned i behovspyramiden da på hva er det folk opplever at de trenger du må ha mat og så dopapir

og du trenger merkevarer som anerkjenner det, som sier at det kommer til å gå greit, at det er bra. Du må også huske at Røyma 1000 utfordrer dette markedet, og at det er egentlig de andre som har eid trygghet tidligere som argument, og vært de mest solide og mest ansvarlige, og så videre. Så

Plutselig så klarer da Rema Thyssen å skru om på sitt utfordrereskript til å framstå som det mest dynamiske inn i en kritisk situasjon. Men hva skal til for å få til noe sånt? Hvordan klarer man å levere så kjapt on-message?

Nei, jeg tror at det handler både om en veldig fundamental forståelse av sin egen merkevare, og en veldig rask omsetning av den merkevaren til en ny kontekst. Agilt og gøvelett ord, dere har mye i deres podcast, og det viser veldig tydelig her at når du klarer å omstille deg på den måten, så kommer du

kommer du raskere til mål, de gjør det raskere å få ta ut og lage denne videoen, så hjelper det voldsomt på at du har en dyrkdreven merkevarebygger som Trondentestuen som leder for Rema 1000 akkurat da. Han både har skjønt sin egen rolle i den historien og skjønt hvordan Rema 1000 kan ha en rolle i det hele.

Jørgen, tusen hjertelig takk for at du kunne delta på denne podassen. Det er ikke første gang du har vært med, og det er ikke siste gang heller. Er det noen konkrete ting du gjør personlig for å bidra til minimal koronasmitte?

Jeg er jo litt som Merkevar, du blir litt konfrontert med hva du mener du har å bidra med, og da har jeg jo konsentrert meg om to ting egentlig. Jeg jobber på å kunne hjelpe de så godt jeg kan, og så er det noen ting som handler om å skape mest mulig enkel og god kunnskap for markedsfører og kommunikasjonsfolk i Norge i dag.

ganske raskt få opp eksempel og ha en god og tydelig diskusjon og så har jeg jo måtte ha offret litt av mine akademiske behov om å være ekstremt precise og ha masse ledesetninger og innskyttelser og nyanser og sånne type ting og fokusert på å være mest mulig tydelig

Så satser jeg på at det ikke sparker meg i dag og andre par uker. Ok, takk skal du ha, Jørgen. Vi snakkes. Takk skal du ha.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.