Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er velkjent for de fleste av oss. Hun har en doktorgrad i offshore vindteknologi. Hun har vært et kjent fjes på TV2 som væremelder. Hun var også med å grunne Storm Geo, eller Storm Bedder Center, hva heter det først? Det heter først Storm Bedder Center, jeg har også kjøpt det med navn til Storm Geo. Og det ble jo
Så vidt jeg kan si, for noen år siden ble det kjøpt for andre gang for 3,6 milliarder. Er det sant? Ja, det er sant. Det er litt kult å starte av det. Ja, særlig når jeg startet med 95 000 av studielånet mitt, sammen med TV2 som...
Vi hadde litt mer startkapital, men vi startet med en million kroner. Det har blitt en fantastisk historie. Det skal vi få høre mer om. Nå leder du klimafondet Nysnø Klimainvesteringer. Man må si klimainvesteringer. Det heter Nysnø Klimainvesteringer, ja. Jeg husker det var en liten navneeide med snø. Velkommen, Siri Kallvik. Tusen takk. Veldig hyggelig at du kunne komme med.
Du har gjort mange ting i karrieren din. Er du en sånn person som må gjøre mange ting? Jeg tror det. Det som jeg synes er litt kjekt når jeg er 53 år, er at når jeg ser tilbake, så ser jeg at det er en rød tråd der. Men det er jo klart...
Jeg la jo ikke den planen når jeg var 17-18 år. Men så tror jeg veldig på dette, å være verdibasert og genuin i de valgene du tar. Og hvis du, håper jeg, tar verdibaserte valg, så lager den røde tråden seg til slutt. Fordi verdiene dine skifter jo ikke så lett. Hvordan startet det? Du studerte meteorologi.
Ja, det er litt sånn alt dette. Det kan jo være greit å si at jeg famlet litt i starten og var usikker på hva jeg skulle. Jeg var sykt dårlig i norsk og sleid litt med lesing og skriving og hadde dårlige karakterer og dårlige resultater egentlig på noen deler av skolen. Og så
kompenserte jeg nok med å jobbe veldig mye med naturfag og matofysikk, så det var liksom fysikk og ralfag som var min greie da. Så jeg begynte å studere fysikk i Oslo, jeg gav på astrofysikk, og så tok jeg en pause og så bytta jeg universitet og begynte på geofysikk i Bergen. Og så er da meteorologi egentlig en spesialisering du gjør når du tar hovedfag, så det er den gang het eller mastergrad.
Ja, i geofysikk, og så var det da meteorologi. Som er spesiell. Og husker du da hva hovedoppgaven din handlet om da? Å ja, ja. Den heter vindstress over sjøis. Og den var veldig viktig for meg, for den hovedoppgaven tok meg til Svalbard.
Så jeg var på Svalbard for 30 år siden, og da var jeg med forskningsskipet Lance, og så målte jeg samleggende data på den flydende sjøisen, og så på vindprofiler over forskjellige typer is. Is med liten ruhed, is med masse ruhed, eller jeg heter gjerne ikke masse ruhed, is som er veldig boligdytte. Ja.
Og så så jeg på vindprofiler nærme bakken og sendte opp en ballong ca. 1000 meter opp i luften. Og så hadde jeg en oppgave med å se på vindprofilmodellering. Så hva er vindprofil? Det er bare hvordan vinden varierer med høyden.
Ja, nettopp. Om det går raskere eller... Ja, vinden går jo til null helt nærme bakken, så jo større ruhe du har på isen, jo mer friksjon har du sånn at
at vinden bremser raskere ned til lave nivåer. Hvorfor er det viktig å studere dette? Det er viktig for å forstå... Den gangen var det jo ikke så mye vindenergi i verden. Men akkurat det å forstå hvordan vinden varierer over bakken og over forskjellig terreng, det er jo nå veldig viktig i forhold til å høste energien i vinden. Så det som jeg synes er så fantastisk er at den...
hovedfagsoppgaven som jeg tok for 30 år siden ble veldig viktig i mitt doktoratsarbeid som jeg tok for 10 år siden. Jeg tok jo doktorat i godt voksen alder.
Så der er det den røde tråden igjen, som jeg ikke så den gang. Ja, for da så du på offshore vindteknologi. Ja, i Doktorgan. Da jobbet jeg også med vindprofiler, men over kjøder. Men det er viktig, hvordan vinden varierer. Den gang for 30 år siden var det viktig for å vite hvordan du skal parametrisere, eller hvordan du skal sette opp værmodeller for å få best mulig værvarsel.
Ah, nettopp. Så høyden på selve sensoren, eller? Nei, det er mer sånn hvilken friksjon har bakken, og hvor raskt bremser du vinden i høyden. Det er noe du må legge inn når du skal...
varslevære da, i disse værmodellene. Ja, for du varslet været på TV2. Det gjorde du ved siden av studien, eller? Ja, så jeg startet i 1992 på TV2. Ja, da C2 startet rett og slett. Ja. Du var med fra dag 1. Ja. Og da var man jo egentlig vant til litt sånn eldre gubber, husker jeg, på NRK. I hvert fall eldre menn. Så det var...
da var det jo en kanal i Norge, altså NRK, og de hadde jo vermen der, og så da
ble jeg sammen med to andre de første damene som presenterte været. Jeg husker at TV2 kom som en kommersiell TV-kanal og skulle differensiere seg. Så det skulle være mye friskere. Jeg husker på nyhetene var det mye mer friskere, mye mer personorientert. Mens NRK var litt mer seriøs. De seriøse profilen fikk TV2 også seriøst, men var mer fart. Er det riktig beskrivelse av den?
Det er veldig riktig, og jeg fikk jo lov å snakke på dialekt, så jeg var en av de første som snakket ordentlig stavangen dialekt på TV. Så det var mye, jeg håper jeg frisket meg i år. Jeg var høygravid på TV to ganger, og det var mye nybrottsarbeid.
Det var en helt fantastisk tid i TV2. Det var en skikkelig pioner om, jeg tror vi startet kanalen, men jeg føler jo at jeg var med på det. Alle som var der fra 1992 var jo med og drog den i gang, så det var fantastisk. Du kjenner kanskje Arnulf Refsnes? Jo, ja. Han er jo også gründer.
Er det noen korrelasjon mellom det å melde vær og bli gründer?
Nei, det tror jeg ikke. Og på TV2 så var det en nyhetsredaktør som heter Bjarne Berg som jeg, han er død nå, men han var helt fantastisk når det gjaldt å være nyskapende og treffe tidsånder. Og det var nok han som bare sa at de skulle nå ha tre damer på TV2. Det var jo ikke, det var både menn og kvinner som søkte der, og så valgte de
Sikkert for å skille seg litt ut, og så satt med en annen stil som gjorde at det ble på en måte bare hverdame, og da ble det et begrepet på den tiden. Ikke sant. Du studerte ved siden av jobben, og så ble du ferdig med studiene, og da fikk du en annen rolle i TV2, var det sånn?
Jeg ble prosjektleder for å være. Og så jobbet jeg veldig mye med teknologiutvikling og hverfor jeg jobbet sammen med en settet Petter Ole Jakobsen, som senere var med og startet Visarty. Når du relaterer til dette med grunder og oppstartsaktivitet, så tror jeg at den der pionerånden i TV2 var noe som stimulerte til
til enormt mye oppstarts aktiviteter. Det var Vizerti, det var Storm Geo, det var et eget nyhetsbyrå, det var Text TV, Camilla Andersen som jo også er veldig aktiv grunner og innenfor mobilisere kvinner i finans. Hun kjenner jeg derifra og
Ja, det var enormt mye sprekt som skjedde på den tiden. Så hvis det var tid for de som ikke kjenner det, det var jo nyhetsgrafikk, var det ikke det? Ja, det var det det var, og de har gjort det stort. Akkurat i snakkende stund, så må jeg innrømme at jeg er litt usikker på hva er status hos de nå, men de har i hvert fall lagt grafikkpakker til publikum,
ledende TV-stasjoner verden over. Og så det jeg var involvert i var å sammen med TV2 da og etter hvert sammen med Vissati, så lagde vi hver grafikk. Og det var også et oppstartselskap som jeg var med på her i Oslo som først het Metaforce Systems og så het Weather One. Og de var med var de første da jeg jobbet der og en liten stund.
lagte animerte symboler på TV, og vi visualiserte vermmodellene, som jeg nevnte innledningsvis. De visualiserte med lavtrykk og høytrykk, og i sobarer som er trykklinjer, bevegte seg på kartet. Og det var helt nytt. Og så var vi med i en konkurranse, internasjonal verkkonkurranse, hvor
hvor TV2 og meg vant første prisen for innovativ værmelding. Jeg husker uten tiden var det NRK, og da var det magnetfigurer som de puttet på et kart, var det ikke det? Ja, de hadde begynt med noe grafikk når vi startet opp i 1992. Men faktisk synes jeg jo at de magnetene er helt unike, fordi
Ja, det er nesten så jeg ønsker meg tilbake til den tiden, for da holdt du jo oppmerksomheten til seeren, det var en liten element av spenning om om tøysen mistet magneten ned. Ja, nei, det var egentlig utrolig bra. Jeg har faktisk prøvd, jeg var med på en sånn påskestønt på Værmeldingen, hvor vi gjenskapte det da, og prøvde å lage en sånn mekanisk Værmelding på den måten. Ja.
Ok, så du har fikk permisjon fra TV2 for å jobbe med dette systemet, dette startupen? Ja, hvis du er interessert i akkurat... Du får jo bare begrense meg hvis jeg går i detaljer her. Men jeg begynte i TV2, og så kontaktet...
VG meg for at de ville ha en værmelding på baksiden av VG. Da var det på en måte meg de ville, jeg skulle skrive hver dag om været og det skulle være en sånn personlig tekst og så skulle det jo også være billeter med forskjellige antrekk hver dag relatert til været.
type sånn forespørsel for Oslo som tror at været i Oslo er været i Norge. Det er det jo ikke, men det ble mer sånn sesongklær da, ikke klær etter været. Og så gjorde vi det, men da tenkte jeg at hvis de er interessert i å gjøre det, og betaler meg for å gjøre det, og jeg også er værmelder på TV2, da kan jeg jo starte et selskap, og så kan jeg heller la det være
inntekter til et selskap jeg er meddager i. Så da hadde vi inntekter fra dag 1 da. Ja, det er interessant. Det må jo virre på, men det er bare sånn, da du jobbet i TV2, hvor fikk man værdata fra da? Ja, da fikk vi værdata fra Metrologisk Institutt. Og så fordi jeg jobbet med dette oppstartselskapet som holdt på med værgrafikk, Metafor Systems, så hadde jo jeg reist, jeg hadde
Da hadde jeg permisjon fra TV2 faktisk for å jobbe med softwareutvikling, altså TV-software. Så da reiste jeg til CNN og The Weather Channel i Tyskland og USA og AccuWeather, altså store TV-kanaler, og så litt hvordan de dreier værmeldingen sin. Og da hadde de jo veldig profesjonell
versler, veldig sånn tilpasset bærversler til media. Så da fikk jeg ideen om at vi må jo starte et eget bærselskap. Og så da gikk jeg og hadde den ideen i bakhovedet, og så når VG henvendte seg til meg og ville ha dette produktet av meg, så tenkte jeg jo at dette passer jo inn i den store sammenhengen om at vi skal starte et bærselskap. Så da ble VG
Og TV2 ble jo kunder fra dag 1. Men samtidig siste, altså jeg skrev en forretningsplan, jeg tok initiativ til den ideen, gikk til TV2 med den når jeg var i permisjon fra TV2. Men så var jo det var jo en slags outsourcing av hver meldingen fra TV2 da. Og TV2 tok veldig enkelt
eierskap til den ideen. Så jeg hadde jo tenkt at jeg skulle eie en tredjedel. Og så, dette som jeg kan si lang tid etterpå, så var jeg ikke helt enig med TV2 der, men til slutt ble det sånn at jeg fikk lov å eie 9,5% i min egen idé. Så jeg har aldri eid mer enn 9,5%. Det var disse 95 000 da. Startkapital på 1 million. Men altså,
Det er et perspektiv, ikke sant? Et annet perspektiv er at du har to kunder fra dag 1. Ja, og den ene... Men jeg var jo drivkraften bak de kundene, i stor grad i hvert fall det ene, mens TV 2 var jo den største, absolutt viktigste bærebjelken, og det har det vært
Så du kan se på det fra mange vinkler, men sånn ble det. Hva hadde du gjort i dag, hvis det hadde vært samme situasjon? Jeg ville vært mye tøffere. Da hadde jeg forstått min egenverdi. Grunner er jo konger i dag. På den tiden, dette var jo i 1997,
så brukte vi jo, altså grunndag, det tror jeg ikke vi brukte det ordet. Da var det bare tysk ord. Ja, og entreprenør snakket vi om, knappt. Så jeg visste egentlig ikke helt hvordan jeg skulle forhandle ordentlig da. Hvilken prosent ville du gått for i dag, i samme situasjon, nå som du er i Nestor? Ja, ja, nei, jeg ville vel, altså da ville jeg nok,
nok startet ut med jeg likte egentlig den opprinnelige ideen min med en tredjedel som jeg skulle ha som grunner en tredjedel til TV2 og en tredjedel til softwareselskapet som jeg hadde tenkt meg skulle starte ut med. Så ble det helt annerledes sånn som det ofte blir. Og så er det viktig å se fremover og så tenker jeg at jeg fikk ta del i Norge så ble jeg sinnssykt
verdifullt, og fikk en fantastisk backing av TV2, og jeg slapp å ta mer risiko, men jeg selv skulle nok tatt mye mer risiko. Jeg fikk en decent lønn, fordi vi hadde disse inntektene fra TV2, vi vokste selskapet organisk de første årene, vi tok ikke opp
lån med hentet sin kapital. Og så var det jo... Og dere hadde jo to kunder. Ja, og så klarte vi å bygge for flere kunder. Hvem andre vil kjøpe den dataen? Ja, og her er det en annen kjempeinteressant leng historie, så da må du bare bryte med gav igjen. Fordi dette skjedde jo i 1997. Og da annonserte vi at vi skulle starte et nytt værselskap.
Og da ble jeg nedringt av kraftmeglere. Fordi dette sammenfalt med dereguleringen av den nordiske kraftbørsen, for da hadde man akkurat fått Nordpol. Og så visste jeg, eller jeg fikk forståelsen, det lærte jeg da i etableringen av Storm Weather Center, som det den gang het. Så visste jeg at...
krafttreidere så på TV2-været på kvelden før de tok en posisjon på kraftbørsen neste morgen. Og fordi vi var de første som viste værmodellen live, så det ga ekstra informasjon til krafttreidere. Men den informasjonen hadde jeg mange timer før jeg viste den på TV-kjernen. Så jeg lagde et produkt av
av den informasjonen og solgte til krafttreidere. Så jeg kalte det for Power Weather. Var det...
Ja, du kunne strengt oppgjør det, kanskje? Ja, det ble et kjempefint samarbeid med noen pionerkunder, som var Trønder Energi, BKK, Bergen Energi i starten, som kjøpte et litt eksklusivt produkt. Så det må ha vært veldig mye penger, for det er jo veldig mye penger i spill. Ja, enormt mye. Så da var det også et eksklusivt produkt som vi jobbet med, og så ble jo de...
Og så lagte de og de var med og utformte dette produktet, og så la vi det ut til alle som en online abonneringsplattform. Og etableringen av Storm skjedde jo også omtrent samtidig, så internett vokste frem. Og jeg tror ikke jeg kunne starte Storm hadde ikke vært for at internett også tok av da i 1995. For da var
var det så lett å distribuere værmeldingen, for da kunne vi lage en power weather portal til kraftmarkedet. Du trengte ikke lage en TV-kanal liksom. Nei, og du trengte ikke sende ut, eller du trengte ikke trykke aviser og så videre. Du fikk informasjonen ut på en annen måte. Så her, det er jo super timing da. Ja, ja. Altså foreldrene må ha timet når du ble født, for å komme i posisjon til å komme på TV 2
og med den utdannelsen din. Det er så perfekt timing det at du da
Tar du utdannelsen, prosjektet i TV2, og så kommer dereguleringen av kraftmarkedet, som gjør at man er avhengig av den type informasjonen for å kunne trade det. Og så har du ingen andre private konkurrenter. Det er jo meteorologisk inntekt, det er de andre som eventuelt kunne gjort det, men de er jo statlige, de vil jo ikke gjøre dette her. Ja, nei, ikke i Norge var det det, men det var i andre deler av verden da.
Ja, timing is everything, er ikke det? Ja, timing er en viktig del, men det er også en viktig del å klare å gjennomføre, og det klarte du jo. Det er ikke bare å gjennomføre sånn alene, eller? Og så må jeg bare si at jeg har fått kjempebacking av TV2. Storm Geo hadde ikke vært det. TV2 er jo medgrunndere, så jeg pleier alltid å si at vi grunner det samme med TV2.
Og da var også Bjarne Berg og Øyvind Johannesen og Petter Ole Jakobsen, det er de tre som navnet jeg vil dra frem da i historien.
til Storm Geo helt i starten. Men siden dette er på denne podcasten, så synes jeg det er relevant at det går ikke alltid sånn som grunnerne har tenkt. Jeg har hatt mine oppturer og nærturer og skuffelser og krangler og forhandlinger. Hvilke nedturer har du? Nei, at jeg ikke fikk. Jeg er over 30 prosent. Men var det enkelt for deg? Fordi du vil jo være avhengig
avhengig, altså, det er jo en del, altså, meteorologisk institutt sitter på en del data som du vil ha vært avhengig av for å kunne lage de modellene, er det ikke sånn? Ja, og det er
Veldig bra spørsmål, for da er du inne på dette med free data policy, som jeg mener er enormt viktig når et meteorologisk institutt eller alle lands meteorologiske institutter er forvaltningsorganer som bruker fellesskapets midler til å forvalte og samle en data. Og de datene må være tilgjengelige for alle, gratis. Og da får du...
mye mer innovasjoner, og USA har hatt en sånn free data policy mye lengre enn Europa. Så dette var en sånn timing-messig at Europa lurte på å
eller det var masse diskusjoner om data fra vermmodeller skulle fries eller nei. Men dette, det var en skikkelig kamp med Meteorologisk Institutt for at jeg mente vi skulle ha tilgang på disse vermmodellene som Meteorologisk Institutt hadde, og være observasjonene på lik linje med de da. Og så
Men så måtte vi også betale en del for det. Og der også lærte jeg fort at det å ha forutsigbare rammevilkår for industrier er enormt viktig. Hvorfor så vi greit for oss å betale for det hvis alle andre også måtte betale for det? Og Metrologisk institutt sin privat, for de hadde også en kommersiell aktivitet som heter markedsavdelingen. Hvis de også måtte betale for det, så hadde du like konkurransevilkår. Ja.
Men det var når de jobbet i samme marked som oss, så ble jo det feil. Så jeg faktisk meldte inn Meteorologisk institutt til konkurransetilsynet, og de ga oss med et hold, men siden det var et forvaltningsorgan, så hadde de ikke inngripens rett, og så videre, og så videre. Og så
Når vi ikke fikk de datene vi ville, så begynte man å sette utviklere selv og bygge opp en egen fin skala modelleringskompetanse, som jo var ekstremt dyr og krevende, men det fikk vi til. Men når vi fikk det til, da frigjorde Meteorologisk institutt de datene. Da hadde vi allerede brent masse penger på å utvikle det, og det er jo utrolig.
utrolig krevende for private aktører når ikke rammevilkårene er konsistente. Det er to ting vi ser for så riktig. Det ene er data, som er som bare hvor kaldt var det på Snåsa i går? Riktig. Observasjonssenteret som har temperaturmålinger og nedbørsmålinger, etc. Og så er det modelleringen. Det er å sette disse dataene sammen i et system som kan si noe om...
det blir regn i morgen, og så videre. Var det sånn at dere fikk data, men ikke modelleringen? Nei, vi måtte betale for alt, og så var det noe av den modelleringen som var
Komt lengst. Den holdt noen meteorologiske institutter for seg selv en stund, og så solgte de verdiøkte tjenester basert på den modellen, så holdt de den under det private markedet. Så du delte ikke data og modeller i riktig...
timing, eller riktig... Ja, det var ikke helt åpent å transpaen, men nå er det jo også blitt mye, mye, mye bedre. Men dette er jo ekvivalenter her, eller på kartdata, ja, andre type data. Alle offentlige data, som skattebetalerne har betalt for. Ja, og så er det en grenseoppgang, så hvis du verdier ikke disse offentlige dataene, men så spørs det jo...
er det offentlige instanser som verdier å lage modeller, så bør de også være tilgjengelige for private. Absolutt, det er jo offentlig finansiert. Det er ikke en selvfølgelig gjeld, og det er ikke alle land som har det på den måten, men jeg har i hvert fall jobbet med at vi skal prøve å få til det. Så når jeg tenker tilbake, så har jeg jo vært med å
Og brutten er to monopoler, både NRK og Meteorologisk institutt. Så er det jo nesten et paradoks at jeg nå jobber for et statlig klimainvesteringsselskap, men det kan vi komme tilbake til. Absolutt. Men du, det å gå fra å være kun deg som er ansatt i Storm Weather Center til å være en av veldig mange i Storm Geo. Så den reisen der...
Det å bygge selskap og være leder, hvordan var du forberedt på det? Overhodet ikke. Jeg var jo 27 år den gangen, og ansatte jo stort sett bare folk som var eldre enn meg. Men jeg har på en måte, det er jo ikke før senere jeg på en måte tenker igjen om hva er min ledelsesfilosofi, eller har jeg noen overhodet? Nei.
På en måte har jeg bare godt sektør. Jeg har ikke så veldig godt svar egentlig, men det har funket i små timer. Du har sikkert ansatt veldig dyktige folk. Ja, kjempeflinke. Hva tenker du din rolle i dette er? Jeg har alltid
dø nærlig på hva jeg kan og ikke kan. Og jeg er aldri redd for å stille dumme spørsmål og tenke at jobben min er jo å få ansatte til å løse problemer og så lenge jeg har liksom min greie som jeg kan da, så
Du må ansette flinkere folk enn deg, og bare aldri prøve å gi deg ut for noe du... Men i hvilken grad stoler du på deg selv overfor vanskelige beslutninger, versus å stole på de folka rundt deg? Jeg bruker faktisk ganske lang tid på beslutninger. Det er kanskje noe som ikke er så bra, men det er fordi jeg hører ut veldig mange ansatte om å
høre på argumenter og til slutt så de fleste avgjørelser klarer jo å resonere seg frem til noe som gir mening da. Men av og til tar den fasen litt lengre tid enn andre. Og så tror jeg det er viktig å kunne gå tilbake på avgjørelser du har tatt hvis forutsetningene faktisk endrer seg. Så
Mange jeg snakker med i podcastene sier at det viktigste er flinke folk. Og rekruttering er veldig viktig. Være flink på å rekruttere flinke folk. Er du flink på å rekruttere flinke folk? Ja, det vil jeg si. Hvordan rekrutterer man flinke folk? Hva er det som gjør at flinke folk vil jobbe med deg? Så er det veldig vanskelig å svare på det. Ja.
Jeg vet ikke helt. Når jeg ser meg tilbake, så vet jeg at jeg har klart å rekruttere superfolk. Jeg har hele veien jobbet i kunnskapsbedrifter og kunnskapsstart-up'er. Og da er det folk som er gulle. Så tror jeg at jeg er flink til å høre ut folk og se potensial i folk. Jeg har...
Jeg pleier å dra frem ofte et mantra som er evnen forpliktet. Har du evnen til noe, så forplikter du å bruke det. Jeg tenker også at det er enormt viktig for en leder. Du kan bruke det på et personlig nivå, et selskapsnivå, et landsnivå til og med.
Og dette vil jeg si er motstykket til 80-tallets «what's in it for me?», som jeg ble av noen opplært til. Du må ikke si ja til alt, Siri. Du må heller spørre «what's in it for me?». Men jeg pleier alltid å si ja, fordi jeg tenker at dette er fornuftig, her kan jeg bidra. Men så tenker jeg også at ansatte som har en evne, hvis du ikke bruker den, hvis du ikke realiserer potensialet i det,
ansatte eller i et selskap så imploderer du på et vis så blir det noe av det mest frustrerende du kan gjøre er å ikke få bruke evnene dine så jeg tror kanskje at jeg er flinke til å se potensial i folk og la folk få lov å bruke evnene sine da Har du gjort feilansettelser før?
Ja da, ja. Jeg har gjort det, men jeg har klart liksom å ta tak i det også. Hva lærte du av det? Hvordan, hva er det du, er det noe sånn, hvis man er på intervju med deg da, er det noen spørsmål, er det noe du liksom, hvordan ser du om dette er riktig person? Nei, det er vanskelig. Det er jo,
så liker jeg egentlig ikke å snakke om sånn magefølelse heller, men det er jo allikevel så får du gjerne en sånn hønsj på et eller annet som ikke stemmer. Så de gangene jeg ikke har hørt på det, ikke klart å logisk argumentere hva er det jeg kjenner på nå, og så har jeg liksom gått på tvers av den hønsjen, og da har det gjerne gått gale. Så jeg er jo litt flinkere til å lytte på
på den følelsen da. Hva er den følelsen? Det trenger ikke være noe overnaturlig, men det er bare at du connecter det, sant? Men du kan ikke logisk argumentere det, men du kjenner det på deg. Det er jo noen som mener at magefølelsen er egentlig summen av den kunnskapen du har tilegnet deg. Du må si det ifra da. Uten at du har det bevisst, så er det unbevisstheten din da. Og så pleier jeg, når det gjelder viktige avgjørelser, så prøver den jo, den der magefølelsen må
Du må klare å finne argumentene og artikulere hvorfor du har den magefølelsen. Og hvis du ikke klarer det, så er det vel verdt å bruke enda litt mer tid helt til du klarer å forklare det. Jo, det gir mening. Og jeg vet at du har en rolle som gründer, og at du på den ene siden så har du ikke
masse penger til å ansette folk med, og så må du ansette folk, og så har du dårlig tid, og så vil du så gjerne at det vedkommende skal funke. Du vil så gjerne ansette vedkommende, selv om
De sitter imot, så de ser riktig ut på CV-en, jeg vil så gjerne ha vedkommende. Men hvis magfølelsen din sier nei, så er det som du sier, ofte feil. Man må bruke tid og vente til man finner rette folk. Det viktigste jeg gjør er å ansette flinke folk.
Det er en som jeg tror, Andreas Torsheim, som du kjenner, for dere har jo lyssert i Jotobo tidligere. Jeg tror han sa at hvis du bare som leder er verdens beste til å ansette, så trenger du ikke være flink på noe annet. Ja, og så må du også få de til å blomstre, og trives, og utvikle seg. Så hele veien kjenne at de får brukt evnene sine. Men får du brukt evnene dine da?
Absolutt. Og hva er enene dine? Nei, og ansett. Jeg har jo egentlig bare holdt på med oppstarter i hele mitt liv. Jeg har ikke hatt en eneste jobb noen andre har hatt før meg. Og det er jo litt kult. Det har jo gjort at jeg hele veien har holdt på med...
litt sånn uforutsigbare oppstartsprosjekter. Og det er jo et sånt terreng som kan være ganske vanskelig å navigere i, hvor du må
Forholder deg til masse ting som skjer samtidig, og masse uforutsigbare hendelser og så videre, og navigerer i sånn etterreng. Jeg tror jeg er flinke til det. Liker du det? Ja, ja. Liker du usikkerhet? Det er mye usikkerhet. Uforutsigbarhet. Ja, jeg tror det er å finne veien i den usikkerheten. At det er det jeg får til å oppleve.
Også igjen, siden du selv snakket så fint om magefølelsen, så kan jeg oppleve at jeg bruker veldig mye det hele veien. Også tror jeg jeg senser ting som skjer før jeg selv klarer å logisk forklare det, eller før det står i avisen. Det er en eller annen teft evne som jeg nå igjen får lov til å si sånn når jeg er 53 år. Ja, absolutt.
Det er et eller annet der som har fungert. Det blir riktig å si, hvis vi skal observere deg, at gode verdier styrer deg i en retning. Og så er det magefølelsen din, som er all din akkumulerte kunnskap,
Altså, hvis du styrer etter det, da kommer man langt. Ja, men så tror jeg at jeg jobber hele veien med å kunne forklare den der makefølelsen. Jeg gjør ikke det, jeg bare følger ikke den, for det kan jo plutselig være fordi du...
Det kan være noe som var relativt irrelevant at du hadde den magen. Du må klare å forklare den selv. Klarer du alt? Nei, kjent. Det er sikkert mange krevende ting i å bygge Storm Geo, men var det på noen tidspunkt du tenkte at dette går ikke? Altså dette er...
Var det noen gang sted på bunnen i det, eller var det hele tiden oppover bakke? Jeg synes alltid det var utrolig... Jeg har alltid vært veldig optimistisk. Jeg husker en kontrakt vi tappte som jeg synes var...
Det var helt forferdelig, men det var også fordi jeg hadde trodd at det egentlig, jeg tror det var til Shell, oljeselskapet i Shell, en sånn kjempe kontrakt, de hadde kontrakt med UK Met Office, hvor jeg trodde at vi bare ble brukt for å presse prisen der fra UK Met Office. Så jeg gikk inn i det med litt feil forutsetninger, så når jeg hørte at de faktisk hadde valgt dette,
en annen privatverd leverandør. De hadde faktisk ærlige hensikter. De brukte oss ikke bare til å presse prisen der. Jeg ble altså så usikker i leime. Og det tror jeg var noe at da hadde jeg tatt feil av. Da hadde jeg ikke tilskrevet den kunden de ærlige hensiktene de faktisk hadde. Så det er jo veldig vondt. Det er en sånn ting jeg husker. En annen ting er jo at det var på en måte et veivalg om
om å vokse, og nå må du huske at dette var jo i 1997, der bygde vi litt mer stein på stein. Ja, litt mer er en underdrivelse. Ja, faktisk. Og da, vi hadde jo organisk vekst i starten, hadde en litt lønnsom bedrift, 15 ansatte, vi hadde det bra, og da var mange sånn, «Kan vi ikke bare stoppe der nå? Trenger vi å gjøre noe mer?»
så kjente jeg bare, vi har jo den der dreiven i meg, men hvorfor har jeg det? Og da forsto jeg aldri helt, hvorfor skal vi alltid videre? Og da, men du kjenner at du har det i deg, det tror jeg ligger liksom til grunn der, og da,
Bare falt det på plass, det var en rådgiver, eller faktisk en logoped som heter Henning Karlstad i TV2 som sa dette til meg, at stillestand er tilbakegang fordi livet omkring er i bevegelse. Så hvis du stopper på å utvikle deg, så
Så er det noen andre som tar plassen. Så du må vokse, du må ha vekst, men vi må jo få til bærekraftig vekst. Men det var en sånn fin læresetning for meg. Og det som er litt morsomt, er jo at jeg nå nettopp gurer opp og gjør opp en fortal. For jeg vet, jeg har hele veien referert til han Henning Karlstad, og så visste jeg ikke hvor han hadde dette kloke sitatet fra. Så kom jo hun og viste meg...
Tuborg-ølflasken. Der står det. Tilstand er tilbakegang. Men det står ikke i den andre setningen, for de lever omkring i bevegelse. Men det synes jeg er en veldig fin approach på vekst. Jeg trodde du skulle si Buddha. Nei, det var faktisk Tuborg. Men jeg vet ikke hvem som egentlig har sagt det. Men det gir jo mening, egentlig. Ja, det er en relativ livsanskule også, at du
det er noen andre som beveger seg fortere enn deg, og da tar de plassen. Du er nødt til å vokse som et selskap. Du må være i bevegelsen. Du må være i bevegelsen og utvikling. Men det gir mening det, fordi som et selskap har du et marked som du skal selge til. Hvis du står stille,
så vil jo markedet hele tiden utvikle seg. Det vil komme nye standarder. Stukker jeg på ballen, så er det ikke relevant lenger. Så det gir jo mening å være i en sånn markedsperspektiv, at du må hele tiden...
Man snakker jo om product-market fit, ikke sant? Men det er jo egentlig bare en snapshot fra den tiden du... Det er ikke den samme product-market fitten hele tiden. Nei, den må hele veien utvikle deg. Han som løftet storm noen alvorlige hakk videre var jo Erik Langaker, som også sikkert er kjent for i det økosystemet her, som gjorde en kjempe innsats i
storm når han kom inn, men han hadde jo den finansbakgrunnen. Vi var jo bare en gjeng geofysikere og mediefolk da. Så han hadde den finanshatten på seg, og da begynte vi å
å jobbe mer eller struktureres mer som en venture. Ja, så hva gjør man da? Det ble vel kjøpt opp av en sånn EPE-fond? Ja, men det var før det så var Reiten inne og TV2 Invest og Erik Langaker selv DNV var inne på eiersiden. Så vi etter hvert så...
Da begynte jeg på den doktorgraden, så jeg var ikke med på at den veksten liker aktivt. Men hvilke grep gjør man da for å bli et mer finansielt interessant selskap? Han synliggjorde verdiene på en helt annen måte. Vi hadde en investor-
investerkommunikasjon og gjorde at vi kunne hente kapital og tok opp lån. Det finansielle håndverket ble mye bedre. Og så må jeg jo også få nevne Kent Setner. Jeg kjenner veldig takknemlig for alle som har bidratt på denne stormhistorien. Mette Kronhansen som var leder etter meg, og så var det Kent Setner som nå jobber selv som kjøpere.
Ja, investor tror jeg, tilfasinvestor, som også på en måte tok Storm noen hakk videre. Men alle investorene som har kommet inn i Storm har jo tjent penger, så det har liksom blitt solgt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute.
Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no altså C-E-F-A-L-O dot N-O. Og til slutt til Alfa Laval for 3,6 milliarder. Ja, så EQT da på et tidspunkt og så solgte EQT til Alfa Laval. Ja. Det gir jo en
en veldig langsiktig investor, sånn som jeg forstår det. Så der håper jeg Storm Geo får utvikle seg med en god og langsiktig eier. Ja, det var en fin avslutning av det kapittelet. Og så la oss snakke litt om ditt investorkapittel. Ja. Så du startet, du fikk jo muligheten til å opprette Nysene i 2018? Ja. Ish?
Ja, det var 2018, men det var bare ordet du brukte at jeg opprettet, for den jeg var første ansatt, men det ble jo opprettet av Næring og Fiskeri Departementet, og det var et styre der på plass. Ja, ok, så
Det var jo knyttet til Parisavtalen. Var det ikke det at man skulle få ned utslipp? Det var jo et politisk initiativ langt tilbake i 2013, tror jeg det var noe venstre i oppa fram. Så det har vært en sånn politisk...
spill for å få et nytt statlig investeringsselskap etablert. Det er jo veldig kjekt å snakke om det, men den investor-biten, bare sånn at lytterne forstår at overskuddet til når jeg solgte meg ut av Storm Geo i to omganger, og så tok jeg et veivalg at jeg selv ville investere og være aktiv aksjonær i
grønne start-up'er i mitt nærmiljø. Så det er jo min investorkompetanse da. Ja, nettopp. Det er bra du tar det opp. Fordi ja, da har du fått litt penger. Og så da har man jo lykkes med noe, og så har man penger. Da har man jo litt selvtillit, og du har en pasjon for klima. Så hva er det du bruker pengene på da? Ja, og da hadde jeg et
eller jeg har et privat investeringsselskap som heter Orkan Invest, som
som eiter flesteparten av Storm Geo-aksjene, men jeg startet jo sammen med TV2 Storm så tidlig at da eiter jeg de privat. Da forstod jeg ikke... Jeg oppretter et privat AS litt for sent, men allikevel. Jeg tar en liten digresjon her før vi går videre, for det er viktig for grunner å vite at når du oppretter et selskap, så eierskapet i det selskapet bør ikke ligge hos deg privat. Det bør ligge i et såkalt holdingsselskap. Ja, så det...
Og det forstod ikke jeg i starten. Nei, hvorfor er det viktig? Nei, for overskuddet som du får ut da, sånn som jeg til slutt fikk jo ut overskuddet, kunne jeg jo reinvestere i andre selskaper. Hmm.
Uden å skatte. Uden å skatte, ja. Og så gir det mye mer handlingsrom til å kunne være en aktiv næringsbygger og bidra i samfunnet. For hvis det er private penger, så må du jo skatte. Ja, men det er jo ikke for å undre skatt, det er jo for å ha fleksibilitet til å lage andre selskap. Absolutt, men det er bare sånn, det er ikke smart å putte det i privat.
fordi du knytter det til din private økonomi. Ja, og det er jo enklere å ta større risiko hvis du har et AS som du holder litt vekke fra din private økonomi, og du kan invitere andre inn i det selskapet for å få mer kraft hvis du ønsker det. Men etter hvert var det der kapitalen min lå, og så investerte jeg i
i selskaper i mitt nærmiljø innenfor klimateknologi. Så da har jeg investert i norsk vindenergi, Shoreline, Nabla Flow, Sensonomic, noe sett Gevin som ikke gikk så bra, men så ble det noe bra likevel. Så jeg var en aktiv investor og tok styreplass og
investerte egne penger, og så gikk det veldig bra egentlig. Men når jeg da begynte i
Nysene. Så prøvde jeg å selge meg ut av de investeringene jeg hadde, og investere ikke i samme investeringsunivers som nysene. Nå er jeg bare en bitte liten investor i Feddi, altså Whiskey. Ja, den som alle... Det er en gjeng med... Hva heter den? Feddi Distillery. Men du sa det gikk veldig bra. Hva vil jeg si? Nei, ja...
Du tappte ikke penger? Jeg tjente godt med penger også, men jeg er veldig dårlig på egen privatøkonomi. Jeg burde jo regnt på sånn...
avkastning og kunne brife noe med noen tall til deg, men jeg kan det ikke. Jeg husker ikke. Men du tappte i hvert fall ikke penger? Nei, jeg tappte penger på et selskap som hette Gevin, som vi prøvde å få til flydende vertikallaks vindturbiner. Og hvorfor gikk det ikke? Nei, det var... Men det var... Men det førte til enormt mye annet positivt. Ja, hva da? Ja, og det er også viktig å si at jeg tappte ikke så mye penger, men
og det var veldig, vi hadde veldig godt samarbeid med de andre investorene der, det var en spin-off fra universitetet i Stavanger, der var det nok ikke en riktig grunder da, det var en professor som hadde noen ideer, og alle er til han, han er kjempeflinke, men du må ha også noen grunder som går all in, han var jo professor på UiS,
Men vi visste jo ikke, det var et enormt kapitaltungt løp, og så var jo det stor optimisme jeg var med på, det var jo da jeg holdt på med den doktorgarden i offshore-vind, da var det stor optimisme i forhold til flytende havvind, og så...
Bare ble det veldig seig materie. Men vi skulle skalere opp en ny turbintype. Men det er masse lock-in-effekter med etablerte vindturbinleverandører, og det å ta opp kampen med de, det ble bare for tøft for oss. Så vi gikk gjennom en styrt avvikling.
Og så ble det et selskap som kjøpte dette selskapet da, som ble til Veni i Stavanger. Som tok videre litt energifokus med Hadig-Evin, og noen av folkene gikk videre. Men Evin, det som jeg også gjorde var at da
Vi hadde flere masterstudenter som jobbet med diverse simuleringer og så videre for å se på hva vertikale aksjevindturbiner kunne få til. Det var opphav til verdens første...
fiskefåflåte. Så Greg Sifod, basert på en av de masteroppgavene som jeg var veileder på, som var i sånn G-vinner-regi, så fikk han til å eksperimentere med sol og vind og batterier på fiskefåflåter som normalt er drevet på veldig mye diesel. Så det er jo masse innovasjonshistorie rundt en
en failure også. Og jeg kjenner at det gjør meg ingenting, og pengene er tapt helt greit. Jeg vet det var veldig mye bra arbeid i kjølvannet av det selskapet. Ja, det var mye impact da. Ja, det var mye impact, og masse godt som kom ut av det. Men hvis du skal gå tilbake til en situasjon hvor du vurderte selskapet, vurderte du da på idé mer enn team? Jeg har jo, altså, ja,
Jeg var jo en sånn engelinvestor som gjorde ikke så gode analyser. Også var jeg jo med i styrene selv på en av disse selskapene, så jeg var jo med og startet de opp. Så det var basert på idéer, ja. Jeg regner med at når du nå jobber i Nysnø Klimainvesteringer,
så er det ikke så mye på idé. Nei, nei. Hva slags selskap vil dere investere i? Nå er vi på det kapittlet. Vi investerer i selskaper som bidrar til reduserte klimagassutslipp i fremtiden.
Og så investerer vi i selskaper, og vi investerer i fond. Så skal det være tidlige selskaper, men det kan være alt fra veldig tidlig til vekst eller growth-fase. Men alt skal være unotert, som vi investerer i inisielt. Men vi kan følge selskaper på børsen. Og det har vi jo gjort med Ortovo.
Ja, så der er dere faktisk fortsatt inne. Men da er det jo notert. Ja, men vi har lov å agere som en finansiell investor når vi sitter inne i et selskap på børsen, som er ikke tvungen ut på noe så helst vis. Nei, skjønner. Men egentlig er jo jobben til Nysen gjort før... Altså hvis et selskap er klart å noteres, har egentlig vi...
hvor jobben var. Men det er jo mange som selger. Da trenger de strengt at de gidere for å komme seg videre. Nei, sant. Det er i hvert fall hypotesen, men vi har jo ikke lyst til å selge vår andel hvis vi ikke mener vi får OK igjen for den da. Ja, for her kommer jeg inn på noe sentralt da, og det er det strategiske rasjonalet. Altså grunnen til at det eksisterer er jo for å få mer klimateknologi som skal
redusere utslipp, ikke sant? Så det er groen hovedgrunnen, men det er også et finansielt aspekt. Ja, så vår eier måler oss på høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Og måten vår eier
i staten, styrer og gir oss et mobiliserende mandat i at den har definert et investeringsunivers som er begrenset. En privatinvestor kan jo investere der
de selv mener de gir fornuftig og høyes mulig avkastning og i geografier som en mener er fornuftig. Vi er nødt til å investere i selskaper og fond med virksomhet i eller ut fra Norge. Det er den ene begrensningen, altså geografisk begrensning. Og så har vi en begrensning på fase. Det må være tidlig fase, ikke notert. Og så har vi en begrensning på investeringsuniverset som må være klimateknologi. Ja.
Så da er det mange begrensninger på vår kapital, men innenfor det lukka universet der, så må vi maksimere avkastning. Men har ikke dere også investert i utlandske fond?
Ja, men de har en link til Norge. Så vi har fått for eksempel Energy Impact Partners og Arctan til å etablere kontorer i Norge. Og vi har investert i et hydrogenfond globalt som har investert i fire norske selskaper. Og jeg tror vi, hvis jeg husker tallene riktig, så bare sånn røffelig
har vi investert er det ca. 600 millioner nå, altså som er ikke forpliktet, men investerte fond, som har mobilisert 13 milliarder, og av disse er 6 milliarder investert inn i norske selskaper. Så det er en fantastisk sånn multiplikatoreffekt når vi investerer. Det er motklare hvordan du regner. Dere har investert 600 millioner som har da stimulert
Ja, og så dette er jo fond, så hvis du samler da den totale størrelsen på de fondene, så var det 13 milliarder, og av de 13 milliardene så har vi talt opp hvor mange av de er investert inn i Norge, så da er det 6 milliarder av fondene.
de investert i Norge. Så da kan du si at vi har vært med med de 600 millionene, vært med å mobilisere 6 milliarder i det norske økosystemet. Riktig. Og dette er veldig kjekt at jeg kan få snakke om dette, fordi det tar litt tid å forklare strategien bak fondsinvesteringene våre, men vi mener at
Hvis vi nå skal få til et næringsliv som er mer diversifisert i Norge, vekk fra råvare til mer teknologi- og kunnskapsbasert økosystem, som har en enda høyere andel av eksport, det må vi. Det gjelder for alle sektorer, men så har vi bare det grønne mandatet. Da må vi klare å selge
internasjonalt. Alle de selskapene vi investerer i må skalere internasjonalt. Markedet i Norge er alt for lite. Hvis du skal skalere internasjonalt, så er det veldig ofte er det veldig nyttig å ha en internasjonal investor på cap table. Har du en internasjonal
gjerne sånn niskinvestor med deg, som kjenner markedet og kundene i for eksempel Tyskland eller i USA, hvis det er du vil inn, så hjelper det deg til å skalere. Så vi jobber veldig aktivt med å få
tonangivende internasjonale investorer til å investere i Norge, fordi vi tror det er veldig lurt at norske selskaper har internasjonale deleiere hvis de skal internasjonalisere seg. Men er det sånn, når dere investerer, er
Er det sånn at dere matcher privatkapital, eller kan dere bare investere uten å måtte matche? Nei, vi bruker ikke det begrepet, for da høres det ut som vi ikke gjør egne analyser. Vi analyserer jo alle selskapene vi investerer i godt. Noen ganger lener vi oss på andre sider av buderingen, andre ganger er vi med lead-investor og gjør en...
veldig detaljert analyse som vi gjerne deler med andre investorer igjen. Så der er vi, det kommer helt an på. Men, vi kan aldri gjøre noe alene. Det er jo faktisk den, nå kommer jeg ut av tellingen, kanskje den femte begrensningen vi har på kapitalen, at vi har aldri lov å investere alene, fordi at dette
Det må valideres av noen andre. Riktig, og en privat. Det må være en privat. Det er veldig smart, egentlig. Det er veldig smart, fordi det er jo litt... Ref, det vi snakket om med fri data, hvordan staten da...
bruker skattebeholdspenger på å produsere data som de da velger at noen skal få, men ikke andre. Det er en utfordring med det, eller en selvutfordring med det. Og så er det noe prinsipielt, man kan ha en prinsipielt diskusjon også rundt at staten skal være invester og investere i det private markedet. Ser du at det... Ja, jeg ser at det er det jeg sa helt innledningsvis, at jeg tror
drog den parallellen at jeg har vært med å knuse monopoler og nå jobber jeg for staten. Men jeg tror at den erfaringen jeg har med meg fra privat næringsliv, den drar jeg veldig nytte av når jeg skal, håper jeg, sammen med styret og de andre ansatte i Nysnø legger strategien videre. For vi ønsker jo å være en god
god økosystemspiller som mobiliserer privatkapital i sum. Og hadde det vært et velfungerende kapitalmarked for klimateknologi i Norge, altså det bare gikk så det suste, så hadde det gjerne ikke vært nødvendig med en statlig egenkapitalaktør. Men vi er opprettet for å tette et kapitalgap og for å snu kapitalstrømmen i forhold til Parisavtalen. Ja, men
akkurat nå, kanskje ikke akkurat nå, men sånn siste året, så har jo klima
oppstartselskaper fått en større del av investeringene enn tidligere. Tidligere var det fintech og sånt, men nå er klima og grønn teknologi har en ganske OK kapitaltilførsel. Det er kjempebra, men hvis du analyserer andelen risikokapital i Norge versus andre land, så har vi vel halvparten av det Sverige har, og nå snakker jeg per hode, og kanskje fire ganger mindre enn USA. Vi har...
som har behov for mer risikokapital i mange sektorer, men særlig innenfor klimateknologi. Når vi startet opp i 2018, så brukte jo ikke folk ESG-ordet. Altså, klimateknologi var noe vi begynte å bruke, men ingen brukte det, for klima
det var liksom green tech og det var litt sånn befengt med skrekk og advarsel for mange som hadde tapt penger på det så i den tiden så var det jo og da fantes ingen sånn pure play klimainvestorer i Norge kanskje egentlig ikke i Europa heller
eller veldig få. Og da hadde vi en definitivt mobiliserende effekt, mener jeg, på markedet, men vi hadde veldig lite kapital, så vi måtte velge å ha kapitallette investeringer. Vi gjorde Ottobo, eSmart Systems, Greenbird, den har vi eksistert i nå. Så vi gjorde en del av disse investeringene, men så...
Fikk vi jo Euronext, det var litt utfordrende. For da kan du si at nå var jo kapital kjempetegnelig. Euronext er altså en børs. Ja, og det var jo mange selskap. Det var veldig billig og lett tilgjengelig kapital. Men det var jo en boom der da, så det var jo enormt mange selskaper som noterte seg alt for tidlig. Men det som var på...
Hvis det først var noen som skulle noteres i vår portefølje, så tenkte jeg at det var de. Men jeg hopper over det. Oto er et fantastisk selskap, bare for å ha sagt det. Å ha enormt tro på den underliggende teknologien, og Andreas Torsheim gjør en kjempejobb. Så der... Ja, vi er ikke fortsatt selskapet da. Men så...
Men det var andre selskaper i vår portofølje som vi tenkte at det var alt for tidlig å være på Euronext. Og heldigvis var det flere av de som ikke ble listet. For du fikk en enorm korreksjon på de selskapene der. Men nå snakker jeg meg litt vekk. Hva var den røde tråden her nå? Ja, hva var den røde tråden? Det var jeg som ødela den. Jeg begynte å tenke på Otto også.
Du snakket om at Euronext var et problem. Nå husker jeg det. Det var ikke et problem, men det er jo... Det var i hvert fall mye tilgjengelig kapital. Og så ble jeg også ut av koronapandemien, så kom det jo sånne stimuleringspakker, men som også fremmer grønn omlegging. Det var EU veldig fokuserte på, og det var kjempebra i EU, på verdensbasis. Så
Uten korona ble klimatrusselen bare mer og mer tydelig, så nå har jo finansmarkedene virkelig skjønt alvoret, og nå er det en utrolig appetitt på klimateknologi og ESG.
Men da er det jo oppgaven som en statlig investor er jo å prøve å analysere, men hvor er kapitalgabet nå? Og det fortsatt lider risikokapital i Norge og, eller forlider en del med skoønske til en del sånn lett skalerbare selskaper også. Men der det også er veldig vanskelig nå er jo i det med
vi kaller det industrial venture, noen kaller det infrastructure startup. Altså det å skalere opp hardware. Så investorer holder seg unna hardware? Ja, for mye. Du løser jo ikke klimaproblemet oppi skyen. Du må stikke spaden i jorden og bygge nye verdiskjeder. Det er en annen...
tøft. Du sier at det er områder innenfor deres område, altså det er noen områder som trenger investeringer som ikke får det. Ja, ja, ja. Så vi prøver jo da hele veien leidt etter hvor
er det neste kapitalgabe? Eller hvor er kapitalgabe? Hvor kan vi gå inn i litt sånn tunge områder som ikke så mange investerer har lyst til å være? Men vi står jo i en kjempespagate, er jeg helt ærlig på, for at vår eier måler oss på høyest mulig avkastning, samtidig skal vi gå der i
ikke er så populært. Nei, og da må man jo også se litt mer til utlandet, da. Ja, men... Du må tenke, du må jobbe veldig... Fordi du sa delt i Norge. Du må jobbe smart med å lage synergier og med på en måte fondsinvesteringene våre må støtte opp under det man ønsker å få til i Norge. Og med klima. Men klima er jo ikke et norsk problem. Nei, nei, det er jo et globalt problem. Så sånn sett, jeg skulle gjerne hatt mye
fri å gjøre globale handlingsrom. Vil ikke det ha mer impakt?
Absolutt. Så hvorfor kan man ikke bare være ærlig og åpen på det? Jo, men jeg er jo hele veien lojal til de vedteknene vi har og jobber. Min oppgave er jo bare å levere på det. Ja, det forstår jeg. Men det er jo klart at verdenssektornet eit trenger helt sinnssykt mye kapital inn i klimateknologi. Og der har jo Norge en kapitalmuskel som vi gjerne ikke bruker godt nok. Ja, altså Norge, vi driver med bistand, ikke sant?
Kunne man ikke tenkt at man skal, altså beste måten å bekjempe klimautslipp på, det er å skape nye selskaper som kan løse disse problemene vi har. Jeg vil si at 99% av de befinner seg ikke i Norge, eller kanskje 90% av de, nå nikker du, bare så jeg hører på, befinner seg jo ikke i Norge. Så hvorfor ikke bruke pengene der du får mest impact på klima, som er et verdensproblem?
Jeg synes det var et glittrende forslag fra deg. Også er det jo klart at Norge investerer masse internasjonalt i oljefond. Vi gjør jo det, og vi har jo Nordfønn også.
Men de har jo sine mandater, og veldig mye av den teknologien vi trenger for å nå parismålet, for å bli et nullutslippssamfunn, er ikke skalert opp enda. Så da trenger du tidligfasekapital, risikokapital som Nysna holder på med. Du, et spørsmål. Hvis jeg hadde hatt veldig mye penger, kunne jeg investert i Nysna?
Dessverre. Hvorfor ikke det? Dere er bygd på statlige penger. Dere er jo dede basert på statlige penger. Hvorfor ikke bruke den informasjonen for å gjøre investeringer? Ja, der var det en annen god idé du hadde. Vi investerer jo sammen med private investorer. Så hvis du var en privat investor, så ville du jo investert sammen med oss. Men vi har ikke, håper jeg, vi kan ikke forvalte andre sine penger. Vi forvalter jo egentlig
alle sine penger gjennom, for det er jo bottom line. Men hva vil være problemet? Altså, jeg vil tenke at...
Mitt poeng da, det var bare strukturen og ansvaret, for det må holde på med jo høy risiko. Ja, men det er jo investorer som er glad i risiko. Jeg er hverken glad i risiko eller mye penger, så jeg er ikke den ene, men investeringsfond er bygget på den måten at det er et fond med noen som lager et fond, og så går det ut for å hente penger fra såkalt LPR, Limited Partners, som putter penger inn i fondene.
nå får dere penger fra staten eksklusivt for å investere. Men jeg tenker, det teamet som dere har bygd opp nå, det ville vært interessant for en del elper å kunne investere i. Jeg vedder på at dere har fått noen forespørsler. Ja, men så kan vi ikke gjøre det i dag. For å unngå den prinsipielle problematikken rundt at staten skal investere penger,
Hvis man har dette virkemidlet som er nysende, hvis det er tilgjengelig privatkapital, hvorfor kan ikke den private kapitalen
ta over statens penger i Nysnø? Jo, men i stedet for at du som, hvis du var en privat investor som investerte, som var en LP i Nysnø, måtte du betalt management fee. Nå tar egentlig staten hele den risikoen for deg, og så investerer vi heller ved siden av private investorer. Ja, så blir det billigere på en måte. På en måte. Og så mindre, ja, og
Og så trenger vi jo ikke konsumtion mellom. Vi er jo et statlig AS som er helt autonom. Og det er jo også veldig viktig at staten, for der ser jeg også at det er mye, håper jeg, litt sånn debatten går på at staten ikke skal velge investeringer. Men ved å ha en statlig klimainvesteringsarm, så er det oss som kompetensmessig
klimainvestorer som gjør prøver hele veien å gjøre de beste valgene. Vi blir aldri instruert for staten. Vi har heller ikke representanter i styret vårt som er helt autonome, men vi har hvert talsvis rapportering til våre eier. Men det er noe prinsipielt
På den prinsipielle siden er det noe problematisk med det. Ikke nå, synes jeg. Men pragmatisk er det helt smart, for det er en løsning som fungerer. Det prinsipielle er at staten skal investere i det private markedet.
Det kan være konkurransevridende. Ved å ha en uavhengig statlig investeringsarm som hele veien investerer sammen med private på like vilkår, så er det ikke konkurransevridende. Så hele hensikten er å ha et instrument som ikke er konkurransevridende. Men kan man si at det ikke...
kan man si at det at dere investerer i noen vil tiltrekke seg privatkapital? Det vil jeg anta at dere sier. Så ved at du investerer i mitt selskap, så vil jeg få en del privatkapital, men hvis du ikke hadde investert i mitt selskap, så hadde jeg ikke fått den kapitalen. Dere kan være med å styre hvem som får kapital. Ja, med investeringen
Hvis hypotesen er at det er for lite risikokapital, og det er et kapitalgab av en eller annen grunn, for eksempel at mange har tjent seg rige boliger og gass, privatinvestorer, og så vil de gjerne investere i det samme. For dette kan de, eller så investerer de i eiendom for det er trygt. Så vi skal jo nå omstille samfunnet vårt og inn på...
ukjent mark for mange investorer. Så da gir det mening at det er en statlig investor som har langsiktig og stor kapital. Det har vi fått noe etter hvert, så det er jeg veldig glad for.
og som har ressurser til å gjøre ansvarlige investeringer, og som kan mobilisere private til visse områder. Og det er jo det vi hele veien jobber med. Vi jobber med det både direkte, men vi gjør det også ved å investere i folk. Og jeg er enig på den pragmatiske siden, at det er en smart måte å få impact på, og det er det som er målet. Og så må du hele veien jobbe med, sant, nå er det mye snakk om
statlig, altså, eller det er mye snakk om grønne verdiskjeter, men du må tenke også på at den har en kapitalverdiskjete som må fungere for å få realisert denne omleggingen i samfunnet vi trenger. Og da er det alt fra
grants eller soft funding støtte som Innova, Innovasjon Norge til lån og garantier, Xfinn. Så har du statlig egenkapital som er det siste ledd i den verdikjeden i virkemidlerapparatet som Nysnø representerer. Så hadde jeg bare lyst til å si at jeg nevnte dette med litt tøffe, vanskelige ting. Vi har tatt masse risiko i noen selskaper, og så
går vi inn i noe som er litt tryggere, sånn at vi bygger en diversifisert portefølje. Men vi har jo for eksempel vært med å finansiere noen
en høyindustriel varmepumpe som heter Heaten, som kan løfte temperaturer opp til 200 grader. Helt unik med den prototypen, eller den fullskala demoen er nå bygd, står på et verksted i Tyskland. Dette er et selskap fra Kristiansand. Vi har fått med oss internasjonale investorer der, og det har vært beintungt, og noe som ikke har vært så interessant for privatinvestorer. Men
Men nå har den blitt realisert, og vi har gjort for eksempel SegPower, som er blå hydrogenproduksjon, som har vært et langt forskningsløp i IFE, og hvor vi har vært virkelig mobiliserende for å få til den kapitalen, det har Slumberger eller SLB nå kommet inn på eiersiden, og tar disse tingene videre. Så vi har
eksempelet at vi gjør sånn heavy duty hardware-stuff, og så gjør vi også, vi har jo investert i TICE, vi har investert i eSmart Systems, som er mye mer... TICE, det er en markedsplass for brukt kær. Var dere også inne i Fjong, kan jeg stemme? Nei. Det er ikke noe reallært, nei. Men TICE, det er jo, altså trenger de statlig kapital.
Det som er viktig er at du fra case til case, hvis vi skal måles på lønnsomhet, vi skal være attraktive og investere sammen med for private, og det var vi i Thais eksempel også, så må det være sånn at vi trekker oss jo ikke vekk hvis det plutselig er interesse for et selskap. For da kan vi aldri måles på lønnsomhet. Men innenfor
Men i sum, hvis du ser over en tiårsperiode, og jeg tror også hvis vi ser over den femårsperioden vi har eksistert nå, så er vi mobiliserende på privatkapital. Der har vi masse tallsoner å bygge. Men fra case til case, så må vi oppføre oss som en hvilken som helst kommersiell privatinvestor. For ellers så klarer du aldri å bygge lønnsomhet, og da mister du kredden. Du skal være en kompetent klimainvestor som måles på avkastning.
bare da blir du også en foretrukken samarbeidspartner med andre private. Og det er jo, det kan jo, det er en fasitsvar. Det er liksom ikke noe sånn, ja, vi tjente så mye penger, eller vi tapte så mye penger.
Men du, vi må faktisk avrunde, fordi du må løpe videre. Ja, det er det. Og det jeg nysgjerrer på nå er, når kommer man til dere? Hva slags startup kan komme til dere? Og vi skal være så spesifikke. Hvordan bør teamet se ut? Hvordan bør det være en perfekt startup? Ja.
Det bør være å håpe seg mer enn en mann som har lagt noe i en garasje. Det må være et ordentlig team. Helst skulle vi jo sett at det er 10 millioner i omsetning, hadde vært veldig fint. Men vi har ikke noen sånne absolutte krav. For vi ser jo også at vi gjerne må gå inn litt tidligere i softwareselskaper, for de skal lære lett, enn i hardwareselskaper som er
litt tyngre å dra. Så du må i hvert fall ha en unik teknologi, du må adressere et stort marked, du må være et bra team, og du må bidra til reduserte klimagassutslipp. Og
Og så vil vi jo at alle selskaper skal ta kontakt med oss, for selv om det er for tidlig, hvis det var det, så henviser vi selskapene videre og prøver i alle fall. Det er vanskelig, men vi ønsker jo å være konstruktiv og en økosystemspiller som bidrar positivt for alle som tar kontakt. Og vi har nå bygget opp en kjempeverdifull selskap.
på klimateknologi i Norge som må ta kontakt med oss. Hvor mange prosent slipper gjennom Norge?
Cirka 2%. Så 98 av 100 som tar kontakt blir det. Jeg håper ikke det tallet skremmer noen, for poenget er at vi trenger at folk tar kontakt, da logger vi i databasen vår, og så kan en jo ta kontakt senere når han har vokst litt. For vi liker jo veldig godt å
at selskapet kommer tilbake igjen, eller om vi tar kontakt og lurer på hvordan selskapet har fått til det. Er dere klare for at vi kan investere nå? Så
Vi må bare ta konteksten at vi kan få logge selskapene og prøve å supporte og støtte selskapene videre. Om det ikke er med en investering, så er det i hvert fall med å nødgjøre de i riktig retning. Du er kanskje ikke med og vurderer selskapene du nå? Jo, jeg leder investeringskomiteen vår. Ok, så måten dette skjer på er at det er en partner eller investor hos dere som har et case og presenterer det for investeringskomiteen, og så sier man ja eller nei?
Ja, og så er det jo en tunnel eller en funnel, men jeg har først en
en sånn lettbeinte investeringskomitee, og så når det motnes frem om å ha gjort ordentlig det til et visst punkt, så gjør vi en fullblods investeringskomiteemøte, som er ganske formelt. Og så når vi, hvis du kommer gjennom det nå, Løie, så må det også løftes opp til styret vårt. Så styret vårt har, for alle nye investeringer, så har styret vårt det avgjørende ordet. Hvor ofte sier styret nei?
De har ikke sagt nei så ofte, men de... Har de sagt nei i det hele tatt? Vi har hatt... Jo, men det har vært mer enn sånn at dette må vi komme tilbake med. Og så har vi gjerne også... Så deres rolle er jo å bare passe på at vi er
gode begrunnelser at vi holder oss innenfor mandat og så videre. Hvis vi har gjort finansiell modellering så er det ikke sånn, det ble jo uhensigtsmessig om en mener at det kommer av feil eller et eller annet. Altså det
Det går jo ikke så langt ned i grøden, men de har reelle gode vurderinger og argumenter. Vi har virkelig testet investeringene våre på styret vårt, men hvis vi er i tvil så tar vi også en tidlig avsjekk med styret. Målet mitt er jo at vi skal få gjennom at det skal være så bra arbeid vi har gjort at når vi leverer det til styret så er det litt sånn
Hvem sitter i styret? Det er Egil Hermann Kjursen, er styreleder. Han er også i Norges Bankstyre, tidligere leder av Holbergfondet. Det er Claus Mohn, professor på US. Marianne
som sitter i IP. Vi har Ingrid fra Ebeny, og Per Arne som også er investor selv. Nå ble det fornavnet og etternavnet litt, men vi har et veldig kompetent styre. Det er hvertfall mangfoldig.
I kompetanse? Ja, og der gjør NFD, altså næring fiskeridepartementet, en fantastisk jobb. Det tar de kjempeseriøst. Når de oppnevner styret, for det er jo de som oppnevner styret, så gjør de en skikkelig vurdering av hvilken kompetanse trenger Nysnø i styret. Hva er det som holder deg våkne om natta? Jeg våkner...
Hvis det er prosesser, beslutninger som ikke er tatt, eller prosesser jeg må gjøre, så våkner jeg ofte midt på natten og har gode ideer og finner løsninger på ting. Du ser frem til å våkne på natten og ha løsningen? Ofte er det veldig kreativt, men det er jo litt kjipt når jeg ikke får sove. Har du gjort noen feil investeringer? At man har gjort feil, ja. En ting er å gjøre noe,
Var det en dårlig avkastning? Det tenker jeg ikke er en feil, men at du har gjort noe feil i prosessen som har ført deg til en feil investering da.
Jeg har gjerne, vi gjør jo sånn, på ting ser den ikke utvikle seg sånn som vi vil, så vi gjør en vurdering. Kunne vi gjort noe annerledes? Vi hadde undervurdert hvor vanskelig det var å skalere opp en teknologi. Ja, jeg vil jo si at vi gjør feil, men vi har ikke gjort sånne prosessuelle feil som...
som er graverende, noe sånt har vi ikke gjort, men vi er selvfølgelig med... Ja, alle er feil. Nå tenker jeg mer på sånn, er det ting du har lært noe av? Er det noe sånn, dette burde vi ha selv? Dette gjør vi til et prinsipp, faktisk. Ja, det er jo også det at hvis vi får denne litt rare følelsen på teamet, hvis teknologien er bra og alt, men det er noe som skurrer, og så er vi så dumme om å ta det alvorlig, altså. Sånne ting går ikke vekk av seg selv.
Og det er veldig krevende å jobbe med å endre team for en investor som Nysne. Du sier det
Du spurte meg før vi begynte å ta, hvor lang tid pleier det å ta? Så sa jeg sånn rundt 45 minutter. Nå er vi på 1 time og 17 minutter. Det var helt sykt. Jeg tenkte at 45 minutter, hvor skal man klare å snakke så lenge? Ja, det var ikke noe problem. Tusen hjertelig takk for at du kunne komme, og så ønsker jeg deg masse lykke til videre med klima-nyinvesteringer. Nysnøk, det mener jeg. Klima-nyinvesteringer. Det kunne man kanskje...
Uansett, lykke til med det, og så er det sånn at tror du at du kommer til å starte et nytt selskap i fremtiden? Jeg har nå tenkt bare på nysene. Det er et godt politikersvar. Du har blitt godt skolert. Tusen takk, og lykke til videre. Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den, og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no, og hvis du mener vi fortjener det, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter.
Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.