‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

10/11/2017

Uber legger ned pop og Vipps stjeler Nordea fra MobilePay

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer Mats Staugård og Jørgen Helland om Ubers nedleggelse av Uber Pop-tjenesten i Norge og Vipps' partnerskap med Nordea. De diskuterer utfordringene med regulering av delingsøkonomi og Ubers virksomhetskultur, og ser på Vipps' suksess som et eksempel på hvordan norske banker har klart å samarbeide for å møte konkurransen fra globale tech-giganter. De diskuterer også utfordringene med å få Vipps inn i butikker.

02:36

Taximarkedet i Oslo mangler reell konkurranse, noe som skaper problemer for både sjåfører og kunder.

07:00

Uber har drevet innovasjon i taxisektoren, men møter også motstand fra reguleringer og konkurranse.

13:34

Uber har ekspandert raskt med stor kapital, men sliter økonomisk og må håndtere kulturelle og juridiske utfordringer for fremtiden.

24:05

Podcasten diskuterer paradigmeskifter som mobilteknologi og AI, samt hvordan VIPS nå dominerer betalingsmarkedet etter samarbeid med norske banker.

33:52

Diskusjonen dreier seg om konkurransen mellom betalingsløsninger som VIPS og Apple Pay, samt behovet for bedre brukeropplevelser.

Transkript

Nevnt i episoden

Uber

Et selskap som tilbyr ride-hailing-tjenester, men har møtt motstand i Norge på grunn av regulering og sin virksomhetskultur

Uber Pop

En billigere tjeneste tilbys av Uber som ble nedlagt i Norge

Vipps

En norsk betalingstjeneste som har fått et sterkt fotfeste i Norge

Nordea

En stor nordisk bank som har inngått et partnerskap med Vipps

MobilePay

En annen norsk betalingstjeneste som er i konkurranse med Vipps

Danske Bank

En dansk bank som tidligere var partner med MobilePay

ESA

Den europeiske frihandelsorganisasjonen, hvor Øko Taxi sendte inn en klage mot Uber

Øko Taxi

Et taxiselskap som har klaget til ESA over Uber

Kickback

Et selskap hvor Mats Staugård jobber

Skipsted

Et selskap hvor Jørgen Helland jobber

Skifter

En nettside som tilbyr stillingsannonser for digitale jobber

Brødboksen

Et selskap som søker en digital designer

Skjerpa

Et datakonsulentselskap som søker en dataplattformutvikler, en dataanalytiker og en datavarehuskonsulent

Telenor

Et telekommunikasjonsselskap som søker en senior designer

Lyft

En konkurrent til Uber i USA

Ride Austin

En non-profit tjeneste i Austin, Texas, som er lik Uber

Rocket Internet

Et tysk selskap som fokuserer på rask ekspansjon av nye selskaper

Zalando

Et selskap startet av Rocket Internet

Silicon Valley Memo

Et memo som kritiserer Silicon Valley-selskaper for å bygge selskaper for salg, ikke for langsiktig vekst

TaskRabbit

Et selskap som tilbyr tjenester som husarbeid og oppdrag

UberEat

En matleverings-tjeneste tilbys av Uber

Fodora

En matleverings-tjeneste

Supit

En tjeneste som tilbyr transport av varer og tjenester i Norge

Expedia

Et stort reiseselskap, og tidligere sjefen for Expedia er nå sjefen for Uber

Facebook

Et sosialt nettverk

Amazon

En e-handels-gigant

Google

En tech-gigant som tilbyr en rekke tjenester, inkludert søk, e-post og Android-operativsystemet

Apple

En tech-gigant som tilbyr en rekke produkter og tjenester, inkludert iPhone, Apple Watch og Apple Pay

Google+

Et sosialt nettverk fra Google

Orkut

Et sosialt nettverk fra Google

Bass

En tjeneste som er et alternativ til Twitter

Google Wave

En tjeneste fra Google

Game of Thrones

En populær TV-serie, som brukes som metafor for å beskrive konkurransen mellom banker og tech-giganter

GAFA

En forkortelse for Google, Apple, Facebook og Amazon

White Walkers

En gruppe skapninger i Game of Thrones, som brukes som metafor for tech-giganter

DNB

Norges største bank

Value

En betalingstjeneste som var et samarbeid mellom DNB og Telenor

Strex

En betalingstjeneste

Skandia-banken

En norsk bank som er innovativ og har integrert bitcoin

Coinbase

En plattform for kjøp og salg av kryptovaluta

PST2

Et nytt betalingsregulativ som trer i kraft i Norge

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap

Bangladesh

Et land i Sør-Asia hvor Cefalo rekrutterer utviklere

Deltakere

Guest

Mats Staugård

Guest

Jørgen Helland

Host

Lukas

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

6/8/2017

Shifter

Starten på slutten for Apple?

I en spesialpodcast diskuterer vi Apples lanseringer på WWDC-konferansen på mandag. Blant nyhetene er funksjoner som går i direkte konkurranse med norske Vipps. Mats Staugaard, gründer av Kickback og av «Apple-nettstedet» Mac1.no deltar i denne spesialpodcasten sammen med Shifters Lucas Weldeghebriel for å hjelpe til å dechiffrere Apple-lanseringen på mandag. Var dette starten på slutten, eller tegn på ytterligere vekst? Homepod vs Google Home vs Echo Apple lanserte endelig Echo- og Google Home-konkurrenten Homepod, men har posisjonert den litt annerledes enn konkurrentene. Hvordan og hvorfor, prøver Staugaard og Weldeghebriel å svare på. Vil Apple ha en sjanse med Siri i dette landskapet? Kan iPad-en bryte en negativ trend? –iPad-salget har jo falt 13 kvartaler på rad. Kanskje kan det snu nå, mener Staugaard og trekker spesielt frem iOS-oppdateringen som gjør Ipad-en i stand til å konkurrere mot laptop-en som foretrukne enhet. Vipps, så var DNB i trøbbel Apple lanserte også en betalingsintegrasjon i imessage som muliggjør vennebetaling. Norge var et av landene som sto på listen hvor dette skal rulles ut til høsten. Hvilken betydning vil det ha for norske Vipps? Hvilke fordeler og ulemper har henholdsvis Apple og DNB i denne kampen? Er du glad i Apple-produkter, bør du lytte til denne spesialepisoden. Målet vårt er at du i hvertf fall fikk ett nytt perspektiv etter å ha lyttet til episoden. Hvis ikke, så send feedback til [email protected]. Hvis du liker det du hører, setter vi også pris på feedback. Gjerne med en kort begrunnelse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/12/2022

Wolfgang Wee Uncut

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

Se mer

4/19/2018

Shifter

Hvorfor du bør forstå hva API-økonomien er. Og derfor bør Vipps reguleres.

API-økonomien er et ukjent begrep for de fleste, men er det noe du bør sette deg inn i er det akkurat dette.I Internett-økonomien trenger ikke alle bygge alt selv, men man kan produsere nye tjenester og forretningsmodeller gjennom samarbeid og API-er.I ukens podcast er Israr Kahn gjest, som er CDO i Aprila bank, og tidligere DNB-direktør og digitaldirektør i marked.no. I tillegg er Salvador Baille, rådgiver i Intelis.Tema vi diskuterer:Hva er API-økonomien?Hvorfor bør du sette deg inn i API-økonomien?Kan analoge/tradisjonelle selskaper forholde seg til API?Hvordan bruker API-er for å bygge nye forretningsmodller og tjenester?Bør Vipps reguleres?Hvorfor gikk det skeis med marked.no og andre nettmataktører?I studio:Israr Khan, CDO i Aprila BankSalvador Baille, rådgiver i IntelisLucas Weldeghebriel, journalist i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/5/2018

Shifter

Konsernsjefen i Sparebanken Vest mener de fleste banker gjør dette feil

Ukens gjest er konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, som i forrige uke sa de skulle lansere en ny mobilbank. Tema vi diskuterer:· Hvorfor skal Sparebanken Vest bygge en ny, nasjonal mobilbank?· Hva er verdiforslaget til banken?· Hvorfor invester 25 millioner i oppstartsselskapet Folio· Derfor har ikke Sparebanken Vest et "startup-fond"· Hvordan ser Kjerpeseth på konkurransesituasjonen for bankene?· Hva er den største trusselen?· Hvorfor tror han vil Sparebanken Vest overleve?· Hvorfor Vipps er viktig?· Hvorfor holder bankene igjen med tanke på å la kundene deres bruke Apple Pay?· Hvordan drive endringsledelse i en av Norges eldste banker· Nøkkelen til effektiv endring i bedriften· + Hvilke business-bøker har Kjerpeseth på nattbordet. I studio:Jan-Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken VestLucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/12/2018

Shifter

Vipps, AliPay og Komplett dot kaos?

I ukens episode snakker vi om Komplett.no, som gir opp tanken om å bli det norske Amazon.Markedsplass-tankegangen fungerte ikke, så de gir opp forsøket etter ett år. Hvorfor? Og hva sier dette om Komplett?Vipps har inngått i et partnerskap med AliPay. Vi sliter litt med å forstå avtalen, og det er etassymmetrisk forhold mellom Vipps og AliPay, men det er sikkert ikke det er så dumt av Vipps.I studio:Salvador Baille, daglig leder i IntelisLucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/23/2019

Shifter

Fintech-spesial: Lunar Way og alle utfordrerbankene- Vil de lykkes?

💥Fintech-spesial💥Vi har samlet sammen et høyst kompetent panel til å diskutere aktuelle problemstillinger innen Fintech.I denne episoden snakker vi blant annet om:Utfordrerbanken Lunar Way- Har den en sjanse i Norge?Danske Bank åpner for Apple Pay- men hvor viktig er det å eie "betalings-posisjonen"?Coop PayMastercard går inn i konto-til-konto. Er det enden på Visa?+ mye, mye mer.I studio:Ingjerd Blekeli Spiten, konsernsjef for personmarked i DNB.Dag Olav Norem, CEO i Folio.Israr Khan som er CDO i Aprila bank.Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i ShifterEn liten oppfordring:Vi setter stor pris på om du kan rate Shifters podkast på Apple Podcast:⭐⭐⭐⭐⭐Send meg en mail på [email protected] hvis det er et tema du synes vi skal ta opp i podkasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/17/2020

Shifter

Fintech-spesial: PSD2, Vipps og bankenes innovasjonsevne

Ukens episode dreier seg primært om fintech og PSD2. Hva har egentlig skjedd etter at EU-direktivet som skulle skape innovasjon i bankbransjen trådte i kraft?Ikke mye, skal vi tro ukens gjester: Jarle Holm, gründer og daglig leder i Monner, og Georg Olav Ramstad, sjef for open banking salg og forretningsutvikling i Nets.Tema:Hva har egentlig skjedd etter PSD2?Hva er betydningen av PSD2?Bankenes innovasjonsevneBankenes forhold til startupsVipps- hvordan kan de utvikle seg uten å tråkke eierne på tærne+ mye mer.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/30/2020

Shifter

Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

I dag skal vi se frem mot 2021, og hva vi tror vil være viktig i det kommende året. Som i forrige uke, har vi med oss Torgeir Waterhouse, tidligere IKT Norge-direktør, nå grunder i Otte. Og Salvador Baille, daglig leder i Intelis og partneransvarlig for mentoring og investor relations i Aggrator.Tema: Kaos 2021The Green Deal / BærekraftFintech 2021Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Hei og velkommen til ukens episode i våre podcast-serie om internettøkonomien. I dag er dessverre ikke Salvador Baez i stedet, men til gjengjeld har vi fått med oss to uker på rad nå, eller andre gang på rad, Mats Staugård, som er grunner av Kickback. Velkommen, Mats. Takk. Og ikke minst har vi en ny gjest i dag, som er Jørgen Helland. Han er direktør for merkevarer i Skipsted. Halla, Jørgen. Halla.

I dag skal vi snakke om noe ganske aktuelt og ikke minst interessant. Først skal vi snakke litt om Uber, og deretter skal vi snakke litt om Vips. Men før vi setter i gang, så vil jeg bare nevne at vi har mange stillingsannonser på skifter. Hvis du er et digitalt innovativt hodet, så bør du sjekke ut disse stillingsannonsene. Vi snakket om brødboksen sist, som etterlyser en...

eller søker etter en designer, en digital designer. Og så har vi ikke minst datavarehuset, eller datakonsulentselskapet Skjerpa, som er et av de fremste miljøene innenfor big data, som har ute tre stillinger, en dataplattformutvikler, en dataanalytiker og en datavarehuskonsulent. Og så er det en frist som snart går ut, og det er Telenor som søker en senior designer.

som ikke er redd for å gjøre feil. Så da går vi rett på ukens tematikk, som i første omgang handler om Uber. Og Uber meldte i forrige års at de nå legger ned sin Uber Pop-tjeneste i Norge. De trekker seg ikke ut av Norge, som mange medier feilaktig proklamerte, men de trekker altså den ene tjenesten. Og dette gjorde de også i Sverige i fjor, i mai-juni i fjor.

Så det er ikke noe nytt at de gjør det. Men det har jo skapt mye diskusjon og debatt rundt dette med delingsøkonomi, rundt dette med om er man som et samfunn innovativ nok når man ikke lar innovative løsninger få spillrom til å kunne utføre sine tjenester, som da Uber for så vidt er. Så Mats, hva tenkte du når du så det at Uber nå legger ned Uber Pop?

Jeg tenkte jo at det var ganske synd, egentlig. Ikke fordi jeg er en kjempe stor fan av Uber som selskap, det skal vi diskutere litt videre, men det er vel kanskje mest at man ikke greier å nøste opp i byråkratiske problemstillingen som dette egentlig er.

Taxi-bransjen fungerer ikke i store byene i Norge i hvert fall, spesielt ikke i Oslo. Det er et løyvesystem, og det er egentlig ingen reell konkurranse. Og det har Uber stått på barrikadene for å få endret, samt så er det et selskap som heter Øko Taxi som har sendt inn en klage til ESA og vel egentlig vunnet frem der.

Men likevel har man ikke greid å komme frem til noe på reguleringsfronten. Det er også dette delingsøkonomiutvalget som anbefalte at man skulle myke opp i taxilovgivningen for at Uber og liknende selskaper kan konkurrere. Har du noe tilfelle, Jørgen?

Nei, i utgangspunktet så tenker jeg også at den diskusjonen rundt reguleringen i Norge, den må vi ha, og den er viktig. På den andre siden så er jo dette det Uber gjør. De er utsatt for kontroverser i alle landene de opererer i, de går inn og ut av byer, de stenger av og på tjenester.

Dette er en helt vanlig dagligdags operasjon for det selskapet. Og så kan man selvfølgelig legge skylden på enten de, eller på myndigheten, eller på kunden, eller hva det nå skal være, men det er bare en del av den samme bildet. Mats, du nevnte at du ikke var så glad i Uber. Har det noe å si for din holdning til det?

Nei, egentlig ikke. Det er mer som et selskap som er innovative, og jeg synes vi kan kalle Uber det. Uansett hvilken bransje du er i, når du skal utfordre noen, så vil det alltid være noen som blir utfordret, og noen som ikke kommer til å like det. Men trenger man Uber i Norge? Eller i hvert fall i Oslo? Det er jo nok av takser. Ja, det er absolutt nok av takser, men markedet fungerer jo ikke. Det er ingen reell konkurranse.

Og etter hva jeg har forstått, så de som faktisk jobber og kjører taxiene, får jo ikke en krone mer i lønn enn hva de ville gjort hvis de hadde kjørt for Uber. Så det er jo mange som setter opp i at man utnytter sjåfører og så videre. Det blir allerede gjort i taximarkedet i dag, fordi det er noen få som sitter på løyvene, og så hyrer de inn selvstendige næringsdrivende til å kjøre bilene.

og all statistikken vi har om taxi-markedet i Oslo tilsier jo at priserne går opp, og kvaliteten går ned. Og det er hav av taxier som ikke kjører rundt, som bare sitter og venter på neste kunde. Er du enig til det, Jørgen? Ja, det er vanskelig å være enig, men nå kjører ikke jeg så mye taxi i Norge, og ikke så mye Uber heller, så det er vanskelig for meg å avgjøre i hvilken grad det fungerer.

Men det som er veldig viktig å tenke på er et større perspektiv. Hvilke typer aktører skal vi ha for å drive utviklingen videre i landet vårt? Hvordan kan vi få mer ut av de ressursene vi allerede har? Det er jo noen ganger sånn at noen av de som utfordrer er ikke alltid like hyggelige. De er gjerne ikke de mest trivelige i selskapet som kommer med de aller beste intensjonene, men de skal tjene penger de som alle andre er.

Så vi må liksom komme frem til et system som gjør at vi klarer å ta stilling til innovasjonen, og ikke nødvendigvis bare selskapene som de vanligvis opererer. Det er kanskje det viktigste. Vi sitter jo ... Yber tror jeg ikke får noen gullmedaljer i verken hvordan de oppfører seg overfor sine ansatte.

Eller hvordan de oppfører seg overfor markedene og landene de går inn i. De bryter jo stort sett loven i veldig mange land. Det ironiske er jo at egentlig så kan man jo argumentere at de får ikke noen gullmedalje for brukerne sine heller. Måten prisingssystemene fungerer, måten tilgjengeligheten fungerer, måten ratingsystemet gjennomspiller både mot både brukeren og...

og sjåførene. Så det er jo egentlig litt paradoksalt at man har et selskap som klarer å få gjennomført så mye, og så egentlig sparker på så mange leger på alle kanter. Ser du nesten på en vilken som er et start-up, så tror jeg de jo

på et eller annet tidspunkt møter motstand i form av lov eller konkurrenter. Google har ikke brydd seg om opphavsrett i ganske mange år, og utfordret opphavsrett i alle land. De har blitt dømt, og de har blitt sperret, og så videre for det. Men det tvinger seg jo fram en endring, og det er jo det disse selskapene gjør. De tvinger fram endring som noen selvfølgelig ikke liker.

Og jeg tror jo at kommer det en endring i Oslo og i Norge, så har vi jo mye å takke Uber for at den endringen har kommet, uavhengig av hva vi mener om Uber som selskap. Og det skal man egentlig være glad for, mener jeg. Ja, altså jeg tok jo taks, altså ikke så ofte taks, men det var kanskje et år siden sist, jeg tok, nei, sikkert et

Ikke så lenge siden, men uansett. Da jeg skulle ta taxi i Oslo på Oslo S, så var det jo masse taxier for det første. Så satt jeg meg inn i taxien, og så spurte jeg sjåføren hvor lenge jeg pleier å vente på en tur. Han sa at på dagtid i snitt 45 minutter på hver tur. Det er jo ekstremt lite effektivt, og vi betaler jo for det i form av økte priser. Så at det må skje en innovasjon i taximarkedet er det ingen tvil om.

Men spørsmålet er jo, og Uber har jo en mye mer effektiv modell, hvor sjåførene er ute til enhver tid. Man har jo ikke taxiholdeplassen, taxiplassen er der du er, så det er en veldig convenient ordning, i tillegg til at den også er billigere, men jeg tror ikke det er så

viktig egentlig. De har jo også noe som heter Uber Black og Uber XXL som fortsatt forsører. Uber Black er jo den dyre varianten, altså den opprinnelige Uber-modellen.

Men poenget mitt er at det er jo behov for innovative tjenester i taxi-næringen, og selv jeg personlig liker jo ikke Uber, jeg heller, men det er litt som du sier, Mats, noen må pushe grensen her, og sånn sett så er jeg takknemlig for at noen gjør det, men når det er sagt, ikke for at jeg skal ta på alt tiden her, men når det er sagt, så

Så synes jeg den forretningsmodellen, eller den modellen til Uber er ganske lett å angripe. Det er ikke en veldig solid lock-in-modell. I USA har du jo sjåfører som kjører både Uber og Lyft.

og for det andre så har du jo også på grunn av reguleringer så har du jo fått opp lokale aktører som lager like bra tjenester det kjennes sikkert til den der Ride Austin i Austin hvor Uber er forbudt som er en sånn non-profit tjeneste som er helt lik Uber og når jeg var i Hellas nå i høst

Så var det en egen greisk taxijap som var helt lik Uber. Det var litt dyrere selvfølgelig, men funket akkurat på samme måte. Så det er ikke noe sånn ja, den er innovativ, men den er lett og den er ikke så veldig solid. Hva tenker du, Jørgen? Det er helt åpenbart at det er lett å angripe Uber på veldig mange forskjellige områder, og det skal ikke så mye til, tror jeg, å sette i gang konkurrenter

Det som er veldig interessant med Uber er jo nettopp det at den ekstreme ekspansjonen, denne voldsomme veksten støtter opp over en global, ekstremt enkel merkevare, har på en måte gjort at de er standarden. Men kulturen i selskapet, de juridiske kampene, behandlingen av ansatte, sjåfører og passasjerer og så videre, skulle jo til seg at denne type innovasjon fortjener bedre selskaper.

Og det tror jeg jo kommer til å skje. Og jeg synes også at det er et veldig viktig poeng at når vi nå vet hvordan global ekspansjon kan fungere for denne type tredje generasjon Silicon Valley-selskaper, at man har et litt sånn fokus på hvilke frøer man sår i kulturen sin fra starten av da.

For det er jo det som skjer med Uber nå, at de blir jo innhentet av Kellynix-høstlerteknikker på alle områder. Hvis du skal beskrive brand, du som er merkevaredirektør, hvordan vil du beskrive brandet Uber? Uber er jo basert på en tankegang om en mye bedre opplevelse enn det som er det fra før.

du kan jo si at Uber betyr super og sånne ting, men det blir jo overbedre større image i utgangspunktet. Det var jo veldig knyttet sammen mot det der, å se veldig bra ut, komme ut av en svart bil og sånne type ting. Gjerne foran en nattklubbkø og den greia der. Og så gikk det ganske raskt inn i en sånn annen

utvikling der du måtte bygge flere tjenester, appellere til flere mennesker, og dermed myke opp det hare, mørke, svarte image. Men det er fremdeles de samme grunnleggende tankene som ligger i merkevaren. Det handler om kontroll og oversikt for passasjeren. Det handler om enkelhet. Det handler om en slags personlig opplevelse. Og det er krystallklart og enkelt å forstå. Altså,

selv for de som kjøper, selv når du kjører UberPool, så har du på en måte den samme appen, og det samme brandet, du har liksom den samme kontrollen da, som man ville ha, og det er ganske fascinerende og godt skrudd sammen. Ja, er det, men altså, hvis vi trekker inn de kulturelle aspektene, altså de har jo slitt mye med kulturen, og

toppsjefen måtte gå, og fått en ny sjef, og det har vært mye seksuelle overgrep, og Gud vet hva. Hvordan har de klart å komme seg så langt med en så dysfunksjonell kultur? Du kan jo si at han er ikke dysfunksjonell hvis han fungerer til å gjøre jobben. Men han er jo også... Kultur skapes jo av dundrende suksess, eller voldsomme fiaskoer, og i bare sitt tilfelle så kommer du av dundrende suksess.

Og de tingene der blir jo gjerne større og viktigere å forsterke, og så går ting så raskt at Uber sin ekspansjon i det amerikanske markedet med å stå inne i disse sentralene og herje med sjåfører dagen lang, det er liksom hvert måten de gjør det på i alle land.

Og så er det ikke sånn at alle de andre systemene som forstår vi i kjøpsted, liksom CSR og HR og alt dette her er på plass, det kommer liksom mye senere da. Så du kan si det sånn, kulturen er veldig bra for å komme veldig raskt, veldig langt veldig raskt, men den er gjerne ikke så skrudd sammen for en bærekraftig langsiktig global satsing da.

Så er det vel veldig en sånn venture-kapitalist-drevet selskap også, jeg. Hentet utrolige mengder med penger. Det er vel nesten ikke noen selskap som har hentet så mye penger som Uber, og det er vel heller ikke noen selskap som taper så mye penger som Uber. Det sier seg vel at de tappte 2 milliarder, tror jeg det var, i fjor.

Dollar eller kroner? Dollar, tror jeg. Og det er jo egentlig helt sinnssykt. Så det er jo ikke noe lønnsomt selskap heller. Men de prøver vel da å bygge litt som vi diskuterte i forrige episode om TaskRabbit også. De bygger jo et nettverk, et veldig stort nettverk av folk som jobber for dem.

Og så har de lagt på da flere tjenester, ikke sant? Nå er det UberEat, som jo er en sånn Fodora-variant. De driver vel også med pakkelevering, med transport av varer og tjenester, sånn som Supit holder på med her i Norge. Da har man jo utvidet dette taxi-begrepet da. Altså det er jo ikke et taxiselskap, det er jo et teknologiselskap som kan levere mange typer tjenester da. Ja, et transportsselskap. Ja, transportsselskap er vel kanskje et bedre ord.

Og så har det jo skjedd en lederendring, som jeg vel også synes man burde ha med i dette bildet. De har jo hatt en grunner som virker å ha gått over lik, stort sett, for å nå målene sine, og heller ikke akseptere noe som helst korreks på sin oppførsel. Og så har de nå da fått inn tidligere sjefen for Expedia,

som jo er verdens største reiseselskap. Og han har løftet Expedia liksom enormt. Vi har jobbet veldig mye i Kickback, vi har jobbet veldig mye med Expedia-gruppen, og det er jo et gjennomprofesjonalisert selskap uten like. Veldig amerikansk, men hvis han tar med seg den kulturen de har der, og greier å få den inn i Uber, så tror jeg jo det blir veldig spennende. Men

Hvor hardt ligger den kulturen de har i jobber i dag i selskapet? Altså hvor mye av det er egentlig DNA-en til selskapet? Det er vel kanskje der spørsmålet kommer i tiden som kommer fremover. Jeg skjønner jo ikke hvorfor det pøser så mye penger inn i det selskapet, fordi nettopp som jeg var inne på tidligere, så er lock-in-effekten for svak. En ting er Facebook. Hvis du først er inne, så er du inne, og da er det veldig vanskelig å konkurrere mot. Men dette selskapet her er jo ikke...

Det er masse kopier av Uber rundt om i verden, i Asia og ikke minst Lyft i USA, som har en litt annen kultur, men ikke like macho kanskje, men har også fått til en del, kanskje ikke så mye globalt. Men jeg kjøper den, at den kulturen har vært viktig for ekspansjonen. Samtidig er ikke den ekspansjonen like mye verdt når den er så lett kopierbar. Nei, tenker du?

Jeg synes kanskje et bra sammenlignbar case, hvis vi ser på ekspansjon, er jo det Rocket Internet-brødrene driver med i Tyskland. De er jo rå på ekspansjon. Vi har også møtt dem i kickback i flere land, og de har en helt annen kultur. Der er det mye snarveier og veldig mye fokus på kjappe penger.

De har jo møtt veggen, på en måte. Rocket Internet har jo ikke, de har noen suksesser. Zalando er jo en av dem som de har startet, men de har også møtt veggen i den senere tid. Og selv om de har greid å ekspandere ut i veldig mange markeder veldig raskt, så har ikke det vært nok da. Fordi konseptene er ganske enkle å kopiere.

Er ikke dette en del av det store vi sier i Silicon Valley Memo om at den reelle verdien og produktet som selskapene leverer er en oppblåst verdi? De bygger selskaper for salg, de bygger selskaper for sin egen vinningsskyld, ikke for vekst over lang tid.

Og de andre som investerer tidlig er på en måte innenforstått med det, og de har det samme sluttmålet, kan det jo ofte virke som. Og Uber er jo, som du sier, det er jo sannsynligvis de som har mest penger av alle som har kommet i denne runden, da.

Facebook og Amazon har nok mer cash in hand, men Uber har forferdelig mye støtte fra veldig mange viktige folk i Silicon Valley, nettopp på grunn av at de klarer å få folk med på denne vekststrategien. Ja, det passer veldig godt inn i...

boken Disrupted til Dan Lyons. Hvis det er noen som har lest den, så er det kanskje en sånn modell på akkurat hvordan man skal gjøre det. Altså, den man skriver om hvordan det blir hubspot, ja, den har jeg lest. Men ikke sant, hvordan pump and dump og komme seg inn og hente mest mulig penger og komme seg ut i en raskest mulig. Ja, men har, vi skal prøve å se litt fremover da, har Uber en fremtid? Ja, absolutt har vi en fremtid. Altså,

Du kan jo tenke deg sånn at de har et arbeid i relasjon til uendelig mange millioner brukere, uendelig mange millioner sjåfører. Jeg har hørt at det var fire millioner sjåfører som kjører for Uber rundt om i verden. Ikke ta meg på det, men... Og det betyr at relasjonene de har er ganske sentrale for hva de ønsker å gjøre videre. Men det er klart at det er ting som de må rydde opp i, og...

Alle de juridiske problemene for selskapet tapper de jo for vanvittig mye krefter og fokus og ressurser, og det er liksom en grense for hvor lenge de kan bruke spisalvordet til å komme seg fram, hvorfor de nødt til å kjempe for hver eneste storby de skal inn i da.

Og så skal de komme seg inn og kjempe seg inn, og så skal de beskytte mot både andre globale og lokale konkurrenter. Pluss at brukerne får jo med seg hva som skjer rundt selskapet. Altså, delete Uber var en alvorlig krise for selskapet. Folk slettet kontoen, sluttet å bruke tjenesten. Det kan like så godt skje i mange store og viktige markeder etterpå.

Tykker du, Mads? Jo, jeg er veldig enig. Kanskje en god sammenligning er, hvis vi ser på Microsoft, hva som skjedde i deres, når de var på toppen, så ble det jo et voldsomt mye press på grunn av monopolsituasjoner, på grunn av misbruk av makt og så videre. De ble jo dømt til å skille ut produktene sine, og

Det tar veldig mye fokus og tid fra et selskap som er i en bransje hvor alle konkurrerer til døden. Da bruker man alt for mye tid på bare å sørge for at man opprettholder loven, i stedet for å fokusere på produktet.

Kanskje er Google på vei inn i den smørja også nå selv, med lignende problemer i Europa. Sånne ting er skikkelig farlige for et selskap, tror jeg. Da fokuserer man ikke på produktet, eller å levere en god tjeneste. Jeg tror vi bør komme over for å være en sånn bøllete oppvikler type selskap til å bli en god leder i de markedene de er i. Jeg tror de må ut og ta mer ansvar for

personlig transport i de byene og de signalene som kommer fra den nye sjefen, Dara skal du prøve det? Nei, jeg dropper det. De er jo nettopp det. De skal være ydmyke til stedeværende i de markedene. Så det er jo positive toner da, vil jeg si. Ja, men er dette et eksempel på at staten eller myndigheter ikke klarer å holde tritt med utvikling?

Ja, godt eksempel. Samtidig, hvis man skal være en djevelens advokat, så kan man jo selvfølgelig også si at det kan være bra at man ikke greier å holde dritt med utvikling. Hvorfor er det bra? Nei, det er jo kanskje ikke alle måter å drive business på som er like sunt. Uber har vel representert ganske mange av usunne business-måter, vil jeg si.

Men igjen, jeg synes i akkurat dette eksempelet, og akkurat i Norge og i andre markeder de har vært i, så synes jeg jo at man skal gi dem litt honnør for å sette dette på agendaen og på dagsorden. Og det er vel takkevare Uber at vi har et delingsøkonomiutvalg. Ja, apropos det uttrykket, hva tenker du om det? Delingsøkonomi? Det er ikke noe mye deling i Uber. Nei, det er det ikke. Det er bra branding, er det ikke det?

Det høres veldig hyggelig og trivelig ut. Det gjør det. Men altså,

Uber, man må ikke glemme at de har gjort en dramatisk forbedring av brukeropplevelsen av personlig transport, det de representert. Det er et voldsomt hopp da, fra å prøve å få tak i en taxi til noen som kan ringe, til push a button, get a ride. Og alle disse store teknologiske utvinningene kommer stort sett alltid med et sånt dramatisk hopp i brukeropplevelsen.

Og dermed må resten av samfunnet henge med på det, og man forventer jo helt andre ting i dag av en eller annen digital tjeneste enn det man gjorde for bare veldig, veldig kort tid siden. Så vi skal gi både Uber og andre delingsøkonomiselskaper en veldig mye honnør for å ha krystallisert tjenester ned i veldig enkle og gode grensesnitt for folk flest. Uber er jo et... Det de har vært flinke på er jo...

Å være til stede på en ny plattform når den blir så helene, altså mobil. Det skjedde paradigmeskiftet med tanke på hvilke mulige tjenester man kan utvikle når man fikk smarttelefonen. Og der var de visionære og så en mulighet. Så det er spørsmålet hva blir neste paradigme? Jeg synes det er veldig interessant å se på disse paradigmeskiftene.

Det er vel AI first, som Google sier, som vil kunne drive det neste paradigmet. Ja, eller så skal vi ha dagens paradigme en liten stund til. Yes, da, hva er konklusjonen? Burde Uber egentlig få lov å fortsette i Norge? De trekker seg selv ut, men ja.

Jeg synes jo at taxireglementet i Norge må mykes opp, og Uber må følge et nytt, mykere forslag. Men å fortsette å drive som de gjør nå er jo ikke holdbart. Altså i en situasjon hvor de bryter loven. Det kan man jo ikke holde på med i alt for lang tid, for å si det sånn. Nei.

Jørgen? Nei, vi deler det egentlig. Ja, så kjipt at vi er enige om alt. Da får vi gå videre til VIPS. Vi er sikkert enige om det også, men vi våknet ut nyheten om at Nordea nå, som den judas, den banken den er, hopper ut av samarbeidet med Danske Bank i MobilePay og nå inngår samarbeidet med VIPS. Så nå har VIPS flere hundre norske banker pluss Nordea og Sparebank 1 på en eller annen måte.

Og det førte jo da til at MobilePay sa at de nå legger ned i Norge og innleder dialog med VIPS. Høres det bra ut for betalingstjenesteinnovasjon i Norge, Mads?

Ja, både og. Jeg tror det her konkurranse er vel alltid bra. Det blir du da mindre av, i hvert fall i de neste månedene. Vips lanserte jo med en betalingsmodell, hvor du faktisk måtte betale for transaksjonene. Det er kanskje ikke så mange som husker, men du måtte vel betale en krone eller to. MobilePay lanserte uten betaling, og da snudde jo Vips, og så var det gratis. Så nå kan du hende det. Vips, vi snur igjen, og nå koster det penger, det vet jeg ikke.

Men konkurranse synes jeg vel alltid er bra for innovasjon. Og så må man vel tenke at det er smart for bankene i Norge, for deres egen del, for det står jo noen giganter og venter på å komme inn i Norge og andre land via det nye bankregulativet, eller betalingsregulativet, PST2, som trer i kraft så smått neste år.

Så sånn konkurransemessig er det jo veldig smart å prøve å alliere seg med så mange norske banker som mulig for å potensielt holde Apple og Google og andre unna. Hva tenker du, Jørgen? Vi representerer jo et...

vanskelig da når det gjelder betaling i Norge, og det er vanskelig å undervurdere den påvirkningen det har hatt, og at alle ønsker å bli med på det og sånne ting. Det er jo en fin historie, kan jeg si. Men jeg deler jo Mads sin syn på at uten konkurranse så blir det vanskelig å se hvordan dette feltet skal gå så veldig mye videre foruten at de står bedre rustet når de globale gigantene faktisk kommer. Det er jo en stor

Jeg er ikke så veldig bekymret for norske betalingsløsninger i møte med den konkurransen, av mange forskjellige grunner, men jeg tror at Vips merkevære om annet er jo et vidunderlig case. Så det er liksom... Ja, altså Vips er et vidunderlig case, merkeværemessig? Ja, det synes jeg absolutt. Hvordan da? Nei, det henger jo i sammen med alt stemme, både med kommunikasjonen og opplevelsen, navnet, design, alt dette her, liksom det...

godt faglig arbeid. Helt enig. Gjort en veldig god jobb. Både på å få merkevarebyggingen og få dette ut til så mange som mulig, så raskt som mulig. Så blir det spennende å se om det holder. Ja, altså de har jo, de sviger jo av en milliard i året, i avgifter. Så det er ikke en vilke som helst startup kan ikke bare gjøre det samme. Men litt om Uber egentlig.

Det er litt som Uber, ja. Ja, altså Uber også subsidierer jo i de konkurranssituasjonene der de er utsatt med å gi lavere priser til brukerne. Og Vips subsidierer jo bruken til brukerne som nå har det gratis. Så...

Det jeg lurer litt på er jo, altså det ene er jo å beskytte seg mot gigantene. Det andre er jo å få nye kunder. Altså bankene har jo internt slåst jo om kundene. Og nå som da veldig mange av bankene er med på VIPS, så er jo det selvfølgelig en fordel, men det blir jo etter hvert da en hygienefaktor da. Altså du må...

Du må kunne tilby en løsning på den plattformen. Så det er jo spørsmålet hvilke andre banker åpner opp for ting som for eksempel Apple Pay eller Google Pay som forbrukerne gjerne ønsker. Er det noen av disse bankene som tør å trå utenfor VIPs samarbeid og gå den veien for å da selvfølgelig være en mer attraktiv bank overfor kundene? Ja, og det var litt interessant i dagens melding at Nordea

De kjøper seg faktisk, altså Vips er et eget selskap som eier seg bankene som er med, men Nordea kjøper seg faktisk inn i Vips. De vil holde sine muligheter åpne. Det tyder jo på at de er også åpne for å flørte med Apple og Google. Ja, og så har vi en Skandia-banken som jo også er en, ja, det er jo ikke en kjempebank i norsk sammenheng, men eller S-banken som de nå snart heter. Ja, vi kan diskutere det en annen dag kanskje, men de

Vil jeg også se på som en ganske innovativ bank som har gjort mye for å endre status quo i norsk bankverden. I dag får du til og med integrert bitcoins inn i banken deres, og de er ikke med på VIPS og står forløpig alene på utsiden.

Ja, du får ikke integrert bitcoin til banken din. Du får se bitcoin-beholdningen din fra Coinbase. Korrekt, men det er jo likevel noe helt annet enn hva de andre bankene driver med. Ja, jeg tenker det er smart markedsføring, først og fremst. Men ja, det signaliserer en viss innovativ approach til ting. Men det jeg tenker på med Vips, det interessante her, det som er interessant her,

synes jeg er hvordan banksjefen og tenker annerledes rundt dette med samarbeid og at de faktisk i stedet for å hegne om sitt og tenke at de skal gjøre alt selv så samarbeider de om ulike løsninger fordi de ser at den trusselen som kommer utenfra er mye større enn om dere ser på Game of Thrones

Men jeg sammenligner litt med dette med GAFA-selskapene og de store betalingsselskapene i Kina som White Walkers, som er på vei mot sivilisasjonen, og da må man samle seg. Og det synes jeg er bra. En ting er det markedsføringsmessige til VIPS, men også det er bra forretningsmessig håndverk i å åpne opp og inngå samarbeid.

Jeg vet ikke om dere deler den oppfatningen. Ja, helt enig, og kanskje enda mer imponerende er hvor raskt det har gått. Et år siden var det ikke det temaet. Nei. Jeg kan nesten ikke tenke noen andre norske eksempler som ville være i nærheten mange ganger. Nei, så fort? Nei? Så rask adopsjon? Ja, både tempo og bredden i alliansen mot trusselen fra utsiden er jo bredere enn

Banehaget for like og alt. Og kanskje spesielt overraskende at det kommer fra DNB, en bank som i mine øyne er en litt monopolistisk gigant i Norge, som jo ikke er den som normalt har vært mest åpen for den typen samarbeid, virker det som. Det er i hvert fall mitt inntrykk av banken.

Men det er jo de som har gjort dette, mulig. Ja, de hadde jo et samarbeid med Telenor, som dere kanskje husker, Value. Value, ja. Og Strex. Og der var vel faktisk Skandia-banken også inne, på Value, hvis jeg ikke husker helt feil. Ja, som var en gedigen fiasko. Og så, jeg tror de lanserte Vips på seks måneder. Det var noe helt nytt i DNB-systemet, at de kunne lage noe så raskt.

jeg vil bare legge til det at liksom sånn DNB er liksom Norges desidert største bank og på en måte har tatt det ansvaret på vegne av alle de andre bankene i Norge da

Og det oversettes veldig godt til deres vold inn i vårt samfunn, nemlig man trenger noen veldig, veldig store til å ta ansvar for noen oppgaver som vi alle ønsker at det skal skje. Infrastruktur da, som VIPS nå egentlig er, i forhold til betaling på mobil, er jo egentlig det noen har vel ha en mer teknisk forståelse av infrastruktur. Jeg tenker på infrastruktur som bare noe man bare må ha for å få ting til å funke, da.

Så det henger veldig godt sammen, og jeg tror det bildet er veldig lett for brukerne å skjønne, og for norske folk å skjønne. Og derfor vil jeg si at de har klart å ruste seg ganske godt, for disse white walkers som kommer fra alle kanter. Ja, definitivt, og ikke minst, det er et poeng med samarbeidet med Nordea, det gir jo en vei inn i Norden. Nordea er Nordens største bank,

Og jeg tror ikke VIP stopper i Norge. Jeg tror ikke det stopper der. Men i Danmark er mobile pay på 90% av smarttelefonene.

Ja, de er store i Sverige også, har jeg inntrykk av. Ja, der er det Swish som er den nummer en tjenesten. Så spørsmålet er om det blir en konsolidering også på nordisk nivå. Når Apple Pay... Apple Pay skal lansere nå denne høsten i Sverige og Danmark og Finland. Jeg vet ikke hvilke banker det er i samarbeidet med, men det blir jo interessant å se om dette er banker som også er

Synlig i Norge, for det er jo litt rart at de ikke lanserer i Norge når de lanserer i de resterende nordiske landene. Men det kan jo tyde på at de ikke har fått den avtalen de trenger. Samtidig, det er jo ikke mer snakk om kanskje et halvt år når PST2 slår inn, så vil de jo potensielt ikke trenge disse avtalene mer.

For da kan de gå direkte utenom bankene. Men er, altså man sier jo det, jeg har ikke noe med Apple og Google, og da blir alt helvete. Men er det sånn, altså det er ikke bank de er gode på? Altså bankene må jo være gode på bank. Nei, de er jo ikke gode på bank, men de kan jo begynne å starte med en betalingsløpe. Og det har de jo mulighet på, fordi at banken, jo på lik linje med mobilselskapene og

brevbondsleverandørene ender opp kanskje med å bare bli infrastruktur som andre kobler seg på. Og da kan jo

flere aktører liksom delta i banktjenester uten å være bank. Ja, og det er jo forståelig greit, men det behøver ikke betyde at det blir bra. Altså, du har jo Google har jo alle ressurser i verden, og de vil jo også starte et sosialt nettverk og starte av Google+, men det funker jo ikke. De har en sånn annen, jeg husker hva den andre heter, hva er den andre? Det blir Orkut. Nei, Bass. Bass, for å ta Twitter. Ja.

Ja, og så hadde de jo Google Wave. Wave var det. Og da var jeg så fornøyd når jeg fikk sånn invitasjon til det. Og så kom jeg inn og skjønte ingenting om hva det var for noe. Nei, det er jo helt sånn at det er jo ikke nødvendigvis at det blir noen vinner da. Men nå funker jo i hvert fall Apple og Google Pay i andre land. Selvfølgelig med en som normalt har en litt dårligere betalingsinfrastruktur enn vi har da. Men likevel, det er jo...

Det er jo nå å ha full kontroll over device-en og opplevelsen helt ned på grunnenivået i mobilen din. Du kan gjøre litt mer spennende ting enn hva... Men er det lettere for bankene å integrere seg vertikalt, altså mot et bra brukerensnitt? Eller går det lettere andre veien? I den konkurransen, hvem er det

Som egentlig står terkest? I dag så kan jo ikke bankene få tilgang til denne NFC-tippen som sitter i iPhone og i Apple Watch, som jo egentlig betyr at den tekniske løsningen er de jo blokkert utefra på Apple-plattformen, som gjør at

De må lage en annen teknisk plattform, det er derfor du kommer inn i Rema 1000, og du ser at du må scanne en QR-kode for MobilePay, som jo er ikke en like kul opplevelse som å bare holde telefonen eller klokka di i nærheten av en betalingsterminal, og så løser du det. Det er litt uferdig, ja. Banken må slippe alle sine data, mens Apple kan tviholde på chipen sin. Ja, det kan man jo også. Jeg synes jo nesten litt rart at ikke dette blir en sånn

antitrust-sak i visse markeder. De har prøvd i Australia, og der ble de jo slått hardt ned i domstolen og tappte bankene, altså. Fikk ikke mulighet til å delta i eller tilgjeng til denne chipen. Så om det holder i alle markeder, det vet jeg ikke, men så lenge Apple ikke har monopol, så er det vel sannsynligvis innenfor. Google har jo en annen strategi, de gir jo da tilgang til denne NFC-chipen for banker. Ja.

Den åpne Android-kulturen? Ja. Jørgen, har du noe å legge til? Nei, jeg synes denne analysen var veldig interessant å høre. Jeg tenker sånn, i denne konkurranse mot landet,

Dere som er litt mer eksperter på det, er det sånn at man forutspeiler seg at det ikke vil bli en reell konkurranse her? Altså er det sånn at det kommer til å ha vips, og så kommer de andre aktørene inn, og så plutselig så blir vipset startet av noe helt annet, eller kommer det til å betale med forskjellige typer løsninger på forskjellige steder, alt dette som sømmer seg da?

Det er jo vanskelig å si det. Spørsmålet er jo nå om VIPS har diskutert det en gang før, Lukas. Da var vel jeg litt mer negativ. Men nå deler jeg vel kanskje din mening da, at de har kommet såpass langt at det kan være vanskelig, selv for disse store aktørene, å gjøre noe med i hvert fall vendebetaling. Og så er det jo forsvinnende få som bruker VIPS eller MobilePay til å betale i butikken.

Ja, men det jeg betaler nå er jeg betaler regning med VIPS. Og jeg er ikke DNB-kundegang. Nei, og det er jo veldig lett også. Men det er jo først når vi kommer inn i butikken at vi får de store volumene da. Hvis du skal gå inn i butikken i det hele tatt, nei. Men så er det igjen, bryr, det er jo ikke sikkert sluttbrukeren bryr seg om de tekniske, om dette er NFC eller om det er en QR-kode eller det handler jo litt om å gi en

en form for verdi da i denne dette løpet for at folk skal gidde å hvorfor skal jeg betale med Vips eller MobilePay i dag i en butikk det gir meg ganske lite det er viktig da at man finner en

finner den da. Ja, altså jeg er helt enig, og det er det, liksom, det er behov, altså, det dekker jo ikke et behov der, altså det er raskere, altså jeg ser de som i kassa på arena, tar frem og skal finne QR-kort, altså det er mye treggere, ikke sant? Ja. Og enn å bare traf om kortet. Det løser selvfølgelig NFC litt, men da kan jeg kanskje slippe å ha med meg lomboken da, så det er hakket bedre, men ja. Så Vips i butikk, det er, altså i hvert fall per nå, så ser vi sånn, så ser jeg ikke helt hvordan

hvordan det skal gjøres. Skal dere si det? Nei, altså ikke på en måte som gjør at brukere synes det er noe bedre enn å dra fram kortet. Det er grenser for hvor ubehagelig det er å dra kortet også, liksom. Det er ikke så vanskelig. Det er rett og slett en ting man bare innfinner seg ganske enkelt med. Ja, nå har jo også kortene begynt å bli sånne der trådløse

chip-app på kortet, som er bare et dunker... Det er NFC, så det er akkurat det samme. Det er NFC? Ja, som Apple da har også. De fleste moderne telefoner har innebygd i telefonen.

Yes, er det noe mer du lurer på, Jørgen? Alt det som jeg lurer på, får vi ikke plass til i sending. Nei, men du, da avslutter vi mens leken er god. Tusen hjertelig takk for at dere tok dere tid ut av Mats og Jørgen. Jeg håper dere kommer tilbake en annen gang. Det gjør vi helt sikkert hvis vi får en invitasjon. Ok, da sier vi takk for i dag.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.