‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

11/13/2019

Kan utfordreren Bulder Bank bli den nye Sbanken og kapre de mest lukrative kundene?

Bulder Bank, et nytt initiativ fra Sparebanken Vest, tar sikte på å bli en utfordrerbank i det norske markedet. Med fokus på digitalisering og kundesentrerte løsninger, ønsker Bulder Bank å tilby en mobilbank med en automatisk rentesettingsmekanisme for boliglån. De retter seg mot mer erfarne bankkunder som søker enkle og transparente løsninger. Bulder Bank skiller seg fra andre banker ved sin fokus på å løse kundeproblemer og innovasjon, og har et mål om å ha 20.000 kunder innen to år.

00:02

I denne episoden diskuteres Bulderbank, Sparebanken Vest sin nye digitale mobilbank og dens unike posisjon i markedet.

04:47

Vi må utfordre oss selv, tenke nytt, og tørre å gjøre ting annerledes med fokus på mennesker og teknologi.

09:17

Bulle Bank må tiltrekke erfarne kunder ved å tilby enkelhet og støtte i bankforhold, til tross for et ungdommelig uttrykk.

13:41

Innovative banktjenester som automatisk rentenedsatt boliglån skiller seg fra tradisjonelle banker, og løser reelle kundeproblemer.

18:11

Ny aktør i bankmarkedet fokuserer på raskhet, moderne løsninger og høy kundetilfredshet for å tiltrekke misfornøyde kunder.

Transkript

Nevnt i episoden

Bulder Bank

En ny digital mobilbank som skal utfordre de tradisjonelle bankene i Norge

Sparebanken Vest

En regional sparebank som har et flott verdiforslag knyttet til region og geografi

Needscope

Et rammeverk som brukes for å beskrive den emosjonelle tiltrekningskraften til en merkevare

Volvo

Et bilmerke som er kjent for sin sikkerhet

Mercedes

Et bilmerke som er kjent for sin status

Apple

Et teknologiselskap som er kjent for å gjøre ting på en ny måte

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på rekruttering og bygging av langsiktige utviklingsteam

Microsoft Azure

En skyplattform fra Microsoft

Google-plattformen

En skyplattform fra Google

S-Banken

En heldigital bank med strikte kriterier for kunder

Epsi

En kundetilfredshetsmåling

BN Bank

En bank som har en størrelse som er sammenlignbar med Bulder Banks mål

DNB

En stor norsk bank

Nordea

En stor nordisk bank

Danske Bank

En stor norsk bank

Spotify

En musikkstrømmetjeneste som er kjent for sin innovative organisasjonsstruktur

ING Bank

En stor bank i Nederland som er kjent for sin innovative organisasjonsstruktur

VG

En norsk avis

Fintek

En betegnelse på finansielle teknologiselskaper

Systemintegrasjon

Et fagområde innen IT

Betale

Et fagområde innen IT

Deltakere

Host

Lukas

Guest

Torvald Kvamme

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei og velkommen til Skiftels podcast. I dag skal vi snakke om bank og nærmere bestemt utfordrerbanker og enda nærmere bestemt sparebankinvest sitt nye initiativ, Bulderbank. Så nå sitter jeg her sammen med direktør i Bulderbank, Torvald Kvamme. Velkommen Torvald. Takk skal du ha. Vi sitter jo på ditt kontor, så kanskje du skal si velkommen til meg. Ja, hjertelig velkommen Lukas. Takk for det. Veldig kjekt å ha deg her. Veldig hyggelig å komme hit.

Bulle Bank er jo en av disse nye initiativene. Vi har flere eksempler, spesielt fra utlandet, både digitale og utfordrerbankene. Hvorfor velger Sparebanken Vestål å skape en ny digital mobilbank? Er det et skrikende behovet til flere banker i Norge? Ja, akkurat det spørsmålet har vi fått noen ganger. Er det behov for flere banker?

Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i Sparebanken Vest, som har et flott verdiforslag knyttet til region og til geografi. Det digitale kjenner vi egentlig ingen geografiske grenser, det er et utgangspunkt. Så har vi vært gjennom en omstilling i Sparebanken Vest, hvor vi ser at vi har et utviklingsmiljø, vi har digitale løsninger som egner seg for noe mer enn den geografiske avgrensningen.

Og så kom vi til spørsmålet, hvordan gjør man egentlig det? Og i den diskusjonen så ble det egentlig ganske tydelig at her har vi muligheten for virkelig å gjøre noe helt nytt. Og i 2019 så tenker vi at banken bor på mobil. Det er der vi ser mest kundegasjement. Det er der vi ser flest antall besøk. Og det er veldig konvenient og lett tilgjengelig.

Da tenkte vi at nå hopper vi over nettbank, alt uten noe snakk, og så går vi rett på mobil, og så lager vi den beste mobilbanken som noen noensinne har sett. At vi tar all fokus på det. Men kunne man ikke gjort det i Sparebanken Vest sin mobilapp? Jo, det kunne man for så vidt gjort, men Sparebanken Vest sitt verdiforslag er mye mer enn bare mobilappen. Det er på en måte en komplett bank knyttet til regionen Hordeland og på Vestlandet,

Så det er mye mer. De som på en måte synes at verdiforslaget til Sparbank Invest er bra, de kommer til Sparbank Invest for noe mye mer enn bare en mobilbank. Det er en lokal tilstedeværelse, et lokalt engasjement. Vi pleier å kalle det for en personlig signatur, som også har veldig mye å gjøre med de fantastisk flinke menneskene som jobber i Sparbank Invest i kontorene og i annen støtteapparat.

Skal man bre seg ut nasjonalt, så tenker vi at det er en bedre måte å gjøre det på å lage en kontrast til det verdiforslaget som vi har på Vestlandet. Det tenker vi er en kjempegod mobilapp.

og et helt nytt og spennende boliglån. Ok, ja, for det handler om merkevare. Er det derfor at merkevaren Sparabak i Vest er så tett knyttet regionalt på Vestlandsområdet, at for å kunne slå igjennom nasjonalt, så må du ha en separat merkevare som kan få frihet til å utforske det området på egne vilkår? Absolutt.

Og vi har brukt mye tid på å diskutere hvordan vi skal posisjonere merkevaren Buller Bank, slik at det står seg godt i forhold til merkevaren Sparer Bank Invest. Og egentlig er det en ganske sterk kontrast mellom de to merkevarene. Kan ikke du forklare hva den kontrasten består i? Jo, det kan jeg godt gjøre. Vi har brukt et rammeverk som heter Needscope, som vi har hatt veldig stor nytte av, som beskriver...

emosjonell tiltrekningskraft til merkevare. Det er egentlig godt eksemplifisert med at du har noen som er veldig entusiastiske for å kjøpe en Volvo, og noen har lyst til å kjøpe en Mercedes, selv om prisen kanskje er den samme. Og de har samme funksjonalitet, så har du entusiaster som, eller noen som er emosjonellt tiltrukket av Volvos sikkerhetsverdiforslag, og noen som kanskje ser etter statusen med en Mercedes, selv om egentlig innerst innes er de veldig like.

Tar man det ut i litt større sammenhenger, så er verdiforslaget til Sparbank Invest knyttet til den personlige signaturen som man finner gjennom kontakt med sin rådgiver. Man har kontorer på mange forskjellige steder. Det er det mange som tenker at det er et godt forslag i forhold til min livssituasjon. Når det gjelder Buller Bank,

Så skal vi være utfordret, vi skal gjøre ting på en helt annen måte. Vi skal tørre å være litt vill og gal og rock and roll i måten vi gjør ting på. Både når det gjelder plattform, at vi tørrer å være kun på mobil, men også i forhold til språk, design, i forhold til de tjenestene vi har valgt ut.

så skal det være annerledes. Litt sånn sterk, uavhengig, litt mer individualist, at folk som tør å gjøre ting på en litt annen måte. Apple? Ja, Apple, ja, tildels. Kanskje ikke fullt så mye nå lenger, men tidligere så hadde det vært en sånn typisk utfordring å gjøre ting på en ny måte.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Og hvordan klarer dere å skape en sånn type merkevare, en sånn type kraft fra et hovedkontor til en veldig tradisjonell bank? Ja, godt spørsmål.

Så jeg tror det begynner med, altså først må du jo selvfølgelig ha den holdningen til det at posisjonering og emosjonell tiltrekningskraft er viktig. Og hva er neste steg? Da må du finne mennesker som kan hjelpe deg. Teknologi er veldig interessant, ja, men teknologi er alltid en enabler i forhold til det de menneskene som kommer inn som skal hjelpe deg klarer å få til.

Så på en måte er briefen i forhold til designere og UX-ere, de må slutte seg til dette her. Og så har vi funnet ansatte fra Sparbank Invest som har den holdningen, som er litt sånn vild og gal og tørr og tenker litt ut av boksen og utfordrer og gjør ting på en litt ny måte. Og så ansetter vi folk som har den samme holdningen til det vi skal gjøre.

Alt dette begynner med menneskene, og så må vi tørre å tenke litt annerledes i forhold til teknologi og bruken av teknologi. Et godt eksempel på det er når vi skal velge teknisk plattform, så har vi allerede Microsoft Azure i Sparbank Invest. Det å flytte noe ut i skyen i en bank er en litt tung og vanskelig prosess.

Og i forbindelse med det så var det mye diskusjon om vi kunne bruke den samme teknologiske plattformen. Så kom vi veldig fort frem til at hvis vi virkelig skal få fart på dette her, så trenger vi å bruke Google-plattformen. Og det har vi gjort.

På veldig kort tid, strukket i alle miljøer og fått dette på plass, og fikk det gjennom med finanstilsyn og det hele i løpet av en cirka 8-ukers periode. Så det å virke litt tørre å gjøre ting på en annen måte, strekke og dra, det hører hjemme i den utfordret posisjonen.

som vi tenker at vi nå er ferdige med å realisere. Litt sånn move fast and break things? Absolutt, og ta en sjanse. Jeg ønsker ikke en sånn bank som beveger seg så raskt og kan knuse ting på veien. Akkurat, og så er jo spørsmålet hvilken type bankkunde er man egentlig? Kjøpte man Volvo eller kjøpte man Mercedes? Og vi er helt sikre på at det er en stor gruppe mennesker i Norge som har lyst til å være med på den reisen,

og som også tåler at det er litt rufsete i kantene innimellom når vi eksperimenterer, men at vi alltid skal ta vare på sikkerheten og gjøre ting på en måte trygt og godt i forhold til å ta vare på pengene, det er det ingen tvil om. Men at vi kanskje kommer til å eksperimentere med en eller annen tjeneste som vi tester ut og som kanskje blir trukket tilbake igjen, det tror jeg nesten jeg kan love å komme på et eller annet tidspunkt. La oss komme litt tilbake til dette senere, bare fortsett litt på det med merkevare, for dere går jo da...

her i Sparbank Invest, gjennom Bulle Bank, fra en veldig regional merkevare, altså rundt Bergens område, til en nasjonal merkevare. Og det er jo to forskjellige måter å angripe et marked på. Er det noen utfordringer med det? Ser du det i dag? At det er en annen måte å jobbe på mot et nasjonalt marked, hver slags et regionalt marked? Absolutt, absolutt. Altså mange av de...

Markedsmekanismene som gjelder når du allerede har en sterk merkevare i en region, det gjelder jo på en måte ikke lenger. Så vi må tenke litt nytt. Og igjen så begynner det med å tiltrekke seg de rette folkene. Vi har ansatt flinke folk som er vant til å drive nasjonale merkevarer til et godt utgangspunkt.

Så absolutt, det er en annen jobb å gjøre, men virkemidlene er jo der, lett tilgjengelig, i form av å gjøre merkevaren kjent. Og hva slags type profiler er det dere tenker at man

man skal bli nye, altså kundene til Bulle Bank, for det er jo ikke bare å gå fra en bank du er relativt OK og fornøyd med til en app. Absolutt. Mange tror jo at dette er en sånn type ungdomsbank. Det har et litt sånn ungdommelig uttrykk i form av design og fag og sånn. Men vi tenker ikke i forhold til alder. Vi tenker i forhold til en litt sånn erfaren rutinert bankkunde

som observerer i sitt daglige bankliv at man egentlig ikke har noe særlig kontakt med banken sin lenger. Og så tenker man at ok, da er det andre mekanismer som gjelder i forhold til enkelhet knyttet til bruken og tilgjengeligheten av kundforhold og den støtten man får for å hjelpe med private økonomi og så videre. Så det er de der som er litt erfaren

Altså de aller første gangene du kjøper din nye bolig, så vil jeg nesten anbefale å gå til din lokale sparebank. For da trenger du sannsynligvis noen som hjelper deg litt i forhold til den usikkerheten du sitter med. Hvor mye skal man tørre å kjøpe for, og alle de tingene der. Så akkurat når man kjøper sin første bolig, så tenker vi at den lokale sparebanken er helt perfekt. Og så skal vi overta kunden når han har vært kunde et ekstra antall år. Det er liksom strategien. Ja.

Da må man vente seg til at det går greit å betale ned. Det er en sånn observasjon som jeg har gjort over lang tid i bank, det er at hvis du sitter foran glassplaten og tenker, skal jeg tørre å gjøre dette? Der er det vanskelig å lage en veldig god digital løsning, så bare kommer du knipset med fingrene og så ordner det seg. Kjempevanskelig.

Og der kommer på en måte verdiforslaget til sparebanken veldig godt inn. Er man usikker, så kan man gå og snakke med sin lokale rådgiver. Men den usikkerheten avtar litt over tid. Når man kjøper sin treiehus med sin andre kone, så har man gjort det før, og man er vant til prosessen, man skjønner hva som foregår,

ha mer trygghet i det, og da kommer de digitale løsningene innforfullt på en helt annen måte. Så er bullebank egentlig for middelalderende mennesker som egentlig har relativt god råd, som ikke er så opptatt av renta på... Men det var akkurat den alderen, den modenheten, den kan inntre på ulike folk på ulike tidspunkt.

Du kan godt ha en 25-åring som har bare bodd i leiligheten sin i tre år, og som føler seg veldig trygg på det som skal skje videre. Da kan vi være der. Eller det kan være en 50-åring som har hatt boligen sin veldig lenge. Så den tryggheten og modenheten knyttet til det her, nødvendigvis ikke noe med alder å gjøre. Nei, men er ikke en relativt god økonomi viktig her?

Jo, relativt god økonomi er viktig, og vi, og på en måte fordi vi gjør absolutt alt digitalt, så har vi også valgt å sikre oss på den måten at vi finansierer kun boliger innenfor 75 prosent av boligens verdi, mens regelverket i Norge åpner for at du kan gå opp til 85 prosent.

Men for å på en måte holde våre kostnader nede og klare å lage noe helt digitalt, så har vi sagt innenfor 75% av boligens verdi, og det ekskluderer selvfølgelig en god del mennesker. Men de som da på en måte er innenfor, de får til gjengjeld markedets beste pris. Nettopp. Så jeg vil jo anta at dere utlader en stor del yngre mennesker, selv om du vil også ha en del yngre mennesker inne, så er det jo på en måte...

Jeg vet ikke hva du vil si er typisk intervall. Er det 35 pluss? Nei, det er litt vanskelig å si. For det er så mange situasjoner. Noen har spart opp, noen har arbeid, noen har sånn og noen har slik. Så den alderstilhørigheten der, den er jeg ikke helt sikker på. Mener du at den er irrelevant? Ikke helt irrelevant. Det er nok mer naturlig at rundt de 30 pluss kanskje.

så vil boliglånet vårt være mest aktuelt. Og i mellomtiden må jeg jo si at når det gjelder selve appen for daglig bank,

Den kan man jo godt begynne å bruke fra man er 18 for den saken selv. Dette minner jo egentlig litt om S-Banken på en måte, med en sånn hel digital prosess uten filialer, og hvor det er ganske strikte kriterier for hvem de ønsker som kunde. Jeg vil anta at det er ganske fine og lønnsomme enkle kunder å ha med å gjøre. Absolutt. Det er helt klart et slektskap til det S-Banken gjør,

Men vi mener jo at vi har på en måte trukket det et steg videre i forhold til S-banken. På hvilken måte? For andre måtte det egentlig være hoveddommere for det, men vi tenker at vi er litt mer fremover alene, både når det gjelder selve appen, men allermest vårt hovedverdiforslag, som er å sette ned renten automatisk. Og det er det ingen andre banker som gjør.

I alle andre banker, inkludert S-banken, så må du også ringe og prute og true med å bytte og avlegge ny takst og masse ting.

Hos oss har vi helt fullt gjennomsiktig prisliste, og etter hvert som enten verdien på boligen din går opp, eller du betaler ned på lånet, så fikser vi det for deg. Så det avhenger av prosentandelen du har i lån på boligen, og da bruker dere boligdata som estimerer for pris på boligen din? Ja, og det er en felles, på mange måter, det er noen konkurrenter, men veldig mange norske banker bruker en algoritme fra et selskapsmøte, eiendomsverdi,

som tar utgangspunkt i alderen på boligen, størrelse, siste omsetningsverdi, nabolag, alle mulige ting. Og så estimerer man en verdi som pleier å treffe kjempegodt. Og det er på en måte den taksten vi avlegger. Og den taksten avlegger vi for hele vår boliglånsportefølje en gang i måneden. Du sier jo at dere skiller dere fra S-banken ved at dere har denne automatiske rentenesettelsen på boliglånet.

Er ikke dette en feature som de enkelt kan også legge inn i sin bank? Det kan de. Så er det da et verdiforslag dere vil måtte satse alt på? Jo, men altså for å si det sånn, nå er vi i gang med en jobb med å, på en måte det som motiverer oss aller mest, det er å løse helt ekte kundeproblemer for bankkunder. Og dette blir jo bare ett av flere. Altså vi har...

Nå snakket vi om boliglån. Vi kommer med en løsning for å få oversikt over abonnementene dine i appen, for eksempel. Og så har vi en liste med andre helt konkrete kundeproblemer som vi skal gi vel løs på. Det er jo vanskelig å ha et sånn komparativt fortrinn med bare

i en sånn innovativ idé i et marked. Det er klart at det er jo ikke bærekraftig på lang sikt, men akkurat nå så er det vi som på en måte har det, og det kommer til å komme flere ting. Og så tror vi det at det er et knippe mennesker som liker å være med på den reisen. Hva er barrierene for de etablerte bankene til å kunne gjøre det samme som dere?

De aller største bankene har en offentlig prisliste som ligger ute på nettsidene, og så har de en litt hemmelig prisliste som man får tilgang til hvis man tror man bytter bank, eller på en måte bruter eller avlegger en ny takst. Og hvis de skulle satt alle over på den modellen som vi snakker om her, så hadde de største bankene tapt veldig mye penger. Fordi at de er litt avhengige av at folk ikke er fullt så bevisste. Det gjelder veldig mange banker i Norge. Og der blir det jo spørsmålet da, hvis de taper et ekstra antall millioner, hvem må de da si opp?

i den banken. Banken er jo rigget på den måten. Kostnadsstrukturen er rigget på den måten. Det betyr at det er mindre lønnsomt for dere enn for en vanlig bank å dyme til? Ja, det er det nok. Absolutt. Det er mindre lønnsomt for oss, men samtidig så starter vi ut på den måten og vi kan bygge hele organisasjonen med utgangspunkt i på en måte kostnader og inntakter som vi har tilgjengelig.

Og det er jo et helt fint utgangspunkt å starte utifra. Tenker dere på en måte at det uansett går i den retningen, at ting blir mer kundevendelige og så videre, med konkurranse og ikke minst globalt, så skal man like godt være i front i stedet for å måtte endre seg når det kanskje er for sent? Absolutt, absolutt. Vi tenker det. Og så tror vi det at det er noe med de aller største institusjonene, spesielt innenfor finans, så heldigvis for oss så beveger det seg ganske sakte.

Så det å etablere en helt ny aktør som har i sin programerklæring at vi skal gjøre ting raskt, vi skal være moderne, vi skal løse kundeproblemer, det tenker vi rigger oss og kan gjøres ganske robust i forhold til å tåle mye juling fra nye aktører som måtte komme. Ja, vi kunne ikke engang i sparemarkedet best bare blitt sånn.

Sparbank Invest har sitt selvstendige verdiforslag knyttet til den regionale tilhøret. Det blir jo litt sånn. Men jeg vil ikke, altså i forhold til Sparbank Invest, Sparbank Invest får kjempegode målinger på Epsi og kundetilfredshet, har en veldig bra mobilbank som er kåret til den beste i Norge av kundene selv. Så de har et verdiforslag som står seg veldig godt.

Vi har et selvstendig ansvar som bilde av bank som vil ha nye merkevaren og lage våre verdiforslag. Så det er på en måte det som er mitt utgangspunkt. Tror du de andre store bankene vil komme med tilsvareinitiativer, eller tror du de vil fokusere på inkrementelle...

i eksisterende produkter? Vi håper jo at de ikke tar oss noe særlig på alvor. At de egentlig fortsetter som før. Men det er veldig vanskelig å si. Det blir bra spekulasjoner. Men hva tenker du? Jeg tror det er veldig vanskelig for de aller største nordiske bankene så tror jeg det er ganske vanskelig å innføre og på en måte følge etter på den måten i forhold til de tingene vi gjør. Hvorfor det? Fordi det betyr så mye på bunnlinjen for dem.

spesielt dette med automatisk nedsetting av rente, da er det veldig mange kunder som måtte få det. Det er vanskelig. Men hva med at de starter initiativ på samme måte som Bilderbank? Ja, det kan de gjøre. Absolutt. Tror du det vil skje? Ja, det tror jeg nok. Det tror jeg nok faktisk vil skje. Det er ikke unaturlig å tenke seg i det hele tatt, at det kan komme noe lignende.

Og da, på en måte det fortrinnet man eventuelt har i markedet da, det er det man bygger opp av kompetanse og verdiforslag og innovasjonsprosesser som vi har jobbet veldig mye med.

Og så konkurrerer vi mer enn gjerne med det jeg har sagt. Dere har et mål om å ha 20 000 kunder i løpet av to år? Ja, ved utgangspunktet 2021 så sier vi at vi skal ha 20 000 kunder og 20 milliarder på balansen i boligdalen. Ok, og 20 milliarder da? Hva tilsvarer det i snitt? Vi ser jo det at snittkunden for oss ligger på cirka 2,5 millioner. Ja.

2,5 millioner. Hva er en normal bank? Du vet kanskje om du vet det, men hvor mye har man utstående lån? Sparbank Invest har jo over 120 milliarder. Ok, og dere skal ha 20 milliarder? Så cirka på størrelse med BN Bank, da kan man si, for å ta en sammenligning. Så det blir en bank av en OK størrelse? Ja, det blir det. Og tenker dere at da er...

det meste tatt ut, eller tror du man kan vokse enda mer utenfor det? Altså hva er sånn maksimal? Altså det kommer jeg litt an på. Hvis vi treffer den erven, hvis vi klarer på en måte å være veldig disiplinert i forhold til det vi gjør, alltid ikke på en måte fravike det løfte vi gir innledningsvis, nemlig ved å holde oss rimelig og være på topplistene, passe på at vi tar vare på kunden først og banken etterpå, så tror jeg egentlig at vi kan vokse ytterligere utover det også.

Men vi trenger ikke ha mer håret til målet enn det. Med det målet der er vi kommet på et sted hvor vi lever godt. Det er en stor suksess. Du har tidligere sagt at du skal gå ut blant annet til DNB og Nordea. Men for meg virker det som at de fleste partene av kundene dine ligger hos S-banken.

Ja, men det har vi egentlig vært ganske klar på. For hvis du ser på kundetilfredshetsmålinger for eksempel for Epsi og så videre, så har jo S-Banken vunnet den kåringen i mange år på rad.

Så tenker vi at da henvender vi oss ikke til de mest fornøyde bankkundene i Norge, vi henvender oss til de minst fornøyde bankkundene i Norge, og de finner man i DNB, Nordea og Danske. Men er det en korrelasjon mellom de minst fornøyde bankkundene og de som har minst sannsynlighet for å gå over til deres produkt? Tenk at de ønsker en bank som er...

full av flammer og skal revolusjonere, vil ikke de egentlig bare ha en bra bank som fungerer? Vi tror at det er nok kunder i de største bankene som egentlig ser etter noe av det vi tilbyr. Og så tror vi at i det øyeblikket de blir, på en måte tenker, skal vi nå finne en ny bank, og så står valget mellom S-banken og oss, så skal vi være bedre. Sånn skal vi konkurrere med S-banken, helt klart.

Men vi har ingen ambisjoner om å jakte på de kundene som sitter og sier at de er superfornøyde med S-Banken. Det er ikke noe poeng. Nei, det skjønner jeg. Det virker som om det er den type kunder som S-Banken har, som også dere vil kunne klare å tiltrekke dere. De som har en funksjonelt forhold til banken. Absolutt. Det er noe der. Men

Men la oss snakke litt om dette med corporate innovation. For at bullebank er jo en form for corporate innovation, innovasjon i et etablert selskap, som ikke alltid er så veldig enkelt å få til.

Hvorfor er det ikke bare sånn, kan man ikke bare definere noe, og så bygge noe, og så får det kunder? Ja, sant. Hvis det var så enkelt. Jeg tror det har litt å gjøre med, eller kanskje mye å gjøre med, kulturen i en bank. Altså en bank tar utgangspunkt i å bygge tillit, og ta vare på pengene dine. Så det er veldig lite rom for feil. Det må være veldig sikkert og trygt.

Det gjør noe med kulturen og de som jobber der, som er på mange måter utfordrende hvis man skal være veldig innovativ og fremoverlent. I finansbransjen som sånn, så er det en utfordring. Egentlig er det litt sånn sunnhetstegn også, for det er de folkene som jobber i en stor bank, de skal først og fremst ta vare på verdier. Så skal man på en måte bryte ut av det, tenke litt annerledes, gjøre noe helt nytt, løse problemer på en ny måte.

Og hvis man ikke adresserer og får tak i akkurat de rette folkene til å støtte den prosessen der, så ender man egentlig opp med at det kan gå fryktelig drekt.

Hvis du tar alle kvalitetsnormene og alle mekanismer man bruker for å oppnå kvalitet og overføre det til et innovasjonsprosjekt, så går det forferdelig sakte av seg. Så finne denne balansen mellom å ta vare på å være trygg og tillitsvekkende, og å bryte litt grenser, tenke på en ny måte ut av boksen. Kan man balansere det? Er det ikke to helt forskjellige ting? Jo, men det begynner med, for det første må du på en måte sortere backloggen din, så må du si,

denne delen av backloggen, det må bare være helt skuddsikkert. Her må vi bare kjøre hele testløpet, og det må aldri være sånn at en betaling går til feil mottaker. Da havner man på forsiden av VG. Så det skal liksom bare ikke skje. Men så må man sortere ut den listen som man kan innovere med, ting som man kan utfordre. For eksempel den funksjonen som vi snakket om med å

Jeg kjenner gjerne abonnementer, et godt eksempel på det. Ta bilder av fakturer med kamera, så veldig mange har fått dette verdt. Andre beregningsmodeller kan man bruke for å prøve å hjelpe kunden til å forstå sin egen økonomi bedre. Det kan man tåle at man av og til bommer.

Men man tåler ikke at man bommer i forhold til betalinger og det der skudsikret og ta vare på pengene. Så å forstå forskjellen på de to listene, når kan man eksperimentere, når kan man ikke eksperimentere, det er sånn helt i bunnen av det. Og så må man ha med seg også de rette folkene. Du må ha liksom han der som er veldig opptatt av design- og brukeropplevelse. Du må ha med deg en sånn hackerpersonlighet som tør å på en måte tenke litt ut av boksen.

Og så må det være med en sånn person, en sånn høstler-type, som er opptatt av det politiske spillet, og får gjort de avtalene, sprenger litt grenser og utfordrer. Man må begynne der. La bygget det gode time. Hadde man klart å bygge bulderbank internt i sparebankinvest? Eller var det nødvendig at man måtte sette det ut i en egen avdeling?

Jeg tror det er en god begynnelse å sette det ut i en egen avdeling. Gi litt autonomi. Hvorfor gi autonomi? Jo, for det handler om, det er på en måte en litt sånn frigivende kraft å si at

Nå får du litt blanke ark. Jobber dere på en annen måte i bullebank enn det man gjør generelt sett i Sparerbanken Vest? Vi har nok noen særregeligheter, men jeg vil mest si at vi har arvet mange gode egenskaper ved måten vi jobber på i Sparerbanken Vest. Sparerbanken Vest har allerede vært gjennom en stor transformasjon som begynte rundt 2012-2013, vil jeg si.

Man må på en måte ha vridd fokuset fra den litt tradisjonelle sparebanken til å bli en mye mer fremoverlent sparebank, også i forhold til det digitale. Man har brukt masse, masse tid og krefter både på å bygge kultur og funksjonalitet i de digitale løsningene. Så jeg tenker at vi har arvet mye av det gode, men vi må på en måte ha vår egen art og, for vi skal være noe annet. Det er liksom hele ideen.

Skulle det vært en blå kopi av Sparbank Invest, så hadde det vært noe annet, men vi skal være noe annet. Jeg tenker kanskje mer spesifikt på dette med silo versus kryssfunksjonelle team. Har du begynt å bygge opp siloer i Bulde Bank? Jeg tenker at det er den største ledelsesutfordringen i bank, det du beskriver nå. Den aller, aller største ledelsesutfordringen i bank.

Det er observatører fra utsiden av en bank som har nesten litt karikerte fremstillinger av at i forhold til hvem skal disrupte, fintekene skal komme inn og disrupte, og du må på en måte ansette folk fra utsiden og sånn. Men egentlig jobben, det er å få for eksempel de gode gammeldagse bankfolkene til å snakke helt skikkelig med IT-folkene, som snakker helt skikkelig med markedsfolkene, og bryte ned de grensene, komme seg ut av siloene. Det er den store ledelsesutfordringen i banken.

Når en IT-arkitekt for eksempel fatter en beslutning på vegne av måten man skal gjøre ting på, er man teknologisk orientert, er man orientert i forhold til forretningen og målene man skal ha, har man god nok kommunikasjon med de på forretningssiden. Når en markedsperson vet at vi skal ha funksjonalitet sånn og slik, skjønner han egentlig implikasjonene av det som rent teknisk sett, om det er smart versus andre, og så videre.

Og de der diskusjonene der, det må man jobbe med hver eneste dag, bryte ned de forskjellene og ha respekt for hverandre og jobbe på kryss og tvers med tverrfaglighet. Det er den store ledelsesutfordringen i banken som jeg ser det, og det kan akselerere utviklingen vesentlig hvis man jobber veldig målrettet med det. Ok, på hvilken måte da?

Vi har for eksempel i Buller Bank, vi er en så liten organisasjon, så vi kan eksperimentere med det her. Men vi har en veldig åpen diskusjon rundt prioritering. Alle stemmer blir hørt. Vi som på en måte opprinnelig kommer fra forretningssiden i banken, vi strekker oss veldig langt for å forstå de tekniske utfordringene. Og så forventer vi at teknikerne strekker seg veldig langt for å forstå de forretningsmessige utfordringene.

Så det er noe med det man sier, og det er noe med de arenaene og måten man jobber på for å etablere det. Kan det skaleres? Altså det vil si, vil det kunne fungere på en introduksjon med tusen mennesker? Ja, jeg tror det. Ok, på hvilken måte da? Altså vi har jo sett eksempler på organisering, for eksempel i Spotify og ING Bank i Nederland har gjort dette, tatt det veldig langt ut. ING Bank er et veldig godt eksempel, for der har de skalert det til mange tusen ansatte.

Hvor det handler om å på en måte, for det første så må du jo ha en avdeling eller et sted du jobber som tar utgangspunkt i det problemet du skal løse. Også må du sette sammen de menneskene som kan gjøre det med tverrfaglig bakgrunn eller som utgangspunkt.

Også er det både en måte å organisere på, men minst like mye en kultur og en holdning til det arbeidet man gjør, og det lar seg skalere. Helt klart. Ja, og er det det du planlegger for Bulle Bank? Absolutt, absolutt. Det er på en måte den største utfordringen vi skal løse på sikt. Det er å på en måte få den tverrfagligheten til å fungere i praksis. Hvordan tror du norske store banker skal klare å få dette til da?

Jeg er litt glad at jeg ikke jobber i den norske store banken, for det er veldig utfordrende. Hvis du var sjef for en stor bank, hvordan ville man gått frem? Jeg hadde begynt med å se på måten man setter sammen teamene på. Jeg kan gi et eksempel. Hvis du jobber i en avdeling i en yteavdeling som heter systemintegrasjon, la oss tenke oss det.

Hva er det du ser etter da? Hva abstraksjonsnivå har du over arbeidet ditt hvis avdelingen heter systemintegrasjon? Men hvis du derimot jobber i en avdeling som heter betale, så har du en helt annen abstraksjon over arbeidet ditt hvor du orienterer deg på en helt annen måte i forhold til det du skal gjøre. Så jeg tror, igjen, du må først og fremst ta utgangspunkt i de faktiske oppgavene du skal løse for kundene dine

Og så må du sette sammen menneskene som kan løse det problemet,

Og det er veldig mye gjort, faktisk. Så organisere team rundt kundeutfordringer? Ja, det tror jeg er et veldig godt utgangspunkt. Hvis jeg hadde jobbet i de aller største bankene, så hadde jeg begynt der. Sette sammen team som er organisert utifra kundens problem, ikke utifra en eller annen teknisk abstraksjon eller fagområde. Ja, og som kanskje kan jobbe mest mulig uavhengig av andre, slik at de kan få gjennomført det problemet, så det ikke er 17 avhengigheter rundt omkring. Absolutt.

Vi skal avrunde snart, men helt på tampen så lurer jeg litt på hva er de viktigste tingene du har lært fra å gå fra sparebankinvest til å bygge bulderbank?

Har du gjort noen feil? Vi har egentlig gjort flere feil. Jeg tenker at en av de mest interessante læreprosessene det var å gå fra... Altså, jeg nevnte jo needscope for deg. Altså, for oss var det et veldig godt rammeverk å putte resonemangene våre rundt posisjoneringen i. Og før vi på en måte fikk det opp og frem og i fokus, så ble det veldig mye synsing. Altså, jeg tror...

For eksempel, velge navn. Veldig vanskelig hvis alles meninger er like viktige rundt bordet. Har du noen eksempler på navn som den som var på skisseblokka? Jeg har helst lyst til å unngå å si noen av de navnene, for så er det etterpå klokskapet så ser jeg at det ikke er noe å skrive hjem om. Det dropper jeg også. Jeg har ikke lyst til å si det. De var ikke spesielt gode sånn sett i enda tid. Men du nevnte et benidskop. Hvilken lærdom...

Jo, det på en måte er å jobbe strukturert og målrettet og med noe som ofte blir en slags synsing. Noen synes at, ja, var det et bra design, eller var det et dårlig design, er det en fin logo, eller er det ikke en fin logo? Men å på en måte legge det inn i et rammeverk hvor alle har samme utgangspunkt for diskusjonen, nemlig hva vi skal klare å få til.

Det på en måte rydde opp i diskusjonen på en veldig god måte, og det var en utrolig fin læreprosess, tror jeg, for hele teamet. For vi var egentlig ikke så vant til å jobbe på den måten, så strukturert med det, for å si det sånn. Nei, så da dere jobbet med Nidskopp, så jobber dere frem med en slags posisjonering, gjør dere det? Ja, absolutt. Og det legger jo ned føringer for design og så videre. Ja, det er det de gjør. Så det er det du kompenserer, at man systematisk, da er det villet, altså de valgene man tar er basert på noe man

et fundament som er basert på en annen posisjonering og så videre. Absolutt. Så i stedet for å diskutere om man liker sånn og sånn fag eller sånn eller slik, så kan man diskutere utifra den posisjonen vi ønsker å ta, og den identiteten denne banken skal ha i markedet. Er det der du begynner? Ja, jeg tenker at det er et godt utgangspunkt. Det er egentlig to ting. Du har det rent emosjonelle tiltrekningskraften, og så har du det funksjonelle. Og du må jo begynne med å løse et ekte kundeproblem. Ja.

Du har en lynrask bankapp som faktisk løser problemer for deg i hverdagen i kombinasjon med et godt boliglån. Da tenker vi at vi har den biten på plass, og så skal vi kommunisere det ut via den posisjonen vi skal ta. Så du begynner med det funksjonelle, hva er det man faktisk skal løse, og så er det hvordan man skal formidle dette på den mest mulig effektive måten til riktig målgruppe. Ja.

og da er det det med Nitscope. Da kan man Nitscope igjen. Og det du har lært i denne prosessen er å jobbe systematisk med den emosjonelle siden, vil jeg tro da. Absolutt. For det funksjonelle er vel litt sånn,

Vi har trent mye mer på den funksjonelle delen, og det har nesten alle bankene gjort. Det har vi egentlig trent veldig mye på veldig lenge, på en måte å ta utgangspunkt i å lage nye funksjoner. Men å nærme oss et marked utifra en sånn emosjonell dimensjon, det er vi ikke så godt trent til. Og det å ha et sånt rammeverk på en måte å ramme inn diskusjonen i, det er veldig nyttig.

Tusen hjertelig takk, Torvald Kvame. Det var veldig hyggelig å snakke med deg om Bulgebank, og masse lykke til. Takk, takk.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.