‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

7/22/2018

(Reprise) Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

I episoden av Shifter-podcasten diskuteres Tesla, solenergi og kraftbransjens fremtid. Salvador Baie fra Intellis er skeptisk til Tesla som investeringsobjekt på grunn av selskapets tap og høye verdsettelse, men mener produktet er bra. Andreas Torsheim fra Otovo ser Tesla som en mulighet, men påpeker risikoene. De diskuterer solenergiens effektivitet og lønnsomhet, og om solenergi har nådd «grid parity» i Norge. De er enige om at kraftbransjen står overfor utfordringer på grunn av individualiserte løsninger og forbrukernes endrede vaner. De diskuterer Otovos rolle i kraftmarkedet og hvordan nye aktører utfordrer tradisjonelle kraftselskaper. Podcasten avslutter med en positiv tanke om at forbrukerne vil ha nytte av økt konkurranse og billigere produkter.

00:01

Podcasten diskuterer Tesla som selskap og deres nylige Model 3-lansering, med skepsis til lønnsomhet og verdsettelse.

06:05

Disruptører som Tesla konkurrerer med luksusmodeller, mens selskaper som Amazon prioriterer fremtidig cashflow over umiddelbare resultater.

09:43

Tesla har både kjente og ukjente risikoer, men kan lykkes gjennom innovasjon og strategisk posisjonering som iPhone i mobilmarkedet.

14:25

Podkasten diskuterer bilinvesteringer og paradoksene innen solenergi, med fokus på motstridende data og samfunnets investeringsbehov.

18:05

Debatten om solenergiens miljøvennlighet, kostnader og effektivitet reiser spørsmål om bærekraft og økonomisk lønnsomhet.

Transkript

Nevnt i episoden

Tesla

Diskuteres som investeringsobjekt, selskapets tap og høye verdsettelse

Model 3

Teslas nye bilmodell, skal være folkebilen

Roadster

Teslas første bilmodell, luksusbil

Model S

Teslas andre bilmodell, luksusbil

Elon Musk

Teslas CEO, har en stor plan for selskapet

Ashwana Amodaran

Analytiker som er skeptisk til Teslas fremtidige suksess

Ford

Tradisjonelt bilselskap, sammenlignet med Tesla

General Motors

Tradisjonelt bilselskap, sammenlignet med Tesla

Amazon

Eksempel på selskap som prioriterer fremtidig cashflow

Jeff Bezos

Amazons CEO, prioriterer fremtidig cashflow

Volkswagen

Tradisjonelt bilselskap, konkurrerer med Tesla

Nissan

Tradisjonelt bilselskap, konkurrerer med Tesla

Mercedes

Tradisjonelt bilselskap, konkurrerer med Tesla

Byd

Kinesisk bilselskap, potensiell investering

iPhone

Eksempel på et selskap som har lykkes med å posisjonere seg som et premiumprodukt

Henry Ford

Forretningsmann som revolusjonerte bilindustrien, sammenlignet med Elon Musk

Alexander den Store

Sammenlignet med Elon Musk, som kan være både en suksess og en fiasko

Solenergi

Diskuteres som energikilde, dens miljøvennlighet og lønnsomhet

Tyskland

Et land som har behov for mye strøm

SolarCity

Solar-selskap som nå eies av Tesla, har store tap

First Solar

Solar-selskap som har store tap

Kanadien Solar

Solar-selskap som har store tap

Institutt for energiteknikk

Institutt som har undersøkt solpanelenes energiregnskap

Reilers

Elektromontørselskap, diskuterer solenergi

Grid parity

Når solenergi når samme pris som tradisjonell strøm

Otovo

Selskap som leverer solcelleløsninger

Havslund

Kraftselskap, konkurrerer med Otovo

Fjordkraft

Kraftselskap, konkurrerer med Otovo

Cefalo

Outsourcing-selskap, sponsor av podcasten

Bangladesh

Land hvor Cefalo har sitt utviklingsteam

Deltakere

Host

Lukas

Guest

Salvador Baie

Guest

Andreas Torsheim

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag er vi så heldige å ha med oss i studio to veldig smarte personer, i hvert fall smartere enn meg. Den første er en fast gjest, Salvador Baie. Han er dagleder i Intellis og rådgir innen innovasjonsledelse og teknologi. Velkommen. Takk skal du ha, Lukas. Og så har vi en annen gjest som jobber i et veldig spennende selskap, nemlig Ottovo. Og da kan dere gjette dere til at dette er dagleder Andreas Torsheim. Velkommen. Hallo.

I dag skal vi diskutere et par spennende ting innenfor det man kanskje kan kalle energi og slags fornybar energi. Vi går rett på sak, men før vi gjør det så vil jeg bare si en liten beskjed om vår sponsor som er Athea og som søker årets gründer.

Så hvis du vil få hjelp til å selge produktene ditt til blant annet offentlig virksomhet, slik som Nova Isolation, så bør du gå inn på skifter.no for å lese mer om hvordan Atea kan hjelpe deg. Så, rett tilbake til rett på sak. Tesla, de har jo nettopp lansert en ny bil, Model 3, som skal være folkebilen. Dette er steg tre i Elon Musk sin store plan. Vi begynner med det lukrative, altså

luksusmarkedet. Det var jo Roadster som kom først, og så var det Model S, og så nå Model 3, som er folkeversjonen til rundt 45-50 000 dollar.

Affordable. Affordable. Men, Salvador, du er jo litt skeptisk til Tesla som selskap. Ja. Altså, det er jo en fantastisk bil, og så vidt jeg husker riktig, så har blant annet du hatt en Tesla tidligere, Andreas. Jeg har hatt Tesla, ja. Men hvorfor har du ikke tro på Tesla? Her tror jeg vi må gjøre en forskjell mellom det som er produktet, og det som er selskapet, og det som er investeringsmuligheten.

Og ja, produktet er fantastisk. Jeg har sittet i en Tesla mange ganger. Jeg eier ikke bil engang, men jeg sitter i en Tesla. Fantastisk bil. Jeg satte om dagen min i en Model X. Jeg elsker den bilen, ikke sant? Men det jeg vil, eller når jeg sier at jeg er skeptisk når det kommer til Tesla, er når det kommer til selve vår sustainable, det selskapet er.

som en investering både for samfunnet generelt, fordi vi har investert i det selskapet vi har alle sammen, via subsidier, og når det kommer til å betrakte Tesla som et investeringsobjekt. Og det er det som jeg synes er veldig rart. Tesla 3 ble vel ansett 28. juli. Selvfølgelig gikk det veldig bra for aksjekursen.

Samtidig som selskapet leier det 1,4 milliarder dollar til. Selskapet har mye hjelp. Det er også en del som man må ta betraktning når det kommer til valuation. Men når sånne ting skjer, sånne store begivenheter skjer, så kommer analytikere og ser på tallene. Og de tallene som Tesla leverer, de er ikke bra.

Du sier selv at de starter med lukrativt segment, og de tjener ikke penger på det. Det som er realiteten med Tesla er at Tesla er verdsatt på samme nivå som Ford og General Motors er over dem. Og tappte i fjor en milliard dollar. De har bare tapt penger, og der disse to gigantene leverer mellom 5 og 10 millioner biler i året, så leverer Tesla 75.000.

Det er veldig vanskelig å forene den situasjonen som Tesla er i i dag, og det som egentlig markedet antageligvis forventer kommer til å skje med Tesla.

Og det har gjort at noen, altså Ashwana Amodaran, som er en av de ledende når det kommer til å verdivurdere selskapet for Wall Street, har sagt rett og slett at «there's no way in hell» at det selskapet kan øke sin produksjon til en million biler som Elon Musk kommer til å gjøre.

å levere cash loss nok til å kunne rettferdiggjøre en verdiverdivurdering på 50 milliarder dollar. Not going to happen. Når man vurderer selskap på den måten, har vi fått en ny type selskaper som

ikke kan vurderes på samme måte som tidligere selskaper. Disse nye teknologiselskapene som ofte taper penger veldig lang tid og enorme summer før de når en kritisk masse, og så eier de området. Ja, nevn den. Nevn et selskap som har gjort det. Facebook har jo tapt mye penger før de tappte penger. De tapte rimelig mye penger, men når de gikk på bors, så kjente de at de hadde penger. Vi må sette inn i perspektiv her, ikke sant?

Og så er det mye som går på at de fleste sier, når jeg diskuterer dette, men så har de tenkt at det er disrupsjon her. Jeg er veldig overrasket noen ganger. Jeg vet ikke om folk ikke har jobbet med disrupsjon, ikke forstår disrupsjon, eller ikke forstår implikasjonene med disrupsjon. Teorien med disrupsjon er at du kommer med en teknologi som er verre enn det som eksisterer akkurat nå.

og som kan dekke behovene til et lag i befolkningen som er sultne etter en løsning som er verre. Ikke sant? Og så kommer Tesla som biler som egentlig ikke kan justeres til den definisjonen i det hele tatt. Så disrupsjon, beklager, det her er vi ikke disrupsjon. Og hvis vi vil ha det som disrupsjon, så har Tesla gjort noen, to ting som er veldig dumme.

Selve teorien sier, og det har jeg også sett skje, selve teorien sier, å, akting, hvis du er en disruptør, en som vil være disruptør, så må du ta på betraktning to ting. For det første, ikke gå head-on med de etablerte aktørene. Og det første Tesla gjorde, var å starte med luksusmodellene, det mest lukrative segmentet, disse bilselskapene her, og konkurrere mot dem.

Det andre, og i tillegg ga Elon Musk beskjed fordi han trengte penger. Vi kommer til en Model 3 som kommer til å ta hele det segmentet som er mest verdifull når det kommer til volym.

Selvfølgelig kommer Volkswagen med sin egen el, Nissan med sin egen el, Mercedes med sin egen el. Det er ikke mulig å forene og forsvare Tesla fra en disruptionsstørre perspektiv for å kunne rettferdiggjøre den verdivurderingen. Andreas, hva tenker du på dette? Først spørsmålet om verdesettelse, så er det sånn at

det er i syvende og siste penger man verdsetter selskaper på, og der finnes bare en type penger, bare en type verdsetelse. Det kan være litt preferanser om man vil ha utbytte her og nå, eller verdsette på fremtidig cashflow, men verdsetelse må

koker noen ned til det samme uansett, men det er noen selskaper som er veldig tydelige på at de prioriterer fremtidig cashflow, fremfor resultater her og nå. Amazon er kanskje det tydeligste eksempelet på det. Jeff Bezos er veldig tydelig på at han ikke trenger å hente ut, ikke ønsker å hente ut utbytter nå, reinvesterer alltid i selskapet. Det er selskap som har fått ekstremt mye kritikk for å ikke levere marginer da de er

først eide bokbransjen, tenker man det må være nok, kan vi begynne å få utbytte snart? Nei, vi skal eie mer ting med online-salg. Ok, vi har jo klart det, kan vi få utbytte snart? Nei, nå skal vi eie cloud. Og så har de fortsatt å reinvestere overskuddene, og BESOS er den avgjørende

av bedriftslederen i verden som tydeligst prioriterer fremtidig cashflow fremfor resultatene kan hente ut. Møss kan ikke hente ut resultatene fordi de har ikke marginer nå så de kan ikke gjøre det, men Amazon kan. Det er et selskap som har hatt en fantastisk verdistigning og så tror alle vi er enige at den kan rettferdiggjøres nå. De kan skifte et gir og ta utbryter. Det er åpenbart at de kan det.

Så er det til verdsettingen av Tesla spesifikt. Jeg er ikke noe stor på å verdsette aksjer og sånt, men spørsmålet er hva er sannsynligheten for at Tesla som bilprodusent kan ha suksess? Der er det en del ting i vekstskålen som tilsier at de kan ha det. De har et stort produktforsprang,

De har en fabrikk som de har kjøpt billig, som kan skalere opp produksjonen til 250 000 biler. Det har vært produsert 250 000 biler i år i den fabrikken tidligere. De har åpenbart en fabrikasjonsfordel på batterisiden. De antagelige er mulighet for å produsere batterier billigere enn andre. Og de har en

markedsføringsevne, og de eier et segment i perspektivene til folk som en kul elbil, det har de klart å få til. Så de har mye, mye verdi der. Og så er det mange risikoer her. Klarer de å skalere opp? Klarer de å opprettholde margin? Klarer de å opprettholde produktfordelen sin før tyskerne og kineserne klarer å stable gode elbiler på beina? Det vet man ikke. Det er masse risiko i Tesla. Jeg tror det finnes mange scenarier hvor de ikke lykkes

Det finnes også noen scenarier hvor de lykkes, og da kan det gå til henne at da kan de være mye mer enn 50 milliarder hvis de får full klaff på alle de tingene som den ambisjøse sjefen deres prøver å få til. Men perspektivet mitt er kanskje at det er lett å, hvis du skal vurdere bilselskaper, vurdere bilaksjer nå, så kan man lett være negativ til alle de kjente risikoene i Tesla. Men skal du kjøpe en annen bilaksje,

så sitter du med masse ukjent risiko for det du vedder på da. Det er at alle de andre kommer bak den aksjen. De kommer bak det selskapet som produserer bra fremtidens biler. Og det vet jeg ikke om jeg ville følt at det å eie en Volkswagen-aksje

eller en PSA-aksje og satser på at den franske bilproduksjonen skulle kunne klare å slå alle de andre. Det føles ikke som en veldig mye tryggere sak. Tesla har masse kjent risiko, men jeg sørger meg masse ukjent og gromstedt risiko hos de andre også. Så i valg med masse bilaksjer som kan se litt shake ut, så vet jeg ikke om Tesla er det aller verste du kan putte pengene i. Jeg faktisk vil kommentere noe som du sa, som jeg synes er veldig riktig.

For det første, at et selskap har en verdi som ikke virker logisk, betyr ikke at det selskapet ikke kommer til å klare seg. Det er noe helt annet. Det kan være et selskap som gjør det veldig bra, men at verdivurderingen kanskje er oversott.

Jeg tror det finnes mange scenarier for det selskapet. Det kan være at de strekker seg så langt at dette her blir en kollaps. Det kan også være at de blir bra, men de blir ikke så bra som de mest ivrige småsparene pusher aksjen opp til nå. Så skal den finne sitt riktige leie 20-30% ned, hvem vet. Det finnes også et scenario hvor det er sånn at det er ikke ...

40 bilprodusenter i verden som lager de 80 millioner bilene i året. Det er to eller fire, og at de har en veldig ulik fordeling. En som produserer sykt mye, og det kan godt være at det er en verden hvor du har

flåter av Uber, Google, Tesla type biler, og så har du kanskje en stor kinesisk produsent, og så har du noen tre-fire små som sliter seg videre. Sånn er jo strukturen i veldig mange andre bransjer som er gjennom en forretningsutviklings- og teknologiendring nå. Jeg tror at Tesla kan lykkes hvis det skjer to ting.

Og så kan det rett og slett gjøre en sånn verdivurdering. Den ene tingen er at hvis Tesla kan klare å posisjonere seg som iPhone har gjort når det kommer til mobiltelefoner. iPhone har ikke, som vi har diskutert her en del ganger, rundt 10% av verdensmarkedet, men kapper 90% av hele profitten. Hvorfor det? For det finnes et lag i befolkningen som er vilje til å betale premium

som gjør at Apple kan alltid lage litt bedre telefoner, som gjør at noen er villige til å betale den ekstra præmien igjen for å eie den telefonen. Og hvis Tesla kan klare å skape samme legende, rett og slett brandlegende, sustainable over tid, da kan vi snakke om en senere hvor Tesla kan lykkes veldig godt. Det andre som også kan skje er at Elon Musk utslippelig blir en ny Henry Ford.

Han har lovet, og det er interessant, han har lovet at vi klarer en million biler i året, og vi kommer til å gjøre det på en helt annen måte enn de tradisjonelle bilselskapene er gjort frem til nå. Hvis Elon Musk klarer å revolusjonere ikke bare bilen, ikke bare den industrien, men også produksjonsprosessene,

slik at han kan klare å lage de bilene, kanskje billigere enn de andre kan, og skape mye høyere marginer, da er det videre et scenario som Andreas også tegner. Da kan Tesla bli det selskapet og rettføre den verdivurderingen. Og da er det selvfølgelig en del risiko rundt det. Som jeg sa tidligere, Elon Musk kan være både Alexander den Store og Henry Ford,

Alexander Storhe, for han gjorde rett og slett at han stretta sitt rike såpass mye at han ruinerte sitt eget folk, hele riket ble ødelagt og fordelt, og soldatene, altså aksjonærene, forlot ham. Dette blir utrolig spennende å følge, men for investerne og folk som har penger i det,

Følg produksjonsprosessene, og følg hvordan brandet krever kanskje bedre marginer enn konkurrentene kan kreve. Ja, det blir spennende å se. Veldig. Men hvis dere skulle bytte penger, alle sparepenger, i en bilaksje, hva ville du artistert til? Volkswagen. Volkswagen? Ja. Du, Andreas? Jeg ville kanskje gått for en av kineserne. Byd, kanskje. Det er også en...

Ok, da sliter vi. Vi spiller risikoen. Jeg vil putte pengene min i Tesla, det er fordi jeg ikke vet bedre. Vi kan starte et fond med shares på bil. Yes, vi må videre. Solenergi.

Du har jo noen meninger om solenergi, Salvador, og du jobber jo med solenergi hver dag, Andreas. Men du pekte på et slags paradoks innenfor solenergi, Salvador. Hva er det? Ja, paradoks, paradoks. Det som skjer med solenergi og meg, er at jeg har både lest, faktisk i et tidligere liv, har jeg også gjort oppdrag for solenergi i bransjen,

Og jeg har begynt å prøve å trekke konklusjoner om den bransjen der. Og det er veldig vanskelig. Du ser såpass mange motstridende data fra mange ulike hold, at jeg synes at kan vi ikke bare prøve å samle disse dataene og prøve å komme med noen tydelige beviser

En retningslinje rundt om solenergi både A, er miljøvennlig nok, to, er bare kraftig både for miljøet og som investeringsobjekt for samfunnet. Rett og slett for samfunnet. Her tenker jeg hardcore samfunnet. Men du mener at det ikke er tydelig nok? Det er det ikke. For min enge del, som jeg ser det nå, så er det ikke tydelig nok i hvert fall. Det er mange ulike scenarier. Mange data som er motstridende, som sagt. For eksempel,

Jeg kan komme med to data. Den ene er at hvis du vil for eksempel dekke de behovene som Tyskland har i dag på strøm med solenergi, så må du dekke om til en 20% areal i landet med solpaneler. Det er lite sannsynlig. Hvor skal vi ha det området fra? Altså den arealen fra skog, fra landbruk,

Jeg husker rett før finanskrisen, da oljeprisene var så høye, at man prøvde å si at de skal gå forbi og dri diesel, ikke sant? Og folk, det var veldig ramaskrikt, fordi hva er det du gjør? Du ser bort fra vanlige landbruk, og så begynner du å sukkere, ikke sant? Mens gjør vi det samme med solpaneler, ingen som sier noe som helst.

Det er en ting som jeg synes er litt rart, rett og slett rart. Og så er det etter 20, og da har vi faktisk en gjest som kan bekrefte eller avkrefte disse tallene, det synes jeg er utrolig bra. Solpanelene 20-30 år, så må de rett og slett restattes, resirkuleres. De tallene som er på de dags dato tilgjengelige, de er ikke sånn, de er ikke selvbetydelige, eller

Det er ikke klart hvor mye energi og hvor mye det kommer til å koste å resirkulere disse panelene. Noen sier det kommer til å koste akkurat samme som å lage dem fra scratch. Så det er miljømessig, ikke sant? Og så når det kommer til selve strømprisen. Jeg har lest mange rapporter, prøv å gjøre meg klok da.

Og noen rapporter snakker om med subsidier, uten subsidier, alle snakker om grid parity, altså at strøm fra solpaneler har nått samme pris som vanlig strøm fra for eksempel gass og andre kilder. Men med, uten subsidier er det ikke klart. Og i tillegg, det som skjer når du ser på

En av grunnene hvorfor strøm er så billig fra solpaneler er at fordi disse store operatørene, disse solar farms som kalles det, de opererer med en teknologi som egentlig er opp til selv. De konkurrerer på pris, og når de skal lage en solenergianlegg for en by eller en stat, så må de gjøre det på anbud. Vent, for dette er superviktig.

Det anbudet, prisen, er ikke på selve anlegget, og ikke bare det, men også på strømmen som blir levert. Slik at alle konkurrer over hverandre for å levere lavest mulig strøm. SolarCity, som nå har gisset Tesla, en milliard i tap i året. First Solar, 350 millioner dollar i tapet. Kanadien Solar, 3,5 milliarder. Altså,

Det er utrolig vanskelig ekonomisk der. Og hvis man vil se på pris på strøm, basert på at noen aksjonærene

subsidiere med den prisen, og starte den på toppen av det, så har vi et problem altså. Det har vi et spørsmålstegn i hvert fall. Ja, det jeg klarte å fange opp nå er at du sier at man kan diskutere miljøvennligheten av solstegspanelen. Jeg sier ikke nei. Nei, man kan diskutere det. Man kan også diskutere effektiviteten, lønnsomheten ved dette. Er dette noe man kan diskutere, Andreas? Eller mener du at det faktisk er slik at

at solcellenergi er en overtroffen energikilde på disse områdene? Jeg har jo mange temaer, men jeg tror man kan diskutere disse tingene. Men det er jo noen av de spørsmålene som er ganske godt fakta belagt. Og så har jo de siste årene lært oss at man kan jo diskutere fakta også. Nei, det er det ikke.

Det er lov å diskutere hva man vil. Men ta energiregnskapet først da. Så er det jo sånn at det går jo fint da, når man bokfører hvor mye energi som går med i å smelte glass og aluminium.

skjære silisumskiver og putte det inn i et panel. Det er de tre tingene en panel hovedsakelig består av. Og så skal man putte det i en container og sende det dit det skal. Det er jo matematikken. Det krever en del energi. Og så vil du se på hvor lang tid det tar før panelet regner den energien tilbake, før det har produsert like mye energi som det tok å produsere det. Og

Institutt for energiteknikk, som ligger på kjeller her, de har sett på det. Et standardpanel som kommer til Oslo bruker ca. 1,2 år, 14 måneder tid, på å lage like mye energi hvis det ligger i Oslo-sola, som det gikk med til å produsere og fraktere frem til Oslo. Ligger det i Stavanger, så er det 2,1.

Da snakker vi 25 måneder, ca. før energien som kommer ut av panelen er like mye som det gikk med på å bygge det. Så skal det nok noe energi med på å kjøre det tilbake igjen på resirkulering, men hvis vi sier at det er kanskje akkurat like mye energi som kommer på det,

Det er kanskje litt offensivt å si, men la oss si det. Da kan du doble de tallene. Og så varepanel i 30 år. Da sitter du med to år i minus for 28 år i pluss. Det er ikke målfoto på det. Det er et supergodt regnestykke. Det er også et regnestykke som tåler veldig godt sammenligning med andre energiformer.

Det er ikke utslippsfritt å hente ut oljen. Det er ikke utslippsfritt å flytte på oljen. Det er i hvert fall ikke utslippsfritt å brenne oljen. Sånn er det for kull, og sånn er det for vind. Selv vannkraft krever noe energi i å demme opp demninger og bygge master for å flytte kraften fra der den blir lagd til der den produseres. Det er ikke et problem for solkraft som produseres der den forbrukes.

Så alle energiformer har et energiregnskap, hvor de har både minuser og plusser, og sol tåler veldig godt sammenligning med de aller fleste. Det er ikke sikkert det vinner mot alle energiformer på alle steder, men det knuser snittet, og det knuser de fleste på de fleste steder. Så det var liksom energiregnskapet. Så dette med kvadratmeterne, og det...

Hvor mye energi du trenger for å dekke behovet ditt, kommer jo selvfølgelig an på hvor på jorda du er. Helt topp å være i Mohaveørken eller i Karachi eller et annet solrikt sted, men det fungerer også fint i Norge. Jeg har solceller på taket mitt i Oslo her, og har dekket 60 kvadratmeter av taket med solceller, og det forsyner familien min med 7000 kWh.

Vi bruker ca. 18 000 i det huset, så det er dobbelt da. Litt enkelt sagt, så er vi der på 120 kvadrat. Og hvis du tar 120 kvadrat, ganger med antall husholdninger, ja, så er det ca. 2 kvadratkilometer. Så det dekker du, da har du en energimengde ut av panelene, som er det samme som det vi forbruker i Norge. Så vil jo det være hovedsakelig i juli og juni og

og ikke på vinteren. Men det betyr at energimengden er nok med to kvadratkilometer i Norge. Av de 360 000 kvadratkilometer vi har i Norge dekker energiforbruket i en av de mest energisløsende nasjonene i verden. Franskmenn og italienere bruker ikke så

jækla mange kilowatt-timer som vi gjør. Men er det nok solenergi i Norge? Sol i Norge? Ja, det er masse. Solen skinner her. Jeg har bodd i Bergen i åtte år, og der kan jeg jo bli avkreftet, det jeg sier nå. Det finnes mange steder i landet hvor det er plentig med sol til å kunne ha solceller på taket, og en, dekke en stor del av strømforbruket i familien. Slutt å kjøpe det fra nettet.

Og to, regne hjem de pengene du investerer i å putte solceller på taket. Men det krever som sagt at sola treffer de panelene, så bor du bak løvstakken i Bergen og sola aldri skinner, så kommer du ikke til å regne seg hjem. Men i Kjømme og i Oslo og på Hamar og Arendal så går dette fint. Men er det lønnsomt? Ja, det er det.

Det er også et poeng da, fordi alle vi som er her, vi jobber jo liksom på skjæringspunktet, og kanskje noen av de som lytter også, skjæringspunktet mellom den virkeligheten vi har i dag, og den som man prøver å skape. Og det er typisk et felt hvor det er stor behov for, og stor interesse for rapporter, det er mulig å selge masse rapporter, som analyserer alt mulig. Analyserer fremtidens elbilmarked, fremtiden for AI, fremtiden for blockchain, og

80-90% av det som er inni der er enten feil, eller så er det bakoverskuende. Så det tar trendlinjer basert på hvordan prisene

snittet på priserne var i fjor, og det er jo ingen som kjøper noen som helst vare basert på snittet av priserne. Du kjøper det billigste, ikke på prisen som var i fjor, du kjøper det i prisen som er tilgjengelig i år. På hvilken total blaffen i hva elbiler kostet i 2014, eller 2015, eller 2016. Det er elbilpriser nå som gjelder, det er batteripriser nå som gjelder, det er solcellepriser nå som gjelder. Og jeg synes jo det er artig å

lese kraftanalytikere sine vurderinger, så sier de at solenergi i Norge koster i snitt 2,5 kroner kWh. Det er jo kjempeidiotisk å kjøpe solcellen fra i fjor.

Men jeg kan ikke noe for at jeg har masse konkurrenter som har veldig høye priser. Solceller er dritbillig. Et panel levert på Kaja i Oslo koster under 1000 kroner. Det lager strøm hver 250 spenn. Så det betyr at legger du det på Kaja der, så tar det fire år før det har tjent seg inn. Og da er spørsmålet bare hvor lite krefter, hvor lite elektrikeregninger, hvor lite salgskostnader kan du ha å få de inn?

få den tusenlappen opp på taket til noen, slik at den kan skape verdi. Og vi ligger og kan tilby kundene våre kanskje 50 øre kWh her på Østlandsområdet, som er halvparten av det de får fra strøm, nettlei og elavgift. Så jeg driter i at noen sier at det koster 2,5, men jeg kan levere og ha...

Jeg selger det til folk og får betalt for det etter de vilkårene og taper ikke penger på det. Hvis det er skilt du sier da, så hvorfor opererer du da med den, altså det

Det blir jo, altså, konklusjonen blir feil. Ja, det gjør det. Når man bruker historiske data for å finne noen situasjoner. Ja, men det er bare, dette her gjelder alt. Sånn kommer det til å være på de store bedriftene, etterspør trygghet, de får noen til å skrive en rapport. Den rapporten føles jo tryggest og lager hvis den gjør en undersøkelse på et eller annet historisk

Og er du helt i forskningsfronten, helt i forbedringsfronten, så kommer du til å kunne slå det historiske tallet nok så mye. Hvis det er innenfor solenergi eller energifelter generelt, så skjer det ekstremt store fremskritt på hardware hvert eneste år, som gjør at du får...

trappetrinn ned der, og så har man kommet inn i en fase nå hvor det i tillegg skjer ting på forretningsutvikling og logistikk og salgsprocedurer som ytterligere kollapser de prismatrisene. Og da tror jeg du tar feil hvis du ser i bakspeilet, og jeg tror du også tar feil hvis du ser på snitt på en av de hemmelighetene våre, om vi skal si det sånn. Det er at vi klarer å prise solcelleprosjekter ned

ned på enkelt takk. Vi bruker bygningsdata, terrengdata og vår egen algoritme for å prosjektere, og da vet jeg at huset ditt som ligger nærmere en elektriker trenger et lavt stillas, har et taktekke som er lett å montere på, det kommer vi til å bruke mindre penger på enn et superhøyt hus i rukan, tre og en halv time å kjøre,

komplikado opplegg og alt som er rundt det. Da blir det 2 kroner kWh oppå Rukan, og så blir det 45 kWh hos deg. Og snittet, jeg kan godt hende at det er 1,5. Det er ingen som kjøper på det snittet. Han i Rukan på prisen sin, og han i Oslo på prisen sin. Han i Rukan kommer til å si nei. Det gidder jeg ikke. Jeg er veldig fornøyd med vannkraft og kommer til å fortsette med det. Men så han i Oslo tenker, dette er jo no-brainer. Spar noen tusen mapper. Går for det. Så solstyrer er ikke fallet?

Nei, hva da? Jeg synes det er utrolig interessant. Jeg intervjuet Thomas Pettersen i Reilers. Reilers er elektromontør, sant? Ja, integrator. De skal digitalisere infrastruktur. Det som du kan se i den intervjuet på vloggen min,

Men han pekte også på de samme fenomenene som Andreas nå peker på. Det som jeg fortsatt er litt usikker på, og da vil jeg virkelig ha, det har vært utrolig fint å få, er dette med «great parity».

Hva er greed parity? Greed parity er at den strømprisen som kan komme fra solsteder eller andre kilder, er på samme nivå som den prisen som egentlig kunne kommet fra andre tradisjonelle kilder. Er det en grei definisjon omtrent?

Ja, det er at du at den energiformen som skal vurderes mot grid parity den har nådd grid parity hvis den kan være billigere enn prisen du ellers får hvis de kontaktene er. Så spørsmålet er

og det er spørsmålet, er vi er vi der? er vi der i noen tilfeller? er vi der i noen områder? er vi der? for jeg synes det er utrolig viktig at vi glem den diskusjonen vi har grid parity uten subsidier, ferdig med det det har vi diskutert en del ting jeg er veldig kraftig det er superfinkona ikke sant?

O2 har nådd grid parity på sydvendte tak i Østlandet og Sørlandet. Så på nordsiden av huset mitt

der vender taket inn mot en skråning. Sola skinner aldri der. Da skal solcellene bli vanvittig mye billigere før det er verdt å montere dem på taket, og de klarer å skape verdi på de få soltimene de har der. Så der er det ikke grid parity. På sørsiden av taket mitt, som peker utover byen, så er vi lett på grid parity. Vi knuser strømprisen med det prosjektet. I Oslo får du grid parity på de sydvendte takene. I

i Bergen sentrum, så gjør du det ikke. Og med noen leverandører får du det, og med andre får du det ikke. Kan du slå kostprisen? Det er som å si, har mennesker nådd horse parity å løpe? Nei, vi har ikke det. Men Usain Bolt og Gatlin, de har nådd det. Så det er spørsmålet, hvem har nådd det? Det er egentlig helt uinteressant.

Hvis du ikke er statnett, eller statkraft, og har ansvar for hele greia, da er det viktig å vite hvor stor andel av nådet, men alle andre forbrukere og bedrifter, de tar bare beslutning på sitt tomt, på sitt tak, på sin strømregning, og for dem kan de si, kan jeg få et tilbud som får prisen min ned? Det er det relevante beslutningskriteriet for dem. Og det finnes

grid parity i Norge. Det er nok. Det var det liksom. Og da vi startet opp Otovo, så var spørsmålet, da var det ingen som hadde grid parity på noe som helst sted i Norge. Da var spørsmålet, kan vi gjøre den prosessen her så billig at vi kan slå

strømprisen fra Havslund, Havslund Nett og LR Vifter inn i noen stikkontakter i Norge. For hvis vi kan det, så kan de som har de stikkontaktene kjøpe det av oss og komme billigere ut. Det du sier er at det er som med alle andre energikilder, det er prosjektbasert. Alt er prosjektbasert. Noen kraftanlegg er

det er verdt å i gang sette, nå kan man ikke. Det begynner man å bygge med en gang, og noen ganger vender man. Men det er det som er nytt for kraftbransjen, at før så tenkte vi, ok, vi skal denne regionen her, eller denne byen her, ha litt for lite kraft. Da må vi demme opp dette skjærevasdraget, og så bygger vi noen kabler ned til byen, der hvor folk har bor. Og da var det en kollektiv vurdering. Da kostet det

7 milliarder å bygge ut det kraftverket. Man kunne regne at man fikk inn cirka 1 milliard i strømintekter hvert år. Det kraftverket kommer til å stå i 100 år. Fint, vi regner at det er lett igjen. Kollektiv beslutning. I praksis kunne byen gått sammen om å bygge det kraftverket og tatt en folkeavstemning på det.

Realiteten er at kommunene gjør det, eller et kommunalt eierkraftselskap gjør det, og så vet man at de gutta kan ikke få kraften sin fra noe annet sted, så vi er ganske sikre på å regne dette hjem. Og så kommer ny teknologi som skalerer nedover.

skalere ned på et solcellepanel, det er cirka en tusen del så effektivt som tusen solcellepaneler, det er fantastisk. Skalering må gå, det betyr at du kan målrette inn på enkelt miniprosjekter, og du får software som individualiserer prosjektvurderingen. Og det er det alltid, det er det som den teknologien som vår generasjon opplever nå, den kan masse individualisere. Det er det som er fett. Apper er da software-

individualisert til hver vår telefon, og det vi gjør er at vi individualiserer kraftprosjekter ned til at de som bor på en sted hvor de kan få billigere kraft med solceller, de kan kjøpe av oss, og de som ikke gjør det, de trenger ikke være med på den individualiserte beslutningen. Det er en fordel å være en del, altså bo i et sentralt strøk med rikelig med sol, tilgang til vannkraft, og så videre, for da har du faktisk et reelt valg, og så er det slik at det er ikke, hvis jeg forstår det riktig, så er det på en måte ikke alt eller ingenting, men det er

Det er gradert. Noen steder lønner det seg, andre steder lønner det seg ikke. Og så var det et tredje poeng med teknologitvikling. Det kan faktisk hende at i fremtiden så kunne et sted hvor det ikke lønner seg i dag, faktisk lønne seg hvis man får mer effektivitet. Ja, og det ser man jo. Solceller kommer jo først til de stedene hvor du har en veldig ustabil kraftforsyning, veldig dyr kraft.

kraft eller uforutsigbare kraftpris, masse sol, gode forhold, det er de stedene hvor sol bygges ut først. Hytter i Norge har den kategorien, de har usikkerhet, de har ikke noen andre alternativer. Forskningsstasjoner på Sydpolen og satellitter ute i verdensrom og sånn, de kan ikke strekke en kabel fra et annet sted, så det er noe med en. Og etter å ha tatt det, så er det Islamabad og Kairo og

Aten og steder hvor det er mye brown. Ja, burde ha. Men det er til dels forbudt da. Der har kraftselskapene skjønt at de må sperre av denne. Det er veldig lite solbrygging i Spania i forhold til hvor bra det er da. Det er riktig. Så du kan se Schweiz eller Tyskland, mye flere paneler per innbygger på nok så mye dårligere sted. Men ja,

Det er disrupsjon i praksis, altså. Det er disrupsjon i praksis. For det bringer oss over til vårt tredje tema, som er kraftbransjen. Og er det slik at den største utfordringen som alle industrier utfordres nå, men altså kraftbransjen, er det slik at den største utfordringen der er nettopp slike individualiserte løsninger som kan konkurrere på pris?

som gjør at folk ikke er like avhengige av sin tradisjonelle kraftleverandør, som man tidligere har vært, at man faktisk har et reelt valg.

Er det det som skjer? For det første må man snakke om kraftbransjene. Fordi det at du kan ha et brand som heter Havslund, da tenker man at det er en kraftaktør. Men mange av de kraftmerkevarene har dekket veldig mange forskjellige disipliner som har fryktelig lite med hverandre å gjøre. Det å drive produksjon, vannkraftverk, det er en form for industriproduksjon,

Og så har du nett, som er infrastrukturdrift. Og så har du strømselskapet, og det er et abonnementshalk. Du kan jo se for deg hva slags type mennesker som jobber i de forskjellige, og hva slags kompetanse og bedriftskultur du har i de. Det spenner veldig mange forskjellige disipliner. Og følgelig er også de forskjellige kraftbransjene eksponert veldig ulikt til ny teknologi.

Nettselskapene er som bredbåndsaktører i møte med internett. De kommer til å få noen nye krav, og de får mer spennende og vanskeligere jobb, men det kommer til å være behov for nett-

nettselskaper med mer elbiler og mer distribuert energi og mye større mulighet for å softwarestyre laster og sånne type ting, så blir nettsporten veldig annerledes, men den kommer fortsatt til å trengs. Og så har du hvorvidt du trenger å være et, eller hvorvidt du i Norge trenger 1200 strøm

produkter, levert av 150 strømselskaper som alle selger vannkraft omsatt på Nordpolen. Det er mer spørsmålstegn. Så de to type kraftbransjer vil jo møte denne distribusjonen med veldig ulike kort på hånda. Ja, den siste nevnte høres for meg ut som en slags et markedsføringsselskap, egentlig. Som egentlig er rundt på å skaffe abonnenter. Ja, og det er jo... Det kommer ikke til å skje at...

I Norge har vi et stemmel om 100-150 kraftselskaper som markedsfører opp mot 1500 strømprodukter. Fjordkraft, spot, minus, online spot, superspot, elkjøpspot, 200. Alle folk har masse kode-navn som ingen skjønner dritten av, og det er ikke så rart, for alt er den samme. Det er den samme kraften som kommer fra Havslund nett, rett inn i stikkontakten. Ja.

de kommer ikke til å overleve 150 sykdomsteller nøyaktig det samme i en online-verden. It's gonna go. Ja, er du enig i det, Sambor? Ja, jeg er fullstendig enig. Det er en del ting som karakteriserer det som er strømbransjen nå i Norge, og mange andre steder også. Men selvfølgelig, alt som Andreas har snakket om, som stemmer selvfølgelig. Det er også at det er...

Men det som egentlig har impulsert alle disse endringene er at våre vaner som forbrukere har endret seg. Og det som før var mer, ikke helt, men mer sånn utgjemt bruket, nå har det blitt radikalt annerledes. Eller mer annerledes enn før da. Vi har alltid hatt biks i løpet av en dag, men nå er effekt...

har hatt en mye mer større rolle enn vi hadde før. Vi har elbiler som krever mye strøm på veldig kort tid, og du har induksjonsoven, og du har en del utstyr som gjør at våre billiv blir selvfølgelig mye bedre, men disse installasjonene, det nettverket som vi har, som i mange tilfeller er ganske gammelt, og som kommunene

La oss si det sånn forsiktig, ikke har investert. Aldri skulle kanskje ha investert i den infrastrukturen, ikke sant? Fordi det var mye enklere å ta utbytte og dekke en del mer påtrengende behov som samfunnet hadde.

Alt det som har skjedd har gjort at nettet trenger en oppgradering. Det kommer til å koste penger, og det er derfor vi har nå smartmålere. De skal hjelpe oss. Vi får se hvordan de gjør det. Men de skal hjelpe oss både å selge vår egen strøm, som vi må til og med hjelpe kundene sine med, og dermed avlaste vår regning.

men også å gjøre at vår atferd endrer seg, slik at vi er mer bevisst på når vi lader opp en bil eller bruker induksjonsommen, slik at vi ikke må oppgradere nettverket vårt mer enn det er nødvendig. Jeg synes distinsjonen mellom nettselskap og kjøp,

hva kaller man det? Markedsselskap. Det var en god diskusjon. Jeg ser noen paralleller til Telekom med infrastruktur og så videre. Og det de frykter er jo å bli bare en sånn infrastrukturleverandør og ikke kunne levere tjenester på toppen fordi det kommer andre som gjør det mye bedre. Men i kraftbransjen så krever det jo faktisk enda større investeringer, og det er ikke sånn at folk vil ha flere nett

koblet til sin egen bolig. Ja, men det får du ikke lov til. Sånn at det her har et nettselskap, har monopol, så det er som om det fantes bare Telenor-dekning. Det fantes bare Telenor sine master, og så konkurrerte alle MBNO-ene oppå der, Hello og Tess og alle sånne ting, sånne selskap oppå med å selge deg tellerskrittene, men alt var de samme masterne. Så de er egentlig ganske safe, da?

De som eier kjærlighetene, de har lovfestet rett til å selge den monopolprodukten sitt, så de er dunder sjef. De skal investere masse, som Salvador sier. Det er jo enkelte steder i Norge hvor nettstandarden er vesentlig dårligere enn kjærlighetveier, så det er klart at det skal investeres mye, og nett kommer antagelig til å bli dyrere.

en del steder i landet, men de er safe som sånne institusjoner. De eier en vei som alle må kjøre på. Klart de kommer til å klare seg. Men strømselskapene oppå der, der blir det en

real batalje fremover. Og man ser jo nå at Gett skal selge strøm og Fjordkraft skal selge mobiltelefoni, fordi det her handler egentlig om å drive call center og selge noe som er likt med det andre call centeret og det tredje call centeret og det fjerde call centeret. Så markedsføring inn i den ene enden og kunder ut i den andre. Det blir gøy å se hvem som overlever de grønne der, om noen er kreative og kommer ut med noen ting som er

Litt mer clever enn å si, halla Lukas, skal du ha et nydelig tilbud av meg? Som er liksom metoden også. Ja, og jeg får tre som det i samtalen. Det skjer allerede i UK, altså i Storbritannia. Da har det kommet noen aktører som aggregerer alle disse tjenestene, gass og strøm og telekom, ikke sant? Og du kan få alt fra en leverandør.

Og det er, som det har skjedd med Telekom, hvor mange MVN-ord egentlig eksisterer i dag, som er uavhengige og relevante. Bortimot null.

Altså det er markedselskapene, noen kommer til å overleve. Jeg dipper at de som kommer til å overleve er de som har en historisk bånd til nettselskapene. Fordi sånn er markedet. For å trekke inn Otovo da, som du representerer, så nå begynner jeg å skjønne litt mer hva Otovo er. Fordi dere er både kraftprodusent, eller leverandør av...

som gjør deg i stand til å være din egen kraftprodusent. Så du spiser inn på det markedet. Men så er det også en slags strømleverandør. Du er førstledde, det leddet du kun har kontakt med. Men dere vil fortsatt være avhengig av nettet. Og så bygger dere da... Ja, med mindre du klarer å få mange...

solcellerhusholdninger bygd ut kanskje med batteri sammen med nabolag. Det kan man tenke seg på nybyggprosjekter. Så i fremtiden kan det godt tenkes at du har nabolag som er uavhengig fra nettet i månedsvis av gangen. Hvor reelt er et sånt scenario? Det er et ikke så langt unna scenario.

at man er selvforsynt i flere måneder med batteriteknologi, altså at man lagrer overskuddstrøm og bruker det til pikk. Husene vi har i dag er gammeldags, man hadde ikke bygd dem sånn nå, og det er klart at bygger du ut et boligfelt med 200 boliger i dag, så burde det være gravende to konteinere med batterier, og så

må man bygge kablingen mellom de husene, så hvis det produseres mye på mitt hus og jeg ikke er hjemme, så kan den kraften gå til deg, og så kan vi ordne opp oss imellom, før vi involverer det større nettet. Og det har jo den fordelen at du får noen kostreduksjoner ved at alle energien produseres der den brukes. Det trengs ikke så mye annet mikk.

og ikke så mye effekt tap på å flytte kraften fra et sted til et annet. Og så kan det også bidra til å redusere belastningen i nettet, for da har du mange usålninger som klarer seg uten å

uten å belaste hovednettet på noe som helst måte. Sånn type ting kommer, det er klart. Men kan man være helt uavhengig, helt selvstendig? Det er ikke lønnsomt da. Det er ikke noen poeng å gjøre heller. Vi er ikke på Sydpolen, så da må vi jo bruke de tjenester som finnes. Jeg tror man kan tenke på energikjøpende litt sånn som man gjør med finansiering da. Du

Du har mange finansieringskilder, du har lønn av det, og så kan det hende at du har en sidejobb på siden. Du kan ha en miks av forskjellige typer ting, og sånn er det med energi nå. Det er ikke noe poeng å gå 100% i den ene eller andre retningen. Det er ikke noe poeng i seg selv, men det er et interessant poeng med tanke på hvorvidt nettaktørene vil kunne møte noen motstander.

når man er i praksis selvforsynt. Det er jo klart at den siste kiloetimen du blir kvitt, som gjør at du er helt independent, aldri trengs. De fleste steder på jorda er det veldig dyr å skape. Da er det inn med dieselaggregat og mye lagring, og du må finne et lagringsmedie, og du må ha produksjonsmedier som tåler

tåler at det er mørkt, at det ikke blåser, at det er alle de type tingene som kan sette den lokale energiproduksjonen din ut av spill. Du klarer å overleve dagesvis uten

uten at solcellene får sol på seg, uten at vindmøllene får vind på seg, uten at takrende vannkraftverket ditt får vann i seg. Hva gjør du da? Da er det kanskje dieselaggregatet som er opp. Det å kunne gjøre seg helt totalt uavhengig, det krever ganske mye. Men det er klart at du kan se for deg på landsbyer i områder hvor du ikke har bygget ut nettet, så kan det være billigere å bygge ut sånn at den landsbyen eller den småbyen kan klare seg selv med noen hundre eller noen tusen hus, heller enn å bygge mye

i et land hvor det ikke er bygd ut kraftproduksjon, ikke bygd ut kraftnett i det hele tatt, så kan det hende at man får grid independence bygd ut lokalt. Det kommer nok til å skje i en del utviklingsland. Jeg er helt enig. Du kan ikke bare ha en energikilde. Det som jeg kan garantere, for jeg har vært i en sånn konferanse om strømkonferanse,

Og da var noen aktører riktig bekymret for selskapene som O2, fordi de ser at deres relevans som leverandør av strøm kan bli mindre. Og det betyr at de kan ha et problem, en finansiell problem, rett og slett. Nedselskapene får en kilde av inntekter, og det er staten.

og staten prester hver år de penger disse selskapene har, og markedsselskapene er mange og i direkte konkurranse mot hverandre, og prisene kommer til å falle som en stein. Så dette blir utrolig hyggelig for brukere fremover. Det er det som er alle disse forbedringene. De kommer jo fordi det er mulig å skape...

Det er etterspørsel hos forbrukerne, både på konferanser og i podcaster, så snakker man mye om hvilke aktører vinner og hvem taper på dette. Og så er det mange aktører som ikke blir nevnt så mye, og det er forbrukerne. Det er åpenbart bra om det kommer teknologi som kan få ned regningene til folk.

Det er åpenbart bra at det kommer softwarestyring, smart hjem, forretningsmodeller som gjør at du kan garantere at strømregningen skal ned hos folk. Det er sånn type selskap vi prøver å bygge i Otovo. Selskap som kan gå inn og si «Her, nå skal du få solceller på taket, og så får du kvitt halvparten av strømregningen din i de neste 30 årene». Er det en bra value offer for folk? Ja, det er en bra value offer. Hvis vi i tillegg kan si «Nå

Nå skal du få kobler opp med ladeeren din og varmepannstanken din, og skal kunne garantere deg enda lavere strømregninger videre frem i tid. Det er dødsbra produkter å komme ut til forbruket. Bare, bare, bare, bare bra. Og så er det masse teknikaliteter som skal løses for det. Vi må bygge de produktene, så må vi interagere med nettselskapene, sånn at man opprettholder sikkerheten i nettet,

spenningskvalitet og masse andre sånne parametre som de har ansvar for, og som ikke vi må fuck opp for dem. Men når man får løst sånne type utfordringer, så bygger man noe som er verdifullt for brukeren. Og jeg tror det som kommer til å skje i kraftbransjen, det reduserer skjedde i telefoni, nemlig at forbrukeren får usannsynlig mye bedre og billigere produkter over tid,

levert av nye aktører, og så forsvinner omsetning ut av tradisjonelle aktører. Jeg vet ikke hvor mye tellerskitt som har gått ut av Asia, takket være WhatsApp, eller Lime, eller sånne type løsninger. Det er klart, folk har valgt det heller enn å bruke sitt tradisjonelle tellerselskap. De har valgt det, de er åpenbart mer happy med det, hvis ikke hadde de valgt det andre. Og så

så bygger man et verdipolitikkapp på WhatsApp, og så forsvinner det omsetning hos de tradisjonelle aktørene. Ja, men så er det en større aktør som kjøper de mindre aktørene. Ja. Som skjer da hele tiden. Når priset av marginer blir så lave, det blir en konsolidering. Det er ikke helt umulig å unngå, ikke sant? Men forbrukere,

Jeg tror det er veldig hyggelig. God nyhet for forbrukerne. Da tror jeg vi skulle holde på en halvtime. Det ble 51 minutter og 59 sekunder akkurat nå. Ved det tempo vi har snakket, så er det jo nesten to timer. Så vi må avrunde. Tusen takk til deg, Andreas Storsheim, for at du tok deg tid til dette. Takk for at jeg fikk komme. Og tusen takk til deg, Salvador. Aldri hyggelig. Da høres vi igjen om en uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.