Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Daniel Dødelein, oppfinneren av mobilbetaling i Norge. Og han er grynderen av Auka, som blant annet har utviklet M-Cash, som senere fusionerte med Vips. Nå satser han nesten utelukkende internasjonalt med produktet Zettel. Hallo Daniel. Hei Lukas. Hva legger du i at du er oppfinneren av mobilbetaling i Norge? Ja, det var en flott intro. Jeg har ikke hatt noen spørsmål om det.
Så oppfinneren betyr vel kanskje den som designet den første utgaven av det vi kjenner som mobilbetaling i dag, og det gjorde jeg, og jeg søkte patent på det og fikk innvilget en patent på det i 2011, så det er et godt stykke tid før vi visste hva mobilbetaling var i Norge. Så i så måte er jeg vel da antagelig oppfinneren av mobilbetaling. Hvordan fant du ut at du skulle starte med mobilbetaling?
Ja, det er faktisk min lengste gründereise noensinne. Jeg er jo en serigrynder og har startet mange selskap i Hortenby i Rart. Typisk alltid i skjæringspunktet mellom å løse problemer, skape tjenester, dreve frem av teknologi.
Denne reisen begynte i 2006. Jeg hadde akkurat gjort meg ferdig med et selskap som drev med mobil underholdning, så ringetoner, logoer, bakgrunnsbilder, chat, auksjon, dating, interaktiv TV, sånne type ting. Jeg kunne en del om mobil, men som du sikkert husker i 2006, så hadde alle sammen Nokia-telefoner, så det var en litt annen verden enn det det er i dag med smarttelefonene. Dette begynte faktisk ved at en venninne av meg sendte meg en tekstmelding,
og fortalte meg at jeg skyldte henne noen penger, og det stemte, jeg skyldte henne noen penger, det var for en gave som hun hadde kjøpt til noen andre.
Vi tekstet frem og tilbake, som man gjør i samtid, fra min telefon til hennes telefon. Vi ble enige om at dette skulle jeg fikse opp i en gang, så jeg dro hjem, logget meg på datamaskinen min, logget inn i nettbanken med en sånn dongle, og leste av fra skjermen kontonummeret som hun hadde sendt meg, og tastet inn kontonummeret og beløpet, og så måtte jeg signere den betalingen med en sånn OTP fra denne bank-ID-donglen.
Og så var de pengene sendt av gårde angivelig. Det sto liksom, ja, betaling utført, sto det. Så slo det meg at det er jo en forferdelig brukeropplevelse, for det er på den ene siden så har vi på en måte chattet frem og tilbake på SMS, intimt og direkte oss imellom, i samtid, om dette å betale, mens selve betalingen, den på en måte forsvinner da ut i det store intet, et eller annet sånn godstog som beveger seg over de norske fjellene, så ankommer pengene angivelig på bankkontoen hennes på et eller annet tidspunkt som er helt utenfor vår kontroll.
Og sånn var det. Og det synes vi sikkert var greit og fint da, men jeg synes det var rett og slett skikkelig ræva.
Så jeg bestemte meg for at det her, det må noen fikse. Dette må vi løse. Vi må gjøre det mulig for folk å sende og motta penger like lett som vi sender tekstmeldinger. Så det er egentlig starten på det som ble en lang og veldig slitsom, men også veldig lærerik reise for meg innenfor finansielle tjenester. Så det er starten på mobilbetalingseventyret for min del. Dette var jo 2006, men det er ikke før i 2010 at du setter ordentlig gang?
Ja, det jeg gjør da, er jo at jeg starter med å undersøke og sette meg inn i hva betaling egentlig er. For jeg kunne ingenting om betaling. Ordet fintech fantes ikke, så det var på en måte noe helt nytt. Det var ikke et begrep som var kjent. Altså konseptet om at noen andre enn en bank skulle levere noen finansielle tjenester, at noen andre skulle tenke på det, det var ganske fremmed. Jeg tror kanskje det eneste selskapet som på en måte var, som fantes og som i noen grad var kjent, var jo PayPal.
som fremdeles i veldig liten grad er utstrekt bruk her hos oss. Så det var en annen verden. Jeg endte opp med å bruke nesten fire år på å studere betalingsinfrastruktur. Så jeg var en ganske upopulær fyr i bransjen og industrien, for jeg ringte alle og ville ha møte med alle og mastet på alle og grafset og grov for å få tak i dokumentasjon blant annet på de infrastrukturer vi har i Norge.
og endte opp med å få tilgang til ganske mye bra info, og satt meg inn i det. Jeg så på betaling fra tre forskjellige perspektiver. En fra et teknisk ståsted, altså hvordan virker det egentlig, hva er det som skjer, hvilke formater er i bruk, hva slags teknologi er det som drifter betalingen vår, hva skjer egentlig med de pengene når jeg trykker på betalknappen i nettbanken,
Hvordan virker det? Perspektiv nummer to var fra det kommersielle, altså hvilke parter er det som spiller noen rolle i verdikjeden? Hvem vil bli forbannet hvis jeg er endret på noe? Hvem er det jeg må snakke med? Hvor mye penger tjener de forskjellige aktørene? Og til slutt fra et legalt og på en måte sånn regulatorisk perspektiv, så hva er lov? Hva slags konsursjoner finnes det? Hva sier loven om dette? Hvem er det som håndhever det? Hva er finanstilsynet? Hva er finansdepartementet? Hva er en bank?
Og det var så naivt og på en måte grunnleggende, for jeg kunne som sagt ingenting om denne industrien i det hele tatt. Deraf også at det tok fire år, for dette er stort og forholdsvis komplekst, og det er mange roller. Og det jeg oppdaget da, var jo at i veldig liten grad så faciliterte de etablerte strukturerne, altså teknologien var ræva, veldig gammeldags, batch-orientert, en helt annen type håndtering av teknologien det jeg var vant til.
Veldig umoderne. Og fra et sånt kommersiellt perspektiv, så var det jo superlukrativt for de som var på innsiden. Ikke fullt så skrudd inn mot innovasjon og endring
som ville gjøre det veldig vanskelig å komme inn. Det var vanskelig å bygge min visjon av det å skape en tjeneste hvor du kan sende mot og penger like kjapt som man sender tekstmeldinger. Det var ikke fasilitert for sånn type tankegang. Og det siste var jo at det var fryktelig vanskelig å, hvis man klarte å lage alle disse tingene, så er det jo veldig vanskelig å ta det til markedet, fordi du må jo ha konsertsjon som en bank hvis du skal gjøre disse tjenestene på det tidspunktet. Så...
Jeg ga ikke opp for det. Så jeg tenkte, det her er ok, det her må vi fikse. Så da startet reisen ved å designe en helt ny infrastruktur, en helt ny måte for penger å flyte på. Så
Jeg skal ikke kjede deg med alle detaljene om det, men det ble jo en monolit av en teknisk infrastruktur til slutt, hvor man på en måte ruller inn kunder på en side, man fører et kontro, man gjennomfører transaksjoner, man holder styr på alle pengene, man har en betalingsmotor. Vi bygget alt sammen fra bunnen av. Men hvor finner du motivasjonen til dette her? Du går inn i en bransje som er kanskje en av de mest konservative bransjene,
og tungrodde bransjene på det tidspunktet, og ikke minst gjennomregulerte bransjene. Hva får en gründer fra Nøtterøy til å stå i det og tenke at dette skal få til? Det synes jeg er et fantastisk bra spørsmål, Lukas. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal svare på det, fordi det å være gründer på den måten her er jo en... Det er dritøft, og det er krevende,
Det er nok den drømmen om å...
Litt sånn naivt sagt, endre verden. Altså putte noe inn i verden. Det er det som har drevet meg gjennom alle de selskapene som jeg har laget og de prosjektene jeg har vært involvert i. Her er det noe som hvis vi får det til, så vil det være på en måte transformativt for de som får lov til å bruke det. Og så er det en hyggelig bieffekt av det hvis du blir kjent og anerkjent for å ha lagd det. Det er også en motivasjon. Og så er det det å selvfølgelig kunne tjene penger på det. Det er ikke noe galt i å kunne tjene penger på å skape bra ting.
Men det er nok hvertfall for min del så er det mest den kombinasjonen av anerkjennelse for å ha skapt noe bra, og det å se at det skaper en endring i folks liv. Det er en sterk motivasjon altså, som drar deg gjennom noen skikkelig røffe sørluputter. Og så tenker jeg det at jeg har vært fryktelig heldig, altså jeg har en kone som også jeg har vært sammen med i 20 år, i år faktisk har vi 20 år. Takk for det.
Jeg hadde ikke vært i nærheten av å klare å stå i de reisene, klokken, de antall timene, å svette oppover og stange olje i veggen så jævlig mange ganger, hvis ikke man hadde ryggen din, noe som alltid er der for deg. For meg har det vært helt avgjørende. Når du er skikkelig kjørt og nede, alt er mørkt og ingenting funker,
og alle sammen sier «Dette får du aldri til, dette er en jævla dårlig idé», da er det fint å ha litt hjelp. Og så sendte jeg deg ut på en liten digresjon. Du har ideen, du har nå innhentet masse informasjon og skjønner litt hvordan dette fungerer, og da ser du kanskje en enda større mulighet enn du tenkte i utgangspunktet, hvis du virkelig klarer å få det til.
Er den første milepelen når du får investor med ombord til å bygge dette produktet? Det er en av milepelene. Vi starter faktisk å bygge dette før vi henter inn penger, og det gjør vi ved at jeg samler sammen en bittelite team. Jeg programmerte før, jeg gjør ikke det nå lenger, jeg er ikke god nok for min egen tålmodighet, men jeg har god teknisk forståelse av arkitekt og skjønner hvordan vi skal skru ting sammen.
Så jeg gjorde jo det i det tilfellet her. Så jeg endte jo med å skrive teknisk funksjonell beskrivelse av denne plattformen. Cirka 250 sider. Så veldig waterfall. Men for det er stort og veldig kompleks. Dette er ikke en ting du typisk bare kjører agile på. For du skal håndtere folks penger, så du må på en måte ha ende til ende, og du må ha god testtekning, og det må funke. Så dette ble skrevet av meg, og så ble det tegnet opp og forklart til et lite team med folk jeg er stole på, som jeg kjenner og har relasjoner til.
Rett og slett det å sanke, kalle det medgrunnere, da, eller tidlige prosjektteltagere. Det lykkes jeg med å gjøre, så vi var et lite team, tre-fire stykker, og begynte faktisk å implementere det lenge før selskapet fantes, og før vi hentet penger. Vi endte da opp med å ha en ferdig MVP i 2009, som vi kunne vise frem. Da gjorde vi et par ting. Det ene var at vi bestemte oss for å etablere selskapet, så når vi kom inn i 2010,
I januar 2010 ble da MCash Norge AS registrert som et selskap, og vi formaliserte det. Før det så hadde vi dette konseptet og en MVP, og så reiste vi rundt og viste det frem, både til en del fagpersoner i industrien for å få feedback og forsøke å forstå om vi var inne på noe. I så måte fikk vi også med oss de første engelinvestorene som skjønte at vi...
ment alvor av at vi hadde bygget teknologi, at vi virkelig drømte om å gjøre det mulig for folk å bruke mobiltelefonen til å sende og motta penger. Og så er det et morsomt sidepoeng her, at i løpet av den reisen hvor dette ble skrevet ut, så dukket jo smarttelefonen også opp. Så det skiftet fra å tenke SMS til å tenke «Oi, pengene kan ha et interface, det kan være noe annet enn tekst på en skjerm, det kan faktisk se lekkert ut».
Og det var jo ikke et utgangspunkt vi hadde når vi startet. Så da får du en, jeg håper jeg kan tegne et bilde av hvor vi faktisk begynte. Altså at vi startet med infrastruktur. Vi er på en måte hardcore bygge fra bunna. En helt ny infrastruktur, en helt ny måte å håndtere penger på, fundamentalt. Og så var det litt gave på toppen, at når man kom frem til at infrastrukturen virker, så er spørsmålet hvordan skal dette se ut på toppen? Hva er det kunden på en måte skal sitte i da, som en tjeneste? Er det SMS? Nei, oi, det kan være en app.
Det var en gave for oss, det var aldri noe vi planla. Så i så måte begynte vi virkelig fra bunnen av. Så i 2010 hadde vi et selskap. Vi hadde noen engelinvestorer med oss, og vi hadde en teknologi som virket. Da reiste vi rundt og prøvde å vise den frem. Det er to grunner til at vi reiste rundt og viste den frem. Den ene grunnen er at det fremdeles ikke finnes noen konsertsjonsform annet enn det å søke konsertsjon som en bank.
Nå med 15-17 år på ryggen fra å ha jobbet