‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

2/13/2019

Fintech Trends with Chris Skinner

Chris Skinner, en fremtredende fintech-ekspert, diskuterer fintech-trender og fremtiden for banking. Han fremhever betydningen av digital transformasjon og hybridbanker som integrerer teknologi og startups. Skinner diskuterer også de store plattformene som Amazon, Google, Facebook og Apple, og hvordan de utfordrer tradisjonelle banker. Han mener at banker må bli mer samarbeidsvillige og åpne for å tilpasse seg den digitale fremtiden, og at PSD2 har potensial til å gi forbrukerne mer kontroll over sine finansielle data. Skinner fremhever også den voksende innflytelsen fra kinesiske fintech-giganter og deres rolle i å omforme det globale finanslandskapet.

02:59

Fintech har gjennomgått fem faser av forandring, som nå fører til hybridbanker i samarbeid med teknologiske plattformer.

08:08

Banker må lære av asiatiske internett-selskaper for å tilpasse seg digital transformasjon, men mange er fortsatt ikke i stand til det.

17:48

Nordiske banker motsetter seg Apple Pay, til tross for kunders etterspørsel, på grunn av eksisterende betalingssystemer som Vips.

24:33

Digitale plattformer, API-er og lokal tilknytning er avgjørende for banker i dagens teknologiske samfunn.

31:07

Digital transformasjon fører til at B2B-selskaper som Stripe og Klarna vil forme fremtidens tjenester, mens banker sliter med innovasjon.

Transkript

Nevnt i episoden

Fintech

Fintech er et område som Skinner er ekspert på, og han diskuterer trender innenfor dette området.

Chris Skinner

Chris Skinner er en fremtredende fintech-ekspert som er gjest på podcasten.

Digital Bank

Dette er en bok skrevet av Chris Skinner.

ValueWeb

Dette er en bok skrevet av Chris Skinner.

Digital Human

Dette er en bok skrevet av Chris Skinner.

The White House

Chris Skinner har vært rådgiver for The White House.

The World Bank

Chris Skinner har vært rådgiver for The World Bank.

World Economic Forum

Chris Skinner har vært rådgiver for World Economic Forum.

financial.com

Dette er bloggen til Chris Skinner.

Nordisk Finansier

Nordisk Finansier og Innovation introduserte Chris Skinner til podcasten.

Innovation

Nordisk Finansier og Innovation introduserte Chris Skinner til podcasten.

Finanskjøpens klubb

Dette er en nettverksgruppe som Skinner grunnla.

Nordisk Finansinnovasjon

Dette er en nettverksgruppe som Skinner grunnla.

Revolut

Revolut er et eksempel på en fintech-startup som ble grunnlagt etter finanskrisen i 2008.

Lehmanns Bank

Dette er en bank som gikk konkurs i 2008. En grunnlegger av Revolut jobbet for denne banken.

Amazon

Dette er en av de store plattformene som Skinner mener er en driver for digital transformasjon i banksektoren.

Google

Dette er en av de store plattformene som Skinner mener er en driver for digital transformasjon i banksektoren.

Facebook

Dette er en av de store plattformene som Skinner mener er en driver for digital transformasjon i banksektoren.

Apple

Dette er en av de store plattformene som Skinner mener er en driver for digital transformasjon i banksektoren.

Alibaba

Dette er en kinesisk internet-gigant som Skinner mener er viktig i den digitale transformasjonen av banksektoren.

Tencent

Dette er en kinesisk internet-gigant som Skinner mener er viktig i den digitale transformasjonen av banksektoren.

Badoo

Dette er en kinesisk internet-gigant som Skinner nevner.

PayPal

Dette er en betalingstjeneste som Skinner nevner.

Cambridge Analytica

Dette er et selskap som har vært involvert i skandaler knyttet til Facebook.

Instagram

Dette er en sosialmedieplattform som Skinner nevner.

MyBank

Dette er en bank eid av Alibaba.

WeBank

Dette er en bank eid av Tencent.

Ant Financial Services

Dette er et selskap eid av Alibaba som tilbyr programvare for banker.

DBS

Dette er en bank i Singapore.

BBVA

Dette er en bank i Spania.

China Merchants Bank

Dette er en kinesisk bank.

JPMorgan Chase

Dette er en amerikansk bank.

Wells Fargo

Dette er en amerikansk bank.

Citibank

Dette er en amerikansk bank.

Patagonia

Dette er et selskap som Skinner mener kan være et eksempel på en virksomhet som kan tilby banktjenester.

Uber

Dette er en ridesharing-tjeneste som Skinner nevner.

MyTaxi

Dette er en ridesharing-tjeneste som Skinner nevner.

Airbnb

Dette er en plattform for utleie av boliger som Skinner nevner.

Google Maps

Dette er en karttjeneste som Skinner nevner.

Stripe

Dette er en betalingsplattform som Skinner nevner.

Klarna

Dette er en betalingsplattform som Skinner nevner.

Bitcoin

Dette er en kryptovaluta som Skinner nevner.

Ethereum

Dette er en kryptovaluta som Skinner nevner.

Paytm

Dette er en indisk betalingstjeneste som Skinner nevner.

Vips

Dette er et norsk betalingssystem som Skinner diskuterer.

Apple Pay

Dette er et betalingssystem fra Apple som Skinner diskuterer.

Swish

Dette er et svensk betalingssystem som Skinner nevner.

CO2

Dette er et dansk betalingssystem som Skinner nevner.

MobilePay

Dette er et dansk betalingssystem som Skinner nevner.

Alipay

Dette er et kinesisk betalingssystem som Skinner nevner.

Ant Financial

Dette er et kinesisk selskap som tilbyr Alipay.

ePazzy

Dette er et finsk selskap som Skinner nevner.

PSD2

Dette er en europeisk direktiv om betalingstjenester som Skinner diskuterer.

Nordea

Dette er en nordisk bank som Skinner nevner.

Dansk Bank

Dette er en dansk bank som Skinner nevner.

S-Banken

Dette er en finsk bank som Skinner nevner.

Alexa

Dette er en stemmeassistent fra Amazon som Skinner nevner.

Siri

Dette er en stemmeassistent fra Apple som Skinner nevner.

Bank of America Merrill Lynch

Dette er en amerikansk bank som Skinner nevner.

Picasso Museum

Dette er et museum i Barcelona som Skinner nevner.

NATO

Dette er en militæralliert som Skinner nevner i forbindelse med USA.

Belt and Road policy

Dette er en kinesisk infrastrukturpolitikk som Skinner nevner.

Shenzhen

Dette er en by i Kina som Skinner nevner.

Kina Merchants Bank

Dette er en kinesisk bank som Skinner nevner.

Bidu

Dette er en kinesisk internet-gigant som Skinner nevner.

Jack Ma

Dette er grunnleggeren av Alibaba som Skinner nevner.

Star Trek

Dette er en science fiction-serie som Skinner nevner som et eksempel på fremtidens teknologi.

Star Wars

Dette er en science fiction-serie som Skinner nevner.

Kenya

Dette er et land i Afrika som Skinner nevner.

Nigeria

Dette er et land i Afrika som Skinner nevner.

Botswana

Dette er et land i Afrika som Skinner nevner.

Ghana

Dette er et land i Afrika som Skinner nevner.

Monzo

Dette er en britisk fintech-startup som Skinner nevner.

Starlings

Dette er en britisk fintech-startup som Skinner nevner.

Squares

Dette er en amerikansk fintech-startup som Skinner nevner.

Ewan McLeod

Dette er en person som jobber for Nordea som Skinner nevner.

Deltakere

Guest

Chris Skinner

Host

Unknown

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Velkommen til Shifters podcast. I dag har vi en av de mest influenssive potlederne i fintech-spasen, bestsellingboks-digitalbank, valueweb og nå tidligere digital human. Han har vært en anviser til The White House, The World Bank og The World Economic Forum, og han blogger på financial.com.

Jeg vil takke Nordisk Finansier og Innovation for introduksjonen. Velkommen, Chris Skinner. Takk. Riktig å være her. Riktig å ha deg her. Kan du fortelle oss litt om deg selv? Hvem er du, og hva har du gjort de siste to årene? Sjøl. Jeg har jobbet i finansieringsservis og teknologi hele livet. Først og fremst for teknologiske bedrifter som tilgjør computere og software til de store banker og insuransbedrifter.

Og i 2002 ble jeg redundant, hvilket på den tiden var en liten skjøk, fordi jeg ikke er den yngste av folk. Men jeg begynte å gjøre noen hobbyer, mens jeg prøvde å finne en proper jobb, og da ble mine hobbyer min jobb. Og mine hobbyer er å drikke med folk, så jeg rører en nettverksgruppe som nettverker finans og teknologi-folk over hele Europa, som heter Finanskjøpens klubb, som faktisk ble Nordisk Finansinnovasjon her i Nordisk regionen.

Så hvordan ser fremtiden ut for penger og teknologi?

Det er ikke enda forandret. Bankene er faktisk finansielle teknologiske bedrifter. De har bare ikke oppnådd teknologiparten. Omtrent 14 år siden-

Things dramatically changed because technology became cheap and unlimited through the cloud. And cloud-based services along with artificial intelligence and big data have really changed the game, along with mobile networking and apps and open banking and open APIs. And so all of these technologies were emerging in the mid of the last decade and

Ja.

Ja, vi har vært gjennom hva jeg kaller fem sykler av forandring. Vi er i fjellet, eller bare om å gå inn i fjellet. Den første er at banker er i skjønnelse fra finanskrisen i 2008, ikke vet hva de skal gjøre. De var som krav i hendene. De gjorde ingenting med teknologi. De var mye mer bekymret om deres balancekjeler og kapitalratioer.

Det er interessant når man ser på mange av start-ups i fintech at de var mennesker som ble lagt av i 2008. Et godt eksempel er at forandringen av Revolut jobbet for Lehmanns Bank i 2008, som var den som alle vet begynte å krasse.

Så den første syklen var å bygge opp en mulighet. Den andre var fintech-startupene som sa at de skulle forvandle bankerne. De skulle forvandle, forvandle, forvandle, forvandle, forvandle. Og de gjorde det aldri, fordi banker er ganske store dyr som har mye sikkerhet fra regjering og fra løkken av konsumertid i å ta penger til andre forvandlinger.

Så det tredje veien ble bankene som sa at de var gjennomgående og at de skulle investere i dem og se om vi kunne jobbe med dem. Så det var mange hackathons og innovationsteater og ting som skjedde som skapte banker som så på hva fintechs kunne gjøre, men ikke virkelig jobbet med dem.

Den fjerde fasen var i det siste året, hvor alle snakket mye om samarbeid, samarbeid og samarbeid. Bankene nøtter, mentorer, investerer, støtter og integrerer fintech i deres operasjoner.

And then the final phase, which we're just entering, and it may not be the final phase, but I think it leads to a final phase, is when you have what I call a hybrid bank, which is actually a bank that's reinvented itself with technology, working with startups, integrating their capabilities into their operations, and giving

Interessant. Du snakker mye om banker og start-ups og innen fintech-spasen.

Men en av driverne er at du har de store plattformene, som Amazon, Google, Facebook og Apple, som er i spesjonen. De er ikke lille, kjøte start-ups som bare vil forstå. De kan faktisk forstå. Er det en av de største driverne for bankene til å komme ut av innovasjonsteateret og begynne å samarbeide nå?

Det er sikkert en av de store drivere, for jeg snakker ofte om Tekfinn og Fintech. Tekfinn er de store tekniske firmaene som kommer inn i finansieringssituasjoner, av hvilke alle snakker om Gaffa, Google, Amazon, Facebook, Apple. Hvis jeg snakker om Fatbag, så er det Facebook, Alibaba, Tencent, Badoo, Amazon og Google.

And the reason why the Chinese internet giants are important is that for the last 20 years I think they've been doing a lot of copyright infringement of US patents. Whereas now they've got their own patents and they're leapfrogging America completely and they're moving to another state where I'm pretty sure in the next decade China will dominate most of the technological innovations of the world and America will be following them.

which is a controversial statement, but I believe that's what I'm seeing coming from China. And so when you look at the US, you...

Fordi denne finansielle regulasjonen ikke vil se PayPal bli integrert og sammenlignet med Facebook og Amazon. Fordi lovene separerer disse strukturerne i en måte som mener at de ikke kommer sammen. Amazon begynner å komme inn i finansielle tjenester. PayPal begynner å komme inn i finansielle tjenester. Men kore-depositet, fullservice-banking, er noe som jeg ikke tror de vil komme inn i. Og grunnen er at betalingene er i kore-avdelingen.

Det fullservice-deposit-banking er noe som er mye mer regulert og struktureret, og det inneholder mye mer bøyende kapabiliteter som teknologiprovidere ikke vil komme inn i. Det er en stor overgave av kompleksitet. Så å komme inn i fullbanking, jeg ser ikke at det skjer med USA-jegne, men i Kina har de kommet inn i fullservice-banking.

Alibaba har MyBank og Tencent har WeBank. Det som skjer i Kina er interessant fordi de nå offer, og Alibaba i hvert fall, gjennom Ant Financial Services, en komplett markedeskjelde av plug-and-play-software som de store bankerne i Kina tar og bruker. Så drivningen er veldig mye teknologisk forandring, oppfølging av innovasjon, managering av risikoer,

But the biggest divider between an internet giant and a financial giant is a financial giant has to deal with about five times more regulation than an internet giant does. And right now we're seeing that start to change. So Facebook, with what's been going on with Cambridge Analytica and with Instagram for example, are starting to see the regulators waking up to the fact that social media can create social pressure. And so that will get regulated. But right now they deal with about 20% of the regulations that a bank deals with.

Ja, så vi bør ikke forstå, hvis du er en bank, du bør kanskje ikke forstå de amerikanske internett-gjentene så mye som du bør forstå de asianske eller de kinesiske. Er det det du sier? Jeg tror ikke vi bør forstå heller. Jeg tror vi bør se og se på hva de gjør i død og prøve å se hva det betyr for våre egen businesser. 20 år siden, alle predikte at Microsoft og Virgin skulle forstå banker.

De ikke. Og i det spesielle med Google og Facebook, for eksempel, er det de største rekkeverdene de får, og derfor de forholdene som driver deres business, kommer fra finanskommuniteten. Så hvorfor vil du vil ha tilbake handen til Fiji? Amazon er annerledes. Alibaba er annerledes. Og vi må se på de og si, hva kan vi gjøre for å emulere de? Så for eksempel, jeg har tidligere snakket med ganske mange banker om digital transformasjon, hva de gjør og hvordan de gjør det.

Og en av de konsistente tingene er at de går til internett-gjørene i Asien og Amerika, møter dem, finner ut hvordan de rører deres teknologioperasjoner, og så prøver de å replikere og emulere, og også integrere og forstå hvordan de internaliserer denne kapabiliteten til deres egen bedrifter. Men tror du at banker faktisk er kapable av å gjøre denne transisjonen? Fordi du har mange mennesker som er vant til å gjøre

banking a certain way, right? And then now there's a totally different way to do it, and it requires maybe some other type of skills. Are they capable of actually transitioning to that and be a player to be reckoned with? Or would you see both, like some will do it and some won't?

Ja, jeg mener, når vi begynte å snakke om de fem veiene av fintech-grønne, begynner fra banker som var kjøttet i høyene i 10 år, til noen banker som var hybrid- og integrert teknologioperatører. Mange banker er på en av de fem fasene, så ganske mange er allerede ikke gjennomførende med fintech og teknologi og innovasjon og digital transformasjon.

I faktisk er det kanskje omkring 30 000 banker i verden, og jeg kan bare nevne 10 som jeg tror gjør digital transformasjon, som er en minutt nummer. Og i Norge? Og i Norge over den? Nei, jeg skulle si at de 10 jeg kunne nevne er de 10 jeg tror er store

Ja.

Men når det kommer til en stor tradisjonell finansieringsprovider i en multikompris regional operasjon som gjør digital transformasjon, kan jeg nevne maksimum 10. Ok, og disse er 10 gode mennesker som faktisk regner med digital transformasjonen?

Ja, jeg mener, jeg jobber på min nye prosjekt, som er en bok som fokuserer på å gjøre digitalt, og hvilke mennesker som gjør digitalt bra. For mange mennesker sier at banker er uvære, de er dumme, de gjør ikke innovasjon, de forstår ikke teknologi. Og jeg rejser det i stedet for at jeg ikke synes de er dumme. De har gode mennesker. Ja, det er klart.

De har gode teknologiproblem. Problemet er at ledelsen ofte forlater dem, fordi de ikke tar digital transformasjon seriøst. De forstår regjering, regler, kapitalratioer, du kaller det, men de forstår ikke digital. De fem banker jeg intervjuerer for den nye boken, har ledere som har forstått og internalisert digitalitet i deres operasjoner, og har transformert deres operasjoner.

And some are well known like DBS in Singapore or BBVA in Spain. But others maybe are less known like China Merchants Bank and JPMorgan Chase. Okay, so my point is we're seeing this trend that you have

big or giants, giant technology companies that are entering the fields and wiping out the competition, right? So, and they tend to be like you, there tend to be a room for the really big ones that can do innovation and digital transformation at scale, and the smaller boutique ones that are providing like special type of treatment for niche audiences, right?

Så min bekymring er om det vil være rom for midten i dette området. Som de største bankerne. Vil de ikke bli attackert fra under eller fra oppover?

Det er alltid den pressen. Det har alltid vært der i hele min karriere. Midtjernet er for små for å kjempe med de store men for stor for å kjempe med boutique-skillene. De er ikke så nødvendige i mange fall. Men noen er, og det er en mulighet. Jeg mener,

Ja.

Det er fortsatt en lang vei til å gå. Og jeg tror vi kommer til å finne en topp, som denne fattbag-gaffer-akronymen jeg har givet, av banker som er globale plattformer av finansieringsopperasjoner, som integrerer store partnerskaper av mange ulike provider av teknologiske servisene inn i disse plattformene og operasjonene. Og så vil vi se, som du sier, mange butikker. Og så vil vi ha...

Men det er også folk som Nordea, SEB og andre som jeg ikke sier skal bli skjølt ut, men jeg tror at det vil være konsolidasjon over tid. Ja, så banker kan ikke stå stille, selv om de faktisk gjør mye penger i dag. Og det er ingenting feil med deres business model i dag.

Men de må være på togene til å kunne transisere inn i fremtiden, ikke sant? Ja, men det er faktisk den korte problemen med banken overalt, at de ikke har en bølgeplattform for å forandre. De får gode bonuser, de gjør gode forhold, deres kunder går ikke bort, og alt de trenger å gjøre er å jobbe ut hvordan de gråter, og normalt gråter de gjennom akquisitiv merger og konsolidasjon. Det er ikke mye organisk gråte i banken.

Det er et spørsmål, for det betyr at de kan ganske enkelt si at de ikke må forandre sine korte systemer fordi det ikke er en brun plattform, fordi de ikke har noe bra penger her. De ikke må investere i ny teknologi og innovasjon fordi sine krefter ikke gjør det, og de ser det ikke som noe viktig på dette stedet. Problemet med denne attitude er at det tar omkring fem år å forandre banken, i det minste.

I fem år kan det skje mye. Ten år siden, så oppstod iPhone, og folk trodde det var vanskelig, fordi Blackberry og Nokia trodde det ikke fungeret, at det ikke hadde en kjøtt. De regret den beslutningen. I ten år siden, er banker ikke forandret fast nok, fordi de ikke har en bølgeplattform nå. De finner at når de får forandret, så har de blitt spilt opp. Jeg vet ikke om du kjenner Richard Susskind?

Jeg vet ikke navnet.

Men da de millionære blir i jobbcentret, vil de forstå hvilken feil de har gjort. En av de fantastiske tingene nå, og dette er det Digital Human er fokusert på, er muligheten for alle å bli entreprenører gjennom teknologi. Min favoritt eksempel er Vijay Shakashama, som er fondatoren av Paytm i Indien. Han er nå en av Indiens yngste multibillionære, så han er verdt omkring 10 billioner dollar.

Takk for at du så på.

Så vi ser en fundamentalskjøp, og skjøpet er fra industrielle-er-kompanyer som hadde de billionære-kompanyene i denne eraen, til de nye digital-era-kompanyene som forandrer dem. Og hvis du ser det som en industrielle-era-kompany eller en industrielle-era-bank,

til å bli digitalt, så kan du holde på med disse forandringene. Hvis du ikke ser det snart nok, så blir du destitutt. Ja, så mange mennesker har sagt dette de siste to årene, og du nevnte termen innovasjonsteater. Jeg tror vi ser det mye i dag. Vi gjør det.

og det er ingenting reelt som skjer. Det er noe om mindsetet. Jeg ville bare snakke om en ting her, som er litt lokalt her i Norge. Men det var en lokal ting i Storbritannia. Vi hadde en stor debatt om Apple Pay. Jeg tror du er vanlig med Vips.

Which is like the Norwegian Swiss. Or payment system that everyone uses. And they now also own the payment system, the infrastructure. Because they merged. And the owners of Vips is the majority of the banks in Norway.

Men disse lederne, disse bankerne, de vil ikke la Apple betale, eller de kjøpere bruker Apple Pay, ikke sant? Er det kjøpere-centrert? Hva tenker du? Du kan sikkert forstå hvorfor de gjør det, men viser dette noe om deres mindset til å koopere og gå til fremtiden, eller er det det smarte å gjøre? Nei.

Jeg er sikkert nødvendig med Vips, og hva historien er her. Jeg synes det var interessant at fordi Vips var her før Apple Pay kom, så tenkte man, hvorfor trenger jeg det? I Storbritannia hadde vi en app som ingen brukte, så Apple Pay kom, og det var ikke noe annet. Så det gjorde sens at folk begynte å bruke Apple Pay i Storbritannia.

Det som er mer utryggende for meg, og dette skjedde i en av Nordisk Finansierings- og Finteknikk-møtene, er at jeg har spist tid med Alipay og Ant Financial i Kina, hvor alt er QR-basert betalinger. Og i faktisk er det samme teknologi som PAY-TO i Indien, som er QR-basert betalinger.

Så som kjøpere kan jeg være en strålhåk som selger peanuts og nysgjerrere. Og alt jeg trenger er en pisse papir med QR-kode på den, og jeg kan ta penger. Det er så enkelt som det blir. Men det interessante er at de kom til Finland med en partner som heter ePazzy.

Ipazi presenterte et møte der de hadde det live i Lappland for Fader Christmas og Chinese Taurus. Det er en lang historie, men kort er at den neste dagen etter møtet, jeg hadde en møte med VIPS, men også med Swish, CO2 og MobilePay, som er de andre nordiske kjøkkenene.

Det var veldig annerledes at jeg kan reise 6000 kilometer fra Beijing til Helsinki og bruke den samme mobilappen som en kinesisk turist. Jeg kan bruke den appen i hele Nord-Norge. Men jeg kan ikke bruke Vips i Danmark, Sverige eller Finland, fordi det ikke er noe interroppabilitet. Hvorfor ikke putte en QR-kode basert på en payment-system og en wallet over hele Europa?

particularly in the Nordic region, and wipe out VIPs? And that question did come up, and now it's interesting, because there's now a discussion around interoperability between the four mobile wallets. It still doesn't go back to why won't they let Apple pay in? And the answer is, do you need Apple pay if you have these existing services? And is the consumer demanding it? And how much demand is there for it?

Fordi hvis du ser på Australien for eksempel, så har australiske banker resistert Apple Pay til å komme inn i australisk økonomi. Men det var ikke noe godt nok der før, så eventuelt kramlet resistansen der. Men bør det være opp til banker å bestemme det? Bør de ikke bare gi kjøkkenet hva de ønsker? Det bør være opp til kjøkkenet. Og hvis nordiske banker begynte å begynne Apple Pay så mye, så tror jeg at du hadde Apple Pay. Så hva som skjedde er at Nordea, som ikke er en del av Ips, og Dansk Bank først,

Nordea og S-Banken, som er en del av Vips, de har bidratt til å få til Apple Pay for kjøpene, og de har fått mange nye kjøpene. Men jeg sier ikke at det er rasjonalt for å bestemme om du skal ha Apple Pay i banken eller ikke. Men burde ikke du bare bidra til å bidra til det?

that are available for your customers. Isn't that right? Well, that's what is the cultural change that banks are finding very difficult to make. So I keep going back to the future bank is this hybrid technology financial structure where the bank provider is a platform curating a marketplace of partnerships, of services from fintech and big tech that gives consumers choice. And corporates. Don't forget the big commercial customers that banks have out there.

Men bankene som gjør det må bli en kollaborativ partnerkultur. Nå er de ikke det, de er kontrollfreke. De har historisk kontrollert alt som kjøpene får. Kjøpene føler at det er godt fordi de føler seg sikre.

Ja.

Ja, og til Vips Defense, de har faktisk gjort denne samarbeiden med Alipay. Nå, om jeg forstår korrekt, var du en del av det. Så det er ikke at de ikke samarbeider. Jeg vil ikke si det. Men la oss snakke litt om åpne banking og PSD2 og sånt. Så hvordan forstår du hva det vil se ut for konsumenten i fremtiden? Hva ser det ut som?

That's what banks are trying to do.

De slutter bransjer og utvikler hva bransjen eksisterer for. I en digital struktur, hvorfor trenger man fysisk tilgang? Noen mennesker vil ha det. En del av finansierings- praktisjonerne sier at folk vil ha det for råd. Jeg vil utfordre det, men jeg vil si at det er for markedsføring. Hvis du kan se hvor dine penger er, selv om de er digitale, føler du deg mye mer sikker enn om det er på en webseite eller app.

Det er den virkelige forskjellen. Hvis det er et fysisk sted hvor du kan gå og si "Gi meg min penge!" men du vil rattle en kage, så er det en sikkerhetsblankett du ikke har om du bare har en app. Førstehåndsbankstruktur vil si at alt er digitalt. Du begynner med alt som er digitalt som kjøret av banken.

Teksting av Nicolai Winther

Med middeloffice av API, applikasjonsprograminterfaser, plug-and-play-software som er kjøret av tusen partnerer, som gir alle funksjonaliteter du må gi til de appene i internettet. Med bakoffice er det alt om analytikk og data og intelligens om dine data og dine liv, dine finansielle data og dine finansielle liv, som gir en kontekstiv personalisert service til dine apper i denne frontoffice i internettet.

Så, når du forstår at det er alt om apper, API's og analytikk, og å bygge en digital kjærlig struktur og plattform, som er helt åpen til å partner og ikke merke en kontrollfrek, kan du da si, og på slutten av det, hvilken fysisk tilgang som er nødvendig til denne digital kjærlige strukturen.

og hvorfor, og hva som er nødvendig for å forberede denne digital kursstruktur og denne personaliserte interfeisen til dine apper. Og hvorfor må disse menneskene være der? Så du kan faktisk argumentere at hvis du er en butikkhotell, så kan du faktisk gjøre en fysisk ting hvor du kan møte...

If that brings value to your certain segment of customers, that could be your business, right? Well, that's what community banks in America are all about. I mean, that's what they're focusing on in this digital age, where they're saying, we don't really see that we can compete with the big guys, Wells Fargo's and Citibank's. So what we're going to do is we're going to do everything about the local community, the local town where we exist, and the services that we give to the town. Yeah, and that's a

for perfectly viable. But what they're also doing is they're then saying, but the people in the town also want to have the city and the town and the community-based services online and through their apps as well as in our stores. Yeah, so they could actually be a part of this digital structure with a physical outlet, right? Absolutely. But you're talking about some sort of platform, like a bank being the platform.

med API-er og tilknytting av servis til andre operatører, ikke bare banker, men andre spiller også. Men tenker vi ikke på en plattform med nettverkseffekter? Så det vil være en eller noen store spiller, i stedet for å ha flere plattformer, fordi alle banker vil være plattformen, eller? Eller forstår du en scenarie hvor det faktisk er ulike plattformer, men...

Og hvorfor skulle det hende så?

Den største grunnen til at det kan være flere plattformer enn Google, Amazon, Facebook, Alibaba og Tencent i teknisk verden. I finansieringsverdenen er det annerledes. Når du prøver å forholde deg til penger gjennom teknologi, er det veldig annerledes enn å forholde deg til teknologi med penger. Det kan hende at det er en fin nyans, og det er det. Men den største grunnen er at hvis Facebook selger min data til en partner som jeg ikke har noen annerledes av, så er min privis forvandlet.

then do I really care? I might do, but to be honest, the stuff I put on Facebook, I don't care who sees it. Whereas if they saw my bank balance and could take money out of my bank and take money out of my account, I've got a problem with that. Money is far more important than a selfie. So that's the difference. The difference then comes in saying what's the security structure around the data that is now money?

Teksting av Nicolai Winther

Men er ikke dette den største feiren hos banker, å bli bare infrastruktur?

Ja, til en måte, men infrastruktur er viktig. Hvis du ikke får elektrisitet, hva skal du gjøre? Det er viktig. Hvis du ikke får finansiell infrastruktur til å forbedre dine servis, hva skal du gjøre? Det kommer til å bli dumme pipene, som alle sier. Bankene blir dumme pipene og ingen bryr seg om bransjen.

But actually I call them smart pipes, and I think their brand is important. And the reason it's important is going back to it's my money, it's the second most important thing in my life behind sex.

Basically, if it's that important to my life, I want to make sure that it's secure, and that if I want to go and bang on someone's door and say, give me my money, that they are there. It's like Intel inside, right? So you have the brand, you borrow the trust of the Nordea brand. Take Bitcoin and cryptocurrencies, Ethereum and everything else that's been going on in the crypto space, and the big...

boom of 2017 and the big bust of 2018. Oh, where's my big car gone? Yeah,

Det var bare en av de største kanadiske forholdene for kryptovalgene i Indien. Han er den eneste som har et passord til å få tilgjengelighet til 110 millioner kroner, 190 millioner kanadiske dollar av fond. Alle har bare gitt seg alt deres penger. Hvis du bor i en vild vest, hvor noe ikke er reglert, eller en mann har et passord, det er vanskelig.

Og det er problemet med penger uten regjering. Er du investert litt i kryptokrainer? Ja, ja, ja. Men det er ganske funnet, for jeg har en av de regulerte forhandlingene, og de er så sikre at jeg ikke kan tilføye min akkjent, for jeg fortsetter å forvandle hva det er.

En ting jeg har tenkt på er at kan du forstå et fremtidens forhold hvor du har bransjer som ikke er banker, men hvor du har store bransjer i alle slags områder i vårt samfunn. For eksempel er det en bransj som heter Patagonia, som er en kløverbransj. De er allerede om å redde fremtiden, eller redde planeten. Og de har mange loyale følgere.

Could they be like the interface of a bank? Because technology is cheap, and you have all these service providers, could they put up something together, like create a social conscious type of brand, and build a bank behind it? Because the technology is actually...

Ja, jeg mener jeg tror det vi ender opp med er en multilayert struktur av mange ulike servisene som er integrert inn i friksjonsløse apper som gjør det for oss å leve livet farligere og lettere.

And a good example is, you may use Uber or MyTaxi or Airbnb, but none of those would exist without Google Maps and Stripe. You don't know that Google Maps and Stripe are in there, and in fact most people wouldn't know what the hell Stripe or Klarna was, because they're not using Stripe and Klarna, what they're doing is they're buying something, and they see the retailer and their credit card. But behind it are these incredibly powerful

større selskaper som er store, men de er B2B-selskaper, i stedet for B2C-selskaper. Og jeg tror at risikoen av en stor del B2B-infrastruktur-selskaper vil være interessant i neste decennium, fordi vi går gjennom denne digitale transformasjonen, hvor de fleste av de industrielle selskapene var visibelt til konsumenter, fordi de hadde store offiser, og de distribuerte alt og retailte alt, og du kunne se deres navn.

Det kommer til å være en hel del navn som ingen vil se mer av, utenfor bedrifter. Ja, og det var faktisk min punkt. Er det ikke lettere for en bransj som ikke er investert i banken i dag, å bygge en service på toppen av disse API-servicene? Ja, det er det som skjer. Det er det som Fintech-unikornene gjør. Ja, exakt. Er det ikke lettere enn en bank som prøver å transisere inn til å være en av disse spillerne?

Jeg tror at det er både som skjer. Fordi de tradisjonelle industrielle bankerne prøver å bli innovativt digitale banker. Og det er veldig få som får det, fordi deres lederskap ikke får den rette internaliseringen av denne messingen. Og det er derfor det er så få som jeg kan nevne som virkelig gjør det. Det er mange start-ups som har blitt unicorner, som Monzo og Starlings og Squares. Det er mange der nå som gjør utrolig mye.

Because they've taken a very narrow service and made a very clever piece of technology to deliver that service, such as I keep mentioning Stripe and Klarna, because I think they're great examples of a really easy way, frictionless way to build online checkout for a customer without the customer ever knowing who they are. And that's where I think

You end up with a bank having to say, why are we doing this development of something that's already out there? For example, Ewan McLeod, who's quite well known from Nordea as their chief digital guy, went through five things that he's learned dealing with fintech.

Og en av dem var at bankene måtte få ut av dette ideen at de må bygge alt selv. Så de hadde en møte hvor alle folk sa at Alexa er ganske kult, ikke sant? Du kan bare si, hei Alexa, gi meg en løgn, og Amazon vil sortere deg ut av løgnet. Vi må gjøre noe sånt. Og så sa Jørgen, ok, jeg går og snakker med Amazon. Han sa, nei, nei, nei, vi vil ikke snakke med Amazon. Vi må bygge Alexa.

Can't we just use Alexa? No, we have to build our own Alexa. We have to build our own Siri. And that goes back to that control freak culture. You have to get out of that and say, okay, if there's something cool out there, how can we just partner with them, use that, leverage that? Yeah, probably something to do with the culture of being secure, right? They need to have control of every piece of the puzzle to be able to provide a secure service. That's what open banking PSD 2 breaks into, to say, you're...

account details are as secure as ever because an awful lot of information and data that's going to third parties is completely anonymized. So it doesn't say who you are and what your account details are, it just says, here's data that customers are spending. Can you analyze it and do anything with it? I mean, one of the best examples I've seen of that is with BBVA, who have been running an open API challenge for many years, but one year, the winner was a developer who took

Teksting av Nicolai Winther

I the shopping center, which you mentioned you wanted to visit, because it's quite quiet, and go into the Picasso Museum this afternoon. Yeah, so it makes an optimal traffic flow. Yeah, exactly. For a city. That's interesting. But let's talk a little bit about PSD 2, which is a

been like a major topic and also a trend I imagine for entire Europe but we've spoken a lot about it in Norway

Har det en effekt som det er bestemt at det har, som du ser? Nei. Hvorfor ikke? Regulatoren har brukt inn Payment Services Directive 2, som er PSD 2. En av de kjede delene av det er at banker må åpne opp paymentsdata til trustede tredjepartier. En trustet tredjeparti må få en liten lisens for å bli trustet.

Men det betyr at de ikke forstyrrer, selger eller hacker ditt data. De bruker ditt data for å gi deg bedre servis. Og bedre servis er at du kan betale dine venner i Facebook, Messenger, eller i en online-signal. Du har ikke åpne en kreditkarte, du kan linke den direkte til banken din, i stedet for å bruke en debitkarte eller kreditkarte. Og det er så lett og så lett.

Men det som skjedde var at det ble kjøpt av bankene, særlig under denne prosessen, til å bli ikke seimlig og ikke lett. Og mye av det har å gjøre med at man får tilgjengelighet til en tredje parti til å tilføye bankdata. Hver bank har en annen struktur for å gjøre det, og derfor må kunderne gå gjennom en ganske rigelig prosess for å gjøre det.

Takk for at du så på.

The banks feel accessing customer data will make the customer less secure. So what was interesting is open banking launched a year ago in Britain, which is actually wider than just payments, but it took PSD2 and gold placed it and made it wider than just your payments, your investments, your savings, any data. And the day that was implemented, all the media in Britain said your banks are about to make it easy to get your money because they're opening up your data to people that you have no idea who they're opening up to.

Men det var faktisk det regulatoren ville. Så på den ene siden, hvorfor vil en regulator vil gjøre deg uansett og mindre uansett med regulasjon? Det er vanskelig. Det de prøver å gjøre er å skapere mer kompetanse og mer servis til kunderne rundt deres penger.

over tid, tror jeg det kommer til å skje, men det kan ta PSD 3 eller PSD 4 for å gjøre det. Vi snakker allerede om PSD 3 som... Ja, ja. Som en regjering som vil forstå tredjepartiene til å gi bankdata. For nå er bankene forstått til å gi tredjepartiene data. Hvorfor skal ikke tredjepartiene gi bankdata tilbake? Og så kan bankene skrive servisene selv. Det er et godt punkt. Det er vanskelig å forstå, men er det? Eller har du noen forståelse for det? Nei, for det går tilbake til nå, og

I've actually got the numbers from Bank of America Merrill Lynch in the US. The average US bank deals with 127,000 regulations. The average US technology company deals with 27,000. And when you're dealing with five times more regulations, it's all about securing your money. It goes back to losing a selfie is not as important as losing 10,000 euro. So we'll

Vil det aldri bli forbedret? Eller vil finanssektoren alltid være veldig regleret? Det er friksjonen av å komme inn i den digitale sentralen, og den digitale revolusjonen vi går inn i. Det er klart en revolusjon. Digital Human snakker om det i død. Men det er en god bok jeg har kjent som heter 100 års liv. Den vanlige personen som er født i de siste dekaderne vil leve for 100 år.

Whereas 50 years ago the average person would live for 65-70 years. What happens when you've got an extra 35 years of life? An extra third of life? What does that do to savings and retirement and jobs and welfare and structures? And we haven't dealt with these questions yet. And we know there's all sorts of issues bubbling up like the big pensions hole around the world because the pensions regulations haven't been refreshed to recognize longevity.

Reguleringer og regler er veldig bak marken på digital forandring, men de kjøper opp. Det er det samme med alle industrielle-er-fagene og institusjoner, både banker, lager, retaljere, du kaller dem. De er alle fundamentalt utfordret av denne digitale revolusjonen. De som bare begynte som barn i den digitale ånden, er de som vi snakker om, Amazons og Alibabas, som har tatt disse mulighetene fordi de var født på internett.

Jeg vil snakke litt mer om Kina. Fordi mange mennesker færer Kina. Fordi Kina er ikke kjent for å være den beste i klassen når det gjelder menneskelige retter, for eksempel. Tror du Amerika er bedre?

At the moment, probably not. But still, at least we're in a part of NATO. There's another type of trust in that relationship, right? Do you think we have something to fear if Chinese financial tech giants are becoming powerful here in Europe?

Det er en spørsmål som kan ta opp en hel del podcast, for vi ser en supermessig skjønning mellom USA og Kina. Det er grunnen til at Trump har skapet krigsføringen med Kina, for de rekommenderer at Kina ikke mer dependerer på USA for kjærlighet og business, men de driver faktisk agendaen for fremtiden.

And equally with 1.4 billion people they've got a lot more resources than 360 million people in the US.

And the US to me at the moment represents what I call the industrial superpower, and China is the digital superpower, and that transition is a tough one. Can US refresh itself to be a digital superpower? Will China with its human abuse rights records be viewed that it shouldn't be the next digital superpower, even though it's already pretty much there? I'd say a couple of things. One is that the

Alibaba, Tencent, Bidu.

Og så vet vi at vi ikke kan tro på Facebook. Og kan du virkelig tro på USAs store korporatsegne? Kan du tro på kinesiske store korporatsegne? Hva er din posisjon på dette? Tror du på det? For å gjøre det veldig simplistisk. Tror du på USA og kinesiske sammen? Eller har du noen preferanser? Nei.

Jeg synes Kina er mye mer interessant fra en fremtidens utsikt enn Amerika. Det er særlig fordi Kina skaper ting for den digitale tidspunktet. En god forståelse er at jeg var i Shenzhen tidligere med Kina Merchants Bank. Det er hjemmet av Tencent. Og når du ser på Shenzhen, 20 år siden, nei, 40 år siden,

Det var en fiskvillage med ca. 300 000 mennesker, men i dag har det 22 millioner mennesker. Og det er masse skyggepåer overalt. Og jeg ser det samme i nesten alle kinesiske steder. Men Kina er ikke en demokrati. Kan du tro på en nondemokrati? Ja, men

Vi sier at vi kan tro på Amerika som en demokrati, men hvem av kjøkkenet blir forstått i Amerika? Ja, men i alle fall har du en posisjon der. Du har folk som snakker opp. Du har ikke det i Kina, gjør du? Jeg vil si at det er mye av en forstått løsning av frihetsspråk i Amerika. Jeg har jobbet for amerikanske mennesker mest av livet, når jeg har en proper jobb.

Men du må forstå at det er mer demokrati i USA enn det er i Kina, ikke sant?

Jeg tror det er mer åpenhet i USA, fordi det er en demokrati, enn i Kina. Men jeg tror Kina er faktisk... Du kan faktisk si hva du vil. Du er ikke sensert. Ja, men du må oppføre at Kina er åpne en ny form av politikk som ikke er kommunisme. Det er faktisk kapitalisme i en kommunistisk form. Det er en ny form av kommersjon. Og er det bra?

Det er en politisk diskusjon mellom hva som er bra, høyre eller høyre. Du tar dine egne beslutninger, jeg er i midten. Jeg liker at Kina begynner å begynne fra å være høyre til mindre høyre. Jeg liker ikke at Amerika begynner å begynne fra å være høyre til høyre. Men har du ikke en moralt preferanse mot demokrati enn diktatorskap? Jeg er ikke enig med diktatorskap.

Men Kina er en form for et regjeringskap? Nei, det er det ikke. Ok, så hva er det? Det er en form av kino-kultur som begynner mot en mindre farlig kommunistisk kapasitet til å bli en mer kapitalistisk land. Så investerer du i en samfunn her i Vesten hvor du er kjøpt for dine opinioner?

I would like to think that with technology we would

Vi vil se bordene overrøde og bli globale. Jeg er med deg om teknologipartiet. Jeg er med deg om progrespartiet i Kina. De gjør virkelig ting. Jeg tror ikke dette blir en teknologidebatt, enn en politisk debatt. Jeg kommer ikke inn i politikk. Nei, nei, det er en del av det. Det er en del av det. La oss bare stå tilbake. Hvis du ser på fremtiden, du ser på forholdene til forandring, politisk, økonomisk, sosialt og teknologisk.

Politisk og økonomisk kan man aldri forvåne. Ingen trodde at Britannia ville valgte for brexit. Ingen trodde at Amerika ville valgt for Trump. Ingen trodde at Kina skulle åpne 50 år siden. Da jeg var i voksen, var ideen om å kunne gå til Kina med en toårig multivisit-visa, vanskelig.

Um, and Jack Ma never thought that he could break out of China and create a global company. Uh, and eventually he did get out of China, and there's a long story behind how that happened. And he invented the idea of Alibaba, because he could see what was happening in America. Um,

Men politisk og økonomisk har jeg ingen aning om hvor vi går. Blir vi globalisering eller lokalisering? Vi var globalisering, hva skjer nå? Jeg har ingen aning. Men fra et teknologisk perspektiv kan jeg alltid forstå fremtiden. For teknologi er intuitivt vanlig. Det du må gjøre er å se Star Trek for å finne ut hvor det kommer fra. Ja, men Star Trek er ganske optimistisk. Det er en retorisk visjon. Ja, men er det mulig å også føre det oppe?

Star Wars. Hvor tror du vi går? Jeg vil gå for Star Trek. Det er mye mer optimistisk. Tror du kinesisk form av regjering er i linje med Star Trek? For alle sine feil, hva prøver de å oppnå? Hva prøver de å oppnå?

Teksting av Nicolai Winther

leapfrogging through technology that you're seeing in Kenya, Nigeria and Botswana and Ghana is incredible, and it's Chinese funded. The Belt and Road policy is bringing nations that were languishing with zero investment from the West into the 21st century. That has to be a good thing.

Yes, you can agree it's a good thing, but the motive is not being a nice country, right? They see an opportunity. But they're seeing a big opportunity in investing in underdeveloped countries. But still, I believe it's a good thing. The end result is a good thing. It's not necessarily done because you have good intentions, but I believe it's a good thing.

Men nok politikk. Det siste. Du sa at du skrev en ny bok som heter Doing Digital. Der du har studert de fem største bankerne som faktisk gjør digitalt på den rette måten, som du ser det. Hva er de kjørende takkene du ser at de gjør? At de gjør det rett? Det er noen. Jeg mener...

I det prosesset. Men jeg har allerede 15 ulike viktige ting som disse bankerne gjør. Hvis vi hadde gjort disse 15 ting, så hadde vi gjort digital transformasjon. Jeg tror jeg kan sammenlegge disse 15 ting i noen korte statementer. De er å gjøre fintech-banker som tenker på Big Tech. Så fintech er i stedet ikke mer å separere finansialt fra teknologisk. De er fullt integrert.

Hvis du ser rundt strukturen på disse banker, så har de utviklere, designere, analyser og kodere alle sittet sammen med auditører, regulerer, risikofamilier og kredsfamilier. Så de separerer ikke teamene, de er integrert team som bringer teknikk til FN og sørger for at de fungerer sammen.

Teksting av Nicolai Winther

And in particular, they've been driven from a leadership that's gone through the whole organization, walking the walk, not just talking the talk. But that leadership doesn't have the mandate or ability to do that without the CEO and the chair actually being instrumental in making that happen. So every single one, the chairperson has been instrumental in getting the board on board and protecting this transformation process from shareholder scrutiny or criticism

Teksting av Nicolai Winther

Teksting av Nicolai Winther

but they're trying to bring them all along in the process and therefore communication fast clear communication is key they don't have rigorous meetings and structures they have fast meetings and fast communication so there's lots of other things and layers in there but it's quite interesting that all of them are consistent so of the ones I've met so far four out of the five all the messages I've just given are across all of those banks consistently coming through

Takk skal du ha.

Musikk

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.