Hei, og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Kjetil Olmfjor, som er partner i VSN Sondo, som han etablerte for nå, er det to år siden, tre år siden? Ja, begynte å jobbe med det for tre år siden, og first close for cirka to år siden. Ja, det er det. Tiden flyr.
Og da hentet dere først 180 og endte på 230 millioner. Riktig. Så da har dere egentlig hentet til 230 millioner som dere skal investere i start-ups på vegne av noen andre folk i bakgrunnen der. Det er riktig. Så bakgrunnen fra før det, det var syv år i start-up-lab og jobbet med investeringer der.
Og så bare et eller annet tidspunkt så vi at det vi så på som et gap i markedet, det var plass til en litt mer fleksibel aktør som kunne både investere sammen med gamle kollegaer i start og ble opp i inkubatorne, men også i andre myndigheter rundt om, både i Norge og utenfor Norge, men tror det som fellesnevneren for selskapen er at det er noen link til Norge. Så er det utenfor Norge så er det typisk diaspora, altså norske grunner og andre steder. Hvorfor må det være en link til Norge?
Nei, altså vi har ikke noe stort norsk flagg på kontoret som vi var i. Men det handler litt om skal du gjøre investeringer i tidligere så må du ha en eller annen grunn til hvorfor du vinner. Medianinvesteringen går kunket et best. Og vi tror jo på en måte at
Vi er ikke nødvendigvis smartere enn veldig mange andre investerer der ute, men vi tror at akkurat det som har en eller annen link til Norge, det har jeg og kollegaen min Henrik ganske god forutsetning av å se relativt tidlig. Vi har begge to jobbet i Airquotes space i ti år. Vi kjenner mange gründere, og vi er de som får introduksjoner til spennende team som starter opp nå igjen.
Og hvis vi er smart nok til å gjenkjenne det åpenbart bra tidlig, så kan vi se det tidligere enn alle andre. Og hvis vi gir de et tilbud som de er fornøyde med først, så tror vi at vi kan vinne. Hvis det er noen som ringer oss fra, ta et veldig søkt eksempel, men San Francisco, og så sier de «Kjetil og Henrik, dere er de beste, vi jobber med dere», så antar nok vi litt at de allerede har snakket med hele USA om
hovedsegne i Europa, så kommer de til oss. Og hadde vi hatt en sånn helt spesiell innsikt i et spesifikt marked, så kan det hende at vi hadde sett det
det geniale som ingen andre ser, men vi er generalister, så vi tror ikke nødvendigvis at vi har de evnene, og da må vi vinne gjennom å se ting tidlig, og også vinne gjennom å være tett på grunnerne, og vi har nok relativt gode forutsetninger for å hjelpe de som bygger det her, for vi har gjort det med mange andre grunner som har også bygd selskaper med tilsvarende forutsetninger eller utgangspunkt. Nå skjønte jeg ikke helt hva du sa.
Ok, hvis jeg skal prøve å forstå, så grunnen til at dere investerer i noe som har med Norge å gjøre, er på grunn av et slags nettverk dere har blant grunnere. Ja, og du kan si at du, nå skal jeg prøve å ikke snakke mer om meg selv, men du kan koke ned til egentlig adverse selection, og liksom be worthy of a worthy mate. Ja.
Og med den engelske så mener jeg egentlig bare at det handler om å posisjonere seg sånn at du får tilgang til muligheter som er relativt sett spennende. Her vi sitter så tror vi at vi har forutsetninger for å bli eksponert for relativt spennende muligheter i Norge, men vi tror ikke nødvendigvis at de mest spennende mulighetene fra San Francisco kommer til
oss. Hvorfor det? Vi representerer et relativt lite marked, så vi driver ikke med fisk eller olje, så det å jobbe med norske investerer har ikke så veldig appell hvis du vil angripe verden som marked. Og gitt det, så tror vi at
Grunnen til at andre steder ser ikke på oss som den mest verdifulle parten. Så det grunnen til at dere jobber med norsk, eller mer eller mindre med norsk, er fordi at det er ingen andre som vil ta kontakt med dere? Jo, det er andre som vil ta kontakt med oss, men på noen tidspunkt tror vi at de smarteste, de vil kunne nødvendigvis se på oss, rett og slett, som det beste alternativet hvis du sitter andre steder. Deremot, hvis du sitter...
i Norge, eller har en eller annen link til Norge, så tror vi at mange vil si at det er et team som har jobbet med hundrevis av team, som også har bygd noe fra Norge. Mange av de har lykkes med å ta ting ut av Norge. Så både de erfaringene vi sitter med der, de andre grunnerne som har direkte erfaringer der, som vi kan introdusere til, og selvfølgelig investorene som kan ta selskapene videre i fasen etter. Alt det vil være veldig verdifullt for en grunner som sitter her, for at de skal gå på mange måter samme løypen som selskapet vi tidligere har jobbet med, og
Og derfor gir det mer mening å jobbe med de og fokusere der. Så fordi det er noe noen kan identifisere seg med, noe som har gjort det før fra Norge, er det noe de kan lære med tanke på å skalere skatteselskapet? Ja, sagt på noen måter så tror jeg at de kommer til oss fordi vi ser at vi er godt egnet til å hjelpe de som har veldig riktig Norge.
Og det betyr ikke at det ikke er gode selskaper i Sverige, men alt annet likt så vil de velge investorer med bedre forutsetninger til å hjelpe dem. Først de vil prøve det først, og vi vil komme et lenge mer. For eksempel. Skjønner. Men dere har jo mange isj-investeringer har du gjort? Vi har gjort 29 investeringer, sånn at. 29 investeringer, og hva er medianinvesteringen da?
Vi sier at vi investerer typisk mellom 2-5 millioner inn i kjelt per selskap, så sier jeg at medianen ligger på et sted mellom 3 og 4. Ja, samme som gjennomsnittet. Ja. Ok, så du jobber til Startup Lab. Startup Lab er jo typisk aller første pengene, de 500 000, de første 1 millionen, eller er det ikke litt der da?
Ja, nå har jo start-up-løpet litt mer fleksibelt mandat enn jeg tror mange utgangspunktet tror, men en del av verdien på start-up-løpet er jo det helt integrerte systemet. Du har kontorer, du har et nettverk, du har en næringslivspartnere. Ja.
og du har kapitalen. Og den optimale grunnen for de er en som passer inn i absolutt alt det. Det er den plug-and-play-kittet du kjøper alltid først når du kjøper ditt produkt. Det er en sånn kitt med alt du trenger for å komme i gang. Det kan du si. Og så er det noen som ikke nødvendigvis føler at de helt passer inn der. Noen som på en måte
det kan være geografisk at de sitter et annet sted enn i Bergen og Oslo, det kan være at de skal hente en litt større runde, eller bare at de vil gjøre det på en litt annen måte, eller gjøre det på sin egen måte fra start.
Og det er ikke noe sånn at den ene grunnen er bra eller dårlig, men vi så at vi med de ferdighetene vi hadde, og det nesten ikke vi hadde, vi kunne på en måte jobbe med begge disse gruppene grunner. Så da ønsket vi fleksibiliteten til å både jobbe med inkubatorselskaper, om det er fra Startup Lab eller andre inkubatorer, og selskaper som ikke passet inn i noen som helst program, men som fortsatt hadde det. Ja, men du er jo ikke i forutsetning at du sitter på Startup Lab, er det det? Nei, men skal du få fullt betalt for
for å ha startet med mest minuversjon, så er jo en del av det å sitte der oppe, være veldig tett koblet på nettverket og menneskene som jobber der, som er superflinke, det er det beste. Men dere går også inn med litt mer penger enn det startet ble vanligvis gjør? Ja, det kan jeg si. Lite knevhånd.
Så dere er både relevant i den første runden hvor starterbladet blir inn, men dere er også relevant i steg to? Ja, så det vil si at vi er inne i første eller andre runden et selskap av penger, typisk. I USA ville dere kanskje ikke vært relevant i andre runde? Det spørsmålet vet jeg ikke helt om jeg har skjønt det. Nei, fordi hvis du investerer ut av 3-4 millioner, er ikke det en veldig lav sum? I Norge er det en normal andre runde, men å få
Men jeg vet ikke. Hvis 5 millioner er hele andre runden, så vet vi at selv i Norge er det kanskje et lite beløp nå i andre runden. Men det vi typisk gjør i en andre runde, så er det typisk sammen med andre vestråder. Typisk investerer utenfor Norge hovedsakelig. Selvfølgelig. Det er ikke bare det som vi ser. Det skjønner vi ikke selv. Det er et tilsvarende. Uansett.
Du sa at dere så en lederposisjon da du jobbet i Startup Lab, så du at her var det en mulighet. Men lå muligheten i det neste steget, var det der? Eller var det det dere kallet den norske verdien dere har i form av at dere kan oppdage ting og være mer relevante for norske selskaper enn andre? Nei, jeg tror nok det vi så var nok bare muligheten å ha litt mer fleksibilitet
å ikke være styrt av programmer og en større organisasjon og den tregheten. Nå er det ikke det treghetssystemet, men i hvert fall ikke være styrt av det. Det er jo tregere når du har et svært system enn det er to personer. Definitivt. Også så vi det å kunne investere litt senere. Vi har jobbet med det etter såpass lenge nå at vi har en del relasjoner også utenfor Norge. Vi så at i de rundene som kom litt senere,
sitter du som gründer og skal hente 20 millioner, så er ikke du sikker på at du vil ha alle pengene fra Norge, men veldig mange vil likevel gjerne ha med en investor som sitter her. Vi kan hjelpe med rekruttering, i visse tilfeller fungerer vi nesten som en type tolk, der vi snakker språket til VCs som sitter utenfor Norge, men vi snakker også språket til den norske gründeren, og det gir på en måte smørning inn i systemet som gjør at
Ja, alle som jobber for selskapet jobber bedre sammen, og det gjør at det blir bedre selskaper i sluttet. Hvor mye tid vil du si dere bruker på å jobbe med selskapene, versus det å jobbe med å få nye selskaper inn i porteføljen?
Det er jo vanskelig å si hvor mye vi er to år inn i dette. I starten så hadde vi en portfølje på null, så da brukte vi all tiden på nye selskaper. Nå er det nok kanskje cirka 50-50 mellom de to. Også svinger det veldig. De selskapene der har vi nesten ikke dialog med de på tre måneder, og så har du andre perioder der som du også sitter med et selskap om. Jeg har det samme i synes
De syrer som meg, og for de som ikke ser på, så har jeg ikke hår på hodet, men jeg ser fortsatt når han har klippet seg, for vi snakker med hverandre såpass ofte. Så det alternerer veldig. Altså, hvem sitter du til nå?
Nei, et portefølgeselskap. Så der har vi hatt daglig kål nå i tre uker, for da er det en intensiv prosess der vi har mye å bidra med. Da bruker vi mye tid, men så har vi knapt nok hatt kontakt i tre måneder før det. Dere har to personer. Skalerer det? Dere har jo ikke allokert halvparten av pengene deres engang. Vår hypotes er at det skalerer veldig bra. Og vi ser at vår verdi kommer ofte først til 12-18 måneder etter vi har investert.
Etter det kan du si at du har en tredeling av selskapene. Noen går videre og henter en oppfølgingsrunde, om du tar Curipod som henter fra Reach eller om du har Stripe som henter fra Atomico, som kommer inn med større kapital. Selskapene går inn i en ny fase, og da er det naturlig at de som kommer inn med neste runde tar over kartleserrollen ved siden av grunnen som har hendeparatet.
Og så har du selvfølgelig en tredjedel, eller jeg skal ikke si en tredjedel, men du har en gruppe der selskapet bare rett og slett ikke får det til. De må legge seg ned, så de på en måte ikke har så mye å bruke tid på. Og så har du selvfølgelig en såle i midten med selskap som bruker litt lengre tid før de kan komme til neste steget. Og der kan du si at det er der man potensielt vil få noen skaleringsutfordringer på sikt. Men vi sitter ikke i styret, så vi blir på en måte ikke nødvendigvis dratt med de selskapene videre. Og
Og så kan vi da på en måte lene oss inn og hjelpe når det er verdifullt, men vi er ikke nødvendigvis der når vi ikke har noe å bidra med heller. Ok, skjønner. Så etter en viss periode så står du foran en tredelvei.
og sånn sett så er det en utkanal da. Ja, på sett. Det er klart at de selskapene som går videre og henter mer penger fra større investerer, det er klart at vi bidrar inn der også, men vel så mye hjelper de tilbake. Vi spør Marit Støy som hun kan hjelpe og råde i et selskap som vi nettopp har investert i. Selskapet får veldig mye bedre råd, vi bruker ikke tiden på det, så det går liksom begge veier også. Så langt skal dere det bra, og det er jo på en måte en modell som vi
i stor grad har jobbet med, der vi var tidligere også, som gjør at vi føler oss trygge på at det skal gå å replikere, men uansett om den samme modellen fungerer med ti ansatte, det er et helt annet spørsmål som vi ikke har lett oss inn i helt enda. Når vi går videre til større runder, prøver dere da å selge dere ut?
Nei, så vi er nesten så irrasjonelt langsiktige på venneselskapene våre. Vi vet at Venture, det er, unnskyld engelsk, men det er som The Power Law Game, så
Den beste måten å skape resultater som et venturefond er å sørge for at man sitter veldig trygt basert i de selskapene som faktisk ikke av og blir veldig, veldig store. Så vi er typisk der at vi søker å selge oss ned i noen selskap og gå på børs eller selge, som er forhåpentligvis langt frem i tid. Hvor mange selskaper, eller først spørsmålet, hvilket selskap har kommet lengst i verdivurdering av de fortfølgende?
Det som er offentliggjort, det er Dune, som er unicorn. De var jo heldige å hente penger på et riktig tidspunkt, kan man si? Ja, det kan du definitivt si. De fikk i hvert fall en fin verdsettelse da, og hentet penger på et tidspunkt når det var mye interesse rundt krypto. Så har nok det rotet seg litt ned siden det. Er det andre selskaper som er oppe i...
på det nivået? Ikke helt på det nivået, men du har på en måte i fasen etter så har du liksom Eno, du har Stryze, du har Two, Unleash som har hentet seriører under eller mer. Så det kommer flere selskaper etter også, så synes jeg vi bruker nok ikke så mye tid på de selskapene, men bruker mer tid på selskapene som ligger litt bak, for de er på en måte i fasen der vi har mest å bidra med. Og det er derfor de mest mye vi bruker tid med. Ja, ikke sant? For nå er de selskapene bare en slags
Det blir mer og mer en slags passiv investering, gjør det ikke det? Jo, definitivt. Det tror jeg alle investerer ærlig på, at man har en fase der man kan bidra mer, og så etter hvert til selskapet går videre. Det er jo det som er vanskelig å si, at man blir på en måte CEO for et nytt selskap hvert år, for først var man tre ansatte, og så blir man CEO for ti, og så femti og videre, mens vi trenger ikke å levele opp
opp på samme måte. Vi skal bare være fasespesialister og være god på fra fasen der i 3-10, typisk. Og hvis du snakker papirverdier da, bare sånn for moroskyld, hvor mange allokerte pengene, hvor mange eks ligger det på da?
Det vil si hvor mange ganger inntil? Det har jeg faktisk ikke noe tal på, men det så bare tidlig fremdeles at det er nok ikke noe tabloid-tall enda, dessverre. Nei, ok. Men jeg måtte bare stille spørsmålet. Ok, hvilke? Ok, duen. Du var tidlig inn i dune. Hvis jeg husker helt feil, så var det kanskje du den eneste som fikk lov å være med i dune-runden? Ja, altså i den seriarrunden som vi gjorde med Unisquare Ventures, så var vi i Nødavar, det var på en måte...
Det er litt relatert til dette med hvordan vi setter på et venturefond, men det vi gjorde, denne investeringen ble gjort før vi hadde etablert fondet. Denne investeringen ble gjort året før, da vi egentlig bare hadde så vidt sagt at dette skal vi gjøre. Men så innser vi veldig tidlig det at vår pitch, vi har ikke noe track record som frittstående bedrift, som frittstående team. Vi har masse track record fra et større system, men
da er det et veldig legitimt spørsmål å si, kom denne divflørende kold, kom disse mulighetene som dere har investert i der dere har jobbet tidligere, til dere på grunn av Kjetil Hermerik, eller på ross av Kjetil Hermerik? Og en, altså beste måten å bevise det på var rett og slett bare put our money where our mouth is, og gjøre investeringer. Og da følte jeg at vi hadde gått nettverk med veldig mange team som holdt på å hente spennende runder, og da spurte vi egentlig bare, ja, kan vi få lov til å være med på denne runden, eller ha den plass til oss også? Og det betyr at de investerer
investeringen, sånn som du, er jo fra et fondsperspektiv uvesentlig. Det var 100 000 kroner, tror jeg det var. Så det er ikke det som er med til å redunere sånne fondene, men det var
ekstremt viktig for å bevise at vi hadde hermentegn den aksessen til flinke gründere som vi mente vi hadde. Og det var viktig for å argumentere overfor våre potensielle verser på at vi var gode forvalter av kapitalen vi eventuelt vil gi til oss. Så hvis dere ikke hadde hatt det, hvordan hadde det blitt vanskeligere da? Hvis vi ikke hadde hatt
muligheten til å kunne investere for eksempel i dune, som en slags symbolinvestering? Vi gjorde en nisånd investering i det året før vi hentet fondene. Det er klart at det blir hypotetisk, vi får ikke spilt ut det, men det ble veldig mye vanskeligere å hente kapital da, både fordi vi hadde ikke bevist det, men så tror jeg også at det hadde en verdi at
at vi la våre egne penger på bordet. Worst case så brant vi de opp i likvidde aksjer som vi kanskje fikk tilbake om ti år. Så det viste både et commitment at vi var all in på dette her, men det viste også en aksess. Og det er ikke sikkert at vi hadde fått forhold på Plasvis hvis vi ikke hadde gjort det på den måten. Dere blir jo som gründere som skal hente penger til et fond, og så må dere bevise i anførselstegn
at dere er verdige i disse pengene, og at ved å putte dem hos dere, så vil de få en bedre avkastning enn å putte det andre steder. Basically. Og hvordan, altså, jo, du er inne på dette med track record, som er essensielt. Det må jo være noe bevis for at dette skjer. Hvor bevisst var dere det, at vi må ha en bevis, vi må ha en track record?
Vi var veldig bevisst i det. Så det er ingenting uten det? Nei, du begynner med dekk, og du kan si at produktet du tenker å jobbe med er penger. Så det er ikke sånn at vi kan sette oss ned i kode, og så blir produktet litt mer verdag, og plutselig er det nok til å hente penger på det. Produktet vårt er pengene som vi prøver å hente. Så vi må argumentere for hvorfor vi er gode forvaltere av de pengene. Da må du nesten bare steg for steg hekke.
hekke frem eller jobbe frem disse bevispunktene. Vi gjorde det typisk, eller hovedsakelig på to måter. Jeg tror det vi gikk til markedet og sa var at vi har en unik, at vi har en veldig god aksess til grunndammiljøet i Norge. Vi ser veldig mye veldig tidlig. Mange kommer til oss fordi vi kjenner dem fra før. Jeg skriver et nyhetsbrev som har en del tusen lesere som
som gjør at mange husker på oss også. Og vi tror veldig mange kommer til å komme til oss og ønsker å jobbe med oss, både på grunn av at de vet hvem vi er, og fordi de ser at vi kan hjelpe dem videre ut mot Europa og verden med det nettverket og den innsikten vi sitter på. Og så måtte vi bevise det. Det ene var da, ja, vi får faktisk lov til å investere når det er i hele denne trangte døren, det er verdenskjente fond som leder rundene, så vil disse grunnerne ha oss med. Vi kunne selvfølgelig ikke bevise på en måte
det fulgte ut for en veldig annen ting enn hvis det er 100 000 kroner versus 5 millioner. 100 000 finner jo alltid plass til 5, da må noen andre ut typisk. Men det var i hvert fall bedre enn ingenting, og det var et viktig bevispunkt. Og det andre bevispunktet sier vi litt sånn flåsete at vi mente at vi kjenner veldig mange grunnlagere. Hvordan beviser vi det? Den andre måten beviset er på, det var selvfølgelig å gå til de samme grunnlagene og spørre om vi hadde lyst til å investere i fulle. Jeg tenker at vi sier at vi kjenner de, men det er noe helt annet å si at
grunner A, B og C har investert hos oss, eller som har sagt det med i fondet, for vi kjenner de så godt, de har tillit til oss. Og begge de to tingene var veldig uslagsgivende for å få med de større aktørene også, så vi hadde nesten halve fondet på plass bare med grunner fra Kahoot og Ardok og Dune og Spacemaker og mer til, og det gjorde det mye lettere for de større institusjonale å tro på våre argumenter om at vi har
Vi har tillit blant grunn. Og så er det selvfølgelig superviktig å ikke bare si det, men også forvalte den tilliten vi er der med å gjøre en skikkelig jobb, og det er det vi bruker tiden på. Dette her er jo noe jeg tenker grunndre kan lære, egentlig. Grunndre skal også vente penger, og det handler jo om å vise til noe som reduserer risikoen hos investorer. Når du putter inn penger i selskapet, er det ikke det den kan gjøre?
Jo, definitivt. En typisk tech-selskap reiser seg. Det første du skal ha er team, og så skal du bevise at du kan bygge et produkt, og så skal du bevise at du kan selge til noen, og så skal du bevise at du kan skalere den, og man tar ned den risikoen litt steg for steg. Og så er det viktig å tenke på, tror jeg i hvert fall, go to market, hvilken rekke
rekkefølge man gjør dette her på. For det er klart at hadde vi snudd rundt på rekkefølgen og gått til de store institusjonelle først, og sagt vi kjenner mange grinner, så hadde vi nikket og sagt ja, veldig spennende. Good for you. Så snakkes aldri. Og så hadde vi på en måte potensielt brent de brorene, det var et vanskelig å reaktivere de potensielle investorene. Og litt til sånn så er det jo også for
for grunn av at det er veldig fristende å tenke at Amazon og Facebook er der vi skal begynne. For tenk hvis vi får Amazon så kommer det til å åpne alle andre lørene. Trenger bare Amazon. Ja, trenger bare Amazon. Den logoen på nettsiden kommer til å se så fantastisk flott ut. Problemet er at de jobber i sykluser som er på 12, 18, 24 måneder eller lenger. Og man har kanskje 6 måneder før man trenger å hente penger. Så disse to tidslinjene eller rytmene de passer veldig sjeldent bra sammen. Så i den graden man kan, og så er det
selvfølgelig avvik fra dette her, men best practice er jo fort at begynner med litt mindre aktører som kan ta kjappere beslutninger, de gir mindre validering, men de gir fortere validering, og det er noe med det at i tidligere forhold så handler det veldig stor grad bare om å lære mest mulig. Mhm.
Og penger er brukt, men penger er egentlig synonymt med tid, fordi pengene går på å bruke, i tidefasen i hvert fall, til lønn. Og for vårt veldig kommende så var det det samme, at vi sjekket selvfølgelig inn oss til større aktørene, men det var mest fokus tidlig på å gå til de aktørene som vi visste kunne treffe kjappe beslutninger. Selvfølgelig så fikk vi masse nei, som veldig mange andre også, men vi lærte i hvert fall mye kjappere, fordi at du snakket med både beslutningstaker og... Hva var nei? Hvorfor var det nei?
Hva var grunnen til det? Forskjellige grunner. Vi var timing-messig heldige og uheldige på samme vis. Vi begynte å jobbe med dette her i det man kan kalle peak-COVID. Alle trodde at e-commerce skal til 100% av handel, alt går til himmelen. Og så
Men så hadde vi en legg der på en 89 måneder der vi ikke kunne fundraise, men der vi bare kunne gå ut og ta møter, for vi ventet på aksept fra finansesynet for å få lov til å hente fond. Og i mellomtiden så gikk markedet ned. Så det var en del som bare pekte på makro-årsaker. Det var krig i Ukraina og usikkerhet og helt annet. Så det var nok hovedgrunnen til at de fikk nei. De var interessert, men plutselig så var de der...
over eksponert mot Venture, fordi at aksjemarkedet generelt hadde komprimert seg, til
Og det var nok hovedgrunnen til at vi fikk nei. Det er vanskelig å få et nei, men det er ikke sikkert det er det som er den riktige nei. Det var definitivt sånn at vi sikkert brente et møte eller fire for å ha en dårlig presentasjon. Vi trengte også å kjøre oss inn i vår egen historie. Så vi bare ga et dårlig inntrykk, eller ikke så bra inntrykk som vi trengte å gi. Men jeg kan ikke si at det var en overskrift, så var det nok makro.
i veldig stor grad. Og det var spesielt hos de større proffene. Der har man noe som kalles denominator-effekt, hvor
Hvor hvis du som institusjonel sier at du skal ha 10% allokert til Venturefond, veldig enkelt, og så har du 90% reserende på børs, og så går børsen 50% ned, da bare uten å ha gjort noe som helst nytt på Venture, så vil da den Venture-porteføljen som ikke har endret seg like fort, den vil da være 20% av hele porteføljen til den institusjonelle. Og det betyr at de egentlig ikke kan skrive nye
tickets inn i Venturefond. Ikke på grunn av noe Venture har gjort, men bare fordi at de er over eksponert i forhold til den investeringsstrategien de har. Og det var det som skjedde med veldig mange av de større aktørene vi snakket med. Men vi hadde et mål på 150, vi landet på 32, så jeg tror som at
i veldig så godt som vi kaller det en solskinshistorie mer enn noe annet, for vi fikk det til og i større grad enn vi hadde sett for oss når vi begynte. Hvor mye tjener man på å ha et sånt bond? Hvordan tjener de penger på det? Jeg kan snakke generelt om det, så det er det som gjelder for oss også, men så typisk sånn er Venture Fund det man kaller 220 shops, og det betyr 2% forvaltningsunderar og 20% carried interest. 20%.
2% forvaltningshundre, det tar man da, siden fondet er på 100 millioner, så tar du da 2 millioner ut hvert år, som går til å drifte hele forvaltningen. Det er lønninger, det er kontorer, og det er en del til. Og det dekker på en måte faste kostnader. Og så har du suksesshundre på 20%, og det er da typisk at først skal investorene ha tilbake 100 millioner. De har gått inn med 100 millioner, de skal ha 100 tilbake. Og så er det typisk en sånn garantert rente på, som kalles hurdle, la oss si at den er 10%.
10 prosent da. Og så la oss si at fonden er ferdig om et år, for å ikke gjøre rentes-rentematikken vanskelig. Så skal da investor først ta tilbake 110 millioner, og så alt overskytende over det, skal da fordeles 80 prosent til investor, og 20 prosent til forvalter. Ok, dette må ta enda mer steg for seg, for det skjønte jeg ikke helt. Hvis du bare tar, altså, start på nytt igjen. Du investerer 100 millioner hos Sondre. Ja.
Og så hvert år så går du ut 2 prosent, 2 millioner for å drifte. Og så selger vi et selskap, og så etter et år får du 200 millioner. Da går først 100 millioner tilbake til deg. Fordi at du har gitt oss 100 millioner, det skal du ha tilbake først. Så skal du ha en garantirente, og som vi nå bare sier 10 prosent, så skal du ha 10 millioner til den er garantert. Og så de resterende 90 millioner derfra, det fordeles da
80% i deg, så det blir 8 ganger 9, det blir 72 millioner til deg, og resterende da 18 går til forvalter. Skjønner. Ok, men det foresetter at da er det alle investeringspengene kommer fra meg? Ja, ja. Ok. Da skjønner jeg det. Ok, så da nettopp. Og hvorfor er det en sånn modell? Eh...
det er godt for oss, dette her er jo noe som har vært etablert for mange herrens år siden, og det er på en sett nedarvet fra private equity også, men det er jo noe med at for å drifte et sånt fond, så må du ha noen forvaltningsunderhav, hvis ikke så ville det vært veldig få som gjorde det, og man tror at det er god avkastning å investere i unøtert. Og så er det jo veldig enkelt bare med insentiver driver verden, og insentiver driver dette her også, så de 20 prosentene at
markant, liksom 10 ganger større enn det forvaltningsunderhåret man dreier inn. Det skal jo i teorien sørge for at forvalter og investorerne da er
likt insentivert til å pushe mot at det blir god avkastning, for da blir begge parter til gode setter. Og så har du masse dynamikk inn her, og du har forvalter at det har vært som hentet for store fond, fordi at de optimaliserer for management fees, for da kan det bli rik på det i stedet. Men grunntanken i bonden er jo på en måte et...
FIFO-forvaltefondet som er nok til at det går rundt, men at den store gulleroten for begge parter ligger i at det potensielt går bra. Jeg skjønner. Kan hvem som helst starte et fond?
Altså, vi måtte jo til finansutstyrning for å søke om å bli VK-forvalter. Det var ikke noe sånn at vi måtte vise noe fagbrev på noe vis, men vi måtte måtte augmentere for at vi var skikkelig til å forvalte andre folks penger. Og hvordan begrunnet dere det?
Det var egentlig bare en investorpresentasjon der vi var motivert på hvorfor vi ga argumentene vi ville gi til investorene våre. Og så gikk det på en måte gjennom. Bare litt tilbake før vi skal gå litt frem igjen. Hvis du i dag skulle starte et fond basert på alt det du har lært de siste to årene, hva er steg for fremgangsmåten da?
Du var inne på dette med track record, etterhvert, men hvor var det? Jeg tror det går tilbake til det som vi snakket om litt rotete i starten, hvorfor vinner man? Jeg tror vi hadde begynt veldig tydelig med å tenke på hvorfor, eller hvilke grunner har man en liksom
unfair advantage, eller er det man vinner hos? For hvis man ikke har et svar på det, så er alt annet egentlig irrelevant. Så hvis vi hadde sagt at vi skal investere i tyske gründere, så var det hvorfor det? Nei, vi kjenner ingen der, vi snakker ikke språket, vi bor ikke der. Vi kunne godt hatt track record i Norge, men track record kunne vært irrelevant, teamet ville vært irrelevant og alt annet. Så begynner vi å tenke på hva er en strategi der man har
veldig god forutsetning for å vinne. Hvor viktig er det å ha nettverk og kjenne grunndøren, og hvor viktig er det å være god på å kalle det due diligence, altså investorhåndverket?
Nei, altså jeg tror begge deler kan funke. Så jeg tror hvis du for eksempel er sektorspesialist, altså vårt rådskjø er jo veldig basert på mennesker. Vi er generalister, vi er ikke spesialister på et eneste domene, så vi blir komfortabel med investering, veldig ofte blir vi komfortabel med teamet, og vi tror at hvis det er bra nok, vi er komfortabel med at teamet er bra nok, og de gidder å satse alt, de hiver alle egen sine en kurve valgøver med den, så skal
er vi komfortabelt? Altså, vår market diligence, til dels, er liksom by proxy gjennom å bli komfortabel med at teamet er smart nok. En veldig sterk menneskesituasjon. Det er vår strategi. Men så kan jeg si, hvis jeg hadde vært verdens beste på AI, så kunne jeg sagt at da kunne jeg investert mye bredere geografisk også, for det er da kunne en AI-gründer fra
Ja, San Francisco har kommet med og sagt at alle i USA skjønner ikke greien, men du er ekspert på dette feltet her, så du skjønner kanskje det. Og hvis jeg da hadde hatt innsikten til å forstå det markedet som ingen generalister, alle av meg, jeg har blitt to med her, men som ingen generalister klarer å catche, så kan jeg faktisk da produsere alfa gjennom det som skaper mer avkastning. Vil du si at du er bedre enn mennesket kjenner enn The Next Guy?
Nei, men jeg vil si at jeg har veldig mange repetisjoner på å prosessere, kalle det som utstrukturet data, knyttet til team som skal bygge selskapet. Det blir jo en subkategori av menneskekjenner. Du er en teamkjenner, du er en startup-teamkjenner. Ja, og det går jo bare gjennom å ha brukt høyevis av timer hver eneste uke i ti år på å møte med team, og har etter hvert et datasett
i bånd med både folk man møtte når det var en person som nå er mange tusen avsatte, og folk man møtte som ikke fikk det til. Så kan man begynne å se tilbake og se hva man tenkte om det, og hvor man tok rett og feil. Ok, så for å komme til kjernen her da, for å lære det du kan på to minutter. Hva er det du har lært der? Altså, hva er det du...
hvilke sånn to-tre ting er det du, altså hva er det som skaper en god følelse av deg? Jeg tror, hva har jeg lært først, så er det sånn ikke, aldri på en måte tenker at jeg selv forstår verden bedre enn motparten. Det lærte jeg heldigvis ganske tidlig, for i prosessen jeg jobbet på Startup Lab, og vi investerte i Remarkable. Så Magnus er topp tre gründere som noensinne har møtt. Men akkurat produktet, det er
Glocken, det skjønte jeg ikke i det hele tatt. Vi har en iPad, hvorfor trenger du en dårligere iPad? Altså Magnus and your Michael? Og der, når vi stemte om vi skulle investere, så sa jeg en dobbelt tommel opp, på veldig tillit til grunnen der, men
Jeg kunne ikke forestille meg at så mange ønsket det produktet. Nå bruker jeg det selv hver dag. Så du stemte ja da, eller stemte du nei? Jo, jeg stemte ja. Det var ikke sånn at tommel opp på grunnen din, men tommel ned på produktet, ergo nei. Så tidlig så handler det egentlig hovedsakelig om ferdigheten og drivkraften til teamene. Og bare tørre å på en måte... Det har nok blitt enda mer komfortabel med jo lenger jeg har jobbet med det, at
og jeg har nok gjort en del feil der også der jeg av og til faller for langt inn i det analytiske så la oss si at man snakker med et team og de sier at de skal til høyre for å bare snakke veldig simple terms og så helt over som at det å gå til høyre er helt feil og så argumenterer for det de sier skal gå til høyre og så sier vi nei selv om teamet er superbra
Og så går det tre måneder, og så sier teamet det går dritt bra, hva gjør du? Nei, vi gikk til Vestre. Og så blir det et litt stort selskap. Og litt den der på en måte aksepterer det at
disse teamene er på en reise, og kanskje også av og til bli komfortabel med det å tenke strategisk rundt hva et selskap skal gjøre. Der har både jeg og Henrik veldig mange repetisjoner ofte, så vi kan veldig fort komme inn i veldig avanserte tankespor rundt strategi, mens noen som bare har begynt med et problem og tenkt hvordan skal vi få dette produktet, de er kanskje tre
tre meter inn i den løpebanen. Så ikke bruke for mye tid på det, men heller forstå en drivkraft. Så det du må lære seg er å klare å isolere teamkvalitetene fra resten av det du skal gjøre egentlig. Altså ikke begynne å tenke i det selv. I hvert fall ikke for stor grad. Og det er jo klart det kan du si er nesten en kritikk til venturebransjen generelt at ja, vi skal ikke tenke for mye på det, men samtidig så må vi forholde oss til hva de store sidfårene i Europa, hva de
seniorfond i Europa og USA. De kan investere. Hvis vi gjør noe som er helt... Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. På siden av det de normalt vil investere i, så er det klart at selskapet har en markant markant.
vanskeligere vei til størrelse og skala. Og hvis de ikke får skala, så kan de heller ikke returnere vårt fond. Så da er det på en måte vanskelig for oss rett og slett å motivere og argumentere for at vi skal gjøre en sånn investering. Men det er klart det finnes etter hvert såpass mange investerer der ute at man finner den riktige hvis man virkelig liker det. Man skal tørre å gjøre bryte fra den normen der også. Men det er på en måte...
vi tenker på markedet og hvordan veien ut skal være også, for det er ikke vi som skal funde selskapet helt til børs. Men har du gjort noe feil? Har du tatt noe feil? Ikke at det er noe feil i seg selv å gjøre en feil, men som du lærte da, men sånn, du var inne på det her nå, at dette har du lærte, men er det ting du har sagt nei til som du burde ha sagt ja til?
Ja, definitivt. Både liksom som vi har vært i dialog med lenge og ting vi på en måte har takket nei til å ta møter med i det hele tatt. Hvordan var det like senere?
Definitivt. Det er jo bare et negativt problem. Så det er et relativt nylig eksempel, og så skal jeg heller grave seg med flere, men det er One X som vi ikke har møtt engang. Nei, det med roboten fra Halden. Etter hvert også mer og mer San Francisco. Der snakket jeg med Arne i Alliance, som sa at der skjer det en runde, og vi synes det er superspennende, og det kommer på plass gode investerer, og jeg kan spørre om dere også kan få en prat, for det
tro det kunne vært et match der. Og der var nok vi litt sånn, nei, vi var kommet litt langt, vi kunne nok gjort det, men det hadde vært utenfor på en måte hovedregelen vår, som er å investere i pre-seed å seed, og dette var en typisk A-runde. Men et år senere så drikker jeg kaffe med han, så smider han av at jeg liksom ikke tørret å på en måte lene meg inn i det spørsmålet der. Og det er veldig mange sånne, og så er det også ting som har kommet lengre inn som vi gjerne skulle vært med på som vi ikke var med på. Jeg vil jo si at det er riktig beslutning, for det er jo ikke der dere skal investere. Altså,
Da vil man selvfølgelig gå glipp av muligheter, men totaliteten skal jo bli best. Det er jo det som handler om å ta en god beslutning. Det er jo at du har noen vurderingskriterier som du vurderer opp mot, og så gjør du det selv om det i noen tilfeller vil slå feil ut, på en måte. Definitivt. Men vi har en fleksibilitet i mandatet vårt til at vi
Kunne gjort det. Så du har gjort det på nytt? Jeg har i hvert fall tatt møte. Du vil ikke ha møte i gang? Nei, for jeg tenkte at det falt kategorisk utenfor hovedregelen vår, og vi hadde en del andre prosesser som pågikk. Så det er nok ikke mest læring å dra ut av akkurat den feilen, eller den som låster på 20. Men det er mange forskjellige grunner til at man sier nei. Men oftere, og nå har jeg ikke noe godt eksempel, men så er det nok det at man
undervurderer sulten til teamet og overvurderer egne analytiske evner til det de sier akkurat der og da. Og det er jo derfor mange investerer sier at man lar inn snart dots, at man vil gjerne følge et selskap over tid for å se hvordan de utvikler seg. Det er jo klart at det er lettere å lene seg inn i en mulighet med et team som man kjenner veldig godt enn noen som har kommet med og gir et øyeblikksbild. Hvis du er den grunnen på andre siden som har hørt dette her, hvordan burde du ha tolket det med tanke på sin
hvordan man burde approache det? Nei, så egentlig litt deltid også, for vi kan også investere i noe som vi møter, og så kan vi lønne oss inn og investere bare en uke etter vi har gjort det. Det er litt som hvis du spør en data engineer, vil du ha mer data? Så svar alltid ja. Vil vi ha flere kontaktpunkter eller flere koordinater på et selskap og et team og hvordan det utvikler seg? Definitivt ja. Men så samtidig så
vil man ikke være den grunnen som går rundt og banker på døren hver uke til ulike investorer og tar kaffe. Da stiller man spørsmålet, har du ikke bedre ting å gjøre? Har ikke du kunder? Har ikke du ansatte? Har ikke du produkter som skal bygges? Men det å litt av og til gå opp et event av og til der du vet at du møter mange investorer og sier hei, ta noen kaffe og prat av tidlig er nok bra, både fordi at motparten blir mer komfortabel og kan følge litt over tid, men jeg vil nok
Tenker at skal man gjøre det, så må man være ganske taktisk og lure i hvordan man bruker de pratene. For er det bare sånn ute i oppdateringen og ikke får noe tilbake, så blir det dårlig å prate om, men det er også suboptimal bruk av tid. Hvis man derimot er ute og snakker med investerere og skal inn i neste fase, eller potensielt inn i neste runde, og prøver å forankre litt, og vi sikter på å ha 20 milliarder i revenue eller omsetning, og så og så mye vekstrate og kunder i de og de markene,
Tenker du det er godt nok til å hente en serie av og få litt tilbake der? Kan man definitivt gjøre det mer taktisk og bare lære litt om sikter man riktig sted med de planene man har lagt? Er det selskapene i porteføljen til investereren som er potensielt relevante kunder? Så spør om intro der. Og det er kanskje det aller beste hekket, fordi både så får man potensielt varme kundintroduksjoner, men du gjør også investereren i neste fase
potensielt mer komfortabelt å investere. Hvis du da går tilbake et halvt år senere og sier at vi har et portefølje som skal A, B og C på kundelisten, da er det veldig lett for den invester å ringe de tre og spørre om de er fornøyde med produktet til. Selskap in question. Så prøv å gjøre de samtalene til mer enn sparring i så tilfelle enn bare oppdatering, for da er det ikke sikkert at det er verdt tiden. Ja, ikke sant. Så du må bare prøve å få maks. Nå har du muligheten til å få maks ut som du kan bruke til å...
gjøre pitchen bedre, eller få introduksjoner til noen andre, etc. Men apropos dette med introduksjoner, er det ikke litt sånn at jeg er litt skeptisk med å introdusere folk? Jeg får mange store spørsmål, fordi noen ganger, hvis jeg møter noen for første gang, og de ber meg introdusere dem til noen andre, jeg er litt skeptisk, fordi introduksjonen går litt på meg. Jeg vil ikke sende noen ting jeg ikke vet jeg kan gå over for. Så
Det er jeg helt enig i, og der synes jeg det er vi fortsatt for lite sofistikert i Norge. Fordi at
sånn som vi jobber, og sånn som veldig mange andre steder i større grad sier, så er det det man kaller en double-opt-in intro. At før man introduserer to personer, så skal begge parter uten å snakke med hverandre ha sagt ja til at de vil ha praten. Og hvis jeg får et spørsmål fra noen som ikke kjenner så godt min intro til et annet selskap, så vil mitt svar tilbake være ofte kan du sende meg en mail som jeg kan videre sende? Så skal jeg spørre for det. Og da er det sånn at kvaliteten av det er
det man skriver i denne posten som avgjør om man får møte eller ikke, så kan jeg legge på en linje. Nei, møtte datteamet i dag.
kjenner ikke godt, men det virker som det er en stendig idé. Er dette interessant for dere? Da gjør man ingen en tjeneste for å ta møten nødvendigvis, og du setter heller ingen i en skinkesituasjon der du plutselig blir introdusert med noe som du ikke kjenner, som du ikke har lyst til å snakke med, men du har heller ikke lyst til å såre noen som du aldri har møtt før. Så det å holde på med double opt-in og gjøre det lett å gjøre double opt-ins igjen. Men double opt-in er jo fra Günders perspektiv mye bedre enn en kall e-post. Definitivt. Så det er en hekk
hack, sånn sett da. Ja, det er ok det. Som egentlig ikke utgjør noe risiko for deg som introduserer heller, så lenge du er transparent på
din connection til vedkommende, hvordan det har kommet til deg. Og så tror jeg på en måte, det vi ser generelt, er at så lenge det er en
enkel request, altså kort, specific ask, så er det heldigvis sånn at det er veldig mye vilje blant grunnerne ute til å hjelpe hverandre med tilbakemeldinger. Fordi at de fleste husker tilbake på seg selv når de satt der og var to nisser og en PowerPoint-presentasjon, og hvor verdifullt det var for å snakke med kunder som var ærlige. Så det pleier de fleste å ta seg tid til, og det er noe av det som gjør at det er veldig morsomt å jobbe i tidligfasen nå, at denne
paid forward-kulturen som man snakker om i USA, men den er faktisk her også blant grunnerne. Så det har jeg oppfattet at er et problem, men det er klart hvis man gjør det vanskeligere å gi introduksjoner, sender ikke noen forward-bill, sender en tresiderslange e-post, så har den til nesten ikke blitt svart på, bare fordi det er det andre ting som blir prioritert av motpart. Ok, så det å være investor er veldig relasjonelt.
Er det ikke det? Altså, relasjoner er alt. I tidlig fase er det definitivt det. Investerer du på børs, så kan du kanskje si at det er annerledes, men i tidlig fase handler det veldig mye om mennesker. Hvordan sikrer du at du har optimale relasjoner?
Jørge, du jobber med relasjonsoptimalisering? Nei, jeg har ikke noe personal CRM eller noe sånt. Jeg tror i den grad vi har noen grunnprinsipper i sånn, så jeg bare prøver å være allrettet. Prøver å være veldig ærlig, prøver å være veldig kjappe. Også har de som liker det en tendens til å like oss. Så jeg kan ikke si at vi har noe veldig sånn
noe magisk form å lære det helt tatt. Men det tar jo mye tid, og man må jo være rundt på arrangementer og snakke med folk, men så tror jeg også at det handler også om å bare ha noe å bidra med. Er du ekstravert? Nei, definitivt ikke. Nei, ikke sant? Jeg oppfatter deg som en veldig introvert. Du liker å tenke og...
Så er det hvordan funker det å være innestor og introvert? Jeg liker å se på det som introvert og extrovert som hvor du henter energi. Så jeg henter ikke energi nødvendigvis av å være med veldig mye folk, men jeg kan fint gjøre det. Jeg trives veldig godt
i det også, men det betyr at det er mer samboen min som kommer hjem og ser det som ikke nødvendigvis alltid er full av ord etter en lang dag på jobb. Så det er nok mer langs den aksen. Så har jeg god trening gjennom å ha jobbet som reiseleder i Østerrike i
3-4 sesonger. Så jeg har fått ganske mye trening på å være i den type settinger. Men jeg setter mye mer pris på en liten middag med fire mennesker og en dyp samtale om noe interessant, enn 20 stykker og masse korte kommentarer. Det er ikke der jeg skinner. Hvor mange såkalt limited partners, eller LPs, altså investorer i ditt fond, har dere? Rett over 100. Hvordan holder du oversikt på alle disse her?
vi har ikke noe sånn, det er ikke nødvendigvis noe jobb å gjøre å holde oversikt utover på en måte det vi av compliance-messige årsaker må gjøre med KYC og sånn. Men det er jo en del av det, det er veldig mange vi egentlig sjekker inn med jævnlig. Noen fordi at de er co-investorer, noen fordi at de hjelper inn i enkeltporteføljeselskapet, noen fordi at de sitter med markedsinsikt fra andre faser av kapitalmarkedene. Og så sender vi ut på en måte kvartalsrapporter en gang, ja.
God fin gang i året. Og ha en samling en gang i år der vi hiver alle sammen.
Så vi er på en måte veldig opptatt av at vi må gjøre ting som skalerer. Tilbake til ditt forholdsspørsmål. Vi er to stykker. Hvis vi skal drikke kaffe med alle disse hundre hver uke, har ikke vi tid igjen til å gjøre det som vi får betalt for å gjøre. Men hvis vi ikke møter de i det hele tatt, så er det ikke sikkert at de føler at de får nok innsikt i at de er komfortabele med å investere videre. Og så ser vi også det at veldig mange av porteføljeselskapene vi har kommet på
på introduksjon fra mange i det nettverket. Så det er ikke noe sånn, det er veldig sånn gjensidige samtaler der begge parter tror det. Vi går i hvert fall litt av de partene, for vi har fått mye tilbake, og hvis motpartene også gjør det, så er det veldig fint å bruke tid. Ja, det er topp. Ok, 100 Limited Partners, ikke bruke for mye tid på det, men dere sender ut kvartalsrapporter, og da har du et arrangement en gang i året. Disse kvartalsrapportene, hva er det viktigste, altså dere kommuniserer de?
Jeg vil si det viktigste er at vi sender de. Og det er på en måte sånn, det vil si til selskapet, så kommitter man til månedsrapporter ut mot investerende, så det viktigste er at man sender de. For det er et eller annet. Hvis du har sagt du skal gjøre noe, og du gjør det, så vekker det tillit, og det gjør at det er lettere å investere videre. Det er
vet vi i hvert fall opp mot selskapene vi investerte, det tror vi gjelder videre bakover i de skjeden. Og så er det veldig mange forskjellige måter å gjøre akkurat de rapportene på. Så jeg skal ikke si at vi har noe sånn der, dette skal alle gjøre. Vi har nok vært veldig fokusert på høy konvertering fra utsendelse til lesing, så vi skriver rett i mailbordet igjen, prøver å holde det relativt kort.
og ikke for mye visuelt, som login til en 3-pods-portal med masse PDF-bilder. Det ser selvfølgelig finere ut, men hvis det gjør at
ikke 80% med 40% leser de, så er det på en måte det trade-off vi ikke vil til å ta. Trekkere dette her? Bruker de agent-kimplisen på det? Nei, og det egentlig kunne vi gjort, men det er rett og slett å finne ut at hvis vi har det, så potensielt så oppe i noen spam-filter og andre ting, så vi har rett og slett bare prøvd å optimalisere for at flest mulig leser det, fordi det er det viktigste.
Skjønner. Og du nevnte at dette med månedsrapportering, det er viktigere at man gjør det enn at innholdet er fantastisk. Hva er dine best practice, altså blant de 40 følelseselskapene dere har, så vil jeg antage at dere får en del, er det sånn at alle er flinke på det? Er det noen som er flinke på det? Og hva gjør de som er flinke på det? Hvordan ser det ut? Og har det en korrelasjon med hvorvidt selskapet gjør det bra eller ikke?
Jeg har ikke noen data på det, men hvis jeg skal argumentere for intuisjon, og det har jeg hørt fra veldig mange andre i Vesterås, så er det den gruppen med selskap som
sende rapporter og gjøre det konsistent, de gjør det bedre enn det andre gruppet. Og det er nok litt sånn, altså, er du et lite team, så er det veldig få som eksterne som holder og stiller en til ansvar. Man kan drive danken hele måneden, og det å ha en sånn rapport, og du vet at på slutten av neste måned, eller på slutten av måneden, så skal du sende en rapport om hva du har gjort den måneden, det er en type forcing function. Du har ikke lyst til at den e-posten skal være helt tom. Den måneden har vi ikke gjort noe. Veldig mange da
Og det er derfor jeg sier det viktigste er å sende ut. For jeg ser at veldig mange selskaper de begynner med at dette skal vi gjøre. Jeg sender en superflott lang første rapport. Både er den for stor, så gjør det at terskelen for å lage neste er litt for høy i forhold til alt annet man skal gjøre. Men så har man ikke noe annet like mye positive nyheter andre ganger. Og så utsetter man det. Vi venter 90 dager og sånn, og så blir det litt lett. Man aldri gjør det. Og da er det veldig vanskelig, eller vanskeligere å hente penger hvis ikke selskapene gjør det dritbra. Fordi at det er
det er ikke like mye sterkere foranser for å eksistere enn i Vesteråp, fordi at man ikke vil det, men bare fordi man vet ikke hvordan selskapet har gjort det, siden man har investert. Man har ikke fått informasjonen. Så det vi ser er at hvis man er kommittet til å gjøre det, så det viktigste er å bare fortsette å gjøre det, og stå i det tørre å puttere dårlige måneder. Det er kanskje det som vekker aller mest tillit. Vi har prøvd, vi har hatt 100 salgsmøter siste måned, ikke fått det til. Det
Dette er det vi har lært. Dette skal vi gjøre videre. Og de selskapene har mye sterkere backing fra investerende, som jeg ser det. Ja, altså det er ikke noen grunn til å ikke gjøre det, egentlig. Selv om man føler på å ta opp ansiktet og alt det der, men det er jo smart å bare være åpen.
Du kan si at det er forskjellige kommunikasjonsmåter internt i teamet til investorer og videre ut mot omverden med press og sånn. Går det en nyhetssak så snakker man kanskje om antall sign-ups man har, for det er det største tallet man har. Til investoren så snakker man om hvor mange aktierbrukere man har, og går det internt i teamet så snakker du om hva som vil ligge ut.
30% under der vi skulle vært. Så det er jo klart, det er forskjellige tiers av kommunikasjon. Man skal ikke åpne opp helt til eksterne, for det er ikke sikkert de har noe kontekst til å forstå alle talene, men bare det å kommunisere noe, hva som fungerer og ikke fungerer, å være mer ærlig enn man kanskje utgangspunktet tenker, det ser vi at normalt sett har...
har stor verdi. Det er jo en kostnad i det. Det tar tid. Men en ting som på en måte er adjacent, er jo det at som CEO i et selskap,
så er det en ferdighet til å kommunisere hvor man skal. Og det er en ferdighet som veldig mange grunner er veldig dårlige på. Og det er ikke så rart, for et sitt hvor du trener i stedet rundt et bord, så du kan snakke kjempelenge, og all sånn ambiguity eller uklarhet, det er ikke så farlig, for man kan bare snakke til man blir enig. Så man trenger ikke å være så veldig krist på hvor man skal. Det problemet blir litt større når du er ti, og veldig stort fort når ikke alle kan være inne i samme møterommet en gang. Hvis du da ikke har trent på hvor
hvor er det selskapet skal hen, hva er det vi driver med? Og liksom hver gang man sender ut en sånn rapport, så er det på en settvis en repetisjon da, på å øve og formulere hvor man skal hen og hva man driver med som selskap. Så det å se på det som en typ av treningssøkt på å formidle hva selskapet driver med, effektivt, jeg synes det er veldig verdt det. Det er egentlig en slags basisfunksjon som alle sier å bør ha. Det er det.
Det vil jeg tenke. Og så det viktige er bare ikke overshoot i første rapporten, sånn at man på en måte legger for mye jobb. Da må du planlegge litt, sånn at vi har disse resultatene, men jeg sparer denne til neste gang. Du må være litt smart i at du bare holder det litt nøkternt, og gjerne ikke
ikke for... Det er virkelig nødvendig å si at du skal på en måte holde tilbake nyheter og sånn. Kommunisere gode nyheter kjapt, dårlige nyheter kjappere. Men mer det der. Skal du på en måte foliere presentasjoner, masse design og grafikk
og fire all hands møter med hele teamet. Først og fremst har du lyst til å overimponere. Men det forpliktet setter forventningen til at neste rapport er tilsvarende. Da er det bedre å begynne veldig tynt med åtte linjer tekst. Dette er det vi har gjort, dette er det vi skal gjøre neste måned, dette er det vi trenger helt til. Og så heller bygge på det hvis man ser at det er ved de. Og det er mye lettere å gå den veien enn motsatt vei.
Det reporteres ofte om at det er uoverenskomster mellom gründer og investor på diverse ting. Er det tilsvarende for investor og disse LP-ene? Kan det oppstå konflikter? Har du opplevd det, og hvordan håndterer man det?
der det finnes mer enn et personlitt rom, så kan det oppstå konflikter. Men det er ikke noe vi har hatt noen erfaring med enda. Og jeg har egentlig ikke vært borte i så mange sånne situasjoner heller, så det er vanskelig å svare på det. Men det er jo helt sikkert at det er dårlig kommunikasjon, uklarhet, forventnings... altså, mismatch med forventninger. Men jeg har veldig lite detaljer å snakke om det. Hva med mellom dere og et grunndeteam?
Ja, altså vi har nok i veldig liten grad kommet i konflikt med noen av de teamene vi har jobbet med lenge. Og det er nok fordi at vi er veldig teamfokusert som investerer. Så hvis teamet ikke funker, så er det ikke sånn at vi
kan space så godt at vi kan gå inn og bare ta hendene på rattet og kjøre selskapet videre. Hvis teamet ikke funker, så er det på en måte egentlig, vi skal ikke bruke så mye tid der, for det som vi tror på, det er det ikke lenger. Men veldig ofte så er det ofte bare noen hjelpegrunner å komme videre og løse de problemer de har. For det er jo sjeldent at det på en måte ikke funker, det er bare at det er friksjon på en eller annen måte. Men noen ganger så er det jo slik at det ikke funker mellom grunner og investor, altså ikke dere som er investor, men andre investorer. At dere må ha vært borte i situasjoner mellom grunner og investor, som er krevende.
Definitivt. I den grad vi kan være inne med det, så kan vi gå inn og prøve å megle. Det er veldig kjeldent man havner i rettsaker, eller har du aksjonæravtaler som regulerer den type ting. Men så tror jeg nå at i Norge er nok de fleste i venturebransjen der at de ser større og større grad, hvis ikke det er drivkraft i teamet, hvis ikke grunnerne ønsker å ta det videre,
så er det veldig mye å håpe ute. Så det er mye mer backing av grunndørene enn da, enn kanskje var det tidligere, hvor det var mer fokus på teknologien, og hvis det var noe spennende teknologi, så kan man bare plukke og mixe på tid. Det tenker veldig få av de investerende som opererer i Norge nå, og det tror vi er bra, for så ser du sånn historisk, empirisk på det. Amazon, Microsoft, Facebook, la la la,
drevet av grunndaget sykt lenge. Og det er noe vi har snakket om tidligere, men at det er den der irrasjonelle ambisjonen hos grunndagene som ofte gjør at et selskap ikke selger når de er verdt et par hundre millioner, men drar det videre. Og det tror jeg flere og flere skjønner også her i Norge. Vi har jo litt krevende tider om dagen. Og er det et større press mot å få exit?
Nei, jeg har ikke vært med på det i det hele tatt, så vidt jeg kan si. Hvis du tenker at markedet er litt ned nå, litt mer krevende tider, så betyr det også at hvis du får exit, så får du dårligere betingelser. Så må det venturebransjen fungere
egentlig sånn, det er i de gode tidene at man ønsker å ta exit, for da har man fått det mest betalt for selskapene. Og det jeg ser, det er ikke så mange sånne samtaler her i Norge, men det man ser utenfor Norge, så er det jo bare det at for lenger man heller kan løpe inn på forholdet for å sitte lenger til markedoptimismen, men litt mer tilbake, for da er det mer betalingsvilje, og det trenger på en måte den optimisme for å få de powerlå utfallene, som venturebrok som resten av det avhenger av. Så
Så jeg har ikke sett mye av det i det hele tatt. Det er jo klart at du har fond som har operert i 10 pluss år, og der du har etter hvert investerer som begynner å bli utålmodige, eller kanskje spørre høflig om om det snart blir en realisering her. Men de skjønner jo også det at pusher du for hardt, at en posisjon i et selskap som ikke blir kjøpt, men blir solgt, så er det på en mye lavere kurs, og det er det trade-offet der tror jeg de fleste er ganske bevisst på også om.
Ja, så det er ikke noe jeg har sett veldig mye av nå. Så hvis jeg putter mine 100 millioner i ditt fond, hvor lang tid må jeg vente før jeg får tilbake en avkastning? Så det vi har er avtalen på en forholdsperiode på 10 år, og så kan vi forlenge den med ett år to ganger. Når du har en avtale på en forholdsperiode på 10 år, hva betyr det? Det betyr at da er forventningen at vi skal søke realisering av posisjonen om 10 år. Ja, ok. Så...
skal søke realisering, eller da skal dere faktisk aktivt selge ved en mulighet? Ja, og det blir en diskusjon som vi ikke har kommet til enda. Vi hadde masse erfaring med det, men det har vi ikke ved det momentet det kommer. Men vi vil på en måte søke realisering, betyr at hvis selskapet er på børs, så må du bare selge det. Hvis det ikke er på børs, så må du på en måte finne en kjøper. Og det
Er det bare å finne en kjøper? Det er ikke normalt det. En kjøper på en post, hvis den er mye verdt, da vil motparten gjerne ha en del informasjon fra selskapet. Da må det være management fra selskapet for å gi den informasjonen. De kjenner ingenting på at det gjøres en secondary transaksjon fra en investeringsstor. Så betyr det at enten så sier vi at vi vet det, eller så sier kjøper at skal jeg kjøpe denne posten med så lite informasjon, så skal jeg ha 70% rabatt.
Og da må man gå tilbake til investeringssiden og si, skal vi selge på 70% rabatt, eller skal vi vente et år? For det snakkes om en børsnotering da. Og det blir jo en diskusjon som må betale, men ofte så er jo da de diskusjonene rundt enkeltselskaper, fordi at igjen, du har en par år, du vil ha få selskaper som på en måte har stukket av og blitt markant større enn alle andre selskaper i porteføljen. Så det vil være på enkeltselskaper, og det vil være en case-by-case-vurdering man da gjør. Hva regner dere med i deres selskap? Altså, hvor mange selskaper tenker dere vil måtte stå for
kall det den totale avkastningen, og hvor mange regner med at ikke vil bli, altså er det sånn, hvordan ser det sånn? Nei, altså når vi har modellert dette, så ser vi et del med en håndfull, altså to, tre, fire selskaper som vil bety noe. Ja.
av da totalt 30-40. Så 10%? Ja, og mest sannsynlig vil det største selskapet være minst dobbelt så stor som det neste største selskapet. Så du vil på en måte ha en order of magnitude stige der, sånn at trinene blir høyere og høyere. Men den der er ikke litt sånn, jeg skjønner at det må være sånn, men det der
Hva tenker du om det personlig? Du vet at 90% kommer ikke til å gå så bra? Nei, altså, det er to sider av det. Men det ene er at kan vi egentlig noe som helst, eller sitter vi bare og spiller lotto? For det fremstår så random. Men så vet vi det at blant de beste fondene i verden så fremstår det like tilfeldig. Men de gjør det igjen og igjen og igjen. Da kan du si at det ikke er tilfeldig. Fordi hvis du har fem fond på rådklart og
produsere det samme, så er det sånn. Da er det en ferdighet i bond der. Og det tror jeg veldig på, at når man setter en med nok fond, at det er en ferdighet der i bond. Også
har jeg ikke så mye mer. Det er et premiss som er veldig kjent når man går inn og starter noe. Det er et premiss som er veldig kjent hvis man henter venturekapital, og det er noe, hvis vi oppfatter at et team ikke er kjent med det, så snakker vi veldig gjenom det. For du kan si at et venturefonds jobb er ikke at alle selskapene bort til følgende skal overleve. Et venturefonds jobb er jo liksom å aksimere avkastning, og dermed så jeg for at de selskapene som gjør det bra, gjør det klart best. Og
du har eksempel med Nordson som for eksempel ga aksjene tilbake til Fuse Tools, fordi at selskapet gikk ikke sånn som de hadde håpet, men teamet ville ta selskapet videre, det skal du få lov til, men da ga det ikke helt mening at Nordson var videre som eier, for det passet ikke med deres portfølje. Så de beste forhåndene der ute er jo ikke
De ødelegger jo ikke for selskapene, men det er jo et premiss i bonden at her skal vi prøve å ta en global posisjon. Og så lenge det er gitt fra før, så tenker jeg det er fair for alle parter. Kan du se at i noen tilfeller så vil det være en interessekonflikt mellom gründerselskap og investor? I form av at avkastning er det eneste som betyr noe. Altså maksimering av avkastning er det som betyr noe.
betyende for nettoren? Jo, men altså, ofte så er det sånn, selvfølgelig alt kan skje, men jeg vil si det at veldig ofte så er det sånn impact, hvis du sier at du starter selskapet, ikke nødvendigvis sånn finansiell impact, men liksom impact i form av det som du vil løse problemet for flest mulig, så er det veldig ofte synonymt med finansiell impact også. Mer skala, du får produkter til flere, og du får hjulpet flere med det produktet. Men det er jo klart at hvis man har lyst til å drive en butikk med fire ansatte og hente venturefonding, så blir det en misforståelse, men
I 99,9% av tilfellene blir det på en måte røyket ut før selskapet starter. Ja, sånn som i dag er det jo et større ønske om lønnsomhet enn tidligere. Tidligere lønnsomhet. Og det strider litt mot en vekstlogikk, hvor man skal pøse inn, den tidligere doktrinen, hvor man skal pøse inn for å få kapere markedsandel. Hvordan tenker du det er for et oppstartselskap å
På den ene siden for krav om lønnsomhet, på den andre siden krav om vekst. Så jeg oppfatter ikke... Multitasken og barnehagen. Beklager. Kjetel på en tekstmelding. Sånn, beklager. Barnehagen som sendte meldingen. Jeg oppfatter at du kan si at i media er det mer snakk om lønnsomhet, og det gjelder jo veldig mye for børsene til at selskapene, hvis ikke kapitalen sitt lenger er, så styrer det mot lønnsomhet. Men i
Tidlig faktisk oppfatter jeg ikke nødvendigvis at det er like høyaktuelt, for det har lønnsomhet i et veldig lite selskap. Det er fortsatt hypervekst, eller veldig stor vekst som er det viktigste. Men det er nok mer et konsern for gründer som ikke har den diversifiseringen som Venturefront har. For gründer er det klart at det å styre mot hypervekst avhengig av at det er en investor der 12 måneder frem i tid, det er ikke sikkert det er riktig for
For gründeren, fordi gründeren har bare det ene selskapet å fokusere på. Men jeg oppfatter at venturebransjen tidlig, som har disse ti årene til å skape powerlaw-vinnere, der er nok fokus fremdeles på å bygge store selskaper, men sørge for at de vokser så fort og bygger så bra produkt at de faktisk klarer å hente penger videre. Definitivt.
Du er stressa, for du må løpe i bevaringen snart. Men jeg vil også bare snakke om en liten ting til, og det skal vi gjøre kjapt, og det er tilstanden i kapitalmarkedet i Norge nå, slik dere ser det. Hvordan står det til å rente penger i norske
kapitalmarkedet deg? Jeg vil si at det er litt annerledes hva du sammenligner med. Hvis du sammenligner med for et år siden, så vil du ikke nødvendigvis si at det er så veldig stor endring. Sammenligner du med for tre år siden, så er det veldig stor endring. Hvilken år til da? Da var det peak covid. Lett til penger. Nå er det nok
litt vanskeligere. Men samtidig så er det på en måte som man har gått ned fra en kalle peak, men man har fremdeles ikke gått så langt ned at vi er tilbake på den nivåen som vi hadde for ti år siden. Nå har du et lokalt økosystem du vil, med 5-6, kanskje 10 venturefamilier
venturefond som investerer aktivt, som har mandat til å investere i tidlig fase. Også har du engler, noen som er mer aktive. Kanskje noen av englene som har trukket seg litt tilbake fordi at de hadde mye likvide midler, de hadde børsakser som de kunne selge og omsette i veldig mye penger inn i nye selskaper. Så har børsen gått ned og de er kanskje litt mer restriktive i forhold til nye investeringer. Men det er såpass god aktivitet med lokale venturefond. Også ser vi fremdeles det at de internasjonale er i større og større grad til stede her. Så
Så bare som datapunkt fra egen portfølje, vi hadde fem selskaper som hadde hentet oppfølgingskapital i fjor, fire av de hadde internasjonal lead, i år så har vi gjort fem investeringer, fire av de investeringene har en minst enlig internasjonal aktør med i runden. Så på en måte Norge er blitt mer en del av Europa, og Norges alene også er blitt bedre, så det ser ut som ikke at det er noe veldig krisestemning, men samtidig så er det mer stille.
fordi at du har mindre støy rundt de som holder på. Veien til internasjonal kompetanse, går den gjennom andre norske investorer, eller går den direkte som regel? Begge deler. Så veldig mange som er aktive her, de har LinkedIn-scrapers og finner deg hvis du jobber på et stealth-company eller noe annet. Men også selvfølgelig med relasjoner med aktører som er lokalt til stede. Er det kulturelle forskjeller på norske og internasjonale investorer?
Ja, det blir veldig general i norsk invester og internasjonal invester. Jo, men det er det kultur her da. Kan man si at det finnes en norsk kultur? Det gjør jo noen som, og det er generaliserende, men det er noen sånne trekk. Ja.
Ja, jeg vil si at de har nok mer og mer blitt blandet sammen. Så jeg vil si at den norske måten å drive venture på er mye mer lik den måten man driver venture på andre steder i Europa og USA, enn det var for ti år siden, på en god måte. Så vi vil ikke si at det er så mye sær-norsk nå, i hvert fall blant de aktørene vi bruker mest tid med. Og det er jo noe som man har blitt bedre i Norge, og så selvfølgelig veldig mye
lærer fra andre markeder, spesielt i USA, så har jo på en måte det å være god ved å handle litt mye, og så bare drive med content marketing. Fortell meg hva du driver med. Kan du engelsk, så kan du lese det fra Oslo også. Og det betyr at man på en måte etterraper på en god måte og emulerer en del av de tingene her som alle er kjent med. I stedet for å gjennomfinne den dype tallerken her i Norge, så kan man på en måte bare ta noe som fungerer og applicere det her. Helt til slutt, gjerne starte
jeg er en del av en startup som skal hente penger for aller første gang, har ikke noe produkt, ingenting og jeg vil ha deg som investor Kjetil, hva gjør jeg? Hva er det første bevispunkt du trenger for at du skal investere i meg?
Her har det nok snudd siste årene. Da hadde du spurt meg for tre år siden, så hadde jeg sagt at bare send meg en mail, for mail går på nettsiden, det er bare å skrive. Men vi ser det, nå har vi litt tal på det, at vi ser at vi bruker veldig mye høyere sannsynlighet for at vi gjør en investering hvis det kommer via en varm introduksjon. Norge er såpass lite at på LinkedIn ser man at man har en eller to eller tohundre som også kjenner meg. Og
rett og slett bare vise det, at man klarer å komme inn på riktig måte. Da vil vi alt annet bruke litt mer tid på det. Har man ikke noe varme introduksjon, skriv en kort supertudepoint-kall-mail. Vi leser alt av mailene vi får inn, og vi tror vi
veldig god på å svare på det også. Men hva skal jeg gjøre for at du investerer pengene i meg? Jeg får jo møte på deg, fordi du er kul. Fordi vi kjenner hverandre. Nei, se på at du ikke kjenner meg. Da skal du ha en mulighet som kan bli liksom fund returning, altså mange milliarder kroner verdsettelse. Men det er veldig viktig at du må ha en drivkraft til å dra det så langt. Jeg har en historie om hvorfor du gidder det. Fordi det er noen gode argumenter for å bygge det
litt på veien og så selger det og trekker det bak. Er det det aller viktigste du ser det til? Akkurat det? Den drivkraften? Det er i hvert fall topp 3. Topp 3? Og de to andre da? Det er by far blant det viktigste. Det er et team som virkelig vil det. For hvis ikke så kommer det til å gi seg på veien.
La det være siste ord i denne podcasten. Kjetil, du skal få løpe av året. Tusen takk for at du kunne komme og dele både hvordan du startet et Vese-selskap som kan hente 230 millioner, men ikke minst nå på slutten også fortelle litt om hvordan Tilsvann er, og ikke minst så har man fått masse innsikt i hvordan Vese tenker, i hvert fall dere. Så tusen takk for det, og masse lykke til videre. Tusen takk for at du kom med.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.