‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

12/23/2020

Shifter Julespesial: Hva skjedde i 2020

Denne episoden av Shifter ser tilbake på året 2020 og diskuterer effekten av COVID-19 på digitalisering, norske oppstartsselskaper og konkurransetilsynet. De diskuterer også regulering av internettgigantene og hvilke TV-serier de anbefaler for jula.

00:01

Podkasten diskuterer hvordan COVID-19 har akselerert digitalisering og endret arbeidslivet og teknologiens rolle i samfunnet.

15:12

Cefalo rekrutterer utviklingsteam for norske kunder, mens COVID-19 har stimulert eksplosiv vekst blant norske oppstartselskaper.

19:56

Store bedrifter søker i økende grad å kjøpe opp startups for innovasjon, men konkurransereguleringer må tilpasses en global økonomi.

28:53

Regulering av internettgigantene er nødvendig for å balansere innovasjon og markedsmakt, men fragmentering i Europa skaper utfordringer.

38:29

Diskusjonen dekker behovet for klare roller i samfunnet, historiske endringer, og anbefalinger av TV-serier til jul.

Transkript

Nevnt i episoden

COVID-19

En pandemi som har påvirket mange aspekter av livet, spesielt digitalisering og teknologi

IKT-Norge

En organisasjon som jobber for å fremme IKT-sektoren i Norge

Otte

Et selskap grunnlagt av Torgeir Waterhouse

Intellis

Et selskap hvor Salvador Baie er dagleder

Agrator

Et selskap hvor Salvador Baie er partneransvarlig for mentoring og investor relations

Hjemmekontor

En arbeidsform som har blitt mer vanlig på grunn av pandemien

Manhattan

Et område i New York City hvor eiendomsprisene har falt på grunn av pandemien

OsloMet

Et universitet i Oslo

Kurt Reiss

En leder i OsloMet som har snakket om hjemmekontor

Lofoten

En øygruppe i Nord-Norge

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap

Sve Brekke

En leder i Telenor som har snakket om fleksible arbeidsformer

Exeter

Et norsk oppstartsselskap som har fått en høy verdivurdering

Spacemaker

Et norsk oppstartsselskap som ble solgt for 2,2 milliarder kroner

Kahoot

Et norsk oppstartsselskap som har fått investering fra SoftBank

Tibber

Et norsk oppstartsselskap som har hentet 590 millioner kroner

Kolonial

Et norsk oppstartsselskap som sikter mot to milliarder kroner i omsetning

Merkur

Et norsk oppstartsselskap

Euronext Growth

En børs for små og mellomstore selskaper

Skipstedt

Et norsk selskap som ble stoppet fra å kjøpe Nettbil av konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet

En norsk etat som skal sikre konkurranse i markedet

Deutsche Post

Et tysk postselskap

VIPPS

En norsk betalingstjeneste

Apple Pay

En betalingstjeneste fra Apple

GAFA

Et begrep for de store amerikanske internettselskapene Google, Apple, Facebook og Amazon

BATX

Et begrep for de store kinesiske internettselskapene Baidu, Alibaba, Tencent og Xiaomi

GDPR

En europeisk lov som regulerer personvern

Mandalorian

En TV-serie på Disney+

Disney+

En strømmetjeneste

Better enn oss

En russisk TV-serie

The Loudest Voice

En TV-serie på HBO om Fox News

HBO

En strømmetjeneste

Fargo

En TV-serie på HBO

Netflix

En strømmetjeneste

Criminal Storbritannia

En miniserie på Netflix

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap

Bangladesh

Et land hvor Cefalo rekrutterer utviklere

Deltakere

Guest

Torgeir Waterhouse

Guest

Salvador Baie

Host

Ukjent

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei og velkommen til Skifters julepodcast. I dag skal vi se tilbake på 2020, det helsikkesåret, som ironisk nok har pushet digitaliseringen på oss i et enda hurtigere tempo. Til å snakke om dette har vi med oss Torgeir Waterhouse, tidligere IKT-Norge-direktør og nå grunder i Otte. Og Salvador Baie, dagleder i Intellis og partneransvarlig for mentoring og investor relations i Agrator. Velkommen, folkens!

Hallo! Takk. Takk skal du ha. Vi hadde jo noen betraktninger rundt ting som skjedde i som skulle komme til å skje i 2020 men nå har jo 2020 vært så da er det interessant å se på hva er det som virkelig har vært viktig i 2020. Første tema er vanskelig å komme utenom, og det er jo nemlig

Det jeg kaller for COVID-2020, men som mannen i gata kaller COVID-19. Og hvilke konsekvenser det har hatt på oss. Torgeir, hva har egentlig COVID-19 ført til?

Det ene det har ført til er at den praten vi hadde i fjor var på en måte litt overflødig, for 2020 kom jo aldri. Vi fikk noe helt annet enn det som vi har grunn til å forutse. Det gjør vi jo veldig ofte, men det som kanskje er noe av det viktigste som har skjedd, er at det har flyttet veldig på hvordan vi har fokus på teknologi, på teknologiaktører, hvilken posisjon de har i samfunnet, hvordan og om de eventuelt skal reguleres, og så videre. Så vi har gjort en sånn

space-shifting egentlig, i hvor debatten og fokuset ligger, så er det veldig mange som er opptatt av hjemmekontoret, om de har fått ny skjerm eller ikke og sånne ting, men det er, tenker jeg på en måte, ganske uvesentlig. Det viktige her er nettopp det

hvordan det har bidratt til å endre perspektivene og fokus på det vi må diskutere og lykkes med for bruk av teknologi fremover. Og så får vi se hvordan det er med et ordentlig tog, hvordan har det egentlig bøyget seg videre. Vil det ha noen varige konsekvenser det vi har gått gjennom i 2020? Det tror jeg er helt opplagt. Jeg tror at

Og den mindre synlige arten, selv om vi synes på budsjetter og sånt, det er jo det med å bygge redundans, beredskap, sikkerhet, kapasitet, og så videre, inn i teknologisystemene våre. Du kan tenke tilbake til slutten av mars, starten av april, og så forskjellen på de aktørene som hadde

For det er uavhengig i FIBO-forbindelser, de som hadde VPN-systemer opp å gå, de som hadde videokonferanser, løsninger på plass, enten det var planlagt eller tilfeldig at det var på plass akkurat da, hvor godt rustet de var sammen med de som ikke hadde alt sånt. Men blir hjemmekontoret ny normalt?

Jeg tror jeg er veldig opptatt av at vi skal ta bort ordet hjemme foran ordet kontor, og at vi skal være mindre stedsbundet i jobbinga vår, fordi det gjelder. Veldig mange har jobbet så mye at de er geografisk eller lokasjonsspesielt bundet uansett.

Men jeg tror det vi har åpnet for, og kommer til å se åpnet mer for fem år, er at arbeid i mindre grad kobles til et fysisk sted. Det blir selvfølgelig veldig vondt for alle medlemmer der ute som føler seg trygge hvis de kan se folk på stolet sin. Men nettopp det å få fristilt arbeid, fristilt prosesser og kapasitet fra

geografiske steder, tenker jeg blir viktigere og vanligere. Bare det at vi er opptatt av en slags normal sier mye om hvor mye vi har gått av denne fasen for å løse det litt fra de måtene vi har vant oss. Men normal er jo en standard som man organiserer seg rundt, så det er jo ikke noe

det er ikke noe dumt begrep det på en måte, men for eksempel, altså fysisk struktur da, ikke sant, at man er mindre avhengig av fysisk struktur, det betyr jo for eksempel at næringseiendom vil kunne slite en del, altså, hvorfor skal vi betale for et kontor midt i byen når vi kan sitte hvor som helst andre steder, altså, hvorfor skal jeg flytte til Asker for å jobbe i Oslo når jeg kan bo i Lofoten og jobbe i Oslo, ikke sant, altså,

Hva vil det si for samfunnet, fleksibilitet og mobilitet i samfunnet, i det fysiske rom? Det fenomenet ser vi allerede i USA. Prisene på eiendom i Manhattan har falt som en stein.

Og det er blant annet fordi folk ikke ser så mye verdi i å bo der. På grunn av hele den skiftingen som Torgayr nevner og beskriver. Vi er allerede i den skiftingen der. Det er ingen vei utenom, tror jeg. Men det som...

Det som vi må være veldig opps på, og alle arbeidsgivere og bedrifter, er at når vi kanskje går tilbake til en mer helsemessig normal tilstand, at vi ikke går tilbake til gamle vaner. Det så jeg litt pekeping i juni.

dere husker at order ble plutselig veldig populære i alle restaurangene du kunne bestille din mat og drikke gjennom en app order det ble løftet på grunn av korona og så plutselig i juni så begynner jeg å se at at kellene og servitrisene de ville ta orderet selv igjen

I stedet for at vi skal bruke en app som egentlig fungerer utmerket. Og jeg tror at her er det sånn, vi må bare oppspå alle de gevinstene som vi får, og dette er bare et eksempel da. Men alle de gevinstene som vi får, og vi har blitt oppspå på grunn av korona, og den gode bivirkningen, at vi ikke glemmer den.

Er dette det beste eksempelet du har, Salvador? Hva sa du? Er dette det beste eksempelet på at vi ikke må falle tilbake til gamle vaner? Nei, men det er så grafisk, og alle kan si til det. Hva med deg, Torgeir? Har du noen andre bedrakninger? Ja, men så tenker jeg at vi må... Dette handler jo om å havne i en situasjon hvor vi skal se på mulighetene teknologien gir oss, og så

Og så tror jeg vi skal være veldig forsiktige med å sammenligne Manhattan og Norge, Oslo, Aske, Lofoten og så videre. Men husk på at de fleste folk i Norge har liv og forventninger til livet sitt, hvor det handler om 24-timerslivet, ikke bare jobben. Og for veldig mange er Lofoten aktuelt uansett, for de ønsker å bo i en by med de tilbudene en by har. For andre åpner det seg en kjempe mulighet, for de ønsker å bo på

den type steder med de muligheter som Lofoten har. Så det er det ene, og så tror jeg nok også det at vi skal huske på her at veldig mye av eiendommen og bruk av lokaler handler ikke om å være der hele tiden, det handler om muligheten til å kunne være der, så jeg er veldig spent på å se om vi får en særlig skifte. Det kan være det blir mer permanent prispress, det kan være at mange skal ha noen lille plass,

Men vi må også huske på at det er veldig få som egentlig har et bolig som egner seg til at alle jobber hjemmefra. Og det er veldig mange arbeidsgiver som kommer til å få seg en aha-opplevelse når din covid-20-periode er over. Og man må ta i at arbeidsmiljøloven gjelder også hjemme. Skal folk være hjemme med det de er vant til å ha kvalitet på utstyr og sånn, så skal de ha det hjemme også. Hvem anser for sikkerheten da? Hvordan håndterer du det?

Hvor håndterer du at du har mange en bolig? Jeg har hørt OsloMet, Kurt Reiss, som er den leder i OsloMet, har snakket om at kanskje mange skal ha hjemmekontor. Jeg vet ikke hvor gjennomtenkt det er. Når du har forskere som har vanvittige mengder med litteratur, for eksempel som de skal ha på kontorene sine. Når du har fagmiljøer hvor du har folk som har behov for å møtes ad hoc også. Så det er en del sånne...

For meg ser jeg mye av denne hjemmekontorpratet, og vi kommer ikke til å ha bygningsmasset på hovedet lenger i pratet. Det minner veldig om når folk på 60-tallet trodde at i 1980 eller 1990 skulle alle bilene fly. Det er en form for supernaiv teknologifasinasjon, som er veldig viktig for å gi en optimisme, det gir en drive og det gir masse utvikling. Men vi må ikke tro at det vi ser akkurat nå, når vi så vidt har begynt på noe, er hvordan det kommer til å bli.

Nei, men kan man si at det er vanskelig å predikere hvordan det kommer til å bli, men kan man si at det kommer til å forandre seg ganske vesentlig fra hvordan det er i dag, uten å vite konkret hvordan det vil se ut? Det er mange ting man ikke forutså. Det er akkurat noe av det jeg er veldig spent på. Hvis det var sånn at vi bare jobbet, og ikke gjorde noe annet til livet vårt enn å jobbe,

Så tror jeg den store, vesentlige endringen, at det vil gjøre det seg vesentlig, vil ha vært ganske sannsynlig. Hvis alle i Norge bodde i boliger sånn som mange av de som tenker at vi gjør, i store eneboliger, hvor det er noe av noe av oss her på plass. Ja, kanskje. Men jeg tror den der...

Jeg tror også at både det sosiale behovet, de praktiske tilretteleggingsmulighetene, kostnadsbildet og så videre, og hensyn til andre mennesker, andre menneskers følelser, opplevelser og tanker, vil stå så stert at jeg er langt fra sikker på at vi får en sånn dramatisk endring i arbeidslivet på grunn av jobber. At vi får store endringer på selskapstyper, metoder, forretning som det er opplagt. Men jeg er ganske sikker på at Oslo ikke kommer til å bli en spøkelsesby.

Det er ingen som har ment heller, men uansett, det som er en faktor her er hvordan ledere i næringslivet kommer til å forholde seg til akkurat det fenomenet. Fordi når Sve Brekke sier at vi har en ny policy i Telenor, og at alle kan jobbe fra vår som helst, det er selvfølgelig en påvirkning, og det er et sterkt signal for

Samtidig så ser vi at i Oslo så øker boligprisene gjemt og trutt til tross for alt.

Det viser at folk fortsatt vil bo i Oslo, og det viser at det kan øke godt tilbud der. Jeg er også veldig spent på hva som kommer til å skje i 2021 og 2022, men jeg tror at en del av disse endringene blir varige, og vi må prøve å ta med oss

det gode som vi har lært av covid-19, og ikke glemme det. Det har vært en god del gode lekser der. Ja, jeg tror jo den der hybriden... Jeg tenker... Ja, sorry, kjør på et tog her.

Det var på en eller annen tid for at nettopp det at vi jobber mer ikke på det fysiske kontoret om det er hjemme, om det er på kaféen, om det er på bussen eller toget eller i parken eller hvor det måtte være det er en det vil antagelig for de fleste være mye mer et tillegg enn i stedet for

Så det er noen som ser på hva er endringen egentlig, og det er litt det samme som å ha mye teknologi og tarbruk på arbeidsplassen. Det er ikke nødvendigvis sånn at du erstatter annen teknologi, men det kommer i tillegg. Og det er også noe av det som er utfordrende for mange bedrifter og virksomheter, at du får både kostnader, du får organiseringsbehov, du får kompetansebehov, og så videre, i tillegg til det du hadde fra før, og som ikke nødvendigvis erstatter alt det du allerede har eller hadde.

Og så er kreative øvelser veldig vanskelig over video, det må jeg bare si. Altså med drift og vanlige møter, vanlige beslutninger og så videre, det går fint. Å samle en gruppe mennesker og være kreative rundt det...

Jeg synes fortsatt at akkurat der er Whiteboard fortsatt veldig, veldig aktuelt. Yes, eller så kan man se på det som en mulighet til å innovere, Salvador. Det vil si at du... Jeg prøvde Miro for et par dager siden. Det fungerte ganske bra, men vi var bare to. Hvis det hadde vært flere, så hadde det vært interessant å se hvordan den øvelsen hadde gått. Hva var det du så du prøvde? Miro. Ja, Miro. Ja, men...

Da er vi tilbake til litt hvordan vi jobber her nå, ikke sant? Forløpig så er vi i den fasen vi prøver å kopiere måten vi jobber i et rom på. Nettopp, ja. For å være veldig forenklene her, hvis vi går tilbake og ser på starten av nettavisene, de første nettavisene, så var det bare en kopi av papiret som ble lagt på nett. Ja.

og samme med mye annet, ikke sant? Hvordan tidlig e-boklesere prøvde å emulere sideskifting og sånne ting. Nå har det gått i to, tre, fire, fem år, og vi kanskje har mer erfaring med å jobbe i blant annet kreative prosesser over nett, så har vi antagelig helt andre typer verktøy å jobbe på andre måter. Det er først da vi kan begynne å snakke om og se på og evaluere endringene. Akkurat nå så prøver vi å kopiere det.

Det som foregår offline. Det finnes en grunn hvorfor Facebook og Microsoft alle sammen satser så utrolig hardt på ver og er. For det kan være akkurat den måten å overkomme den å bare kopiere det fysiske og bare gå for whiteboard fysisk til whiteboard på middag.

finne andre virtuelle måter å jobbe på som kan brukes på kreative øvelser. Ja, eller kanskje da til og med det blir enda viktigere å møtes fysisk for visse prosesser, fordi man ser at man ikke klarer å gjenskape det digitalt, eller at man klarer å gjenskape det digitalt. Jeg pleier å bruke

analogien til bøker versus film. Måten å overføre en historie på i gamle dager var jo i bokform, at man leste det. Men når man da fikk filmmedie, så betyr ikke at man sitter og leser opp den boken foran et kamera. Det åpner seg jo andre muligheter for å beskrive den historien. Og det er litt samme her. Det er ikke sånn at vi må kopiere, som du sier, Torgeir. Men vi må finne de måtene som fungerer

med de nye verktøyene vi har. Og det kan kanskje til og med bli bedre. Ja, for den saks skyld. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Vi må videre. Tema nummer to er at vi i det siste året har sett at det har vært en voldsom aktivitet blant norske oppstartselskaper. Ikke minst disse store verdivurderingene. Vi har hatt Exeter, Spacemaker ble solgt for 2,2 milliarder, Kahoot har blitt investert i av SoftBank.

Du har Tibber som har hentet 590 millioner. Kolonial sikte mot to miljarder i omsetning i år. Det skjer veldig mye, ikke minst på børslotering siden Salvador. Er COVID-19 2020 vært bra for norske startups? Du spør meg om COVID-19 2020. Det som er helt klart er at

KB22 har hatt to fenomener. Det ene er at en del investere har åpnet øynene for at vi opplever noen utvikling i teknologien rundt alt som er video, retail og alt som det kan gjøres over nettet, fordi folk blir hjemme.

Og det er den ene. Den andre er selvfølgelig at det er ikke måte å skjule at COVID-19 har satt i gang enorme pakker med redningspakker for økonomien.

Og overalt i verden. De pengene må finne et sted å gå. Og vi ser det samme fenomenet overalt i verden. Hvordan i en verden der økonomisk vekst er egentlig nullårig, eller...

dramatisk negativt. Plutselig går det å eksplodere børsen, ikke sant? Basert både på at det finnes mye penger i omløp, og basert på at man regner med at når COVID-19 gir seg, og vi alle er vaksinert og så videre, at økonomien kommer til å høste de fruktene fra disse selskapene, og omsetningen og forhåpentligvis også bunnlinja eksploderer.

Men det som jeg synes er utrolig gledelig, er å se hvordan alt som vi har missunnet fra andre land, hvordan verdiene i våre selskaper eksploder, hvordan selskaper i andre land som har blitt påfølt veldig få år, oppnår de store verdiene, de selger seg ut, og grunner blir millionære og så videre. Hele den dynamikken.

ser vi alt som skjer rundt Merkur, noe av Euronext growth-børsen, ikke alle de børsenavtalingene. Vi ser at dynamikken repliseres i Norge, jeg ville si endelig, og at vi begynner å få en mye mer robust

ekosystem, og det ser jeg også fram inn på som iagrator. Vi sliter ikke med pipeline. Vi får caser hele tiden. Er 2020 et breakthrough-år for norske startups? Jeg tror det har vært det.

Selvfølgelig. Litt grann som Tore sa, vi er allerede veldig spente på å se hva som skjer i 2021. Det er når COVID gir seg, når vi kommer tilbake til det som var vanlig helsetilstanden. Vi får se hvordan det utvikler seg, men jeg tror det blir veldig vanskelig å stoppe momentum

frem til selvfølgelig det skjer et eller annet, fordi den verdivurderingen som har skjedd til mange av disse selskapene rundt omkring i verden er helt vanvittig. Så på en måte kommer vi til å ha en korreksjon. Men de grunnleggende prinsippene var at vi får en mer robust ekosystem i Norge rundt grunnleggende og suksessfulle grunnleggende og gode eksiter også til internasjonale selskaper. Det håper jeg virkelig, og det anser jeg som er et fenomen som i

Kanskje mindre grad, men likevel kommer vi til å se i 2021. Hvis man ser at dette skjer, de som er rundt dette økosystemet, som ikke er en del av økosystemet, på hvilken måte bør man forholde seg til det? Er det noen gevinster å hente ved å engasjere seg inn i dette på en eller annen måte?

Hvis du kan konkretisere litt mer spørsmålet. Nei, for eksempel, det er jo masse etablerte bedrifter som ikke har noe med start-ups over hodet. Det skjer noe spennende, det er et område som vokser. Det åpner alltid en mulighet, ikke sant? For hvem er det disse mulighetene åpner seg for?

Dette ved du, og der er det etablerte bedrifter som leter etter startups. Det har blitt mer og mer også. Mange store bedrifter som anser det som den beste måten å innovere på, satser på ting som allerede fungerer. De betaler en premium for de selskapene som har klart seg, men de vet at de satser på en hest.

som løper godt fort. Men så ser vi også, og det er noe som det personlig anså gjør seg litt, altså det gjorde vondt da konkurransetilsynet stoppet salget av nettbil til Skipstedt. Jeg skjønner hvorfor det skjedde. Jeg skjønner at konkurransetilsynet agerte i tråden med det som er deres mandat.

Det mener jeg, men etter min mening må man gjøre med det mandatet der. Fordi jeg tror rett og slett at det er ikke tilpasset til en åpen økonomi og de internasjonale tilstanden som vi har i verden. Vi kan ikke bare sammenligne eller se på en acquisition i Norge som om Norge var et stengt økonomi. Det går ikke. Dette er jo en superinteressant debatt, Salvador, og jeg vet jo hvor du står i forhold til regulering.

men det er superinteressant, spesielt en ting er å tenke isolert sett i Norge, å tenke isolert konkurranslovgivning, og så ser man, hvis man ser på et globalt perspektiv, eller et internasjonalt perspektiv,

Det er ikke noe konkurranstilsyn i Kina som stopper noen selskap. Det er så viktig å klare å se flere perspektiver, for det er helt riktig at det er en global konkurranse, det er helt riktig at det er et globalt marked, og på mange vis kan vi tre gå til hvilken som helst tjenestelige fremdeles vi vil.

samtidig så fungerer veldig mye næringsaktivitet og veldig mye bruk av tjenester i et lokalt miljø, et lokalt fysisk-geografisk miljø og uansett hvor mye skips det skal eller ikke skal konkurrere med andre der ute hos andre med nettbil så skal man ivare det hensyn i flere retninger og det legger jo et stort stress på selskapene også for det er klart at hvis du skal endre konkurransereguleringen sånn at man kan ha

i større grad enn i dag kan ha en konsentrert markedsmakt

og konsentrerte markedsandeler hos aktører, så flytter det og legger et betydelig ansvar på de aktørene, for de faktisk er i stand til å håndtere det uten å skru markedet. Sånn at dette er ikke et nullsumspill hvor du har en sånn, nå er verden bare internasjonal, derfor skal vi endre på dette regjeringverket. Det er noe av utfordringen i dette bildet her, og jeg må jo si at

Det kunne tenke meg at vi ble flinke til å diskutere også ute i et offentlig rom. Det var jo nettopp den forståelsen av hvordan disse tingene henger sammen. Og der er det jo veldig, veldig interessant å se på nå, hvor man hele tiden har tenkt at kosten må få lov til å bli stor

Det handler om å få eierbring og alt det, og hvis ikke så kommer Deutsche Post og tar dem og tar merker i Norge. Men hva skjer? Jo, det er de små uavhengige aktørene som egentlig er interessante i forbrukemarkedet, ikke sant? For eksempel som leverer knallbra tjenester, poff,

Så det er et eller annet å se, og så baserer de seg på andre ting. Det er noe med å se hva er 360 perspektiv på stjensen av denne regleringen. Og da savner jeg konsistens. Ikke sant? Det du peker på er faktisk et bra argument. Ok, du har posten, så har det blitt større og større, og da lider andre. Og så lærer man gjøre det, men så kommer skipset og vil kjøpe nedbil, og da kan man

Da lærer man ikke å gjøre det. Den konsistensen savner jeg, for uten klare spidetegler blir det bare vanskelig for næringslivet. Nå er jeg stønnet her i bakgrunnen, for jeg har kommet til, men Torge er helt rett, fordi argumentet ditt, Salvador, som utgangspunkt i det vi i statsvitenskapen kaller for mytperspektivet, altså man bygger opp en slags myte

som man begrunner beslutninger ut i, som alle er i anfallstegn enige i. Det kommer en stor fae, ja det steder vi. Da er det mye lettere å få gjennom beslutninger som egentlig ikke er tøftet på reell innsikt. Så det er en del av det som handler om at man begrunner internasjonale, globale aktører. Det er begrunnelsen for at man kan få gjennomført ting i Norge. Et eksempel her med konkurranseutstyrninger er med VIP.

sammenslåingen av VIPS, hvordan det kan ha uheldige konsekvenser for markedet, men det ble begrunnet med utifra at man får globale aktører som Apple Pay og andre som kommer i Norge, og da er det lettere å gjennomføre denne beslutningen. Men det er en ting,

Så jeg er enig at vi må ikke la oss diktere av en myte med å ta utgangspunkt i markedet, og hva er best for markedet, også lokalt. Men så er det jo da et andre spørsmål, som i nettbilsaken, som jeg mener er et bedre argument, det er jo hva er et marked? Konkurranseutstyrende har et mandat til å regulere konkurranse, og

Det har vært basert på en veldig enkel forståelse av et marked som en ganske statisk modell, hvor du har definerte industrier som man kan måle en slags markedsmakt, og så har man basert på det prøvd å regulere for å skape konkurrans og innovasjon.

Men når du da får helt annen type selskaper som egentlig ikke er i en eller annen bransje, og hva er et marked? Er nettbygd et marked som rubrikke og så videre? På grunn av internett så får du det disrupter, som jeg hater det ordet, men det disrupter jo hele markedstankegangen. Og hvordan regulerer man en sånn marked?

Det er jo interessant. Jeg mener at konkurrensutstillingen ikke burde slått, altså burde regulert nettbil, nettopp på grunn av det, for det kan diskuteres om det er samme marked, og da synes jeg å inngripe, å gripe inn i markedet er såpass...

avgjørelse og beslutning, og ikke minst kan ha så mange utilsiktede konsekvenser som jeg ikke vet enda, ikke sant? Så jeg mener det er feil å gripe inn, men kan vi få en debatt rundt hva som er marked i en internettøkonomi?

Det har vært interessant. Det er akkurat det. Jeg leste en artikkel faktisk om ikke så lenge siden rundt det. Om akkurat samme provinsling som skjer i andre steder i verden. For eksempel i USA og Europa rundt disse store gigantene. All det som går mot vi er det monopol, vi er det ikke monopol, vi er det store, vi er det små. Er det internasjonal konkurranse, er det nasjonal konkurranse? Alt det kommer, alt skal

Alt starter med definisjonen av markedet. Og det er akkurat der ting... Jeg føler at konkurranse... Nei, jeg føler... Det er i hvert fall min mening. Konkurranseutstillingene regjeres etter en veldig statisk...

beskrevet for hundre år siden hva et marked egentlig er for og hvordan markedene fungerer og det er og det kutter oss som mulighet for dynamisme i markedet det er sånn at mange små selskaper start-ups, du spør hva eierne vil og de vil ha en exit

Blant annet fordi de som starter selskaper, mange er ikke så unge lovende. Det er folk i 50-årene, det er folk i 40-årene, og de vil ha en exit og ha et annet type liv.

En klart exit er å selge til en industriell aktør som kan absorbere dem, som kan skape synergier som går tilbake til samfunnet. Jeg ønsker også veldig velkommen en debatt rundt akkurat hvordan konkurransetilsynet, hvordan det offentlige skal oppføre seg rundt disse temaene.

Dette er også en helt generell og vanskelig problemstilling, fordi i perioder har vi enten teknologier, arbeidsmetoder, kultur eller hva det måtte være. I perioder har du noe som er i rask endring, og så blir det veldig synlig at du har en misverk mellom det gamle sattet, som er rigget for å være statisk over lang tid, og som du var inne på i sted, forutsigbart over lang tid. Du sier på ene siden at det er et problem at konkurranstilsynet er for

forutsigbare, ikke sant? Samtidig så peker vi på at det ikke er det på tvers av markedet, ikke sant? Og det er noe av det dilemma man står i. Hvor mye skal man tilpasse dynamisk, og hvor mye skal man holde en lang linje

Og VIPS-eksemplet er veldig interessant, fordi at hvis du nå spør hva er VIPS? Er det en mobilbasert enkelbetalingstjeneste som ofte blir formerket av en fintech på seg? Er det en mobiloperatør? Er det en ID-leverandør? Hva er VIPS egentlig? Og plutselig så er det sånn at jeg tenker at hvis du tar det fra

fra betalingstjenesteperspektivet, så var Vipsen en veldig interessant og kanskje til og med viktig aktør som etter hvert ble fristilt fra DNB, men som oppstod i den norske markedet og som bidra til å gjøre en del grep på en dynamikk i markedet. Samtidig når de nå bruker den brukerbasen sin til å gå ut til...

å selge mobilabonnement til alle de som er VIPs-brukere. Og det er andre aktører som har mange brukere på plattformen sin som jobber sysselig med det samme. Så da kan man jo spørre seg, ja, hva betyr det for markedsmakten? Hva gjør det med dynamikken i mobilmarkedet, konkurransen der? Du har en del sånne

hvor du får crossover-effekter, hvor det kan være vanskelig. Og man må også bli tydelig at man må utfordres på hva man ønsker å oppnå, med samfunnet du sa, at skaper verdi på samfunnet. Hva mener man med det? Hvilke typer verdier? Hvilke hensyn er det som skal virke for å gi mer plass til noen andre? Og det tror jeg er en av de tingene vi kommer til å se veldig tydelig fremover, at du må få mer debatt om

både politisk og i næringsliv og akademi og så videre, rundt hva er det vi egentlig skal ha som styringsparametre her? Hvilke priser er vi villige til å betale? Og der er jo den debatten som nå går i USA rundt markedsposisjon til særlig Google og Facebook veldig interessant. Og diskusjonen om å bryte opp publika og at det stadig har vært en økende intensitet i EU-systemet rundt akkurat det er veldig, veldig interessant.

Og særlig hvis du ser dynamikken igjen med hele verden, at hvis man bryter opp de amerikanske selskapene, hva vil det gjøre med maktbalansen og konkurransen mot de kinesiske selskapene, for eksempel, eller for de andre selskapene som er land hvor man ikke bryter opp på den måten. Og det er grunnen til at EU forsøker å si at vi bryr oss ikke om

hva hjemmermarkedet ditt er, vi bryr oss om om du skal være i dette markedet, så må du følge våre regler uansett. Det var veldig morsom, jeg tror det var Macron i Frankrike som ble intervjuet. I USA så har de GAFA, altså det er Google, Apple, Facebook, og så i Kina så har de hva for noe,

BATX BATX Baidu, Alipay Tencent Og Xiaomi

Mens i Europa så har vi GDPR. Det var en veldig morsomt sted. Det har jeg snakket om flere ganger, men jeg tror at vi må la GDPR-debatten ligge for i dag, for ellers så blir vi aldri ferdig. Det sier jo litt om regulering i Europa, mens de andre bygger masse domter som knuser oss.

Men så skal du heller ikke se bort fra at i Europa er det veldig opptatt av hvor forskjellige de forskjellige landene er fra hverandre, fordi vi skal ha særlig løsninger og løsninger som kommer herfra. Mens de to, USA og Kina, hvis vi skal se på de som motpoler to ganger hverandre ut av Europa,

så er det gigantiske hjemmarkeder hvor de er opptatt av å bygge og få ting til. I Norge er man mer opptatt av om en tjeneste eller et kontor blir lagt til det eller det fylker denne kommunen, enn om det lykkes eller ikke. Det er viktigere at det er der enn at det lykkes, og så tilbake til der vi startet med covid-prosessen, og om folk ble gode med Oslo eller om de flyttet til Lofoten og så videre.

De har opptatt at det innenfor her, når det er fokuset, da blir det vanskelig å bygge på disse store tjenestene som skal forholde seg til hele verden. Det store problemet med Europa er fragmentering. Det er ekstremt vanskelig å gjøre noe med, fordi vi har en helt annen politisk struktur enn USA i EU, og landene har fortsatt utrolig mye makt.

Er vi fucked? Jeg vil ikke gå mer i det der, men vi har en utfordring, og jeg synes ikke at det er det eneste svaret. Er vi fucked by default i den fragmenteringen?

Vi er i en konkurransemessig, etter min mening i hvert fall, så har vi en ulempe med å være fragmentert. Vi kan selvfølgelig overkomme dem hvis vi er flinke, Europa kan...

Hvis vi gjør noe med å fremme vår digitale økonomi. Men i prinsippet å være fragmentert er en ulempe. Særlig når det kommer til digitale økonomi, der økonomi av skala og nettverkseffekter er så utrolig viktige.

Yes, vi skal avslutte nå. Vi er inne på et tema, men det som er veldig spesifikt er på reguleringen av disse internettgigantene. Det har vært mange høringer i kongressen i USA. Det snakkes nå om at man skal splitte opp Facebook. Er dette bare rasling med sablene, eller kommer vi faktisk til å se en konkret regulering av disse internettselskapene?

Jeg tror vi uansett kommer til å få noen regulering, og så blir det spørsmål om hvor stor impakt den reguleringen har. Og så skal man aldri undervurdere at i alle disse prosessene så handler det veldig så mye om det vi gjerne kaller soft-law, altså at man fra myndighetsorgan eller politikerne er tydelig med å fortelle om hvilke oppsjoner de har til å regulere, men også at hvis ikke bransjene og markedet beveger seg i en retning, så vil det bli nødvendig å regulere.

Og det er klart at helt uavhengig av hva man tenker om etableringsfrihet, innovasjonsfrihet, markedsmakt, tjenestutvikling og så videre, så er det klart at det er...

Det er ingen som er tjent med hvis man ender i en situasjon hvor det ikke er rom for innovasjon, ikke er rom for nye selskaper å komme opp, helt uavhengig av hvilket forhold man har til de selskapene som har en dominerende posisjon i utgangspunktet. Og en av de tingene som jeg synes er ganske fascinerende, og ikke minst viktig med mange av de debattene som er nå, er at det inneholder også en erkjennelse av hvilken viktig posisjon veldig mange av både aktørene og tjenestene de leverer har fått i samfunnet vårt.

Det er nettopp fordi de er viktige, og viktige for samfunnsutvikling, at de også får den oppmerksomheten. Så det er et tegn på at for eksempel Facebook har flyttet seg fra å være en greie som eksisterte og sikkert var betydende for noen, til å være en plattform som er sentral i hvordan samfunnet fungerer.

Jeg er enig med Tore Rødda, det kommer en regulering, en oppsprittelse av disse selskapene, det har vært så dramatisk, og i mange tilfeller nesten fysisk umulig å gjøre, med tanke for eksempel på hvordan Facebook integrerer på plattformnivå, på kodenivå, sine ulike tjenester nå.

Men det blir en regulering om det er om at statene hver for seg griper inn på ulike måter i hvordan markedet og disse selskapene fungerer.

Det gjenstår på å se på sikt om det er positivt eller negativt. Jeg synes at prinsippielt er det skummelt, men særlig fordi det virker ikke som det er stor koordinering mellom hva USA vil og hva Europa vil. Så vi får se. Jeg tror det kommer en regulering. En spitelse hadde vært veldig dramatisk, egentlig. Jeg tror ikke det skjer.

Så tenker jeg det er viktig uansett da, at vi klarer å se på og diskutere og snakke om dette, ikke som at det er en god løsning, det er en dårlig løsning, eller det må gå den veien, det må gå den veien. Det kommer til å gå en eller annen retning, egentlig mange retninger samtidig. Kommer det en regulering, så kommer den, og den kommer til å ha noen konsekvenser, og da er også noe av det viktigste å ha fokus på, hvordan gjør vi det best mulig ut av den situasjonen som er der.

Og hvis det blir sånn at temperaturen i spenningene mellom Europa og Kina og USA øker eller skifter eller reduseres og så videre, så gjør det det. Og det er den situasjonen vi kommer til å være i.

Så hvis vi får en enda tydelig blokkindeling, og enda tydeligere vi skal gjøre ting her, og de skal gjøre ting her, ja vel, da er det innenfor det regimen vi må lykkes. Så det er også noe med å se på at, og hvis du ser bakpå historien nå, det er veldig sjelden ting har vært

statiske eller fastlatt over lang tid, og vi har masse pendel effekter, og så kan andre som er vanvittig mye mer av historien enn det jeg kan gå inn i hva som egentlig foregår og hvorfor, men det er klart det at hvis du samtidig ser på den fasen og perioden som har vært siden 2. verdenskrig, som har vært siden Munch fall, så er det vanvittig lange perioder med relativt stabile situasjoner og forhold, og hvor samtidig vi har koblet sammen økonomien og tjenestene mye mer enn før,

Sånn at det er en situasjon som skal være evig, er rett og slett utopisk. Yes, da skal vi avslutte denne episoden, og helt til slutt, så siden det er jul, så må vi komme noen anbefalinger til tv-serier vi kan se på i jula. Torgeir, du er jo veldig glad i å se på tv-serier, har jeg inntrykket. Hva vil du anbefale folk å bruke tiden sin på i jula?

Nå så er jeg litt i limbo. Det er selvfølgelig veldig gøy med Mandalorian, som jo er grunnen til at Disney har fått så mange abonnenter som salger opp og ta, og at de har fått det på kort tid. Ellers så er jeg inne på at det er litt hardcore jerntepp akkurat nå, så jeg klarer ikke å komme på noe mer enn Mandalorian, men så kommer jeg sterkt tilbake straks. Yes, Salvador, har du sett noen bra tv-serier?

Jeg begynte å se noe som var ganske fascinerende, det er en russisk serie, «Better enn oss». Den er dystopisk selvfølgelig, og det går på en fremtid, ikke så langt inn i fremtiden faktisk, og der roboter har blitt selvfølgelig mye mer like oss.

Og der er vi begynnet å ta mer og mer av våre oppgaver, og erstatte kommunikasjon og varme følelser. Så det blir interessant. Jeg har bare sett begynnelsen av den første episoden, men for meg var det sånn, wow, dette var noe nytt. Og det er russisk, altså med sirilsk på skjermen, ikke sant? I stedet for engelsk, og det er egentlig ganske morsomt i seg selv. Ja.

Kult. Jeg kan jo anbefale... Jeg skulle legge til at noe alle burde se for seg, det er den her...

The loudest voice på HBO, altså om hvordan Fox News ble bygd opp på motsetningene, sånn at vi kan se det i sammenheng med hva som har foregått nå i det siste. Også suksess som å se det relativt samtidig i sammenhengene, som jo er basert på hva som har foregått i oppbyggingen av de viktigste mediekonserterne i verden. Også tenker jeg at det å

forsøke å se det i sammenheng med hva er samfunnet vårt, hvordan virker ting da få en eye-opening og det er kjempeviktig

Helt enig. Begge seriene er veldig, veldig gode. Jeg vil anbefale en serie som også er utrolig bra. Det er på sesong 4 av Fargo, etter at jeg har sett den. Jeg synes jo sesong 1, og spesielt 2, var de beste. 3-eren var litt nedtur, men 4-eren er dritbra. Fargo? Fargo, ja. Det er en gammel film som heter Fargo, som de lagde en TV-serie ut av, som egentlig ikke har noe med filmene å gjøre, bare det er noen ting man kjenner igjen, som er

utrolig bra, må jeg si. Men er det HBO? Det er på HBO, selvfølgelig. Jeg må bare abonner på HBO, det er helt klart. Jeg skulle bare legge til deg at det er kanskje et solidt alderomstegn, jeg vet ikke, men jeg synes jo at den serien til de grader tramper over den nydelige filmen som Fargo er. Jeg klarer ikke denne sammenhengen, for det blir for...

det blir for... Et oppfylt ting nok. Ja, det er veldig forskjellig, så det er bare at den har samme navn med, og første sesong er liksom foregå langt på et samme univers, det gjør det veldig rart og vanskelig. Men det er en serie jeg tenkte jeg ikke kom på navnet på, men som jeg tenkte alle burde se, som er fantastisk fin og bra og utfordrende på mange måter, den er på Netflix, det er en serie om en

En ung dame som rømmer fra familien sin i New York til Berlin for å slippe unna et ekstremt sosialt kontroll og...

og et innsnedret i en sånn type frihets sammenheng, miljø, i den religionen hun er del av, og den religiøse samfunnet hun er del av. Det er fantastisk bra. Det er veldig rart å si sånne ting uten skulder, men sånn er virkeligheten. Ja, da får vi bare søke på det. Netflix er god på tagging.

Det kan du skrive i notatene, vet du. Jeg kan prøve å finne det. Også veldig viktig, siden det er sånn pratestasjon her nå, Criminal Storbritannia. Fantastisk miniserie på Netflix, hvor det er fire episoder, hvor alt sammen foregår inni avgjørsrummet på en kortistasjon. Fire forskjellige saker. Helt fantastisk. Criminal Storbritannia, ikke Criminal Miami.

Criminal UK. Ja, jeg tenkte på den der serien. CSI. CSI i Miami. Ok, veldig hyggelig. Da ses vi igjen neste uke, og da skal vi snakke om 2021. Tusen takk.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.