Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Denne gangen lanserer vi et nytt samarbeid med start-up-tjenesten Entrepedia. I en serie podcaster skal vi sammen se på ulike sider av det å bygge et nytt selskap. Mitt navn er Per Iver Nikolaisen. Jeg har med meg Geir Førre og Oliver Halvorslø her i dag. De skal fortelle mer om hva Entrepedia er og hva de vil med det de kaller en verktøykasse for grunnere.
Når jeg skulle starte mitt andre selskap, Energy Micro, så hadde jeg lært betydningen av det å ha orden i sysakene.
Og hadde etter hvert utviklet en del prosesser og maler og forskjellige ting i det første selskapet. Som jeg ikke utenvidere bare kunne ta med meg. Så jeg måtte begynne på en måte på nytt. Når jeg startet med selskapet som nummer to. Så det var første gang jeg tenkte at Søren Heller skulle ha til en verktøykasse. Som hadde alle de basis enkle tingene som alle selskaper egentlig trenger. Og tanken tok opp igjen da andre gang egentlig når jeg startet som investor. For da begynte jeg å investere i ekstremt tidligfase selskaper.
Og skjønte at det ikke bare var meg som ung, uerfaren grunner som ikke visste hvordan du skulle bygge selskaper. Men at når du er førstegangskunner så kan du veldig lite om alle de nittige og grittige tingene som det innebærer. Du kan kanskje mye om teknologien, du kan kanskje mye om en del av markedet og hvorfor du skal gjøre dette. Men ikke så mye om hvordan. Og når vi begynte som investor for fire år siden,
Så dukket jo denne problemen sin opp på nytt, og bestemmingen skulle fort være at nei, nå må vi få laget denne verktøykassen. For å hjelpe oss og entreprenørene med å få gjort de enkle tingene på en mer hensynsmessig og effektiv måte. Det begynte med at jeg skulle utvikle noen hundretals maler for egentlig alt det generiske du trenger når du skal bygge et teknologiselskap.
Og så begynte det, og sånn var tanken i flere år, og gjennom de første årene så ble det bare med tanken, fordi vi hadde bare en håndfull selskaper.
Det var enklere å gi dem en til en råd enn å bygge en plattform med et stort malersett. På et tidspunkt bestemte vi at vi må bare lage dette som et selskap og gjøre dette tilgjengelig for alle. I bunnen ligger det hundrevis av maler, eksempler og tempelmål.
og så fant vi ut at å gi noen et malesett med tusen maler er veldig lite det er vanskelig å angripe for en uerfaren grunn der hvor begynner du hen, hva er viktig nå så bestemte vi oss, nei vi må knytte dette sammen med tekst med råd what to do, what not to do og lage en slags filosofi i det hele som bygger det hele sammen og så på toppen av det så fant vi ut at nei dette ble fortsatt litt kjedelig
Og det ble fortsatt på en måte litt unyansert. Og hvordan kan vi få mer nyanser inn? Hvordan kan vi få mer liv i det? Og da besluttet vi oss for at vi også skulle lage podcaster med rollemodeller i norsk entreprenørverden. Med folk som har vært skikkelig flinke på enkelte ting, og gjerne på mange ting, men at vi intervjuer også enkeltpersoner på noe de er skikkelig gode på. Og bruker det som et eksempel da.
Så da blir ikke dette en sånn ren Geir Førre blir start-up-lektor? Nei, det blir jo litt det. Selvfølgelig for det er en filosofi som ligger bak her, men vi skal absolutt ønske velkommen å ha nyanser inni dette, og det er heller ikke sånn at vi får alltid en fasit på hva som er den beste måten å gjøre ting på, og det kan være mange gode måter å gjøre ting på. Men vi ønsker at dette skal bli en vertikasse for mange, og aller helst alle teknologiselskaper i Norge, på alt det som er kjedelig.
Og du er ikke helt alene, du er ikke den eneste lektoren i dette heller, du har fått med deg Oliver Halvorsø, tidligere ABB. Hvorfor går du inn i dette her? Jeg har jobbet nesten 13 år i ABB og satt de siste to årene som digital sjef og en del av venture-teamet til ABB.
Det hadde mye med oppstartsverdenen å gjøre. Men jeg satt med en litt underliggende frustrasjon, og der jeg satt så brukte jeg egentlig ikke tiden min på å bygge et nytt norsk næringsliv, som jeg tenkte var svaret på ganske mange utfordringsspørsmål vi så om for. Så når Geir kom og spørte om «Vil du være med å gjøre noe veldig kjedelig?»
Å, du skal gjøre Norge mer innovativt, så tenkte i hvert fall det min interesse og tikk av boksen at man bruker tiden sin på noe man tror gir verdi for samfunnet. Satt du i denne posisjonen og så litt hva norske startups sleit med også da? Tildels. Jeg var innom ganske mange kreiser som mulige investeringer og flere selskaper prøvde å dra i gang.
samarbeide med. Jeg kan ikke legge skylden på oppstartselskapene alene. Den korpet jeg jobbet i var villig, men det var en annen hastighet enn oppstartselskapene. Jeg så at det var mye forbedringspotensial ut fra den erfaringen man jobber seg opp med å jobbe i et bra selskap. Jeg har jobbet i et bra selskap også. Hva er det du bringer inn i dette her da? Utover entusiasme og villighet og ønske meg at dette her skal bli et dritbra selskap,
Til slutt, en dugnansånd. In the end game så er det jo erfaring fra å jobbe i et profesjonellt treveselskap. Trenger fler. Salg, markedsføringserfaring har jeg jobbet med
nesten hele karrieren, selge vond og vanskelig teknologi. Og deilig å forlate en corporate og gå inn i startup-verdenen selv også? Ja og nei. Uvant å forholde seg til en organisasjon på 2500 personer som jeg jobbet i til nå Geir. Han dekker jo fint opp for hvertfall 2000 av dem da, med litt forskjellige personligheter, men det er den største forskjellen. Og deilig befriende.
Vi skal ikke gå så mye inn på de ulike sidene ved Geir her, men vi kan jo gå mer inn på sidene ved Entropedia. Hva er det konkret som ligger der? Entropedia består av ti hovedkapitler. Det første kapittlet handler om det som er relevant i de første 69 månedene etter at du har startet, eller når du er ferdig med å starte et selskap, og de første 69 månedene. Det er på en måte en komplett vertikass av de tingene du trenger der.
Og så utover det så har vi da ni andre hovedkapitler som dekker alle aspekter av det som er av generisk art med det å bygge et selskap. Kanskje bedre å ta noen eksempler mer enn å forklare i oppstarten for eksempel så er det jo mange ting du trenger. Du trenger aksjonæravtale, du trenger en auksjonsavtale, du trenger en cap table, du trenger å gjøre noen generalforsamlingsvedtak, du trenger noen styrevedtak, du trenger
og lage hva mer å levere. Ansette noen. Ansette noen, ansette kontakter. Så det er en del ganske mange nittig og grittig ting du skal ha på plass allerede der. Og vi ønsker jo med hvert og hva som er at et nytt selskap ikke skal gjøre seg avhengig av å bruke advokattjenester fra dagen. Vi tror det er et verdi i seg selv at disse selskapene skal være selvhjulpende med så mye som mulig.
denne vertikalen som gjør det selvhjelpende med alt du trenger egentlig fra start. Det er et eksempel. Så har vi et helt kapittel via til HR, altså Human Relations. Og det er alt fra ansettelseprosesser, intervjuer, hvordan du skal...
gjøre referanse-sjekk, hvordan du skal utvikle medarbeidere, medarbeidersamtaler, hvordan du for det saks skal bli kvitt ansatte hvis du, som sikkert også kommer til å skje en eller annen gang i tidsløpet, stillingsbeskrivelser som veldig få selskaper har, som er lurt å ha. Finanskapitlet vil handle om alle de verktøyene du trenger for å bygge selskapet fra et finansielt ståsted.
Alt fra enkle eksempler som du trenger i starten til mer avanserte ting senere. Finansiell modell, hvordan du skal modellere butikken din fra en til annen. En cap table hvor du kan ha full oversikt over aksjonærene dine, oppsjonshaverene dine, som du kan også bruke i planleggingen din når du skal jobbe med, når du skal finne nye investorer.
Det vil være et helt kapittel om strategi. Og her er det vanskelig å være veldig generell, for strategi er jo spesifikt for et selskap. Så her er det mer å vise en god prosess, hvordan du kan gjennomføre strategi
prosesser i selskapet og gode eksempler på selskap som har gjort disse tingene på en god måte det er jo viktig å si her det er mange tingene her som er tema er generelt, men det er veldig spesifikt for en enkel selskap og det er mange variabler som påvirker hvordan det selskapet skal gjøre det
Så vi samler også sammen eksempler på hvordan andre selskaper har løst det. For eksempel hvordan så eiebrøken ut på 4-5 forskjellige selskaper, og hvordan var vurderingen bak det? Det er en type vi kommer fram med eksempler. Du har jo noen malverk her på Startup Lab, du har hubbene har noen råd, det finnes startuppøker der ute i verden som du kan kjøpe deg og lese hvordan du gjør ting og sånt. Hvordan er dette annerledes enn det som allerede er der ute?
Du er helt rett i det, at det finnes veldig mye der ute, men det er faktisk mindre enn du vil tro. For vi har også vært veldig på jakt etter å finne gode eksempler når vi skal utvikle denne rettekassen.
Men det finnes alltid noe der ute, et eller annet sted. Men det er kanskje, det er ikke sikkert at det å hente noe fra USA eller fra andre steder i verden er det helt rett da. Det må være noe som er tilpasset den delen av verden vi jobber i og den juridiske rammeverket som er her. Og i noen tilfeller finnes det veldig mye, for eksempel hvis du søker og skal finne ansettsavtaler så finner du jo tusenvis av ansettsavtaler. Men du er litt usikker på hvilken skal du velge? Er det noen
Er det noen som er dårlige, kan jeg risikere å velge en som ikke er så god, eller som mangler noe. Hensikten med denne vertikassen er jo at denne er tilpasset for norske forhold, og er
sjekket ut og er du kan trygt bruke det du trenger ikke tenke deg det om hvis du liker helheten i verktøykassen så kan du stole på det som er der og så er det sånn at vi har en komplett verktøykasse det finnes jo spesifikke ting akkurat på de juridiske målene det finnes spesifikke ting på de finansielle tingene og HR mange som har deler av dette vi har en komplett verktøykasse som er dedikert for norske teknologiselskaper
Du har vært grunner selv et par ganger og gjort det ganske bra. Nå er du jo investor. Hvordan kan man være sikker på at dette ikke blir en verktøykasse utifra et sånt investorperspektiv? Hva som er best for investoren? Ja, det er jo et veldig godt spørsmål. Det hjelper kanskje litt at jeg har vært grunner selv, og er jo mye mer opptatt av å bygge selskaper.
enn det å skape mest mulig finansiell return. Bygger vi gode selskaper, så blir det bra butikk over neste år. Men det må være den tryggheten som ligger der i bunnen. Vi er opptatt av selskapsbyggingen, og hvis vi ikke har et balansert syn på grunner og ansatte, samfunn og investorer, så misslykkes vi. Du snakker om en grunnfilosofi. Hva slags grunnfilosofi er det som ligger i bunnen på dette?
Vi snakker ikke om én ting, men vi kan ta et eksempel. Det med en grunnfilosofi som vi har, er at vi ikke skal ha forskjellige aksjeklasser på
i selskapene. Så alt vi sier om aksjonæravtaler, alt vi sier om auksjonsavtaler og investeringsavtaler, kommer til å bli gjennomsyret av vårt ståsted der. Som er da annerledes enn det enkelte investorer har, eller enkelte grunnere. Enkelte grunnere mener at de skal ha fortrinn på å kunne bestemme alt. Mange investorer mener det samme, bare med motsatt fortegn.
Vi mener at alle skal sitte i samme båt. Slik kommer alle de dokumentene som er knyttet til disse temaene være gjennomsyret av den filosofien. På investeringssiden så er jo du en sånn som investerer i ganske få selskaper, men går ganske tungt inn med både kunnskap og kapital i hvert enkelt av de selskapene. Og så har du andre igjen da, som
type Trond Ribe Knudsen som investerer i 60 ulike selskaper og kanskje ikke er så hands-on i selve selskapet. Kommer de ulike synene på hvordan det er å investere og hva slags investor man kan være, kommer det til å bli gjenspeilet i dette her? Ikke?
Vi kommer til å bli gjenspillet i en viss grad. Vi kommer til å edukere litt om hva de ulike tingene er, og så kommer vi til å være gjennomsyret av vårt ståsted fra den siden. Men vi kommer til å ha nyanser i det. Vi kommer til å ha podcaster med ulike grunner, og gjerne en vestårg som har ulike syn på ting. Så
Så på den måten så får vi nyansene fram. Du skal da ta deg litt penger for dette her. Det er et abonnement her. Er dette noe du kommer til å bli enda litt rikere på? Det kan jo godt være, men det er jo ikke sånn på grunn av Entropedia som sånn. Det er et bevisst valg vi har gjort, både fordi vi ikke tror at vi kommer til å tjene så mye penger på abonnementsinntekter og på bruk av Entropedia, men vi ønsker at alle norske start-ups...
alle norske teknologistartups i alle fall skal se seg kjent med brukeren av denne kassen så vi ønsker å la prisen være lav nok til at det bare går rundt og dekker inn de kostnaderne med å holde dette ved like og utvikle dette videre
Men vi tror at vi kommer til å ha nytte av dette som investor. Det er lettere for oss å on-board nye selskaper. De blir mer effektive og strukturerte. Kanskje de kommer raskere til mål med mindre ressurser. Det er lønnsomt for oss som investerer. Og for alle investerer, for seg selv, og for selskapene og samfunnet. Men samfunnsvinstene er mye større av dette enn vår vinst.
Og vi hadde jo ikke gjort dette hvis det var bare for at våre fem selskaper, eller fem til ti selskaper, var det som vi hadde hatt den hvert tid. Vi hadde hatt mye mindre jobb med å gi en til en råd til dem enn å lage dette. Så det er jo en filantropi som ligger i bunnen her også.
Du nevnte en gang at dette var noe du også gjorde for å bringe en slags arv videre til barna dine, og at det kanskje skulle bli lettere for dem å starte opp et eller annet i fremtiden. Ja, men som en del av det. Vi prøver jo å rigge etter hvert fyr på den måten at det skal gå videre i neste generasjon. Jeg har jo tenkt å holde på med investeringen til jeg døde. Og når jeg blir senil så må det jo være litt verktøy og litt struktur der før jeg ikke kan bidra med noe mer. Så ja, det er en del av planen, men det er ikke selvfølgelig
ikke hovedmotivasjonen, men noe som gjør det mer mulig. Apropos det å bli gammel og utdatert, hvordan skal man klare å holde disse malene og verktøyene oppdaterte? Det skjer jo utrolig mye ting hele tiden i et veldig høyt tempo. Mye av det kommer vi til å følge med på selv, men vi er i dialog med flere partnere som sitter gjerne tett på de prosessene, på både lovverk og myndigheter og så videre, som skal hjelpe til å bidra.
Litt det jeg nevnte tidligere, at vi ønsker dette her skal bli også i stor grad dugnadstrevet over tid, så det er flere personer som kan være med og bidra og holde dette oppdatert for, jeg har troret, men økosystemets beste da. Så det er flere kilder inn for å holde oppdatert. Og vi i Skifter skal også ha en rolle i dette her med disse podcastene. Hvorfor er det viktig for dere å få med flere på denne dugnaden?
I skifters tilfelle er dere en viktig kanal for denne type selskaper ut fra et medieperspektiv. Vi tenker at det er betydelig synergier der med det vi prøver å få til og det dere gjør og lever av. Felles mission egentlig, i så måte.
Og så trenger vi, så rent praktisk, vi er ikke noen gode på å lage podcaster, og vi trenger hjelp til å få skapet liv inn i dette. Og også å få en kritisk vinkling på det. Og at vi har noen som kan utfordre oss på, sånn som du gjør litt nå, hvem vi gjør dette for og hvorfor. Tror vi skaper den troverdigheten i det, og bidrar på det. Så det er ikke en utspekulert måte å få skifter i lomma på? Nei.
Jo, selvfølgelig er det det, Per Ivar. Nei, absolutt ikke. Men gode synergier må man kunne få med seg. Og dere får en liten kutt av de inntektene som vi har, og det synes vi dere fortjener. Og det kan godt være at det er noe som vi gjør med andre også på et senere tidspunkt. Vårt mål er jo ikke å tjene penger på dette. Vårt mål er jo å få alle til å bruke av det.
Kommer dette til å være en ren nasjonal greie, eller tenker du internasjonalt og så videre? Vi tenker at dette er en nasjonal greie nå. For sånn tror vi at dette blir dritbra. Og hva som skjer siden får vi finne ut av. Men det er klart at...
Mesteparten av det som ligger i den kassen er nesten like relevant for svenske, danske, finske og islandske selskaper, for eksempel, som det er for norske. Og med ganske små tilpassinger kan den gjøre det.
Men i og med at ambisjonen ikke tjener penger på det, og for å hjelpe oss selv og det norske økosystemet, så har vi den fokusen. Og så blir dette som vi tror da, hvis dette blir supervellykka i Norge, så kommer det til å være mange selskaper utenfor Norge som kommer til å bruke denne batterikassen.
Og så måtte vi bli trukket litt inn i den retningen der. Og så kommer jo spørsmålet på et senere tidspunkt om vi skal juridisk sett lage det tilpasset for andre land. Har du noen eksempler på hvilke feil norske selskaper gjør? Fordi de ikke har kunnskap om helt hva de holder på med? Vi skal ta et enkelt eksempel.
så er det at det slurves utrolig mye med rekrutteringsprosesser i selskapene. Det er et enkelt eksempel, men noe som er supergenerisk. Og jeg ser det rundt meg selv også i de selskapene vi har noen ganger. Hva holder vi på med da? Gjorde vi ikke referanse-sjekk? Hadde vi et kaffeintervju på 30 minutter? Det å få systemet inn i den og finne ut
at personene du ansetter har den rette kompetansen, har de rette holdningene, er så utrolig viktig for selskapene, og viktig hvis du får det til, og så skadelig hvis du ikke får det til på en god måte. De gjør vel alltid feil på disse tingene, det blir ikke alltid match, men hvis du bommer 50% tilfellene, så er det selskapet dødt. Det er et eksempel på hvor mange kan få supergod nytte av verdikassen din.
Apropos feil og hva man kan gjøre av det, hva er den største tabben du noensinne har gjort? I mitt første selskap, som jo gikk veldig bra, der var jeg ikke flink nok til å utvikle. Vi var veldig gode på å intervjue og ansette folk, men vi var ikke gode på å utvikle dem. Og spesielt ikke på ledelsesaspekter. Skaleringen i selskapet var vi ikke gode nok på i det første selskapet. For der endrer ting seg veldig.
underveis og veldig raskt underveis også, men man vokser fort. Undervurdert det liksom når komplisiteten øker, hvor viktig det er at du klarer å empower og utvikle de ledere du har i organisasjonen til å ta stadig større ansvar og bli stadig mer autonome og samtidig så du får helheten til å henge ihop. Hvor er dette om ti år, Oliver?
Om ti år så møter vi fortsatt den samme missionen vi har i dag. Entrypedia er stedet man går til for å finne ut hvordan etablerer man, bygger opp og skalerer et profesjonellt selskap. Det vi vil ha er selskaper som kanskje ikke er etablert enda i dag, som har brukt Entrypedia gjennom hele selskapsreisen sin, hatt en exit, gått på børs eller tilsvarende,
De selskapene har vært med å bidra tilbake med det de har lært og forbedret Entrepede over tid for fellesskapets beste. Der skal Entrepede være om ti år.
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.