Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest var AI-ekspert lenge før folk snakket om AI. Hun er investor, gründer, podcaster og har en doktorat i algoritmisk optimering. Velkommen, Sylvia Seres. Tusen takk. Du har jo så lang intro-liste, men av de tingene jeg nevnte nå, hva er det du er mest? Jeg er mest? Jeg er kanskje firebarnsmamma.
Og så er jeg en matematiker i hjertet. Og jeg har en doktorgrad som jeg lenge har omtalt som datavitenskap, men det er egentlig matematiske strukturer, og det er liksom den der jakten på strukturer og jakten på hva er greia her som driver meg, tror jeg. Er det som jakten på det endelige svaret? Nei, det er kosen med prosessen som jeg tror er utrolig norskærig.
og digger når det er mye å lære og akkurat nå har det vært en bit du spurte meg på veien opp om jeg er lei av AI og
Det er så mye som skjer, og det er mye reelt som skjer, og det er utrolig gøy å prøve å forstå og prøve å henge med. Du har jo snakket om AI hele tiden, lenge. Lenge før alle snakket om AI, i en måte. Og da var det litt sånn at mitt inntrykk var litt sånn, ja, ja. Der ute...
Hvor viktig kan det være? Science fiction. Litt science fiction, ja. 12 minutter. Men hva skjedde nå? Hvorfor er det sånn som det er nå? Det er litt det som fascinerer meg, for vi har hatt AI siden 1956. Det var en konferanse på Dartmouth hvor de skulle fikse det på tre måneder. Skjedde ikke, og AI har gått gjennom disse flere vintre, og det kan vi komme tilbake til.
Da jeg jobbet med AI, så kalte vi det ikke AI. Jeg jobbet med noe programmeringsspråk som brukes til å bygge noe som heter ekspartssystemer, som har denne gammeldagse AI-en, basert på matematisk logikk. Så jeg har observert at i mellomtiden har det vokst opp noe AI basert på matematisk statistikk.
som dreier seg om å finne mønstre i enorme mengder med data. Men vi har lenge tenkt at det blir ikke godt nok, det blir ikke praktisk slått, for du har ikke nok data, og du har i hvert fall ikke nok regnekraft. Så begynte det å lukte full for cirka tre år siden. Det skjedde tre-fire ting. Det er noe som heter DARPA, som fikk til en selvkjørende bilutfordring, hvor bilen plutselig begynte å kjøre utrolig mye bedre fra et år til det neste.
Og så fikk Google Translate innført denne nye typen AI med noe som heter Deep Learning og Neural Networks, og plutselig oversatte den like bra som et menneske. Og så vant AI-en fra to unge gutter med så vidtferdig doktorgrad i et system som heter DeepMind over verdensmesterets pil som heter Go, og det trodde vi var umulig.
Da begynte vi å se at kapasiteten, potensialet til AI er nå på et nivå som vi ikke hadde forventet skulle skje så fort. Etter det kom TadGPT 30. november for litt over et år siden i 2022.
Og først tenkte jeg at jeg er bare et leketøy, men det var iPhone Moment av AI. Og jo mer man leker med chagipity, særlig hvis man oppdaterer til den nyeste versjonen, får med seg hvordan den håndterer bilder, så...
oppdager jeg litt sånn, eller sjokkeres nesten hver dag om, just den skjønte humoren her, just den skjønner forskjellen på et norsk bryllup og et amerikansk bryllup, just den kan gi meg noe som er faktisk ganske spennende strategisk, og etter hvert er det sånn at du bryr deg ikke om den skjønner det eller ikke, men det er
plutselig blitt det nyttigste verktøy i verktøyskassa. Og så skjønner du det økonomiske potensialet. Og det er den der enormt raske utviklingen kombinert med at det er dette som kommer til å skape store verdier i en verden som ellers bare kaver og har egentlig forferdelig dårlig tilstand akkurat nå. Det er en veldig spennende kombinasjon. Og så hvis jeg skal bare si, digitalisering som er egentlig det jeg har snakket om,
Der har vi tenkt at ja, men det har vært digitalisering, det gjør vi, og vi har jo e-post og ERP og sånt. Men digitalisering begynner vi å skjønne på en ny måte nå, som dreier seg da om å kunne drive basert på data. Det er først nå vi kan få ut verdien, produktivitetsøkningen, på en virkelig spennende måte. Og dette tror jeg vil endre alt, og det vil endre alt veldig fort da.
Altså, for jeg blir jo redd da når jeg hører om AI. Og jeg tenker at dette her, hvis man tar det helt ut, du sier at det vil skape mye verdiskapning. Og så lurer jeg da på, hvis AI skaper verdi, hva er poeng med mennesker? Ja, der er det mange dimensjoner.
Men først, hvis vi snakker om verdiskapning, den vil ikke skje av seg selv. Den vil skje av de som bruker AI. Ja, men vil det ikke på et eller annet tidspunkt være sånn at den kan tenke selv og gjøre ting selv, som er optimert? Og så må du diskutere hva det betyr å tenke, ikke sant? Og bevissthet og consciousness. Så vi har ikke en god nok theory of mind, i mangel av bedre norsk begrep. Og dette dreier seg da i veldig stor grad om at
Eien vil ikke ta jobben din, men et menneske som bruker ei kan fort gjøre det. Og bare for å svare med en gang, og så kan vi gå til noen av de andre dimensjonene. Jeg tror at for det første kan vi ikke la være. NHO mener at det vil skape litt sånn fingeren i været, tenk på et tal, men 5600 milliarder innen året 2040. Det er ikke så lenge til 2040.
Men bare hvis vi kommer i gang og begynner å bruke det. Det tallet, hva var det for noe? 5600 milliarder? Det er så mye verdiskapning for Norge innen 2040 hvis man tar i bruk AI, basert på AI-bruken. Det er mye, det er ganske bra i forhold til statsbudsjett og oljefondet og sånt. Men så har du et annet regnestykke som viser at man forventer en effektivisering
For å regne det hjem da, altså i Co-Pilot-kjøpet, så må du effektivisere gjennomsnittet 0,4 prosent. Hvis alle jobber 0,4 prosent mer effektivt, så har du regnet det hjem. Men det man forventer av reell effektivisering, hvis man etter hvert skjønner hvordan man skal bruke det til å skrive rapporter, til å forberede saker, til å pløye seg gjennom 500 sider med byggesak, eller hva det nå er da, så er det mellom 10 og 30 prosent.
5% effektivisering i gjennomsnittet. Og jo mer analysejobben din har, jo mer lesing, jo mer tenkning, jo mer effektiv blir du. Og da blir det sånn at du kan ikke leve her.
Du kan ikke ta i bruk det verktøyet. Det er som å insistere og gå til fots, et sted som er såpass langt at det er virkelig bedre å sykle. Ja, jeg skjønner. For den enkelte vil det være naturlig å bli god på AI, for å være relevant. Men den verdiskapningen handler jo blant annet om at det er en del lønninger man ikke trenger å betale lenger.
Ikke sant? Altså, den skaper den verdien tilsvarende de lønningene man har i dag? Nei. For så lenge det finnes problemer, så vil det finnes oppgaver. Så hvis du tenker deg problemer i helse, som vi har nå,
Et av de største problemene vi har er verdens største luksusproblem, og det er at veldig mange av oss skal leve for lenge. Man forventer at vi beveger oss mot en livshalder nærmere 100 på ganske kort tid nå. Og det er fordi vi fikser flere og flere typer kreft, og det er ikke sykdommer vi dør av, men dør med. Og samme gjelder hjerteproblemer, diabetes. Vi fikser det meste, bare ikke demens.
og Alzheimer og Parkinson og sånn. Der ligger kinesere ganske langt foran oss, og det er en bekymring i seg selv. Men hvis vi går tilbake til dette her med at vi trenger penger, og vi trenger penger i helsevesenet, og det er ikke bare penger vi trenger, vi trenger folk også. Du kan ikke doble antall ressurser, selv om det blir dobbelt så mange gamle. Du kan ikke doble budsjettet,
Altså dette landet kommer ikke til å tjene det dobbelte i fremtiden heller, ikke sant? Så hva gjør du da? Jo, da effektiviserer du de du har. Og så kan de heller bruke tiden sin på det som er strategisk, det som er krevende, det som er kreativt.
Og så kan man få hjelp av, om det er roboter eller om det er AI, på å komme i mål med de nødvendige oppgavene som man ikke rekker i dag. Og spør hvilken som helst byråkrat, eller hvilken som helst helsefagarbeider, eller en fastlege, om de føler at de ikke er overarbeidet, om de føler at de har litt for god tid, så hadde det ikke vært deilig å kunne gjøre jobben sin innenfor en eller annen fornuftig tid da.
Jeg føler at du har et veldig positivt syn. Slik jeg forstår deg, da. Må du korrigere meg. Det er plass til alle, bare at alle må gjøre litt forskjellige ting, og fokusområdet blir litt annerledes enn tidligere.
Hvis jeg forstår riktig, du tenker at det er et arbeidsliv der hvor det er plass til alle? Jeg tenker at det er et arbeidsliv der under forutsetning at vi har lyst til å jobbe. Og det er mulig jeg misforstår litt menneskepsyke. Jeg har akkurat vært bort i en debatt om dette med kvinner i permisjon og styreverv. Jeg mener at det er
og få lov til å være med på de seks timer et styrremøte varer, og få lov til å bidra, og ikke velge å melde seg ut om man bidrar på Teams eller hva. Så jeg tror at det å jobbe er viktig, det er en identitet, og det er en...
det er en utviklingsmulighet også. Ja, det er en slags mening med livet også, er det ikke? Jeg tror at det er litt. Også selvfølgelig barna mine, familien min, alt jeg har kjent. Nei, men du skjønner, jeg tror at, akkurat nå hører jeg på Isa Kasimov, Childhood's End, utrolig fascinerende gammel science fiction, men fantastisk. Og
masse vi kunne sagt der, men litt av poenget er at kjærlighet er det som driver oss mennesker. Men i tillegg til det, så er det veldig deilig å være god på noe. Jeg er enig med deg i det, og jeg tror, jeg er helt enig med deg i det, men jeg er usikker, altså,
Jeg er usikker på om det er plass til alle. Selv om, altså, fordi nettopp, fordi hvis det er, altså det er ikke sånn at en person som er 50% mer effektiv tar jobben til en annen. Altså en person som er mer effektiv kan kanskje jobbe til ti andre. Ja, så forestill deg en verden hvor ikke alle, la oss si busser, trenger å ha sin egen sjåfør, men det kan være en person
Veldig flink sjåfør, kanskje en gutt som har kjørt mye bilsimuleringsgreier etter hvert, som blir den beste sjåføren vi har, som følger med på ti busser. Og trår til når det er troubleshooting, når det er krise, når det er en uvant situasjon. Vi har lært masse om menneskelig hjerne, og vi har lært masse om mennesker gjennom AI.
Og en av de tingene vi lærer er at vi er veldig gode på noe som AI ikke er så god på, og vi er veldig robuste, vi er ingenious, vi finner på nye løsninger,
Tilpassningsdyktigheten vår er helt utrolig. Og der hvor det er veldig usikkert hva som skulle skje her, og du må bruke litt moralske kompass og verdier, der må vi bruke mennesker. Og det repetitive, der kan vi bruke roboter. Dirty, dull and dangerous var de tre D-ene man har snakket om lenge. Og der tenker jeg at det er litt opp til mennesker. Og jeg håper inderlig at mennesker ikke melder seg ut
og sykemeldet seg hele gjengen og håper å tjene penger på bitcoin, men at vi tenker på, ja, men hva vil jeg jobbe med? Hva er oppdraget mitt? Hvordan skal jeg bidra til dette her?
Og jeg tror at det er nok problemer i denne verden. Også jobb med klima, jobb med noen av de ESG-målene, jobb med ensomhetsproblematikken, jobb med å hjelpe ungene finne plass i denne utrolig endrede verden. Verden er gått av hengselene, og det å finne seg et oppdrag der,
Veldig, veldig spennende mulighet nå. Og så tror jeg akkurat det skal ikke AI hjelpe oss med. AI skal hjelpe oss som et verktøy om å være mer effektive. Men retningshansen, det å stille de riktige spørsmålene, det må vi mennesker gjøre. Og det du spør om, det er en som har skrevet veldig spennende om det, det er Nick Bostrom og Super Intelligence. Og der er...
AI har vokst utrolig fort. Og den AI vi har i dag, det er mange måter å klassifisere AI, men den som jeg går inn i nå, det går på kapabilitet. Så man snakker om narrow AI, altså en AI som kjører en bil eller kjenner igjen kreftbilder. Eller general AI, og det er en AI som kan droppes i et hvilket som helst hjem og finne ut av hvordan du lager en kopp kaffe i dette hjemmet.
Eller tidligere snakket man om Turing-test, den har blitt for svak nå. Nå kan Chargipiti bestå den. Bare for å klargjøre hva Turing-test er, så er jo det... Alan Turing er en av fedrene til datavitenskap. Folk har kanskje blitt kjent med ham gjennom enigma-filmen, kryptografi og andre verdenskrig, første datamaskin og så videre. Men han hadde veldig spennende tanker om hvordan datamaskin...
tenker, er den intelligent og da har han beskrevet noe som heter Turing-test hvor du skal snakke bak en vegg med noe og hvis du ikke vet lenger om det er et menneske eller en maskin så har det vesene bestått Turing-testen Hvis det oppfører seg intelligent til alt det du kan se så er det intelligent
Og mye av det som du opplever via den litt betalte chagipitien, kan lure meg da. Ok, så du var på dette med narrow AI og general AI da. Minner meg også på å snakke litt om damer og AI. La meg komme tilbake til det. For det er en annen før Turing som har snakket veldig spennende om dette her.
Men narrow AI, small AI, unvent AI, det er det som tar verden med storm nå. Og det jeg tror er at verden endres nå, den spises av alle disse narrow AI som etter hvert flyttes sammen og styrer bankene våre, trafikken vår, sikkerheten vår, sykehusene våre, utdanningen vår, og så videre.
Og så har du denne general AI, som er en AI som kan alt, og så har du super AI, og det er da en AI, general AI, men som har blitt så smart at den lærer raskere enn det vi mennesker klarer å kontrollere. Og en AI, generative AI og deep learning, lærer og utvikler modellene sine selv hele tiden. Men når både dataproduksjon, gjerne også simulerte data som AI kan lage for å bli bedre og bedre,
og den utviklingen av disse modellene tar av i den eksponensielle farten, da er vi bekymret for hva som skjer. Og hvem kontrollerer dette vesenet? Og for meg er det etiske rundt AI ikke nødvendigvis terminator. Nå kommer de å bli kvitt oss mennesker, eller for vi har bare hår i suppa, ikke sant? Eller nå kommer de og kontrollerer...
Matrix-scenario, ikke sant? Men det jeg er virkelig redd for er at det er noen få mennesker i USA og noen få mennesker i Kina som etter hvert kontrollerer disse superintelligente systemene som styrer våre bedrifter, våre byer. Der er vi allerede i dag, er vi ikke det? Gjennom sosiale medier? Jeg tror vi beveger oss i den retningen i hvert fall veldig fort.
Og det er ikke koblet på alle våre industrielle data, det er ikke koblet på våre helsedata foreløpig, det er ikke koblet på sikkerhetsdata, men det er ikke lenge til, altså verden på Microsoft, 97% av store norske bedrifter bruker dem. Nå kommer CoPilot, binder alt dette sammen.
Jeg tror ikke noen gjør dette her for å ta over verden, men det er en ekstrem konsentrasjon av maktkunnskap og penger i færre og færre hender, og AI er dette lime som binder det sammen og som gir dem en uforholdsmessig større vekst i verden.
kapasitet og i evne enn det vi andre får. Og derfor er jeg veldig opptatt av at vi skal prøve å utvikle noen av våre systemer innenfor de områdene vi har lyst å kontrollere som er relevant politikk. Ok, nettopp, for nå snakker du om Norge og AI, eller altså vårt samfunn da, og AI. Skjønner.
Ja, for å ta den helt ut da, hvis det skjer, og jeg mener at vi er der allerede i dag, altså algoritmen på Facebook, LinkedIn, etc. Altså vi styres av algoritmen. Algoritmen definerer en altferd hos oss, eller får oss til å...
å handle på en bestemt måte. Hvis jeg liker dette og dette og dette, så vil den fide meg dette innholdet, og så kan den etter hvert predikere hvordan jeg vil handle, ikke sant? Så
Vi er i dag styrt av en AI, den mener jeg da. Vi er ikke styrt av en målbevist AI. Ikke målbevist, men vi er styrt av prosesser. Vi er allerede påvirket i veldig stor grad. Og det vi kan diskutere er forskjell på det å være påvirket og styrt. Og styringsmekanismer må ha noen enforcement-evner. Så det eneste som holder deg fortsatt på Facebook og så videre, det er at du synes det er nyttig, det er verdt det. Selv om den driver og sender deg noen reklamer som du synes er litt nipset og sånt,
Så får du masse nytte av det. Men tenk deg hvis den bestemmer hvilken helsebehandling du skal få, eller hva du får lov til å utdanne deg som. Men tror du ikke den allerede gjør det? Ikke bevisst, men tror du ikke det allerede skjer i dag at du blir eksponert for en viss type innhold som gjør at sannsynligheten din for å velge noe er større enn for å velge noe annet?
Riktig, men da er det viktig at vi beholder vår evne til å tenke kritisk og tenke selv. Og jo mer du kan i utgangspunktet, jo mer evner du å tenke selv. Og litt sånn også veldig utstyrt hjerne, den kjeder seg ikke så veldig fort, og den velger ikke å sitte stille. Så derfor er det utrolig viktig, tenker jeg, å enable både voksne og barn å tenke selv og ville noe. Men, tilbake til AI.
Det er en veldig fin bok som heter AI 2041, skrevet av en som heter Kai Foley, som har skrevet den andre favorittboka med AI også, som heter AI Superpowers. I AI Superpowers argumenterer han for USA og Kina, deres bruk av AI viser at det er veldig kulturelt,
Kultur og verdier bestemmer. I USA driver de med AI på et sånt individuelt konkurransemarkedsplassert. Mens i Kina er det kommunistisk, hvor det er harmoni, stabilitet, ikke sant?
Og dette er litt sånn høda og egge, yin og yang. Er det kultur og politikk som former teknologi, eller er det teknologi som former kultur og politikk? Og det er selvfølgelig en sånn yin-yang grev. Og Churchill sa, først bygger vi våre hus, så bygger de oss, sammen med AI. Og
Men hvis i Norge bygger vi det ikke, vi ser til EU, vi er bekymret, og jeg sier ikke at vi skal hoppe hodestups i det, men jeg sier at vi skal ikke sitte i et lite skjul og vente til det blåser over, for det gjør det ikke.
Det jeg opplever er at Elon Musk skriver et brev sammen med Sam Altman og Future of Life Institute. Den sender han til Ursula von Leyen og Europeisk parlament. Hun vifter med det foran parlamentet. EU lager EU sin AI Act. Vi er så flinke, for vi er så ansvarlige. Hvem kan kritisere deg for å være bekymret og ansvarlig? Så lager vi masse regulering, og den reguleringen hemmer oss i stor grad i innovasjon.
Fordi den tar på forhånd en masse fremtidsbekymringer. I samme tid så går Elon Musk og lager både Neuralink, hvor han bygger inn greier i både AP-kattenes og etter hvert menneskenes hjerner, og han lager sin egen Tadjipiti. Og hvis du ser på den farten som de store amerikanske selskap og de store kinesiske selskap satser på AI-
så tenker jeg at det er egentlig helt komisk å se hvor stolte vi er av den ene AI-milliarden som er piss i havet. Og derfor er jeg bekymret at vi ser på en sånn tsunami komme mot oss og er litt fascinert av det og lurer på om vi skal bekymre oss. Det er klart vi skal bekymre oss, men da skal vi få på ikke løpe og ikke stå der og stirre. Det er nesten art bedre å ikke gi en miljød.
Det er nesten en hånd å gi en milliard. Nei, gi den milliarden. Det betyr mye for forskning og universiteter. Men la oss bruke den milliarden som et frø. Ja, men, ok, for det er mange ting her. Altså en ting er, hvis vi sa USA først, så er det jo veldig privat drevet. Det er ikke staten som gjør dette her, men det staten gjør er at de regulerer ikke, så du får enkelt en fri fart.
Mens i Kina er det i stor grad staten som styrer dette her. I Europa er det regulering. Det er det vi driver med. Norge er en del av Europa. Norge har jo tradisjonelt sett ikke vært en digital nivå.
altså kall det, altså in the forefront på en digitalt sett, med tanke på hvordan
Vi kommer fra råvareindustri. Vi har vært for dårlige på selskapsutvikling. Det var stor forskjell på Norge og Sverige med tanke på selskapsutvikling. Jeg har inntrykk av at vi mangler kompetanse i politikken hos politikerne våre. De vet hva vi skal gjøre, og kan det offentliggjøre noe.
Altså kan det offentliggjøre noe, eller må det skje privat? Altså for det blir, ja. Litt sånn Norges muligheter. Vi er et bittelite land, noe som både Torge Waterhouse og jeg ofte liker å sitere, at fem og en halv millioner mennesker, det er mindre enn
marginfeil. Jeg var i Shanghai i august, 30 millioner mennesker som surrer rundt her i en by, og 5,5 millioner mennesker mindre enn en feil margin i en indisk folkeoppteling. Men dette landet har påvirket før, og det spennende med AI er at det kan være ekstremt nyttig hvis du har noen retningsbevisste folk, for det kan hjelpe deg med mangel på folk.
Og dette landet mangler folk. Men da må du ha fokus. Og fart er ingen erstatning for retning. Så først tilbake til milliarden. Det hadde ikke hjulpet med 100 milliarder eller halve oljefondet hvis ikke vi hadde visst hva vi vil med AI.
Så det jeg savner er en slags retningssans. En visjon. For hva er vår digitale visjon? Japan har en visjon med AI at de skal bruke det for å hjelpe dem med eldrebølgen. De skal ha disse sosiale roboter som en del av sin helsepolitikk, fordi vi ikke har tyttelinnvandring eller hva det er. I Norge så har vi tre områder vi er ekstremt gode på, mener jeg da. Og det er energi, det er det maritime, og det er deler av offentlig sektor.
Vi har Altinn, ingen andre land som jeg vet om har fått til det vi har fått til med Altinn og skatt og rundt det. Jeg ville så gjerne sett at vi bygger det neste Altinn, for eksempel for helse. Så har jeg vært i en ekspertgruppe for NATO på dette med disruptive technologies, og jeg var AI-representanten der. Jeg er ikke der lenger, nå har vi puttet inn en dame som er veldig flink på bioteknologi.
viktig det også, kjempeviktig. Er det bittert? Nei, det var spennende, og så var det litt for mange møter med litt for mange generaler i rommet og litt for lite som skjedde da. Men det som er spennende da, er at mens vi holdt på med dette her og prøvde å finne ut av hvordan skal NATO satse veldig målbri, så har man funnet ut at man ønsker å skape et nytt fond og satse litt mer som DARPA, som er et utrolig spennende agency som har satset veldig mye da.
på gitt oss internett og gsm og selvkjørende biler og så videre
England kaster seg frem og sier at vi vil hjelpe. Vi vil være pioneren. Vi vil være fyrtårnet når det gjelder AI for NATO. Kanada kaster seg frem. Vi vil være fyrtårnet for datafisthemer og deling i NATO. Men vi gjør ingenting. Og der er det posisjoner å ta. Og det er det jeg snakker om. Ta og finn en retning for Norge. Ja, og
Kan jeg bare kommentere på det? Det er jo i hvert fall to syn på dette her. Det ene synet er jo at vi skal fokusere der vi har forutsetninger, der vi er gode, der kan vi ha en sjans. Det andre synet er jo at det er umulig å vite hvor vi kan være gode i fremtiden. Så det vi bør fokusere på er å legge til rette for at vi kan bygge for eksempel selskaper, eller gjøre det lett å bygge selskaper som kan ta posisjoner utilsiktet.
Mener du at vi skal ta det valget, eller tenker du at vi skal legge til rette for at selskapene kan ut? Dette er meg personlig. Men jeg mener at du kan bare være best på noe av alt du har vært god på. Og det er noen områder hvor Norge rett og slett ikke har forutsetninger. Og så tenker jeg at det er noen områder hvor vår historie og vår geografi har gjort oss kjempeflinke. Det er en grunn til at vi er så himla gode på det maritime.
Det går tilbake til de første vikingskipene som var de beste skipene i sin tid. Den teknologien fikser vi. Vi var tvunget av geografien, av meteorologien vår, til å bli kjempegode på dette her. Og det har vi utnyttet ved å bygge en av verdensledende shipping-industrier. Tilsvarende med energi?
Det kommer egentlig ikke fra oljesektoren, men det kommer fra vannkraft. Men så er det også noe med at vi har utnyttet den nye rikdommen, først på vannkraft og så på oljekraft, på en unik politisk måte med oljefondet og statlig forvaltning og så videre.
Så jeg tenker at innenfor energimaritim og for eksempel helse eller infrastruktur eller utdanning eller sikkerhet, der kunne vi tatt noen fantastiske, skarpe posisjoner. Og så er det nok å gjøre for veldig mange bedrifter, men da fokusert i en retning.
Husk at en vektor har både en retning og en fart. Jeg tror at den rikdommen vår har fått oss til å tenke at bare vi pøser på med penger, så går dette bra. Men fart er ingen erstatning for retning. Du nevner på denne siden shipping, eller maritime, og på den andre siden helse. Den ene er jo privat, 100 prosent privat, mens i Norge er helse nesten 100 prosent offentlig. Ja.
Min sånn, altså, ikke hypotese, men jeg tenker jo at det offentlige, det skal veldig mye til for å få det offentlige til å innovere. Nå er det kanskje litt sånn forutinntatt. Men jeg møter masse folk som enten leder eller jobber i offentlige institusjoner som er veldig fremoverlente. Ja, ja, ja, absolutt. Men det mener...
Men hva er insentivet for det offentlige til å levere? Det er en risiko her. Fordi det private har en åpenbart insentiv, for de skal tjene mer penger, eller opprettholde sin inntekt. Mens det offentlige har jo egentlig ikke, det er politisk sikret på en eller annen måte. Så hva er insentivet? Det private har en insentiv, og det er kniven på strupen. Hvis ikke du tjener nok penger, så har du ikke penger til lønninger. Og alt det som kommer som overskudd, det burde egentlig være et tilleggsinsentiv, men det er jeg ikke sikker på om dagens regjering skjønner helt.
Mens det offentlige har en insentiv med at de skal forvalte et oppdrag. Og det jeg ser hos ganske mange offentlige institusjoner, er at de vil tolke det oppdraget på nytt. Tenk deg ruter, ikke sant? Er det snakk om å bare forvalte busser og bussbilletter og trikker og trikkebilletter? Eller skal de sikre at vi...
ligger foran og er aktive på denne nye mobiliteten og i det nye klimaet. Det blir sånne vintre, alle vintre fremover. Så hvordan kan du forbedre oppdraget ditt? Du må redefinere det, for ofte er disse oppdragene definert for 50 år siden med et helt annet språk som ikke kunne tenke på AI og data og alt det andre. Så
Jeg opplever at det er en del folk der som utfordrer oppdraget sitt kollektivt, og ikke alle vil, og ikke alle kommer til å være med. Men det er en satsning på at dette vil vi prøve å løse. Det som er min bekymring er at disse temaene som gir oss rakettfart oppi dette her, AI er en slags steroide i utviklingen vår akkurat nå.
Det blir parkert i en innovasjonsavdeling, i en IT-avdeling, og AI er ikke et IT-prosjekt. AI er en strategisk prosess hvor du
skaper et data-optimalisert forståelse av oppdraget ditt. Og da må alle ha lyst til å bruke det, så det hjelper ikke at det er 17 stykker som har definert AI-strategien din, for det som vil skje da veldig fort er det som jeg har opplevd. To anekdoter jeg har lyst til å fortelle. Den ene er et flott ingeniørselskap
De skulle bruke AI, men de brukte AI for litt sånn marginale ting, med å vinke noe luftdragproblematikk mellom vindmøller og sånt. Men 90 prosent av tiden gikk på å skrive ingeniørrapporter. Ja, da må du anvende AI på den 90 prosenten, ikke på den ene. Og en annen bedrift som var, nå skjer de på AI, de tjener godt med penger, kjempeflinke, og de fant et veldig bra prosjekt,
men det ville kostet dem kanskje 200-300 000 kroner å rulle dette ut på en sikker måte, riktig data oppsett og så videre. Og det ville de ikke bruke, for de hadde ikke budsjett. Og de hadde egentlig ikke strategi på AI, så de ville vente litt. 200-300 000 er igjen ingenting mot hva du taper ved å vente et år lenger. Så
Det å komme i gang nå, og det å komme i gang samlet, det tror jeg er det viktigste vi gjør nå. Og da må alle begynne å leke med Tadji Piti. Da må alle prøve å gjøre noe annet enn å skrive en bursdagstale med det. Og forstå at ja, av og til halusinerer den. Ja, av og til er den uforståelig. Men altså, vis meg det menneske som ikke har en dårlig dag.
og som ikke har skumlest noe. Jeg har opplevd i hvert fall at den har gitt meg ofte bedre resultater enn universitetsutdannede mennesker. Men det handler egentlig om at det er et mindset-skift? Det er et mindset-skift. Det er egentlig det viktigste beskjedet her, at vi må slutte å kose oss med bekymringene,
om etikk, om regulering, om samfunnseffekter og jobber. Vi må prøve å forstå hva dette betyr for jobben min. Den tar ikke jobben min, men et annet menneske som bruker AI kan ta jobben min. Da må vi tenke hvilket problem får meg opp om morgenen, og hvordan kan jeg prøve å løse det problemet på en ny måte nå med bruk av AI.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Og så begynner man smått, og så finner man venner underveis. Du sier kose seg med bekymringen om etikk.
Ja, det er jo passivprovoserende. Ja, det er litt provoserende. Fordi det er et eget tema i seg selv. Og så nå har vi snakket om Norge og AI, og så nå er vi tilbake på business og AI. Ditt budskap er jo å komme i gang. Ikke tenke så mye på, ja, det er ikke perfekt, men dette er den nye måten å jobbe på.
Jo fortere du kommer i gang, jo bedre er du rustet for fremtiden. Både som selskap på et selskapsnivå, men også på et ansattnivå. Jeg tenker jo at den ansatte selv må ha et ansvar. En ting er selskapet, men hvis du ikke vil være utdatert som en vanlig ansatt, så må du begynne å bruke disse verktøyene, hvis jeg forstår det riktig. Helt riktig. Og du spør hvorfor jeg er så lite bekymret.
Og mitt svar er at det er ikke det at jeg er lite bekymret, men det er to svar egentlig på det spørsmålet. Det ene er at dette kommer uansett. Og da tenker jeg at det er bedre at vi har noe å si, enn at vi bare er brukere og dermed er egentlig brukt.
Og når Elon Musk eller Google eller noen andre fra USA eller Kina lager det fantastiske nye helseprogrammet som endelig forener disse tre helseplattformene våre, eller ti eller hvor mange det er nå,
og begynner å få ut de datene sammen med data fra min klokke og ring og kanskje et eller annet her i Trusa, så vil det være ikke fordi de ønsker at Norge skal ha en befolkning som er så helst riktig eller glad som mulig, men fordi de skal tjene penger på det. Og spørsmålet er hvilken etikk skal de anvende? Og vi har nå mulighet til å prøve å finne ut av hvilken etikk vil vi anvende? Og for å være helt ærlig... Men kan vi stå imot det? Altså jeg bare tenker...
Alle som har en iPhone, har Apple Health, de ser hvor mye skritt du går. Jeg har en smartring, jeg har en smartklokke som registrerer all min helsedata. Det spørs om vi kan. Men på noen områder i livene våre så må vi. Jeg mener at vi kan ikke overlate utdanningsapparatet vårt til Apple. Vi kan ikke overlate styring av dette landets helsepolitikk til Apple. Men skjer ikke dette her?
nedenifra. Du kan ta YouTube, den største utdanningsplattformen i verden. Helt enig. Du kan ta et kurs på MIT. Helt enig. Men hvilket alternativ har da NTNU?
Kan NTNU si at vi liker det ikke, og derfor tror vi ikke på det? Eller kan de si at ok, men da bestemmer vi oss for å satse på livslang læring. Dette her skal være skikkelig gode digitale kurs. Vi skal kombinere dette her med alt det vi kan. For det er fortsatt sånn at vi kommer til å ønske å gå til våre egne leger og våre egne professorer. Og mitt poeng er bare at hvis vi bare lener oss nå tilbake og sier at løpet er kjørt, da er det i hvert fall kjørt. Nei, men du er jo litt negativ til reguleringen. Er det ikke nettopp noe regulering som kreves her også?
Ja, men hva kan du regulere? Og hvis du bare negativt regulerer og sier at, vet du hva, ikke bruk data og ikke gjør sånn og ikke gjør sånn og ikke gjør sånn, så passiviseres vi. I stedet for å regulere oss til å leke i disse sandkasser, data til syn, jeg har kjempespennende programmer her. Hele samfunnet burde nå tenke litt, piloter, finne ut, og hele poenget mitt er at du må finne ut først ved læring, hva skal du egentlig bekymre deg for innenfor din industri og den domeneforskningen
forståelsen som du har, og så la oss regulere. Men det å ha lest en bok, som de fleste i Norge har gjort, om AI,
Og så skjønte at det er et eller annet som heter bias, og noe som heter kontrollproblem kanskje, og transparans. Og så har de hørt også at AI bruker masse energi, og dermed så er alle veldig bekymret. Det bare vet ikke helt hva de er bekymret for. Det hjelper oss så utrolig lite. Men du er vel enig at det må være en balanse her, mellom utvikling på den ene siden, og kall det væren på den andre siden? Jeg er enig, Lukas, men...
Her har du et eksempel fra en helt annen bransje. Jeg var med på noe som skulle lage en felles betalingsinfrastruktur i Norden, og det gikk ikke. Long story, og den kan jeg ikke gå i her. Men en av grunnene til at det ikke gikk er at vi ble overregulert, spesielt av Svenske Finansinspeksjonen.
Det de har gjort da er at de har stoppet det prosjektet til syvende og sist, og vi kommer til slutt til å bruke en av disse globale betalingsplattformene, om det blir noe Apple Pay, eller om det blir noe fra Kina, eller hva det blir. Og så har vi Vips og Mobile Pay og Swish og alt sånt i hvert vårt land.
Men man har gitt fra seg mulighet til å utvikle og dermed kontrollere noe, og i stedet for så skal vi bruke noe som kommer fra andre siden av kloden, som vi i hvert fall har dull kontroll over. Og lykke til med å forby folk å bruke Apple Pay eller Apple Health. Men er det ikke sånn at vi må...
at det er noe som vi faktisk må bruke fra utlandet. Fordi vi kan ikke være best på alt. Ja, men innenfor helse så bruker vi fortsatt norske tjenester. Så hvorfor ikke utvikle de sånn at vi velger å bruke de norske, og ikke at det blir sånn at de med penger går til amerikanske beste helseleverandører, mens resten er økla på å bruke det norske. Ja, men klarer vi å lage... Altså, vi har hatt noen problemer med å utvikle helseteknologi i det offentlige. Ja, men jeg synes det er veldig pessimistisk. Ja.
Og jeg er litt mer optimistisk på våre vegne, og så tenker jeg at Norge på blålys, det er fantastisk bra. La oss sørge for at flere har tilgang til Norge på blålys, og ikke dør mens de står i ventekø. Så jeg tror at den der, men grunnen til at jeg er så hissig på det, er at jeg tror vi bruker både GDPR og mye annet sånn, altså
Det høres forferdelig uansvarlig ut å si ikke bry deg om GDPR. Men det jeg mener er at innover mens du tenker etikk og sikkerhet. Og hvis ikke du gjør det, om to år er kanskje dette løpet kjørt. Men vi har et vindu nå. Det er en som heter Jared Cohen, som var en av Googles hovedstrateger. Han jobber selvfølgelig nå for en av verdens største banker med AI. Men...
Det han sier er at vi har første gang i historien «simultaneity without parity». «Simultaneity» betyr «simultantilgang». Hele verden fikk tilgang 30. november 2022, når Chagipiti kom ut, og i fattigste Afrika, hvis du hadde litt internett og litt smarttelefon, så kunne du ha tilgang til disse fantastiske AI-verktøy, og AI er veldig mye mer enn Chagipiti. Du kunne også ha tilgang til disse ti andre algoritmer som
er minst like viktig som Tjajipiti, men så folk ikke har tatt seg bry om å lære noen ting om enda. Og det er det som er prosjektet mitt, å prøve å få dem til å se mulighetene.
Men «without parity» betyr at ikke alle kommer til å skynde seg like fort, og noen kommer til å bekymre seg og prate om det og tvinne tommeltotter, mens noen andre kommer til å tenke «hva er det store problemet? Hvor er penger her? Hvordan samler vi data? Hvordan kan vi modellere dette her? Hva kan AI optimalisere? La oss prøve å teste, la oss fortsette å lære». Og jo fortere du kommer i gang, jo lenger kommer du til å
til du å komme inn denne ekstremt korte tiden, og som har blitt så kort på grunn av den eksponensielle utviklingen. Og derfor tenker jeg at du har ikke seks måneder å kaste bort på å vente til en bedre tid når du har bedre budsjetter, når verden har blitt harmonisk igjen, når du har plutselig ansatt et team på ti data scientists og ti AI-folk. Kom i gang i går.
Jeg er jo helt enig i alt dette her. Jeg pleier å tenke sånn, la oss si du driver en business innenfor et eller annet på tradisjonell måte. Se for deg at noen bygger den samme businessen, men bygget opp på AI fra i dag. Hvem tror du vil klare seg over tid?
Og jeg tror også, som du sier, det er et mulighetsrom nå. Om ikke annet for å få en konkurransefordel overfor de andre. Men jeg tror samtidig, akkurat nå, det AI er så hypet, er at ingen vil bli kritisert for å satse på AI nå. Så nå er det faktisk en mulighet for å bruke penger på AI. Man burde finne noen penger på et eller annet budsjett på AI, og så tror jeg man må slutte å tenke på det som noe for IT-folka.
Og tenker at vi skal ikke utvikle, altså veldig fint, la oss bruke den milliarden på å utvikle norske språkmodeller og forske på det. Men vi må bruke 100 milliarder i dette samfunnet på å anvende det. Finn noen penger på budsjettet ditt, finn noen partnere, og tenk deg hvilket problem skal du nå løse med AI. Største makten i AI, det er problemdefinisjonen. Hva skal den optimalisere for deg?
Skal den optimalisere inntjeningen? Skal du optimalisere kundesatisfaction? Hva betyr det? Hvilket problem løser du bedre opp mot dine måter med AI? Og så vil jeg bare si en ting til, Lukas. Jeg tror ikke vi trenger mastergrader. Veldig viktig at vi har noen som kan bygge ting og sånt. Men
Vi trenger førekort. Og derfor så begynner jeg å skjele mer og mer til yrkesfaglig utdanning, eller til og med til... Mer analogt, du skjøt? Nei, mer måten du lærte å kjøre bil på. Når du fikk førekort, så er det et slags yrkesbrev, at du får lov til å bruke det verktøyet som en bil er. Hva lærte du? Du lærte tre ting. Bruke det effektivt ansvarlig, og så prøvekjøre litt. På samme måte mener jeg at vi skal få førekort,
på ei. Lær det grunnleggende for hvordan kommer du i gang nordlundeeffektivt hvilke problemer skal du ha i bakhodet når du gjør dette her og begynn å prøvekjøre. Ja, men hvis du krasjer da, hvem betaler? Må du betale da? Må du ha forsikringsselskap? Samme greie med bil da. Ikke sant? Og du kommer til å krasje og software-systemer
utvikler seg på den måten du tester, og det er masse god prosjektledelsesteori her. Men hvorfor trenger man førekort? Kan man ikke bare kjøre på? Nei,
Det var billedlig på at du trenger ikke utsette til noen andre har laget en strategi, og du har fått en doktorgrad som dekker AI. Jeg kan den gamle AI-en skikkelig bra, og jeg forstår veldig godt forskjell på syntaktisk og semantisk AI, og jeg kan den matematikken som den nye AI-en bygget på, og så videre. Men
Men likevel, Lukas, jeg lærer om hva AI gjør for oss ved å leke med det. Ja, men du har jo et sånt utviklende mindset. Du har et growth mindset. Og det er jo det som er nøkkelen her. Jeg tror det er det. Mindset-skift, evne til å kunne ta i bruk nye ting, og ikke være redd, men gå inn i det med nysgjerrighet. Du må være nysgjerrig og lekende, og så må du huske at ja, den kommer til å gjøre feil. Jeg tenker på AI nå som...
en briljant, men kanskje litt alkoholisert butler. Og du kan aldri si at «Jo, jeg leverer dette fra meg fordi AI-en skrev det». Du må ta ansvar. Du må være sjåføren i et selvkjørende samfunn. Men da tenker jeg at du kan ikke klare deg lenger uten den bilen som AI er. Eller kartleseren, eller kall han hva du vil.
Jeg tror at det er veldig viktig at vi får fingrene litt inn i denne deien, og får dem skittende, begynner å leke, og begynner å lage våre egne bekymringer. Ikke noe som noen andre har fortalt oss, men å, her synes jeg den var skikkelig dum. Dette er skummelt. Dette må jeg finne en måte å bygge rundt på. Ja, altså for meg så er AI, altså hvis man skal, det er bare en enkel måte å si det på, men for meg, la oss si da, hvis du er en musiker, så
så kan du både det tekniske, du kan spille gitar, og så kan du det kreative, det er å lage musikken. Basically. Jeg føler at med AI, så den fjerner bare hjernen med teknikk. Mhm.
Så hvis du har kreativiteten, så kan du faktisk produsere noe som er bedre enn en som både har teknikk og kreativitet. Eller, ja, ikke sant? Forstår du hva jeg mener? Jeg er enig. Og så må du lære deg å danse med det. Ja, og det er nok det mindset-skiftet jeg tenker på, er at du må tørre å tenke at du faktisk kan skape ting, selv om du ikke kan det.
Jeg lagde Python-kode med chat-krippet. I går lagde jeg en spansk prøve i dag. Så fikk jeg chat-krippet til å lage en spansk prøve i HTML og JavaScript. Jeg kan ikke kode. Og det å tørre å tenke at du kan lage ting som du egentlig ikke kan,
Men er ikke det ganske fascinerende når du får det til? Jo, jo. Man får helt sånn high da. Absolutt, men tenk deg hvis alle tenker sånn da, og tenk deg verdien av et menneske i en sånn setting, og hvis du ikke er i bevegelse mot å lære deg dette verktøyet, hvilken verdi har du da mot de som kan det?
Men hvilket valg har du da? Du kan velge å være med, eller du kan velge å sitte der med armene i kors og si at dette liker jeg ikke. Jeg tror at det er litt sånn som å være imot gravitasjonskraften på jorda alt for sterk. Vi liker det ikke. Ja, men hva hjelper det? Så vil jeg også si at vi kan bekymre oss for at AI tar jobbene våre. Da synes jeg vi har et litt dårlig menneskesyn. Fordi som sagt, mennesket er utrolig tilpassningsdyktig.
Og noe av det vakreste med AI er at det holder opp et speil til oss og viser oss våre dårlige sider, men også våre gode sider. Og så tenker jeg også at av og til så er du mest skjermert faktisk av våre litt sånn skittende rotete menneskelige sider. Det er egentlig det som gjør oss litt skjeve som er vår virkelig skjønnhet da. Så bare tilbake til dette her med du kan nå begynne å bruke AI til å redefinere jobben din. Hvor mange ganger i historien har vi hatt mulighet til det?
Før var det sånn at du ble utdannet, og så ble du spesialisert, og så ble du støkk. Nå er det sånn at du kan utvikle både din egen jobb, ditt yrke og din bedrift. Det er fantastisk. Men jeg har en litt negativ menneskesyn. Jeg tror ikke at mennesket vil for å ha forandring. Mennesket vil ha stabilitet.
Det kommer an på nød og naken kvinne, tror jeg. Ja, noen ganger må man forandre seg, men det er bare sånn, det grunnleggende med som menneske er at ting alltid skal være som det er.
Jeg er enig med deg. Mennesker liker ikke forandring. Jeg sier ikke at de ikke vil ha, men nå har jeg, jeg er minoritet og innvandrer og alt det der, så jeg har måttet forandre meg og måttet tilpasse meg, og for meg har det blitt en livsstil. Og jeg tenker at kanskje har vi vært litt for komfortabel i Norge litt for lenge, men derfor er det kanskje ikke så dumt å på en måte skremme folk litt også, og samtidig gi dem både litt retningssans og litt visjoner.
Og da er det sånn at når vi skjønner at her er det noen kjempe muligheter for oss, men da må vi gå i dag, ja, men da er det kanskje gøy. Og så om vi får med 70 prosent da, så har vi fått til noe fantastisk. Og så får de 30 prosentene sitte på NAV og vente på bitcoin-pengene sine. Men jeg under dem den tiden, men jeg tror ikke det blir så veldig gøy. Nei, men det er litt sånn at hvis du ikke endrer deg, så blir du endret.
Ikke nødvendigvis, men det er opp til deg, og jeg mener at... Nei, altså noen andre vil påtvinge deg en endring hvis ikke du selv endrer deg? Nei, du kan sitte der sikkert, og i dette landet kan du være langtidsykemeldt og alt det. Ja, men det kommer til et punkt hvor ikke det går, også.
Jeg bare sier at jeg tror ikke det er det optimale livsvalget for meg. Så kan det være det riktige livsvalget for noen andre. Men det er jo ikke det riktige livsvalget for noen, egentlig. Men det er bare at noen er... Det er en frykt, da. Og den må vi på en måte...
Det er en frykt mot det ukjente for mange. Men kan ikke vi inspirere dem da? Jeg tenker litt på den der Kipling-sangen som vi kaller The Road Less Travelled, men den er egentlig The Road Not Taken. Han står og ser på to veier, og begge to er like well-trodd. Så velger han den ene, og noe av det poenget i det diktet som vi går glipp av, er at han lurer hele tiden på
hvordan livet ville blitt hvis han hadde valgt det andre. Og jeg tenker at vi står nå foran et eksistensielt valg. Er vi med, eller lener vi oss tilbake og ser med misnøye på den verden som den holder på å bli? Hvis du ikke kan stoppe den utviklingen, og det tror jeg ikke vi kan,
Da tenker jeg det er bedre at vi er med. Og så er det litt sånn, you can't stop the wave, but you can learn to surf. Og de som kan surfe kan kanskje også si noe om hvordan vi skal regulere det i denne lille dammen vår, sånn at det blir bra for ungene våre. Vi må snakke litt om etikk og AI på avslutningsvis, og ikke minst demokrati. Altså, som...
Som statsviter er jeg litt opptatt av at vi har et godt demokratisk samfunn. Jeg er bekymret med tanke på, ikke bare AI, men alt det vi snakket om i stad, men den informasjonsflyten vi møtes med hver eneste dag, og hvordan det nødger våre handlinger, og det endrer vårt syn på verden. TikTok, for eksempel. Sønnen min ser på TikTok og elsker Andrew Tate.
Jeg har kranglet med min sønn om det samme. Ja, nettopp. Og man lærer dårlig, men det er gjort på en måte hvor du ikke selv merker at du endrer dine egne holdninger og verdier. Gradvis. Jeg bare ser på Trump. Ja,
Og jeg tenker at AI i et sånt perspektiv kan bli... TikTok er bygget på AI, disse algoritmene. Og hvordan står vi mot det? Det jeg ser som det største demokratiske problemet er nettopp
at vi oppsøker friksjonsfrihet hele tiden. Vi lar oss bare drive med, og vi bryr oss ikke. Men Lukas, hvis vi går tilbake et lite øyeblikk på dette med AI som bor i sosiale medier, eller algoritmer, det har vært algoritmer lenge før, de hadde skikkelig god AI. Hva er det de algoritmene optimaliserer?
Det er en utrolig fin bok som heter World Without Mind av en som heter Francis Farr, som beskriver sin reise fra tradisjonelle medier i en sånn somme mot helvete og forsøk på å lære verden noe om det han har lært.
En Facebook skal optimalisere inntjeningen sin. Det er et privat selskap. Hvordan optimaliserer den inntjeningen? Jo, ved å selge mest mulig annonser. Hvordan gjør den det? Jo, ved å selge mest mulig trafikk, eller ha mest mulig trafikk. Så de skal optimalisere trafikk. Vi mennesker er ganske enkle dyr, fantastiske dyr, men også det at vi blir veldig fascinert av skandale, av det ekstremistiske, av det veldig uvanlige, av det skumle.
Så hva skjer da? Jo, da begynner journalistene å ha overskrifter som er skandaliserende, som er provocerende. Og det er nesten sånn at du kan ikke ha ting i Norge heller, uten at noen gjør det til et negativt eller litt oppsiktsvekkende overskrift. Altså gode nyheter er ikke nyheter. Så vi må forstå hva er det som optimaliseres her. Og så må vi tenke på hvorfor våre...
borgere. Vi kan ikke fikse verden, men vi kan kanskje holde Norge på et godt kurs. Stø kurs. Og da tenker jeg at vi har relativt god intellektuell diet i dette landet. NRK
rimelig frie, reflekterte, balanserte, i motsetning til den medietilgangen som man har for eksempel i USA, eller i Russland, eller i Kina for den saks skyld.
Det er veldig bra. Så lærer vi ungene våre å tenke selv. Norsk skole er ikke så bra på matematikk og en del andre ting, men det jeg har blitt veldig positivt overrasket over i norsk skole, det er den demokratiske forståelsen, samfunnsansvaret, medmenneskesynet. Jeg opplever at mine unger har et mer positivt syn på mennesket enn det jeg har, og jeg har vokst opp i dette kommunistiske landet i Djurslandet.
Så jeg tenker at vi har et veldig godt utgangspunkt. Hvis vi får de barna våre til å høre på noe annet enn Andrew Tate, få dem til å bli nysgjerrige på noen gamle klassikere, få dem til å bli nysgjerrige på noen av de beste filmene som finnes der ute, det er veldig gode dokumentarer på Netflix. Jeg tenker at da er det håp da. Nå klarer vi det. Jeg bare føler det er umulig å kjempe mot TikTok.
Nei, men disse ungene mine kommer med ganske spennende gode perspektiver også om bærekraft, om likhet, om samfunnsbalanse og så videre. Så skjønner de ikke alltid helt hva de snakker om. Og så tror jeg at hvis man kan hjelpe dem med å tenke på ting fra litt flere perspektiver, så er dette veldig bra. Det som jeg tror er skummelt her, og her trenger jeg noe som kan mer samfunn enn meg, det er
det demokratiske problemet her. Og det er at demokratiet er grunnleggende tregt. For det er konsensusbasert. Og det tar lang tid å bygge opp konsensus mens denne teknologien og verden utvikler seg utrolig fort. Og hvordan unngår du da et problem hvor vi ikke skal bli bare et teknokrati, sånn som Singapore, hvor det er noen veldig smarte folk som styrer dette her, egentlig ganske effektivt. Men de fleste av oss har bare blitt unnskyldt for å tenke fremover.
Og hvis vi skal ha en deltagende demokrati, der må vi skynde oss ikke bare med ungene, men også med voksne folk, og få dem med på en effektiv livslang læring, en bedre kunnskapsbase, noen visjoner om hvilket samfunn. La oss sette i gang noen debatter om om vi hadde sånn eller sånn om fem år.
Ja, men hvis vi vil ha det sånn, da må vi gjøre noe i dag. Og ikke bare tenke at nå får EU finne ut av dette her med AI-problemet, og så skal vi når vi har funnet ut av det, gjøre noe med det. For igjen, for å være litt provoserende, så tror jeg de eneste som virkelig tjener masse, masse penger på all den compliance-jungelen, ja, det er de store advokater og de fire store akkanter, eller hva heter de?
revisjonsfirmaer. Ja, er det Big Four, eller er det Big Five nå? Det er Big Five, eller det er. Ja, men altså, bare tilbake til demokratiet. Vi ser i USA, vi ser i Norge økende denne polariseringen. Det er veldig polarisert, stadig mer, rundt ting som klima,
Det er polarisering rundt krigen på Midtøsten, rundt Ukraina. Jeg ser stadig økende grad av en sånn Russland-vennlighet hos republikanerne i USA. Jeg er bekymret om Trump vinner valget. Jeg er bekymret for NATO. Ja, det har du stadig større grunn til. Ja, jeg er bekymret for NATO. Hva skjer med NATO? Ja.
og hva skjer med Norge. Og jeg føler at den digitale euforien, at vi skal være åpne for alt, den må balanseres av at noen voksne, forhåpentligvis politikerne, kan lage noen kjøreregler. Det er litt av oppgaven til politikerne, å sørge for at vi er opplyste,
Ja, men der må de lage regler som inspirerer oss også i å gå riktig rekt. Ikke bare stoppe oss, ikke sant? Og så tror jeg at det å forby bruken av AI, sånn som Italia eller noen andre land har gjort en del steder, det blir sånn som å forby folk å bruke mobiltelefon eller kalkulator.
Men det å opplyse folk om hver samfunnsnyttig bruk, hva er det som bygger mer bærekraft ved bruken av AI, og ikke mindre, så AI kan bidra til bedre fordeling av helsetjenester.
Ikke bare de som kan navigere systemet, ikke sant? Det kan hjelpe med bedre undervisningstilbud i distrikten, at ikke Senterpartiet kaster seg på denne digitaliserings- og AI-bølgen, det skjønner jeg ikke. Det at ikke Arbeiderpartiet tenker på, ok, hvordan skal vi sikre arbeid for alle i den tiden vi går inn i nå, det skjønner jeg heller ikke. Så det er så mye spennende, utviklende politikk her. Og så tenker jeg at
igjen, du kan skremme folk med et bilde av fremtiden som gjør at de blir bare mer polariserte hva gjør folk når de blir skremte? jo, da blir de militante vi er et veldig fight or flight dyr og vi elsker konkurranse og vi trygges ganske lett av alt som lukter konkurranse
Ellers så kan du bygge kunnskap. Ellers så kan du bygge noen gode fremtidsbilder. Og det er en gammel bok, men en bok som har påvirket meg veldig, som heter How Democracies Die. Og det man ser da, er i alle samfunn hvor middelklassen begynner å forvitre. Hvor det begynner å bli sånn at våre barn har kanskje dårligere utsikter enn det vi har. Da begynner folk å bli sinte.
Hva skjer når folk begynner å bli utholdmodige og sint? Dette er Hitlers inn Tyskland, og dette er Ungarn på tiden, og det er mye annet. Det som skjer da er at det blir folk veldig lett påvirkelig for noen demagoger, som gir dem noen enkle svar og begynner å skylle på noen folkgrupper.
Og der får du et polarisert samfunn som går mot krig. Det skremmer veldig av meg. Det er en veldig fin dokumentar på Netflix nå om Albert Einstein og atombomben, men den går litt tilbake politisk og viser hvorfor Einstein måtte forlate Tyskland og hele jødeproblematikken. Det å se Hitler in action,
Det har så sterke paralleller til en del andre samfunn for tiden, hvor folk har lært hvordan man tar til seg makt ved å jobbe på frykt hos folk. Og det er det som bekymrer meg. Men hva kan vi gjøre i vårt land? Jo, vi kan prøve å være en kreft for kanskje det balanserende. Men da må du gi folk noen positive fremtidsbilder.
Og da er det viktig å tenke på hva kan vi bygge, hvordan kan vi skape noe godt utenfor
Og ikke jobbe med polariserende politikk, som litt for mange av våre fortsatt gjør. Nå skal vi ta de rike, og nå skal vi ta de, og nå skal vi ta de. La oss ikke ta noen, la oss heller bygge noe. Dette bringer over på en slags avslutning. For det første tror jeg jeg begynner å forstå deg bedre nå, Sylvia. I den forstand at du har et veldig positivt syn, og du tror på...
Hvis jeg forstår deg riktig, så er det det du har reflektert ut, at vi må ha en positiv visjon. Det er det som må dra oss videre. Ja, vi kan se masse negative ting. Vi kan det. Men hvis vi i valget må fokusere på det negative og det positive, så velger du det positive. Og det har jeg veldig respekt for.
Så det jeg er nødt til å skjære på nå, med det perspektivet ditt, altså hvis du har tre råd til regjeringen, eller til politikerne som styrer landet, hva er det vi må gjøre? Og ikke minst, hva er det vi som velgere må se etter hos politikere?
Jeg vet ikke om jeg har tre råd. Og etter den der ekstreme personlige fokuseringen, negative fokuseringen på politikere for tiden, så vil jeg aldri turt tenke tanken på å prøve å styre politikken vår. Men jeg tror at vi trenger noen som er villige til å styre. Med fare for å trå litt feil. Og hvis du ser den politikken som har gitt oss den oljerikdommen, så har du politikerne som har gjort det.
Og man har ikke ventet på hverken EU eller se hva det Estland gjør, eller hvem kan vi lære fra. Vi venter hele tiden på noen vi kan følge, men her vil jeg gjerne ha en politiker som sier at vi viser vei. Og så kan det være noen negative førstesider ut av det også, men en sånn bestemt politiker som vil...
Bygge den neste runden av velstand og velferd og tillit og fellesskap og likhet i dette landet, for det kommer til å koste, og vi må skape grunnlag for det. Men mitt råd er vel egentlig til folk flest, og det er at vi lever i tider som krever læring og tilpassning, men det er også utrolig spennende tider.
og man må ikke la seg skremme av alt det vi ikke vet, men litt sånn, nesten sånn barnslig nysgjerrighet på, ja, men hva kan jeg gjøre med dette her? Og jeg ser rundt meg takstmenn og solskjermings- eksperter og så videre, som sier at dette har jeg lyst til å prøve å finne ut av. Hvor skal jeg gå og lære det? Og da tenker jeg, gå og finn en bok som jeg nevnte her, eller les Inga Strumke sin bok, eller begynn å
eller høre på skifter sin serie om AI, men bestem deg for at dette gjelder meg også, og dette skal jeg bruke til noe som er bra for min jobb. Og den domenekunnskapen og den menneskelige forståelsen av andre mennesker kan ingen AI bytte ut hos meg. Og det er jeg som skal få et lite verktøy, et stort verktøy i verktøyskassa mi, men det er bare et verktøy. Er AI like stort som internett var? Mye større.
Ok, mye større. Og det sier også, Stephen Hawking sier at dette her kan være det største, men kanskje det siste vi har gjort. Og Bill Gates sier at dette er minst like stort som internett, PC, mobiltelefon og mye annet, mikroprosessor, sammenlagt. Og Bill Gates forteller det der to ganger i livet sitt. Han har virkelig fått øye for en sånn kvantesprang første gang når han så vinduesystemet.
som han kopierte der etter hvert. Og der skjønte han at nå begynner datamaskiner, de kommer til å bli allemannseie, ikke sant, og PC-er og så videre. Og andre gang, det er når han så en sånn OpenAI-løsning løse en inngangseksamensoppgave på biologi, hvor man så at det løste det bedre enn de fleste studenter.
Da tenkte han at nå begynner dette å være skikkelig bra. Siden den gangen, det tar flere år siden, så har det skjedd så utrolige sprang. Lukas, vi lever i en verden hvor, jeg snakket med en veldig flink dame som heter Marita fra Sintef, som
På valentinesdagen i år har jeg lært meg om et system som heter Replika, hvor hun har snakket med over 50 personer som har sterkere mellommenneskelige relasjoner, og hører jeg si mellommenneskelige relasjoner, til den softwaren. Litt sånn som i filmen Her, da. En til mennesker rundt seg. Og når du skjønner at for dem er dette ekte, for dem er dette viktig, for dem gjør dette livet bedre,
så skjønner du at vi kan sitte her og bekymre oss om GDPR og etikk, men det hjelper oss ikke å forstå det samfunnet som vi hodestups løper mot. Hvordan skal vi forstå det samfunnet for å mene noe relevant? Jo, det er ved å begynne å pirke, nøste og være nysgjerrige. Og så kan vi mene noe som kanskje kan hjelpe å dytte politikerne i riktig retning. Hvis ikke, så er det irrelevant hva vi mener, hvis ikke vi har noen kunnskapsgrunnlag.
La det være siste ord. Silje Veseres, tusen hjertetak for at du kunne komme. Jeg innser at du burde være oftere på denne podcasten her. Det har vært så innsiktsfull samtale, føler jeg. Jeg har lært masse. Jeg har blitt litt inspirert. Fortsett med det. Reis rundt og inspirere folk. Så ønsker jeg deg lykke til videre i den reisen. Tusen takk, Lukas.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.