Hei, og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er igjen Aftenposten-journalist Per-Christian Bjørking. Han har jo skrevet boken «Knekk chat GPT-koden», og nå har han kommet med en oppdatering, en oppdatert versjon av boka. Og han er jo en av de som har skrevet mye om kunstintelligens. Han skriver om det daglig i Aftenposten, og han skrev i 2018 boken «Kunstintelligens, den synlige revolusjonen». Velkommen tilbake, Per-Christian. Tusen takk.
Hvordan går det? Skjer det mye om dagen? Det gjør det. Jeg har nok ikke vært i en sånn situasjon, skrevet om teknologi i 30 år, aldri opplevd noe sånt. At jeg må jo henge med som en tørrkasse for å liksom...
få med meg det som skjer, og har hele tiden en lang kø av ting som jeg tror er interessant for våre lesere, som jeg bare ikke rekker å skrive om, rett og slett, for det er ikke min tid av veien. Nei, jeg føler liksom at dette AI-greiene er sånn, du må løpe hele tiden. Man må hele tiden løpe for at det skjer nye ting hele tiden. Altså, det var ikke sånn med internett. Nei, det var helt annerledes, men det var også ganske sammenlignbart, vil jeg si, fordi
Det var da det kom sist en ny generell teknologi som kan brukes til så forskjellige ting. Det er litt det som er spesielt her. Det angår alle sektorer, nesten alle deler av arbeidsdagen hvis du jobber med informasjon og foreløpig informasjon.
Men det blir veldig mye, ikke sant? Og jeg er den eneste som bare skriver om det, så det blir mye. Men det er jo først og fremst ordentlig gøy, fordi det blir veldig inspirerende, det skjer ting, og det er også masse ting som ikke nødvendigvis er ukontroversielle, for å si det sånn. Vi står plutselig opp i masse nye problemstillinger, som hele tiden må prøve å...
avverger de verste konsekvensene, de negative konsekvensene, og så bare benytte oss av de positive. Tilbake til det med generelle teknologi, så jeg vet ikke om dette er en god samling, men hvis man samlinger med internett, så kommer jo internett, og så ble det laget mye kult på toppen av det, mens her har jeg inntrykk av at den generelle teknologien blir forbedret
Hver måned kommer det en ny oppdatering som åpner så mange muligheter hele tiden, mens internett var mer sånn «Her er internett, vi bygger noe på det». Det var ikke noen ny TCP-IP-protokoll hver tredje måned. Det er jeg kanskje ikke helt enig i, fordi det som skjedde var at du bygde
nye nivåer på toppen av internettet, ikke sant? Og så fikk du da på en måte plutselig web 2.0 da, som gjorde sosiale medier mulig, mer interaktivitet og sånne ting. Men poenget er at det gjør mye mer tid, ikke sant? Og det som skjer her er jo det at
Det er bare nok at den dagen da, OpenAI eller Entropic eller noen andre kommer med en ny modell, så sitter jeg og alle andre som følger med på dette her og prøver ut igjen. Vi kan bare koble den direkte inn i det vi allerede har bygd. Det betyr egentlig at du bare oppgraderer intelligensen. Det er litt som å ha en assistent som overnattet plutselig blir mer intelligent. Vi trenger egentlig ikke å gjøre så mye mer. Vi vil aldri
for alle vil bare få mer økt ytelse. Og siden det da skjer bare med noen måneders mellomrom,
Nå er det riktig nok sånn at det har tatt kanskje halvannet år, eller begynner å bli halvannet år siden den virkelig store, siste virkelig store oppgraderingen. Så blir jo konsekvensene så store. Men det er også sånn at folk begynner å lure, har det stagnert? Det har gått halvannet år. Men realiteten er at modellen har blitt veldig mye bedre. Det amerikanerne kaller en step change, som liksom at
det kommer inn i en helt ny kategori, og det er det vi sitter litt og venter på nå, kanskje før jul en gang, at vi skal få en ny modell som virkelig tar det videre, og som kanskje kan ta oss dit at vi kan begynne, eller må begynne å stole på den da. Det er jo på en måte fortsatt, hvis du skal se på det fundamentet for arbeidet vi gjør, så er det fortsatt der
Du er ansvarlig hvis du skal levere det fra deg nå. Der du har jobbet med en språkmodell, så kan vi ikke... Du kan fortsatt ikke si at det var språkmodellen som sa det. Du må ta ansvar for dette. Du kan godt si at du har brukt den, og den vil hjelpe deg masse. Men i bunn og grunn, du må sjekke at det holder dette. Det blir litt som når man bruker...
Word, og så kan man ikke skylle på Word at man skreier feil. Men er det litt sånn annerledes for oss journalister som er opptatt av at det vi skriver er korrekt i større grad? Jeg vet ikke om jeg har rett. Men er vi litt ekstra påpasselige på den biten? Jo, det er vi, og det er jo helt riktig. For det vi skriver, det er rett og slett viktigere. For det skal leses også mange, da. Ikke sant? Sånn at vi måtte...
vi må passe på at det er riktig. Vi kan havne i heisen hvis det ikke er riktig. Og det er litt annet enn om du svarer på en kundeservice og det blir litt feil. Kanskje det tar litt lenger tid å få hjulpet en kunde, for eksempel. Det er litt annet enn om du har 102-300 000 lesere. Det skjer ting så fort at du har kommet med en oppdatering av boka di. Hva er det viktigste nye som har skjedd?
Så for den jevne bruker så har det skjedd egentlig mye større ting enn det folk har fått med seg. Det viktigste
Det var jo at gratisversjonen av chat-GPT var jo fryktelig dårlig og upålitelig. Den ble oppgradert nå i sommer til en som er nesten omtrent på nivå med den betalte versjonen fra i fjor vår. Kanskje litt bedre, kanskje litt dårligere. Det er noen trend der da. Og det har jo vært, mens jeg jobber med dette her, så har det vært en veldig stor hindring. Folk har ikke hatt tilgang
Så du måtte betale, og derfor har kanskje 90-95% av de som lytter på dette her, har egentlig tatt sine beslutninger om hva det er mulig å få til, basert på en veldig, veldig mye dårligere
utgave, men veldig mye mer flere feil enn det som man får hvis man betaler for det. Men nå er presidenten lenger for alle, så det er jo en viktig ting som gjør at man bør absolutt gi det en ny sjanse. Fordi det er mange som har ikke integrert dette her i hverdagen sin. Og det er noe som etter hvert begynner jeg å forstå, det er veldig lett å gjøre. Det er veldig forståelig at folk ikke forstår at dette er noe man skal ta i bruk.
Men jeg er jo ute og holder foredrag hver uke, og har gjort det hele tiden boka har kommet ut. Da har jeg alltid en håndsopprekning, og da ser jeg hvor langt man har kommet, og det er typisk kunnskapsbedrifter og organisasjoner som jeg snakker med da.
Da er det sjelden at mer enn kanskje 10-15 prosent har gjort dette til en del av hverdagen sin. Til en del av arbeidshverdagen sin. Ja, som til forskjell fra å ha prøvd det. Ja, ikke sant? Alle har prøvd det. Alle vet hva chat-gapet er nå. Ikke noe problem. Men det er noe med å få inn den vanen. Og den krever en større mental omstilling. Og organisasjonene har nok ikke vært klare over at
folk bare tar ikke dette i bruk. Det ligger liksom ikke som en naturlig del av arbeidsdagen din. Hvorfor tror du det er sånn, ettersom det kan hjelpe deg så voldsomt da? Jo, jeg tror det er fordi at det er krevende for oss mennesker å lede oss selv, rett og slett. Og det er sånn at
Vi setter i gang med en hel masse ting når arbeidsdagen starter, som vi vet hva vi skal gjøre med. Dette synes jeg er litt interessant for dine lyttere. Her er det folk som er opptatt av å bygge noe nytt, og som kanskje er vant til den tankegangen at skal det skje noe, så må man ta veldig mye initiativ hele tiden.
Fordi det er ikke noen andre som tar ansvaret, særlig hvis du starter fra bunnen av, så må du gjøre alle de minste tingene og finne alt sammen. Så blant disse så tipper jeg at det er uforholdsmessig mange som bruker det aktivt. For det er veldig, veldig nyttig med en gang du har den driven. Du må løse hele tiden, løse nye problemer.
Men hvis du har mer enn vanlig jobb, så er det sånn at den jobben løser du jo allerede. Ikke sant? Du har på en måte dine rutiner, og du vet hvor du skal gå, og hva som er neste trinn, og sånn. Og det er ikke så opplagt at du trenger den her til noen ting. Det som på en måte er måten å bruke det på i dag, er jo som en støtte til alle delene av prosessen. Det betyr det at du må på en måte selv fremkalle, kalle en assistent da.
ved hver eneste gang du skal bruke den. Du må på en måte finne på noe nytt. Det er en slags kreativ prosess. For hver eneste lille gang. Så det som jeg har tenkt på, som jeg har hatt mest utbytte av, for en måte å bryte det mønstret, det er å gjøre språkmodellen til standard.
sånn at du på en måte, du må bruke den, du kommer ikke utenom, og da oppdager du også begrensninger og sånn, mye mer naturlig, men du trenger ikke gjøre det voldsomt med mentale endringer, og liksom, jeg har en idé, her kunne jeg brukt språkmodellen. Og
Og der er nok fortsatt det som var et viktig råd i den første utgaven av boka fortsatt gyldig. Og for de fleste kunnskapsarbeidere, så det å bruke Perplexity Pro, egentlig er det beste tipset, i stedet for Google. Og jeg merker meg jo, jeg skrev jo om dette her før jul, at dette var en ny ting som jeg hadde funnet.
og hadde byttet ut Google, og et halvt år etterpå så skriver New York Times det samme. Så dette er ikke noe som bare jeg har utbyttet av, mange har det, og det er mye mer snakk om at plutselig nå har de jo vel liksom vært 30 eller milliarder eller et eller annet sånt nå, siden det var et bittelite selskap i fjor. Så det vil jeg anbefale, og rett og slett bare bruke det sånn som du bytter i Chrome, så bytter du ut
Google og skriver inn perplexity der, og begynner å jobbe den veien, da tvinger du deg selv. Interessant, for jeg ser to ting her. Det ene er at du snakker om at folk egentlig ikke er insentivert for å bruke det. Altså, den jobben de gjør, den gjør de, og hvis de gjør det litt kjappere, så er det ikke noe gevinst i det. Det er egentlig ikke noen grunn til å gjøre jobben kjappere eller bedre. Nei, og det er vanskelig for ledere å sette krav også. Ja, eksakt.
Mens det andre du snakker om er at man burde bare komme i gang og bruke det. Men hvordan komme i gang og bruke det hvis du ikke er insentivert? Altså sa du at man kan gjøre det som en standard, men du blir fortsatt ikke insentivert for å bruke det. Så du må rett og slett ha lyst. Det er det som er greia i dag. Og det er nok litt også fordi det er en slags mellomperiode der dette her er...
det er ikke tvingende nødvendig, ikke sant? For noen heller ikke for en journalist. Du vil klare å gjøre jobben din uten, du vil bare bruke litt eldre metoder, du vil bruke litt lengre tid, og du vil få litt færre kilder. Litt svakere grunnlag for sakene dine. Men det er jo fortsatt saklig. Det kommer ut, ikke sant? Og det er ikke sånn at det er uforsvarlig å fortsette på den måten man har gjort og sånn. Sånn at det er nok...
det er liksom begrenset også hvor mye utbytte det er, og det gjør at det er ikke sånn at alle snur seg og bare gjør det med en gang. Men så har jeg andre områder der jeg gjør ting som jeg kanskje kan komme tilbake til, som gjør det helt umulig å foreta seg noe uten å bruke en språkmodell. Men jeg kan bare nevne først det som
også har skjedd, som har vært veldig forvandlende, og som gjør at man kanskje virkelig skal begynne å bruke dette her, siden boka har kommet ut. Og det er det som kalles gigantiske kontekstvinduer. Og vet du hva et kontekstvindu er for noen ting? Jeg vet hva det er. Ja, ikke sant? Men vi kan la oss forklare det for brukerne, eller for lytteren.
Fordi en språkmodell, den har på en måte den aktuelle saken, det er det som du sier til den, og det som den har selv sagt,
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men det er ikke så mye du kan gjøre.
Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Mennesket da. Dette her, da boka kom ut, så var det sånn at man kan ha en lang samtale, og man kan liksom få ut noe der, men du kunne ikke egentlig legge inn så mye mer der enn en lang samtale. Mhm.
Det som har skjedd er spesielt Anthropic og Google. De to som nå er ledende ved siden av OpenAI, har begge kommet med det vi kaller gigantiske kontekstvindere som har plass til flere hundre sider for Anthropic, eller flere tusen sider med materiale for Google sin del. Google Gaming Pro etter den, som er markedsledende på dette her. Og det betyr at
Jeg husker før så var det sånn at du måtte trene opp en maskinleiringsmodell for å kunne svare, ikke sant? Plutselig, for mange formål, så er ikke det nødvendig. Du kan ta flere tusen sider med materiale, så få dem til å lese det for deg. Du har ikke tid til å lese alt dette her, men du kan være ute etter din... Du har spørsmål til et materiale. Si at du...
lurer på hva EU mener du er grunner av, ikke sant? Eller co-founder, kanskje. Så lurer du på hvordan er det med den EU-reguleringen nå, ikke sant? Og så er det to og et halvt tusen sider som du må sette deg inn i for å finne ut om ideen din er livlaget, ikke sant?
og kanskje finner du noe der, kanskje finner du noe ikke, og du vet ikke det, ikke sant? Det er ganske utenlærmelig. Og plutselig så har du en assistent som leser for deg. Og du kan putte inn det materialet, og du kan liksom også sjekke det ved å be en om å ta ut konkrete sitater. Og dette her er en veldig viktig ting, fordi det med sånne hallucinasjoner, det er fortsatt et problem fra språkmodellene. Det kommer på en måte fra GPT-en som er unøyaktig.
Men det som er i kontekstvinduet er veldig mye mer nøyaktig. Så hvis du har dokumentene og har tilgang til dem, så kan du putte inn dem og få veldig, veldig nøyaktige svar. Jeg kunne for eksempel laste inn hele boka mi.
stille spørsmål fra den. Og be en skrive en oppdatering? Ikke be en skrive en oppdatering. Men jeg kan stille spørsmål. Hva mener forfatteren for eksempel er den viktigste hindringen for å komme i gang med chat-GPT? Og da får du liksom et svar basert, altså, og den viktigste hindringen er at man glemmer den. Da får du på en måte et svar som jeg føler er like basert på like dyp forståelse som jeg selv har for mitt eget stoff.
Og dette er utrolig mye kraftigere da, enn det du egentlig folk har innsett. Du kan også bruke den til å gjøre ordentlige research-oppgaver, for eksempel å laste deg inn
de fem siste årene med årsregnskaper for Skipsted. Og så sier jeg liksom, jeg vil ha resultatet etter skatt hvert av de årene. Og de er ikke på noe sånn maskinlesbart tradisjonelt. Det er ikke sånn at du har tilgang til datasystemet i Skipsted. Dette er bare et pdf-verd, der det bare står masse tall og masse tekst. Og den klarer å finne ut av det her, og sette det opp for meg i et Excel-ark, ikke sant? Og levere meg det Excel-arket.
Så det er ting som er ganske arbeidskrevende, som du plutselig kan begynne å få gjort bare ved hjelp av dette her.
Og det gjelder altså da enten hvis du da har materialet selv, men du kan også hende at du ber modellen om å skaffe materialet, sånn som for eksempel perplekser. Så det de gjør da, er at du ønsker å undersøke et eller annet, gi meg en rapport der du sammenligner den nye GPT-4O med den gamle GPT-4. Hvordan er ytelsen på de to?
Og da gjør den masse undersøkelser selvstendig, putter da det inn i kontekstvinduet, masse forskjellige funn, og så klarer den å se hva som egentlig er relevant, og så gir den deg en kort rapport, men med kildene, slik at du hele tiden har den der human in the loop, du kan sjekke, du kan se hva som er riktig, og så blir det litt avhengig av
hvor høyt er presisjonskravet ditt? Vil du at det skal være 100% riktig? Ja, du må gå inn og sjekke alt. Men, og veldig ofte, så
gjør du veldig mange undersøkelser som du på en måte ikke skal ikke publisere dem i Aftenposten da, eller et eller annet, ikke sant? Du holder å få et røft bilde, og det kan du være ganske trygg på er riktig, og særlig hvis du liksom kanskje gjentar litt forskjellige søk fra litt forskjellige vinkler og sånn, og er også kritisk til modellen. Hvis det er en gang du tenker at hmm, kan det være sånn, så vil du spørre tilbake, og du vil ofte få svar om at... Så f.eks. man har behov for å være kritisk? Ja, absolutt.
Absolutt. Idealet er at du ikke trenger det, men du må det. Men da kan du si at hvis du ikke trenger å bli kritisk, da har den overtatt alt. Jo, men da er det ikke den veien den går, egentlig.
Det har jo blitt bedre og bedre. Ja, det er det. Jeg forventer at vi må være åpne for muligheten, og at vi må bare stole på det som kommer fra modellen, fordi vi klarer ikke å gjøre det noe bedre. Men vi er ikke der i dag, og i hvert fall vil det være i ganske lang tid fremover at det kommer an på hva slags kilder den klarer å finne, og det kan finnes andre kilder og sånne ting. Men en viktig ting er å huske på å være kritisk,
Men også, be den være kritisk. Og dette er noe som folk ikke helt har fått med seg. Den er jo laget for å plise deg hele tiden. Og det inkluderer at den på en måte skal ikke stille så mye spørsmål, og heller ikke, har du tenkt på ditt? Den spør jo aldri om det. Har du egentlig tenkt gjennom dette her? Det er vel et kritisk menneske. Er du idiot nå? For eksempel, en journalist da, vil jo ha sagt, men vent nå, ikke sant?
Men det gjør den ikke. Så det må du på en måte gjøre selv. Hvis du er helt på bar bakke, så kan du spørre den om det. Men gå igjennom dine egne...
dine egne tekster her, og vær kritiske. Se om det er noe som er noe svakete. For eksempel, da vil du få ut svaketer som får igjennom din egen refleksjonsprosess, og dette er jo selvfølgelig på feltet der du er litt mer nybegynner selv, der dette her kan være den eneste farbare vei, for det å bli kritisk krever jo at du kan mye, ikke sant? Ja, så god dømmekraft sikrer
kvaliteten på alt uten du ønsker. Både med tanke på spørsmålene du stiller, men også med tanke på evnen til å kunne vurdere det kritisk gjennom bruk av GPT-en, men også med egne refleksjoner. Er det det som blir superkraften til menneskene? Ja, kanskje også det evnen til å forstå at den kan være ukritisk.
Sånn at du må pushe tilbake, så du trenger ikke nødvendigvis en egen dømmekraft alltid. Du kan også stole litt på dens, for den er ofte veldig, veldig god. Det kommer helt sjokkerende resultater. Jeg lagde en sak nå for sommeren, der psykiaterne i Norge sier at vi må bare nå innse at en jevn psykiater ikke er på nivå.
med den språkmodellen. Det var den første gangen noen faggrupper sa det, til meg i hvert fall. Og den gjør det så mye bedre på eksamen, at de må bare innse at den er bedre. Og dette tror jeg nå kommer til oss alle etterhvert da. For journalister så er det helt
utenkelig kanskje i dag, men kanskje etter hvert, og plutselig skjer det før jul, altså vi vet virkelig ikke hvor stort det neste steget blir da. To spørsmål, tilbake til dette med kontekstvinduet, og størrelsen på det, altså jeg vil jo anbefale, som du nevnte Google sin Gemini Pro, er det som hvis du har eget materiale da,
et stort materiale som du ønsker å få strukturert eller annerisert, etc. Er det den tjenesten du vil anbefale til det? Vi kan ta igjennom alle de tre som er aktuelle da, egentlig. Når du har ChatGap PT+, så har du på en måte muligheten til å laste opp en god del materiale, 100 sider kanskje, eller to.
Men problemet med det er at den har relativt dårlig innsikt i det materialet, så den vil ofte bomme og ikke klare å holde oversikten. Så den er ikke den du skal bruke. Nei, nettopp. Claude.ai har den smarteste modellen i dag, synes jeg. Og de aller fleste på feltet er enige med meg i det, men det er ikke sånn
så fundamentalt annerledes at alle må bruke den. Den er liksom bare litt bedre enn GPT-4O, som er den siste fra GPT-4. Den har mye bedre kontekstvindu, mye større. Det er på papiret cirka dobbelt så stort, noen hundre sider. Men det er ikke likevel bare det som er viktig. Det viktige er at den faktisk har oversikten over det materialet.
Så den er blitt, du får tilgang til ganske mye, det er gratis nå. Så det er absolutt verdt å sjekke ut, og det er også litt sånn med koding og sånne ting som er veldig interessante her, som vi kan kanskje komme tilbake til, men la oss holde til dette med kontekstvinduet da. Og så har du nå Googlet, som etter at boka kom ut, faktisk også har kommet med en modell som
er konkurransedyktig, som heter Gemini, er kanskje den dårligste av de tre, må jeg kunne si da. Men den har den unike fordelen at den har et enormt kontekstvindu som er fem ganger større enn Claude. Og som gjør det mulig å laste opp flere tusen sider.
og den har også veldig god innsikt i det materialet. Den er ikke like smart da, dessverre, sånn at den vil ikke på en måte klare å levere like gode svar, men alltid når du er på utkikk etter noe som du kanskje tror finnes, eller når du liksom leter etter kjernen i noe som ikke får plass i klod, så skal du gå dit, for du har ikke noen annen alternativ. Og da har de faktisk lansert en gratis tjeneste, som ikke så mange vet om. Det
Den heter Notebook LM i et år, punktum Google, som er en eksperimentell tjeneste som de har
der du kan laste opp faktisk inntil 50 dokumenter i hvert sånn prosjekt, da. Så kan du spørre på det materialet, og da kan du tenke deg all mulig slags utredning eller informasjonsinnhenting som du driver med, der du har materialet, er veldig relevant. Og det som er interessant med den også, den er trent på å ikke svare på det som ikke står deg. Så den bare er konsentrert seg om det materialet for det som kan være et problem her. Også faktisk på perplexity, det at
Når den ikke finner svar i materialet, så bare skriver den noen ting. Og da er det ofte ganske upolitelig. Og så sier den ikke det heller. Den sier bare sånn er det. Særlig på perplekset din, når den ikke viser til nøyaktige kilder hele tiden. Da har den bare funnet det på. Og det er litt skummelt. Er det da du må prompte den til å kun basere deg på dette materialet? Ja, da vil du ofte kunne bare si...
Du oppgir ikke kilder, gi meg kildene til det du sier her. Det vises at dette var feil. Interessant at det er museum med kontekstvindu, så det er jo kalt kvantitet. Og så er det på en måte modellen som handler mer om kvalitet. Man ønsker jo en balans av disse to. Hva vil du si er mest bang for the buck, hvor du får best kvalitet
men likevel stort nok kontrakvis. Er det Claude, eller? Ja, hvilken modell, ja. Ja, men så er det problemet at, altså jeg har jo kanskje fem sånne abonnementer, ikke sant? For meg er det greit. Men de fleste synes det blir for mye, og jobber ikke så mye, og må bare ta et valg, da. Og da er mitt klare råd til en nybegynner, er å bruke Perplexity Pro, fordi det gir deg tilgang til internett. Claude gir ikke tilgang til internett.
Og det er en stor begrensning. Så du må liksom laste opp ditt eget materiale og sånn, ikke sant? Men det skal være klar over. I Perplexity så velger du selv mellom modellene. Du kan velge Clod, eller du kan velge GPT-4. Og dette er viktig. Så du stiller inn Perplexity på Clod 3.5 Sonnet, som er den nyeste beste modellen der. Og så kan jeg også si for eksempel
hvis du skriver norsk språk, så er det en annen modell fra Claude, som heter Claude 3 Opus, som er mye større og faktisk litt eldre, men bedre i norsk. Skrive i norsk. Og som har hatt veldig, veldig gode resultater, som vi kan komme litt tilbake til. Men i hvert fall, derfor anbefaler jeg folk å bruke perplexity, fordi at du har på en måte egentlig alle ting, og så er det sånn at alle tjenestene også har noe sånn
som gjør at de tilbyr også noe på betalemodellen som de andre ikke har. Som for eksempel Kjøttkredittet Plus, som du kan snakke til. Noen liker det veldig godt, og da...
må du bruke GPT-4? Det er litt komplisert, men hvis du skal ta et enkelt råd, så er det det. Og så kan du selv finne ut av å velge mellom de forskjellige modellene, hva du velger på den perpleksity-modellen. Men interessant at du faktisk ikke endorser, som det synes vi inntetter på norsk, chat-GPT.
Ja, det er ikke den jeg bruker mest, men det finnes ting jeg bruker den til også. Hva er det da? Ja, du kan bruke den til å snakke til, og den kommer den i høst til å bli veldig mye bedre til. Den kommer den til å bli sjokkerende bra. Men jeg har også noe som heter Chatcap til Enterprise, som er et kjempedyrt abonnement, som er utrolig raskt.
Når du for eksempel skal lage kode og sånn, så er det vanskelig å slå det, og sånn som Claude har ikke kapasitet nok til å levere nok kode til det, for eksempel. Så du blir tvunget til å bruke en litt dårligere modell, fordi at de har laget bedre produkter. Apropos det, når du snakker om denne utviklingen her, så tenker jeg på folk som analytikere, folk som er
Hvis jobb er nettopp å gjøre dette, å lese rapporter og lage et sammendrag og komme med en analyse, vil du bette barna dine studere eller havne i den bransjen? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Skolen i Oslo har jo åpnet for dette her, og jeg er veldig i tvil selv, fordi med en riktig instruks, eller en prøvn,
så kan du få den til å være en ganske god lærer, og du kan bruke den til å lære, men det som er problemet er at du ikke gjør det vanskelige. Det tvinges ikke til å gjøre det vanskelige, som kan være en måte å lære. Ja, altså friksjonen blir borte. Ja, friksjonen blir borte, og det viser seg nok. Jeg tror at vi kommer til å komme dit da.
at vi oppdager at vi lærer dårligere. Det gjør vi jo. Vi gjør jo det for eksempel hvis vi bruker Google Maps som er det beste eksempelet, så mister vi litt stedsansen og sånn. Det tror jeg de fleste har opplevd. Og det er jo en helt sentral kompetanse for menneskehjernen. Men så blir du god på andre ting, ikke sant? Og skolen skal jo passe deg til de arbeidsoppgavene du skal gjøre. Så jeg vil si at her
Jeg har ikke helt visst hva jeg skal gjøre med mine egne barn. Men de har faktisk fått tilgang til klodd. Jeg skal innrømme det. Fordi jeg synes den var så bra, og den kan brukes til så mye. Jeg ser at de...
de bruker den til helt crazy ting, egentlig, og koder ting selv uten å kunne kode og sånt. Det er bare en sånn digresjon til dette med Google Maps. Man har jo sett noen oppslag i avisen, eller hvor folk har havnet 36 mil feil retning, fordi det var samme sted som de var et annet sted. Eller folk som har havnet ut i nordmarka med bilen, og det er bare eksempel, det er bare å undersøke eksempelet på at man blir dum, da. Man stoler helt, altså man
du kan si det også, men du kunne litt si det med internett da, ikke sant? du blir jo du burde jo gå i biblioteket du burde jo sitte og holde på med aviser og på papir, og vi vet jo at vi lærer mer av å lese på papir, dette er godt dokumentert enn av lesepåskjerm likevel så gjør jo ikke folk det og de har jo det, hvis du ser på ungdommen i dag, altså det er jo ikke noe dummere enn vi var
Ikke sant? Altså jeg synes jo det. Du var kanskje spesielt smart. Nei, nei, nei. Men jeg er i hvert fall, de får jo med seg utrolig mye og reflekterte på så mange vis, og det er vanskelig å måle en generasjon mot en annen, men jeg synes i hvert fall det du ikke hører
er jo for eksempel arbeidsgivere som sier at unge er ubrukelige. Vi kan ikke bruke unge, fordi de har bare vært på internett mye mer enn tidligere generasjoner, så vi må heller ta eldre inn. Det hører du jo sjelden da. Jeg mener ikke at det er noe fysisk annerledes med dagens unge. Det er ikke sånn at de har et mindre, altså genetisk, det er ingenting sånn. Det er bare det miljøet vi har skapt for dem,
er jo ikke ideelt for å kalle det utvikle egne tanker, mener jeg da.
Det handler ikke om AI, men det handler mer om sosiale medier og skjermbruk og hvordan man får impulser og hvordan man kritisk forholder seg til det. Men det er en litt annen diskusjon. Men tilbake med dette, bare for å bli ferdig med dette temaet med barn, det er interessant, hva er det man skal bli når man blir stor? Hva er lurt
hva er det som er framtidssikkert å velge innenfor hva du skal fordype deg? Er det mot egentlig filosofi og den type ting? Er det linguistikk, eventuelt kunne stille gode spørsmål? Eller er det koding? Men koding gjør jo chat-gipet enn for deg. Det er ikke koding. Ok, så det er du bastand på. Koding tar for lang tid å lære seg. Det som kommer til å trengs er folk som har initiativ
og bredde kunnskaper og har et kritisk tenkning. Det synes å være en litt sånn konsensus egentlig på feltet synes jeg, at dette her er en ny type kompetanse, men frem til nå så har man tenkt veldig mye på ekspertise og ha det, mens
nå får du levert ekspertise på så mange felter. Og det er jo, tenk på det at psykiaterne sier at disse modellene er bedre enn dem. Dette er jo bare starten. Og når dagens unge da, skal på en måte, kanskje om fem år eller ti år,
ut i arbeidslivet, kanskje enda mer, så er dette her, det vi ser starten på i dag, tror jeg er det vi kommer til å se veldig mye mer av. Da tror jeg at hver enkelt person i større grad kommer til å lede seg selv og gjøre en hel masse forskjellige oppgaver. Og først og fremst er det uoversiktlig. Jeg føler det er det viktigste jeg har funnet, at det er usikkert.
hvordan dette kommer til å utvikle seg, for det vet vi ikke. Vi må leve med en helt annen form for usikkerhet, men akkurat det med koding da, er veldig krevende å lære seg. Det tar flere år å bli god på noe. Jeg sier ikke at det er unyttig. Du vil ha masse bruk for det, men
Mange har på en måte gått inn på det, kanskje uten helt å brenne for det, kanskje uten helt å at det er det de absolutt vil. Og da tenker jeg at du kan få til veldig mye uten å måtte lære deg dette som kanskje er litt sånn motbakke. Dette her er jo litt sånn noen har hodet for det. Og da synes jeg ikke folk skal la være hvis de har det da. Men det er nok færre enn de som velger den retningen. Ja.
Tror du ikke at de som kan kode kan være bedre, har mer kritisk sans knyttet til kodingen til denne språkmodellen? Jo, absolutt. Så du kaster ikke bort tiden med å lære å kode? Nei, du kaster ikke bort tiden, men det tar likevel tre år. Og den tiden kan du bruke på andre ting. Vi har begrenset utdanningstid. Så jeg ville nok tenkt at...
Andre typer kompetanse, mer generelle måter å lære seg å tenke, for eksempel filosofi, kritisk tenkning, liberal arts, som de kaller det i USA, er overraskende nyttige. Ja, for alt andre er jo, dette er jo typer fagdiscipliner som egentlig ikke har noe korrekt svar.
I motsetning til matematikk, og fysikk, og så videre. Men det handler mer om refleksjoner, kan du si. Linguistikk har jo noen regler, men de er så i utvikling, så det er ikke naturlover.
Nei, men bare undersøk det. Det er jo usikkert, ikke sant? Gjør det du vil da. Ja, ikke sant? Det har vært så veldig sikkert at hvis du bare lærer deg kode, så er du gud. Og det er ikke så rett frem, rett og slett. Men jeg kan kanskje fortelle litt om hva jeg selv har gjort da, siden siste når det gjelder det feltet der, for det er jo ganske tankevekkende. Fordi
Når jeg skrev boka her den første utgaven, så oppdaget jeg jo at det var faktisk mulig å få modellen til å lage kode for meg. Jeg lagde et dataspill blant annet, og skriver om det da. Men det som skjedde, og jeg hadde liksom 4-5 forskjellige journalistiske prosjekter, lagde kode.
basert på ting jeg forteller til modellen, og så skriver den koden for meg. Jeg tester koden uten å kunne kode det. Bare ser på, fungerer det? Kanskje kommer det en feilmelding? Hvis det kommer en feilmelding, så forstår jeg ikke den. Bare limer den tilbake i modellen, og så sier den, åja, ja, sannelig, her har jeg gjort en feil. La meg bytte ut den funksjonen der, og så putter jeg inn den, og
Dette her tenkte jeg er en veldig artig ting, at du kan lage et datafilm. Det kan jo kanskje ikke brukes til noe. Så i påsken fikk jeg veldig sånn...
jeg hadde litt lyst til å si, kanskje jeg kan bruke faktisk noe som kan brukes i produksjon, ikke sant? På jobb, sånn at det er litt seriøse ting. Og det hadde jo ikke sett noen eksempler på. Alt som har vært laget til nå, har vært laget av KI-interesserte kodere, ikke sant?
Men da så jeg det at denne nye Claude Opus, den var jo helt sjokkerende god i norsk. Så tenkte jeg, kanskje vi kan bruke den til å lage en språkvasker for manusene i Aftenposten.
Og så oppdaget jeg jo det at, sånn som enhver da gründer oppdager, hva er det som mangler for å få dette her, ikke sant? Jo, det som viser seg er at du må ha noen som gjør at du kan beholde kontrollen som journalist. Sånn at du kan se hver eneste lille endring den foreslår i teksten din, gi den et tommel opp eller gi den en tommel ned, akkurat som spor endringer da. Ja.
Så er problemet det at sporendringer, det er ikke noe du kan få levert på åpent kildekode, det finnes ikke. Jeg prøvde å gjøre det samme, faktisk for den ideen jeg har hatt lenge, i fjor med GPT-4, det gikk ikke. Den kom ikke i mål, den var bare ikke god nok. Men så var også klodd blitt bedre til å kode, så brukte jeg den,
gjennom hele påvaska. Så det er litt viktig å vite da, det tok ikke null tid. Det var ikke bare sånn lag den språkmaskeren, og så ferdig. Masse, masse frem og tilbake, den gjør feil, og så finner den ikke helt ut av det, og så må du på en måte drive og prøve å veilede den om en ting du selv ikke kan. Veldig, veldig merkelig måte å jobbe på, men også utrolig lærerikt, fordi du gjør hundrevis av instrukser
å lære hva er styrker og svakheten, hva skal det være opps på lære masse men husk det her nå, jeg googlet ikke en gang ingen googling for å finne ut hvordan dette skulle gjøres
Bare spør. Og dette er det viktigste rådet jeg kan gi, er jo egentlig bare spør modellen om alt. For det setter jo inn din egen refleksjonsprosess, du finner svakhet der, og du kommer utrolig mye lengre. I hvert fall da, når påska var over, så satt jeg da med en fungerende prototyp,
Så viser jeg dette til utviklings-enterprise-avdelingen i Skipsted, som driver IT for 7000 mennesker, i hvert fall var det den gangen. Så tenker jeg at det ble spennende, og nå kommer det en helt totalt amatør, som er noen kode, med lag av en språkmodell, og så hva kommer de til å si? Det er jo alt for utrykt sannsynligvis å komme ut i produksjon for eksempel,
Jeg møter sikkert veggen, hva er jeg forberedt på? Og derfor hadde jeg ikke heller gjort dette her i arbeidstida, for det virket som et veldig sånn hasardøst prosjekt, som på en måte sannsynligvis ikke vil lykkes med. Og så sier de liksom, jøss, ja, det her ser jo greit ut. La oss se, gå igjennom alt sammen. Vi har ingen spesielle kommentarer, ingenting må gjøres annerledes. Vi kjører dette her ut på en Amazon-server, internt i nettverket, og så tester vi hvordan det går, så viser det seg det.
etter hvert at den gjør det bedre hvis man tester på enkeltsetninger enn 100% av alle journalistene som har prøvd å gjøre den samme testen. Var det en som testet? 200 journalister. Han testet den hemmelige testen over noen år. Ingen har klart det så bra. Og
Det her var jo helt sånn enekult. Hva kodet du i da? Er det Python? Ja, det er Python. Nei, det er fire forskjellige programmeringsspråk. HTML, JavaScript, Svelte,
Det er en fullstekk utvikling. Hvordan bruker man den da? Det er så komplisert. Jeg kan ikke dette her. Jeg må bare stole på den hele tiden. Dette er det som jeg snakket om tidligere. Du kommer på et nivå der du ikke kan. Du må bare veilede modellen i å drive på med ting den kan veldig mye bedre enn deg.
du må styre, og ingenting skjer uten deg likevel. Og da sitter du på en måte igjen til slutt med noe som faktisk fungerer, og det som var konklusjonen, det er sånn,
var jo et møte i språkutvalget i Aftenposten, som sitter i alle ti år og tenker på hver minste endring og hver minste komma. Sitter Helene Uri der blant annet og sier bare «Dette her er jo en revolusjon». Vi har aldri hatt et sånt verktøy. Tansa eller korrigeringer som vi har hatt. Ingenting fungerer så bra. Og det er ikke fordi at, altså det er jo veldig kult for meg. Men det er ikke
Det er ikke fordi at jeg har gjort noe. Det er på grunn av intelligensen til denne modellen, at dette er mulig. For det har vært helt umulig før. Men det du har her, som du viser til, er jo initiativ. Det har jeg. Det er initiativ, og så har du en kritisk sans. Og så vet du hva great looks like in the end. Det er litt viktig da. Er det ikke det? Jo, det er det. Og du må ikke gi deg selvfølgelig før det er i mål. Men det skal også sies her at
da den påska var over, så var ikke dette ferdig. Det er litt sånn, du har en prototyp, og så ser det ikke bra ut, og det er masse feil innimellom, så det å få det opp på et nivå der du faktisk kan rulle ut og si at rådet nå er at alle i Aftenposten skal bruke dette på alle manus. Men kan man gjøre dette til en generell regel, at det å finne et veldig spesifikt område,
som du kan iterere på, hvor du kan lage et verktøy som kan hjelpe deg. For da vil jo troverdigheten eller outputen være kanskje mer korrekt. Og i dette tilfellet endrer du ikke manuset ditt, men bare et forslag til hva du kan endre. Så du kan i en måte ikke alltid gjøre noe feil, men det virker som dette er en sikker måte å implementere det på.
Ja, for du sikrer deg at det er human in the loop. Så svakheten her er at hvis du selv ikke er i stand til å se hva som er bra eller dårlig språk, så må du bare stole på den. Og dette er en realitet. Husk på at ingen har klart å score så bra som den. Det gjelder også meg selv.
Så det som dukker opp her er et nytt behov for domenekunnskap. Dette kommer til å komme igjen i alle sånne prosjekter. Du må ha en sinnssykt ekspert. Og det har jo heldigvis vi. Og det er ikke meg. Men det som vi har kunnet gjort er at vi har brukt to medarbeidere i Aftenposten, Eivold Solvang og Mona Clausen, som er de ypperste på språk. Og de kan bedømme et komma.
bedre enn noen andre. Er det det kommer jeg satt på riktig sted, eller er det ikke? Og det er ikke så lett, og det er veldig subjektivt. For å kunne evaluere og gjøre den bedre, så må du på det nivået. Ingen andre kan egentlig, inkludert meg selv, evaluere det. Og vi har hatt en ordentlig interessant runde nå, for jeg hadde en teori om at vi kan gjøre den bedre.
Men det er veldig vanskelig og kaotisk. Jeg snakker med utviklere, jeg har skippt det som de sier. Dette er tunge. Dette er virkelig vanskelig å lage den der språkbaskeren som jeg har laget. Track changes er ikke noe sak for dem. Det vanskelige her er å få i gang den evalueringen av outputten. Når du skal opp på et så høyt nivå at du skal skrive bedre enn en journalist i Aftenbostad, du er over 95% av vanlige folk som skriver allerede. Det er skikkelig...
krevende da, så det er liksom der det må gå, og det vi merket da det var at, ok, vi tar først så trodde jeg sånn hvis vi får den til å fokusere og så kjører vi for eksempel en egen kommaassistent, alt sammen gjennom en kommaassistent, og så men kanskje før det, så kjører vi en aktivt språkassistent og fokuserer bare på det
Så tester vi da, ikke sant, hvor mye bedre blir det, og så teller vi, eller for eksempel Mona gjør det, og det er hun som har funnet ut akkurat dette her nå, at ok, så da klarer du å lagre en rekke assistenter, men hvis du da setter teksten sammen til ett, så funker det da ganske bra. Sånn at det var egentlig bare å oppdatere selve instruksene. Det blir ikke sånn Frankenstein. Du er en kjempeflink språkvasker, og du skriver aktivt, blablabla, lang tekst. Den teksten
bare den er god nok, så øker du liksom intelligensen da, til dette produktet. Utbytte blir mye høyere. Veldig, veldig interessant, og det var jo bare, det tok jo liksom et kvarter å rulle ut det da, ikke sant? Men du, i stedet nevnte du breddekunnskap, og nå nevner du domenekunnskap. Ja.
Så domenekunnskap er jo kanskje ikke en dårlig ting da. Absolutt ikke, men dette er jo da spesielt når du skal trene modellen, på en måte kaller det trene da, men få ut det maksimale, vurdere det som kommer ut, da må du ha domenekunnskapen. Og domenekunnskapen skal også til en annen ting, for eksempel det å gjøre det som jeg gjorde, det var det å egentlig innse hva en journalist egentlig trenger, ikke sant? Ja.
Og det er fordi jeg har vært journalist i 30 år, og jeg har jobbet med teknologi i 30 år, så jeg kan sette sammen disse bitene. Hva er det som egentlig mangler her? Dette her med den språkvaskefusjonen kommer sannsynligvis til å bli rappet
på siden av både Apple og Google, for det er så anvendelig at dette kommer alle til å ville ha. Sånn at det kommer, og jeg synes jeg ser det i det nye iOS 18 allerede, at det kommer kanskje til våren eller noe sånt, den utgaven her da, på norsk, men jeg tipper at dette blir erstattet ganske raskt, fordi at det er så opplagt. Men det som gjorde det mulig var nettopp dette her, at du har på en måte et overblikk
og du ser at det er mulig da men det som er gøy, jeg trengte ikke et helt team, ikke sant, for før måtte jeg ha en startup for å gjøre det her, jeg gjorde det i påska og nå er det et produkt, riktig nok så fikk jeg da 20% arbeidstid av jobben til å fortsette å gjøre det ferdig, det skal sies og det må sies, det er ikke en selvsagt ting
for du må på en måte da være ganske giret, for det betyr 20% mindre ferre saker for meg da, for jeg skal lage en språkvasker, det er ikke helt opplagt at tiden skal brukes til det, ikke sant?
tingene tar tid, og det å utforske det her tar også tid, og det er usikkert. Det kunne jo hende at dette ikke endte, men man vet jo aldri, er ideen god nok? Det vet alle grunner av, det vet man ikke. Det ender med at du lærer veldig mye. Du personlig lærer veldig mye for en personlig utvikling som gjør deg enda mer attraktivt i et arbeidsområde.
arbeidsliv, kan man si, altså hvis man skal trekke ut de andre, altså det å jobbe med det, ha et prosjekt, er kanskje et godt tips. Ja, og liksom det har jo for meg da vært først og fremst veldig gøy, altså folk rapporterer, og det er jo undersøkelser på, folk melder at det
at dette er gøy. For du slipper masse kjedelige detaljer og skriver ting, og så koder jeg og synes det er ordentlig gøy. Og du får den kompetansen som gjorde at for eksempel jeg kunne sitte på et morgenmøte, så var det en funksjon vi hadde ventet på i fem år på å få utviklet som bare hele kultur. Ingen gidder å bry seg om kulturavdelingen som er med over, så sier jeg, jeg kan fikse det. Så tar jeg to dager
så er det i orden. Nå har vi orden på den og ser bokanmeldelsene bedre ut enn de gjorde før. Det er bare en workaround-type ting, men den er også i produksjon og blir brukt hver dag. Så det er ordentlig gøy å få den følelsen av at jeg kan gjøre hva som helst, jeg trenger ikke spørre noen akkurat sånn som grunnen dere liker. Vi må avrunde, Pikkestian. Bare helt til slutt.
Hva er de viktigste måtene du bruker hvert av deg på som du vil anbefale til andre som kan ha en verdi utover å være journalist? Uten å være journalist...
Jeg tror det er bare først og fremst at jeg har det som en vane. Jeg har klart det nå. Det har tatt meg så lang tid. Og liksom hele tiden bare gå til det er primært perpleksetid da. Hver gang jeg lurer på noe så går jeg liksom dit og jeg bruker jeg skriver ikke et Google-søkken. Du må bruke litt mer energi. Skrive inn hva. Vær tydelig og spesifikk. Hva er det som gjelder? Akkurat nå. Hva vil du gjøre til? Og så får du det på en helt annen måte enn du fikk
tidligere da. Og klarer å ha det i bakhodet, da må du tvinge deg selv, ikke sant? Som jeg var inne på tidligere. Så jeg tror det er det viktigste. Så det er en holdning og vaneendring, egentlig. Og du jobber med det daglig, og synes det er vanskelig. Så ja. Per-Christian Bjørkeng, tusen takk for at du kunne komme. Og så ser vi frem til å ha deg tilbake igjen, når det kommer en enda ny oppdatering. Det skjer vel kanskje neste uke? Så hyggelig, jeg kommer gjerne tilbake. Takk for det.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.