‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

2/12/2025

Murshid Ali om sitt tøffeste år, og om pilene som peker oppover med nye Supercompany

Murshid Ali, gründer bak selskaper som Huddlestock, Skyfri og Supercompany, diskuterer sitt tøffeste år etter en rekke mislykkede investeringer. Han reflekterer over sine erfaringer, betydningen av å finne de riktige menneskene og viktigheten av å fokusere på det som virkelig betyr noe i livet. Han nevner også Cefalo som sponsor.

00:00

Morsi Dali diskuterer erfaringene fra sine mange startups og hvordan livets uforutsigbarhet har formet hans syn på suksess og motgang.

03:20

En gründer reflekterer over suksesser og nederlag, og erkjenner at tilfeldigheter ofte påvirker hans reise.

13:50

Entreprenører med ekte driv og utfordringer er avgjørende for suksess i en usikker investeringsverden.

18:07

Investoren reflekterer over sin økende kynisme samtidig som han deler suksesshistorier fra sin portefølje av startups.

33:54

Vi har inngått en viktig avtale med en stor distributør og bygger et AI-miljø som fokuserer på innovative produkter.

Transkript

Nevnt i episoden

Mislykkede investeringer

Murshid Ali opplevde mange mislykkede investeringer, noe som førte til store økonomiske tap.

Huddlestock

Et av Murshid Alis selskaper, nevnt som eksempel på en tidligere suksess.

Skyfri

Et annet av Murshid Alis selskaper, nevnt i sammenheng med tidligere suksess.

Supercompany

Murshid Alis nyeste selskap, fokusert på AI-assistenter. Diskutert grundig i intervjuet.

Norsk Solar

Et selskap Murshid Ali var involvert i, nevnt i kontekst av børsnotering og påfølgende kollaps.

Enlight

Et tidligere selskap som ble solgt til Eidor.

Cefalo

Sponsor for podcasten, et norsk outsourcing-selskap.

Cornbrain

Et av Murshid Alis vellykkede investeringer, et selskap som leverer offshore-teknologi.

GCX

Et annet av Murshid Alis vellykkede investeringer, en kryptohandelsplattform.

Remora Robotics

Et selskap Murshid Ali solgte seg ut av med gevinst.

Arashs død

Dødsfallet til Murshid Alis samarbeidspartner Arash påvirket ham sterkt.

Reodor Studios

En investor i Supercompany, nevnt av Murshid Ali som en samarbeidspartner.

Nasir

En investor i Supercompany, nevnt av Murshid Ali som en samarbeidspartner.

Johan Olav Koss

En investor i Supercompany, nevnt som en samarbeidspartner.

Anne Vorse

Styremedlem i Reodor, nevnt som en samarbeidspartner.

Factiverse

Et KI-selskap der Murshid Ali er investor, nevnt som et eksempel på en vellykket investering.

Trail

Supercompanys første produkt, en AI-agent for CRM-systemer.

Noteless

Et selskap som nevnes som et eksempel på en vellykket AI-applikasjon.

Bangladesh

Cefalo rekrutterer utviklere herfra.

Stavanger

Cornbrain er registrert her.

Oslo

Cornbrain har kontorer her.

Spania

Cornbrain har kontorer her.

Australia

Cornbrain har kontorer her.

London

GCX er basert her.

Alpene

Sted hvor Arash døde.

LinkedIn

Plattform hvor Murshid og Arash møttes.

Litteraturhuset

Sted for første møte mellom Murshid og Arash.

Andøya

Sted hvor både Murshid og Arash har bodd.

The Conduit

En klubb i Oslo hvor Murshid og Johan Olav Koss ble kjent.

Superoffice

Et CRM-system nevnt i kontekst av Trail.

Salesforce

Et CRM-system nevnt i kontekst av Trail.

HubSpot

Et CRM-system nevnt i kontekst av Trail.

Deltakere

Guest

Murshid Ali

Host

Ukjent

Sponsorer

Cefalo

Poeng

Vise verden at du er noe?

En gründer reflekterer over motivasjonen bak sine satsinger.

Alt er relativt i forhold til suksess.

En gründer uttrykker et viktig perspektiv på suksess og nederlag.

Jeg føler veldig mye på nederlag mer enn suksess.

En ærlig erkjennelse fra en gründer om følelsene rundt suksess og nederlag.

Gnist er jo faktisk en viktig ting, men du må jo se etter litt andre ting også.

En gründer deler sine tanker om hva som er viktig å se etter hos gründere.

Jeg tror det å ha et problem er viktig.

En interessant påstand om hva som kan drive en gründer.

Jeg har en sånn… Jeg tror det er noe for dummene med å oppleve relativt suksess så kjapt.

En gründer reflekterer over effekten av rask suksess.

Jeg liker å si at alt er relativt i forhold til suksess.

En gründer uttrykker et viktig perspektiv på suksess og nederlag.

Jeg føler selv at jeg har blitt mye eldre. Det høres rart ut å si, for jeg har jo blitt mye eldre generelt sett, men jeg føler jeg har blitt mye modnere.

En refleksjon over hvordan en opplevelse har påvirket en gründer.

Jeg tror jeg var sånn nevrotisk narsisist, og så plutselig så skjer det noe som en slags vekker.

En ærlig og selvreflekterende uttalelse fra gründeren.

Man må lære å koble ut ting.

Et viktig råd til gründere om å unngå utbrenthet.

Påstander

Halvparten av selskapene jeg har investert i er borte.

En sterk påstand som illustrerer risikoen ved å investere i startups.

Introduksjonen av språkmodellene er som… og TTP-protokollen, altså det legger et sånt basegrunnlag for å bygge nye produkter opp på toppen.

En påstand om den transformative effekten av språkmodeller.

De som bygger de beste AI-assistentene, det gjelder både optikksveis, hvordan det ser ut, brukervennligheten, men også funksjonaliteten, vil kunne… tjene penger på et bredt aspekt av produkter.

En påstand om markedet for AI-assistenter.

Jeg tror at så lenge vi får bygd selskaper, lansert dem, fått skalert med brukere, så kan vi bygge bærekraftige løsninger.

En påstand om bærekraften til AI-selskaper.

Lignende

Laster

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Velkommen til Skifters podcast, Morsi Dali. Hva skal jeg presentere deg som egentlig? Nå ble jeg veldig usikker. Du kan presentere meg som en grunndår, kanskje. Engelinn Vestor også? Ja.

Styremedlem, mye. Mye greier. Kan du fortelle meg hvilke selskaper du har startet? Det er en del av dem. Ja, tenker du i løpet av et helt liv? Ja, i løpet av et helt liv. Det er litt spennende, for jeg tror ikke jeg har helt oversikt. Når jeg gikk på Mastergarden og startet med et selskap som heter Berker Solutions, som holdingsselskapet mitt, bare for å sette navn av det, så var det et selskap som heter Colente.

Også et selskap som heter Høydelstokk Også Norsk Solar

Colent ble senere noe som heter Enlight, som senere ble et konsulentselskap som ble solgt til Eidor, men før det så solgte jeg meg ut. Så har jeg vært med å starte Skyfri og Supercompany er det siste, så det har blitt en del selskaper. Hva er det som driver deg i dette her?

Men det må jo være mindreverdighetskomplekser. Jeg kan ikke si at jeg er noe annet. Vise verden at du er noe? Ja, prøve å få til noe annet som kanskje kan beskrives som noe nytt, kanskje. Jeg vet ikke.

Det er stor variasjon i det du har startet opp. De første selskapene, vet jeg ikke helt hva er for noe, men høddelstøk, fintech, skyfri, over i energi. Er du en sånn alt mulig mann?

Nei, egentlig ikke. Det som på mange måter har skjedd da, er at jeg har blitt forført av livet på en sett og vis, sånn som vi alle blir. At du bare ser en eller annen mulighet og tenker at det er en god idé, og så hopper du i det. Og så når du først har begynt å ro den båten, så må du bare prøve å finne en løsning i stedet for å stikke deg av.

Da har jeg bare blitt værende og prøvd å finne ut av det. Og det har vært ekstremt tungt. Så for meg så er det ikke sånn at jeg har jobbet i ti år og lært meg en sånn spesifikk ting, og så bygget et selskap ut fra det da. Og hvis du ser på forskning, det som karakteriserer de beste grunnerne, det er de som har jobbet med noe i ti år og blitt jævlig flinke på det, og sitt en mulighet, og så...

Jeg bygde et selskap ut av det som blir vanvittig suksessfullt, og jeg føler ikke at jeg er helt i den kategorien. Jeg er mer sånn slap around-grunder på en måte. Slap around? Hva legger du i det? Det er jo at livet kommer og tar deg, og så bare skjer ting da. For det som jeg har blitt fortalt at jeg er ganske god til, det er å få ting gjort. Eksekvere på ting.

Og det tror jeg stemmer, og det har sine oppsider, positive ting og nedsider. Nedsiden er jo at jeg setter i gang ting, og så må jeg bare få det fullført, og så går det fem, seks, syv, åtte år.

Som doktorgraden din. Ja, som doktorgraden. Det er et klassisk eksempel på akkurat det. Du ga deg jo aldri. Du kom i havn med denne doktorgraden om deg selv nesten, egentlig. Ja, men når jeg var midt oppi det, så tenkte jeg, hvorfor i huleste har jeg funnet på å gjøre dette her?

Det bidrog til ingenting mer enn bare usødvanlig mye stress. Så hadde jeg bare fokusert på en ting og bare gjort det, og blitt veldig god på det, i stedet for å gjøre hundre ting, så hadde jeg nok også hatt mindre stress, tror jeg.

Men du fikk jo til både høddelstokk og det ser for meg ut som du har fått til skyfri også, så er det jo spennende å se hvordan det går med superkompaniet etter hvert. Men hvordan har du klart å kombinere de to tingene? Høddelstokk, jeg husker ikke helt hvor mye du satt igjen til slutt der, men du satt jo igjen med en god slump penger som du igjen da har brukt litt engle investeringer, startet nye ting og så videre.

Ja, det var også tilfelligheter. Fordi når Norsk Solar gikk på børs, så hadde hele gjengen, altså grunderne, tatt opp lån for å investere i startups og diverse andre ting. Og så begynte aksjen å kollapse. Og da måtte jeg selge under rubbel og bit på det tidspunktet der, og det var...

For to år, ja, nå husker jeg ikke helt. En del år siden da. Og da måtte jeg selge hødelstokkposten min. Så det var ikke et sånn aktivt valg. Det var liksom, nå kom livet og tok det. Og på det tidspunktet der så var jeg litt sånn snurt over det da. Men det viste seg jo i it-kant at det var en bra ting da.

Så man vet jo aldri. For du solgte på et veldig godt tidspunkt. Ja, jeg solgte på et godt tidspunkt. Jeg gjorde det. Men så var det jo tilfeldigheter som gjorde at jeg gjorde det. Jeg var ikke noe intelligent eller smart, eller hadde kalkulert meg frem til at dette ville skje. Det var bare det kjente bare. Jeg liker å si at alt er relativt i forhold til suksess. Men...

Det er jo det også, og for meg personlig så føler jeg veldig mye på nederlag mer enn suksess. Jeg tror den eneste gangen jeg har følt at jeg har på en måte klart noe, det var når Doktorgarden ble godkjent. For alt annet er så abstrakt, og det skjer bare plutselig, og det er så mange variabler, og det er liksom så usikkert og sånn, men den der med Doktorgarden, det er sånn.

Det er veldig strukturert, det er veldig... Enten så klarer du det, eller så klarer du det ikke, og du må... Det er veldig sånn konkret, da. Det høres ut som du har en sånn gründersyndrom, da, som mange har. At du ikke tar deg tid til å se hva du har fått til. Du feirer ikke noe særlig. Du...

Du rekker ikke å være stolt? Jeg vet ikke, igjen, mindre verdisk komplekser. For når noen sier til meg sånn, ja det er veldig kult du har fått det, så synes jeg at det er nesten litt sånn flaut å få høre.

Jeg vil helst ikke få sånne tilbakemeldinger. Hvordan da? Blir du ikke litt smigret i det hele tatt? Nei, jeg synes det er ubehagelig. Jeg vet ikke hvorfor. Og jeg blir jo invitert på ulike konferanser hos han, og så tenker jeg alltid sånn, hvorfor vil de ha meg på den konferansen? Jeg synes det er veldig ubehagelig å stå på en scene og fortelle om prakter når jeg personlig føler at

Det er ikke noe spesielt da. Så det største du har gjort i livet ditt er egentlig å levere den doktorgraden? Nei, det er å få barn. Ja, selvfølgelig. Og prøve å være en god forelder da. Da du solgte Ødelsokk, så fikk du jo disse pengene. Og du startet opp dine egne ting med det. Men du investerte jo også i en rekke oppstartselskaper. Litt sånn i turbo-tempo. Hvordan har det egentlig gått?

Nei, det har vært veldig dårlig. Se for deg dette bildet her. Under den grønne bølgen så var alle verdsettelser på topp. Alt var liksom frit og gammelt. Verden skulle opp og frem. Og så tar man lån for å investere i en asset class der 90% går i dass. Det var liksom... Og hva blir enden av visen på noe sånn som det er?

Jo, det blir sannsynligvis at ting går i dast da. Skjønte du ikke det? Du visste jo om denne statistikken på forhånd. Ja, men jeg har en sånn... Jeg tror det er noe for dummene med å oppleve relativt suksess så kjapt. Fordi vi bygde høddelstokk lenge før.

Og så plutselig så bare lista vi det på børs, og så var det verdt mye penger. Litt sånn, livet kommer å ta deg, og så. Dette skulle man aldri ha trodd bare ett eller to år tidligere. Og når det skjer, så blir du litt sånn...

ut av kontekst, du forstår egentlig ikke hva som skjer, og så tenker du ja, men nå, hvis jeg får til dette, så får jeg nok til dette hundre ganger til og derfor så kan jeg gi tilbake til samfunnet og jeg tror det var det som skjedde da, og jeg er jo glad i retrospekt, for jeg har jo lært veldig mye, og vil jeg ha gjort noe annerledes, ja, jeg tror det, 50% annerledes Ja, hva gjorde du feil?

Hadde jeg puttet alle de pengene i eiendom eller indeksfond den perioden der, så hadde jeg nok suttet igjen med mye mer penger enn det jeg gjør i dag ved å investere i startups, sannsynligvis. Nå er ikke dette enden på visen da i forhold til hvordan det vil gå med disse startupsene, men fasiten så langt er jo at det ikke har gått så bra.

Og da, kanskje jeg ville gjort det, jeg vet ikke. Hvordan er tallene? Er halvparten av dem borte, eller hvordan ser det ut nå? Jeg har 41 halvparten. Ja. Og så er det en halvpart utestående. Hvor mange selskaper har du vært investert i, og hvor mange av de selskapene er det som eksisterer i dag? 40 fond og selskaper. Og både i Norge og utlandet.

Det jeg gjorde da, det var at jeg sa ja til å investere, så jeg tømte jo alle kvider konstant. Så hvis det var noen som trengte penger, og jeg likte de, altså ikke at de hadde en smart forretningsidee nødvendigvis, men det var sånn, ok, det er en grunder med gnist som har lyst til å utgjøre en forskjell, så var jeg med å investere. Så gikk jeg inn. Så endte jo med at...

Jeg glemte helt ut at nå kommer det store skatteregninger. Så kom det jo store skatteregninger etter hvert. Og da måtte jeg jo selge unna ulike fond og sånne type ting for å kunne håndtere likviditeten. Men det er lærepenge, så nå har jeg lært ganske mye. Er du litt sånn rotekopp for det? Det er en romantiker, eller hva er det du er for noe?

Nei, jeg har rimelig god kontroll på økonomien i et selskap. Jeg har rimelig god kontroll på cashflow og personlig økonomi. Men jeg tror at når du har verdier på børs som du tror seg er x antall, tittals millioner, og så plutselig så blir det decimert til nesten ingenting.

så er det noe som du nesten aldri ville kunne forutse, på en måte. Og for meg, når jeg tok de kalkulerte valgene og solgte unna aksjer og investerte i selskaper og sånn, så tenkte jeg, ja, men dette er 10% av min øvrige formue, så dette går fint. Og så når alt kollapser, så er de 10% plutselig 100%. Og da...

Ja, sitter du i et kjør da. Og det trodde jeg aldri ville skje, men det skjedde. Hvordan reagerer du følelsesmessig på noe sånt? Nei, du blir jo ganske nedfor. Og du tenker sånn, går det an å være så dum i hodet? Og ja, det går an å være så dum i hodet. Men jeg vet om andre grunner som...

det har gått mye verre med på en måte i forhold til folk som har vært og hatt mye papirverdier som har vært likvide og så er det ikke vært noe særlig lenger så jeg prøver å se ting i kontekst da jeg gjør det, selv om det kan være litt vanskelig å gjøre det Men statistikken her var det 40 fond og selskaper er det sånn at

Halvparten av selskapene er borte. Jeg tror vi snakket om et eller annet der en eller annen gang. Stemmer det? Ja, nå er 15 av dem gått konkurs. 15 av dem, ja. Eller blitt avviklet, og opp til halvparten, og kanskje mer, går sidelengs, og vil sannsynligvis ikke gjøre det så bra. Og så hadde jeg noen selskaper som var sånn North Star-familier,

Jeg hadde et selskap i min portfølje som på et tidspunkt min investering var verdt over 100 millioner kroner på papiret. På et tidspunkt. Det er et utlandsk selskap. Og så hadde jeg jo kollapsa. Hahaha.

Men det var liksom, for meg så var det anomalien i VC-verdenen, og jeg skriver jo dagbok for hver dag, så når vi fikk den oppdateringen fra de grunnerne om at ok, vi har fått en investering som gjør at aksjen deres er verdt så som det er, da skriver jeg i min dagbok, så skriver jeg sånn, jeg elsker startup-investeringer, fordi denne type investeringer,

sinnssyke avkastninger og opplevelser får du ikke i noe annet enn kanskje krypto. Og så tenkte jeg, dette var min krypto, eller sånn, nå har jeg truffet. Og så når det også går i dass, ganske kjapt etterpå, da tenker du, herregud, verden er jo bare et sånt...

Lotto-kupong nesten, føles det ut som da. Så det er jo grunderlig varver til da. Det er veldig oppå det. Jeg kunne gjerne tenkt meg etter hvert å spørre om hva du ser etter hos gründere du nå investerer i, for du har begynt å investere litt igjen. Men hva var det du egentlig la i gnist hos gründerne? Gnist er jo faktisk en viktig ting, men du må jo se etter litt andre ting også.

Jeg elsker mennesker som er ekstremt sultne av en eller annen grunn. Og for å være sulten så må du ha et eller annet problem, tror jeg. Det er veldig vanskelig, tror jeg, å være sulten hvis du har hatt det veldig godt gjennom hele livet. Alle de grunnerne jeg har pratet med, de har liksom det ene eller annet sånn merkelig skavank-mål.

Enten at de har ekstremt dårlig syn, eller at de mister håret sitt når de var i midten av 20-årene. Jeg vet ikke, et eller annet problem da? Jeg hører litt dårlig på den der. Så jeg tror det å ha et problem er viktig. Det henger også litt sammen med at du føler at du har kanskje noen beviser. Samtidig som du er et godt menneske da, å finne den kombinasjonen. Hvordan ser du at du er et godt menneske? Ja.

Kanskje enkle ting som basic manerer, at man er snill og grei med folk, at man lar folk prate, at man er lyttende, at du ikke krangler med medgrunnerne dine, at du kan være åpen og imøtekommende for innspill uten å ta det som kritikk. Ja.

Ja, sånne type ting da. Er du blitt mer kynisk i løpet av de siste to årene? Jeg vil si at jeg begynte med å være litt mindre intelligent, og nå er jeg enda mindre intelligent. Men kynisk, jeg klarer ikke å bli kynisk. Jeg hamner ofte i situasjoner hvor jeg føler at ting er litt på grensen.

Der investorene ønsker å ta selskapet fra grunderne eller noe sånt, og jeg klarer ikke å bli med på sånne ting. Så jeg begynner å krige litt i rand da, som liten, enkel investor?

Nei, jeg har en vane for å melde meg ut og tenke fort. Det er en klassisk historie fra min barndom som mine venner fortsatt ler av, at når det blir slåsskamp så er jeg alltid den første til å stikke fra scenen. Så ja, jeg har vel det med å være litt sånn konfliktsky da.

Det kan jo være på den styrke og svakhet det da. Absolutt. Det vil ikke være en krangelfant, på en måte. Absolutt. Hvilke startups i den portføljen som du har nå da, har du mest troa på? Det er veldig vanskelig å navne de. Det sier de alle da. Startups. Si bare et par stykken som går bra da, i hvert fall. Det er et selskap som heter Cornbrain, som går veldig bra. Hva er det de gjør for noe? De er ikke en startup lenger. De omsetter for...

De hadde vel 30 millioner i bygning i fjor, omsett for 150. Vokser ganske kjapt. De leverer offshore-vinn og subsea-teknologi og ingeniørtjenester. Fra Rogaland, eller ut i en stor verden, eller hvor? Jeg tror de er registrert i Stavanger, men de har kontorer i Spania, Stavanger, Oslo, Australia. Andre selskaper?

Ja, et selskrivelse heter GCX, som er en kryptohandelsplattform, eller de leverer infrastruktur for krypto. De er basert i London, startet ved å innsette Lars Holst.

Det selskapet går ganske bra. Stopper vi der. Ingen nevnt, ingen glemt. Jeg og Petter, som jeg jobber mye med, vi solgte oss ut av Remora Robotics. Ja, der fikk du faktisk en solid gevinst også. Ja, og det gikk rett i eiendom, stor del av det. For å endelig få gjort det greiene. For nå tør du egentlig ikke å gå inn i oppsvartselskapet med en gang.

Nei, ikke det. Jeg tenker jeg må også sikre litt familien og sørge for at de har et fundament til kanskje bare å gamble bort penger og tenke at halleluja, alt går til himmels. Så jeg må være litt kynisk da. Ja, og nå varsles det jo en periode med oppgang i eiendomsmarkedet, så da kan du kanskje ta ut litt penger derfra igjen om to år.

Sette inn i noen oppstartselskaper igjen, i hvert fall i mitt skifterhode, så kan det være en litt kul ting å gjøre. Alt annet blir jo egentlig mindre viktig av selskaper som forsvinner eller går sidelengs.

eller om man får exit eller ikke. Når det skjer noe sånt som skjedde med deg og medgynnaren din, Arash, i Super Company, som dere hadde startet sammen, det mange store drømmer, så skjedde det noe fatalt nede i Alpene. Hvordan...

Har den ulykken og det dødsfallet påvirket deg? Jeg føler selv at jeg har blitt mye eldre. Det høres rart ut å si, for jeg har jo blitt mye eldre generelt sett, men jeg føler jeg har blitt mye modnere. Jeg tror jeg var sånn nevrotisk narsisist, og så plutselig så skjer det noe som en slags vekker,

I forhold til at en livet generelt sett er ganske absurd. På mange måter. At han dør tilfeldigvis der og da. Det kunne skjedd med hvem som helst. Og det kan fortsatt skje med hvem som helst, når som helst. Og det er en veldig sånn absurd tanke. Et øyeblikk der, etter det hadde skjedd, så var alt ganske meningsløst da. Og så må man egentlig bare finne mening i det meningsløse.

Enten det er barn, familie eller andre ting. Jeg holdt jo en tale i den begravelsen i kjerket og bært kisten til gravplassen. Og det var aller første gang jeg noensinne har gjort noe sånt. Det gjør noe med deg.

Å se ting i en sånn kontekst. For meg så hadde det stor betydning for hva som egentlig er viktig i livet og

Hvordan var det dere møttes, og hvorfor fikk dere så sansen for hverandre? Vi møttes gjennom Tinder, tror jeg. Neida. Litt galgenhumor oppi deg. Vi møttes på LinkedIn. Jeg husker første møte, det var på litteraturhuset, og Arash var en veldig rolig type.

Han prater veldig lite, og det gjør at jeg som også ikke liker å prate så mye, prater mye der. Og så tror jeg det var noe med den kombinasjonen av våre ferdigheter. For jeg er ganske makro. Jeg liker å arbeide med mange ting og jobbe sammen.

overordnet med selskapene, har gjort alt fra å kjøpe selskaper, integrere selskaper, hente kapital. Han var ekstremt teknisk fokusert og kan sitte og fundere på et problem veldig lenge for å løse det. Og det var en ganske bra match.

Og det var lenge siden, eller jeg har liksom aldri opplevd å møte noen som er på samme bølgelengde, men også intellektuelt utfordrende, men også at vi var kompletterende på den måten. Og hele livet mitt så har jeg bygd selskaper litt sånn remote, og aldri hatt en teknisk kompetent co-founder som er mer eller mindre relativt lik da.

Meg og Arash var veldig forskjellige. Våre bakgrunner er like på sett og vis, men også ganske forskjellige på sett og vis. Men jeg tror også vi fant kvandre i at vi er jo og har jo vært outsidere i mange ulike kontekster. Og det tror jeg var interessant å kunne diskutere. Han hadde for eksempel bodd på Andøya.

Og det har jeg også. Ja, sånn er jeg også. Ja, og vi har ganske mange sånne fellesbekjente der han har vært kjæreste med systrene til noen av mine venner, som jeg aldri har liksom visst om. Det var mye sånn... Mye tilfeldigheter, så mange planeter som stod i riktig posisjon og så videre i forhold til dere. Ja, det virker sånn.

Men samtidig så var han single, eller han fikk seg kjæreste i slutten der, mens jeg er godt etablert familiefar. Så det var mye som var annerledes også. Hvorfor bestemte dere for å starte Supercompany?

Det var dette konseptet, eller overordnet troen på at verden er i en massiv forandring. Det er litt som når internett ble introdusert for verden, er som når KI blir introdusert nå gjennom disse språkmodellene. Og det å være en del av den bølgen og bygge et selskap innforbi der, virker som en god idé da.

Og han med sin AI-ballast fra Kindly jobbet med det de siste 7-8-9 årene, og så startet Nutt-selskap. Det var, ja, det var perfekt der og da. Så skjer jo den ulykken, og så, det er jo helt forferdelig, og jeg husker jo det gikk jo ganske tungt inn på oss i skifter også, da det skjedde.

Så står du der alene, uten den tekniske forståelsen og innsikten og kompetansen som han har. Du er en sånn makrofyr, som du sier. Hva gjør du i en sånn situasjon? Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Se på det.

Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Nei, min første innskytelse er å bare... For første gang i livet mitt, å bare gi opp da. For der og da tenkte jeg sånn, nok nok liksom. Nå har jeg...

Nå har jeg gått på veggen, og nå har jeg... Jeg står på foten av et fjell og skikker opp, og føler fullstendig av makt. Hvordan skal jeg klatre opp der alene? Så det var det første jeg ville gjøre, og jeg samlet sammen de som jeg hadde ansatt da, og sa til dem at, vet dere hva, jeg tror ikke jeg klarer dette lenger. Så vi må permittere dere, og vi må på en måte...

Bare gi opp dette prosjektet. Men så fikk du det til på et eller annet vis. For selskapet eksisterer jo i dag, og det er jo et team her som vi nylig skrev om. Hva var det som gjorde at du kom deg videre? Det var en langsom prosess, for Arash gikk vel bort i mars i fjor, så nå begynner det å snart bli et år siden.

Jeg samlet sammen proppene og så sa jeg Nå er det over Nå klarer ikke jeg mer, jeg trenger en timeout Og da hadde mye skjedd I februar så mistet jeg alt av verdier i norsk solar I mars så gikk han bort Og da følte jeg at det var fullstendig overload for meg Hjernen var i en tråke Jeg klarer ikke å tenke

Men da sa de gutta der at de hadde troen på ideen, og de ville gjerne fortsette. Og da hadde vi penger på konto, og da satte de i gang med å peile seg inn på helsesektoren og jobbe inn mot der.

Utvikle teknologi, bruke kapitalen på det, designe og tjenester. Så holdt vi på i et par måneder, fikk på plass et team, brukte opp alle pengene, og så ga teamet seg. Så var det absolutt ingenting enn. Det kan ikke ende sånn. Det har jo ikke endt sånn. Nei, det som skjedde da, det var at han som var pådriveren, han ga seg, han fikk seg inn av en jobb,

Så var det ingenting i det selskapet. Men det som skjedde, det var at jeg ble kjent med en tøttesamhør. Og begynte å jobbe med han. Han er kommersiell. Hadde startet et selskap som skulle gjøre det samme. Men han og den konstellasjonen, det jeg oppdaget ganske fort i de første møtene, er at den konstellasjonen han satt i var så optimal.

Og da brukte jeg veldig lang tid på å bli bedre kjent med han, og så at dette var en person som har denne drivkraften som vi snakket om tidligere, og den sulten og alt det som trengs da, for å på en måte løfte ting. Så begynte vi sakten sikkert å bygge et team, og han kjente noen som igjen kjente noen. Og denne gangen gjorde vi det samme,

Det kan være tilfeldigheter, eller hva det kan være for noe, men vi fikk på plass en CTO, Brede, som ikke bare er ekstremt flink teknisk, men han bygger kjapt og er klar for å feile, og bygger kjapt igjen, og bruker alt av kunstig intelligensverktøy for å gjøre jobben til mange, i stedet for bare en person. Og begge disse er tiåringer enn meg,

Så de er mye kjappere i hodet, og de har mye mer fremgangsmot, og de kan jobbe mye mer enn det jeg kan gjøre, som må gå og hente i barnehagen og så videre. Så vi har begynt til sakte med sikkert å legge fundamentene for ikke bare et bra selskap, men også et utsett vanlig bra team og en kultur. Så jeg prøver jo nå å ta i bruk

De ti siste årene med failures og alle feilene jeg har gjort, med å prøve å gjøre Supercompany så bra som mulig. Så vi har veldig sterke kommersielle grunnlag, vi har veldig sterk teknisk grunnlag, og så har vi funnet en product market fit ganske raskt. Å teste nå ut produktet, og ha nettopp signert en

veldig bra avtale med en stor distributør som kommer ut i løpet av de neste ukene. Så det selskapet og den reisen den begynte litt sånn tregt, men ved å finne de riktige folkene og ved å fokusere på å bygge et bra miljø og unngå å gjøre de samme feilene som ble gjort tidligere så har vi klart å komme til et godt stykke på vei. Så har jeg også alliert meg med folk som

På investorsiden, Reodor Studios og Nasir, som jeg liker veldig godt, og som har gode verdier. Det samme gjelder Johan Olav Koss, som jeg har blitt kjent med de siste årene, og pratet hjemlig med, og

Hatt lyst til å ha han med på et kunstig intelligentsprosjekt. Og da var det en vindu med Supercompany. Ja, nå har jeg vist at han kan få til ting tidligere. Hvordan var det dere ble kjent av? Og hva slags type er han egentlig? Vi ble kjent på The Conduit, som er en sånn klubb i Oslo. Og så har vi møttes et par ganger. Vi var ute på byen i London og

spismiddager og han er først og fremst en drømmer som har et ekstremt stort nettverk internasjonalt han er framoverlent og tenke løsningsorientert og han var en katalysator for Factiverse som er et annet KI-selskap jeg er investor i

De er forresten et av de selskapene som gjør det bra, som jeg glemte å nevne. Jeg har jobbet med Johan i Factures i et halvt år. Jeg liker å bli godt kjent med folk og jobbe med dem litt før man involverer seg i litt dypere, enten som co-founder eller medinvestor eller andre ting.

Går det noen runder på skøyter på Valdehovin og sånne ting da? Han er nok hakke mer sportig enn det jeg er. Han klarer i 90 grader litt lengre enn det du gjør. Ja, han er nok det. Så har du Anne Vorse, en

Grand Old Queen fra Silk Valley og Innovation Norge og England Vestor og Norsk Venture Kapitalforening og det ene og andre? Alle er jo med i kapasitet av å være styremedlem i Reodor.

Men hun er jo også en veldig bra person da. Det er jo litt sånn vanskelig å forstå akkurat hva dere gjør for noe i Supercompany. Kan du, for meg som er menigmann som går rundt i gata og kan sånn gjennomsnittlig mye om KI, kan du forklare det litt enkelt? Hovedtesen til Supercompany er at introduksjonen av språkmodellene er som...

og TTP-protokollen, altså det legger et sånt basegrunnlag for å bygge nye produkter opp på toppen. Så hvis du ser for deg, når internett kom og ble introdusert, så hadde du masse selskaper som bygde websider, bygde masse ulike websider, og de websidene som fikk jeg høre, var de som hadde bra content, som hadde en konkret funksjon, som kanskje koblet deg sammen med andre, som ga mer verdi for deg da.

Og oppå alle disse språkmodellene som nå er denne her basen, altså web, så vil det komme såkalt rappere. Produkter som bygges på toppen, som gjør at du kan utføre ting raskere, eller at du kan...

Som gir deg ekstra krefter som person da. Enten det å skrive artikler kjappere, eller rette på ting, eller gjøre Q&A for programmerer, eller hva det måtte være for noe. AI-assistenter da. Det som er vår tese er at de som bygger de beste AI-assistentene, det gjelder både optikksveis, hvordan det ser ut, brukervennligheten, men også funksjonaliteten, vil kunne...

tjene penger på et bredt aspekt av produkter. Et veldig enkelt eksempel er det for eksempel Noteless gjør nå, i dag. Det er at de, som jeg begynte med, det var at man egentlig tar opp samtaler mellom pasienten og

Og så transkriberer det automatisk inn i medisinsjournalene, der språkmodellene og KI vet hvem som er legen og hvem som er pasienten, og kan differensiere både det og kan ta imot kommandoer som at du skal bestille opp den og den medisin, og gjør det automatisk for legen.

Veldig mange yrker har de samme problemstillingene. Så det med Asit og Supercompany og det første produktet Trail, det er at salgspersonal og store salgsteam, når de skal ut og selge, så bruker de Teams eller Zoom eller Google Meet til svarene. Og når de bruker disse plattformene her, så har de et salg, gjennomfører salget,

Så må de føre opp informasjon om salget inn i CRM-systemer, enten det er Superoffice, Salesforce, HubSpot eller andre ting. Dette arbeidet tar tid, og det er det selgere aller minst vil gjøre. De vil ikke sitte og knota inn i et CRM-system.

Så det vi i første omgang har bygd, det er en AI-agenter for å fylle inn i CRM-systemene. Existerende CRM-systemer. Existerende CRM-systemer. Men for oss så er dette en taktisk måte på å bygge opp disse...

agentene på disse rappene, og så legge til flere og flere funksjonaliteter slik at de gir en bærekraftig bruker avhengigheter på en sett og vis så det er det vi har lansert nå og det er usett vanlig få aktører i det segmentet PT og det gjelder nok innforbi ganske mange industrier

Så vår hypotese er at, ok, du har språkmodellen, du har open AI, og det er som et buffetbord, men folk vil gjerne ha konkrete produkter servert til dem med en konkret funksjonalitet som de går til, som de forstår hva er for noe, og det er det vi bygger i Supercompany. Og Trail er det første produktet da.

Så dere kommer til å bygge mange sånne enkeltselskaper da? Eller produkter? Til å begynne med så var hypotesen at Super Companies skulle bli et AI-studio som bygde mange forskjellige til ulike industrier. Men det kan godt hende at det er

Det er nok business i en vertikal til at vi fokuserer på det. Og et av de viktigste tingene når du bygger selskaper, det er at du har stålfokus på en ting, og blir ganske god på det, og får betalt for det. Og så etter hvert så kan vi ekspandere utover da. Så for oss så må vi se at produktet Trail går bra, og at vi har en god selskap.

Og at vi kan bygge mer på det, og hvis det er mer hensiktsmessig for oss å fokusere på å gjøre trail stort, enn å lansere en annen vertikal, så gjør vi det. Som er ganske agnostisk i tilnærmingen. Så AI Venture Studio, det er ikke helt hogt i seg, det kan fort og bli et spesifikt produktselskap.

Men i vår tid, ting går jo utrolig fort. Plutselig kommer det ny funksjonalitet, og plutselig blir ting enklere, og så videre. Er du redd for at noen bare kan komme inn og kopiere Trail eller andre produkter som dere får opp og frem?

Ja, absolutt. Det har vi vært konstant redde for lenge. Og det var noe meg og Arash diskuterte mye om, er at når du kan bygge et produkt som Trail har, eller Noteless har, på et par måneder, så er det jo ingen grunn til at andre skal kunne også gjøre det kjapt og lansere det i sine ulike industrier og vertikaler. Men her har vi alltid en fordel av at

Men vi mennesker, vi er jo ganske late egentlig. Det vi har lyst til å gjøre er å sitte og se på TV og spise en burger og gå og legge oss. Vi har ikke lyst til å sitte og bygge noe som kan feile og bruke mye penger på det og ta, ja. Så det vi tror det at det vil være et segment med creators som skaper ting, og så vil det være consumers som

Og så lenge det ikke er så alt for mange creators der ute som bygger AI-applikasjoner, så tror vi at vi vil kunne klare å bygge bærekraftige selskaper. Et kjempegodt eksempel er jo YouTube. I YouTube av alle disse milliarder av brukere, så er det, jeg tror det er 3-4% som er creators. Resten bare konsumerer.

Og det blir litt sånn for oss også da. Så jeg tror at så lenge vi får bygd selskaper, lansert dem, fått skalert med brukere, så kan vi bygge bærekraftige løsninger. Men har du egentlig litt rett til det? Jeg tenker at du har jo sikkert kontroll på tallene dine, men jeg har inntrykk av at disse AI-fabrikkene popper opp både her og der. Hva er det som er unikt med det dere er sammenlignet med de andre?

Eller hva er det de andre kaller de seg bare AI-fabrikker? Jeg tror vi har falt litt inn i den der AI-fabrikk, fordi det var liksom utgangspunktet. Men for oss er det viktigste å kunne bygge produkter på kunstig intelligens som gjør hverdagen bedre for de som kjøper produkter. Og det er en kost-nytte-analyse der som gjør at de er interessert i å kjøpe produkter vårt.

Hvis det kommer konkurrenter som leverer bedre, billigere løsninger, så er det en del av gamet med å bygge selskap. Og det kan skje i alle typer industrier, når som helst. Men jeg tror for oss så er dette litt sånn

Tosidig. En er at vi har lyst til å være eksponert for AI og være en del av den bølgen. Og to er at vi har lyst til å bygge et AI-miljø her i Oslo.

For enten hvis du er nyutdannet programmerer så kan du lære, du kan få deg jobb en annen plass hvor du bygger nettsider eller design eller noe sånt. Eller så kan du bli eksponert for det siste av AI og lære å bygge og implementere AI-applikasjoner. Og hvis vi klarer å bygge et miljø som er fokusert på det og hele tiden er nær cutting edge da,

av det som er av språkmodeller ute i Europa, så kan vi kanskje bidra til å bygge noe her, som kan bli veldig bra over tid da. Så det er den der stimuleringen for å hele tiden kultivere og så frøene for et AI-miljø i Oslo og Norge, som også er veldig interessant da.

Ser du for deg flere selskaper som sitter i noe av det samme spaceet sammen med dere? Ja, det var noe av det. Johan har bygd Sunstone, som er non-for-profit AI foundation. Det var mye av tanken hans også, var å

kunne få de beste hodene til Norge og kunne bygge et miljø her innen AI. Og språkmodeller, det å utvikle språkmodeller, det er jo baseleiere. Det store blir jo disse wrapperne og produktene som du bygger opp på. Og hvis du kan ha et miljø her som er veldig flinke på det, så tror jeg at det vil være ekstremt positivt for ASNorge. Og det er jo det vi prøver å bygge da.

Det er mange som har snakket om abonnementsfatig og SAS er død og det ene og det andre. I det siste, hva er forretningsmodellen til Trail og Supercompany generelt? Det har gått mange runder på dette her. Jeg tenkte at man tar betalt for hver gang du bruker produkten, eller så er det en SAS-løsning. Forløpig så er det en SAS-løsning.

Jeg har ingen formening om SAS er død eller ikke. Det har ikke jeg dykt noe dypt i tallene rundt da. Men jeg vil kunne se at det er som med alle andre forretningsmodeller. Du finner jo alt mulig der ute. Noe funker på SAS, noe funker ikke på SAS.

Jeg vet at jeg ikke ville hatt Spotify eller Netflix på pay-by-basis, for eksempel. Vi får se. Du, med tanke på det som skjedde med Arash, er det sånn at du i dette prosjektet her vil være på en måte enda mer opptatt av å lykkes og ikke gi deg?

Jeg føler at det som er merkelig med å bli komfortabel, det er at du får en litt sånn snikende følelse av at det kanskje er greit å gi seg. Og det er jo greit å gi seg for all del da, men...

Jeg tror at med historien bak Supercompany så tror jeg at Supercompany blir dritbra og har liksom fundamentet og engasjementet for å bli dritbra. Det er det aller viktigste. Det å gi seg, det ligger liksom ikke i min natur. Men det kan jo fort skje. Jeg kan jo gå ut her nå og få en stein i hodet og så er jeg borte. Så jeg skal aldri si aldri, men jeg prøver i hvert fall så godt jeg kan da.

Selv om det kan være tøft og slitsomt til tider, så du vet jo hvordan det er å jonglere hundrevis av ting, familieliv, barn som er trasser, vrange, barnehage, fritidssyssler, ferier. Det føles jo ut som livet bare går i tusen hele tiden.

Jeg står opp på mandag, og så er det fredag igjen hele tiden. Men du virker jo som en veldig avbalansert og rolig fyr til å være i den situasjonen du er i, og har vært gjennom det du har vært gjennom det siste året. Har du gjort deg noen lærdommer

Noe du kan fortelle videre til grunnere som står midlertidig, eller kanskje noen ganger permanent opp i tøffetak? Jeg tror det er veldig subjektivt. Jeg husker Anita som var styrleder i Skyfri. Anita Kronen Trosset. Ja, riktig. Jeg kjente meg veldig igjen i det, for hun sa hun fikk energi av å ligge i sengen i et mørkt rom med vinduene foran.

Og bare være der da. Sånn er det for meg også. Jeg får energi av å slukke an lysen og sove. Og tenke at dette går over. Når jeg våkner så er alt lint igjen. Mens andre får sikkert energi av å reise. Eller gå tur i skogen. Eller ja, hva som helst da. Så det er veldig... Man må lære å koble ut ting.

Det er det som er vanskelig når du er grunder, så er du hele tiden på. Det er sånn, fra du står opp, så sjekker du mobilen, ser på hva som skjer,

helt da du sover igjen. Og hvis du våkner opp midt på natten, så er det rett på mobilen å se om du har fått en e-post eller en melding. Ja, for du er der du også. Ja, ja. Det er sjukt. Som til slutt, noe som sikkert mange lurer på, etter det du har fortalt i denne podcasten. Er det noen poeng i det hele tatt å sende en e-post, eller ta en telefon, eller kontakte deg på en eller annen måte for å spørre om du vil investere?

Hvis du er en grunner. Akkurat nå, nei. Ikke gjør det. Da tror jeg vi gir oss der. På den positive siden. Så får vi komme tilbake om to år igjen, kanskje. Så blir svaret annet. Takk for at du kom, Morsid. Tusen takk for at jeg ble invitert. Takk.