‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

9/13/2023

Den største gründerutfordringen, med Rolf Assev fra StartupLab

I denne episoden av Shifter-podcasten snakker programlederen med Rolf Assev, gründeren av StartupLab, om hans reise fra Opera Software til StartupLab. Assev deler sine erfaringer og innsikter fra sin tid i Opera, Dragonbox og StartupLab, og diskuterer viktigheten av å ha et godt nettverk, å finne produktet som passer markedet, å ha traksjon og å bygge et godt team. Han snakker også om sin hjerneslag og hvordan det har endret hans perspektiv på livet. Assev gir råd til gründere om hvordan de kan lykkes, og understreker viktigheten av å være positiv, å ha en visjon og å være takknemlig.

00:01

Rolf Assev deler sin reise fra Opera-gründer til ny teknologi med Vivaldi, og reflekterer over startup-arbeidets utfordringer og suksesser.

08:54

Startup Lab opplevde suksess ved å redusere kostnader og fokusere på nettverksbygging for teknologi-startups.

16:13

Tenk stort, still spørsmål, og hjelp gründere med å finne deres første betalende kunde for å oppnå suksess.

20:34

For å lykkes med en startup, må man lage et produkt folk ønsker og fokusere på kundekommunikasjon.

33:03

Etter et slag lærte jeg viktigheten av trening, positivitet og takknemlighet for å gjenvinne funksjoner og livsglede.

Transkript

Nevnt i episoden

StartupLab

Et selskap som ble startet av Rolf Assev og Carl-Christian A-gruppen, som gir støtte og ressurser til start-ups i Norge. De tilbyr et nettverk, kontorlokaler, investeringer og veiledning.

Opera Software

Et norsk teknologiselskap kjent for sin nettleser. Rolf Assev jobbet i Opera som ansatt nummer 10, og var med på å bygge opp selskapet i sine tidlige år.

Dragonbox

Et mattespill for barn som ble startet av en franskmann. Rolf Assev ble med i selskapet etter å ha sluttet i Opera, og var involvert i salg og markedsføring. Selskapet ble senere kjøpt opp av Kahoot.

Kahoot!

Et selskap som kjøpte opp Dragonbox. Rolf Assev beskriver integrasjonsprosessen som utfordrende.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere og bygge utviklingsteam i Bangladesh. Cefalo blir omtalt som en sponsor av podcasten.

Jon von Tetschner

Gründeren av Opera Software og Vivaldi, en annen nettleser. Rolf Assev sitter i styret i Vivaldi, og har et nært forhold til Jon von Tetschner.

Vivaldi

En nettleser utviklet av Jon von Tetschner, hvor Rolf Assev sitter i styret.

Remarkable

Et selskap som lager en pennbasert nettbrett for notater og tegning. Rolf Assev mener Remarkable har laget et produkt som er unikt og vanskelig å selge, men de har klart å skape en sterk tilhengerbase.

Johan Brand

En gründer som er kjent for sin erfaring med å hjelpe start-ups. Rolf Assev nevner Johan Brand som et eksempel på noen som har hjulpet andre gründere med å lykkes.

Johan Fonteijn

En gründer som har vært med i et Founders Fond som investerer i start-ups. Rolf Assev nevner Johan Fonteijn som et eksempel på en investor som har tro på å støtte gründere.

Hensi

En start-up som startet med to personer i kjelleren i StartupLab, og som nå har 170 ansatte og sitter i toppetasjen i Forskningsparken.

Alto

En plass i Silicon Valley der mange start-ups er lokalisert. Rolf Assev bruker Alto som et eksempel på et miljø som tilbyr tilfeldigheter og nettverk.

Sandhill Road

En vei i Silicon Valley som er kjent for å ha mange venture capital-firmaer.

Stanford Shopping Mall

Et kjøpesenter i nærheten av Stanford University, som er et populært sted for gründere å møte hverandre.

Olympiatoppen

Toppidrettsenteret i Norge, som Rolf Assev nevner som et eksempel på hvordan et miljø kan støtte og fremme samarbeid.

Oddnesunderal

En kjøttløper som Rolf Assev trente med på Olympiatoppen.

SIVA

Et statlig selskap som støtter innovasjon og entreprenørskap. SIVA har støttet StartupLab økonomisk.

Forskningsparken

Et område der StartupLab er lokalisert, og der mange start-ups har kontorer.

Microsoft

Et stort teknologiselskap som Rolf Assev jobbet for før han startet i Opera. Assev beskriver Jon von Tetschner som en kritiker av Microsoft.

Gjelmine Kise

Et PR-byrå som Rolf Assev jobbet i, og hvor han lærte om kommunikasjon og posisjonering.

NTNO

Et selskap som Rolf Assev nevner i forbindelse med Kahoot. Han beskriver hvordan de kjøpte aksjer fra NTNO for å sikre seg en større andel i Kahoot.

Antler

Et globalt venture capital-firma med ambisjoner om å støtte gründere internasjonalt. Rolf Assev nevner Antler som et eksempel på et selskap med internasjonale ambisjoner.

Taral Musta

Et selskap som har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Rolf Assev nevner Taral Musta som et eksempel på en norsk start-up som har lykkes internasjonalt.

Kattebult

Et selskap som har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Rolf Assev nevner Kattebult som et eksempel på en norsk start-up som har lykkes internasjonalt.

San Francisco

En by i USA som er kjent for å være et sentrum for teknologi og start-ups. Rolf Assev nevner San Francisco som et potensielt sted for StartupLab å utvide til.

Skifter

En podcast og et nettsted som dekker norsk teknologi og entreprenørskap. Skifter er også en sponsor av podcasten.

Shifter

En podcast som dekker norsk teknologi og entreprenørskap. Assev er gjest i denne episoden.

Ulvåld sykehus

Et sykehus i Oslo, hvor Rolf Assev ble tatt hånd om etter å ha fått hjerneslag.

Riksen

Et sykehus i Oslo, hvor Rolf Assev ble tatt hånd om etter å ha fått hjerneslag.

Sundhås

Et rehabiliteringssenter hvor Rolf Assev ble behandlet etter hjerneslaget. Assev beskriver Sundhås som et fantastisk sted.

Deltakere

guest

Rolf Assev

host

Programleder

Sponsorer

Cefalo

Skifter

Lignende

Laster

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er ikke et mindre Rolf Assev. Jeg vet ikke om du husker det, Rolf, men jeg prøvde å få deg en podcast en gang tidlig sammen med Jon. Det var fem år siden, men så kunne ikke du. Så jeg er veldig glad for at du kunne komme i dag. Du er en av grunnleggene av Startup Lab.

Du har også vært med i Opera som ansatt nummer 10, og det riktig 100 på ett år.

og det har vært en helt eventylig reise. Hva var det du sa? Hvilke selskaper er det Opera klarte å få kontrakt med, som ingen andre norske selskap har klart før? Ja, det er litt morsomt å se på sånne ettertid. Jeg tenkte at det var normalt, jeg får start-ups og jobber med de selskapene, men når jeg sier selskap og start-up, så er det jo veldig få som har kommet så langt som de klarte i Opera. Så vi signerte jo Nokia, IBM, Samsung, LG, Motorola,

Google, Yahoo, alle de store selskapene gjorde vi avtale med. Så det var mye reising den gang. Og når du sier du gjorde avtale med, hva betyr det? Altså de som kjøpte produktene deres? Jeg husker første avtale vi gjorde med Nokia, så gjorde vi en avtale som sa vi fikk høy enhetspris, men ikke noe garantert. Så det gikk til et halvt årsvis at det ble aldermønt produkt, så vi fikk aldermønt penger. Så neste avtale var lavere enhetspris, men med en minimumgaranti. Så vi leir litt en veist da, det gjorde vi. Ja, nettopp. Og da var det, Oprah var jo nettleser.

Og hva kjøpte man da? Man kjøpte nettleseren til... Altså i utgangspunktet så lagde vi en liten nettleser for desktop for PC'er. Men etterhvert så mens alle våre konkurrenter lagde en desktop som ble større og større og kunne gjøre mer og mer, så lagde Jon en browser som var veldig liten og rask.

Så når mobiltelefonen endelig var klare for å ta imot nettleser og internett, så hadde vi den eneste braseren som var tilgjengelig på markedet. Og det snudde jo helt rundt. Så vi ble jo veldig populære blant mobiltelefonmarkedet tidlig. Hvor mange brukere hadde dere? 450 ullene brukere. Tenk på det. Dette er jo veldig imponerende. Så på den andre siden, hva skjedde? Det som skjedde var jo at...

Vi klarte å komme opp med en ny teknologi som gjorde at vi klarte å komprimere dataen slik at det passet på en liten skjerm og liten telefon og bildetelefon. Det var det ingen annen som kunne. Så da gjorde vi avtale med alle teleselskapene først og fremst.

Og mobiltelefonene, de var litt tilbakeholdende i begynnelsen. Men så kom det kanskje med Steve Jobs som lagde iPhone, som plutselig var åpent for at internett skulle være på telefonen, og da snudde det alt seg over natten. Da ringte alle oss. Da var det neste tre måneder så var det møter hver uke med de store selskapene for å sende avtaler. Men i dag så er jo ikke Opera en nettleser som man vanligvis har på en mobiltelefon, er det?

Og det har fortsatt 250 millioner brukere over verden, men det er klart de er sterkere på, ikke iPhone, de er mer sterkere på Android, som er tross alt det største operativsystemet. Så det er jo en helt syk reise, nå er jo Jon von Tetschner, han er vel nå gründer av Vivaldi, som altså er en ny nettleser, hvor du også sitter i styret. Hvordan er det sånn styrmøte forhører?

Nei, det styrer jo til ganske ekkelt, det er han og meg, også hvis det blir store krangler, så sier Jon, husk at det er jeg som er i butikken, så bare klapp, og da klapper jeg. Nei, vi har gode diskusjoner, Jon har alltid hatt store og gode diskusjoner, han har jo vært mest uenig mange ganger, men han er også den som har tatt mest rett når de har jobbet sammen. Det er bare å ha respekt for det han tenker og gjør. Ja, altså, han klarte jo å overvise deg om å avslutte en karriere for å bli med i opera. Mhm.

Hvor var du da han spurte? Da var jeg forstått. Jeg hadde sagt opp jobben min i Gellmerkise, så jeg var litt in-between. Jeg jobbet litt for Microsoft. Så så jeg Jon på scenen på et dotcom-event.

Da holdt han opp en mobiltelefon, så sa han, i fremtiden kommer alle telefonene til å ha en større skjerm og en internettleser. Alle skal tilgjengelig på internett. Og den internettplasseren kommer til å hete opera, sa han. Alle lo. Men jeg gikk bort til han etterpå og spurte, kan jeg få et jobb for deg? Så gikk det to uker til å jobbe der for noen. Hvorfor trodde du på han, hvis alle andre lo?

Nei, han hadde rett og slett passion. Det lyste jo visjoner av øynene hans. Det har det alltid gjort. Så Jon har en egen egenskap til å tiltrekke seg gode mennesker. Nå sier ikke at jeg er god, men han har gode mennesker fra hele verden som kommer og jobber for han, som er veldig lovhavet til Jon. Så i Vivald i dag så er det jo 60 ansatte eller noe sånt. 50 av de er jo tidligere ansatte i opera som har jobbet for Jon. Folk ønsker jobb for Jon, for Jon er Jon. Det er en nikke egenskap. Ja, men likevel, det kan ikke ha vært friksjonsfritt for deg å

å bare bli med på en random startup? På det tidspunktet fanns det egentlig ikke i Norge, så det var bare en liten bedrift. Men det var i .com, ikke sant? Det var .com 99. 99, altså før det smalt? Ja. Så du var nysgjerrig og snuste på dette teknologispacet? Ja. Jeg husker diskusjonen første gang. Jeg tenkte at jeg var en viktig person som skulle drive med salg og markedsføring.

Jeg tenkte jeg skulle få 20-30% av selskapet. Jeg fikk 3%, 3,3%. Det var ganske kjipt. Så snudde jeg meg rundt og tenkte, er det dette jeg lyser? Og det var det. Så ble jeg med på den reisen. Så det var veldig morsomt. Men 3% var ikke så ille? Nei, etter litt så ble det veldig bra. Veldig bra. Det er riktig. Ja, ok.

Så du kom inn i teknologispacen. Du jobbet ikke i Microsoft, var det? Nei, jeg jobbet for Microsoft med kommunikasjon. Jeg jobbet med Gilman Kinset for Microsoft. Når jeg var ferdig i Gilman Kinset og ville gille meg, så gjorde Microsoft at jeg jobbet for dem på egenhånd, så det var jo i den perioden. Så det er enkelt PR og kommunikasjon som er din...

Jeg er en sliten blårøst fra hans skole. PR-kommunikasjonen lærte jeg av hans kjellverden i Grimm og Kise. Og det kan man bruke overalt. Det bruker jeg mye nå med startups også. Ta en klar posisjon. Skille deg ut. Og her mener du at norske startups er veldig flinke? Noen er det. Det begynner på toppen. Da skal vi komme tilbake til hva som skiller de flinke fra de mindre flinke.

Ok, så opera-tiden var en fantastisk reise, men så gikk du sluttet på en... Er du sluttet til slutt? Jon sluttet i 2011, og jeg sluttet i 2012. Så det var ikke helt det samme når hun sluttet. På det tidspunktet var opera blitt mer et selskap, for hun kjøpte masse nye selskaper, og litt av den gamle energien var borte. Da sluttet jeg helt sett uten noe hvit vei å skulle gjøre. Men den dagen jeg sluttet, så banket det på døren. Da var det en franskmann som sto på døren og sa, Rolf,

Jeg har hørt at du kanskje skal slutte i opera. Jeg trenger hjelp til å starte et selskap. Vi skal lage et mattespill som gjør at barn lærer matematikk uten å skjønne at de lærer matematikk. Dragonboks heter det. Det passer bra, for jeg har akkurat sagt opp i dag. La meg bli med, jeg kan komme til deg i morgen. Så tok vi en kaffedag nedpå, og så var vi enige. Ja, det er kjent av tid. Kjent av tid, ja. Da begynte du å jobbe der, i det selskapet. Hva gjorde du da? Det var salg og markedsføring først og fremst. Salg og markedsføring, ja.

Det er sønnen min som fylte spillet i gamle dager. Du ble også kjøpt opp av Kahoot, hvis jeg ikke tar feil. Ja, det er riktig. Hvordan har det gått siden? Nei, tanken min var jo at Kahoot skulle ha det mange, mange millioner brukere som skulle begynne å bruke det. Men det er alltid vanskelig å integrere et nytt selskap, og nye teknologier i et selskap. Så det har ikke gått akkurat som man hadde forventet. Det er vanskelig å holde på folkene også. Så du jobbet i Dragonbox, og så hva skjedde etter det?

Nei, Dragonbox, vi pratet med Carl-Christian A-gruppen som jeg kjente fra før, som sa at dere må komme og sitte på forskningsparken. Vi drar og lager noe i kjelleren som heter Startup Lab. Så kom jeg inn der, så ble jeg sittende og jobbet med Carl-Christian og Alexander Voksen, som var dagleder. Og så ble jeg tvert dratt mer inn for å jobbe med et selskap som var der. Etter et halvt år så sa de, du kan få litt penger og du kan få lønn. Ja, det er gøy. Da ble jeg med på det. Og så ble jeg med på det. Så hva var tanken bak Startup Lab?

Ja, da Karklisene A-grupp startet det, som var idemaker og visjonen er en bak det, så var det rett og slett å få litt liv i forskningsparken igjen. Forskningsparken var blitt ganske statisk, det skulle jo være mye spenning som skjedde der, og det var det for så vidt. På 80-tallet da internett begynte å komme til Norge, men så var det blitt store organisasjoner som leide i 10-årsavtaler, ganske kjedelige leitagere. Mens Karklisene som kom fra Norsom, som hadde jobbet med Spotify og Klarna, hadde litt andre visjoner, så han sa...

Alexander la oss starte StartLab, og så fikk han Alexander draggang, og la oss få med tidligere grunner som har erfaring til startup, så rækket vi til miljø av grunner for grunner. Det var StartLab. Ja, så hva er målet da? Er målet at man skal få flere selskap til å lykkes? Hva er målet? Målet vårt den gang var å skape nye arbeidsplasser i Norge, lage det nye Norge. Det var målet.

Men så oppdaget vel Cargrizen A-gruppen at det å drive en sånn startup-lab kostet 5 millioner kroner i året. Etter to år så sa han «Gud da, dette kan jeg ikke betale for resten. Nå må dere ta over butikken. Nå kan vi kjøpe selskapet, så kan dere ta over». Da var det fire stykker som var der.

Så kjøpte vi et selskap, det var et tapsprosjekt på 5 millioner kroner. Hva skjer da? Da skjer det to ting når du eier et selskap som tapper penger. To ting. En, du reduserer kostnadene, og to, du øker inntektene. Så da var det slutt på disse visitkortene til Alexander som kostet 6000 kroner per person. Og det var slutt på dyr øl til 100 kroner flaskeunikset, da ble det vanlig ringenes.

Og så begynte vi å jobbe med næringslivet for å lage partneravtaler, så partneren kunne få noe hjem for det og betale for det. Så klarte vi faktisk Per Einar som var sjef i StartLab å lage et fantastisk partprogram som gjorde at vi faktisk fikk penger nok inn til å betale lønning til de som jobbet der. Det er vel noe offentlig støtte innebillet? Ja, SIVA var veldig tidlig ute og hjalp oss. Så det er litt offentlig støtte det hadde vært til. Det hadde vært veldig viktig for oss for at vi skulle kunne øke kapasiteten. Hvis ikke så hadde vi kanskje 10-15 selskaper der. Nå har vi 100 start-ups i enhver tid.

Ja, men er det sånn at det er omsettelige aksjer? Det er jo eier startup-lab. Hvem selger skal selge til liksom? Nei, men grunnen til at jeg tror vi har hatt suksess med startup-lab var at når vi startet startup-lab så var det ingen som skulle bli rike på det. Vi gjorde det fordi vi hadde lyst til å bygge nye selskaper. Det var en passion som drev oss. Og det er det samme som jeg ser i startups. De startupene som driver seg av passion, de kan kanskje bli rike, mens de som driver seg av å bli rike, de blir aldri rike fordi de selger for tidlig. Ja, men hvem er det startupene kan selge seg til?

Nei, så det kan jo være noe internasjonalt, eller det kan være et stort ... Fond, kanskje? Fond, ikke sant? Mange. Men vår mål er å skape nye jobbpladsplasser, så jeg tror det er morsomt å eie det selv. Ja. Så nå er det jo ... Det er ikke fire stykker lenger. Nå har vi 20 par og 20. Ja, par og 20 som jobber i staben. Ja.

Ja, og så er det da, hvor mange selskaper sitter på Stavløv? Til hver tid, 100. 100 selskaper. Så hver uke kommer det inn et selskap, og hver uke er det et selskap som vokser ut. Det er dynamikt. Jeg innrykker at det er noen selskaper som sitter her hele tiden. De kommer seg ikke ut. Det er noen som sitter her litt lenge, men på den andre siden. Ta et morsomt eksempel, det er jo at Hensi, de begynte med to personer i kjelleren der jeg startet. Nå er det 170 personer som sitter i hele toppetasjen på Forskningsparken. Kjempe reise. Det er veldig morsomt. Så noen flytter inn i andre talsjonssats og får kontorer i en periode.

og så flytter jeg ut til andre steder, eller andre steder på parken. Ok, så hvis jeg starter et selskap og kommer inn i Startup Lab, hva får jeg da? Hvorfor skal jeg sitte i Startup Lab? Hovedgrunnen er at du skal inn i et nettverk av andre med andre grunner.

Så vi tilbyr et nettverk. Jeg sier at det er litt som å være på Alto. Verdien av å være på Alto er ikke at du er nær Sandhill Road. Verdien er at du har barn i barnehagen, og at du går på Stanford Shopping Mall og kjøper kaffe, og at du treffer folk til felder rundt omkring. Så det vi tilbyr er tilfeldigheter. Vi tilbyr

Det at du rundt kaffemaskinen skal treffe en stor investor eller en mulig kunde, eller andre grunner som kan hjelpe deg. Så alle grunner som er hos oss, de får beskjed når de kommer inn til oss. Det er ikke det jeg kjøper, det er ikke en pult, det er kjøpere på medlemskap. Og det medlemskapet gir visse fordeler, men også visse plikter. Plikten er at hvis folk spør om hjelp, så må de gi hjelp tilbake. Så det at en grunn hjelper en annen, det fungerer veldig bra. Så jeg samlingene startet ofte med

Olympiatoppen og toppidrettssenteret på Sogn. Jeg var med Odnes underhold en gang og trente der. Da trente han som kjøttløper sammen med de beste langdelsløperne, de beste alpine gutta. Og så hvordan de samarbeidet på trenings...

måter å trene på, det blir kjempe effekter. Så du trente med Oddnesunderal? Ja. Jeg tror jeg var bakpå han med en strikk. Forlåt å være med om noe. Så ja, Startup Lab, det hjelper dere til å bli et medlemskap. Nå skal jeg ikke ta en reklame for Startup Lab, men dere har jo fått en veldig viktig stemme og en viktig posisjon i det såkalte økosystemet.

og dere var ganske tidlig ute, men nå har du poppet opp mange flere sånne miljøer som tilbyr, har de samme verdiforslag da? Absolutt. Er det noen spesielle selskaper dere ser etter på Storbritannia Lab, eller er det alle kan søke der?

Tidlig bestemte vi oss for at vi skulle lage noe som var eksklusivt, at vi bare skulle ha med de selskapene som var teknologifokusert. Så vi kjørte det nattklubbrisippet som fungerer, at det er kø utenfor og god plass inne. Men så står vi i døren og sier du og du, men ikke du. Da håndplukket vi de vi ville ha inn. Da tok vi inn bare inn grunner og personer som hadde teknologi som kunne skalere og bli store internasjonale. Kun. Vi sa at det var Remak og Kahuta, de var det de helt første årene. Veldig spennende selskaper.

Og gode mennesker tiltrekker gode mennesker. Da folk sier at det er vanskelig å komme inn, så vil alle inn der. Så vi har alltid slått inn 1 av 10. Nå er det kanskje 1 av 11, for nå er det veldig populært akkurat nå. Men du får medlemskap, du blir med i et nettverk som er viktig. Men er det et inntrykk at det blir færre grunner nå? Altså er vi liksom på vei ned?

Jeg taler med fra Universitetet i Norge, sier jo det. Men søknadsmassen til Startup Lab ser vi er ganske bra. Vi har vel aldri hatt bedre start-ups enn søker enn nå. Ja, det er interessant. Ok, så på Startup Lab, hva gjør du på Startup Lab? Min jobb tidligere var litt mer med på driften av Startup Lab, mens nå er min jobb å kunne jobbe med grunner egentlig. Hjelpe med grunnerne. Ja.

Og da vi tar, det som endret seg i begynnelsen, så var vi rett og slett der for å hjelpe grunnerne. Men så så vi et par år at de skal ikke bare ha hjelp, de må trenge penger. Så da snudde vi oss rundt, så gikk vi til tidligere suksessfulle teknologigrunner, så sa vi, vet du hva, du har tjent mye penger på din grunnervirksomhet, nå må du bli tilbake. Så gikk vi først til Jomfontecher, så sa han, hvor mye trenger dere? 5 millioner kjører vi. Så fikk vi 5 millioner av Jom. Og alle andre som burde etter Jom, putte penger i potten til Founders Fond, som er et investeringsfond. Da endte vi 30 millioner kroner for å investere i startups.

Og modellen som vi valgte var helt annerledes for alle andre, for alle andre investerer i folk som står på en sted med pitcher, mens vi investerer i selskaper som har jobbet sammen hos oss i 4-5 måneder. Så du som grunner, du kommer inn til oss, så jobber vi sammen i 4-5 måneder, så ser vi at du er flink, og du sier at du er en bra person, og jeg har lyst til å ha deg som invester, så kommer du til meg og sier at jeg trenger penger, og jeg har lyst til å ha deg som invester.

Og jeg kjenner deg, du kjenner meg. Vi har bodd sammen før vi gifte oss. Så blir vi enige om prising på aksjene, og så investerer jeg i ditt selskap. Og det er utrolig viktig. Det er vår do-deal at vi har jobbet sammen i fire måneder. Det er det ingen annen som gjør. Vi er det eneste i verden som gjør det på den måten. Ja, det er kanskje ikke så mange som har både penger til å investere og et sted å sitte. Og vi ser det med hundre startups, ikke sant? Så det er litt som jeg hadde en tidligere sjef med kvinse på besøkforleden.

Og han sa, nå skjønner jeg hva det er de med. Jeg står på elvebredden med en fiskestang og fisker etter fisk. Så står dere midt i elven med en stor nett og tar de beste fiskene. For dere er der. Så vi har tilgang på de beste grunnerne. Det kommer jo til et punkt hvor man har det. Og så er jo spørsmålet, hvordan klarer man å opprettholde det? Opprettholde at dere får det tilfanget av grunndre?

Det er rett og slett en ting som avgjør det, det er at vi klarer å gjøre en god jobb for disse grunnerne. Den dag grunnerne ikke er fornøyd, så spreder de seg, da mister de den posisjonen. Så det gjør at vi må skjerpe oss hver eneste dag. Vi må gjøre alt vi kan for grunnerne. Men du jobber jo primært med å gi råd til grunnerne. Ja.

Ikke råd, men stille spørsmål. Stille spørsmål, ja. Kall deg en mentorerer-gründere, kan man si det. Jeg er ganske god til å motivere, tror jeg. Så jeg får ut å tenke større til å løpe fortere. Nettopp. Så hvordan motiverer du da?

Nei, for det første så har jeg mye engasjement, så når jeg treffer en under, så prøver jeg liksom, wow, dette er utrolig interessant, ikke sant, så jeg prøver liksom å sette meg inn i en situasjon og se muligheter. Så de sier, jeg tenker på det markedet der, så sier jeg, men hva med det og det, hva med det, hvis vi gjør sånn, hva kan vi gjøre da? Og da sier de, yes, det er mer muligheter enn jeg trodde, det gjør noe med stemningen. Og så spør de ofte, når jeg går turer, hvor mye omsetning skal åtene jeg står, så sier de, en million sier de.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Du er så bra, du må få ti minutter til jeg. Nei, jeg skal hjem i morgen. Nei, du skal ha ti siden jeg. Du må klare ti. Nei, det klarer jeg ikke. Nei, du skal ha ti siden jeg.

Nei, nei, det klarer jeg ikke. Du skal ha tid. Hvis jeg skal ha tid, da må jeg, sier han til henne. Hva skal du og hva må du gjøre da? Da må jeg ansette fem personer som har tid med å investere mest kapital. Da gjør vi det jeg sier, og så hjelper jeg dem med det. Så tenker man selv å løpe fortere. Så hvorfor sier du ikke hundre? Nei, det er et sotte feil. Det er et godt poeng. Er det et inntrykk at norske grunnere tenker for smått?

Ja, noen gjør det. Noen er liksom happy med å bli Norgesmester. Ja. Men hva er galt med å bli Norgesmester? Nei, jeg sier faktisk at vi skal hjelpe grunnen som skal bli Norgesmester, og jeg er happy hvis vi kan hjelpe en startup til å bli ti ansatte, så synes jeg det er fint. Det er ti nye arbeidsløsere, så det er bra det. Men jeg synes det er morsomt å gjøre med de som virkelig har passion, de som har øynene til Jungfontein, de som har en visjon med hva han skal få til, og tro på det. Så det er noen som har det, noen har det, noen har det ikke. Men, ja, og så...

Det har blitt sånn mantra. Tenk globalt fra dag 1 og bli svære. Men det forutsetter ganske mye kapital. Og så har det blitt en galopp og en konkurranse som har ført til alt for høye verdivurderinger. Og så har vi sett en korreksjon nå. Jeg vet ikke om du er enig i den beskrivelsen. Jo, sammenlignet. Og jeg føler at det kommer fra den der...

tenk så ekstremt svært. Ser du utfordringen med det perspektivet? Det som er utfordringen er at det er investerer som går med alt for mye penger tilbake til ditt spørsmål, hvorfor ikke 100? Og får du 100 millioner kroner, så blir det litt du klager å fokusere. Så det beste jeg kan hjelpe grunnerne med, det er å hjelpe grunnerne med å få sin første betalende kunde

Men betalen kunde gir deg penger inn, så får du bekreftet at du er på rett vei. Men det viktigste med å betale en kunde er at du faktisk får fokus på å levere. Fokus på å levere gjør at du sier nei til alt mulig som du ikke er på å levere. Da klarer du å levere til kunden til den tiden. Så klarer du å bygge kunde på kunde på kunde, så lykkes du. Hvor mye skal du gå all in på den første kunden da? Hvor mye skal du lage en tilpassning til kunden versus standardisering? Lite tilpassning, og det skulle jeg si til kunden også. Jeg lager et produkt som jeg tror på, det må du ta.

Og hvis du vil ha egen versjon av det, så skal jeg gi deg en API, så kan du jobbe på API'en selv. Jeg lager det, jeg tror det er viktig for det, så skal jeg selge til andre. Hvis det er andre som spør om det samme som du spør om, så kanskje jeg lager det. Det blir neste runde. Ja, hvordan får man første kunde sin da?

Nei, det er veldig enkelt. Det er ellers å banke på døren og treffe folk. Det viktigste vi gjør i Startplay er å trekke på nettverket vårt. Så jeg ringer jo, har du gått på handskolen i Bergen, så kjenner du mye rarere folk. Så jeg bruker mestparten av min tid til å ringe gamle handskoleskolen folk og få de til å komme på Startplay på en kaffe for å treffe grunner. Men altså, det er for så vidt greit, men jeg tenker hvis du har et godt verdiforslag, så skal du ikke være avhengig av ditt nettverk for å nå

Altså, man må ikke være avhengig av start-up-lab for å klare lykkes. Helt enig, helt enig. Så hva er en god metode for å få denne? Det er bare en ting som er viktig, det er å lage et produkt som folk vil ha. Hvis jeg hjelper deg å få en første kunde, så vil en kunde være referanse. Da blir det flere kunder. Og det sier jeg også til kunderne. Hvis du må betale masse markedsføring av advokater for hver kunde du får, så lykkes det aldri. Du må få nye kunder, for det ordet sprer seg. Men er det...

Lagmann ikke produkter som kunder vil ha? Har du opplevd det på starten? Absolutt. Jeg har selv vært med på å starte et selskap hvor vi lagde produkter som egentlig ikke kunder ville ha. Hvorfor gjorde du det? Jeg trodde det var viktig, og det trodde Gunnar også. Det var et tolkeprodukt som gjorde at tolken slapp å reise fra A til B på buss,

Bruk en time på reise for å tolke at du kan sitte hjemme på en skjerm og tolke hjemme med en skjerm. Så hvis du har tolket en skjerm, så er det helt super å få betalt for en time på bussen. Så de hadde kunnet interesse av å ikke få betalt for å sitte hjemme. Kunne du avdekket det tidligere? Det ble gjort mye tidligere. Er det snakket om Skivo? Skivo, ja. Hva heter han grunnen? Gautam. Han er en smart ting. Norges råeste grunner. Så hva gjør han nå? Han har tatt min ide og har laget den ti ganger bedre.

Han lagde jo min løsning på tre måneder. Det var ikke en bra løsning, for det var ikke testet godt nok. Men for han så fungerer det. Han har laget noe helt nytt produkt av han. Så han tror han har 160 millioner i omsetning. Som jeg sier, han er Norges råeste grunner. Han var vel også innom opera, eller ikke? Ja, sikkert.

kjenner man fra jopera-tiden, eller? Ja, så jeg ansatte han i jopera. Jeg ansatte jo først en jente som heter Divisha i jopera fra India. Han er så flink. Og så etter et år så sa jeg til Divisha, jeg må ha en til som deg, du er så flink. Så sa han, jeg har en bror som jeg. Og han heter Sagar, så jeg ansatte Sagar. Og Sagar var også like flink, så etter et år så sa jeg til Sagar, Sagar, jeg må ansette en som er så flink som deg. Da sa han, jeg har en bror som heter Gautam. Så ansatte jeg Gautam også. Så det var to brødre og en søster som jobbet der. Ok, så de tre boken du brukte? Ja, de beste jeg jobbet med i hvert fall. Kjemper det. Ja.

Ok, så kunde, man får din første kunde, men det er liksom ikke noe sånn, du må lage noe du vil ha. Jeg tenker det er åpenbart, og det sier jo alle. Skaff din første kunde, lag noe du vil ha. Men ofte så har man jo en idé om noe, som du sier, man har en idé om hva kunden vil ha. Så hvordan vet man at dette her, nå snakker vi om product market fit, hvordan vet man det?

At dette er noe faktisk som... Nei, det vet du veldig enkelt ved å måle og si at kunden bruker det ofte og kommer tilbake og bruker det. Og så vet det som vi også sier til våre startups er at det første produktet ditt kommer til å forandre seg ti ganger. Men det er det som er verdiene av å være startup. Du må forandre produktet. Du må ikke bli forelsket i det første produktet. Du må akseptere at det endrer seg. Og du som grunner, det viktigste du gjør er å prate med kunden din.

Så det er en feil som jeg akkurat hadde en walk-in talk med en grunner nå. Han skjønte at han hadde gjort noen feil. Han hadde ansatt en product marketer, eller market chef, som egentlig skulle sjekke markedet, mens han selv pratet ikke med kunder lenger.

Så jeg mister til en kontroll selv på dette her. Jeg sier, du som grunner, du må være den som prater med kundene, og du skal være den som selger til den første kunden. Hvorfor er det viktig? Fordi du har hånden på rattet, du må vite hvordan du skal. Er ikke det faktisk sånn at det er enklere for en grunner å selge produkter? Den beste selgeren ever for meg var Jon Fondesny. Så derfor er et godt eksempel mitt Jean-Baptiste i Dragonbox, som var sjef og som hadde ideen for dette her. Han satt jo først hjemme og lagde produkter ved papirlapper og fikk venner av barna til å komme hjem og prøve det rundt kjøkkenbordet.

Og så laget han en digital versjon på en pad, som vi flyttet til Paris hvor vi hadde utviklerne våre. Så satt han alltid på fly, ikke ved siden av meg, satt alltid ved siden av en pappa med en sønn. Så gikk han og spurte om pappaen kan, jeg får lov til sønnen din. På flyreisen så satt han sammen med sønnen og så hvor skulle han til sønnen hvordan han jobbet. På fly hjemme satt han sammen med en datter og en mamma, ikke sant? Helt ensomhånd på ballen for å se hvordan produkt kan utvikles. Høres ut som en film. Hvordan du...

Ok, så vi snakket om dette med product market fit, men det er jo typisk en ting som går igjen. Dette med å hente penger, merker vi i hvert fall vi i skifter, er noe som alle lurer på hvordan man skal gjøre. Er det noe som de spør deg om? Helt tiden. Helt tiden. Og hva er et typisk spørsmål da?

Ofte tror man at måten å vente penger på er å lage en god pitch og stå på en scene. Men det er ikke der du venter pengene. Det er sjelden at investerende betaler penger på scenen. Det er den lille...

Diskusjonen du har med potensielle venstre på kaffebarn og i køen på kinoen. Du må kunne ha to setninger som forklarer hva du gjør med. Du må forklare problemet ditt, som er så enkelt å forstå at du, Lukas, du skjønner hva problemet er. Dette skjønner jeg er et stort problem, og hvis du kan løse det, så skjønner jeg at dette kommer til å bli veldig kutt. Definere problemet på en bra måte. Også må du fortelle hva er det magic med det produktet jeg har. Hvis jeg kan levere det, hvorfor kan jeg levere det? Ja, men man må jobbe med pitchen.

Ja, du må ikke forklare hva du driver med. Veldig mange grunner du klarer ikke å fortelle hva de gjør. Nei. De bruker bare fine ord, ikke sant? Men det er ikke interessant at du bruker AI to ganger, det er ikke interessant. Og med blockchain. Ja, AI og blockchain. Nei, så det...

Så det tror jeg er veldig viktig. Det er kommunikasjon, det bruker vi en del tid på. Hvordan kan vi prate, hvordan kan vi få fortalt hva vi driver med, sånn at folk skjønner hva det er for noe. Du må skjønne problemet. Men så til synes jeg, det er ikke hva du sier som er viktig, det er hva du gjør. Det er jo gjennomføring som er viktig. Så skal du få investert, så er det for det du skal faktisk, at du har klart å levere noe. Så jeg synes et godt eksempel er Remarkable. Jeg tipper at mange aldri vil klare å stå på scenen og få penger til Remarkable. Ikke den gang, ikke i dag.

Fordi jeg skulle lage en penbasert pad som ikke har internett, ikke e-mail, som folk skal skrive noe stått på. Ingen ville investert der. Og grunnen til at vi investerte er at modellen vår, at vi fikk lov til å jobbe med han i fire måneder før vi investerte. Så vi jobbet med han, vi så at han kom til på jobben, dro sted. Han satte bare flinke mennesker. Han var ikke på et eneste start, ble bevent. Han drakk ikke en gratis grunndrøl eller noen ting. Han bare fokuserte på de riktige tingene. Han investerte jo fordi han var han. Fordi han var flink til å ansette. Fordi han fikk tak i de riktige menneskene. Han gjorde de riktige tingene. Han fokuserte. Mhm.

Og det gjorde de neste venstrene som kom, og de kommer fordi vi inviterte dem på såkalt glukkutvisning, som er folk i nettverket som får lov til å treffe grunnerne våre. Da treffer de grunnerne våre ikke fordi grunnerne skal spørre om penger, men fordi grunnerne har et problem. Og når grunnerne kommer i et sånt workshop og spør om, kan jeg få et råd av dere, så får de penger. Spør de om penger, så får de ikke noe annet enn råd, da får de et råd. Så vi fikk satt i det at folks holdt at han hadde traksjon på det han drev med, gjorde at han fikk penger.

Og det vil jeg si var det samme med Johan Brann i Kaut også. Det var jo antall, det var veksten i Kaut som gjorde at han fikk penger. Ikke fordi han hadde laget en quiz, men fordi han hadde en utrolig vekst. Og det siste eksempelet er Kyrebolt som er hos oss nå, som har kjempetruksjon som er kanskje ny i Kaut.

For et år siden så hadde vi ingen penger igjen. Da hadde vi en ny lukketvisning hvor vi inviterte folk i nettverket til å komme inn og treffe dem for å ha en workshop. Da fikk han plutselig 300 kroner i investering fra de selskapene. Er det sånn at det er fint å si at du skal få hjelp til et problem og så skal du egentlig ha penger? Ja, det er fint det. Men jeg er helt ærlig på det. Ok. Så da kan du vel liksom bare si at du skal ha penger. Men altså

Ja, du nevnte altså Remarkable, og du nevner Kahoot, og du nevner Traction. Altså, du må vise til en Traction. Altså, ingen investorer vil motstå Traction. Nei. Er det så enkelt? Altså, alt annet er PowerPoint. Ja.

Da er det fordi du tror på noe, men når du ser at du får til noe, så er det fordi du har bevist en MVP. Altså du ser at folk kommer tilbake og bruker om igjen og om igjen. Da skjer det ting. Så traksjonen er utrolig viktig. Og at det er målbart. Er det et poeng å snakke mye mest ord når du ikke trenger penger?

Ja, det er for så vidt. Fordi når du trenger penger, så blir det så utrolig koldt med de pengene at du bender over backwards, og det blir aldri bra for noen av partene. Bender over backwards? Eller forward? Enda bedre. Enda bedre. Sånn jeg sier jo, Moik er det. Ja.

Ok, så hente penger er en utfordring. Kommunikasjon? Litt tilbake til det jeg hente penger. Vi pratet om Curipod som hadde et problem for et år siden. De hadde ingen kunder, men de hadde en god idé. De fikk tre firmae med kroner. Og så gikk det et år, og plutselig hadde de tusen nye lærere hvert døgn som lastet ned produkten sitt og begynte å bruke det. Hva skjer da?

Da ringer investerere fra USA og spør om de får lov til å komme til å møte med de flere fra USA over til Norge for å få lov til å møte med Kurpold. Så klåser de pengerne om den beste investeren innenfor EdTech for en måned siden. Jeg tror vi skrev om det i skifter. Men hva skjedde? De sliter med penger, og så gjør det skjer et eller annet, og så går det for attraction, og så får de penger. Hva skjedde der?

Jeg tror det som skjedde var at de lyttet til andre folk som hadde vært i krigen før, blant annet Johan Brand som hjelper til masse start-ups.

Johan var ganske glad på det, samme som Johan Fontejen sier. Fokusere på å lage et community av lærere. De jobbet med lærerne over, de hjalp lærerne i gang. De kommuniserte en til en med lærere, og reiste til USA på lærekonferanser, og fikk de til å begynne å bruke brukte. Og så vokste det viralt ved at de pratet med hverandre. Og da har du knukket en kode som gjør at en er interessert. Du slipper å betale 10 kroner per bruker. Er det litt sånn at du ...

I starten må du lage en manual viable product. Altså at det skal ikke skalere. Ja, du finner seg dansk i det, Simon. Det er riktig. Og var det det de gjorde? Altså lærer for lærer? Ja, ja. Å prate med lærer. Det er litt det samme som vi gjorde i Oplosoft.

Når jeg dro til Vietnam, så sendte jeg en melding til alle brukerne som hadde Vietnam. Jeg kommer til Vietnam, ho chi min, om to uker er det noen som har lyst til å være med og spise middag. Det skal jeg ikke. Da kommer det 40 stykker som spiser middag med meg. Det koster ingenting å være med på. Men de 40 personene, når de var ferdige med middagen, så var det de beste ambassadørene vi hadde i Vietnam. De gjorde at vi fikk voksen på rakkeren. Samme med Jon, uansett hvor han er, så alltid prate med community.

Ja, kan man bruke det som en regel for alle typer startups? Ja. Ja, for det vil alltid være et community rundt produkten du skal lage. Er du sikker på det? Ja. Har du tenkt igjennom? Nei, men jeg føler ganske riktig, ja det er helt riktig. Altså om du da leverer B2B-løsning da, så er det alltid en type start,

en kunde, det er vaktmesteren i store bedrifter, som er din kundegruppe, de samles en gang i år på Båkersjø Hotel på en samling de også. Der skulle du være og treffe deg, ikke sant? Ja. Er det ikke FRP som pleier å samles der? Ja. Ok, så dette med å bygge community, men det ga dem traksjon og det ga dem penger, ikke sant? Men du nevnte inne der walk and talk. Ja. Er det sånn du har møtene dine? Alle møtene dine? Ja.

Nå er mye av møtene der nå. Hva betyr walk and talk? I gamle lager fikk jeg hjerneslag for fire år siden. Det jeg lærte der var at jeg levde på Sunnås sykehus. Når jeg var fire måneder, begynte våre dager med at vi gikk en tur ut og så på soloppgangen over Støvfjorden. De samtalen vi hadde med mediepasientene, det var en utrolig fin diskusjon vi hadde. Så tenkte jeg at jeg skulle komme hjem, det skal jeg fortsette når jeg kommer på startløp. Det gir mer energi å gå ut enn å sitte i et mørkt rom. Så er det mer fokusert.

Hvorfor er du mer fokusert? Altså i Startplabs, jeg har jo trodde det hadde alltid vært veldig effektivt, for jeg har alltid kunnet sitte med litt e-mail og litt kjøpe flybrett mens jeg sitter i møte med grunnerne. Men da er jeg ikke fokusert på grunnerne. Men så går jeg en tur, så er det kun grunnerne og meg, og vi bare prater sammen hele tiden. Det blir en mye mer ærlig diskusjon. Du fikker det ikke med mobilen da? Nei, nei.

Ok, og så er det jo positivt, altså det er jo, jeg tror det beste du kan gjøre for hjernen er jo å være beveget. Ja, absolutt. Ok, men du sa at du hadde slag for fire år siden. Hvordan endret det? Nei, jeg satt jo sammen, jeg satt ned i workshopen med noen grunner og fikk slag, og så heldigvis var det en kollega som sa, Rolf, nå har jeg fått slag. Nei, jeg skal bare ha en hodepinntablett, sier han, så

ringte han til sykepil som jeg ikke visste om, så kom sykepilen, og startet mitt mellom Ulvåld sykehus og Riksen, så ganske flaks. Jeg var på sykehuset i løpet av 20 minutter, og hvert minutt teller. Så takk, takk Nissek, kjempebra at han ringte. Og så er det etterslag, så er det opptrening som gjelder. I gamle dager så fikk du slagspasset med beskjed om å ligge i sengen, mens nå var det

melkesyrelse med alt, så for meg var det å trene, trene, trene. Og så var jeg firman på Sundhås, som var et fantastisk sted. Men hva er det som faktisk skjer når man får et slag? Det er to blødninger, så det er propp. Jeg hadde en propp som stod at blod stopper, da kommer ikke blod til hjernen. Og ikke kommer blod til hjernen, så kan jo hele hjernen slutte å fungere. Og da er det bare tilfeldighet til hva som skjer. Så noen mister jo talleven, og noen mister mye annet. Mens jeg hadde jo flaks da jeg var lam i halve kroppen, men

det kom tilbake. Ja, ok. Så det kommer tilbake. Hvordan kommer det til? Det er jo trenet, ikke sant? Så hjernen er ganske plastisk, så hjernen lærer seg utrolig ting for å komme tilbake. Så det vil si at jeg gjør fortsatt det jeg har problemer med med en strål. Så jeg trener fortsatt med en strål, men på sykehus så prøver jeg å få sånne her klyper til å stå på et glass, små klyper. Bare tren, trener.

blir man som et slags barn igjen, som må lære seg de bevegelsene helt fra skjert. Ja, egentlig så er det. Jo mer du gjør det, jo mer du får hjernesignaler om at sånn fungerer det. Så lærer hjernen seg det. Fordi er det sånn at, jeg bare spør for en kjære, men er det sånn at det er et sted i hjernen som tidligere styrte venstre hånda, for eksempel, og så funker ikke det stedet godt? Det er helt akkurat riktig. Så finner blodet nye veier i hjernen, så blir det at du får signaler som gjør at du kan gjøre det samme igjen. Da må du trene på det om og igjen, og om og igjen.

Du sa du var lam i halve kroppen? Ja, i begynnelsen var jeg det. Og kunne du snakke? Jeg kunne snakke.

Det er jo tilfeldig. Men jeg kom på Sundhås med en jente som var 20 år, som hadde hatt slag i to dager uten at noen visste det. Hun kunne ikke prate, hun satt i rullesol. Etter fire måneder på Sundhås kunne hun prate og gå. Så jeg sier litt om Sundhås, hvor flink de er. Hva lærte du fra Sundhås som er relevant for gründere og oppstartselskaper? Det er mye. Jeg tror først og fremst at du må være positiv, du må tro på ting. Det glasset er ikke halvfullt. Jeg har ikke halvtannet med halvfullt.

Du må tro at det er mulig, og så må du ha et bra støtteapparat rundt deg som backer deg, og så må du trene deg på de små tingene hele tiden. Så om det er med venstre hånden å sette klyk på et glass, eller om det er å gjøre produktet enda mer tilgjengelig for brukere, så er det masse små ting. Sikkert som en del oppinne utøvere, hvordan de tar venstre sving er veldig viktig. Hva har du gjort med ditt perspektiv på livet da?

Nei, jeg tror jeg sa det var på en stund at jeg skulle tilbake til livet mitt der jeg var, for jeg var så fornøyd. Og så hadde jeg en fantastisk kollega i startpleie som ville ha meg tilbake, som ønsket meg velkommen, og jeg følte meg velkommen. Så for meg har det vært deilig å komme tilbake, synes jeg. Så det som er forskjellene var at jeg setter mer pris på ting, mer takknemlig. Og det som skjer når du får slag, eller blir syk, så er det to ting du kan velge, to ting. Enten så er du bitter for at det skjedde,

eller så blir du takknemlig for at det ikke er bra. Hvis du er takknemlig, så blir livet lykkelig. Lykke for meg er bare å være takknemlig. Klarer du hver dag å tenke på at jeg er takknemlig for noe, så blir det lykkelig.

Så det har endret seg litt. Du er mer lykkelig? Jeg merker selv en mer lykkesituasjon. Lykkekroppen føler jeg mye oftere. Bare å sykle litt i dag i solen. Lykke. Hvor mye betyr det å ha et sånt perspektiv? Da skaper du egentlig din egen virkelighet. Det er liksom mentaltrenere. Det er helt riktig. Som jeg prøver å fortelle alle, det er helt opp til deg. Det er deg det kommer an på. Du velger selv hvordan du vil ta ting. Ja.

Og det har jeg lært da, og det prøver jeg også å fortelle grunner til. Du kan se veldig godt hvordan man tar ting. Har du lest, har du hørt om stoikerne? Ja. Dette er veldig sånn stoisk filosofi. Ja, så det er det. Ok, så du hadde det slaget, og da begynte du å walk and talk, og det er der dere diskuterer disse tingene. Ja, det begynner jo veldig greit. Vi begynner i kaféen på Startlab, og så kjøper vi verdens beste kaffe, som du får kjøpt der.

Så begynner vi å gå, og så spør jeg ganske tidlig hvordan går det. Det går veldig bra tidlig. Så kommer jeg over broen over til blindhjelm, og så spør jeg hvordan går det egentlig, og da kommer det. Jeg har noe å skulle høre her. Jeg har litt problemer med grunneren min. Nei, jeg får ikke investorer. Nei, produkter funker ikke. Da får vi de gode diskusjonene. Hvor mange er det som har problemer med grunneren sin? Ganske mange. Hvorfor tror du det er sånn?

Er det samme årsak, eller er det... Nei, vi ser jo nå stadig at det er noen ganger at du treffer en grunner litt tilfeldig på et event, og så blir man grunner sammen. Mens de grunner som jeg kjenner annerledes fra i gamle tider, de har lettere for samarbeidet. Det er sikkert med del 2, så jeg vet ikke hvor mye jeg kjenner annerledes fra i gamle tider. Ja, vi jobber sammen i Aftenposten. Så jeg jobber sammen med kjenner annerledes i et par år. Ja.

Mens hvis du treffer en grunner for første gang på et event, og dagen etterpå skal du starte et selskap sammen, så er risikoen for at det går feil og trått. Det er en ganske stor. Er det noe dere tenker på når dere skal investere i selskaper? Veldig. Vi bruker tid sammen med grunnerne. Er den matchen bare evig, eller ser vi at den kan bli feil? Men hva er det uenighetene ofte kommer fra? Er det forskjellige syn på visjon? Hvorfor fungerer det ikke?

Litt forskjellig ofte, litt på visjon hva vi vil. Skal vi bli norgesmestre, skal vi bli verdensmestre. Skal vi lage et produkt som er hardware, skal vi lage et softwareprodukt. Man kan ikke bli en av produktene engang. Hvordan løser man det da, en konfusjonskonflikt?

Det er veldig vanskelig. Det er de vanskeligste diskusjonene. De må sorte ut av det. Jeg stiller spørsmål. Hvilke spørsmål stiller du da? Det er litt hva vil dere egentlig? Hva vil dere med dette her? Hva er visjonen? Prøv å få visjonen på tavlen. Klarer du å bli en i visjonen, så løter alt an seg. Har du da sesjoner med begge to samtidig? Ofte begge, og ofte de sammen. Ja, nettopp. Hvilke andre utfordringer er det du sliter med?

Nei, det er noen som kranger med styret sitt. Det er også flere som har gått tur med, for det er for sparken. Det er også ganske triste turer. Men det hender jo dessverre. Det er noen grunner som har valgt feil investorer. Eller at de selv ikke klarer å jobbe med investorerne. Og det er ikke ferdig på en dag eller en tur. Det tar ofte mange turer. Og de klarer ikke å jobbe med investorerne. Hvordan kommer man seg ut av det? Nei, etterhvert...

Derfor er vi litt opptatt av at du som grunner skal ha kontroll på selskapet ditt. Du skal eie selskapet ditt. Vi tar en liten æreandel. Vi ønsker å bygge opp deg som grunner. Vi tror du skal lykkes med store selskaper i verden i dag. Så det er fordi det er grunneren som driver det. Alle store tech-selskaper i verden er bygget av...

grunner som har holdt på i hvert fall ti år. Så vi tror på grunneren. Så min jobb for deg som grunner, det er å hjelpe deg å få folk med rundt deg som gjør at du blir bedre og kjev. Så vil vi at du skal ha kontroll over aksjene når siste investorer er inne, det ønsker vi. Men når du er med og vetter investorer, liksom andre eksterne investorer,

Nei, vi gjør ikke det. Vi gjør referanse på investorene som de gjør med kunder og alt mulig. Referanse-sjekk er viktig. Vi vet jo hvem som har de samme investorene, så de sier gå og prate med disse her, så får de høre om de er gode investorer eller dårlige investorer. Jeg antar at det er noen selskaper på Startup Lab hvor det ikke har gått så veldig bra. Hvor det har gått konkurs. Er det noen fellestrekk blant disse selskapene? Nei.

I høst har jeg planlagt å gå og ture med selskapene som har lykkes. Veldig mye folk som har misslykkes for å finne ut av det. Vi har ikke klart å se det enda, men det er målet mitt nå, å prøve å finne ut. Hva er typiske feller å gå i som grunner?

At du lager et produkt som ingen vil ha, du har en teknisk løsning som prøver å finne en kunde, det er et størst problem, synes jeg. Det er mange som har. Jeg har laget en fantastisk teknisk løsning, men det er ingen som har det. Det var ikke et problem vi løste. Vi snakket jo så vidt om dette her, men det er vel kanskje det som da ... Det er så enkelt, men likevel så vanskelig å lage et produkt som alle vil ha.

Ok, men du har også jobbet i Gjelmine Kise, og du bistår med kommunikasjon og posisjonering, kanskje? Er det ikke? Ja, det er det. Hva ligger i det da? Du må skilde ut. Du må ha en historie som gjør at folk husker hvem du er, og du må ikke være annerledes.

Det er et stort problem, for det er alle ganske like. Ofte er det også de største problemene, de har mange leverandører, for det er mange som skal løse problemene. De beste start-upene er ofte de som har løst et problem som ikke er oppfattet som et stort problem, for da er det ikke så mange som håper om det. Hvis du har et lite problem, eller et marked som blir større og større, og du er tidligere ut, så kan du lykkes. Men er det et problem som alle sliter med, så er det ti andre konkurrenter i markedet, helt klart. Så deres forslag er å gå etter de små?

Nei, det som er spennende er litt å se at en del av de selskapene som

er i dag tidlig ut på et problem, de kan lykkes til bedre for det. Det er ingen annen som er der. De store aktørene, de store corporates, de har ikke begynt å jobbe den gangen. Nei, men det er jo så timing er jo så viktig ting, er det ikke? Timing tror jeg er det viktigste som blir oversett, ikke sant? Ja. Så suksessen til operasofte er timing på at mobiltelefonene kom akkurat der og da, og nettverket ble stert nok til å kunne ha en browser. Ikke sant. Timingen til Netflix var at det plutselig gikk til å handle stream med musikk. Ja.

Hvis du ser timing, så tror jeg timing er det viktigste elementet som gjør at du lykkes eller ikke lykkes. Ja, så du kan jo være litt for tidlig ut også. Ja, ja. Så kan du være for sent ut, selvfølgelig. Så å si, den første som lagde MP3-spillet var jo ikke Spotify og Apple, det var jo noen helt andre som lagde det. Ja, hvem var det? Er det ikke? Jeg synes ikke det. Nei. Men det er jo en annen ting, såkalt first mover advantage, at du er første.

versus å være en såkalt fast follower. Det er jo en fordel å se at det er et marked før du lanserer også. Du trenger ikke være først, som du sa. Hvilke selskaper i startepleveldet er det du er mest fornøyd med? Er det kanskje Remarkable? Jeg vil si Remarkable er de som er mest, for de har levert et produkt som egentlig er umulig å selge, eller umulig å lage og selge.

Så de er klare til å gjøre noe som ingen andre er klare til.

Når du sier umulig å selge, fordi det er... De har laget en ny produkteri egentlig. De har ikke laget noen kopiater, de har laget en ny produkteri. Og det tar litt tid av Microsoft for å få inn i. Og så er de veldig tro til konseptet sitt. Hvis vi ser de siste reklamene deres, så er det, det er for at du skal fokusere på å lære å skrive. Ved at du skriver, så lærer du bedre. Og det som er bra med Remakpo er at de har folk som elsker det.

Det finnes mange som ligger i en skuff, det gjør det. Men de mange som bruker det, de elsker det. Det er bedre å ha 100 som elsker det enn 1000 som synes det er ok. Ja, min kone har Marlboro Markball som elsker, og jeg har den i skuffen. Du må gå all in på den. Du må bruke den hele tiden. Ja, helt riktig. Du må gå all in på den. Vi nærmer oss en avslutning. Er det noe du skulle ønske du visste da du startet din karriere, som du vet nå?

Jeg skulle gjerne vise meg om koding. Jeg skulle gjerne kunne kode selv. Hvorfor det? Nei, for jeg blir short i en del diskusjoner, for jeg kan ikke koding. Ja. For meg, og i Opros, så var det det samme. Hvis jeg ikke hadde med H&M, Li, eller Omfrontation, eller noen annen dyktig utvikler, så hadde jeg klart ikke å selge noen ting. Så jeg skulle gjerne kunne, ikke bare for å kunne selge bedre, men også for å kunne forstå mulighetene. Ja, ok. Så la oss si at du hadde fått den, at du kunne kode, men du hadde gitt bort en annen bra egenskap. Hva skulle du gitt bort da? Hmm.

grunnen til at jeg spør er at man kan ikke kunne alt jeg er litt for utålmodig det er irriterende for mange jeg er det, hvorfor det?

Hvorfor er det irriterende? Nei, for ting tar ofte litt tid. Jeg har ikke tid til å vente på det. Så spør kona, så er jeg litt for utålmodig. Jeg setter i gang med ti ting, og så leverer jeg på ni av de. Det er kanskje greit noen ganger, men når du skal male en vegg, er det litt kjedelig, for det er bare 90% av veggen som er malt. Ja, du maler ikke ferdig veggen? Nei. Jeg har bildet på nytt rom. Ja, nettopp. Dette er jo litt sånn teit spørsmål, litt sånn topplig spørsmål, men vi har kanskje til og med vært innom det allerede.

Men hvis du skal gi noen råd til gründere, altså ferske gründere, som har en idé, men som enda ikke har startet. Hvordan går de frem fra idé til at de faktisk sier opp jobben og alt det der, og de har faktisk hatt et produkt ut av markedet? Det å være gründere er veldig ensomt. Så jeg sier, få med deg folk tidligere så du ikke er alene. Jeg tror at du har fire ganger så stor sjanse for lykkes du har med deg medgründer. Få i hvert fall medgründer og kom deg inn i et miljø hvor det er andre gründere.

Så det tror jeg er veldig viktig. Ja, du, jeg har en ting til. Vi snakket jo om det med ansettelser tidligere, og det er jo en viktig del av det. Og jeg nevnte for deg at hvis man bare er verdensmester i å ansette, så løser alt seg. Altså, hvor viktig er det å beherske det å ansette bra? Nei, det er i alle fall meg, og jeg sier tilbake til Mako som bruker som eksempel. Det de har klart å ansette av folk, det er bare å avspille hele tiden, og avspille de tilgjengelige nye avspillere. Så det er

Det er mange andre grunner som gjør det, men jeg er helt enig i det ene med det. De har evnen til å tilby seg gode medarbeidere, det er viktig. Hvordan gjør man det? Du må tørre å stole på folk. Jeg har jobbet også med en grunner som ikke klarte å ansette noen mennesker, for ingen var like god som han selv. Men da blir det bare han selv som jobber der. Det blir ikke noe vekst av det. Hvordan klarer du å få folk til å være med på visjonen din?

Hva er trikset? Altså, Jon von Tetschner, han solgte inn

Hva må til for å få med folk? Grunnen til at jeg spør er at når du er tidlig som grunner, så har du ikke penger. Det er ikke det du kan spille på, at man får en høy lønn. Så hvordan få tak i topptalenter? Visjonen må være lett å kommunisere og lett å forstå. Også må du gjennomføre aktivitet og knytte opp mot den. Jon sa han skulle banke Microsoft, for han hatet Microsoft. Han syntes Microsoft var en stor tullinger.

Så hva gjorde han da? Han saksøkte Microsoft, ikke sant? Og fikk jo etter hvert ganske mye penger i erstatning også, uten at det er kommunisert. Men folk elsket ham for det, ikke sant? For det var mange som hadde hatt Microsoft på det tidspunktet. Du må ta en posisjon, du må gjøre noe med det, du må stå for det. Hvilken posisjon er det du tar da, eller hva startup-levet tar?

Nei, vår posisjon er veldig klar at vi skal være på grunnerens side hele tiden. Så vi har laget en ny kontrakt for grunnerne. Tidligere så hadde investerene all makt. Hvis vi hadde laget en ny kontrakt, da hadde grunnerne fått mye mer makt.

Det blir mye lettere å investere, for du går inn og investerer i en fintiderskontrakt, du trenger ikke noe avkalt, du skal bare fylle inn to navn og to tal, så har du kontrakten. Og så har du som invester, du har mulighet til å kjøpe aksjer på et sent tidspunkt, så du har egentlig ingen eier annerledes akkurat nå. Du har ikke noen krav på styreplass, så du som grunner, du har full kontroll. Men er det så enkelt? Man sier jo at den norske, blant annet,

blant norske investorer ikke er så enkelt. Det er lavere verdivurderinger, det er litt flere vilkår, et cetera. Er det et bilde du kjenner igjen her? Ja, det er riktig. Som artikulationelt var det veldig sånn,

Mens jeg tror det er en ny kontrakt som vi har laget, og en del retningslinjer på hvordan vi har jobbet med grunneren har gjort at ting har endret seg. Så grunneren har mer kontroll nå. Ja, men kan grunneren bare komme med en kontrakt til en investor, og så vil investoren ikke bare være med på ... Altså, det er ikke alle investorer som er så grunnevennlige, da. Nei, men det er litt ... Hvis du ikke aksepterer de kontraktene som har blitt standard nå, så faller du ut. Det spreder seg. Altså, rykt. Jeg går med grunneren, og jeg vet akkurat hvilke investorer som er ...

Hott av hvem som ikke er hott, det er grunner til at en del grunner ikke ønsker å jobbe med noen vestere også, for de prater sammen alle sammen. Hvem er det som ikke er hott da? Nei, det kan jeg ikke si. Nei, men det er klart at du som er vestere,

Det er ikke det du kommer an på om det selskapet lykkes, det er grunneren du kommer an på. Og det er viktig også at du som grunner skjønner at en investor er bare et verktøy for å komme meg videre. Det er ikke derfor jeg kommer meg videre, investoren. Og du er sjefen som grunner, det er ikke investoren som er sjefen. Ja, for det er jo, altså det er ikke mange som har kritisert, vi kaller det nordisk modell, hvor grunneren egentlig er veldig liten andel. Tidlig var det det. Ja, men det har kanskje endret seg litt nå. Det har gjort det, så vi er ganske glad på det. Ja.

Det gjorde jo han eilert også i Kahoot tidlig, så gikk han inn og kjøpte taksene fra NTNO til Tone. Ok, da skal vi avslutte. Rolf Assev, tusen hjertelig takk for at du kunne komme og dele råd og hit inn historie og tips fra Startup Lab. Så hva blir den største utfordringen for Startup Lab fremover da?

Jeg tror at vi må tørre å ta fram visioner selv, bli enda mer visionære selv. For vi har bygget sten på sten selv, og er Norgesmester, men vi kunne jo gjort veldig mye mer. Så tenker du internasjonalt, eller? Nei, det kommer fra innsiden. Vi må tenke litt på oss selv. Vi må ville det selv. Men tenker du internasjonale visioner?

Nei, vi kunne gjort det. Antler har store ambisjoner. De har fått ganske mye internasjonalt. Taral Musta og Kattebult har også fått mye internasjonalt. Vi har bygget stem på stem. Det vi har gjort er veldig bra, men vi er nørgesmester. Vi er ikke jernesmester. Vi kan tenke større, tenker jeg. Så får vi startet blev i San Francisco snart? Nei, men det krever også at man bruker mye tid der. Vi må ville det selv. Så vi la seg ha en diskusjon intern først. Ok, men du ville det?

Ja, men jeg vil ikke være på et fly tur i Tilsvann Frisk å være uke heller, så det er litt ønskelig. Hva vil du ikke nok da? Nei, det er et spørsmål om det vi må finne ut av. Ok. Ja, takk for igjen for at du kunne komme, og masse lykke til med nye visjoner og ambisjoner for Startup Lab. Tusen takk, veldig morsomt. Takk, takk.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.