Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Anders Mjøset, som er kjent for de fleste gründere, tech-gründere i Norge. Jeg tror alle tech-gründere enten har møtt deg eller vet om du er ish i hvert fall. For du er jo gründer av Mesh, og det er jo mange som går innom det her. Mesh er jo en institusjon i nye norske gründerhistorie.
Og nå, du har jo så mye tid, så du fant ut at du skulle starte NAST også, som er Norwegian Alliance for Startups and Tech. Yes, og det funker faktisk på norsk også. Man kan også si Norsk Allianse for Startups and Tech. Ja, var det flaks, eller var det gjennomtenkt? Det var faktisk, vi hadde noen dårligere forslag, og så spurte vi litt sånn chat-gapet til, og så var det Johan Brand, altså Kahute-grunneren, som kom opp med den her da.
Så det er sånne ting han liker. Nettopp. Så han som fant opp. Det er jo Nast. Det funker det. Og da kan ikke du bare kort fortelle hva Nast skal gjøre? Eller gjør?
Ja, så NAST er en politisk organisasjon som skal samle stemmen til ambisjøse grunner i Norge. Det er sånn enkelt fortalt. Og så er bakgrunnshistorien for hvorfor vi trenger NAST, er at start-up-scenen har blitt ganske dårlig representert politisk lenge. Og jeg er da kanskje en av de 30-40-50 personene som har blitt spurt om politiske ting fra politikere og media og så videre i, nå er det vel 10-15 år,
Og jeg har alltid følt at vi er litt sånne hodeløse, uorganiserte høns som løper rundt og kakler. Så en snakker om denne saken, og opsjonsordninger er utrolig viktig, bare sånn og sånn. Snakker en om noe, i Norge må endre seg totalt, men det er helt ukoordinert, og det kommer litt nå og da, og vi skjønner ikke de politiske prosessene, vi har ingen som representerer oss, og er en del av de viktige områdene hvor du må være. Media, media, og direkte i de politiske prosessene da.
Så tanken var at nå er start-up-scenen blitt såpass moden at det er på tide å bli litt mer modne i hvordan vi representerer oss selv politisk også. Så det er NAST. NAST er en politisk organisasjon som representerer start-up-scenen. Ja, det er en pressorganisasjon. De presser på for å vareta rettigheter og gode rettigheter for grunndrød, tech.
ambisjøse gründere, altså gründere som har planer om å ansette flere enn x antall personer? Ja, faktisk er det en litt viktig ting, fordi hvis du tar entreprenørskap og gründere, det er et bredt begrep, og i Norge så fokuserer vi veldig på de 40 000 eller de 60 000 avhengig av hvilket tall man bruker, gründerne man har i året, og de 6 000 de gir per måte og så videre. Det er volymet antallet vi snakker om. Men så mener vi at det er kanskje
en håndfull selskaper i året som har muligheten til å bli hjørnestensbedrifter, og noen hundre og maks noen tusen som har potensial til å bli viktige bedrifter i Norge. Og i Norge så har vi hatt like lite fokus på den type entreprenørskap og den type bedrifter, og vi har ikke skjønt hele den her nye moderne dynamikken som kommer fra venturekapital og fra startup-scenens måte å skalere på og drive kjapt. Så vi vil representere de bedriftene, og vi vil bidra til at det blir enklere å lage bedrifter
store ambisiøse selskaper ut fra Norge.
Og hvem er det som står bak, bortsett fra deg? Dette er noe du har snakket om en stund, og du har jo hatt Espen fra Danmark, Espen Gatsbøl, nei? Jo, jo, jo, Espen Gatsbøl, som har vært her og forsynet budskapet fra Danmark, for de gjorde det under korona, gjorde de ikke det? Jo, de gjorde det under korona, så egentlig går det helt tilbake til gründeroppropet. Så hvis vi går tilbake til 2016,
så var det en gruppe på 15 grunnleggere som samlet seg og lagde en ti-punkt-liste og et narrativ på hvorfor den digitale næringen var viktig, og hvorfor start-up-seden var viktig. Så det var 2016, og da var det veldig tydelig på at det skulle bare være et manifesto, for ingen av oss hadde tid til å gjøre dette ordentlig. Vi skulle ha et manifesto, vi skulle få det ut i media, vi skulle gi det til noen politikere, og det gjorde vi, og så
Og så fikk vi faktisk mye mer oppmerksomhet enn det vi hadde trodd. Og vi oppdaget også at det var tverrpolitisk sympati og empati fra politikerne. Så helt enkelt fra Rødt FRP så syntes folk at det var spennende, og vi ble invitert rett inn til statsministeren, så der hadde middag med fire minister og statsministeren, og fikk mer kraft enn det vi trodde. Men vi hadde aldri tenkt at dette skulle lande i en organisasjon, og det oppdaget vi at egentlig var en tabbe. For vi...
vi fikk mer kraft enn det vi trodde vi skulle få, og så landet ikke den kraften noen sted. Så det endte med å egentlig bare bli at man pushet på for å få en bedre opsjonsbeskattning, eller en opsjonsordning, og det var det det endte opp med å bli på en måte da. Så jeg tror alle gikk litt ut av den der gründer-opperope greia i 2016, men følte seg at det kunne blitt noe veldig mye mer, og det burde blitt noe mer, men ingen hadde tid til å følge det opp ordentlig, og
Og det ble på en måte det det var tenkt å bli, et manifest. Og så hadde jeg hatt det der surren i bakhodet etter det, at det kunne og burde blitt noe mer. Og det hadde vært utrolig bra om den organisasjonen eksisterte, som vi burde etablert da. For når korona kommer og andre ting kommer, så har vi da vært dårlig representert og dårlig forstått. Og vi skulle hatt en stemme som kunne representert de ambisjøse grunnerne da.
Så under korona så ble det selvfølgelig behov for
veldig mye hastetiltak og det å skjønne ting fort og sånn. Og da kom igjen den der problemen med start-up-scenen tydelig fram. Man tok kontakt med de, man visste hvem var supergrunneren og noen som drev i økosystemet og investorer. Og så hadde ikke vi samkjørt oss. Og så ble det litt tilfeldig hva som ble laget og hvordan det ble laget mot start-up-scenen. Ja, men når begynte dere da jobben med å etablere dette her nå?
Vi begynte jobben for et år siden. Så frem til det var det bare en idé. For et år siden gikk Mesh, Startup Lab, The Factory og Startup Trondheim sammen
Og så spytta vi 100 000 kroner hver for å få en deltidsansatt til å bli med og hjelpe litt og strukturere oss og få oss i gang. Og så holdt vi på et halvt år og egentlig bare gjør litt grunnarbeid og forarbeid. Og alle driver jo sine egne ting på siden, så det var begrenset hvor mye tid man kunne bruke. Det ble et halvt år på det.
Og så involverte vi en gruppe på 25 gründere som var da innenfor den kategorien av de vi vil jobbe for. Så det er typisk gründere som henter 5-10 millioner opp til noen milliarder av kroner, så tidligfaste vekstselskaper til de potensielle gjørelsesberiftene i Norge.
Så vi fikk med de fem i bunn, som på en måte var prosjektstyret, og så 20 initiativtagere på toppen. Da satt vi opp med to mål, egentlig. Det var å finne ut hvordan organisasjonen skulle fungere, og hva vi skulle lage, og det politiske fundamentet, og hvordan vi skulle forholde oss til det politiske, og hvordan vi skulle jobbe med det. For de to tingene ville vi jobbe litt igjennom, før vi gikk ut med organisasjonen.
Så det begynte vi med før jul, i de siste kvartalene i fjor, og så har vi brukt dette halvåret her til å komme ordentlig i gang. Hvordan landet dere på disse to delene?
Den organisasjons- og politikkbiten? Nei, egentlig bare at hvis du går rett på politikkbiten, så får du mye mer oppmerksomhet og får noe opp med kraft, men planer ikke noen sted. Hvis du fokuserer for mye på organisasjons- biten, så blir det litt tamp og uinteressant, og gjerne litt stort og kjedelig. Så det å ha de to parallelt som like viktige ting, det føltes ut som en god måte å starte på. Og dere har jo nå definert dere første saker som du skal jobbe for. Ja, det har vi gjort. Og hvilke saker er det?
Det vi først har definert er at vi vil ha et overordnet narrativ vi skal jobbe for, og en historie som forklarer hvorfor det er viktig å satse på skalerende start-upper. Så det er nummer én. Med den gruppen på 25 har vi stemt over hvilke saksområder som er de viktigste vi har, og hvilke topp ti saker som er de viktigste under det.
Så i forhold til saksområdene, så er det skatt som er nummer en, og så er talent og kapital nummer to, og de er likvilt. Da vil vi tillegge en kategori som kalles mikskategorien for viktige enkeltsaker. Og d