8/14/2019

Netflix-tap, Storebrand-Innovasjon og Mastercard/Nets

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer Salvador Baie, daglig leder i Intellis, og programlederen Storebrand sine nye konsernledelsestillinger for teknologi og digital innovasjon. De diskuterer også Netflix sine utfordringer, regulering av internettgigantene og Mastercard sin oppkjøp av Nets.

00:01

Storebrand etablerer nye lederstillinger for å styrke innovasjon og digitalisering, med fokus på å øke inntektene gjennom nye forretningsmodeller.

08:07

Netflix står overfor betydelige utfordringer med fallende abonnenter og økte kostnader i et tøffere marked.

17:00

Diskusjonen om regulering av store teknologiselskaper fokuserer på deres monopolposisjoner og hvilke konsekvenser regulering kan ha.

23:39

Debatten om regulering av store selskaper reiser spørsmål om konkurranse, ressurser og geopolitikk i dagens marked.

Transkript

Hei og velkommen til Skifters podcast, tilbake igjen etter sommerferien. Med meg i studio har jeg Salvador Baie, som er dagligleder i Intellis. Velkommen tilbake Salvador, en stund siden sist. Har du hatt en bra sommer? Jeg har hatt en stund siden sist. Vet du hva? Kjempebra sommer. Litt i Norge, litt i Spania, som jeg synes selv skal være. Og med egentlig masse energi. Har du drukket mye sangria?

Nei, jeg drev å drukke sangria her hjemme. Det var en fest på lørdag. Da drak vi sangria som jeg hadde laget. Ja, så bra. Du, fra sangria til... Med blodige ting. Vi skal i dag snakke om diverse temaer som har skjedd gjennom sommeren, som både du og jeg synes er litt interessant. Og det første vi skal snakke om er storebranden.

som nå har lansert to nye konserndirektørstillinger, en for teknologi og en for digital innovasjon. Og du synes dette var interessant og riktig. Hva legger du i det? Det er interessant og riktig. Og det jeg mener med det er at det viser at de to rollene,

Pluss noe som jeg kommer til å kommentere litt senere om hva som konsernsjefen har sagt, viser IVA-paradien en vilje til å gjøre ting riktig på innovasjonsfronten.

Fordi det som du sikkert også vet er at det som skjer vanligvis er at du har kanskje en CDO, en Chief Digital Officer, som har en del ideer, en del prosjekter, som han eller hun får lov til å eksperimentere med og leke med, og så 100 000 her, og 500 000 her, og kanskje 700 000 her. Og når de virkelig trenger å skalere prosjektet, så sier de, nå trenger jeg 100 millioner. Så det er

Beklager, det kommer ikke til å skje. Vi har et CRM-prosjekt som trenger mye, vi har et ERP-prosjekt som trenger mye mer, hverdager i Polen trenger en modernisering. Og det er veldig synd. Og det som har skjedd dermed er at de fleste midlene til digitalisering, til og med innstillingen hos ledelsen, har gått på å kutte kostnader, kutte kostnader, kutte kostnader.

Og med den innstillingen og den resulterende prioriteringen når det kommer til budsjett, så er det veldig vanskelig å innovere riktig på en måte som er skalervarv. Men burde ikke innovasjon ligge hos alle? Er det en stilling som skal ansvare for innovasjon? Burde ikke alle konsernsjefene ha et ansvar for innovasjon? Ja, ja. Men som en gammel sjef jeg hadde en gang sa, noen må ta ansvar for hele skiten.

Så noen må ha redningslinjer, noen må vite i hvilken type innovasjon skal vi gå for, hvilken type prosjekter skal vi

de går en grønn list til, og hvilke ikke. Noen som eier strukturen og prosessen? Eier strukturen og prosessen, styrer ideene, er knallhardt når det kommer til å, nei, den ideen, den er ikke genial, men den er ikke en linje med hva vi skal levere til våre aksjonærer, med hva som styrer vil av oss, så den ideen har ikke plass her.

Og hvis du ikke liker corporate innovation på den måten, så kan du låne en bordslåsmesj og begge inne på for deg selv, ikke sant?

Altså, spørsmålet var jo veldig riktig, men jeg synes at noen må ta ansvar for redningslinjene. Så ved å dele noe så får du mot en som ansvarer for selveteknologien og infrastruktur og IT og drift, alle de kjedelige tingene, som må funke bra. Og så skiller du da ut dette som har med det å tenke nytt, altså en må som skal tenke fremover og utover. Ja, og det jeg tolker at den innovasjonsbiten tar seg akkurat det vi

av den problemstillingen vi har snakket om, at alle midlene har gått til å kutte kostnader. Innovasjonsbiten, tror jeg, denne gangen, i hvert fall i Storebrand, kommer til å gå på hvordan vi kan øke topplinjen ved å finne nye forretningsmodeller, nye måter å tjene penger på, nye forretningsområder. Så hvordan tenker du at Storebrand burde gå frem for å gjøre det? Det er to ting. Den ene er at det har jeg kommentert allerede, altså hva er linjert?

De produktene og de eneste som skal lanseres, de må være alinjert med hva som er selskapets strategi, og der går vi tilbake til hva som er strategi egentlig, og at akkurat det må ligge hos konsernledelsen og styret. Det ene, og det andre er at du må sette sammen et team som har et budsjett og som har et klart mandat for å gjøre det som et eller annet må gjøre.

Og så synes jeg mer og mer at hvis de andre medlemmene i ledelsen ikke på en eller annen måte blir målt på hvordan selskapet lykkes på innovasjon, så er det vanskelig å finne en oavsikt for mye.

Hvis man, vi er tilbake til deg, skal ikke dette være hele selskapet, alle i en bedrift som skal tenke sånn og innovativt? Altså hvis man vil gjøre det på den måten, om man starter på toppen, så tror jeg nok at det er en del insentivmodeller som konsernledere bør, direktørene bør

bør også bli målt på. Ja, og ikke minst involveres tungt. En ting er jo å lage nye ting, en annen ting er å ta de tilbake inn i linja og utnytte det. Det har vist seg å være vanskelig mange steder. Det er veldig vanskelig, og det har noe med hvem som skal være champion, hvordan en champion involveres, hvordan en champion kommer kanskje fra linja, går inn i et prosjekt, går tilbake til linja med all den kunnskapen. Og hvor langt det er fra kjernen. Og hvordan det er fra kjernen, og

Ikke minst, hva slags prestisje ligger for meg som er en medarbeider, en ansatt i et selskap? Hva slags prestisje gir meg å gå inn i et innovasjonsprosjekt hos Storebrand for eksempel? Ja, som mest sannsynlig vil feile.

Nei, altså, poenget er at... Nei, men det er jo det. Det er jo ikke karrieremessig. Karrieremessig? Som personlig individ må jeg tenke at det vil fremme min karriere. Hvis det er slik at mange av disse prosjektene vil feile, som er noe som skjer innenfor innovasjon, det er ikke litt å unngå.

så øker sannsynligheten for å, det kan ikke være slik at man får en dårlig karriere av å jobbe frem ting som feiler. Og det er veldig vanskelig, fordi man ønsker jo ikke feil, eller? Man ønsker jo lykkes. Det er ikke så vanskelig, Lukas, i noen tilfeller. Jo, det er vanskelig. Det er ikke lett. Men her kommer vi tilbake til den gamle risk and reward.

Hvis du har et medarbeidere som kan ta en risiko, for vi ser at rewarden kan være veldig stor, så kan du få de menneskene til å jobbe for det prosjektet. Og ikke minst, ta de riktige menneskene. Hvis du har en familiefar, en familiemor som jobber fra åtte til fire år,

og som har valgt et liv fra 80 til 4, i en av IT-avdelingen for eksempel, du kan ikke bare dra det mennesket i et prosjekt for å si at dette er så morsomt, for nå blir du entreprenør. Juhu, jeg er entreprenør! Men han kommer fortsatt klokken 8 og går klokken 4 og konkurrerer mot kineser som sover i soveposer. Et

Et tips fra Jørn Haukøy, som dere kan være en hypostodmann for et par uker siden, det er jo ikke å starte med å innovere for langt fra kjernen. Ja, ja, det er det vi har skånt. Du må ha noen quick wins, som gjør at organisasjonen ser på dette som noe faktisk interessant, så det ikke blir en sånn wishy-washy greie som en avdeling som sitter borte i hjørnet og

Og jobber med et prosjekt i to år, og den kommer så langt, og så plutselig må man enten drepe det, eller, vet du hva, vi har investert så mye i dette prosjektet at vi ikke kan drepe det en gang. Og da blir elendigheten bare går videre og videre og videre. Vi må videre, vi også. Ja, det må vi. Bare en liten, mens vi har snakket med Storbrand, en liten shoutout til Gustav, som er innovasjonssjef i Storbrand. Du pleier å høre på den podcasten, kanskje du hører ditt egen navn nå?

Storbritannien har også investert i Dreams-appen, og det er jo et steg i riktig retning, men nok om det, vi skal videre. Netflix

Kjønner du Netflix? Den store streaming-tjenesten? Jo da, jo da, jo da. Jeg tror jeg har den hjemme. Vi har jo snakket om Netflix mange ganger før. Og hver gang vi snakker om Netflix, så virker det som virkeligheten gir oss mer og mer rett.

Altså rett og rett. I det nettet som vi ser det nå? Man kan ha rett nå, og om to måneder enn så har vi feil. Det er vanskelig å si noe egentlig. Sluttpunktet er ikke nå. Nei. Men vi har jo snakket om at Netflix vil få mange utfordringer. Nå ser vi også at det skjer veldig konkret med fall i aksjekursen, basert på at de går fra vekst til å tape brukere.

i USA. Og ikke nok med det. Denne høsten blir det veldig spennende, for da kommer Disney+, og mange andre tjenester. Du har NBC som lanserer sin tjeneste i 2020. AT&T og HBO. Så de får et tøffere marked. Så det blir vanskeligere å snu den snutapet til vekst. Jeg ser ikke hvordan de kommer til å gjøre det.

Det var helt ærlig. Jeg gjorde en gang en... Var du ferdig med spørsmålet? Nei, nei. Hvorfor gjorde du ikke det? Jeg gjorde en kort beregning en gang. Fordi det som skjer er at

Ok, det er som om Netflix har tapt 130 000 abonnenter i USA, og vokser halvparten så fort som de lovde de skulle vokse. De har blitt til og med saksøkt av en del aksjonærer fordi de mener at de har blitt veiledet, misledet av ledelsen.

Og når du tjener på bunnlinjen noen 200 millioner kroner i dollar omtrent, 200 noen, og du må investere 1,2 milliarder dollar i nytt content, det var i hvert fall i Q4 2018, og rundt 500 i 2019, så er det ganske enkelt å si at det regnstykket ikke går opp. Ikke 200 millioner på bunnlinjen, ja. Ja, på bunnlinjen, ja. Men ikke på...

ikke på cashflow. Er det ikke et profitabelt selskap? Det er det ikke. På bunnlinjen, ja. Men ikke på capex og cashflow. Det er en stor forskjell. Som Warren Buffett sier, se på cashflows, for det kan ikke skyldes. Og da har du et stort problem. De må investere mye, mye, mye mer enn de egentlig trener. By the way, de kvarterne tjener penger. Det har du helt rett i. Og de falt 11%.

på sekunder. For de marker det, og robotene begynner å si at kanskje dette ikke går. Ikke sant? Jeg har også leset til at de er jo mer verdsatt enn Salesforce. Og forretningsmodellen til Salesforce er som en CRM-system.

Da har du låst kundene inne i en enterprise-modell. Det er veldig vanskelig at kundene forlater. Du har en switching cost som er hinsides. For en vanlig bruker er det veldig enkelt å si på et Netflix-abonnement. Og så er det også det at produktet i Netflix er ikke statisk, det er dynamisk. Så det avhenger av hva slags kvalitet det har på innholdet, på hvor mye folk vi abonnerer. Så det går opp og ned, eller kanskje bare ned, eller kanskje bare opp for denne skylden.

Så det er egentlig en veldig risikabel business, sånn sett. Så frem til ikke det har kommet over i en sånn modus hvor Netflix blir en sånn basisgreie som alle bare vil ha. Ja, rett og slett. De må komme som Disney har nå. De har en katalog som er så ekstremt immens.

De bare kan selge og selge og selge igjen. Den ligger der. Mens Netflix må bare bygge den opp. Og det er der alle de kostnader som Netflix har hatt i løpet av mange ti år

så plutselig må Netflix ta på mye kortere tid. Ja, og det blir jo dårlig kvalitet av det. Netflix er jo ikke høy, altså jeg vil ikke si det er jevnt høy kvalitet på innholdet på Netflix. Det de er gode på, det er veldig mye. Det er kvalitet. De spytter jo ut en ny serie annenhver dag. Ja, det ser jeg nå på en sånn koreansk sopeopera som er ganske bra for meg.

Og så har de et veldig fokus på, de har en metric som de kaller efficiency. Det vil si, det de ønsker er vekst i nye abonnenter. De fokuserer i stor grad på å lage nye serier. Det vil si, nye abonnenter og abonnenter som er i ferd med å si opp.

Det er det de er i fokus på. Det er sånn telekom, ikke sant? Det er en sånn churn. De vil unngå churn. Ja, så de fokuserer på nye produkter, fremfor å renew nye sesonger på eksisterende produkter, som er det kjernen ønsker. Så det er en sånn utfordring som Netflix har. Ja, men jeg tror at Netflix har samme problem som Uber og så mange andre selskaper som er sånn techno og X eller present unicorns. Og det er at

Bare sånn forskjellen til Uber da, igjen, Netflix sitt produkt er ikke, Uber sitt produkt er jo statisk, altså det er fra A til B, du vet hva du får, mens på Netflix så avhenger du av hva slags produkter, så den kan gå opp og ned, for du kanselerer jo tjenesten, altså hvis Uber hadde vært sånn at du ikke fikk en tur fra A til B, altså du fikk det en annen gang eller noe, så ville jo man mistet brukere, fordi da ville det vært mer en dynamisk. Ja, ja, ja, og...

Det samme skjer med Netflix når de mister The Office, når de mister Alt Marvel, når de mister Friends. Jeg synes at Netflix løper mot tiden. Og det er markedet er ikke noe... Men de vokser ikke noe sålt da? Ja, men halvparten så fort som de hadde lovet. Og når man sier de hadde lovet, er det hva regnstykket sier at de må vokse for å nå sine mål. Det er de målene som de har lovet til aksjonærene. Det er derfor de blir saksøkt.

Men igjen, problemet med, jeg skjønner at Uber ikke er det samme som Netflix, men alle disse selskapene er på en måte et problem. De kommer på en forretningsmål som egentlig ikke kan fungere. Du ser på Porter, du gjør en Porter-analyse, det fungerer ikke.

Og så kommer de med en alibi som har teknologi og sier, nei, fordi vi bruker teknologi og digitalisering og digitale plattform og bla bla bla, så skal vi få denne forholdsmålen som ikke kan fungere på papir, skal vi få den til å fungere. Og teknologi er teknologi, det er ikke magi.

Og så plutselig etter en stund, så begynner man å si at det der fungerer ikke. Det der var en promise som man ikke kan fullføre. Og da, selv om markedet er... Men er det ikke sånn at når det kommer til en viss størrelse, så blir det profitabelt? Netflix er over en tiår gammel.

fortsatt ikke tjent penger. De er fortsatt i vekstmoden. Og det er derfor jeg ville si så lenge du har en så lenge du har en sånn historie, den gangen vi har totalt monopol den gangen kommer vi til å tjene masse penger og ingen myndigheter kommer til å bryte oss opp. Google og Facebook er jo der.

Ja, ja, men Facebook begynte å tjene penger mye fortere. Etter mye få år, fire år og sånn, så begynte de å tjene penger, og de gikk på børs, og de tjente penger allerede. Verken Google eller Facebook lager jo ikke et innhold. Og nettopp, ikke sant? Men det er ikke det. Se på forretningsmåten. Fungerer det eller ikke fungerer det? Teknologi er bare et verktøy. Det er ikke magi. Og forskjellen fra Facebook og Google er at Facebook og Google er liksom winner-takes-all.

Det er ikke romforskylder mange andre søkmotorer. Det er en del av deres forlengdmodell. Det er nettverkseffekter. Mer skjulte inn når det kommer til Google, veldig åpenbare når det kommer til Facebook. Og det har ikke Netflix, og i veldig begrenset grad har det uverd også. Det er det samme som skjer med disse elektriske skotere som går i Oslo nå. Det er akkurat samme fenomen. Hvilke fenomen da? At

At det er alt for mange konkurrenter som tilbyr akkurat det samme. Som man sier at når vi har helt monopol, og med tanke på at det er vår fantastisk teknologi, for om by the way alle kan ha. Hvertfall tjenesten er jo egentlig lik. Problemet er jo at tjenesten er lik. Altså fra en scooter til en annen er det relativt lik. Det er sikkert noen forskjell. Så det er pris og tilgjengelighet som er avgjørende. Når du da tar den første beste scooteren du finner.

Ja, det har min sønn. Jeg bruker ikke sånne, men min sønn gjør det. Og han har ingen lovgivighet whatsoever. La oss fortsette litt med Facebook og Google og snakke litt om regulering av disse selskapene som også har vært veldig hett. Og med Elisabeth Warren i USA som har tatt i ordet for det. Du er jo som kjent veldig sterkt for regulering, eller hva?

Nei, det er jeg ikke. Eller hva? Det er et riktig svar. Nei, altså jeg er ikke, det må man nyansere litt, jeg er ikke imot regulering. Jeg er imot å ikke tenke på de unintended consequences. Jo, men det er jo døll for regulering hvis det er markedsvikt.

Det finner markedsvikt. Nei, altså hvis det er en monopol, sier du noe om, for eksempel? Hvis det er en monopol, altså der er det i USA egentlig ganske strenge regler. Og det er derfor Warren har også hatt et problem, og de som prøver å regulere disse gigantene. Google har en monopol på søk. Ja, men det handler ikke om å være en monopol, egentlig. Det er den gamle konseptet de har i USA. Den nye konseptet er, hvis en posisjon som et selskap har, skader

for brukere, for eksempel ved å hindre choice, dette som har skjedd med Google og deres Google Shop, vet du hva det heter, hvis de skal ha deres choice, og hvis de skal på en eller annen måte bli overcharged, noe sånt,

så kan man gå mot dem. Og det er derfor Apple også er under lupen nå. Fordi Apple er ikke et monopol, det har Tim Cook sagt. Vi er ikke et monopol, vi kan ikke bebreide oss for det, og det gjør de faktisk ikke. Det de gjør er at de har en forholdsmodell som kanskje hindrer, på grunn av veldig teit kontroll på deres plattform, at konkurransen egentlig utbreder seg i markedet.

Det er markedsvikt da, at det ikke er fri konkurranse. Ja, hvis du vil kalle det sånn, jeg vet ikke, hvis du har fra starten en veldig bra forureningsmodell, dine kunder er fornøyde,

Og så noen sier at, nei, vet du hva, det er en forhengsmodell, må du endre for det. Men hvis det er skadelig for det samfunnet som du opererer i, så må man jo regulere. Det er samfunnets vel og ved som er politikere og statens ansvar. Og det har jo vært noen eksempler på at Google og Facebook og disse andre... Ja, men igjen, jeg synes at i den definisjonen av et markedsfrikt er jeg enig. Det jeg er veldig... Det jeg sier er opps...

er at det er veldig vanskelig å vite hva slags langsiktige konsekvenser en slik regulering kan ha. Og det er et typisk eksempel. Hvilke konsekvenser kan det ha? For det første, la oss si for eksempel at, fordi i USA snakker man om å enten separere eller dele, skille det som er plattformen fra tjenestene. Ikke sant? Det er en måte å tenke på.

Og den andre måten man tenker på er at de selskapene som Google og Amazon får ikke lov til å kjøpe andre mindre selskaper, fordi de hindrer konkurranser. De lærer ikke de andre selskapene å vokse. Og da sier de at det med å skille plattform og tjenester er ekstremt vanskelig, men selv om man klarer å gjøre det, det betyr faktisk at

Du kommer til å ha de inntektene som kommer til Google og til Facebook, til Apple, som er ganske store. De kommer til å bli delt av i små og mindre selskaper. Det har en konsekvens. Og det er at disse selskapene, ja, de er veldig store, men de er jo innovative som varer det, og de hater hverandre.

Og vi får bedre og bedre produkter og bedre og bedre tjenester takket være dem. Ja, hva skjer den dagen Google kjøper deg Facebook? Google brukte 560 millioner dollar bare i 2018 for Project Brain, deres AI-prosjekt, og det er open source.

Ja. Det er mye bra som gjør disse selskapene med de mildere de har. Du kan jo ikke argumentere med at vi trenger ikke å se på det dårlige de gjør, fordi de gjør mye bra. Nei, men det sa jeg heller ikke. Nei, men det du sa nå var et slags argument for det. Fordi de er jo innativere, ser på alt de gjør, ser på alle de fengene de bruker på innovativ ting. Det jeg prøver å si er at hvis vi gjør det, så vi deler for eksempel plattform og selskapene og sånn,

Jeg har faktisk ikke hørt noen som har, ok, men dette kan ikke ha disse konsekvensene. Har vi veier å by på det for dem? Nei, jeg hører bare en ideologisk diskurs.

eller tale fra senator Warren og andre som går bare på å gjøre akkurat det motsatte som jeg kanskje gjør akkurat nå de bare fokuserer på det som de kanskje gjør feil og ikke på de som gjør riktig jo, men det som er feil, det skader jo det skader jo samfunnet Facebook er sikkert mye bra for samfunnet men det skader jo samfunnet på mange andre områder altså det påvirker demokratiet vårt det direkte det påvirker demokratiet vårt de stiller sikkert ansvar de stiller sikkert ansvar til noen, de stiller sikkert ansvar til seg selv

Og de ljuger og kommer med misinformasjon om de tingene de gjør. Ok. Ok, bør det da reguleres på en eller annen måte? Jo, men ikke på den måten de har foreslått nå. Nei, men det går jo motsatt vei. De tar jo alt inn i brand. Nettopp. Og det er noe annet jeg ville snakke om dette her. Og det er at jeg vet ikke hvor effektivt det kommer til å være. Fordi...

De sier, ok, vi tar et Facebook som har Whatsapp og har Messenger og har Instagram og alt det der. Vi deler det. Men historisk sett har man sett at når man prøver å dele et såkalt monopol som er basert på nettverkseffekter, historisk sett ser man at de monopolene tenderer til å dukke opp igjen. Hvis vi ser hva som skjedde med AT&T på 80-tallet, for eksempel.

Da ble AT&T delt i syv mindre selskaper. Vet du hva som har skjedd etter det? At de selskapene begynte å slå seg sammen igjen, og slå seg sammen igjen, og slå seg sammen igjen. Så kjøpte de andre selskapene inn i de konserner som ble til, og så har vi AT&T en vei som er større.

Så man må tenke om... Men det skaper ikke dynamikk i markedet, gjør det ikke det? Og det har kostet utrolig mye penger også. Er det ikke en sånn evig kamp frem og tilbake? Ja, men hvorfor skal vi kaste bort ressurser på noe sånn hvis vi vil endgame? Fordi du ser makten deres slik at det kan komme andre aktører til.

Og her kommer den tredje argumenten, eller den andre argumenten, at de bør ikke bare ha lov til å kjøpe mindre selskaper som kanskje kan konkurrere mot dem, og så videre. Og da sier de, ok, greit, men da må vi også være forsiktige. For det er mange av disse små startups og mange av disse selskapene som har som objektiv og som exit i deres foreningsplan å bli kjøpt opp.

Hvis den muligheten ikke eksisterer, kommer vi til å ha de små selskapene også? Det er et godt poeng. Her er det en balans. Det er så mange nyanser. Så mange historikk. Et annet poeng som er viktig og kanskje litt skummelt, er jo regulering er et vestlig fenomen.

Det er et godt ord. Kina er jo faner, unnskyld uttrykket, i regulering, og de kommer for fullt nå. Ikke sant, ikke så mange vet det, men du kjenner sikkert TikTok. Min søn er på TikTok. Min søn vil veldig gjerne på TikTok. Det er jo kinesisk eid. De vokser som bare det. Tencent har en del av Spotify. Ja, og da skal man da i Vesten regulerende

makten til disse selskapene for så å la andre globale selskaper ta over denne posisjonen? Jeg synes det er et veldig godt poeng. Noe som jeg har diskutert noen ganger nå, er at Tencent eier en del av Snapchat. Jeg bare spør, er vi komfortable med at et kinesisk selskap eier en sosial plattform i Vesten? Jeg vet ikke hva de gjør med det, hva de kan tvinge ledelsen til å gjøre.

hva slags data de kan få tak i. Og jeg sier ikke at det skjer. Jeg sier at hvis vi er konsekvente i alt som man sier om vi må ta baser oss geopolitisk sett på hva visse land gjør kanskje mot Vesten. Vi er ikke konsekvente. Og politikerne har ikke snakket om... Jeg har til gode å høre en politiker som snakker om akkurat den problemstillingen

Vi bryter opp Facebook og Google som i hvert fall er vestlige, og som adlyder i den grannen de blir tvunget til å gjøre de adlyder. Og så snakker vi jo ikke om det som egentlig gjør bakkulissen. Hvorfor det? For politikere skjønner det. Her synes jeg vi er så utrolig inkonsekvente.

Men samtidig så skader vi seg selv. Jeg mener at Facebook skader demokrati da. På en måte styrker det, fordi det skaper fri debatt og så videre, men sosiale medier har også potensial til å skade demokratiet, og så kan man jo mene at demokratiet bare er en tilfeldig måte å organisere et

Samfunnet på, men jeg mener det er det beste vi kan. Jeg mener også det, men det er ikke alle som mener det. Og det er ikke sikkert vi har demokrati i fremtiden. Det er et veldig godt spørsmål. Og da, ja. Uansett, vi må videre. Mastercard kjøper Nets. Ja. Hva er det for noe? Det er veldig interessant. Fordi Mastercard som er, det finnes egentlig Mastercard og Visa, pluss noen andre mindre kortselskaper i verden.

De har faktisk kjøpt den delen av Nets, og jeg må bare lese riktig, som er basert på konto til konto. Det inkluderer clearing, realtidsbetaling og digitale regningsbetalinger. De har betalt 2,8 milliarder euro for den delen av Nets. Den delen inkluderer også e-faktura.

og den inkluderer også Abdalikido. Hvorfor er det interessant? Det er interessant fordi, som en venn av meg sa, eller kommenterte med meg i går, det kan markere en innrømmelse fra et av verdens største kreditkortsselskaper, skatteselskapsselskapene, det tyder på at de myggelig nok innrømmer at det markerer begynnelsen av påslutningen av det som er kreditkort som foreningsmodell.

Kreditkort har alltid stått i midten, som en broker mellom de ulike bankene og de ulike forbrukere som der og meg. De har tilgang til betalingsmulighetene. Nå med PSE 2, Payment Service Directive 2,

Så det som har skjedd er at tredjebartsaktører kan ha tilgang til din konto og min konto. De kan gi oss tjenester og fortelle oss hvor vi kjøper og bruker våre penger. De kan utføre betalinger på våre vegne. Og det har Mastercard innsett, sikkertvis også. Og det de har gjort, de har begynt å kjøpe ikke bare den delen av Nets, men også andre selskaper rundt omkring i verden.

som driver med akkurat det, konto til konto betaling. Og det synes jeg er interessant når en gigant som Mastercard innser at, jeg synes det er brave, det synes jeg er bold, det synes jeg er utrolig positivt, en sånn gigant innser at deres forholdsmål kanskje går mot slutten og tar grep på det.

og vil tilpasse en ny regulering, samtidig som de ser at vi skal bruke dette til å øke vår posisjon i markedet. Jeg synes at det er utrointeressant at jeg husker å ønske mange andre store selskaper hadde tenkt på det på samme måte. Det er veldig, veldig bra. Hvilke andre selskaper burde tenkt på den måten? De fleste. De fleste. De fleste som vi sa sist da. Kjøpe til en ny retningsmål. Å kjøpe er en del av forholdsutviklingen, en del av innovasjonen.

Du må sette mye på plass, og du må sette mange deler og biter sammen for å lykkes med det. Så det er ikke sikkert at de klarer det, ikke sant?

Men det er helt klart at jeg applauderer at de innrømmer at ok, dette er redningen. Vi kommer ikke til å akseptere at vi blir marginalisert. Dette er en overlevelsesak. Det er en blød burning platform. Og hvor mange selskaper kjenner jeg som har reagert på burning platform? Ingen. Ikke noen gang klart det. På hvilken måte er Mastercard eller kreditkort forretningsmodellen en burning platform?

Fordi med konto til konto betaling tar jeg meg til deg, når andre aktører vet hvilken konto du har og hvilken konto jeg har, så trenger man ikke stort sett en betalingstransaksjonsmåle som kort betaler.

Vi må være litt forsiktige her, fordi kreditkort er fortsatt kreditkort. Du betaler nå, og så kan du betale nå, men du har ikke kredit på det, ikke sant? Det vil ikke døde på det første. Nei, nei, nei. På grunn av renter, på grunn av den forleggsmodellen. På grunn av slåene, egentlig. I Kina er vel kanskje kreditkort irrelevant? Nei, de betaler med, i hvert fall på betaling, så betaler de med QR-koder, ikke sant? Det er klart. Men du får lansere Apple-kreditkort da.

Apple lanserer en kreditkort. De har lansert det jo. Ja, de lanserer en kreditkort. Ja, hvorfor gjør de det? Hvis det er utdødende? Fordi Apple, jeg tror at Apple vet at det kommer ikke til å dø med det første. Og så er det to elementer her. For det første at det er en veldig bra måte for Apple å begynne deg fortsatt veldig til deres forretningsmodell, altså deres ekosystem. Det er en veldig bra måte å...

å gjøre Apple Pay enklere og mer tilgjengelig. Det kan være kort, det kan være embeddet i neste iOS. Og så er det et element til. Jeg vil ikke ane hvor mange millioner eller kanskje milliarder som Goldman Sachs

har gått med på i den dealen med Apple for å ha endelig tilgang til forbruksmarkedet som Goldman Sachs ikke hadde hatt tilgang frem til nå. Men igjen, kreditkort, de har den modellen med at du betaler installments, så det er ikke det samme, men det med betaling, det er en ny

En utfordring for dem. Og de ser at det finnes også mulighet i det. Og dermed blir det applauderende at en sånn svær gigant ser den muligheten og attackerer den uten nåde. Da er vi ved veis ende, Salvador. Vi skulle snakket om litt flere ting, men vi har nådd tiden vår. Helt på slutten, har du lest noen bra bøker i sommer? Nei, jeg har tømt hodet fra...

Alt som var jobbet, faktisk. Jeg har faktisk lest to bøker fra Forbrukerrådet om hvordan Google og Facebook bruker dark patterns for å få oss til å gjøre en del ting som vi kanskje ikke hadde gjort frivillig. Og det var faktisk veldig interessant. Hva som har vært dark pattern og ikke dark pattern, det kan jeg diskutere. Hvorfor vi fokuserer på dark pattern som

Google og Facebook gjør og ikke andre gjør, for det er også en greie, vi fokuserer mye på det, men det er mange andre som gjør det samme som Facebook og Google på mange måter, og som vi bare lærer av, ikke sant?

Men nei, de to var veldig gode. Jeg har løst to bøker. Den ene etter tips fra Jan-Erik Skjelpseth, som er konserndirektør i Sparbanket Vest, som heter Essentialism. Essentialism? Ja, som handler om å bare fokusere på de rette tingene. Er det en moment? Nei, det er egentlig en veldig enkelt premiss for boka. Det handler om å bare fokusere og gjøre de rette tingene. Fordi det er så enkelt?

Det er jo ikke enkelt, men premisset er enkelt. Så det var et annet bok som heter Atomic Habits av en som heter James Clare, som handler om hvordan du kan endre vanen din. Så det er gode bøker begge to. Er det enkelt å...

få gjort det vi anbefaler å gjøre. Ingenting er, altså teorien er enkel, men praksis er som du kjent, vesentlig vanskelig. Takk skal du ha, Solvor. Vi sees igjen, sikkert om ikke alt for lenge. Ja, sikkert. Ha det. Hei.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nevnt i episoden

Storebrand

Et norsk forsikringsselskap som har lansert to nye konserndirektørstillinger: en for teknologi og en for digital innovasjon.

IVA-paradien

En modell eller tilnærming til innovasjon, som Salvador Baie mener Storebrand nå går inn for.

CDO

Chief Digital Officer, en rolle som ofte har begrenset innflytelse og ressurser for å skalere innovasjon.

CRM-prosjekt

Et system for kundeforvaltning som ofte krever betydelige ressurser, og kan hindre Storebrand fra å investere i innovasjon.

ERP-prosjekt

Et system for bedriftsressursstyring som ofte krever betydelige ressurser, og kan hindre Storebrand fra å investere i innovasjon.

Dreams-appen

En app som Storebrand har investert i, et steg i riktig retning for innovasjon.

Netflix

En stor streaming-tjeneste som står overfor økende konkurranse og utfordringer.

Disney+

En ny streaming-tjeneste som lanseres denne høsten, og som kan utgjøre en trussel mot Netflix.

NBC

Et amerikansk medie- og underholdningsselskap som skal lansere sin egen streaming-tjeneste i 2020.

AT&T

Et amerikansk telekommunikasjonsselskap som eier HBO.

Salesforce

Et CRM-system som er mer verdsatt enn Netflix, og som har en mer stabil forretningsmodell.

Disney

Et medie- og underholdningsselskap som har en enorm katalog med innhold, og som er en stor konkurrent til Netflix.

Uber

En tjeneste som tilbyr transporttjenester, og som sammenlignes med Netflix når det gjelder forretningsmodeller.

The Office

En populær serie som Netflix har mistet lisensen til, og som kan føre til tap av abonnenter.

Marvel

Et underholdningsselskap som har innhold på Netflix, og som kan føre til tap av abonnenter hvis Netflix mister lisensen.

Friends

En populær serie som Netflix har mistet lisensen til, og som kan føre til tap av abonnenter.

Porter-analyse

En analysemodell for å vurdere konkurransefortrinn, som viser at Netflix sin forretningsmodell ikke er bærekraftig på lang sikt.

Google

Et teknologiselskap som har monopol på søk, og som er under lupen for regulering.

Facebook

Et sosialt nettverk som er under lupen for regulering, og som blir beskyldt for å skade demokratiet.

Google Shop

En tjeneste som Google tilbyr, og som kan hindre konkurranse på grunn av Googles dominerende posisjon.

Apple

Et teknologiselskap som er under lupen for regulering, på grunn av sin dominerende posisjon i markedet for mobile enheter.

Project Brain

Et AI-prosjekt som Google bruker 560 millioner dollar på, og som er åpen kildekode.

TikTok

En kinesisk eiet sosial plattform som er populær blant unge mennesker.

Tencent

Et kinesisk teknologiselskap som eier en del av Spotify og Snapchat.

Mastercard

Et kredittkortsselskap som har kjøpt den delen av Nets som driver med konto til konto betaling.

Visa

Et kredittkortsselskap som er en konkurrent til Mastercard.

Nets

Et selskap som driver med konto til konto betaling, som Mastercard nå har kjøpt en del av.

PSE 2

Payment Service Directive 2, en EU-regulering som gir tredjepartsaktører tilgang til bankkontoer.

Apple Pay

En mobilbetalingstjeneste som Apple tilbyr, og som Apple ønsker å gjøre mer tilgjengelig.

Goldman Sachs

En stor bank som har inngått en avtale med Apple for å tilby kredittkort.

Essentialism

En bok av Greg McKeown som handler om å fokusere på det viktigste.

Atomic Habits

En bok av James Clear som handler om å endre vaner.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh.

Deltakere

Guest

Salvador Baie

Host

Programleder

Sponsorer

Cefalo

Lignende

1/12/2018

Shifter

Transformasjonsspesial med Anette Mellbye

Ukens episode av Shifters podcast om internettøkonomien snakker vi mye om plattformer og transformasjon. Ukens gjest er Anette Mellbye, som er tidligere leder av Aftenposten Mobil, styremedlem i XXL og NTB, og jobber nå som konsulent for hjelpe bedrifter med den digitale transformasjonen. Sammen med Salvador Baille, daglig leder i Intelis, og journalist i Shifter, Lucas Weldeghebriel. Innhold: Vi kommer heller ikke denne episoden unna Amazon Hvorfor klarer ikke selskaper å gjennomføre den digitale transformasjonen? Alle snakker om digital kompetanse, men hva er det egentlig? Hva slags folk er det Google, Apple og Netflix ansetter? Hvorfor det er viktigere noensinne med en sterk leder som evner å få med seg aksjonærene? Ting som høres dumt ut, men som er lurt å gjøre. Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Read more at https://shifter.libsyn.com/#AplvYTyih22YH6Uu.99 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/29/2018

Shifter

DNB/Sbanken-Apple Pay, E-sport, Pepsi og Sodastream. Elon og Facebook.

I ukens episode:Pepsi kjøper seg ny distribusjonskanalFacebook ønsker tilgang til dine bank-dataSbanken inn i Apple Pay. DNB holder seg fortsatt utenfor.Esport eksplodererElon Musk på bristepunktetI studio:Salvador Baille, daglig leder i IntelisLucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/17/2021

Shifter

Tibbers historie: Idé, produkt, ledelse og vekst

Edgeir Vårdal Aksnes er gründer og daglig leder i Tibber. Selskapet ble startet i 2016 og har planer om å omsette for 2 milliarder i 2021.Tema:Hva har Tibber skjønt som ikke andre strømselskap har skjønt?Hvorfor starte Tibber?Hva har han lært om å bygge et selskapSlik utvikler de produkt i TibberVoksesmerterFundingLedelse+ Mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/13/2017

Shifter

Hva skjer mellom Google og Amazon, hvorfor er nettnøytralitet viktig og hva skjer med Bitcoin?

Seks temaer på seks minutter. Nytt format på ukens podcast om internettøkonomien. Temaene denne uken: Den voksende krigen mellom Amazon og Google som nå begynner å gå utover kundene. Apple kjøpte musikkgjenkjennings-appen Shazam for 400 millioner dollar. En sum som var langt under verdien de gjennomførte sin siste emisjon på. Hva betyr dette i kampen mot Spotify? DNB forteller hvordan de skal bruke 250 millioner på å investere i startups. Bitcoin. Bør du investere nå, eller holde deg langt, langt unna. Salvador har klare meninger om dette. Nettgiganter bøyer av for Kinas cyber-sensur. Mens Kina forbyr Google og Twitter, kjøper kinesiske selskaper seg inn i vestlige selskaper. Blir det en fair fight? Hvorfor er debatten om nettnøytralitet så viktig? I studio: Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter.no Salvador Baille, daglig leder i Intelis. Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/17/2018

Shifter

Tesla, Kolonial og Alexa

Salvador Baille er tilbake i studio og diskuterer Kolonial-emisjonen, Tesla-sjef Elon Musks tweet og økonomistyring, samt Alexa, som ennå ikke har knekt koden for hvordan vi kjøper varer ved hjelp av stemmen.I studio:Salvador Baille, daglig leder i IntelisLucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/11/2018

Shifter

(Reprise) Transformasjonsspesial med Anette Mellbye

Ukens episode av Shifters podcast om internettøkonomien snakker vi mye om plattformer og transformasjon.Ukens gjest er Anette Mellbye, som er tidligere leder av Aftenposten Mobil, styremedlem i XXL og NTB, og jobber nå som konsulent for hjelpe bedrifter med den digitale transformasjonen. Sammen med Salvador Baille, daglig leder i Intelis, og journalist i Shifter, Lucas Weldeghebriel.Innhold:· Vi kommer heller ikke denne episoden unna Amazon· Hvorfor klarer ikke selskaper å gjennomføre den digitale transformasjonen? · Alle snakker om digital kompetanse, men hva er det egentlig?· Hva slags folk er det Google, Apple og Netflix ansetter?· Hvorfor det er viktigere noensinne med en sterk leder som evner å få med seg aksjonærene?· Ting som høres dumt ut, men som er lurt å gjøre. Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/18/2019

Shifter

Elkjøp-sjef Fredrik Tønnesen og Milrab-gründer og Finn-Magnus Torall om fremtidens retail

I ukens episode møter vi Elkjøp-Sjef Fredrik Tønnesen i samtale med gründer av nisjenettbutikken Milrab, Finn-Magnus Torall.Hvilke utfordringer har de i fremtidens retail-landskapHvordan være relevante for kunden?Hvilket forhold har de til Amazon?Hva er suksesskriteriene til en vellykket butikk vs nettbutikk?+mye, mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/15/2020

Shifter

Det viktigste å organisere rundt for å bygge et fremtidsrettet selskap

Dagens gjest er Anette Mellbye. Hun har tidligere vært utviklingsredaktør i Aftenposten, daglig leder i Aftenposten Mobil og nå er hun associate director og partner i BCG.Med tusenvis av følgere på Linkedin, er det ett tema som opptar henne mye: Hvordan etablerte selskaper skal møte fremtiden.For noen uker siden skrev hun en kronikk på Shifter.no hvor hun oppsummerer hennes læringspunkter fra året som gikk. I dagens episode vil vi få en forståelse av hva som kjennetegner selskaper som jobber i riktig retning.Hvorfor det er så viktig å være kundebesatt?Ting som pleide å virke, men som ikke virker lenger.Konnektivitet som en driver for utvikling.Hvordan kombinere menneske og maskin-kraft?Hva er en lærende organisasjon?Og hvordan drive ledelse i et transformativt selskap?I studio:Anette Mellbye, BCGLucas Weldeghebriel, Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster