Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Jeg heter Per-Ivar Nikolaisen og er gründer og programleder for denne podcasten her i dag. I dag har jeg med meg Jørn Hånes. Du har jo en CV som er langt som et vondt år i startup-bransjen. Du startet som...
Ja, CEO. Kanskje for det ene også var du litt sånn i platekompaniet og diverse. Men du har i hvert fall vært CEO i Sounddrop, en startup, en musikkstartup. Du har vært startup director i Oslo Business Region, og du har vært investor i Katapult, og du er nå partner, eller associate partner, som det er så fint heter, i Climentum Capital. Og så har du vært i forskjellige styre og stelle og alt mulig. Velkommen dit, Bjørn. Mange takk.
Hva gjør du akkurat nå? Jeg jobber med Klimentum for å bygge et nytt fond. Vi skal investere i de mest interessante klimagrynderne over de neste fire årene. For å gjøre det trenger vi å koble oss på de investorene som har lyst til å være med på det løpet, og fortelle gründerne hva vi ser etter. Det er hovedfokuset mitt akkurat nå. Du begynte i det for en tid tilbake, etter at du hadde vært i katapult i en periode. Ja.
Ja, riktig. Jeg drev jo Katapult Climate sammen med Nina her, og vi bygde tre små fond i perioden 2021-2023, og gjorde investeringer i, ja, de fondene investerte i 42 tidligfase selskaper. Kaller vi det seed og pre-seed selskaper, primært Europa, men rundt om i verden faktisk.
Vi la en veldig god plattform for å jobbe videre med det. Katapult vet jo ikke å stoppe den klimasatsingen videre, så da var det for meg å titte meg rundt og se hvem andre jeg kunne være med og gjøre det samme med. Clementum seiler ganske kjapt opp som et flott sted å gjøre det videre.
En av de jobbene du hadde da du jobbet i Katapult var jo å hente kapital fra andre, andre som har penger, for å hente inn til disse fondene som du hadde satt opp.
Det jeg har lyst til å snakke litt om er den dynamikken som kanskje ikke alle kjenner, som da er i dette tidligfase oppstartssystemet, hvor du har gründere som starter selskaper, og så har du investorer som putter penger i dem, men du har også investorene bak der igjen, det vi kaller LPR, altså Limited Partners, som investerer i VC-ene.
En VC, slik som Clementum, består av det man kaller General Partners, GPR. Det er derfor du ofte ser denne GP-LP-forkortelsen på arrangementer og rundt om. GPR har ansvaret for å gjennomføre og forvalte investeringsstrategien til et gitt firma og et fond.
Mens LP'ene, Limited Partners, de putter penger inn i det, og så signerer de da den aksjonæravtalen og de eventuelle vilkårene som de går inn på i begynnelsen her, og så er de med som en slags stille partner da.
og dette partnerskapet investerer i et utvalgselskapet basert på en investeringsfilosofi og gittekriterier. For Klamentum så har vi da et set med ting som vi gjerne kan gå gjennom, og det var jo det vi gjorde i Katapult da. Når vi drev dette, samtidig som vi drev en akselerator, så er det
Det er veldig mange oppgaver samtidig, kan du si. Så det er ikke noe sted å gjemme seg. Du må gjøre absolutt alt. Du gjør både dealsourcing en dag, du sitter og gjør due diligence, altså ringer kunder og spør, lager de folkene det de sier at du kjøper det? Ikke sant? Du gjør alle de tingene. Samtidig så tar du tre telefoner til potensielle LPR, fondsinvestorer, og sier, du, nå har vi ...
Nå har vi identifisert syv av de tolv selskapene vi skal investere i. Vi har en liste med 15-16 selskaper til som vi er inne med, og fondene er nå halveis fylt opp. Vi vet at disse har sagt at de ønsker å investere, og det er plass til 3-4 millioner kroner til. Har du lyst til å være med på dette? Det kan være en sånn typisk hverdag, og det var det også. Det vil si et ganske vikt spekter,
Men det å hente kapitalen er helt avgjørende. Hvis du ikke har kapitalen, så blir det ikke så veldig mye moro. Hvem var elpenet til katapulten?
Det var ofte det du kaller family office-segmentet, eller high net worth individuals. Det er jo den type investorer som kanskje har et friere mandat, de kan kjappere si ja og være enige, eller bli entusiastiske på ting. Ikke å si at de institusjonelle, altså de litt større investorene, ikke kan bli det, men de følger et type regjering
De følger en metodikk som er mer grunnig og som krever det vi kaller et mer investerbart format. For Family Office, og spesielt de som Katapult tiltrakk seg, så handlet det veldig mye om det vi gjorde i praksis. Altså den type impact som vi klarte å bygge globalt.
De selskapene vi backa, og de tidlige resultatene vi bygde. Rett og slett et miljø rundt det. Det tror jeg er kanskje en undervurdert del av det å være et investeringsmiljø. Du har avkastningen, som er åpenbart det man kjapt ser på. Det er jo veldig tidlig å si hvor god avkastningen du blir på disse fondene her. Det er jo ti års fond, tross alt. Vi er ett til tre år ute i denne løpet.
Men man har en indikasjon på det. Den finansielle avkastningen er en ting, og der må du gjerne, hvis du er en VC, tilby tre ganger pengene tilbake. 3,4 ganger er noen vanlige ting du ser i fondsmodeller rundt om, for da får du en IRR, altså en tidsverdi på pengene som er god nok til å stå opp med risikoen. Men du har masse andre typer verdier som du selger også, og den verdien som kan være...
Det å være med på noe som er spennende, og backe grunner som gjør noe du synes er ekstra meningsfullt. Dette er jo viktig i impact-landskapet, selvfølgelig. Å si at du ikke bare aktivt unngår dårlige investeringer, men du skal aktivt putte pengene bak de investeringene som gjør verden bedre. Som jo høres litt luftig ut, men det er jo faktisk det vi snakker om her. Å være en del av et læringsmiljø, få den kunnskapen og entusiasmen som du da kan,
smitter over på ditt eget selskap og ditt eget virke. Hvordan finner du de? Disse investorene er jo gjerne påkoblet av andre. Jeg tror det å se nettverksbasert på dette er
er helt avgjørende. Så kall det forskjellige noder i nettverket. Da tror jeg vi, og da mener jeg da vi var Katapult, vi var en ganske sterk node rett i nettverket. Vi hadde veldig mange koblinger gjennom Katapult FutureFest, som mange kjente som en sånn årlig møteplass for investorer og grunner i dette spaceet, og andre som var interessert.
Og til andre typer læringsmuligheter vi tilbyr. Vi var ganske aktive, vi snakket om det vi gjorde, vi var ute, vi avvalgte jo liksom mange hundre intervjuer med grunner hvert år, og gjennom alle disse tingene så får det en enorm nettverkseffekt da. Det gjør at de som er interessert, og kanskje de som er mest interessert, de får det med seg. Og det er jo de du har lyst til å selge til først, altså selge til de som er klare for å kjøpe.
Så med de fondene som jeg drev der, så var det ingen mening å gå til de mest etablerte investorene, fordi de typisk så et eller annet produkt, eller
Med etablert så mener jeg de som så på mer tradisjonelle instrumenter. Mens for de som var interessert og ville følge dette her, og hadde lyst til å plassere en liten andel av deres kapital til dette, så var vi i en kjempegod kobling, og da kunne vi lett identifisere dem, og på en måte gi verdi over et år eller to, og dermed få de nærmere oss. Det var både norske og internasjonale partene? Ja.
Ja, litt over halvparten av kapitalen vi hentet var fra utlandet, i hvert fall det siste fondet. Så vi hadde et betydelig internasjonalt miljø, og da er det også de...
kan du si kandidatene som var ekstra interesserte, om det var et family office i Schweiz, eller om det var en stiftelse i USA, eller andre typer sånne aktører som hadde utmerket seg å være spesielt interessert i å backe impact og klima, som var det vi solgte, og som også kanskje så en rolle for å drive litt katalytisk arbeid, altså å tilby kapital der andre ikke gjør det, for å nettopp være med å starte noe.
Men det var en litt tidlig fase, disse klimafondene her, og nå er du... Ja, det er et lite knepp opp da. Så hvis vi tar... Nå tar jeg nesten på gitt at noen kan disse stammebegrepene, men du har jo fra...
Pre-seed, pre-ID, pre-revenue, altså alle de tidlige tingene, og videre opp mot børsnotering. Her har du masse begreper og masse kapitalmengder. Det som er hensiktsmessig er kanskje å se på det som hvilket eksperiment du skal gjøre. Så alle første penger du henter, det blir jo for å bare finne ut om du gjør noe som er interessant.
mens på sidenivå har du gode tegn på at du gjør noe interessant, og nå skal du ta det opp for å nærme deg product market fit. Det er i hvert fall sånn jeg liker å se på det. At en god sidrunde i Norge er mellom 10 og 30 millioner kroner,
Typisk grunn til det her. Mens serie A, som vi også gjør, altså vi gjør side av serie A, da er du gjerne på 70-150 millioner, at det er en serie A-runde.
Og i disse spennene her, det er jo grove forenklinger, men det du kan kanskje si er at på sid så stiller du primært optimistiske spørsmål. Kan dette funke? Hvis det funker, hvor stort er det? Mens når du kommer på serie A, så blir gamen litt sånn andre veien. Nå begynner du å grave i hull i fortellingen. Hvorfor er det sånn? Kan dette stemme? Du snur hele greia til å være litt mer negativt orientert. Hvis
Hvis du tolker meg på rett måte da, at jo senere fase du investerer...
Ja, du blir langt mer kritisk fordi det investeringsstadiet krever det. Nå har du såpass mye kapital og du har såpass mange mennesker at nå er det et fundamentalt annet spill. Men likevel henger side og serier A veldig tett sammen, og det er en viktig graduation rate fra det ene til det andre nivået, som er en god indikasjon på om det du gjør fungerer. Klare sideselskapene og hente en serie A-runde. Det er en god nøkkel på om man gjør gode sideinvesteringer.
De der begrepene, det er SID eller Serie A, eller hva man kaller det. Du var også på Slørs i forrige uke, og jeg var der. Da tror jeg jeg hørte om en presokonsjunde på 70 millioner kroner, eller 70 millioner dollar, tror jeg det faktisk var. Ja, det må ha vært noen franske AI-opplegg. Disse begrepene blir jo litt sånn
Jeg skulle si veldig innovervendt da. En seed pluss pre-series A bridge. Det er så mange rare sånne ting. Se på kapitalen som skal hentes, og hva man skal gjøre med de pengene. Det gir en god indikasjon på cirka hva det er. Hvis du er fem eller seks personer, og skal hente 25 millioner kroner,
for å vokse teamet til det dobbelte det neste året, og samtidig ta noe lovende tidlige inntekter til en solid recurring revenue-base på kanskje 50-100 000 euro. Det er et godt eksperiment. Da kan vi klassifisere det, og det høres ut som en siderunde.
Hvis du skal hente 70 millioner dollar, og du kaller det noe av det der, da høres det for meg ut som du gjør noe som er i en veldig hype av sektor. For eksempel AI, og de folkene du må ha tak i der, de koster så mye at det er på en måte ingen annen måte å gjøre det på. Men så er jo return-bildet såpass attraktivt at mange velger å backe det allikevel. Det er et typisk eksempel på noe vi i Clementum ikke hadde gjort. Litt vel hype av, vi har ikke noe edge der.
Et av samtaletidene på Slush var dette med de litt sånn nervøse veseene der ute nå. Fondene som sliter med å hente penger fra partnerne. Du har jo også hatt det krevende med å hente penger. Det vet jeg jo. Kan du beskrive det bildet som er der ute nå? Hvor
Hvordan er nærmene til Vese nå? Jeg kan bruke et bilde som er at jeg og Morten på Clementum, vi var med å hoste noe som heter Superclimate i Helsinki. Og det var da en møteplass for LPR og GPR som er interessert i tidlig fase klimaveser og klimastartups. Så dette er en møteplass som utelukkende er for sånne som oss, og
Jeg ser jo da kvaliteten og antallet VCR som er ute og henter fond som ligner litt, og jeg får visse myser på det vi driver med. Jeg er veldig entusiastisk på at det er rom for mange her, og størrelsen på oppgaven vi skal løse er så stor at vi trenger denne kapitalen.
Men det er mange VCR som henter penger akkurat nå. Det er det. Veldig mange. Og konkurransen for å få tak i LPR blir jo da større. Og så må vi også si at vi konkurrerer ikke bare mot andre VCR. Jeg vil si i liten grad så er det mot andre VCR vi konkurrerer nå, fordi det er nok gode selskaper. Det er det. Men LPR har så mange andre konkurransedyktige alternativer.
Den risikofrie investeringen de kan ha nå, risikofri rente, er jo såpass høy at når vi ser på vår fondsmodell, så er det en krevende logistikk og forhold til den nøkterne elpe. Det er det. Du trenger å være litt ekstra investert i å få akkurat dette til å funke. Du trenger å ha virkelig et langsiktig blikk.
Vi kan jo snakke om hvor selektivt dette er for LP-er generelt. Det å LP et VC-fond, det er ikke en type hverdagsøvelse. Det er ikke en investering som passer...
Det er sagt noen. Det passer noen veldig få typer investorer. Og det er nettopp de som har et langsiktig blikk, som har god likviditet, og som har gjerne også en strategisk interesse i å backe disse tingene. Her i Norge så kom vi jo litt sent inn til festen med disse fondene våre. Og så fikk vi jo 2022 oppå det igjen. Ja, ja.
Ja, 2022 var ikke noe festår. Nei, og det har jo ført til at man kanskje ikke har fått de exitene og børsnoteringene som fondene har lovet å gjøre.
Elpenen sine. Hvordan påvirker det situasjonen på kapitalen i denne tingen? En vanlig fortelling er at vi lå nesten en generasjon bak, i alle fall svenskene, men kanskje også finne og til dels danskene her, i at da den første dotcomen smalt, eller da dotcombobla smalt, at
Da var det ikke så mange steder å gjemme seg i Sverige, spesielt for tech-talent. Der så måtte du fortsatt jobbe, og det var noen veldig brutale år, men du skapte den store plattformen av smarte mennesker som fortsatte å jobbe i tech-talent.
Og i Norge så hadde vi jo en sektor som kunne ta inn alt av talent, og det var jo olje og gass. Og der var det jo nesten en sånn 15 år uavbrutt oppadgående kurve, som gjorde at alle nye flinke mennesker hadde en god lønnsmulighet, og hadde også muligheten til å bygge spesifikke start-ups, og intraprenørvirksomheter og den type ting, i det feltet der. Vi mistet dermed en viktig...
viktig del av tidlig 2000-talls utvikling. Og så kom det i gang. Jeg drev startup mellom 2013 og 2016 i det tidlige startup-miljøet, mens Mesh fortsatt hadde små rare pulter i andre etasjen over kaféen. Da var økosystemet her
mer umodent, så hadde disse tidlige aktørene som Allianz, Northzone og sånne med Northzone hadde på det tidspunktet allerede begynt å se mer mot Europa, og det var ikke noe særlig god underskog av disse pre-seed-seed-investorene her. Nettopp den svært viktige tidlige aktøren, de som kan være med å møte og finansiere opp de beste selskapene.
Og kanskje ikke bare det, ikke sant, møte grunnerne her i Norge, men også være en node da i dette nettverket for nordiske og europeiske VCR. Sånn mange europeiske VCR ser mot Norge og tenker, ok, her må du jo bo sånn rent matematisk, det må jo være en del flinke mennesker her som har muligheten til å bygge bra tech-selskaper, men du kan ikke uten videre bare hoppe inn og investere i noe, det krever at du har andre ting du kan koble deg på da.
et etablert nettverk. Og disse tingene kom litt senere i gang i Norge. Da må jeg si det funker ganske så bra, for nå har vi mye større dybde i dette. Vi har nordiske VCR som ser på Norge, vi har rikelig med norske VCR som er aktive i tidlig fase, så nå er ikke det like prekært lenger. Vi begynner å levere disse gode selskapene, og som du snakket om,
noen av disse selskapene har fått en exit, og disse pengene begynner å reinvesteres. Vi har ikke nok av dem ennå,
Men for hver gang det skjer, så spres den der optimismen, og endelig så kjenner man at systemet funker. Og det må jeg si, det trenger vi i VCR. Vi trenger at M&A-feltet er aktivt, vi trenger at selskapet kan gå på børs, vi trenger det vi kaller liquidity events. At pengene regner tilbake, og at man kjenner, åh, yes, modellen funker. Men det har ikke vært så mye av det de to-tre siste årene. Nei, det har vært dødt. Hva har det ført til?
Det fører til et enda mer selektivt marked, og at du kan si mange LPR som gikk inn og kanskje backet sitt første fond 2019-2021-perioden, de sitter nok nå og tenker, ja ok, det var gøy, jeg tar og venter noen år til. Fordi du fikk først noen veldig oppløftende kvartals- eller halvårsrapporter, hvor denne
Vi kaller det TVPI, Total Value to Pay in Capital, hvor den multiperen egentlig på investeringen er svært høy på papiret. Men det var jo litt sånn naturen var, ikke sant? I 2021 så fikk du en del av disse helt ekssepsjonelle rundene. Kapitaltilførselen var stor, renta var på null, så det var ingen andre steder hvor pengene kunne yngle. Alt, og det er veldig lett å forklare nå ettertid, alt lå til rette for disse svært
høye startup-investeringene og verdsettelsene og så videre. Så det så bra ut på papiret. Og så kom 2022, og for noen ble det store nedskrivninger, for andre så er det en forventning om at det er noe, litt sånn zombieselskaper. Og det kan sin tur føre til zombiveser,
Altså, VC-selskaper som nå har forsøkt å hente fond to, tre, fire, fem år, og som kjenner at det går faktisk ikke, og da blir man nødt til å kvitte seg med noen partnere, sitte og forvalte porteføljen, og håpe nærmest på, de jobber jo aktivt, men at man må vente litt på bedre tider. For hvis ikke de markedene her er åpne, hvis det ikke er mulig å selge et selskap,
Nå var kanskje noen anledninger til at selskapet blir kjøpt og ikke solgt, men hvis ingen kommer og kjøper, hvis ikke de store industrielle aktørene er der og tilfører kapital, da funker ikke systemet. Og det er det mange kjenner litt på, at LPN er sånn, vent nå litt, jeg må jo få en jevn kapitaltilførsel. Jeg har langsiktig blikk, greit nok, men hvis det ikke kommer noen proof points på at denne modellen funker, da er det ikke så veldig gøy å investere. Da er det filantropi, og det er et annet game.
Jeg husker jeg fikk en melding fra Sean Purcell en gang. Han var jo en av de mest aktive i økosystemet i sin tid, og hjalp til i Katapult og flere andre akselatorer, og investerte også litt selv.
Fordi da hadde Katapult fått tre eller fire enhjørninger i løpet av noen uker, ikke sant? Og så sa jeg til Sean at ja, er ikke dette fantastisk verdien? Kommentar til dette. Og han sa at nei, det der er teoretiske verdier, og jeg feirer ingenting før pengene er på konto.
Feiret man litt tidlig i katapult den gangen? Jeg vil si at det var en svært moden reaksjon fra Sjahn, og han er jo brillant. Han hadde rett til det, selvfølgelig. På den måten at du skal ikke feire så veldig mye før pengene er der. Det er litt sånn som for start-ups også. Når du har fått signert et term sheet fra en Vese, er det supert det. Da er du kanskje 70% i målen. Men du er ikke i mål før pengene er på konto.
Og det gjelder for oss også. Vi måler jo den høyeste kvaliteten for en VC er jo DPI, som er da hvor mye du har distribuert til paid-in capital, i motsetning til TVP, som er et teoretisk mål. Altså, multiperen din er liksom den indikasjonen, men det alle LPR vil vite er, klarer du å distribuere kapital? Er du til stede når det er exit-vinduer og så videre? Og for et tidligfasefond som Katapult,
Det er helt riktig å juble for de tingene. Enorm anerkjennelse. Det er sensasjonelt at du har fire engjøringer i et lite miljø med utspring i Oslo. Det er ganske kult, og det er fortsatt en fet greie. Som har skapt verdier direkte, og hvor det ligger store, latente verdier nå da.
Men er de fortsatt verdt så mye, de selskapene? Det er jo et innsidespørsmål for katapulte aksjonærerne. Men du kan si det på en annen måte. Det er ikke så kraftig insentiv for å ta en nedrunde, i alle fall ikke med eksisterende investorer.
Og et annet spørsmål er jo for begge disse selskapene, det er offentlig informasjon, begge de selskapene som var direkte i Katapult-portføljen så hentet de store runder med kapital, og de sveier ikke av nærheten av så mye per år, så de sitter jo på disse pengene. Du kan si at det var et rasjonelt svar fra start-ups på å hente kapital i et litt irrasjonelt marked preget av hybris.
og sånn sett så kapitaliserte de opp, så de kunne sitte igjennom det som var 2022-2023, som var ganske tøffe perioder. Og da kan man kanskje si, skulle man da søke exit, skulle man prøve å få tilbake noen penger, men det naturlige kontrastspørsmålet er, ja, fra hvem? Det var ingen som kjøpte secondaries i 2022-2023, nesten ingen i alle fall. Nå begynner vi å se litt mer aktivitet på det, til litt mer, hva vil si, normale veidsettelser også,
Men der er det en forventning fra mange om at aktiviteten kommer til å ta seg opp kraftig. Sagt på en annen måte, han vil kanskje definere også secondary aksjer i et selskap, er jo det som ikke er en del av primaries, altså den hovedrunden. Det er noe du kjøper fra noen som allerede er på aksjeneiliste. Så det kan typisk bli solgt av en av investorene, eller av en av gründerne, og så videre.
Og secondaries, de har ikke samme type verdi ofte. Det vil si at hvis alt peker opp, så kan du kjøpe det til pålydende. Kanskje du kan kjøpe mer, en kjempehot runde, og så kommer du ikke inn, og så vil du være med. Så kan du enda klare å få klort i deg noen aksjer fra en av de andre, hvis de andre tillater deg på en premium. Mens for de siste årene har det vært et annet spørsmål.
Kanskje 50 prosent rabatt, 70 prosent rabatt, et eller annet sånt ting. Vi vet ikke helt hvor fremtiden går. Og da har det vært en tanke blant mange VCR om at det kommer til å etableres profesjonelle secondaries fond. Altså flere av dem som spesielt fokuserer på europeisk tidlig fase. Hvor mange fond har blitt reist mellom 2015 til 2021 og gjort investeringer.
og hvor det nå sitter et stort økosystem, dette er jo langt fra et norsk problem, det sitter et stort økosystem i alle landene, og venter litt på at ting skal begynne å funke igjen. Jeg tror at det er mulig å tjene gode penger på en sånn secondaries-strategi for profesjonelle aktører, og jeg tror også at det hadde vært instrumentelt for mange av de tidligfasende investerne, som nå er litt sånn, de venter til de ser at noe funker.
Du ser jo en del sånne gribber som driver og kretser rundt økosystemet og plukker opp ulike selskaper, eller ønsker å plukke opp ulike selskaper, så vi har det jo litt allerede. Ja, vi har kanskje litt, og jeg er usikker på om gribber er, men jeg setter pris på bildet her. På en eller annen måte er det sånn at de som har kapital, og som har innsikten, og som forstår at dette er et syklisk spill,
De skjønner at hvis du er litt tidligere ute enn absolutt alle, og takk til sjåføren, så kan det hende at du får med deg noen viktige verdi på veien. Og det er jo også litt, du blir jo ofte belønnet for å være kontrær i Vese. Det handler om å ikke,
ikke gjøre de helt kommersielle investeringene. Og en av de kontrære posisjonene må jo nå være å si at, jeg vet hva, 2024 og 2025, det er helt riktig år å være med. Vi er på ti års tidslinjer, og i løpet av ti år så kommer vi til å ha både en nedtur og en opptur og en nedtur igjen.
Hvordan er det å være en sånn stresset VC som ikke klarer å få inn nok kapital til fondet sitt? Jeg er veldig glad for at vi har denne tennelysestunden for VC. Jeg vet ikke hvor mye sympati vi pleier å få, men jeg kan forsøke å gi noen bilder på det, både fra Clementum jeg er nå og fra Katapult hvor jeg var tidligere. Det å hente kapital er stressende for en vei grunner. Alle grunner vet dette her.
Men for mange grunner så vet man at det er litt mer tidsavgrensa. Si at en god regel er at hvis du er ute som grunner i fire måneder da, eller i hvert fall nå jeg liker å bruke fire måneder uten å
klare å få signert et eneste termskitt da er det på tide å gå tilbake til skrivbordet og jobbe litt med tingene. Da har du ikke skapt nok verdi for kundene dine, du har ikke en god nok fortelling din aksjonærlista tilsier at du ikke er investerbar, det er et eller annet. Har du ikke fått penger i løpet av fire måneder så må du tilbake igjen. Ikke bruk mer tid i markedet.
For en VC derimot, så er jo to til tre år gjerne en normal kapitalinnhentingsperiode. Og straks du er ferdig med å lukke et fond, så er det noen måneder med å, jeg vil ikke si slappe av, da er det å levere som bare det. Så den porteføljen begynner å se interessant ut før du går på ny fundraising-runde. Så du er mye mer på hele tiden som VC for å hente kapital.
Og den dynamikken er kanskje også litt ukjent for en del grunner. Jeg skjønte ikke det bildet det hele tatt da jeg drev selskap, og jeg håper det kanskje hjelper til å illustrere litt den maktdynamikken som finnes i dette miljøet. Hvis du som grunner vet at investoren din nesten alltid er, jeg vil ikke si nesten alltid, men over halvparten av tiden er ute og faktisk henter penger fra LPR-en,
Jeg vet også noe om hvilke løfter eller antakelser som gis videre til LPN-et, hvilke forventninger som settes inn, hvilke insentiver som er i spill. For VC'en gjelder det selvfølgelig å vise både at man har en robust portefølje, at man har tilgang på ekssepsjonelle selskaper, at de flinkeste der ute faktisk velger deg fremfor andre. Du har en idé om hvorfor du blir valgt, og så videre.
Det kan være lurt å tenke på når du som gründer skal hente kapital. Henter du fra noen som nå er på slutten av et fond, og som egentlig ikke har så mye kapital å investere, da kan det hende at du når dem på feil tidspunkt, at de snakker med deg, men at de egentlig mest er interessert for neste runde, og at du bruker tida litt. Men hvis du snakker med noen som nettopp har hentet fond, og som nå er aktivt ute, de er klare for å gjøre deployments, de vil investere.
Finnes det noen oversikt over dette her? Jeg synes vel at flere har skrevet interessant om dette. Som alltid så finnes det garantert en kanonbra video fra Y Combinator som beskriver akkurat dette. Men det er jo tidslinjen til en Vese da. Så vi har
Hvis vi tar overordnet, så har vi 10 års fond, typisk, og så kan du gjerne forlenge fondene med 1-3 år. Det er vanligvis sånn det fungerer. Med det så sier vi at det tar 10-14 år å skape verdi når du gjør tidligfase investeringer. Vi vet at det å bygge gode selskaper tar lang tid, og de dårlige selskapene tar ikke så lang tid. De får du vite om en gang, slik at du får den der J-curve-effekten, at verdiene av fondet ditt går gjerne litt ned før det går over strekeren.
Og i et 10-årsfond så investerer du de første 3-4 årene, typisk, og så forvalter du og gjør exits, påhåpentligvis, de seneste 6-7 årene av fondet. Så i denne perioden så gjør du også litt fundraising. Det vanlige for en VC er at du gjør det du kaller en first close. Altså, du har da flere runder for å lukke fondet ditt. Nå skal du hente 100 millioner euro, for eksempel,
så er det ikke så uvanlig å bruke ett år på å gjøre first close, kanskje ett til halvandet år,
Og first close kan være 50 millioner euro, muligvis. Ja, så bruker du kanskje ett år til på å hente de resterende, eller kanskje du tar 69 måneder for å close 30 millioner euro til, og 69 måneder ytterligere for å se om du får inn de siste 20-40, kanskje det går litt over. Og da begynner du å få en tidslinje som er 2,5-3 år for å hente et VC-fond. Og nær halvparten av det er mens du aktivt investerer. Så den første delen investerer du ikke enda.
Hvilke endringer har man sett når man henter kapital? Er det sånn at dere lover mer nå enn det dere gjorde for 4-5 år siden? Altså kommer dere med sånne små gullrøtter og snacks til hjelpene for å få de? Det pleier å være sånn der...
triks som ikke er så innmari smart til slutt. Jeg tror mange LPR, og spesielt de vi snakker med, de har vært med en god stund, og de vet at dette går opp og ned. Og da tror jeg det lønner seg litt som vi forsøkte å gjøre da vi fikk disse engjøringene samtidig, å ikke ta så mye kredit når det går oppover,
Men å mer enn bare si, ok, det er bra, vi setter pris på markedsbevegelsen nå, for da slipper du også å være så innmari bekymret når det går nedover. Ikke å si at det ikke er ditt ansvar, det er det, men at man forstår at noen ganger så går det ned, andre ganger så går det opp. Dette er et syklisk marked, og dermed betyr det at
Hvis du stoler på modellen, du har en filosofi som du forholder deg til, og som du demonstrerer klart overfor LPN, og hvis du viser disse tingene mer enn å si at vi skal levere 3-4x investert på løp, det står i fondsmodellen vår,
men enhver sofistikert LP har også sett på disse årlige avkastningene. Det er mange som bygger rapporter over 2018, 2019, 2020, vintage, og så videre, og så kan vi da kalibrere ut fra hva alle andre VCR gjør, hvor mye har man levert, har man tilbakebetalt halve fondet, 0,2 av fondet, hvor stor teoretisk verdi ligger fondet i, og så videre. Og det
Og da ser vi at veldig mange VSA lover mer enn de klarer. Det ligger jo litt i dynamikken, fordi det er en power law som ligger bak dette her. Men å love noe på avkastning og sånn er jo en ting, men å... Vi lover at vi prøver det. Ja, men når det kommer til kostnader, altså administrasjonskostnader, altså carry, alt dette her som man omtaler, er det sånn at man...
I disse tiderne vi har nå, der det er vanskeligere å hente kapital inn til et VC-fond, er det sånn at man gir litt mer ved dørene enn det man gjorde før? Jeg tror det er fornuftig å ikke prøve å gjøre så veldig smarte dealer nå. Litt sånn som når du investerer i en startup også. Hvis du kommer over et selskap du synes er ganske ordentlig, men dealen ser skikkelig bra ut,
så vil jeg i utgangspunktet være skeptisk. Hvis du har et skikkelig bra selskap, men bare en OK deal, det er mye bedre. Det viktigste, med stor margin, er hvilken startup du investerer i. Og det viktigste også når du er en VC, er strukturellt.
strukturen du setter for å gjøre investeringer. Ikke gå for langt i å lage kreative dealer med LPR, at du skal by ekstra. Og de smarte LPN-ene spør heller ikke om det. De smarte LPN-ene vet at et management fee er helt nødvendig for å ta vare på verdi. Så hvis du forhandler ned og gjør deg selv en skikkelig god deal som LP, og du kan beholde mer management fee selv, for det går ut av LPN-ene de pengene,
Ja, da gjør du kanskje en bjørntjeneste da, ikke sant? Det funker ikke. Du har nå holdt tilbake penger fra VCE-en, så VCE-en kan ikke holde på de flinkeste menneskene, og de flinkeste menneskene er stort sett det eneste som er der for å ta imot og for å gjøre en exit når det kommer til slutt. Det er jo litt sånn, det går noen rykter i miljøene alltid. På slørs så går det jo masse rykter, at VCE-ene harner til å få grunne der nede. Term sheetene er kjipere, og det var vel et eller annet som
Er det sant at VC-ene har noe til å få grunnerne, og hva har det å gjøre med at VC-ene har vanskeligere for å hente inn penger? Ja, spørsmål to. Jeg har som premiss at nummer en stemmer, men jeg vil jo si at
Jeg harner til på den måten at det er et trangere kapitalmarked nå enn det er i 2021. Så det gir naturligvis noen konsekvenser. Du får ikke like mange term sheets nå som du fikk da. Det er mer fokus på verdestettelser nå, og kanskje litt mer disiplinerte term sheets. Så i den graden er det hardere. Så jeg håper at det gjelder det, at det gjelder de konkrete term sheetsene
termene for å investere. Det vi ikke har lyst til å se, er jo når det begynner å bli sånne rare strukturer i avtaler. Hvis du skal ha liquidation preference og masse dritt, som er grunnen til at det er helt uvanlig. Hva er det for noe? Kort og godt, så kan du forklare det på denne måten. Jo strengere liquidation preference du har,
Jo vanskeligere er det for grunndæren og de tidlige investerende å få betalt når exiten kommer. Si at du har en fordeling som er helt pari-parisu, som alle har likt, da betyr det at når du selger selskapet, ok, 50 millioner euro er exiten. Supert, den gevinsten fordeles nå på aksjonærene. Akkurat sånn det står i listaen.
Mens hvis du har det, noen kjenner kanskje en 2x likpref eller sånne ting, da betyr det at det er den siste investoren som har det, får betalt 2x innskuddet før noen andre får betalt noen ting. 1x er ganske vanlig. Det vil si at den siste investoren får først, og så får den neste siste, og så får den tredje siste, og så videre. Det er en relativt vanlig metodikk her. Det vi ser i dårligere tider er kanskje at den strukturen her blir mer og mer komplisert, som gjør at
det kan skape følgefeil lenge etter da, og
Og her er det en generelt ønske fra mange av oss i hvert fall, om å holde det så enkelt som mulig. Så skal vi si at hvis det blir vanskelig, hvis det harner til, så må det være på forhandlingen. Da må det være på forhandlingen om hvor mye penger skal selskapet ha, og hvilken verdsettelse er det det går inn på. Men der vil jeg også bare si at når det gjelder hele verdsettelsespørsmålene, så oppfattes det som en drakkamp mellom VC og gründer.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Og det er for så vidt riktig, men det er veldig viktig å huske at hvis du som BC gjør en dritbra deal på verdsettelse, så er det antagelig ikke en dritbra deal. Ikke sant? At du kan se det som det er umiddelbart, men du gir dårligere forutsetninger for selskapet til å vokse, tiltrekke de beste folkene. Det samme som grunder. Du får en drithøy verdsettelse i en runde. Du tar det absolute toppunktet da. Si du er litt attraktiv og får 10 term sheets, og så tar du det som er aller
aller høyest på papiret, og klarer å pushe dem 10% lenger opp. Ok, supert, på papiret. Men henter du masse kapital, og så må du betale masse formueskatt, og så må du flytte til Schweiz eller Singapore? Ja, for det første så må du til Schweiz, ikke sant? Der har de jo ikke nordmarka engang. Og for det andre, så sitter du nå og har satt standarden sånn at når du skal hente penger igjen om ett år og tre måneder,
så er det homerun or nothing. Altså, det er litt vrient. Og det er jo ikke slik fordi at verdsettelsen gjerne er så høy fra forrige gang, at hvis du ikke leverer på alle de tingene du sa, ja, da blir det en skuffelse, da. Og da blir det mye vanskeligere å hente runden. Det vi trenger å gjøre er å bygge en win-win, at det er verdifullt både for grunndagen og for WC'en.
at det er businesspartnerskapet som du går inn i. Tilby den kapitalen for å kunne gjennomføre denne tingen, slik at man kan gjøre disse tingene senere. Og da må du ha noe som er verdifullt for alle parter. Så jeg vil si at balansen her er viktig. Og der tror jeg nok mange oppfatter det som mer krangling enn det der. Det er det å skape noe som det går an å vinne på. Akkurat nå er du selv ute og henter penger til det fondet dere skal sette opp. Hvordan går det?
Man kan ikke si så mye om disse tingene. Vi er i rute, er det jeg kan si, og vi ser mot en first close neste sommer. Det vi ser er at i feltet vi driver, som er side og serie A-investeringer innenfor Klimatech, og et artikkel 9-fond, som betyr at vi har ganske strenge regler for hvilke type selskap vi kan investere i.
så er det ikke så mange andre fond som tilbyr den pakka vi har, og den adgangen til selskaper. Da forsøker vi også å selge til de som er klare for å kjøpe. Om vi er klare for å kjøpe, mener vi noen pensjonskasser, noen av det vi kaller sovereign wealth funds, noen familiekontorer av en viss type størrelse, kanskje noen stiftelser, men folk som har sagt ganske klart fra at de ønsker investerbare klimaveser.
Og til de så tilbyr vi et produkt som er relativt likt for noen år siden som nå, det vil si at vi fokuserer på vår strategi på Terms som er investerbare nå og fremover. Vi forhandler ikke så mye på Management Fee fordi vi vet at vi trenger de folkene som vi har nå og som vi har i ansettelsesplanen for å kunne gjennomføre.
Vi vil ikke gå ned så mye på det, det kan virke som en god deal, men det blir faktisk en dårlig deal, for da har du ikke nok mennesker til å være der når verdier skal realiseres, eller når du skal gjennomføre alt det som er fondsadministrasjon.
Du nevnte carry i sted, som også er et kryptisk begrep for mange. Vi kaller dette 2-in-20-modellen med 2% management fee årlig, og 20% carried interest er denne klassiske VC-modellen. Carried interest er det som blir betalt hvis ting går skikkelig bra. Altså at vi får 20% av gevinsten
Når fondet er avsluttet, eller når vi har gått over visse grenser, men dette er jo om ti år, og det er jo åpenbart teoretiske verdier. Så det vi jobber for er jo management fee. Vi tar management fee slik at vi kan betale lønninger, gjøre analyser og hjelpe selskapene være til stede for dem, ta styreplasser, disse tingene. Det er det management fee går til.
De 20 prosentene, du sier vi, hvem er vi? Det er da de som er i
i VC-en i det gitte fondet. Så det fondet vi jobber med nå, som er det andre til Kementum, der er det satt opp en fordeling der på alle de som er i selskapet, som da er eksponert for dette. Det vil si at vi har den tingen her. Og hvorfor gjør vi det? Jo, det er fordi vi vet at det er en veldig relasjonell greie, dette her. Det er ikke attraktivt for en LP hvis du investerer i en VC, og så forsvinner nøkkelpersonene. Da blir du bekymret av.
Ikke nødvendigvis fordi den individuelle er så innmari flink, men det er fordi relasjoner betyr såpass mye, og den kunnskapen som bygges opp over tid, og da mener vi
Kunnskapen direkte til et selskap, det at du har vært i styre over et gitt antall år, disse tingene, det er viktig når en exit skal på plass. Og det er jo fortsatt sant at det er veldig mye lettere å kjøpe selskaper enn å selge selskaper i denne bransjen her. Det er derfor man fokuserer på det individuelle. Så carried interest, det er for å holde deg der. Det er for å sørge for at du blir her. Fordi det er ikke sånn at dette er så mye lukrativt. Det er ikke en veldig høytlønna bransje. Og jeg tror kanskje
Her er det viktig å presisere for en del grunner at VCR, vi sitter jo ikke på penger, vi henter disse pengene og er en plattformløsning mellom grunneret og den institusjonelle kapitalen, eller de kapitalmiljøene der ute. Vi tilbyr denne plattformen, hvor vi selger produkter i begge retninger egentlig. Det er en måte å se det på. Hva er gjennomsnittslønnen i en sånn typisk VCR, norsk VCR? Altså, fra...
fra entry level, så er du på 600-700, opp til et millionbeløp, men kanskje ikke så høyt som mange skulle tro for partnere. Seniorrådgiver i staten type da? Ja, seniorrådgiver i staten, ikke sant? Og da kan du tenke hvor mye deiligere det er. Ja.
Hvis du ser på arbeidssikkerhet eller arbeidstider, som Vese, vi skal ikke tennes veldig mange lyser, men det er ikke lukrativt i denne første delen. For noen Vese blir det helt ekssepsjonelt lønnsomt. Du kan jo tenke, i Norge har vi North Zone-partnerne fra de første fondene. De ble rike, og det er jo velfortjent. De gjorde en helt vanvittig
bra jobb. Og det er der du får disse ekssepsjonelle tilfellene. Det er noe kære. Særlig Spotify vel, som gjorde at de ble styrt rike i sin tid. Ja, altså Spotify-exiten ga flere hundre millioner til det norske økosystemet, plantet gjennom partnerne her i Norge. Og det var carry. Ja, det er carry. Så det er carried interest når da Spotify går på
gå på børs, eller når sånn gjorde vi flere transaksjoner her, og da blir disse pengene utbetalt. Og det er alle happy med å gjøre, fordi det at noen får hundrevis av millioner her, det betyr at milliarder blir utbetalt til mestrene. Så som LP så er du glad for å dele bort 20% carried interest, fordi 80% gikk ut til deg. Så dette er meningsfullt businesspartnerskap. Sitter du nå på noe carry som du kan ta ut på et eller annet tidspunkt, eller slutter det når man slutter et fond?
Ja, det er noe du har med deg, men det er ikke noe du kan låne opp. Det er ikke sånn at banken blir veldig imponert når du går til dem og sier «Jeg sitter på litt carry her og der». Jeg mener det er å anse det som en ganske intern struktur for VCR. Det er en måte å bygge et investerbart system på. Det er noe som gjør at LPR tror at du kommer til å bli, og som for VCR er også en sånn
Det er en mekanisme som er den belønningen for å være langsiktig. Vi er veldig langsiktige, og dette er sånn du bygger langsiktige insentiver.
Og da, insentiver er jo, det er litt sånn nøkkel å være kjent med det også, at hvis du har lyst til å spå fremtiden, se på insentivene. Det forteller deg, det gir deg det klareste bildet på hva som kommer til å skje, og det er uavhengig om du jobber i en startup, eller investeringsselskap, eller om du jobber i staten, eller whatever. Hvis du ser på insentivene til de rundt deg, så har du også en god indikasjon på hva som blir gjort, hvilken jobb som gjøres. Apropos tennerlys for VCR og sånn, er det
Man kan jo få et inntrykk av at en del av disse, kanskje særlig unge ansatte i VES-er gir inntrykk av at de sitter på ganske mye penger selv. Jeg tror at maktdynamikken på mange sånne startup events og også i media er jo litt sånn, du sitter på kapital, det er riktig, og
Så det er mye større etterspørsel enn tilbud for den kapitalen. Så får du kanskje en sånn type posisjon i denne diskusjonen. Men de fleste har også kjent med det, eller det håper jeg i hvert fall, at det gjelder jo ikke vesenet selv. Så vi sitter og utfører en jobb,
midt i, men vi er jo insentivert for å skape verdi for våre elper, og det har noe med det vi har solgt inn. At vi ikke har solgt en avkastning, for den kan vi ikke vite noe om, men vi har solgt at vi lover å gjøre dette i ti år med denne metodikken.
Vi følger denne investeringsfilosofien, og vi har disse grepene for å unngå bias eller for å bli kjent med bias. Vi gjør disse vurderingene når alle tingene. Dette beskrives i temmelig lange og detaljerte dokumenter. Det gjør at vi pregger seg av det, og på andre siden så ser du da den enkelte VC kanskje være populær på et startup-event her og der.
Begge de tingene er riktige, men det er jo helt forskjellige fasetter av det. Og det motsatte er jo tilfelle for de aller beste start-upene. Da er det VCs som er nødt til å konkurrere. Så maktdynamikken går i alle retninger her. LPR har stor makt fordi de sitter på kapitalen, men de aller beste VCs kan velge å vrake blant LPR. Gründere har stor makt når de seiler på...
månedlig recurring revenue vekst og sånne ting, og da kan de velge VCR. Hvis du ikke har det, du har hatt noen dårlige måneder, men du har litt underliggende, noe som er skikkelig bra, ja, da kommer rundt den til å ta fire måneder, og da må du akseptere en lavere verdsettelse. Dette går...
alle retninger. Og som VC så er det hvis du har noen av de tidlige suksessene si Northzone for eksempel, som tidlig var blant de fremste i Europa ja, da vet du at du er attraktiv for de aller fleste i mange, mange år fremover nesten uavhengig av det som foregår akkurat nå det renomerer varer en god stund da Er det ikke deilig å være den populære på disse start-up eventene da?
Jeg vil heller si at det er en påminnelse på hvor mange du svarer til. Du må svare til alle de potensielle investeringene, alle grunnene som driver et eller annet interessant, og som nå eller om tre år er innenfor investeringsmandatet. Det er jo det vi forsøker å være klare på, hva vi investerer i og hva vi ikke investerer i. Da vedlikeholder du en
drøss med relasjoner der, og så gjør du det samme for andre partnerer, for co-investorer, og så gjør du det samme for LPR, og så videre. Så den populariteten er det kanskje lurt å ikke forveksle med seg selv, men heller for det man representerer, som er kapital. Og det skal jo være attraktivt og selektivt på den måten. Dette funker jo sånn at hvis vi plutselig hadde hatt en enorm kapitaltilførsel her, og
matcha alle startupper som drev akkurat nå, jeg tror at du hadde flata ut avkastningen særdeles mye. Da hadde du tatt det så godt langt under streken. Fordi seleksjon er rett og slett det viktige prinsippet. Det er en eliteidrett hvor vi ikke, vi har ikke godt av å finansiere alle startups.
Hvis jeg er på et startup-event som grunder, og så skal jeg charmere deg litt, hvordan bør jeg gjøre det for å få deg litt interessert? Jeg vil jo håpe at vi har en noenlunde godt beskrevet investeringsfilosofi du kan følge på nett. Men for min del, det jeg synes er fantastisk, er når gründere går inn og nærmest blir besatt i det de driver med å fortelle meg. Fortelle meg med stor detaljeinitiativ,
om de forskjellige tingene som de har oppdaget. Hvis det er et eller annet du jobber med, og du har lagt merke til at kunder og markedet responderer på det, det synes jeg er kult. Spesielt i den tidlige fasen av en start-up,
Så mener jeg det er mye viktigere å være opptatt av hva du gjør akkurat nå som gir deg signaler på at du er inne på rett spor. Altså hvilke ting er det? Jeg tar for gitt at hvis du er pre-seed-seed, altså relativt tidlig fase, kanskje tre til ti personer, så har du ikke funnet den perfekte formen enda. Det tar jeg for gitt. Det er de aller færreste selskapene som når de er fire personer, gjør de samme som når de er 40 eller 100 personer.
Så du kommer til å måtte endre på disse tingene. Du kommer til å måtte gjøre eksperimenter, du får inntekter, men det er ikke det samme som product-market-fit, ikke sant? Så selv om du har inntekter, så må du fortsatt eksperimentere videre for å finne ut av tingene. Det jeg vil vite da, er at du snakker om hvordan du
Hvordan du gjør nettopp det, hvordan du sørger for å alltid finne ut av er vi på rett spor eller er vi ikke, hvordan du jobber fort, fordi hurtighet er nesten det eneste du har å gå på som startup, altså alle andre selskaper er bedre enn deg, det er bare at du jobber mye raskere. Så hvor hurtig du er, hvor kjapt du klarer å avklare sånne eksperimenter eller finne ut av ting, og kvaliteten på de folkene du har fått med deg.
Hvis du kan fortelle meg noe om en eller to eller tre av de tingene, da er jeg svært interessert. Da er det uavhengig av det vi gjør, da går det over til personlig. Det synes jeg er supert, og de folkene jeg vil støtte backer. Da går jeg bare bort til deg og begynner å snakke på innpust om det her, eller hvordan gjør jeg det? Det er den vanlige metoden. Hvordan funker det da? Det er riktig. Men du kan si, det her er veldig viktig å ha investerings...
metodikk som også åpner for de som ikke snakker med andre på eventer i det hele tatt. Altså at man kan ta imot en pitch eller en e-post eller hva som helst, så vi vil ikke bare være for de som er karismatiske eller litt på spektret og som bare hopper rett ut i et eller annet på event. Vi trenger å være for alle andre også. Det sagt, så
er det noe viktig med det å kunne, altså din evne som gründer da, så hvis vi snakker med den som driver selskapet og som er der, dine evne til å mobilisere krefter og til å dytte litt på verden, det å sørge for at ting skjer, det er faktisk ganske viktig. Så noen ganger synes jeg vi kanskje også legger for lite vekt på det. Det betyr ikke at du skal være karismatisk eller likeable, men det betyr at du må ha den evnen til å få ting gjort.
Det er bare så sykt viktig. Og en av de tingene å få ting gjort, det er å snakke med de folkene som kan representere kapital for deg på det neste stadiet, og artikulere hva det er du skal bruke de pengene til, og hvem du har fått med deg til å forvalte de pengene, altså kvaliteten på de folkene som gjør det sammen med deg, og hva dere skal gjøre for å finne ut om dere er på rett spor. Og hvis du klarer det, så får du kapital. Hva er den kuleste henvendelsen du har fått noen gang i det segmentet her?
Det er kanskje fra en LP. Jeg snakker med veldig mange spennende grunner, men det var en LP spesielt som var besatt av den muligheten til å kunne gi tilbake, men ikke direkte, men indirekte. Nettopp det at du som ...
Som investor, hvis du investerer direkte i startups, er det veldig lett å gå i så mange personfeil. Du investerer i en startup, to startups, tre startups. Jeg tror du har intervjuet nok mennesker til å vite at når du gjør individuelle startup-investeringer, så er det kjempebra læring. Stort sett ikke avkastning, med mindre du er mirakuløst dyktig.
Men entusiasmen for å være tett på, men også respekten for det å si at dette må være basert på en portefølje. Du må ha disiplinen nok til å bygge opp en portefølje av selskapet, fordi du vet ikke hvilken som fungerer. For denne investereren spesielt, så hadde vi en lang samtale på akkurat det, hvordan du kan være entusiastisk for alle de 20, og det er det vi skal investere i, 20 selskapet,
Alle de 20 selskapene når de investerer, og tenke at alle disse 20 er vinnere, de kan betale tilbake hele fondene, altså de er fund returners, ikke sant? Entusiasmen for det, og disiplinen til å vite at en tredel av disse kommer til å nulles ut, og en annen tredel kommer til å betale tilbake maks det vi har gitt dem.
Den balansen der synes jeg er ganske spennende, og alle som følger den tankegangen, og som etterpå klarer å være minst like entusiastiske, de får mine fulle oppmerksomheter. Når skal en gründer forstå, eller hvordan skal en gründer forstå at den er en av de gründerne som ikke satses på lenger fra VCN?
Ja, du får, altså veldig enkelt er jo når du sier hvis du får en annen partner inn i styret ditt, og det samtidig følger med en sånn type nedprioritering av, altså du får de signalene ganske lite subtilt altså, vil jeg si. De ser det ofte på
Ofte ikke helt eksplisitt, fordi man vil ikke si at vi ikke kommer til å investere, men det gis signaler på at vi ikke kommer til å bruke følgeretten med mindre disse tingene er nådd, eller at det er
bare kjappe svar på henvendelser, uteblir, den type ting. Her er det også litt sånn, berører kanskje insentivene her, at som Vese, nå snakker jeg generelt her, så er du ikke insentivert for å fortelle folk så innmari direkte at vi ikke kommer til å, at nå er ikke du satset på lenger.
Ting kan snu, det er nummer en. Og nummer to er at ting du sier mange ganger har en tendens til å bli litt sant også. På den måten at hvis du sprer den typen negativiteten, så setter det seg litt, og det kan smitte over til andre investorer og så videre. Nå tror jeg fortsatt det aller viktigste skjer hos en startup. Det er ikke investoren som gjør startupen. Men det å spre negativitet, det har sjelden noe særlig for seg.
Men som gründer så kan du fortsatt plukke opp de signalene. Jeg tror den der hvor hurtig en VCR kommer tilbake til deg, eller typen kvaliteten på svarene, er en god indikasjon på om noe skjer eller ikke. Og så er det enkle brutale dynamikken her, er at hvis VCR-en ikke har hentet et nytt fond, så sitter de antageligvis der og
og svetter litt på det, og trenger å hente det fondet. Da sitter de kanskje enda mer på deg for å se om vi får noen resultater. Kanskje manglende nytt fond er en indikasjon på at de ikke er gode nok nyheter i eksisterende portfølje. Vi vet at vi ikke kan piske startups i form, men kanskje det blir en frustrasjon som smitter over fra et nivå til det neste.
Det var jo en del selskaper siste som kanskje ikke burde ha hentet av S-penger i den perioden vi var igjennom. Ser man det veldig godt akkurat nå? Ja, jeg tror det er en bred forventning om at den 2020 og 2021 vintagen som ble investert i både Europa og USA, at den kommer til å være dårligere enn 2023 for eksempel. I 2023 hvis du hentet kapitalet og klarte å vokse og få term sheets,
så betød det at du hadde høy kvalitet. Fordi markedet var så selektivt. Det var få som gjorde investeringer i 2023 sammenlignet med 2021. Og da blir det litt av den der, ok, hvis du klarer det da, så kommer du i alle fall til å klare det i 2026. Skal vi si antatt det der at det er mye bedre. 2020-2021, mange flere selskaper ble fundet. Mange flere VCR fikk hentet fond. Mange flere LPR tok sjansen å hoppe inn i dette...
Jeg er kanskje flåst å si tok sjansen, men vi opplever en liten sånn der VC-turisme, at man var plutselig interessert å gå dypere. Du så det fra de store fondene, ikke sant? Altså sånne store vekstfond, spesielt amerikanske og noen asiatiske, som gikk inn og gjorde mye tidligere investeringer enn de gjorde. Softbank er jo premieeksempelet på dette, og det finnes mange som ligner på Softbank, bare en tjue-del av størrelsen.
Når de gjorde disse investeringene, så var det kanskje mindre disiplinert også. Man hadde mindre disiplin på disse tingene, og det smittet over på andre enn. Det at de dealene ble gjort, gjorde kanskje at det var færre gode muligheter for lokale investorer også, og hvis du nå først har en filosofi av at du skal investere, så backer du noen andre, selv om det ikke var godt nok.
Fordi FOMO den tar alle sammen. Og det i sum tror jeg gjorde at en del selskaper ble investert i uten at det var nok underliggende kvalitet. Fordi optimismen på at ting vokste var så stor. Og til dels var det jo sant, når prisen på penger er lik null, ja da må du jo sette deg i arbeid. Sånn var det. Så det var riktig, selv om det åpenbart var galt i 2021. Og dermed så fikk du finansiert en del selskaper som ikke funket. Men
Men det at et selskap går til null, at alt bare konkes og det er ferdig, det betyr jo ikke at det er bortkastet for det. Den grunndøren lærte garantert noe interessant. De investorene som var der, de fikk endelig den disiplinen som de ikke hadde i 2018-2020. Nå kommer jeg på at her kan man tape penger. Du har lest det, men du har ikke følt det. Det å få den leksa virkelig inn, det å vite som investor eller grunndør hvordan det er når du taper penger,
den er noe helt annerledes enn å lese det eller høre det fra andre. Så når du kjenner det selv, så har det en type disiplinerende effekt som ikke godt kan erstattes. Så selv om da mange flere selskaper ble finansiert opp enn man kanskje tenker burde gjort det, så er ikke det bortkastet. Det fikk økosystemet opp og frem. Vi lærte på lekser, og så går vi videre.
Før var det kanskje litt sånn at man kunne kjøre på med VC-finansiering i flere år, og at vekst betydde antall brukere og aktivitet der ute, og egentlig ikke hadde så mye med inntekt å gjøre. Nå er det jo et veldig lønnsomhetsfokus hos VC-ene. Har det gått for langt andre veien igjen? En VC skal jo ta risiko. Ja, ja.
Jeg vil si den overordnede tabloide fremstillingen er ja, jeg synes det er for mye fokus på det, isolert sett, men det er riktig til dels på grunn av hvordan kapitalmarkedet er nå. Vi opererer ikke et vakuum. Vi vet at selv om vi har langsiktig 10-årsfond, så henter vi kapital nå, og grunnerne våre henter kapital nå, og vi selger til store selskaper som har inntjening nå. Disse tingene er
Det er en evig balansegang som er ganske tøff. Og der tror jeg nok at, sier lønnsomhetsfokuset er, i den grad folk er opptatt av det, det er definitivt fortidlig, men omsetningsfokus da, at du skal klare å komme til omsetning tidligere, det er noe ganske viktig. Og en av grunnene til det er,
Og at vi ikke gjorde det nok, er jo at det er en utmerket måte å validere det du driver med på. Altså mer enn å si, ja, det er kjempeinteressant og kult det der, og vi kommer til å gjøre det, eller en LOI uten en finansiell plattform, sånn ting. Altså du kan få signert mange av de tingene, og store selskaper eller andre aktører kan være insentivert til å være med deg på dette. Si at, ja, det er interessant, jeg har lyst til å, vi kjøper den oppsjonen som er gratis, men å være med og høre hva du driver med, ikke sant? Det er noe annet enn å si, vi betaler 100 000 euro for det.
og når du får noen til å faktisk gi fra seg pengene sine.
så får du en helt annen type commitment fra dem. Det er virkelig null og en, når du begynner å få inn penger. Og da er ikke lønnsomheten viktig enda. Jeg mener at vi må offre lønnsomhet og fordeler for vekst. Det er igjen hele poenget. Vi driver ikke corner stores her. Vi driver en bitte, bitte liten del av den internasjonale finansmarkedet som er start-ups. Og da er det en viss type regler som gjelder. Og det å vokse fort er noen gang ...
Det betaler vi en premium for. Den premiumen vi betaler er at du må finansiere vekst på andre måter enn gjennom kundene dine, og det synes vi er en bra ting. Mindre fokus på lønnsomhet, men vi trenger å vite hva du tenker om lønnsomhet. Vi trenger å vite hvilket eksperiment du skal gjøre for å faktisk produsere cash. For det er jo det eneste som kommer til å gi oss en exit på andre siden. Og det er jo det eneste vi vet også når vi investerer i et selskap. Så vet vi at på et tidspunkt så skal vi ut.
Og det er grunnerne kanskje mer klare på nå også enn, si for ti år siden, da var det litt mer ukjent. Hele den pakka, tar de opp penger så kommer det med noen forplikelser.
Gir det noen mening å ta kontakt med deg nå, når du ikke har first close enda? Ja, vi investerer nå. Så vi har fortsatt litt kapital igjen fra første fond, og skal gjøre noen flere investeringer der. Og så ønsker vi å komme i gang ganske kjapt også med fond 2. Så vi har en relativt kontinuerlig investeringsteknikk.
takt her da. Vi kommer til å være generelt på. Og så vil jeg bare si, det er veldig overleit for oss å møte startups tidlig. Og jeg setter pris på de som også kan vise oss liksom, vi vil gjerne vise det som er sårbart akkurat nå. Vi er interessert i å vite hvilken kvalitet det er. Så det er ikke noe sånn, du driver ikke med nedsidebeskyttelse i tidlig fase investeringer. Det er ikke sånn at jeg er veldig opptatt av den finansielle forkasten når du er fire stykker. Da er jeg opptatt av
hva sier de folkene du skal selge dette her til? Tror de at du kan skape dette her? Klarer du å skape noen entusiasme? Hva med de folkene som er i selskapet? Tror de at dette er beste måten å bruke de neste ti årene av livet sitt på? De tegner på at ting er bra. Veldig mye viktigere enn det motsatte, da.
Det hjelper å tegne de linjene over år i stedet for måneder. Får du de komplimerte investeringsperiodene, så blir alt mye mer stresset. Fra første gang du møter til du har sendt over penger. Det kan gå fire til åtte uker. Det er jo teknisk mulig det, men det er svært sjelden.
Fordi vi også har lyst til å forsikre oss litt om at det er vi som er rett partner. Vi er ikke liksom i mestråd nummer 73. Hvordan kommer vi til dette selskapet? Hvilke muligheter har de? Hvilke alternativer finnes det her?
Vi er nødt til å vite at vi er en god match for selskapene ettersom vi er støkk med dem i ti år, og ettersom vi kommer til å sitte i styret og virkelig være tett på det. Så derfor ønsker vi gjerne å bli kjent på folk tidlig, og så kan vi gjerne investere ett år eller to år senere. Kanskje vi kjenner investorer som kan ta den første runden, og så kommer vi inn senere.
Du har snakket litt om fasen, men hva slags type selskaper er det som bør ta kontakt med dere? Dere er et klimatek-fond, men hva slags klimatek er dere ute etter? Når man sier klima, så blir det nesten absurd svært når vi lister opp det, men hvis jeg sier kategoriene vi er interessert i, så er det energi,
Industri, food and egg, det er transport, bygninger. Dette er det allermeste av Europas økonomiske aktiviteter. Vi ser på over hele Europa, men vi har hovedvekt på Norden og den tysktalende delen av Europa. Det er hovedaksen vår, om du vil. Her ser vi på selskaper som gjerne er litt uhypet. Vi er ikke interessert i de mest hypet teknologiene. Det er litt fordi vi også er
valuation sensitive, på den måten at vi foretrekker å være rett type partner, mer enn å konkurrere på de finansielle termene for selskapene vi ser på. De
De må bygge et eller annet som de forstår hvordan det fungerer, og hvor de har en teknologi eller et produkt som har kommet opp på et godt nok nivå, at nå kan vi begynne å se at de andre risikoene er viktigst. Og der er det kommersiell og finansiell risiko. Det synes vi er supert å ta, fordi det kan vi hjelpe til med. Vi kan hjelpe til å konstruere smart finansieringsplan for et selskap, slik at de slipper å bare hente VC-kapital, men at de kan strukturere andre typer runder.
Den type grunner er helt supert, og gjerne veldig tidlig, så vi kan bli kjent med dem over tid. For da kan vi også skape andre typer verdier, og se om vi er rett partner. Det tar litt tid å finne ut. Har du eksempler på selskapene som dere har investert i?
Ja, vi har jo ikke gjort en eneste investering i Norge enda, så der har vi lyst til å komme på banen. Men jeg kan jo gi et, la meg gi to selskaper fra nabolånet vårt da. Du har Quanted som er varmepumpselskap, kommersiell størrelse varmepumpteknologi, og
Det er en uhype av teknologi som bare funker svært godt inni vår profil, gir en enorm klimaeffekt og tror vi er svært lønnsomt. Det andre fra Sverige, Novotron, et fusion-selskap,
De satser jo da på å finne ut av noe som er ekstremt vanskelig, og som har en ødelite over venture-tidslinje, men som, hvis det funker, gjør at vi ikke trenger å bekymre oss et sekund for noe offshore-vinn eller noen andre prosjekter i overskuelig fremtid. Altså, hvis du klarer å få til fusjon,
så er det mest annet løst. Da faller vi på plass. Det er Solas, eller universets måte å skape energi på. Det er mange selskaper som jobber med dette, og vi liker det. Det kaller det vårt ene moonshot i porteføljen. Det snakkes jo veldig mye om ESG og artikkel 9, og så videre, og så videre. Er det blitt for mange klimafond der ute? Nei.
Jeg tror i hvert fall mange synes det har vært for mye trebokstavforkortelser der ute, og disse akronymene, det er litt hevig. Og ESG, min oppfatning er at det er en av de begrepene som mange nå bare ikke nesten ser lenger. Jeg tror det har en sånn tendens...
at miljøet finner opp begreper som blir viktige, og så blir de ikke viktige lenger, fordi de mister kraften. Jeg skal kanskje litt i farem for å være det. Til å gå over til de andre, er det for mange klimafond? Jeg tror størrelsen på utfordringen og muligheten, altså hva vi egentlig konkurrerer om, er såpass stor at vi er ikke i nærheten av det. Jeg kan forklare det så enkelt som at
Hvis vi nå vet at vi skal fjerne hydrokarboner fra økonomien vår i så mange forskjellige kategorier, altså vi vet at på et eller annet tidspunkt så henter vi ikke opp mer olje og gass, i alle fall ikke i den forstand vi har den nå, og vi kommer til å finne alternative materialer som vi bruker i alle mulige prosesser, kaller det sånn at vi dekarboniserer
industri etter industri etter industri. Og ikke alle kommer fullt ut med, i alle fall ikke på tiårshorisont, men dette er den store makrotrenden. Og så er spørsmålet, når er det vi treffer på dette? Treffer vi om fem år, ti år, tjue år?
Jeg tror at alle de mulighetene langs her, hvis du ser innenfor energi da, eller matproduksjon, når du ser på bygninger, og når du ser på, altså alle de store kategoriene vi ser på, dette her er summen av økonomisk aktivitet. Det er her det bygges, det er her selskaper startes, det er her du preger byer, altså dette er hele verden for oss, og dermed så vil du se at
det er mer enn nok, mer enn nok muligheter og problemer å ta tak i, og det er jo det startups er gode på, nettopp det adresserer et problem her og et problem der, og så gjør det mye, mye raskere, som dermed gir høyere kvalitet.
og få det ut i markedet. Så den delen av det er absolutt ikke det. Selv om det kanskje på utsiden kan se ut som du har en overetablering, så tror jeg det ligner litt på en mer tradisjonell måte å se VC-feltet på. Men husk også på andre siden her, vi kommer til å få en mye større kapitaltilførsel til disse feltene her nå, hvis europeiske pensjonskasser etter hvert oppdager Venture.
Og det er det mange tegn på at de kommer til å gjøre. Vi tror at pensjonskasser er ekstremt underallokert, og at det skaper en systemrisiko for Europa. Og så tror vi kanskje at nå har det blitt en liten wake-up call med det amerikanske valget og indikasjoner på at vi har nødt til å ta litt mer ansvar i Europa. Noen snakker om at deregulering, kanskje, kanskje, kanskje. I reguleringens høyborg så er det ikke...
Jeg vet ikke hvor fort det går, men la oss si at noen av disse tingene treffer samtidig. At du harmoniserer skatteregelverk for start-ups rundt om i Europa. At du gjør det enklere å føre inn kapital i tidlig fase. At du deregulerer og gjør det lettere å bygge fort. Og at du har denne enorme makrotrenden som er at vi skal bygge opp industrier på nytt. Assumen av det er en kjempe mulighet. Og dermed så har vi ikke i nærheten av meta det markedet, nei.
Når du møter så mange gründere som du har gjort, er det ikke sånn innmellom at du selv har lyst til å bli gründer? Nå sitter du og fordeler penger. Vil vi se Jørgen Holmest noen gang som gründer?
Det tror jeg blir en liten stund til, men jeg har jo lyst til å si at det på en måte er det vi gjør akkurat nå. Jeg tar en risiko på at vi skal bygge opp fond 2, og hvis ikke det går, så feiler det. Så det er jo grunnderskap i det å bygge opp et VC-fond også. Du tar risiko, og du må jobbe hardt, og det er ikke sikkert at det går. Det er langt fra sikkert at det går.
Men jeg setter mye mer pris på denne delen av jobben nå, som er å tilføre kapital og egentlig gjøre de tingene jeg er mest flink på. Jeg tror jeg er mye mer flink på dette enn å gå direkte inn i selskapene nå. Og så vet jeg i hvert fall så mye etter å kjenne mange og ha sett tusen biter.
Jeg vet hvor vanskelig det er å drive en startup, og jeg vet at den eneste måten du skal gjøre det på er hvis du virkelig er helt besatt av noe. Det finnes ingen annen måte å kanalisere energien på, og dette er det du trenger å gjøre akkurat nå. Da kanskje du bør gjøre startup. Men jeg er besatt av muligheten på å finansiere disse selskapene. Jeg kan skape mye mer verdi der jeg er akkurat nå. Jeg har veldig, veldig stor respekt for grunndøyrollen.
og kommer ikke til å hoppe inn i det med det aller første. Med mindre du kaller denne VC-fondetableringen for grunndurskap, det er jo det. Så du ser for deg at du skal holde på med dette her i 30-40 år? Jeg sier til LP'en at jeg kommer til å sitte her i 13 år i alle fall. Så det er jo også et løfte. Det er ganske langsiktig forpliktelse. Jeg kommer til å være 54. Nei, 55. Når vi har levert tilbake pengene. 55 år. Det er ikke Wallenberg lenger, men det er ganske lenge.
Vi rekker å snakke med deg en del ganger til før den tid, så jeg tror vi avslutter her for i dag. Takk for at du kom. Mange takk.