‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

6/17/2020

Fintech-spesial: PSD2, Vipps og bankenes innovasjonsevne

Podcasten diskuterer PSD2-direktivet og dens innvirkning på fintech-sektoren, spesielt i Norge. Til tross for at direktivet skal ha åpnet for innovasjon i bankbransjen, har det vært lite disrupsjon. Gjester diskuterer utfordringer med å finne killer-apper, viktigheten av å gå utover open banking til open finance, og kapitaltilgang for norske startups. De drøfter også Vipps og dens potensial for vekst, samt behovet for samarbeid mellom banker og startups. Til slutt diskuterer de utfordringene norske startups står overfor og hvordan de kan lykkes i et lite, regulert marked.

02:05

S-banken tilbyr muligheten til å se konti fra andre banker, men folk er ikke så interessert i slike tjenester.

09:16

PST2 er bare begynnelsen; utviklingen mot open finance vil muliggjøre mer komplekse og tilpassede finansielle tjenester over tid.

17:17

Banktjenester vil bli mer spesialiserte for ulike kundegrupper, og bruk av apper forenkler tilgangen til disse tjenestene.

21:26

Diskusjonen om VIPS' vekst, utfordringer og betydning i det norske betalingsmarkedet, samt konkurransen med andre fintech-løsninger.

25:56

Bankers samarbeid med startups er utfordrende på grunn av kapitalmangel og manglende forretningsbehov, noe som hindrer innovasjon.

Transkript

Nevnt i episoden

PSD2

EU-direktiv som skal tvinge banker til å åpne seg for innovasjon

Open Banking

En måte å åpne opp bankenes data for tredjepartsutviklere

Open Finance

En videreutvikling av open banking som omfatter alle finansielle tjenester

S-banken

En norsk bank som tilbyr PST2-tjenester

BH

En norsk bank som tilbyr PST2-tjenester

Sparbank 1

En norsk bank som tilbyr PST2-tjenester

Uber

Et eksempel på en tjeneste som har integrert betalinger sømløst

TripAdvisor

En reiseplattform som integrerer Uber-bestillinger

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer utviklere i Bangladesh

Vipps

En mobilbetalingstjeneste i Norge

DNB

En stor norsk bank som eier Vipps

Apple

Et teknologiselskap som har ambisjoner om å tilby finansielle tjenester

Google

Et teknologiselskap som har ambisjoner om å tilby finansielle tjenester

Monner

En finansieringsplattform for gründere

Klarna

En svensk betalingstjeneste som har vært suksessfull i Norge

Slana

En svensk betalingstjeneste

Snoop Dogg

En amerikansk rapper som ikke har noe med Klarna å gjøre

Byfounders

Et dansk fond som støtter startups

Norse Lab

Et norsk fond som støtter startups

Finansstilsynet

Den britiske finanstilsynsmyndigheten

Chummy

Et norsk selskap som flyttet til København for å finne kapital og talent

Hitchhiker's Guide to the Galaxy

En science fiction-bok som nevnes i podcasten

SMB

Små og mellomstore bedrifter

EBA

Den europeiske banktilsynsmyndigheten

Deltakere

Guest

Jarle Holm

Guest

Georg Olav Ramstad

Host

Unknown

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag blir det en liten fintech-spesial, og vi skal da snakke om PSD2. Og med meg i studio har jeg Jarle Holm, som er dagleder og grunder av finansieringsplattformen Monner. Er det riktig beskrivelse? Det er riktig beskrivelse. Jeg tenkte å si crowdlending-plattform, men det er begrensende. Jeg synes det er for begrensende.

Og så har vi ikke minst med oss Georg Olav Ramstad, som er leder for Open Banking Salg og Forretningsutvikling i Nets. Velkommen. Tusen takk. Veldig hyggelig å komme. Den store snakkesen i flere år har jo vært PST2, altså dette bankdirektivet som skulle tvinge bankene til å åpne seg og gjøre det mulig for startups å disrupte dem, eller kanskje ikke derfor man lagde PST2, men det skulle i hvert fall åpne for innovasjon

og større konkurranse. Dette direktivet slått i kraft i september i fjor, men vi ser jo veldig lite disrupsjon, Georg.

Ja, det har jo gått litt tregere enn man kanskje skulle ønske, det kan vi si. Og det har sikkert mange årsaker til det. Det er jo at de fleste av dere har undervurdert kompleksiteten i dette, også bankene. Og det tok jo litt lenger tid enn det man trodde med å få disse API-ene ut til bankene, eller ut til freddepartene. De skulle egentlig vært på plass i september.

I Norge så var de først på plass i slutten av noen år. Først nå har vi jo tilnærmet full dekning i Norge. Hva vil du si at det er tilnærmet full dekning? Jeg vil si at det er så godt som alle bankene har åpent opp for at tredjepartis har kunnet koble til appineres for å hente kontinuasjon og for å rentere betalinger. Har du et konkret eksempel på det?

Et konkret eksempel på det er for eksempel S-banken, som åpner for at du i S-bankens mobilbank skal også kunne se konton dine i andre banker. Det er BH, Sparbank 1 har det, og flere flere banker har det, og jeg tror nok det kommer til over de nærmeste årene til å si at dette blir de facto løsning som alle banker kan tilby.

Akkurat her har du kanskje noe av problematikken eller noe av poengene, nemlig at her i dag er det nesten bare banker som tilbyr PST2-tjenester. Så er det bare kjedelig. Vil du si at det er toppen av innovasjon å kunne se din bankkonto fra en annen bank i den nettbanken du bruker mest?

Er det et skrikende behov, tror du? Jeg tror det er det som er noe av utfordringen. Hvis vi hadde spurt folk som ikke er sånn nerdy opptatt av fintech, sånn som vi er vel grepet etter alle sammen her, så tror jeg folk A har veldig begrenset innsikt og interesse, og B er sånn

Ok, så hva? Hvor interessant er det egentlig? Hvor mange er det som egentlig utenfor oss som sitter i denne miljøet her, er det som har flere banker? Ja, og tre-fire banker, så for meg er det en nyttig tjeneste. Men jeg tror Folkfest har typisk én bank, og vi bytter ikke bank. Og dermed er hele greia ganske unødvendig. Og det tror jeg er noe av problemet med dette her. Jeg tror det er viktig å omsette at Nordmenn i snitt, avholdende over 18 år, har 2-3 bankforbindelser, og så har vi 3-4 kredittkort.

Hvis du bruker alle de, så er det interessant å se på ters. Men som vi alle sier, enda det er det hvor spennende det er å se kontene dine. Det er jo ikke noen grunn til at du ikke logger på de hele dagen. Det er jo spennende når det faktisk begynner å komme handlinger, altså anbefaling på handlinger på det. For eksempel at banken din sier sånn, du, vi ser at du har ikke nok penger på regningspotanskonten din, betal regningen som kommer nå.

Skal vi overføre penger fra sparekonten, skal du ikke få en rebund på den betalingen. Ikke sant?

Da begynner de å hjelpe deg nå. Det er interessert i. Men jeg er jo ikke interessert i en budsjettapp eller budsjettjeneste som forteller meg at jeg bruker mye penger på kaffeveriet, eller at jeg nok en gang bruker mye penger på byen. Det er ikke interessant. Det er liksom the big promise of PFN, altså personlige betalingstjenester. Det har vært utrolig mange fintekker som har kommet opp og sagt at vi skal lage den store appen som skal løse dette for deg.

og så viser det seg at folk er ikke så innmari interessert, A, fordi at de kanskje ikke er klare å be. Jeg tror det er ganske mange som kanskje ikke ønsker å vite hva de egentlig bruker penger på.

Ikke fortell meg det, vet jeg. Ja, for det er ikke bare doft, så er det egentlig banktjenester, det er jo tjenester du egentlig ikke ville forholde deg til. Altså, de ideelle banktjenestene er jo en usynlig banktjeneste som bare sørger for at du har noe OK-møte med. Ja, og nei, jeg tror i det daglige så ønsker du en helt usynlig bank som bare fungerer.

Og så kommer du opp med akkurat som du sier, Georg, at du får noen sånne positive forslag til at her kan jeg løse noe enkelt for deg. Bare få det til å virke, men ikke bry deg. Og det verste du vet, det er jo ingen som blir mer engasjert enn når banken din er nede. Da reiser folk til seg. Da er folk engasjert i bank. Men utover det...

Not so much. Og så er det liksom sånn, når du kjøper deg et hus, hvis noen nær i familien din dør, eller du får barn, da er plutselig sånne situasjoner, sånne store livshendelser, hvor bank plutselig blir ganske viktige. Men da tror jeg det går litt på hva, hvordan definerer du banktjenester da? Altså nå synes jeg vi er litt sånn nærhet på området, så jeg synes det er gøy, men jeg ser hvordan familien min sier sånn, du lar oss gå til Elgen og betale litt. Vi gjør det, vi tar tid, ikke mye, så betaler vi litt.

ikke noen stor stemning i heimen, jeg tror ikke de kan få med krisene på det. Hvis jeg derfor sier, du, la oss gå og kjøpe en is, eller vi går på en kafé og kjøper bolle, så er de med meg en gang. Og betaling ligger jo egentlig under alle stinger, og noen ganger er det rene, enkle betalinger, noen ganger så er det

ved hjelp av tåløst. Noen ganger skal jeg låne penger. Jeg skal kjøpe en sykkel som jeg ikke har råd til akkurat nå. Jeg skal ta forbrukslån på det. Så jeg tror banktjenester er mye mer med oss i hverdagen enn det vi tenker over. Jo, men det er ikke nytt å poenge at betaling er en form for friksjon. At du må gjøre noe for å få noe du egentlig har lyst på. Så er det ikke poenget at

den friksjonen skal bli borte, at man ikke skal forholde etterpå til betaling, mens fokuset blir jo på det at nå kan du faktisk betale, fokus er jo på friksjonen i stedet for på sluttresultatet, og derfor får vi kanskje de tjenestene vi egentlig trenger, men vi får de tjenestene som da er teknisk mulig.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Og derfor er det sånn, for egen del, det jeg likte med Uber da, når de kom, var at jeg kunne legge inn betalingskortet mitt i appen, og så bare bestilte jeg Uber, kom den, jeg satt med en kjørte, og så tenkte jeg ikke mer på det. Det var mentalt. Enkelte greier til betaling lå i bunnen der. Og det var egentlig bare et helt standard kreditkort. Altså det var ikke noe fokus-pokus med det. Men det som TripAdvice gjør nå, er at de også legger inn, når du ser hos dem og velger restaurant, så ser du Uber da sånn. Du kan velge Uber.

og bestiller det samtidig, så vil du også få opp menyen, så du kan bestille faktisk mål på forhånd, slik at du lager en sømløs kundereise. Og det kan du egentlig se for de andre tjenestene også. Altså jeg sitter fortsatt og lurer på når er det en av disse sparetjenestene, der jeg skal spare til noen spesifikke mål på noen spesifikke dato, kobler seg opp til banken, og så kobler seg opp til kjøp, så jeg sparer til en sykkel, har ikke noen penger, så får jeg tilbud om å låne penger for det, men de også tar og leter etter beste tilbud på sykler jeg er interessert i.

da er det en god kundreise. Og jeg tror det er akkurat det som er klue. Jeg tror det er en på noen av sannheden. Det

The promise, altså de store greiene med PST2, var jo å skulle skape konkurranse, sånn at man skulle skape disse friksjonsfrie betalingskundreisene. Og så er hele fokuset blitt på å standardisere et API for å initiere betaling, eller se på transaksjoner. Så det har blitt utrolig banksentrisk, hele implementeringen. Det har kanskje vært nødvendig for å få denne første stadiet, men dette her er på en måte det første steget. Dette er steget inn i en API-drevet

hvor betalinger og kapitaltransaksjoner blir en integrert del av de verdikjene. Så spørsmålet er, klarer vi å gjøre det og likevel beholde den sikkerheten og den, for tross alt, folks penger man flytter rundt på, kan man gjøre det på en måte som gjør at de fortsatt er trygge, at de kommer til riktig sted. Og der er de fortsatt i en veldig sånn bank-

sentrisk verden hvor, ja, men da må du betale med, signere ut med bank i det, og du må gjøre det, og det er veldig mange steg da som gjør at dette ikke egentlig funker enda

Men når vi kommer dit, så blir det bra. Og da peker vi på to veldig viktige ting. Den ene er tidsaspektet. Altså PC2-implementering og PC2 og det er egentlig det før med seg. Tanken bak det er jo ikke noe sprint i en maraton som kommer til å være den beste delen av ti år før vi begynner å se faktisk skje. Den andre er at du er veldig begrenset. Det er betalinger og det betales informasjon. Men det vi egentlig er interessert i er jo alle de andre tingene også. Altså lån, sparing, investering og så videre. Og da har vi over det som gjerne kalles «finance».

som EU og England har begynt å se på nå, som det kommer rapporter på allerede i høsten. Så allerede nå, helt i starten av PST2, så begynner vi å snakke om hva som kommer etterpå. Jeg tror ikke neste steg er PST3. Jo, er det ikke det? Det neste tror jeg er... De kommer en revision med det. Men på en måte, det er ikke...

Det er ikke å videreutvikle akkurat betalingssiden. Jeg tror jeg er helt enig. I det øyeblikket begynner vi å åpne opp og se på modellene rundt open finance. Ikke open banking. Open banking er utrolig banksentrert. Det er også noe. Nå skal du åpne banken og skal du ha en headless bank.

Det er mye mer interessant når vi snakker om open finance, hvor vi ser verdikjedene for hvor folk faktisk plasserer kapitalet sin. De har inngående penger og de har utgående penger. Hvordan er det du kan optimalisere det for personen eller for familien? Da begynner vi å snakke om det.

For å låne litt av Henry Ford sin analogi, så er det kanskje ikke bedre hestesko i det lenger, men det er en bil. Jeg tror det er veldig viktig, og PST2 det er på en måte faster horse da, ikke sant? Mens Open Finance det er bilen da. Sånn er det med avisene i fjor høst, for det samme skrev jeg om at det er

du kommer til å relasjonere bankhverdagen din og alt kommer til å blande deg, så tok det mye mer enn det som ligger i PC2. PC2 vil aldri oppfylle det. Derfor skjønner jeg godt at fintekere i dag er frustrerte om informasjonen de får og kanskje føler at det banker noe av det.

Jeg vil si at jeg føler ikke at IFRE-bankene holder igjen. De var litt trege å komme ut, og det var en del mer problematikk i API-ene. Og det er kanskje ikke alltid helt samspill mellom testmiljøene og produksjonsmiljøene. Men det ordner seg. Det er ikke et problem. Problemet ligger mer etter at det kanskje ikke er nok informasjon i PST2.

Og alle sliter med å finne businessmodellen. Det er et veldig smalt use case. Det begrenser seg hvor mye interessant du kan gjøre med det. Og det har banken tatt ut. Du kan se kontoen din. Men hvorfor snakket alle så høyt om PST2? At det kommer til å reversjonere alt? Hvis det use case egentlig er... Fordi det er statskuddet. Det som var det geniale med PST2, det var at man fikk et regulativt pålegg som gjorde at banken ikke kunne ignorere

starten på den investeringsreisen. Og da er spørsmålet når du må begynne å investere i API-infrastruktur. Da tenker en banker, ok, er dette bare en kost for meg? Skal jeg bare gjøre det jeg må gjøre for å opputholde eller tilfredsstille et regulatorisk krav? Eller skal jeg se på dette som en forretningsmulighet og begynne å bygge en forretningsmål rundt det?

Og veldig, veldig mange av bankene har valgt det siste, heldigvis. Og jeg tror det er i den reisen at de har startet på den reisen, og det var PST2 utrolig viktig for at den trygget den første, det initielle steget. Det gjør at, ok, men da, når vi først har sagt A, så kan vi jo si B, C, D og virkelig starte på den reisen.

Og det er det vi har sett i starten. Jeg er helt enig med deg om at det ikke er en sprint, en marathon, og start skulle være PC2. Og PC2 er et direktiv. Jo, det er det, men det er ikke et innført ny teknologi. Det er ikke bare ny lovendring, det er faktisk et nytt tankesett. Og det er et nytt tankesett, og denne måten å adressere problemstillinger og behov i markedet, det tar tid. Og det ser vi bare starten på i dag.

Så jeg er veldig positiv. Er du positiv? Jeg er veldig positiv, men man må innse at dette her vil ta tid, og killer-appen er ikke basert på PSP og ASP. Killer-appen er basert på Open Finance.

Og da snakker vi om tjenester som går utover betaling. Altså finansiv forstand. Vi har jo nå etablert sånn at du kan opprette en konto i en bank.

via vår flate. Det er et steg å ta videre ut over PST2-betaling, for da på en måte oppretter du kundforholdet, og ikke bare at du ser på kontoret. Og det er et løft i seg selv, det å gjøre det for mange flere typer tjenester, åpne opp for flytting av midler på tvers av ulike institusjoner, alt det greiene der, det kommer. Åpenfirenes defineres gjerne som lån, investeringer,

sparinger, pensjon og forsikring. Så de fem tingene er det som EU ser på, og ser på hvordan vi kan åpne til en del. For det er klart at dette er bare et steg i retningen av åpne data. Altså, all data deles på tvers av selskap og industrier, ikke bare finansnæringen. Men la oss si at vi får en situasjon der hvor alle åpner sin data og deler med andre, som betyr at man faktisk kan begynne å innovere fra utsiden. Har bankene en sjans da? Da vil innovasjonen skje i bankene, eller vil den skje utenfor bankene?

Svaret på det tror jeg er begge steder. Bankenes verdiforslag er infrastruktur? Jo, men hvis du skiller mellom det veldig spennende. De største bankene er jo organisert som finanskonsern. I det ligger jo at de har mange av disse funksjonene samlet i en. Spørsmålet er jo, kommer banken også i fremtiden til å bli mer spesialiserte?

kommer de til å ha ekstern konkurranse innenfor hvert av disse fagområdene? Sannsynligvis ja. Jeg tenker litt sånn målbildet må jo være at man klarer for en gang skyld å bygge en familie eller en personlig bank eller finansiell tjeneste som du på en måte shopper fra de type tjenesteverandørene som passer deg. Tilfeldigvis om det ligger alle innenfor en eller innenfor mange, det vil variere.

Jeg tror ikke det blir samarbeid med bankene, hvis like mye. Før så vi gjerne på finteknene konkurrenter til bankene, ikke at de skulle slå bankene. Vi husker jo alle revolutsinne påstander om banker i Norge. Men vi ser i dag mye større grad av samarbeid mellom statsselskaper og banker.

Det er det vi kommer til å fortsette å si. Hvor stor beselskapen bør se. Den som sitter på grensesnittet, den som er nærmest kunden, kan ta større del av verdiskapningen. Som systemet i mange andre bransjer. Hvis man klarer å sy det sammen på en god måte. Du jobber jo i Monner. Man kan jo se fra en Monner-

egentlig blir en slags bank for grunnere. Det vil si en tjeneste for grunnere som ikke bare hjelper med bank, men med alt mulig annet som grunnere trenger, både profesjonelt, men også på privaten. Ja.

Ja, det må du. Er det rett? Ja, det er rett. Det er ambisjonen vår. Vi skal gjøre akkurat det. Vi skal klare å se grunnen på ters av det å være en person og det å være et selskap. Og vi skal kunne levere på hele denne kundreisen.

Så mye av det vil kunne leveres av en bank, andre ting vil leveres av et forsikringsselskap, andre vil leveres av et performance marketing byrå. Også hvis vi klarer å sy det sammen på en god og relevant måte, så har vi en tjeneste som inneholder leveret forskipter.

Absolutt! Nei, jeg tror det ikke. Skiftet kunne blitt en leverandør av innhold, at de ikke trenger det. Men det handler jo om å sy sammen relevante produkter og tjenester

til en målgruppe. Og det er akkurat det, jeg tror det som hvis vi lykkes med dette her, så tror jeg vi vil se at sluttkundetjenesten blir svissere. Banker har jo nå vært veldig sånn universal, en for alle, alle for en, og så har vi begynt å se noen sånne lavpristjenester, lavprisbanker som har gått ut med et veldig spistånd vi er billigst, derfor bør du velge oss type budskap. Men jeg tror vi kommer til å snu på, og jeg tror vi kommer til å endelig til å lage

tjenestekonsepter som er spisset inn mot ulike grupper. Hvor i vårt tilfelle av grunnleggere andre tilfelle kan være folk med formuer. Det kan være forskjellige type grupper da. Sånn at tjenestetilbudet blir mye spissere. Og så blir jobben å klare å syre sammen på en måte som er relevant, engasjerende og nyttig for den gruppen man har. Så er det en trend som

Vi kanskje begynner å se disse tegningene, nemlig vi lever i et app-samfunn, og vi har jo alle en økende grad av apper på telefonen. Jeg trodde det skulle gå ned over en periode, men nå øker det jo. Jeg har ikke tullet tilgjengelig mange jeg har. Og vi ser jo Open Banking-enheten i UK, den statlige, de har jo åpnet en app-store-type sak for PC2-tegninger.

hvor de anbefaler og beskriver appene hva de faktisk gjør for noe. Så du kan se for deg at en oppvoksende generasjon som er vant til apper og setter seg opp i, faktisk plukker de av lyster og lager sin egen bank, men uten en overbygging på den, men bare enkelt tjenester. Det er ikke en oversikt over apper i App Store som har PC2-elementer? Det er en oversikt over tjenester i England som har PC2-elementer i seg. Men

Men du får ikke hente appene der sånn. Så hvis du er interessert, så kan du gå opp og se innen formforfolkning, da er det de appene innen P5-tjenester, som først som fast management, så er det disse appene. Du kan sette sammen dine egne... Så det er ikke de facto plattform for, la oss si, en startup, da? Som man kunne bare, hvor alle...

Alle som har en eller annen teknologi har åpnet appen i, og så kan en startup sette sammen ulike apper og lage en ny tjeneste. Det er ikke sånn. Det er ikke sånn at du har en ferdig tjeneste. Men det kommer. De som liker appen, lager en egen folder på flotten sin, og der har jeg apper for ulike banktjenester. Jeg har jo en finansasjonsbank på telefonen, så det er liksom min finansbleie. Og dette er mine banktjenester.

Det er en blanding av flere banker og kortsetskaper og investeringstjenester og alt mulig. Jeg tror det er helt det. Hvis du klarer som en tjeneste å samle sammen de relevante tjenestene for den gruppen som du trenger. Det er ikke hele poenget å ikke havne i den kolderen.

Altså er ikke målet at du ikke havner i en bankfolder, eller en finansiell folder, men du havner i et livsfolder, eller ikke det en gang, men at det er en app som du bruker for jobben. Jeg vet ikke hva brukereisen er, men det er ikke hele poenget at brukereisen i finansielle tjenester

egentlig er på vei ut, hvis man gjør de tingene riktig? Jeg tror noen kommer til å være overbygget. Og det kan være Apple eller Google. Og så samler de bare tjenestene fra banken gjennom PC2 eller Open Finance API'er.

Og så er det andre som vil faktisk velge å kunne plukke enkeltjenestene, og sånn, så ta en sånn type folder som heter, i en økonomi da. Men er ikke det nørdene? Det er ikke det også? Altså PST2-folka? Det er ikke mannen i gata som har en egen PST2-folder? Hvis du er grunner da, og sier at nå starter jeg, jeg har en kjempeidee, eller man vet jo alle at det er ikke sånn det skjer, men det er mye lettere å beskrive det. Puff, det er et øyeblikk. Nå skal jeg begynne. Hva trenger jeg?

Hvis du kan komme i en posisjon hvor du sier, ok, når jeg skal begynne så går jeg til måneder og da får jeg den hjelpen jeg trenger, og de guiding, de stegene du trenger for å samle sammen for å komme i en posisjon hvor du skal begynne å vokse. Hva du trenger, om det er banktjenester, om det er rekrutteringstjenester, om det er digital markedsføringsgreier, så kan du få hjelp fra oss for å få det til da.

å komme i den posisjonen at du skal faktisk gå hele målet er jo at på et eller annet tidspunkt blir det så svært at du trenger å gå med sex for å hjelpe deg med kapitalhenting når du skal på nattstakkeversjon og da er du på en måte der ender du da tenker jeg at nå må det vokse med meg

Men så PST2 er, hvis jeg forstår deg riktig fra dere, så er PST2, ja det er bra for det har introdusert et nytt tankesett, og det har introdusert at bankene nå begynner å utvikle appegir som gjør det mulig da i neste steg å utvikle disse nye tjenestene. Men resultatet av PST2 så langt er ikke så mye å rope hurra for.

Det er jo for det. Det er betalinger. Det er ganske kjedelig. Men apropos betalinger, vi snakket ikke om på forhånd at vi kunne snakke om dette her, men det er bare koppen. Og det er VIPS som er et eksempel på godt samarbeid blant banker. Og det er også et eksempel på en tjeneste som

Dette er et veldig godt brukerbehov. Det jeg lurer på er hvor mye kan VIPS vokse uten å trokke sine eiere på tærne? I Norge, ja.

I Norge? Jeg tror det er Dask-talker sin der. Ja, jeg tror det. De gjør jo mye av det samme. Bankene har investert en hevn penger i mobilbanker og mobilapper. Og så kan du i prinsippet gjøre akkurat det samme i Vips. Jeg vet jo for eksempel, bare min sønn og min datter, de bruker jo Vips. De har jo ikke noen forhold til mobilbanken sin. De betaler regninger i Vips. De bruker Vips. Dette er jo...

Så liksom VIPS som et forsvarsverk mot en antatt ekstern fiende made sense liksom i et norsk marked, men VIPS må jo komme seg ut. Men det fungerer jo bare som et forsvarsverk. Det brukte jo ikke langsomme sine eier. Ja. Jeg har ikke laget den klar til å trigge den hvis det kommer noen. Så DNB har laget VIPS for å beskytte seg mot DNB? Hahaha.

Skal man ta et potensial i VIPS så må du gå i direkte konkurranse og dette var en diskusjonstema i styremøtene i VIPS hadde jeg vært ambisjonsadvokat så hadde jeg presset på for å få lov til å gjøre mer VIPS vil jo det VIPS har jo utviklet sin egen kultur det er et eget liv

Men sånn for brukere i Norge så er jeg litt sånn spent på om det er så bra. For da har vi en monopolist på fronten, og da er spørsmålet ok, hvordan kommer det til å skje? Hva kommer det til å skje med alle andre som ønsker og alle andre fintech som ønsker å ta en kundefront da? På tjenester som går inn for finansielle tjenester? Ja, det er det du oppreker. Det er jo problematisk at de sitter jo også på en del infrastruktur her. Den kursjonen mellom

Dette kan du, Georg, bedre enn meg, men man sitter jo på en betalingsinfrastruktur i tillegg. Så det er ikke bare en tjeneste på toppen? Nei, absolutt ikke. Det er lett å forvirre det her sånn på grunn av navnet, at vi har holdt navnet til infrastrukturen, eller til tjenesten, og så har det fått med seg bank-ID og bank-accept i tillegg. Ja, og identifisering. På hvilken måte kan noen komme inn i det spaceet?

Det at det blir stillere er jo akkurat derfor de gjorde det. Spørsmålet er jo om hvis en internasjonal aktør, hvis Nets da hadde kjøpt bankaksept og bankere og etablert en frontend tjeneste som dekket alle norske banker fordi de hadde infrastruktur til å løse det, så er spørsmålet om hadde norske konkurransemyndigheter akseptert det? Det er jeg jo sikker på. Men spørsmålet, skal du så dypt inn i space at du er Apple da?

Jeg har tilgang til betaling på halvparten av telefonene i Norge. Jeg har enig i løsning, slutt å komme inn, og så videre. Trenger de så veldig mye Frips for å fungere? Nei, for så vidt ikke. Det er et godt poeng. Samtidig er det jo en konflikt der. Problemet er at det er en del av disse Frips-bankene, de som eier Frips,

som ikke åpner opp for at Apple skal kunne bli brukt i deres banker. Det er jo en hindring der, som gjør at Apple vil ikke samarbeide. Hva er disse utfordringene? Hva er de faktisk kan lyste opp? Det er ikke sikkert de har lyst til å bli...

jakte det samme. Det er helt andre ting. Det er ikke problemet som er prinsipielt at det er en privat aktør, altså det er en kommersiell privat aktør som styrer infrastrukturen. Er ikke det problematisk? Jo, altså det er jo... Er du sysselig, Gjøy?

Jeg synes det er vanskelig å kommentere på de på seg. De kontrollerer jo ikke hele infrastrukturen sånn sett. Men de hjelper i det, og det er kanskje den delen som jeg synes er mest spennende. Går vi fremover, så er det sånn at vi kan ikke ha det bare banket eller ingenting. Jeg tror du kommer til å ha masse imellom, ikke sant? Det er ikke vits å ha den for sånn alltid. Og det går liksom rett inn i SCA-delen av PC2. Det har vi ikke snakket om engang. Det er en sånn sterk kundentifisering. Det blir utsatt til.

til årsskiftet 2021, og det ligger jo nå i kortene, synes jeg, at Antwerp utsatte oss til sommeren 2021. Ikke sant? Og der kommer det til å skje mye. Ja, for nå er det sånn at du må identifisere deg på nytt hver

30. dag nå? Ja, men det som fintektene er rett for er jo selvfølgelig at det blir vanskeligere pålogging i deres tjenester enn i banktjenestene. Der har EBA gått ut akkurat nå i juni og kommet med et memo på der som de sier at det er viktig at nasjonale aktørene, nasjonalmyndighetene følger opp banken i forhold til det at det ikke blir vanskeligere. Også ønsker jo bankene gjerne eller de som ønsker fintektene å ha det som kalles et delegert

som går på at de faktisk kan gjøre kundidentifiseringen hos seg, på vegne av banken. Og da begynner det å bli spennende. Så der ligger utrolig mye fra, og det er der en del av friksjonen i dag ligger, akkurat på identifiseringsdelen.

Der har vi en god infrastruktur, og bankene er en god infrastruktur for å løse det. Så den er jo på en måte indifferent eller agnostisk, og sånn sett er det jo bra at den ligger i et kommersielt selskap og ikke hos én bank.

Sånn sett så er det, og det fungerer bra, men spørsmålet er jo om den infrastrukturen er optimal for formålet, og om den kommer til å bli optimal for formålet, og kommer det til å bli fortsatt investert nok i dette for at det skal faktisk bli en stadig bedre kunde, og er fokuset riktig? Klarer man å gjøre avveiningen mellom

sikkert nok. Klarer man å gjøre den sikkert nok-vurderingen til enhver tid? For det er nok noe av utfordringen. Hvis man har samme

I dag har man i prinsippet samme krav for en betaling på 1000 kroner som en betaling på en million. Og konsekvenssiden er jo veldig forskjellig. Og spørsmålet er om du skal ha like stor kostnad med å gjennomføre det, eller om du kan akseptere en høyere risiko i gjennomføring fordi at beløpene er mindre. Så den forretningsutviklingen som skjer der, det er en blanding av en regulatorisk sak. I dag kjører man jo helt flatt.

på dette her, klarer man å håndtere den regulatoriske siden av det, og man klarer å gjøre en risikovekting av sikkerheten. Man har jo begynt på det, litt på banken også, at man har akseptert at man kan se saldo uten å måtte pålogge med banken, for det måtte nesten vise passet sitt før man skulle se saldoen din. Så man har begynt å bevege seg, men man har veldig mye å gå på.

Vi snakket så vidt i forkant av sendingen om bankenes forhold til startups, evnen til å kunne samarbeide og så videre. Det er jo utfordret i Norge å være en startup med lite kapitaltilgang, hvis du har kommet på et visst nivå. Så veldig mange startups er superavhengige av å få et godt forhold til noen store aktører. Og så er det kanskje mer lovnader enn leveranser.

Vi snakket litt om det, Jarle. Er bankene gode nok på samarbeid med startups? Eller kan det

kan det bli bedre. Det er ingen store organisasjoner som er spesielt gode til å jobbe med start-ups. Det er sånn jevnt over, fordi det er en blanding av et stort ønske og velvilje, ikke minst, og det er veldig viktig å presisere, det er masse velvilje, og det er masse heiing, og masse ønske om å bidra. Og så er dette et område som

Når man skal tiltrekke seg gjerne yngre nyutdannere som ønsker å jobbe i det området, så hvis du får inn unge nyutdannere, så setter de typisk i rolle som forretningsutviklere, hvis de kommer fra type handelseskole for eksempel, skal jobbe med forretningsutvikling inn mot startup-miljø. Så de kommer høyt motiverte ut i startup-miljø med på en måte et stort punkt brand i ryggen. Og da får de masse oppmerksomhet, og det er superkult. Alle er med, ikke sant?

Utfordringen med det, det er jo i hvilken grad har de backing annet enn at line of business sitter og heier, men har de et reelt forretningsbehov i ryggen når de går ut? Svaret tror jeg veldig ofte når vi snakker om disse innovasjonsmiljøene i bankene, er ofte litt nei, dessverre. Det er masse positivitet, men det er lite reelt forretningsbehov som ligger bak.

Det tror jeg er veldig farlig, fordi det fører til at de nye utdannede som kommer ut, de blir ofte skuffet fordi de får ikke gjennomslag. Men enda mer alvorlig enn det, det er at veldig mange av de startupene opplever, fordi det er ofte ganske uerfarende folk det også, som sitter i startupene, de opplever at de har fått kjempe-connection med en stor, viktig aktør i bransjen, ikke sant?

Bruker masse tid på det. Bruker masse tid på det, og bruker den lille kapitalen de har på å faktisk utføre dette samarbeidet, og det kalles på engelsk det POC-trap, altså Proof of Concept Trap. De bruker masse tid på å gjennomføre et POC, de bruker egentlig hele ressursbasen sin på det ene bettet, den sånn Hail Mary-bettet.

Og når den stopper opp fordi det er en mellomleder et eller annet sted oppe i organisasjonen som i hvert fall ikke denne forretningsutviklingen visste noen ting om, som sier dette her er helt uinteressant, det er mitt område, jeg har ikke budsjett for dette i år eller til neste år, drit i det, og så stopper hele gata. Det er problemet. Og da dør gjerne disse småselskapene fordi de har brukt alle sine ressurser på den ene egge. Så har du det at det har opplevd at

en del større aktører går veldig høyt på banen i forhold til ambisjoner og åpenhet og hva de kan tilby. Nå nevner du noen navn. En del store banker. Og det skaper også problemer. Det skaper forventning hos det her ute. Her er det faktisk muligheter, og her kommer det til å skje ting, og så treffer du sandbox-miljøet, eller du treffer, som vi aldri sier, du treffer virksomheten, ikke...

ikke førstelignet kjemperne, så blir det ofte litt blåstående. Ja, vi i Skifter er jo et grunderselskap som har prøvd å få grunderlån, og da er det jo visse såkalt grunderbanker som er veldig flinke til å fortelle til grunderbanker som ikke vil gi oss grunderlån, men som andre banker har gjort det da, som faktisk leverer på det, men som ikke roper høyest.

Så det å la seg lure av det, det kan være enkelt. Og ikke minst det å bruke mye tid på feil ting. Og jeg tror noen av problemet skyldes at det er for lite kapital. Start-upene har for lite kapital, helt klart. Jeg vet ikke om det stemmer med hva dere tenker.

Det jeg virkelig savner i Norge er jo noen som virker lykkes. Hvis vi ser i særlig, så er det rekke på rekke med selskaper som har lykkes, og sålt ut og tatt masse penger, som de igjen spurt tilbake igjen i markedet. Det er nøkkelent, tror jeg. Vi har begynt å få noen eksempler på det i Norge. Johan Brand og noen andre som har begynt å bygge opp disse... som begynner å bygge disse...

fondene, de større fondene, som er avgjørende for grunner. Byfounders i Danmark har det, i Norse Lab har jeg jo vært ute med sammen med Alexander Voksen, og skal bygge den typen. Den typen satsinger, det må vi ha mer av, for det er der på en måte den kapitalen og kompetansen. For jeg tror det er også utrolig viktig, den erfaringen som de grunnerne har,

inn for å hjelpe disse bedriftene, liksom stille krav til de partnere dine, det er først til de store bedriftene, for at

Får du stilt krav til dem, så responderer de. Og så får du egentlig en god avklaring. Enten så får du et ja, eller så får du et nei. Men du må komme til beskyttningstakeren. Du må komme forbi denne førstelinjen. Eller du må få den førstelinjen til å komme deg inn til beskyttningstakerne. Og da får du avklaringen mye til. Ja, det er et kapitalspørsmål, men det er veldig så mye et nettverksspørsmål. Og vi burde få lite smart kapital i Norge. Vi trenger masse mer. Ja, for vi har mye kapital. Ja.

Men vi har enormt mye penger som står på sparekontoen i Norge. Vi trenger å få en kultur for å plassere penger i større fond, som da har smartnes i investeringsmålene.

med partnerskapet, som faktisk kan gå ut og hjelpe bedriftene med både kapitalen, men det er ikke et spørsmål du får. Jeg tror veldig mange av disse bedriftene, om du hadde gitt dem 20 eller 40 millioner kroner, så hadde du ikke gitt at de hadde lykkes allikevel, for de trenger også nettverket, de trenger aksessen, og vi burde, gitt at vi er et såpass lite land og et såpass tett miljø, så burde vi faktisk klare å utnytte det nettverket bedre.

Så tenker vi, jeg kjører litt tankesett, Norge er et forferdelig lite marked. Vi kan ikke holde det. Her er det nok. Hvis vi bruker PST2 som målestart, så kan vi si at

Av de selskap som har lisens for å hente disse opp konto og informasjon i verksett kontobetalinger, så er det i Norge to selskaper. Tre, tredje kommer nå, settel kommer nå, og det som er VIP er en av dem. Så det er ikke så veldig mange offentlige selskaper der. I Sverige er det 24. Hvorfor er det sånn?

Jeg tror det var noe med ambisjon, noe med hele banken. Tilgang til kapital. Det er noe med historikken. I Sverige har de en historikk for å investere i egenkapital.

Altså, folk flest. Det er helt normalt. Ja, for det begynner med kapital. Hvis det er tilgang på kapital, så gir du deg som gründer en automatisk større ambisjon. Altså, du får større ambisjoner hvis du vet at du kan få tilgang på kapital. Hvis du ikke vet det, så har man automatisk lavere ambisjoner. Og så skal det sies at av de 24 i serien, så er ikke alle oppstartsselskaper fra de siste 3-4 årene noen også eldre. Og det handler om at vi tar faktisk en bett.

De er faktisk villige til å gå inn der og undersøke. Norge så oppleve at veldig mange selskap er interessert i disse to mulighetene av tilgang. Men i det øyeblikket du får råd til en lisens og begynner å undersøke hva det faktisk koster av tid og krefter og ambisjoner, så backer en del ut. Det blir litt for tøft for deg. Du og David er et eksempel. David ba om i måned, dere startet i måned, å hente... Første runde var vel 40 millioner, var det ikke? Nei, det var 24 i første runde. 24 i første runde? Ja.

og så solgte dere det til slutt. Men det er jo den, hvis du skal lage det du skal lage, så trenger du det, ikke sant? Innenfor fintech, mye reguleringer, det tar mye tid å søke på dette her, det er vanskelig å finne folk, og de folka er veldig godt betalt i husomkontoret, så du må ha høyere lønninger og så videre. Kan man lykkes innen fintech uten masse penger?

Da blir det bare stein på stein. Jeg tror du trenger penger. Du gjør det. Spesielt i Norge. Spørsmålet er om det er smart å starte i Norge. Det er et tøft, regulert marked i Norge. Vi har ikke rammebetingelsene som er optimale slik situasjonen er i dag for å kunne bygge det. Spørsmålet, og i tillegg det kombinert med et lite marked,

Men en startup kan vel ikke starte et avland? Hvorfor ikke? Altså har man kompetansen til det? Jeg har jo et eksempel da. Chummy fra Bergen som følger opp garantiene dine på Større Kjøp. De har flyttet til København nå. Fordi det er lettere å få tilgang til mennesker.

Og kapital og ambisjoner. Ja, men de starter i Norge. De vil aldri starte sammen. Men det er noe med å komme i gang på en proof of concept. For du har nettverket ditt. Så jeg lurer på, er det realistisk? Hvis dere skulle startet en monopoli, dere hadde ikke startet et annet land.

Vi gjorde det til saklån. Hva gjorde du da? Jeg synes det var litt for sent ut der. Men du har helt rett. Du starter jo der du er, ikke fordi du mener at det er det beste markedet, men det er fordi du tilfeldigvis er der du er, og du har et nettverk og sånt. Så du har helt rett. Men spørsmålet er jo om du skal gå til det punktet hvor du får bli regulert.

om du søker konsertsjonen din i Norge, eller om du kommer til et punkt hvor du sier ok, nå skal vi gå ut, vi skal hente en konsertsjon, vi skal gå ut i markedet. Er det slik at vi starter i Norge, eller burde vi ta den til et annet marked først?

Det tror jeg det er mange som kommer til å stille seg spørsmål fremover. Det er et industriell problem i Norge, og det må vi ta ganske på alvor. Det må bankene ta på alvor, det må markedet ta på alvor, og ikke minst myndighetene må ta det på alvor. Har vi bygget rambetingelsene for at vi skal lykkes med å bygge verdifulle nye arbeidsplasser? Se på England. Selv etter Brexit og hele greia, på grunn av den

samarbeidet, og jeg stresser samarbeidet mellom FC, altså Finansstilsynet i London, og

fintech-miljø og investorene i England har de skapt å vedvare den hubben, altså den senter og den kompetansen, det samarbeidet er eksportert ut i andre markeder. Vi må lære av den måten vi jobber på. Vi skal skape nye arbeidsplasser. Men det er jo litt urettferdig, for UK har en fordel som ikke vi har. Vi har ikke ålrepenger.

De må. Ja, de må. Så lenge vi har de oljepengene, selv om det taper seg i verdi og så videre, så er det vanskelig å se at vi klarer å komme på sånn nivå. Er det ikke det? Jeg tenker at hvis vi vil ha en levedyktig finansnæring fremover, så tror jeg det er utrolig viktig å se på hvordan vi kan gjøre enda bedre det samarbeidet mellom næringen

regulatoriske myndighetene og samfunnet for evig. Så får vi til å investere i basen. Hva skal til på at du får til det? Det er jo noen spedforsøk som man har laget i en sandkasse. Og man har begynt og man pusher jo på både, og jeg synes jo finansdepartementet pusher jo på i forhold til å drive frem endringer i dette her. Jeg tror det å få bygget både et...

bedre, mer forutsigbart regulatorisk anverk i Norge. Det er kjempeviktig for å bygge den næringen. Også se teknologien som en muliggjører og ikke se teknologien som en kusser.

Hvis vi gjør det, så kan vi skape masse spennende arbeidsplasser i Norge. For i bunn og grunn er det markedsmessige forutsetninger for å gjøre dette i Norge. Vi er digitale, vi er kontantløse, vi har en infrastruktur som er god. Vi kan ikke si at den er verdensledende lenger, men den er god, og den er god nok. Og vi har en ganske homogen og høyt og

og endringsvillig befolkning. Men vi har ordrenger. Vi har ikke kniven på strupen, er det poengen mitt. Men en utfordring, eller en mulighet med det som skjer nå, er at det blir mye enklere å portere eller flytte tjenestesiden til andre land gjennom standardiserte apper og gi lett tilgang til de.

Og det er kanskje min store fanesak om dagen, er jo at vi har to eller tre TPP i Norge, men vi har noen av 60 utlandske som har lisens for å operere i Norge. Altså, det har vært oppsatt av utvikling av norsk finansiering, så det har virkelig vært beskymret for den delen av seg. Så det er utrolig enkelt å ta en tjeneste fra England, for eksempel, til andre land. Ta Slana. Slana synes jeg er et godt eksempel.

Klarna er svensk. Det kan nesten ikke kalles svenskt. Startet i Sverige i hvert fall. Var det ikke Snoop Dogg som startet Klarna? Klarna har jo spist seg inn på det norske markedet, og det er jo en fantastisk god tjeneste. De har liksom kunnet ta bort friksjonen, som du nevnte. Hvordan tar du bort friksjonen i betalingsøyeblikket? Du velger den fordi den er enkel.

Og det er stadig flere sånne aktører. Det er ikke sånn at Google og Apple kommer til å komme inn til Norge og si «Da da, nå skal vi ta det norske markedet», og så kan Vips og de norske bankene gå i forsvaret og si «Nå skal vi slåss mot dem». Dette her kommer til å skje uten at de egentlig merker det.

Ja, du peker på noe riktig her. De som får det til er de som evner å internasjonalisere. Det er ikke noe vei utenom. Helt så mye de internasjonale aktørene er på den norske markedet. Når man ser et konkurrentforskning, er det ikke nødvendigvis at man skal se etter de som er i sin egen landdam i Norge, eller fra de andre bankene. Det kan like gjerne komme en stor konkurrent fra utlandet, som har en kjempegod tjeneste som er utviklet i flere år og har funktionalitet, og som bare sniker seg som sier...

rolig inn. Og da er det som jeg sier, UK har nesten halvparten av alle finteknene med lisens i Europa. Kombinerer du UK, Sverige og Tyskland, så har du noen av 60% av alle med lisens i Europa. Og det bør jo være et varselskudd for noen hver.

Det er eneste grunnen til at vi er så små. Eneste grunnen til at vi ikke har fått flere konkurrenter inn, det er fordi vi gidder ikke enda. Det var en av de filmene, var det ikke det? Hvor verden plutselig skulle bli invadert fordi det var noen som skulle legge en sånn highway. Ja, det var det. Hitchhiker's Sky. Og det er litt sånn, vi er fortsatt ikke der, vi har ikke fått noe vei over oss enda. Nei.

Den kommer. Yes, helt til slutt. Vi må avrunde, og det er om fem år. Vi startet skiftet for fire år siden, jeg husker jeg var den første takken jeg skrev, var om PC2, at det kom til å revolusjonere. Blablabla, og nå har vi en PC2, og ingenting har skjedd. Men la oss se fem år frem i tid, da. Hvilken unik type tjenester vi har, eller hva er det vi har, da? Hvordan ser det ut? Veldig stort spørsmål. Prøv å

begrenste til en spesiell ting dere ser om fem år? Vi ser mye mer, altså ene er at vi har ikke snakket om bedriftsdelen, jeg tror definitivt for SMB-markedet så har PC2-oppenfiren stor betydning. Du kan se mye mer integrert i det eneste hvor bank flytter inn, hopper og sier regnskapsdelen, så du får holde deg til to forskjellige ting. Du får live data opppresentert på mobilen din når du går til morgen for eksempel, sånn som håndverket.

samme som jeg som skyttekunde, jeg får faktisk mulighet til å se en helhet i økonomien min, og jeg kommer til å få aktive råd på

Lån sier du, ok, du har sparepengene plassert på ditt konto, så skal du flytte til en konto med bedre rente. Eller vi sier sånn, no, bufferen din er faktisk for stor, du burde faktisk investere i noe. Hvilken investeringsprofil har du? Nå vil jeg anbefale, dette er et åpne i aksjer disse dager, men nå, jeg tror du kommer til å se mye mer effektivitet på bankene. Bankene i dag lernes seg veldig godt og hyggelig tilbake, og er laveste å putte penger på sparekontoet sin.

Kjempefint. Jeg tror ikke det kommer til å vedvare. Jeg tror du kommer til å få et mye mer aktivt forhold til bankene. Banken får et mye mer aktivt forhold til deg, hvis det er bank til brukeren eller ikke noe annet. Så om fem år er det mye mer aktivt enn det er i dag? Ja, for aktivitet og mye bedre kundopplevelse. Ting blir integrert. Ref spareksemplet, hvor det ikke bare er at du sparer til noe, det hjelper også faktisk å kjøpe det og få den til beste deal når du skal gjøre det.

Jeg tror det er rett i det, men jeg tror vi kommer til å se mye spissere tjenester. Vi har begynt å se noen eksempler på det om fem år, akkurat hvis vi tar inn for SMB-segmentet, så tror jeg vi kommer til å ha egne betjeningskonsepter for håndverk, betjeningskonsepter for gründere, betjeningskonsepter for ulike bransjer og sånt, hvor man har et tjenestesett som er tilpasset ditt behov.

hvor regnskap helt klart kommer til å være integrert, cash management og kontantstrøm håndtering, finansieringen skjer som en konsekvens av din finansielle utvikling, sånn at du på en måte kan fokusere på det du er god på. Så den typen tjenester, det er det som dreves frem av dette open finance-greiene, det er å få til de søvnløse tjenestene. Så vi får for eksempel en bank, eller kanskje ikke er det en bank, de kaller seg ikke bank, de bare kaller seg for håndverkerne, som er tjenester for håndverkere, hvor alt du...

alltid kjipe med å være håndverker. Du blir ikke håndverker fordi du vil sjekke regnskapet ditt, ikke sant? Men alltid kjipe med å være håndverker, det blir taket care av, og så...

Ja, jeg tror det er den typen konseptet hvor man integrerer finansieringen, økonomistyringen, timeregistrering, markedsføring. Alle disse tingene her er alt det som du trenger for å lykkes til det du egentlig er god på. Alt det får du integrert i en leveranse, i en tjeneste. Og den blir ganske spiss i forhold til det boken du har. Er ikke det veldig krevende å klare å lage en sømmeløs opplevelse på tvers av mange ulike...

Jo, derfor er det de som får det til kommer til å vinne. Saktesverk. Gjerle Holm og Georg Olav Rostand, tusen hjertelig takk for at dere tok litt tid til å komme hit i studio, og så håper jeg vi sees igjen om ikke alt for lenge.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.