Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest var medgrunner i Utovo, og etter noen år ville han starte sitt eget selskap, og da ble Vanda født. Litt uvanlig at en CFO blir grunner, men det var det kanskje selvsagt for deg. Lars Syse, velkommen. Takk for det. Du er altså daglig leder og medgrunner av Vanda.
Hva er Vanda? Vanda, sagt på en kjedelig måte, er en logistikk- og tjenesteplattform. Litt morsommere er at vi løser praktiske hverdagsproblemer for folk som bor i by. Og litt mer visionært er det et selskap som muliggjør bærekraftig forbruk og bærekraftige forretningsmodeller.
Er det det der, alle bakgrunn bærekraft i det de driver med om dagen? Var det utgangspunktet for å starte Vanda? Eller er det sånn du ser at ja, det bidrar til bærekraft, så la oss snakke om det. Nei, det var faktisk utgangspunktet. Som du sa i sted, så jobbet jeg en stund i Otovo, som åpenbart er et selskap innenfor fornybar energi.
Og samtidig er jeg far til tre barn, bor i by og ble utover Joto-reisen mer og mer frustrert over at det skjedde lite, i hvert fall til synelatende lite på bærekraftig forbruk. På bærekraftig energi, fornybar energi, synes jeg det skjedde mye. Teknologiene finnes, de begynner å skalere, priserne kommer ned, adaptjonsraten går opp.
Mens på forbrukssiden så synes i hvert fall jeg da, fra mitt perspektiv som trebarnsfar, at det skjedde veldig lite. Og hvor egentlig moderne e-commerce så ut til å ta råtta på de re-commerce-initiativene som kom da. Det skarerte liksom aldri utover loppemarked. Så det var starten, og i hvert fall nysgjerrigheten som ligger bak Vanda som selskap da. Men hva med Finn.no? Det er jo re-commerce. Det er helt riktig, og hvis du ser på plattformer som Finn.no og Advinta,
Så good as they might seem, så har de ganske lav effektivitetsgrad. På Advintha sine plattformer for eksempel, så er det sånn at ca. 30% av de annonsene som legges ut blir til en transaksjon.
Du ser at 70 prosent gjør ikke det. Så det er ganske mange barrierer som finnes fra det å på en effektiv og enkel måte kunne få bruke på en bærekraftig måte. Brukk, kjøp og salg er en del av det, men reparasjon og vedlikehold, det å bare ta vare på ting, er også en viktig del av det. Så dere tilbyr da transporten og lagringen av
som gjør at det blir enklere å gjøre det utenfor skolet. Helt riktig, og hvis du ser på hva driverne bak moderne e-commerce, der har logistikk vært fantastisk viktig, og så selvfølgelig teknologiske brukergrensesnitt.
Men det er logistikken under det som gjør at du kan få produkter fra Kina, Asia til Europa og rett hjem på dørstokken din med et par klikk da, som vi tar for gitt i dag. Det er det som driver den convenienceen som har vært en viktig driver av moderne e-commerce-utviklinger.
Hvis du ser på adoptionsraten for fornybar energi, så ser du at det er først når det blir både lønnsomt og enkelt at folk orker å ta den investeringen det er, og kjøpe for eksempel et solcelleranlegg. Men hva er det Vanda gjør som er veldig mye enklere enn for eksempel Finn og hjemmelevert? Ja, det skal vi snakke litt om. Så jeg tror vi skal dele opp problemstillingen litt, og så ser vi på logistikksiden først, og så kan vi se på kundegrensesnittene etterpå.
De aller fleste logistikselskap i dag er eksperter på å levere ting så billig som mulig fra et sentralt lager og hjem til deg på døra.
De aller fleste logistikselskap er veldig dårlige på å håndtere det som kalles den returflyten, varer som går i motsatt vei. Grunnen til det er ganske enkel. Når man skaffer et sentralisert varelager, så finnes alle data om tingene. Volum, vekt, verdi, eier, alt dette her er standardisert. Handovers i verdikjeden er standardisert.
Grensesnittet mot kunden er standardisert, forsikringen er standardisert, og så videre. Når ting er hjemme hos deg og skal tilbake igjen, da finnes ingenting av disse datene på plass. Så du starter på en mye mer fragmentert utgangspunkt, og da må du ha andre teknologi og annen type prosess for å håndtere de tingene på en effektiv måte. Og det er det vanlig å gjøre. Hvis jeg bestiller noe fra Zalando, da vet de hva jeg har bestilt, og hvis jeg skal sende tilbake, så har de noen data om hva jeg skal sende tilbake.
De kan ha det, men spørsmålet er å ha transportørene. Og så skal man også si at små ting som går i post, det fungerer relativt greit. Sånn at nettopp en t-skjorte fra Zalando, det kan du putte i en postkasse eller legge på døra di, og det går i postverdikjeden. Postverdikjeden, små ting fungerer ok, så lenge de ikke har for stor verdikjeden.
Hvis du ser på større ting, soffar, bord, stoler, kommoder, sengerskap, da ser du ganske fort at den postkasselogistikken fungerer ikke så bra. Hvis du ser på Finn.no og ser på hva folk søker på der, så var det sånn at syv av ni topp søkeord i 2022 skjedde.
Det var disse store tingene. Det er det folk ønsker å være mer opptatt av. Da har du noen rariteter som HUN og Rolex, men det sier mer om 2022-3. Så poenget er at det å ha et logistikkselskap som klarer å håndtere store ting som ikke er standardisert, det er et problem som ikke er løst, og det er det problemet Vanda håndterer. Ja, ok. Så Vanda håndterer retursiden av store ting.
eller, altså, from consumer. Helt riktig, from consumer, for store ting. Det er jo vesentlige poengene, akkurat det, at det er den returveien. Det er returveien. Det er ikke last mile, det er first mile. Det er first mile, helt riktig. Så det som er last mile for alle logistikkselskap, det er first mile for oss. Og,
Det høres kanskje rart ut, men poenget er at alle systemer, alle prosesser i de store selskapene er bygd opp rundt effektiv last mile. Og det som er effektiv last mile, det er ikke effektiv first mile.
Superspennende altså. Du er god til å pitche produktet ditt, Lars. Det er godt å høre, for det er en god del. Ja, det regner jeg med, ettersom markedet er som det er. Vi snakket om det litt på vei inn til studio her. Det er et tøft marked, så jeg kommer litt tilbake til det. Så det er retursiden av alle klomsete ting å sende i posten. Men finnes det ingen konkurrenter som gjør dette her?
Egentlig ikke. Du kan si at det finnes jo selskap som
på en viss grad håndterer ting som finnes fra før, logistikkmessig. Postgangen gjør det til et visst nivå. Du har mer prosjektbaserte selskap som håndterer flytt og den type ting. Men hele nøkken til det vi gjør er å ikke håndtere dette på prosjektbasis, altså det man kaller A til B. Det vi gjør er å drive ruter. Så vi driver rutebasert logistikk,
for denne type enheter fra konsumer. Og det som skjer når du driver rutebasert logistikk, er at du får ned enhetsprisen, altså ned stoppprisen. Og når stoppprisen går ned, da går adoptionsraten hos konsumentene opp. Du tilgjengeliggjør en produkt og en tjeneste som før hadde en relativt høy barriereforbruk.
Det er nøkkelen til det problemet vi prøver å løse. Så veldig mye av den teknologien vi utvikler handler nettopp om å drive effektive logistikkprosesser basert på ruter for denne type innstander. Men dere startet med lager. Hvorfor det?
Det er det enkleste. Så vi startet med lager og transport. Så logistikk og transport har alltid vært en del av det. Hvis du ser på vanskelighetsgraden, så er det sånn at å ta vare på dine ting over vinteren, da tar vi det med til vårt lager, og så får du det tilbake igjen. Det er relativt enkelt. Det er ikke så mange parter som interagerer med tingen, og vi har også relativt god tid på oss å løse selve logistikkoppdraget.
Og det er også en veldig konkret problemstilling som folk som har i by har. Altså at de har et plassproblem, de har ting som de bruker innimellom, men ikke hele tiden. Nivå to av den problemstillingen er å si at når vi har tingene dine, da kan vi kanskje gjøre noe med dem. Når vi har sykkelen din over vinteren, da kan vi kanskje gjøre en service eller reparere noe på den. Da har vi fortsatt ganske god tid. Det var det første produktet og tjenesten vi la på toppen.
Det tredje nivået var å begynne å tilgjengeløre disse reparasjons- og vedrikeholdstjenestene uavhengig av hvor lenge du vil at vi skal passe på tingene dine. Det er rett og slett tjenesten som er hovedleveransen.
Og nivå tre nå er det vi har lansert nå, er kjøp og salg. Da har du to parter som også interagerer med tingene og som skal ha logistikken til å fungere. Hvordan skjer det da? Hvordan skjer det kjøp og salg? Det er jeg veldig glad for at du spørte om, for det er helt fantastisk. Det skjer på den måten at du tar bilde av din sofa, og så lager du en veldig enkel annonse hos Vanda, og så kommer vi å hente sofaen hjemme hos deg.
Vi tar den med til vårt lager, vi tar studiobilder av den så den ser bra ut, kan rense den hvis den trengs en oppskjening før den skal selges, og så distribueres denne annonsen ut på flere markedsplasser, på Vanda, på Finn, på Meta og så videre. Kjøperen klikker på annonsen og gjennomfører kjøpet online og bestiller ting hjem, så for kjøperen er det en e-commerce opplevelse.
For selgeren får du buden inn på SMS, du godtar budet, og sofaen din er solgt. Du nevnte at Adivinta hadde 30 prosent. Det var kun transaksjoner i 30 prosent av tilfellene. Hvor mange prosent av tilfellene er transaksjoner her? Nå er det 60. Ja.
Så det er kanskje ikke så mange transaksjoner? Nei, det kan jeg si at der hadde vinter fortsatt noe på oss. Men det er en veldig god start, og jeg tror det er ganske intuitivt at hvis det er enklere både for kjøper og selger, så er det en større sjanse for at transaksjonen gjennomføres. Dette minner litt om Sekundo? Ja, det ligner absolutt litt på Sekundo. Så det finnes flere aktører som jobber med å løse problemstillinger i dette space her. Men dere tenker jo da...
Det er interessant da, hvordan dere begynner med lager, og så går over til det dere kaller tjenester på toppen av lager, som reparasjoner, og nå driver vi med handel. Bare å skytte inn et poeng der, lagere er helt sentralt i alle disse tjenestene. Fordi hvis du tar lagere vekk, så øker transaksjonskostnadene betydelig.
Så lager i en e-commerce-verden har samme rolle som lager i en e-commerce-verden. Det fungerer som en mellommann, en mellomstopp, mellom en kjøper og en selger, og tar ned transaksjonskostnaden. Det gjør at man ikke trenger å koordinere når man skal møtes. Det er jo kjedelig å måtte dra hjem til bonden for å melke kua. Det er lettere å gå på butikken. Butikken er et mellomlager. Eller Oda er et mellomlager, da.
I vår logistikk har lagret akkurat den samme rollen. Tar det lengre tid da?
Det kan ta lengre tid, det kommer litt an på. Hvis du ser på, hvis jeg kunne møte deg i dag, og du kunne møte meg i dag, og vi klarte å koordinere det, så kan det gå fortere. Da må du selvfølgelig legge inn den tiden du skal ut og bruke på å leie en tillenger, eller få en kamerat til å være med deg i varebilen og sånne type ting. Så i mer godt tid kan det ta noe lengre tid. Nå er det vel et par dager som er det raskeste vi kan gjennomføre den transaksjonen på.
Og så endrer det ikke at dere er mer i sentraliserte strøk. For jeg har selv prøvd å bruke Vanda. Det er helsker som ikke er langt fra Oslo. Altså i Vollen da. Vollen kommer snart på kartet. Ja, det sa Mathias til meg også. Kollegaen din. Det er et år siden. Nei, det kommer nok snart. Vi har gjort noen grep på logistikksiden som gjør det. Men du har i utgangspunktet rett. Altså Vanda er en tjeneste for større byer. Der folk bor relativt tett. Slik at vi kan kjøre ruter som er effektive.
Fordi ruterlønnsomhet er en sentral del av den forretningsmodellen vi har. Så dere havner aldri i grisgrøntesrøk? Neppe. Men er ikke det litt trist da, med tanke på det bærekraftsperspektivet, at alle burde få muligheten til å bruke vann da? Jo, det er det. Så jeg tror at for vår del så handler det først og fremst om å løse dette problemet først. Og så er spørsmålet da, ok, hvis du har en lønnsom drift i Norge,
finnes det på en måte en måte å franchise ut dette konseptet på det gjør det nok mest sannsynlig men det føles ut som et problem vi skal være litt forsiktige med å prøve å løse nå, vi har mer enn nok av andre ting vi skal få til å fungere først da Men tilbake til lager, altså den opprinnelige vannbattjenesten som er lager altså hvor stor altså hvor stor driver var det på inntektene versus da det er service leddet på toppen, altså hvordan forholdet mellom de?
Nå i dag er det cirka en tredjedel mellom hver del. Så du kan si logistikk er en tredjedel, lager er en tredjedel og tjenester er en tredjedel.
Hvordan det kommer til å utvikle seg over tid, det gjenstår å se. Men hypotesen vår er at forholdet mellom de kommer til å være relativt stabil, fordi det er en integrert forretningsmodell, sånn at selv ting som vi selger genererer lager inntekter. Det er forresten en annen veldig fin del av vår business, for de fleste retailere er jo varelager et problem, men for oss så genererer det revenue.
Sykler som skal repareres er også på lager og så videre, og alle tjenestene, både lager og tjenester, genererer logistikkintekter. Så dette er en integrert og relativt balansert forretningsmodell. La oss si at jeg skal få reparert sykkelen min. Er det sånn at det lønner seg for meg å gjøre det på vann da,
Eller er det lønnskjempe å gå til den lokale sykkelreportøren og få den fikset der? Jeg vil si at noen ganger så lønner det seg for deg å gjøre det på vannet, og det kommer i hvert fall litt an på hvordan du