Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke om design. Dette er vel første episode som vi har dedikert til dette temaet. Derfor har vi også invitert noen som er oversnittet opptatt av design. Blant annet deg, Cathrine Movald, som er Head of the Lab i Finstart Nordic. Velkommen. Takk skal du ha. Hva er Head of the Lab og Finstart Nordic? Det er en del av det vi har.
Finnstart Nordic er et innovasjons- og investeringsselskap som er heleid av SR Bank. Vi forvalter et fond som de har dedikert til fintech, og vi hjelper dem å gjøre investeringer i startups. Og i labben vår bygger vi egne selskaper fra scratch, basert på mulighetsrom vi ser.
Det kan være nye forbrukebehov, eller gap i markedet, eller nye teknologier. Og jeg leder de prosessene. Det er det som ligger i Head of Lab. Hva er din bakgrunn? Jeg er designer opprinnelig, og jeg har alltid jobbet med strategisk produktutvikling, gjerne fra et brukerbehovet ståsted. Så jeg har alltid jobbet med å ta nye ideer, produkter, tjenester, fra ideinnsikt til markedet.
Det er godt fortalt, eller godt forklart. Og så har vi med oss Mathias Hove, som er gründer og strategisk leder i Haydays. Velkommen, Mathias. Takk skal du ha, Lukas. Dere har jo blant annet jobbet med design til kolonial, Ottobo, Folio, Oslo Bysykler og så videre. Og hvem er du? Jeg heter Mathias Hove. Jeg er en kjøretøy.
Hei, det er jeg.
at vi ønsker å spisse det mer inn mot det. I alle hovedsak så hjelper vi nye selskap lansere eller vokse i et marked, og da bidrar vi med merkevarestrategi, brand eller visuell identitet, og mye inn mot produktdesign. Så ja, veldig mye.
Det er spennende. Dere to er jo opptatt av design, men er det så viktig med design da? Er det ikke produktet som gjelder, og så er ikke design egentlig bare den siste finishen? En brandfakkel? Det er brandfakkel. Nei, altså...
Du har jo ikke noe produkt uten at du har design. Design er et vanskelig begrep av og til å fronte, fordi det blir av og til misforstått som kun å være den siste finishen, å være de valgene du tar på blått i stedet for rødt, eller det rene formuttrykket. Men design er jo for meg hele den skapende prosessen. Det er de stegene du må gjøre for å i det hele tatt ha et produkt.
og ha en opplevelse, og ha noe mer enn kanskje ren tech og rene kodelinjer som skal treffe noen som skal ønske å ta dette i bruk. Er du enig, Mathias? Ja, jeg synes det er en god beskrivelse. Jeg tror Katrine er inne på noe når hun snakker om at det ofte blir misforstått som logo, eller som pynt, eller som noe som ensidig handler om markedsføring.
når det på en måte i aller størst grad handler om hele brukeropplevelsen, og også hvordan du kan forme et selskap. Jeg tenker litt at når teknologi også kan være så flyktig, som sikkert mange av skifter sine følgere er opptatt av, ny teknologi og hvordan du anvender det og setter sammen på nye måter, så
så kan du ved hjelp av design og i forlengelse av det merkevarebygging også være med til å skape noe som er mer varig, og noe som kan endre seg, og noe du kan hantere på en litt annen måte. Så design kan jo på en måte være fra kommunikasjon og helt ned i produktdetaljerne som henger veldig tett sammen med teknologivalg og brukeropplevelser. Men hvor viktig er det med design helt fra starten?
Kan det også komme etter? Eller er det essentielt at man tenker design fra dag 1, eller dag 0? Det er jo et veldig godt spørsmål, og det er kanskje ikke helt entydig svar på det, men jeg synes ofte at design blir undervurdert som fagområde i startup- eller la oss si tech-miljøet. Det er et enormt fokus på
teknologi, på å utvikle kompetanse, på digitalisering også i store bedrifter, ikke bare i startup-bransjen. Og jeg savner jo en fagfronting av design og brukeropplevelse der. For jeg tror at du skal ha mer enn teknologiløsninger på plass for å faktisk lykkes.
Og derfor blir jeg litt lei meg når jeg ser det jeg synes er et veldig underskudd av designere, for eksempel i start-up-miljøene. Jeg tror de bidrar masse. Jeg tror ikke produkter blir bra uten. Det kan jeg jo stå 100% for. Jeg tror også at de for eksempel kan komme inn med prosesskompetanse som gjør at man kan jobbe smartere og bedre i teamene. Og komme raskere frem.
Så jeg mener jo at design bør inn så tydelig som mulig. Ikke når man mener at man har noe som man bare skal legge farge på. Det er helt feil bruk av design. Men er design et for hvitt begrep, egentlig? Du snakker om alt fra prosess til utvikling og til logo. Det er jo så mye. Er det...
Er det litt for vidt egentlig? Burde du hatt andre begreper for det? Ja, jeg tror ofte at man må skille mellom det som er produktdesign, og jeg tror du må skille mellom det som er kanskje det som handler mer om merkevaredesign. Men jeg tror at i aller størst mulig grad så skal du prøve å jobbe med disse prosessene enhetlig. Og jeg tror at det er
det var vel kanskje det som var litt vår oppdagelse i det her også, at for å kunne bygge merkevare, så måtte vi i like stor grad bygge brukeropplevelse. Og jeg tror at det er vel der vi ser at de som lykkes er veldig gode, at de forstår at
design, teknologi, historiefortelling, presse, hva kamp du tar i media. Du kan se på Karli Kolonial og den kampen han kjører der. Alt det her henger jo sammen. Og så tror jeg du må bygge et team som er utfyllende og utfyller hverandre. Jeg er helt enig med Cathrine at det i mange tilfeller ut mot kundene vi tiltrekker oss, det er at
det overvektet av teknologi, og det ofte tar litt lang tid før design eller kanskje kommunikasjonskompetansen også kommer inn. Jeg tror litt det henger sammen med at det blir sett på som kjerneprodukt kontra noe som du kan ta inn i etterkant, men da er du litt tilbake til det med at det logo er noe du kan lime på. Jeg tror at hvis du jobber med design som en integrert øvelse, både i produktet og
i kommunikasjonen, så får du langt mer komplette produkter. Og hvis du ser på Klarna sin endring, for å ta et større eksempel, så tror jeg at Klarna har vært et veldig blått, cheap fintech-brand som løser fakturakjøp fra private kunder og gjør den transaksjonen
greiere. Mens nå har det på en måte modnet seg veldig som en merkevare som taler mye mer til andre verdier og mer emosjonelle verdier. Og jeg tror at det er en helt bevisst avgjørelse der jeg har tatt for å kunne klare å både bygge et bredere produkt, og jeg tror også det handler om at det trenger å være noe mer enn bare teknologien.
Men er ikke det nettopp et eksempel på at du ikke trenger så mye design i starten? At det viktigste er å løse et problem? Jo, hvis vi hadde vært enige om premissen om at design var den logoen, eller den fine identiteten, så kunne jo det vært riktig. Men jeg tror jo på en måte at jeg har jobbet ekstremt mye med design i brukeropplevelsen, og hvor
raskt du kan løse en transaksjon. Så jeg tror, og der er nok jeg og Cathrin ganske, eller litt kjedelig enige om at det er vel så mye design da, hvordan du faktisk får løst det på en så smidig måte som mulig.
Design er jo også problemløsning. For å nyansere litt, så har du jo design. Du har jo variasjoner av designfaget. Du har jo kanskje noen designere som er sterkere på visuell kommunikasjon, noen som er sterkere på grensesnitt, noen som er sterkere på brukeropplevelse. Og brukeropplevelse er nok i fokus hos mange av de som etablerer techbedrifter i dag.
Men det finnes prosesser for dette, og de som er naturlig gode på å drive de prosessene er kanskje de som har den utdanningen eller den fagkompetansen i bunnen, kall det UX-designere, interaksjonsdesignere eller produktdesignere, som også er en term som begynner å dukke opp.
Det kan nok være vanskelig for folk å forstå hva som er opp og ned på en designer. Jeg ser jo at det er mange som har lyst til å, og kanskje heller ikke har mulighet til noe annet enn å ha en designer i teamet. Og da blir jeg også litt irritert på designere som blir av og til veldig oppsatt på at jeg skal bare gjøre denne ene tingen. Jeg mener at jobber man i et lite team, og er designeren i teamet, så får man også strekke seg litt. Ikke sant? Det er...
Det er veldig få start-ups som har mulighet til å ha tre forskjellige designer i et team i tidlig fase, så det må vi komme oss vekk fra. Du nevner disse prosessene. Hvilke prosesser har du snakket om? En prosess kan for eksempel være å drive brukerinsikt riktig. Vi snakker jo hele tiden om at vi løser et problem. Det er jo liksom et kredo i tech-start-up-bransjen. Men likevel synes jeg det er av og til litt modenhet om hvordan man faktisk går fram for å løse det problemet.
Mange grunner har jo kjent på problemet selv, men det at du selv har kjent på et problem er ikke nødvendigvis, det er ikke dermed sånn at det kanskje er representativt for det større markedet eller flertallet av brukere som du vil representere. Så det er en prosess som en UX eller interaksjonsdesigner kan bringe til torg, er jo en prosess på hvordan man faktisk identifiserer et problem, deretter kanskje går ut og tester det, snakker med brukere, jobber både kvalitativt og kvantitativt,
for å nyansere det, slik at du deretter kan ha et bedre grunnlag for å faktisk løse det.
Og designerne er også ganske gode på å tenke problemet først, og så løsning etterpå, og ulike varianter av løsning. Designprosessen for meg er egentlig bare nesten hvordan du navigerer best mulig gjennom en hel rekke valg. Du kan alltid møte noen som vil ha gjort det annerledes. Det er viktig at du har hatt en prosess i ryggmarken som gjør at du har
identifisert hvilke problemer, hvilke mennesker, og så tar du valg som tar deg fremover. Ja, altså det er jo blitt stadig mer populært med sånn design thinking og design sprinter og så videre, spesielt kanskje blant corporates. For meg så virker det som en sånn alibi, eller sånn for å vise at man liksom er innovativ da, at man har post-it notes på veggen og mer enn at
mer enn fokus på det som er viktig for å få et produkt til å lykkes. Ja, de prosessene er jo viktige, men det det handler om er jo at et team som er villig til å nærmest gå over lik for å få dette til å funke er uenighet. Jeg tror det er like mye hype i det her nå som alt annet. Og jeg tror at å på en måte ha brukeren i fokus, det tror jeg på en måte er et viktig mantra uansett.
Og så kan du ha mange andre ting i fokus underveis. Du kan ha en vestordøy i fokus, du kan ha skalering og ta hva bruker deg i fokus kontra bare en. Er det like trend og utvikling i disse her metodikkene som alt annet? Det her kjenner jeg igjen fra Lean og absolutt alle andre måter jeg jobber på. Men jeg tror det viktigste og det vi ser er å
skalere litt metodikken etter størrelsen på time, for det er klart at du kan bruke hele uka di på å sitte på ulike talks og bli inspirert, eller du kan bruke halvparten av tiden di på å kjøre design sprints når du egentlig kanskje burde gjort andre ting, men
Det blir litt sånn alt med måte, og så tror jeg jeg tror jeg må på en måte senke skuldrene litt og fokusere på å bygge et best mulig produkt, og så heller tørre å justere ganske sånn kjapt underveis. Og da kan man på en måte leble det som en iterativ prosess og alt det her, men for
Fordelen med noe av dette nå, og sånn som Google er videreutviklet, det er jo at det er metodikk som kommer fra et venturesystem, blant annet, som er skapt for mindre team, og for å gjøres ganske raskt kontra en veldig stor selskap med ganske lange prosesser. Så jeg er litt tilhengelig av å ta det som fungerer, og så øve seg litt, egentlig. Jeg mener ganske mye om både design thinking og spil. Jeg har litt problematisk forhold, for jeg klarer ikke helt å lande på...
Egentlig hva jeg synes, sprint kan være bra hvis det hjelper deg å samle masse stakeholder i et rom og jobbe dedikert med et problem. Det er en stor utfordring i mye store selskaper. Jeg har jobbet i mye store selskaper. Det som er dumt med sprint, synes jeg, er at du av og til ikke får tid til å modne. Det er ikke sånn alltid at den løsningen du ramler på i en workshop er den beste.
Så jeg synes det kan bli litt sånn fort og galt, og jeg tenker ikke at absolutt alle ting kan løses med sprinter. Men det kan løse noe, kanskje særlig det å få folk i nye rom sammen.
Design thinking er jo egentlig noe som jeg opplever at jeg gjør. Jeg kommer med min designutdanning og bakgrunn inn i mye strategi og forretningsutviklingsprosesser, hvor det ikke er så vanlig å ha en designer eller en person som meg rundt bordet. Og jeg ser jo at det fører til andre diskusjoner. Det fører jo plutselig til diskusjoner at noen stiller spørsmålet «Hvem er det egentlig vi lager dette for?»
Hvordan skal vi møte dem? Her har vi en teknologi som vi tenker at vi skal ta til markedet eller kan brukes i en eller annen vertikal. Eller vi trenger å tjene mer penger med å pushe flere produkter ut av kanalen. Kan vi lage to nye forsikringspakker basert på de her vi har fra før?
Så jeg synes faktisk prinsippene bak design-tenking er veldig bra, og jeg mener at det egentlig ikke er design-tenking, jeg mener at det burde være bra business-tenking. Så derfor blir jeg litt lei meg når jeg ser at det reduseres til post-its på Instagram, rett og slett. Det gir jo en slags inntrykk av fremdrift, eller inntrykk av at man gjør noe riktig.
Men det er viktig det også, på en måte, men det er kanskje ikke så verdiskapende. Men alle aktiviteter som du gjør, må jo ha en hale som handler om hva du gjør etter at du var i den workshopen, hva du gjør etter at du var i det møtet, og det må jo handle om
hva skjer nå på produkt- eller forretning- eller tjenestenivå. Det er det jeg kanskje ser som når corporates eller hvem som helst begynner å arbeide eller omfavne design thinking og sprinter, så omfavner de det som et workshop-format, og så kommer de ikke ned i den ordentlige virksomheten. Da blir det feil. Så prosessen blir viktigere enn resultatet? Ikke sant? Eller man tenker at nå har vi gjort
Nå har vi gjort dette, nå har vi gjort design thinking, fordi vi satt i tre timer sammen og hadde en person fra hvert fagfelt. Du har jo kanskje at best samlet de tre personene og scratchet litt på toppen av noe. Du må jo ha mange andre aktiviteter og strukturer og organisasjoner eller kulturer og mindset på plass da.
Jeg tror det der er nok riktig. Jeg tror også at hva skjer i etterkant av dette nå? For et nytt selskap, eller for et selskap som må prioritere
Ja, både produktutvikling og du skal nå måle dine i vekst og alt mulig, så er det klart at det å faktisk ha en plan for å implementere de ideene som kommer opp fortløpende også er kanskje den mest krevende øvelsen, og det å sette ting ut i livet. Og da hjelper det på en måte ikke med romfullt av post-its for å si det veldig enkelt da.
Også er det jo et samspill her også som er interessant på flere måter. Jeg er jo, som dere skjønner, en sterk forkjemper for et design, eller kall det et brukperspektiv, eller det er inn i forretningsutvikling, men jeg ser jo at
Og vi kan jo heller ikke alltid bare etterstreve det som er helt optimalt. Man må også kanskje ta innover seg, særlig i corporate, at det er noen utfordringer, det er kanskje noe legacy i startup-miljøet, så er jo det annerledes da. Da stiller man jo litt mer med blankark, men så har man kanskje en finansieringsutfordring i stedet da. Så må jo designere som kommer til dette bordet også være villige til å gjøre noen trade-offs, ikke?
Ikke sant? Så man kan ikke bare, ikke noe fagmiljø egentlig i en virksomhet kan stille seg opp og skal få alt det bare sånn som de ønsker. Det er det samspillet som Mathias også snakket om tidligere. La oss snakke litt om design versus merkevare. Altså, er design og merkevare, er det det samme? Eller er det to forskjellige ting? Er det det ene er tegninger og det andre er strategi? Eller hvordan er det?
Nei, jeg tenker at begge deler har begge deler i seg. Jeg tror design er et veldig hvitt begrep, og merkevareutvikling har design i seg på samme måte som produktutvikling eller andre øvelser du må gjennom. Så jeg tror design er mer et enkelt fortalt tankesett, og der det handler om å vekte både emosjonelle og funksjonelle faktorer hele veien.
Og jeg tror at merkevarebygging, jeg tør jo veldig inn på det emosjonelle delen av det. Og jeg tror at for vår del i Heidei så handler det i veldig stor grad om å klare å knytte det emosjonelle og det funksjonelle aspektet igjen til det neste, inn igjen på en enhetlig historie. Og da må brukeren sitte igjen med en følelse av at han tar del av merkevare langt inn i produktet som du ikke på en måte kan...
markedsfører er ut av da så nei, det er ikke det samme men jeg tror at det er viktig på hver sin måte og merkevarebygging er absolutt på en måte design inkludert jeg tror at i for mange tilfeller så er merkevarebygging litt sånn feil oppfattet som reklame
Men hva er eksempelet på god merkevarebygging? Du var inne på det. Jeg synes jo god merkevarebygging handler om når du klarer å skape disse opplevelsene, men som at du får et problem løst, og at det er en merkevare du ønsker å ta del av, og at du forstår essensen til merkevare og hva den skal løse for deg, og at du klarer å plassere den i livet ditt på en eller annen måte. Har du et eksempel på det?
Ja, hva skal jeg si da? Jo, jeg var jo på en måte inne på Klarna som et eksempel som nettet deg. Jeg synes Remarkable har vært utrolig flinke. Jeg synes de har klart å ta en stor kamp om å være the people people, og være veldig tydelige i både teknologivalg og kulturen de ønsker å bygge innifra, og rydde unna ganske mange andre faktorer da.
Og jeg tror at... For det handler om å ta valg, det handler om å være spesifikk, å snakke tydelig til en gruppe. Ja, jeg tror det handler om å danne seg en opplevelse, både innad i kulturen, altså å finne ut hva merkevare du ønsker å bygge. Det finner du ofte ut av å se litt på folk som er der, og hva du ønsker å stå for. Og jeg tror at det kraver noe fremover for merkevare i å
Det har jo lenge vært en sånn alt skal være sånn authenticity, ikke sant? Og alle skal ha dialekt, og alle skal være veldig varme, og det skal være et stempel i hjørnet på alle emballasje. Og så nå handler det kanskje mye mer om en større grad av ærlighet og en feilbarlighet da. Og jeg tror at
Et eksempel på en forferdelig merkevare, det er Facebook, som er helt umulig å forstå hva det står for, som alle tar del i mange ganger om dagen, og som har vært villige til å slippe inn
Cambridge Analytica, og de tydeligvis hadde et eller annet veldig dypt problem med å forstå sin egen merkevare, som krev veldig lange forsvarstaler og brev. Mens andre store aktører som for eksempel Google, som jeg synes på en måte på imponerende vis over de siste fem årene ettersom det har gått mer inn i hardware og andre tjenester også, har klart å navigere det og bygge en merkevare litt sånn stein for stein. Og de jobber med å ta
taktiliteten i ting, stofflighet jeg jobber med, stemmebruk jeg jobber med. Og det handler ikke nok om logoen. Logoen har vært omtrent sånn som det er siden tidens morgen. Det er mange mulige veier inn i det, men du må ganske dypt inn i produkten for å bygge en merkevare som føles helhetlig. Det som er litt interessant er jo hvordan merkevaren og merkevareopplevelsen... Jeg er ikke noe merkevare-
Men vi opplever jo merkevarer hele tiden rundt oss, i nesten alle produkter og tjenester vi bruker, og de kan jo nesten ubevisst forme vår opplevelse av produkten. Det tror jeg man i mange tilfeller nesten undervurderer.
Nå er det for eksempel utrolig mye veiarbeid oppe hos meg, og selv om jeg egentlig liker veldig mye av det ruter gjør, så synes jeg kanskje de er noe dårlige på informasjonen nå, til oss som bor der oppe. Og da blir jeg jo helt, jeg går jo liksom av hengslene når det da er feil i appen deres, ikke sant? Mens en merkevare...
som kanskje jeg har et mer positivt forhold til, kan slippe unna på en måte litt med feil i produktet, og at det er sånn, ja, aksepterer det, man er litt mer reuser og litt mer på giversiden. Og det synes jeg er en viktig aspekt inni brukeropplevelsedesign, at den der opplevelsen er ikke en til en, den er ikke konstant hele tiden, den kan påvirkes av mange psykologiske faktorer der under merkevare. Hvordan skaper man en merkevare som...
hvor brukerne har litt mer forståelse og er litt mer emosjonelt tilknyttet.
Det handler jo egentlig om at jeg tror det handler om å vite hvem du kommuniserer til, og hva som er viktig for dem, og hvordan du blir en relevant spiller i deres liv, rett og slett. I fintech er det veldig mange nye tjenester som dukker opp, og en av de som vokser raskest i verden er jo Revolut, som kanskje ikke har lykkes like bra i Norge, men
De gjør veldig mange fine små ting, for eksempel. Det er en ny bank, da. En mobil bank, da, kan du si litt enkelt. Når man reiser til utlandet, så kommer det opp en SMS med valutakursen i det landet, ikke sant? Det er liksom
De er hele tiden veldig til stede. De ser deg. De ser deg, ja. De skjønner både gjennom psykologi og emosjonelle faktorer hva som er viktig for deres målgruppe, men også selvfølgelig gjennom data og god bruk av teknologi, som gjør at de kan bruke det at de vet at jeg nå er i Frankrike, på en måte som gjør produktet deres relevant for meg. Finnes det noen gode norske merkevarer?
Ja, jeg synes jo jeg tror det jo kanskje har skapet litt splid, men jeg tenker at jeg synes Vips er et godt eksempel på en verkevare som har gått fra å
egentlig være et litt sånn vanskelig buggy produkt til å begynne med, som har en såpass stor aktør bak seg at du egentlig kan markedsføre opp et volym på det av brukere, som er jo en må jo være en nydelig situasjon å være i, men som også er på en måte etter hvert klart å
litt sånn produktet og rammene rundt som gjør at det kan spinne ut i nye settinger da. Jeg synes jo... Men jeg synes generelt sett så er det mange som har en del å gå på når det kommer til å finne det sånn kontekstene og gjøre det på en måte som føles ektefølt, sånn som Katrine er inne på, at du er der på riktig tidspunkt og du er der på...
Når det trengs, og du har også en... Jeg vet hvertfall når vi jobber med å utvikle Oslo bysykelmerkvare, så var det utrolig mye av det her med diskusjon om når kan det stoppe litt opp? Når lugger det? Hvordan skal merkevaret håndtere det? Eller identiteten, ikke sant? Hva stemme bruker du da? Du vil ikke bli solgt noe når ting på en måte ikke går sånn som det skal gå. Så hvordan kan du da regulere identiteten og også bygge merkevare som kan ha et slags følelseregister da?
Og der tror jeg mange blir for opptatt av å lage sånne perfekte scenarioer. Det føles på en måte... Det føles ikke på en måte ekte, og det føles heller ikke ærlig. Så jeg tror... Der tror jeg det kanskje er utrolig mye spennende fremover, fordi at den...
Jeg tror også vi trenger kanskje litt i Norge å finne en litt sånn selvtillit til å stå på våre verdier og bygge det inn i merkevarene, kontra å være veldig på utkikk etter hva som skjer i USA. Du kan på en måte ikke stjele identiteten til slekk hvis du driver med lakselusteknologi, også tenk at du er i mål. Jeg tror du er nødt til å forme deg mye større grad utifra den kulturen du ønsker å ha, den kampen du ønsker å ta da.
Det som er litt spennende, som jeg synes har skjedd kanskje i merkevarefaget, eller burde skje, og som jeg synes at Hades er litt flink på, det er jo de der små detaljene i produktet. Som for eksempel tone of voice, hva skjer når jeg ikke finner noe. Slack er jo også helt glimrende, ikke sant? Med Slackbot og hvordan de kommuniserer til deg da. Hele tiden egentlig. Ikke som bare nå du ser på en plakat eller ser på en kampanje. Og
Jeg tenker det er ikke så veldig mange norske aktører som er gode til å håndtere det. Jeg har litt inntrykk av at merket bare fortsatt ofte kjøpes inn som et stort prosjekt med noen verdier, noen verdior som kanskje ikke tas helt ut, og så noen fine bilder.
Og så kommer det ikke ned i detaljene. Og det tror jeg bare alle vi som bruker digitale apper er helt avhengig av å få det ned i detaljene. Og etterhvert som vi kanskje begynner å bruke mer stemmestyring, så blir det jo ... Det er også en diskusjon om stemmen. Hvordan merkes eller brandes sin stemme? Siri er jo en representant for Apple-
Så det er masse der. Jeg tror jeg kommer heller ikke unna på en måte kolonial. Jeg prøver ikke å dra opp bare vår kund her, men kolonial og det teamet der på teknologisiden og også Carli Pressa, de klarer å navigere dette veldig godt. Og jeg tror både i produkter så klarer de å være til stede og minne meg på å handle om matvarene mine når jeg skal, og når jeg holder på å gå tom og
ta panten min og ta diskusjonen i media. Jeg tror det er den helhetlige greia jeg tror merkevarebygging er om, og så tror jeg noe av det handler om å være genuint opptatt av et tema, og selvfølgelig designe en del av det på identiteten eller brandet. Men av en måte...
norske suksesskriser, så har kolonialen håndtert det veldig fint, synes jeg. Jeg er litt uenig med deg da. Jeg synes jo kolonialen har litt sånn kald kommunikasjon, på en måte. Riktig og god, men litt sånn kaldt. Det er litt datadrevet, på en måte. Emotjonelt så treffer det ikke meg da. Men funksjonelt så treffer det meg veldig godt.
Det vil jo heller ikke treffe andre noe, den vil jo bare ha ren informasjon der og da, for det er ganske mange dårlige eksempel på veldig aktiv bruk av en sånn språkdrakt, at det kan føles veldig påklistret og litt sånn kepsen bakfrem. Når alle knapper i TNS da, at det står kult, eller yes sir, emoji på alt, så føles det for meg på en måte
Ja, vi kan godt være litt uenige der. Men det som er kanskje krevende da, hvis man tar den startup, det er jo et stort maskineri for å håndtere en merkevare som kolonial er nå på den størrelsen. Hvordan kommer man dit da? Hva er det første stegene man gjør? Mathias, når du har jobbet med
som er helt i startgruppa, hvor er det dere starter med da? Det synes jeg hadde vært litt gøy å høre. Nei, jeg tror det handler jo, og det er jo det som er veldig interessant når du ser innsida av såpass mange oppstartselskap og vekstselskap, det er jo hvor viktig innledende diskusjonene i teamet blir, med eller uten oss. Altså, hva er det vi ønsker å stå for, ikke sant? Hva teknologi skal vi bygge? Når er vi tilgjengelige i en hverdag, og så videre. Og jeg tror at
Det vi startet med er jo en veldig light variant av det samme som Kolonial driver på med nå. Prøve å finne tidspunkt i løpet av en hverdag, prøve å finne nye tjenester som du kan eksemplifisere og bygge ut merkevarer og tjenester i. Men du må på en måte pirke litt i
Ja, altså må jeg legge til en ting at kolonial startet jo også med to som hadde på en måte merkevare i bakgrunnen i tillegg til veldig flinke teknologifolk og forretningsutviklere og nå har jo på en måte kolonial nesten blitt et sånt referanscase i mange diskusjoner men jeg tror det
Det var jo veldig opptatt av akkurat hva stemme vi skal ha, hvordan vi kan snakke om det. Og så tror jeg også det var veldig bevisst i teamet på at vi må ha en fot i en etablert daglig varehandel, der du skal konvertere volym ifra, og så skal du ha den andre foten i teknologi og logistikk.
så korresonterer du det som merkevare, at du på en måte, du skal være litt rem og tusen, men du skal også være en veldig spennende og attraktiv plass å arbeide for en utvikler da. Men tilbake til spørsmålet til Cathrine, hvordan er det en sånn typisk prosess, altså hvordan begynner dere å være stegende til å bygge en merkevare? Det er litt ulikt. Vi prøver å velge litt metodikk etter hvor selskapet er, og hva kompetanse det har internt. Men vi har jo
Vi kjører jo workshops som alle andre, der vi prøver å pirke veldig mye i verdigrundlaget. Fordi det mest etablerte vi har, det er jo gjerne en prototype eller en t-neste som skal ut i markedet.
Hva er eksempel på verdigrunnlag? Nei, det kan for eksempel være at nå har vi en veldig spennende prosess med å hjelpe Aperin over i Whereby, en ny drakt. Det var jo en juridisk sak, og det ble tvinget over i nytt navn, ikke sant? Men da
Men da bruker jeg det til å komme i en posisjon der jeg kan begynne å snakke om en litt annen ting enn det som har preget appearance, som har vært veldig teknologien og performance og streaming, altså god kvalitet på video. Mens vi nå i mye større grad, som vi snakket om det her nå på Mesh siste uke,
til å prøve å løfte samtalen til whereby til å handle mye større grad om frihet i hverdagen og arbeidsplassen og det å kunne ta flere egne valg i den profesjonelle hverdagen. Da begynner du på en måte å utprodere et univers som handler om
som tepper ganske langt inn i privatinteresse også, og hva du er opptatt av for å finne riktig work-life balance og den type ting. Så det er jo et eksempel, i hvert fall, på en...
en type aktør som har veldig, veldig mange sånne blå og streite tech-merkevarer rundt seg, og som nå kan ta et steg ut og si at hei, vi synes faktisk det er litt for mye mas her, det er for mye press, det handler for mye om performance. Kan vi faktisk heller bygge et verktøy som passer sånn at vi får litt mer balans i hverdagen? Og det er et slags narrativ, eller et verdigrunnlag som du kan bygge ut
veldig mye interessant innhold rundt, som vil skille seg ut. Så det handler om å bygge det narrative, altså historien, altså storytelling? Yes. For å knytte det til mer emosjonelle verdier som man kan identifisere seg med? Ja, og vi prøver å kartlegge hva er på en måte de emosjonelle verdiene som vi føler står sterkest her, og vi prøver å kartlegge de funksjonelle verdiene som ligger i produktet. Og så ser vi på sammenhengen mellom det, og hvordan vi kan da...
skrive ut, vi bruker å jobbe mye med tekst, der vi prøver å skrive ut en merkevareplattform, samtidig som at vi eksemplifiserer det i både uttak og design i flate som er her og nå, enten på markedsføring, eller inne i produktet, ganske dypt inne i produktet, landingsside og så videre. Da skal det gi en feeling av dette verdigrundlaget, det skal gjennomsyre produktet? Ja.
Og målet her er jo på en måte å ende opp med noe der at en bruker vil jo aldri sitte igjen med en følelse av at nå opplever jeg merkevare, og nå opplever jeg tjenester. Det er jo en helhet der, ikke sant? Hvor viktig er dette helhetsperspektivet, Cathrine? Det er jo ekstremt viktig, men det er jo også kanskje noe av det vanskeligste når man starter et firma, når man jobber i et startup eller er en grunner og har
funnet en idé eller et problem eller noe man ser man skal bygge. Å få disse her tingene til å spille sammen, det er jo ganske krevende. Det stiller jo... I og med at det ikke er
Kanskje så mange designer i verden. Vi har snakket om at begrep også kan være litt forvirrende, så stiller det jo egentlig ganske litt krav til grunderne om å være kanskje åpne nok i sin tilnærming til det å bygge selskap, at de klarer å knytte til seg folk som kan hjelpe dem. En ting er jo startups, en annen ting er jo corporates, hvor det kanskje handler mer om å forsvare.
Det som var utgangspunkt for at dere tok det valget om å jobbe mer med oppstandsselskap, at dere kunne få være med å bygge merkevarer i stedet for å bare være med å tweake og forsvare? Jeg tror mange store corporates opplever som at der merkevarer omtrent blir som en kostyme på en måte. Det er nok pålint, og så er det tusen aktiviteter under det. Jeg tror det som er fordelen med å jobbe med dette tidlig, og på en måte grunn til at vi
vi vil på en måte snakke for det, det er jo at du har mulighet til å forme en erotro fra starten av. Jeg tror hvis vi klarer å ha diskusjoner tidlig som ikke bare handler om hva teknologi du skal dytte ut i markedet, men hva holdninger du vil ha, hvem vi ikke ønsker å samarbeide med, hvem vi ønsker å samarbeide med, å ta alle disse her nå, så tror jeg du på en måte ender opp med
noe som kanskje blir litt enklere å navigere etter, også som startup, og også presentere enten det for investorer, eller når du skal ut og rekruttere. Og for mange av våre selskap, eller de vi jobber med, så er det jo veldig viktig å bygge merkevare i forbindelse med rekrutering. Og jeg tror, og grunnen til at vi synes det var veldig, veldig gøy å jobbe med nyere selskap, det er jo fordi at du ...
Ambisjonsnivået er ekstremt høyt. Tempoet er naturlig høyt. Det er... Du får en viktig rolle i deres reise ganske tidlig, sånn at du får mye ansvar. Og det handler mye større grad om å definere spillereglene eller bare forsvare en posisjon. Så det handler mye mer om å ta en posisjon. Så er det ekstremt lærerikt. Du snakket jo med masse ulike folk som har kommet fra veldig ulike bakgrunner, men som...
gjerne bygge ting som ikke eksisterer. Og det er jo sykt gøy. Mange av de folkene har jo ofte tanker om dette, hva er verdigrundlaget, hvem skal de være for hvem, og så er det kanskje ikke alltid så tydelig artikulert. Dette er jo en prosess som får fram det. Og så er det jo, vil jeg tro, åpne for det. Åpne for å forandre seg, eller åpne for å...
å finne sitt uttrykk. Du har jobbet med corporates. Jeg har det. Der må det være noe helt annet å jobbe med merkevaredesign. Ja, det er jo et helt annet dyr, og da handler det jo selvfølgelig veldig mye kanskje mer om å forsvare, eller kanskje fornye seg da. Fornying av en corporate merkevare er jo...
et område mange selskaper jobber med da, ikke sant? At de skal fortsette å være relevante i et landskap hvor kanskje forbrukerne eller brukernes preferanser endrer seg. Nye aktører kommer inn og presser dem, både store men også små, som kan vokse raskt. Og da blir jo det...
Jeg tror kanskje døden for corporate, både merkeværemessig, men selvfølgelig produktmessig på andre måter. Alle måter er jo å bli oppfattet som gammeldags og irrelevant. De har litt det samme problemet som man har med innovasjon, at de må jo forsvare, eller de må beholde de eksisterende kundene, samtidig som de må
evne å være relevante for de nye som kommer til, eller den retningen som de eksterne kundene går til? De lever jo et slags spenn, gjør de ikke? Jo, det er jo et dilemma det, for corporates helt klart, men det er jo ikke sånn at ikke store selskaper kan lykkes med å tiltrekke seg nye kunder eller levere på behov som oppstår. Men det må jo være veldig lyder i markedet, det må ikke være introvert, ikke sant?
Jeg jobbet jo i Sony Eriksson og iPhone-traffmarkedet. Det var en utrolig spennende erfaring på alle mulige måter, men noe av det som var problemet til Sony da var jo en ekstrem introversjon, hvor vi også bare gjorde nye produkter basert på eksisterende teknologi. Så man hadde ikke øynene og ørene, man fulgte ikke med hva som skjedde rundt seg, og så undervurderte man. Var ikke det noe man gjorde annerledes i Sony Eriksson da?
Jeg måtte fulgt mer med på hva som skjedde rundt både teknologi, men også forbrukerønsker rundt smarttelefoni for eksempel, rundt internett i lomma, rundt mobile arbeidsplasser eller det å jobbe. Alt det er også i trender som man ser. Ja, men hvis man så det, hvorfor gjorde man ikke med det? Fordi at du blir låst i, du gjør det på samme måten som du alltid har gjort det da, ikke sant?
Dette er dilemma som store selskaper står i. Når skal man anerkjenne at det som kanskje har begynt som en nisje, eller som har en adferd som kun noen få forbrukere har, når skal man anerkjenne at det faktisk er noe som kommer til å bli stort og viktig og potensielt kan ta over bransjen din? Så jeg tenker at
Selskaper bør prøve å ha noen form for totaktsvirksomhet. Hvis du bare jobber med det du opplever som kjernevirksomheten, så klarer du ikke å fange opp det som skjer i øyekroken. Du må ha noen i selskapet ditt som er opptatt av det som skjer, og det må ikke være en parkeringsplass hvor du setter noen som
som du egentlig ikke har lyst til å høre på. Det må være noen som har en mandat og en myndighet og beslutningskraft i virksomheten. Så synes jeg det er fint å kunne eksperimentere med forskjellige modeller. Finnstart er jo en sånn type modell egentlig. SR Bank har satt oss opp for å se på ting som skjer på utsiden av det som kanskje oppleves som kjernevirksomhet i bank i dag. Og da kan vi være følere for dem, ikke sant?
Så å lage seg et sånt, at et selskap lager seg et slags økosystem og forstår hvem som jobber med hva, det tror jeg er viktig for å få til det. Hvordan finner man og ansetter man en dyktig designer, og hva skal man se etter? Ja, det lurer vi også på. Det er vanskelig. Det tar lang tid. Og
Nei, det er utrolig vanskelig. Rekruttering er ekstremt vanskelig og tar kjempe masse tid. Jeg tror det gjorde det lettere for oss når vi skjønte bedre hva vi ville være og hva vi sto for. Og at vi har en løpende strategidiskusjon på hva type designer vi ønsker. Så jeg tror det er kanskje viktigste rådene vi snakker om design, og som vi var inne på innledningsvis også, at det er
Prøve å forstå litt forskjellene i designet. Er det en som jobber med merkevare og identitet? Eller er det en som jobber med produktdesign og brukergrensesnittet? Eller er det en som jobber mer strukturelt med UX og den type problemstillinger? Prøve å være litt bevisst på hva du er ute etter. Og så tror jeg også at en del av det stedene er jo enklere å kjøpe inn enn teknologi.
Men hva slags designer er det et oppstartselskap bør ha som første design-ansatte?
Jeg vet ikke helt om hva jeg skal drive på med da, men jeg savner jo det å ha en veldig, veldig god UX-er for eksempel i flere av selskapene i tidlig fase. Jeg tror merkevare er enklere å få hjelp til fra utsida, men jeg tror at det å ha en produktdesigner eller en tjenestedesigner, en UX-er i det, er veldig, veldig viktig å ha inn i det. Jeg tror
Jeg tror jo at hvis du skal ansette en dyktig designer, så må du også sørge for at du er et sted hvor den designeren kan få lov til å stille spørsmål og være med og ta avgjørelser. Jeg ser at
Mange, enkelte i hvert fall. En del start-ups ansetter en veldig junior designer, fordi at de har kanskje da, i mine øyne, et litt feil forståelse av hva design er. Da ansetter de noen som... For lite penger, kanskje? Ja, for lite penger, og så tenker de også at det er en person som bare skal tegne det vi sier. Jeg tenker at det de i langt større grad bør se til, det som bør være første personen inn, er en person med litt erfaring, ganske mye, liksom selvt litt uten å være primadonna da,
men noen som man virkelig ser for seg skal sitte rundt bordet og ta helt sentrale beslutninger i bedriften videre, og som kan bygge team rundt seg igjen. Om det er å ansette flere inn, om det er å ha kontakt med remote-folk som man kanskje har, eller om det er å bruke byrået når det er riktig,
så tenker jeg at man må se etter den personen som man virkelig kan stole på og gi det rommet, og som kan dermed være med å bygge bedriften videre. Så det er ikke en som skal bli fortalt hva man skal gjøre, eller hun skal gjøre, men en som kan være med å definere. Absolutt. Yes, da slutter vi. Tusen hjertelig takk, Cathrine og Mathias, for at dere kunne komme. Det var hyggelig. Og så ses vi forhåpentligvis igjen en gang.
Teksting av Nicolai Winther
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.