‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

1/16/2019

Sjur Usken kan spare bedrifter for millioner i energiutgifter: Men selv har han ikke et kontor

Sjur Usken, gründeren bak Smart Plants, har utviklet en algoritme som automatiserer og optimaliserer energibruk i bygninger, og sparer både penger og CO2-utslipp. Selskapet har fokus på å hjelpe bedrifter med å gjøre sine bygninger mer energieffektive, og har allerede hatt suksess med å redusere energikostnader for en rekke kunder. Usken snakker om utfordringene med å etablere et selskap i Norge, og hvordan Smart Plants har valgt å operere med en distribuert organisasjonsmodell der ansatte kan jobbe fra hvor som helst. Han diskuterer også viktigheten av å samarbeide med etablerte aktører for å spre innovative løsninger i markedet.

02:05

Talen diskuterer hvordan gamle bygninger kan gjøres energieffektive ved hjelp av nye algoritmer og teknologi.

05:27

Taleren diskuterer effektiv energibruk og utfordringer med energieffektivisering i Norge, samt nødvendigheten av samarbeid mellom ulike varmesystemer.

09:33

For å bygge et fleksibelt selskap benytter de en distribuert organisasjonsmodell uten fast kontor, og prioriterer tillit og samarbeid.

17:06

Startups har en unik rolle i å skape verdi og disrupsjon, men samarbeid med etablert industri er essensielt for bærekraftig utvikling.

26:53

Podcasten diskuterer utfordringer og muligheter for samarbeid mellom oppstartsbedrifter og etablerte aktører for å forbedre samfunnsnyttige løsninger.

Transkript

Nevnt i episoden

Smart Plants

Et norsk selskap som utvikler algoritmer for å automatisere energibruk i bygninger

Clev Air

En software-robot som optimaliserer energibruk i bygninger

Nature Challenge

En konkurranse for startups som Smart Plants deltok i

Katapult

En inkubator for startups som Smart Plants ble en del av

DNB Ventures

En investeringsavdeling i DNB, der Sjur Usken's kone jobber

Slack

En plattform for kommunikasjon

SD-anlegg

Et sentralt driftsanlegg for bygninger

Facility Management

En tjeneste som tar seg av driften av bygninger

Maslows behovspyramide

En teori om menneskelig motivasjon som Usken refererer til

FNs bærekraftsmål

En serie av mål for bærekraftig utvikling

EPA

En amerikansk etat for miljøvern

Otto

Et selskap som utvikler løsninger for fornybar energi

Unicorns

En betegnelse på startups som er verdt over en milliard dollar

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh

Bangladesh

Et land der Cefalo rekrutterer utviklere

Noreuropa

En region i Europa som Smart Plants fokuserer på

Hong Kong

En by i Kina der Smart Plants kan ha behov for å tilpasse sine algoritmer

Autonome bygg

Bygninger som kan ta sine egne beslutninger om energibruk

Jo-jo-tur

En metafor for de opp- og nedturene en gründer kan oppleve

AS-Norge

Et norsk aksjeselskap

Brandvarsler

Et system som varsler om brann

Customer Discovery

En prosess for å finne ut hva kundene trenger

Fornybar energikilde

En kilde til energi som er fornybar, som solenergi eller vindenergi

Problembank.no

En tenkt plattform for å koble startups og etablerte bedrifter

Mid-corporates

Etablerte bedrifter med en mellomstor størrelse

Brutt nasjonalprodukt

En økonomisk indikator som måler den totale verdien av varer og tjenester som produseres i et land

Appear.in

En plattform for videokonferanser

Stand-up

En kort daglig møtesituasjon for å diskutere fremdrift i et prosjekt

Freelancer

En person som jobber selvstendig

Deltakere

Host

Per Ivar Nikolaisen

Guest

Sjur Usken

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per Ivar Nikolaisen, og i dag har vi med oss Sjur Usken i Smart Plants. Hallo. Hallo, takk for det. Du har tatt turen på et litt forsinket fly fra Rogaland, og du har laget produktet Clev Air. Fortell meg litt kort hva Clev Air er for noe.

Clever er en software-robot som automatisk optimaliserer næringsregnene. Hvorfor talt holder pulsen på hele bygget, optimaliserer det på varmepådrag, ventilasjon, luft i bygget, oppretthold i et godt inneklima og med sitt ekstremt besparelser der? Dere har jo gått litt under radaren og vært litt mystiske i flere år nå.

Men nå kommer det litt frem i lyset. Først for å svare på det mystiske, så når vi begynte så så vi at den næringsregnene om optimaliseringen av det, der trøyte vi litt forsiktig, for vi var litt for redde for å trøye folk på tøner, eller se litt på hvem er aktørene i markedet og der. Så vi hadde en bevisst holdning ikke gjøre noe merkesønn første eller andre året.

Nå ser vi et veldig godt overblikk over det og ser at det er på pass å begynne å diskutere automasjonsbransjen litt for å få gang på næringsbygger. Og storyen bak det, lenger tilbake, er at det har holdt på med smartbygg og holdt på å teste smarthus hjemme i 2009. Det er jo snart ti år siden.

såg da at standardet var litt tidlig ute og litt annet, men såg det for i slutten av 2015 at det, nå var det på tide å gjøre noe med å begynne standard og en del annet og komme på plass. Så da solgte vi løsningen, så lagt vi proof of concept, og så startet vi selskap. Her tok vi noe så kjedelig som næringsbygg og kjør i gang med et lasjonsanlegg, verdenpådrag og alt sånt. Det er et kjedelig produkt. Ingen bryr seg uten at det ikke funker.

Men der har vi gjort utrolig mye spennende. Men hvorfor får du kikket dette som da ikke andre får det samme kikket? Når du ser et par teknikere der som har satt på en ny algoritme på en av bygget her og sendt en mail til en av kundene, nå har jeg spart 216 000 ekstra i år basert på denne algoritmen her. Her er resultatet. Det er gøy. Og i tillegg så sparer du ganske mye CO2-utslipp også samtidig.

Men selve produktet, for det føles som noe magisk. Jeg skjønner jo det at det er mye energi å spare i et bygg, og at det er mye sløsing, og at vi nordmenn lukker opp vinduet hvis det er varmt, i stedet for å skru ned varmen og så videre. Og så skjønner jeg at resultatet er viktig i en tid der kloden blir varmere og så videre. Men så skjønner jeg ikke den hemmelige selsen i midten der,

Hva er ingrediensen som får dette til å funke? Hvordan kan man ta et for eksempel 15 år gammelt bygg og gjøre det energieffektivt med å sette på en algoritme? Du må ha litt hardware også, så vi har det også. Det er en del bygg som er utstyrt med protokoller som går tilbake til 70-tallet, som er støttet.

De har en del åpne grensene, og for de tekniske så kommer vi til på seriellkoblinger og diverse rare protokoll over Evernet, har gjort alt det sømløst. Da kan vi ta et 1500 gammelt bygg, lage en digital tvilling av det, og det som er gøy når du har samtidsinsikt i hele bygget, du får strime alle datene. Der er det bare algoritmer som trengs for sånn.

pusher på de rette plassene for å få det bygget der på rett kjøl igjen. Du har en gammel datamaskin som dere kobler nærmest på? Vi kobler oss parallelt med det eksisterende SD-anlegget, som kalles sentralt driftsanlegg, som til nå har bare vært en PC som sitter i kjelleren som står og kjører der.

Som verktøy mester er jeg inne om å se en gang nå imellom. De som er flinke verktøy mester er de inne om der hver morgen bruker kanskje en halv time å bare se på at alt er greit og prøve å kjøre og bygge best mulig optimalt. Men det som jeg har erfart med å komme til verktøy mester er at man føler seg totalt

overkjørt på grunn av at det er som å drikke vann i en bremslange og prøve å forstå alle de dataene som kommer fra bygget og hvordan skal du faktisk kjøre det. De skrur litt på varmepoddrag der og så får de noen andre konsekvenser i andre enden og så prøver de å justere det hele tiden. Det er jo de som er flinke og klarer det å drive bygg bra nok i dag. Men her trengs det algoritmer for å kjøre det.

Det er et eksempel som dere har brukt i visse sammenhenger, som jeg skjønner er banalt, men fra en bruktbilbutikk i Rogaland, der du har fire varmepumper som nærmest nuller ut hverandre, og de ansatte går og fryser og føler seg ukomfortable.

Typisk når du lager en digital kvelding av full innsikt, så er jo de banale eksemplene du tar først, det er jo bare det du har konkurrerende enheter, varmepumpes og varme, og du har kjøling i ventilasjonsallegen, og da ryker jo energipådraget på. Det er spart med rundt 50-60% på energien, akkurat i det bygget der.

Det som er mer interessant er å få lag algoritmer som klarer å lage hver enhet der dynamiske, sånn at de tilpasser seg hverandre. Og det er jo det som er interessant når du får ventilasjon og de ulike varmeskildene og sånt og spiller på lag. Men det å lage noe sånt som du beskriver nå, det er jo ikke bare billig å utvikle, er det det?

Hvordan har dere finansiert dette? Vi har en fleng start. Vi har erfaring fra det. Vi har bygd opp selskap før. Vi har den delen, men det har vi hatt på Nature Challenge 2016. Vi var et av to selskaper i 1000 som søkte katapult i 2017. Og så tok vi en rettemisjon i våres for å få tilgang på selskapet.

en spesiell teknologi for å kjøre varmepumpen enda mer effektivt. Så da er vi et av to selskap i verden som har den tilgang til det også. Jeg skjønner at disse selskapene som faktisk implementerer teknologien, de sparer en del penger. Men er det sånn at det er visse ting i Norge som gjør at vi ikke er så opptatt av energieffektivisering som det vi kanskje burde vært?

Vi leverer jo også i utlandet, som er i Nordeuropa, og ser at det er mye mer respons på det med strømsparing. Og på miljøaspektet i Norge, vi tror at all strøm i Norge er CO2-fri og sånn, og det stemmer jo ikke.

Vi har en miks her i Norge også, og det er ikke miljøvennlig å sløse med strømmen i Norge. Det som er litt utfordrende markedsmessig akkurat her i Norge er faktisk leiekontraktene i bygg, der det er faktisk leietakerne som forsvi med høye strømregninger på grunn av at byggerier ikke vil investere i nye anlegg eller gjøre noen optimaliseringer.

Det er litt som når vi kjefter på NSB når det egentlig er jernbaneverket, siden skyld at signalanlegg ikke virker. Stemmer det. Men heldigvis er leietagene blitt mye flinkere nå til å se både på realkostnaden, altså kvadratmeterprisen, de ser på faste kostnader, og de ser også på strømmen. Men det å bygge et globalt selskap fra Stavanger, men er det utfordringer du som gründer har når du

når du gjør det fra Savanger for å til Oslo eller andre byer? Det vil jeg mer si litt i Norge. Du blir ikke profet i eget land ofte. Det er et par selskaper man snakker med som ikke helt skjønner hva man holder på med, og vi har lettere å selge til noen her i Nederland og Tyskland som virkelig skjønner det. Det er litt sånn som vi har...

faktisk ikke prioriterer å selge så mye lokalt. Oslo har vi en del, og så har vi en del i utlandet. Hvorfor er det vanskelig å skjønne hva dere holder på med for en nordmann? Ja, de setter oss ofte i sambå som et såkalt SD-anlegg. Altså, ok, det er jo bare en SD-anlegg leverandør, ok, det er mange av de, og det er mange som har webgrensnet på de, og vi kan fjernstyre de, og

Der som er med dekket er noen som svarer, men det med enkelte er jo software-robot som ikke bare tar den ene økt delen og gir ekstreme resultat på det, men den tar også den driften av bygningen, altså sender de ut maskverslene og håndterer delen rundt der. De som kjenner det best er de større facility management-selskaper. De vet jo at det koster å drifte bygg, og de vil jo minimisere den utviklingen

de timene de bruker på det. Så de har virkelig fordøyet opp for det. På lokale selskap som har et par bygg, så er det ikke bare en økt del de er interessert i. De har en verktmester som alltid har gått der, så da er det greit.

Du, litt tilbake til deg, for du er jo 40 år, du har ganske små barn, og dere har vært med i katapult, og du reiste litt sånn i skytteltrafikk frem og tilbake tilbake,

Mellom Oslo og Stavanger, og som ikke det var nok, så gjør din kone, som da er leder i DNB Ventures, det også, Karin Hesja. Hun jobber jo et par dager i Oslo i uka. Altså, hvordan bygger man et selskap i den situasjonen som du er?

Du bygger det på neste generasjon organisasjonsmodell, som vil si det å aldri, eller ikke prøve å tvinge alle de ansatte inn forbi fire vekker, for det kommer du aldri til. Så vi har en organisasjon der så lenge du har en PC, så kan du jobbe alle vekker.

Det som er interessant med den organisasjonsmodellen vi har, det er jo at vi ikke har mail som går internt. Alt er på Slack eller videomøte, rimelig kjapt, men likevel må du opprettholde dokumentasjon og alt skal dokumenteres opp og ned. Så når du har en såpass fleksibel organisasjon, så jobber de uavhengig eller selvstendig, og samtidig har du fleksibilitet til å

levere barna i barnehagen, få dine 6-6,5 timer på jobb, og så reise hjem i 3-tid og hente dem når det er ungerne. Logistikk ser det en utfordring. Siste turen mine har vært Italia, Nederland, Oslo, Berlin var vel også en tur. Så det går litt. Men heldigvis ikke prøve begrensene mest mulig.

Vi bruker vel kalenderen aktivt for å si sånn, og selv om vi måtte kalle inn barnevakten klokken 6 i morges, så bare på grunn av at kalenderen ikke var helt oppdatert, så går det jo heldigvis. Jeg liker at skifterspodcast er så viktig at man må ha barnevakt fra klokken 6 i morgenen. Men den organisasjonsmodellen der, den er jeg litt nysgjerrig på.

Er det sånn at også utviklerne sitter distribuert og kan gjøre det, eller er det mer dere som administrerer og startup-gründerne? Vi har en, jeg vil si,

15 år, så er vel samtlige freelancere. Du ser det dukket opp, og du kan jobbe på flere prosjekter samtidig. Den organisasjonsmodellen har vi tok i fra dag 1. Vi har både ansatte i Norge, vi har ansatte i utlandet, og vi har også freelancere tilknyttet. Men det som vi prøver litt på, det er faktisk å ikke ha et kontor.

Så har dere ikke et kontor? Har dere ikke et smartlands hovedkvarter? Vi har kontor på de stedene, Oslo og Nederland, men det er ikke på ett kontor du skal bygge opp alt.

Det er ikke der du klarer å presse inn all kompetansen. Du klarer ikke å presse inn den kompetansen vi trenger for vi fire vegge. Det vi holder på med er såpass unikt i verdens sammenheng at du sliter med å finne den rette kompetansen på et globalt nivå. Du må virkelig ut og leide med lup og lys for å finne akkurat den kompetansen på noen måter.

rare protokoller fra 90-tallet eller 80-tallet eller annet, for så gjør det så sømløst som vi gjør det for å ta inn en ny bygg. Men den der verdien av å møte hverandre og snakke sammen? Den er veldig viktig. Den er absolutt

Så vi gjør det, vi har event som vi har invitert på rundt omkring i verden, og da tar vi også møte samtidig, så tar vi et par dager ekstra. Så vi hadde en workshop i Italia, der vi tok et par dager før vi hadde noen kundemøter, så det fungerer veldig greit. Så får man bare møte seg et par forskjellige plasser i stedet for på hovedkontoret.

Er dere veldig målstyrte i formen av at de ansatte nærmest, ja dette skal dere få til, og så bestemmer de veien ditt selv, eller hvordan er det?

Vi har heldigvis Jon som også er med i grunnen. Han er jo veldig flink å styre utviklere og det er strengt. Så vi har veldig god system for å styre alt av utvikling. Vi har en stand-up hver 24 timer. Det er alt, hva er showstopper, hva skal leveres, hvor går det videre og sånn. Så det fungerer veldig bra. Og det er på video? Ja.

Ja, selvfølgelig. Appear in. Fantastiske produkter. Shout out. Hilsingrig. Men det krever jo selv om det er stand-ups og det er rapportering og det er møtes på workshops, så krever det jo også en tillit i organisasjonen. Og jeg vet jo

og mange nok corporates der lederen ikke hadde tur til å gjøre dette her. Du må bare stole på det ansatte. Men ha også en rask sign-on. Hvis du tar inn folk, tester de ut, og hvis det ikke funker, så funker det ikke. Og da går det ene til for etter tre dager, ikke dokumentert godt nok,

Da beklager jeg. Ikke kommunisert godt nok, så det har ofte vært på kommunikasjon og dokumentasjon og en del annet der som ikke har fungert. Når det fungerer så har vi jo folk som har vært med oss som i teorien er freelancere, men behandler de som ansatte. De har vært med oss over tre år. Noen som har vært litt ute og kommet tilbake, for de synes det er så gøy organisasjonen å jobbe med. Så det er jo veldig kjekt å høre.

Men kundene da, når de ikke kommer til et sånt stort, flashy, smartland, sodekvarter, den der fasaden som man gjerne kanskje bør ha som et selskap da, for å tekkes de gamle tradisjonelle core-pacene,

Vi har ansatte også, så det fungerer helt fint. Men så er det jo, hvis du har et tradisjonelt norsk selskap, der du har noen flinke folk som har gjort alt, og de fikser alt, men jeg har glemt å dokumentere det, og de går ut døra. Versus du har et veldig godt dokumentert, der alt som er gjort, går an å oppdrive og se hva som faktisk er gjort, at det er satt i system, og du har flere personers jobb på det. Hva er det beste av?

Det er jo en veldig fascinerende modell. Men er det ikke også lett for at ting egentlig flyter litt over i hverandre med en så distribuert modell at du ikke helt klarer å skille privatliv og arbeidsliv? Du sier seks og en halv time og så henter du barnehagen, men jeg antar at du har noen kvelder og noen netter og noen tidlige morginger du også, som alle oss andre. Det er

Når jeg har unger og sånn, så får du 6,5 timer på dagtid, og de må du prioritere. Selvfølgelig tar du en del opp på kvelden og fyller opp det du trenger. Men uansett hvilken organisasjon du bygger, så må du ha flinke selvgående personer som kan tenke selv. Ansett folk som er flinkere enn deg selv.

Og så kan jeg heller starte tidlig når karen er hjemme, og så heller jobber jeg litt lengre da. Er det sånn at du som gründer, hvis karen for eksempel hadde vært gründer, hun kunne potensielt vært gründer, hun har et mindset som ligner ganske mye på en gründer. Er det sånn at dette hadde gått opp hvis hun ikke hadde jobbet i en corporate?

Hun har jo ikke nok til at det fjerer opp hun heller da. Så jeg vil jo nesten si hun har en start opp hun også. Eller sånn jobbmessig. Det går både søndager og kvelder og netter og den delen der. Så det er ikke noe... Jeg tror ikke det hadde vært så mye forskjellig for seg i sånt i forhold til det som ble gjort. Men det gjelder jo å prioritere på seg sånt. I forrige oppstarten så gikk vi jo fra...

fire til femti personer og null til sytti millioner under tre år. Da jobbet jeg, hadde jo ingen unge, da kunne jeg jobbe, jeg tror jeg klokka nesten 320 timer i måneden som et dobbelt arbeidsplastning. Da tok jeg med jobben i søvne når du begynner å drømme av jobb og det holder ikke lenger, det merker jeg. Så da gikk jeg på en smell der, så jeg lærte litt

Lært litt der, og du er på jobb, du har full fokus, og så er du fullstendig til stede når du holder på med noe annet. Men dette med barna da, klarer man alltid å være til stede? Du er alltid til stede på det som er viktigast. Fra du har hentet ungene i barnehagen, så er det ungene som er viktigast, frem til de har gått og lagt seg. Da er det bare å unntage at det blir noen møter, eller da er det helt unntaksvis. Når de har lagt seg, skal de heller begynne igjen.

Det høres jo veldig forbillig ut. Kan ikke du lage en sånn guidebok på det der sammen med meg? Ungene, det du gjør er jo

er jo noe som kan komme den neste generasjonen til gode, tenker jeg. Du er veldig oppe i og inne i det du gjør, men altså, jeg så visjonen til selskapet er jo en, er jo noe så abstrakt som en bedre verden, tror jeg det står. Og det er jo sikkert noe du kan si til barna dine, «Nei, pappa, det blir litt mye jobb denne uka, jeg er i Oslo og sånn, jeg er bare ute og skaper en bedre verden».

Dette med en bedre verden, det er jo nærmest sånn at man ikke kan starte et selskap i dag nesten uten at man må oppfylle et av FNs bærekraftsmål. Er det på en måte gått litt sånn langt i den retningen nå, at man ikke kan være fornøyd med å bare forbedre et eller annet lite problem?

Jeg tror ikke bare med start-ups. Start-ups har jo en egen emne der de disrupterer eksisterendes industri, og det trengs hvis du skal redde verden, absolutt. Men jeg tror det gjelder like så mye for eksisterende selskap, at de skal ha et mål og en visjon. At du skal ha litt mer verdi for det du faktisk jobber og den du gjør. At du skal ha en større mening med den 8 av de 4 jobben.

Så det tror jeg er mer hele samfunnet endrer seg. Vi har altså gått, og da ser vi opp til hva er neste nivå i Maslovs behovspyramide. Jo, det er å skape en verdi, og da har folk lyst til å skape en verdi for verden. At vi har valgt noe så kjedelig til å optimisere med flasjonsanlegg som ingen bryr seg om,

Helt frem til den dagen det stopper. Det er på grunn av at bygninger bruker opp til 40% av global energiforbruket, og det resulterer i en treindel av globale CO2-utslipp. Og det er vi nødt til å gjøre noe med, og det er nyttig ikke å bygge ut bygninger, eller bytte av bygninger for å si det sånn. De kommer til å stå der over tid, så vi må finne en retro løsning bare for å få det fikset her og nå.

Men startups på sin side er jo veldig sånn, de er jo flinke og dyktige til å fortelle om sine visjoner og kanskje noen ganger abstrakte ideer. Og kanskje også fortelle hvor viktig det er og hvor mye de disrupter ting. Ja.

Men i dette med klimaendringene for eksempel, og bidra til færre utslipp, tilpassning og så videre, er det sånn at start-ups har en tendens til å overdrive sin egen rolle, mens det egentlig er corporates og de store globale aktørene som må gjøre jobben med å begrense klimaendringene?

Stor spørsmål. Det er pådøg, vil jeg si. Startups har en unik posisjon til faktisk å disruptere flere verdikjeder, og det trengs. Hvis du ser på EPA, som

sett på så mye solenergi det kunne bli fremover. De har jo bommet år på år på år på år. Og det er jo på grunn av at en del oppstartsselskap, andre har funnet forretningsmodeller som de lokale energiverkene ikke ville tatt frem. Så er det jo knallbra med Otto og flere andre av de som bare drar det gjennom. For

For det er en tung materie der. Så der er det en, startups har en unik rolle med at de har ingen forretningsmodeller å forsvare.

Når de gjør de store utslippene og de virkelig kan måne, så er det en annen siden med at startups kan hjelpe de eksisterende selskapene til å bli mer effektive og slippe ut mindre CO2. Det kan være tilgang på ny teknologi, nye prosesser, men da må du ha et godt økosystem der startups og eksterne spørsmål kan samarbeide.

Du er litt opptatt av at man skal snakke litt mer om det, og kanskje litt mindre om dette med å dyrke frem den store magiske gjengjøringen. Ja, men jeg hadde jeg ser at det flere sier med start av livet, altså folk

Det som kommer opp i mediene er liksom, og Unicorns, altså enåringen ble verdt så mye, det enkle selskapet der, kjempeflott for det selskapet der. Men så er det flere oppstartsselskap som sitter der med unik teknologi som etablert industri får tilgang til, og gjør de ekstremt konkurrensdyktige, altså eksisterer hans næringsliv.

Og da kan du ta en bedrift med tusen ansatte, få de til å øke produksjonen sin med flere prosent, bare basert på et selskap med et par ansatte. Og det kommer ikke frem. Men så er det, hvordan får du til de gode samarbeidsmodellene der? Altså, både på den start-up-lapse gjør du jo bra med mid-corporates, altså det er jo en første inngangstaskel for å gjøre det. Men hvordan får du at det...

etablert industri når de har utfordringer. Hvor går de da? Jo, de går til tradisjonelle vandører, men det burde også vært en enklere å ha oversikt over alle oppstartsselskap og hva de holder på med og hvordan denne teknologien kan brukes inn i eksternt næringsliv. Hvordan skal vi få til det da? Du kan lage en problembank.no

De kan registrere problemet sin, og så setter de prislapp på det, og så ser du hva oppstartsselskapet har lyst til å løse det for deg. Det krever jo at disse etablerte selskapene er ærlige om problemet sin, og er transparente om det. Stemmer. Det er jo et mål å ha en trøstforhold, og det er ikke alltid de ønsker å...

å gå ut med, for å si det sånn. Vi fikk et forspørsel her en gang, eller for et par uker siden, og det var, vi har problemer sånn og sånt, dette koster oss en og en halv million hver gang det skjer, det skjer tre ganger i året. Kan dere finne ut om vi kan forutse det? Altså, da sånne utfordringer er jo mer interessant å komme til, da vet du konteksten på det, og ser

Mens nå er det, ok, det har bedre seg i siste år, det skal jeg veldig merke, men når du har kommet til å ha satt ut en oppstartselskap, åja, da kan vi få det billig, tenker næringslivet. Da skal vi ha det superbilligt. Men det har heldigvis endret seg godt i siste året, og jeg heller ser på at det blir en vinn-vinn situasjon.

Jeg vil jo si at det å kjøpe fra et oppstartselskap er ikke bare et vanlig innkjøp, men det er et strategisk samarbeid i de fleste tilfellene. På den andre siden så har du startupene og de som er en del av økosystemet.

Er det sånn at den hang-upen på engjøringen gjør at noen av de klokeste hodene henger seg opp i å bli en engjøring i stedet for å lage en startup som faktisk kan raskt bidra til produktivitetsøkning, brutt nasjonalprodukte og så videre opp imot corporates?

Jeg tror mange oppstart har brent seg på å prøve å gjøre for mye selv, og heller finne en god aktør, men som de ikke vil bli lurt av. Også tror jeg mange store etablerte aktører tenker at vi lager det heller selv, for det er rimelig greit i stedet for å gå inn og gå i et samarbeid og dele inntekten med en oppstart.

Så der tror jeg vi har, hvis du tenker AS-Norge, har tapt mye penger. Vi kunne ha rasket fremover og fått til større omsetninger samlet, men så er det å være åpne. Hvor steder du kan gå? Hvem gjør hva? Og hvis hver sitter på hver sitt hua, så kommer du ingen vei. Men du har jo flere ganger i den podcasten beskrevet dine egne ideer og forsovet din egen business, som noe litt kjedelig. Ja.

Er det også sånn at vi i startupmiljøet velger bort de kjedelige ideene?

Jeg har holdt på med startup-pikken i ganske mange år, og da ser vi at de mest heipe greiene er jo det som det kom ideer på. Men det som samfunnet virkelig trenger er jo å ta tak i de litt mer grunnleggende. Du ser jo bare brandvarslene som er begynt å bli litt smartere. Denne har vært dødnskjedelig i de siste 50 årene. Og det er bra, og det er en del av samfunnet som trengs

trengs å endres på. Og det er ikke akkurat de kuleste, eller mest hippe områdene. Nå gikk det til forklaring for deg, men trenger vi litt flere, litt mer sånne streite, kjedelige typer som synes det er gøy å gå inn i kjedelige ting? Det henger jo veldig med, jeg synes det er et dødskult med å kunne putte på en algoritme på et bygg og bare se at alt fungerer og det er med et par tasttrykk så skjer det ting for seg sånn. Men du må...

Det handler litt om rett tilbake til hva kunden trenger. Hvor er det faktisk utfordringen ligger? Det er liksom denne customer discovery som er typisk fallgruven for så mange oppstarter. Hva er egentlig problemet? Og så må du bare grave deg og grave deg ned til du finner den egentlige årsaken til det. Og så må du velge de segmentene du kan gjøre noe med.

Du snakket så vidt om markedet for smartplans og konkurrenter. Innenfor energieffektivisering så vil jeg jo tenke på det store, så er det en del konkurrenter. Hva vil du si er de største utfordringene dere vil møte nå på veien fremover?

Det er salg, salg, salg, men også å være litt mer, hva sier jeg, pikk eller plukk dine kunder. Ikke bare ta til takke hva som helst. Det er vanskelig å være en oppstart og si nei til kunder, men av og til må du gjøre det også hvis du ser at det ligger for langt vekk fra opprinnelige forretningsmodellen eller at det blir for mye jobb. Men hva er målet da de neste fem årene? Hvor er dere om fem år?

Om fem år, da styrer vi flantusen bygg, der vi automatisk optimaliserer dem for våre kunder. Styrer det og kan ta en, da har du en dynamisk portefølje, der det er enklere å ta en fornybar energikilde. Enklere å styre deg, du har bedre inneklima, og du har bygg som tilpasser bruken. Geografisk da?

Paradakstatus er vi i Noreuropa på mestersalget litt lenger sør også men Europa er paradakstatus på fem år har vi nok tog et par kontinenter til vi har allerede et par forspørsler fra andre kontinenter som er fulle opp men det er jo å betjene det merket du er i og

Nolde fokus, vil jeg tro. Fokus, og så er det også forskjellige, skal man styre en bygg i Hong Kong versus i Norge, så er det forskjellige algoritmer og litt annet du må ta hensyn til. På hvilke måter? Det har med være for det meste på den delen der, og litt bruken av bygget. Men det er fullt løslig, men du har fokus. Hva er ditt personlige mål med dette her da?

Vi skal gjøre en forskjell, det liker jeg. Vi skal nå ta med å oppgradere hele bygningsmassen veldig enkelt til å bli autonome bygg, som vi kaller det. Folk sier smarte bygg, men vi kaller det autonome fordi de bør egentlig ta sine egne beslutninger. Og da ser jeg at den teknologien fungerer med det. Det blir gøy.

Du tenker at dette er noe du skal holde på med resten av livet, eller er du en exit-mann som finner på nye ting?

Når den tiden kommer, så er det teknologisk kjedelig, så man fyller på noe nytt. Akkurat nå er det absolutt nok å ta tak i. Det morsomste du kan gjøre akkurat nå? Yes. Jeg skulle gjerne hatt en app som måler humøret hver dag, for å være en grunner er jo virkelig jo-jo-tur. Du har fem nedturer, så det er en opptur, og så...

så kanskje to oppturer per fire nedturer, og så ser du at du er på rette vei. Det er mye, så det er ikke for en vær å starte eget selskap. Hvordan er du når du har en nedtur da? Da må du bare ta et, nei da tenker jeg ikke at dette må man bare åpne. Da får jeg ekstra pågangsmot. Men ja, vi har jo mistet kontrakter, en kontrakt og to, men så ser vi gitt i tiden, det var egentlig veldig bra.

Men det blir jo litt, det blir ganske irriterende akkurat når det skjer og sånn, men så ok, la oss fikse det. Men blir du, kan du bli sur privat hvis du mister en kontrakt i jobb? Nei, det prøver du å unngå for seg sånn, men det har vel skjedd en gang eller to, jeg måtte bare ha en liten timeout, og bare ok, jeg snakket med meg om en time, bare roa litt ned, så er jeg tilbake altså.

Men nå er du på en opptur. Hva er planen de nærmeste ukene? Men på neste uke skal vi fullføre et par av de større prosjekter som vi holder på med nå, så vi skal se om vi får lov til å si noe om dem. De er utrolig spennende fra

store aktører internasjonalt til noen store til nasjonale til noen globale selskap som holder på med å levere løsninger for. Hvordan skal dere finansiere det? Er det nye runder på gang? Det må vi se til resten, men vi skal ta merke til det. Nå har vi vært break even month by month nesten siste halvåret, så det er jo veldig hyggelig.

Men som sagt, vi må kunne springe fortere, og da må vi se hva vi gjør videre. Jeg er overbevist om at du skal ut og springe fortere nå. Takk for at du var med oss her i Skifters podcast. Tusen takk for at jeg fikk komme. Jeg setter pris på det.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.