Velkommen til Skifters podcast. Mitt navn er Kristina Askvik. I dag skal vi snakke med ei som kom som flyktning alene fra Burundi til Norge som 18-åring. Og som nå er gründere Unity Spark og en sterk pådriver for mangfold i næringslivet. I fjor fikk hun blant annet mangfoldsprisen til Bergen kommune. Velkommen til Skifters podcast, Francine Banse Jensen. Tusen takk. Veldig kjekt å være her. Takk.
På linken din i dag tidlig så skrev du, fortalte du om et sitat fra Mahatma Gandhi som sier, fremtiden avhenger av hva du gjør i dag. Og så stilte du spørsmålet, hva skal du bruke denne dagen til for å skape fremgang? Og da har jeg litt lyst til, hva er det du, å stille spørsmålet tilbake til deg da?
Hva er det du bruker dagen til for å skape fremgang? Ja, i dag tenker jeg det er viktig at jeg skriver det fordi jeg tenker det er viktig med å sette i mål og faktisk å handle
Jeg møter mange som sier at jeg skal bli god på mangfold, for eksempel. Men de gjør ikke det. Det er bare på papir, og det går mange år etter å gjøre det. Jeg tenker at det er viktig å sette mål og handle, faktisk.
Kan du fortelle litt om reisen din fra da du kom til Norge og frem til i dag? Jeg kom til Norge som flyktning, som det sier, i 2005. Da var jeg ferdig med første året på universitet, med diakommunikasjon. Jeg skulle bli journalist, men det skjedde ikke fordi jeg måtte flykte til Norge, og det med språk og noe annet. Så jeg måtte ta en ny retning. Da studerte jeg
Ja, det var vanskelig. Det er mange som sa, nei, du kommer ikke til å studere i Norge. Det er vanskelig for folk som deg. Du kan bare ta en vaskejobb eller jobbe på sykehjem. Fordi jeg hadde en drøm, jeg skulle, ja, jeg skulle ha mange store drømmer. Så det var vanskelig for meg. Men jeg faktisk, jeg traff en fantastisk dame,
som å være økonomisk geograf. Hun var kjempesmart da hun anbefalt meg å ta økonomisk geografi på UiB. Så da begynte jeg der. Det var de beste årene jeg har hatt. Det er det jeg begynte med
innovasjon, entreprenørskap og reiste jeg til Nordkapp der jeg skulle skrive min bacheloroppgave. Der fant jeg intervjuet til bedrifter med noen turister som hadde flyttet fra
Andre land som Spania, Tyskland, til og med Afrika som var i Nordkapp, da hadde de startet noen bedrifter som gikk veldig fint. Det jeg lærte der var at mange kommer med mye kunnskap og kompetanse, så de kan bidra til innovasjon og kreativitet hvis de får mulighet til å faktisk starte noe. Det er det jeg lurer på.
Hvordan synes du de mulighetene er i Norge i dag? Hva slags muligheter har flere kulturelle for å starte bedrifter, sånn som du ser det? Det er faktisk, jeg har også skrevet til min mester oppgående, der har jeg funnet ut at det er mange, veldig mange som starter bedrift.
med flere kulturelle bakgrunner, både de som er født her, eller deres barn. Men de møter mange utfordringer, at det er så mange som har skjult til dette startet. Fordi de mangler blant annet...
Nettverk, forretningsnettverk, det er veldig vanskelig å få nettverk. De har gjerne nettverk fra der de kommer fra, som revirandører og noen venner fra andre land, men det er faktisk veldig vanskelig å få norsk.
nettverk, liksom. Og det var det, og det var vanskelig å få finansiering, få tilgang på finansiering og marked. For det som vi vet i Norge, det å ha nettverk, har mye å si. Hvis du kjenner noen, når du får finansiering, sånn.
Derfor har vi startet Unity Spark for å hjelpe hverandre. At de kan få tilgang på nettverk. Vi har blant annet mentorprogram, der mentorer åpner nettverk. Og så finansiering. Vi har steder der de kan vise deres produkter.
Fordi vi vet at det er så mange som ikke klarer å starte eget kontor. Og så har vi mange nettverkarrangementer fordi vi vet at uten nettverk i Norge, man kommer ikke så langt. Selv om man har mange gode ideer og
Ja, det er det perike. Ja, for det er Unity Spark, det startet du for fem år siden. Og hva er det konkret som har kommet ut av det? Altså koblinger, du har, det er mentorprogram blant annet. Ja, vi har mentorprogram, og det er veldig populært. Akkurat nå har vi 34 mentorpar. Vi har mentorer fra næringslivet og forventelige. Og så det har vært kjent.
vært kjempefint. Det å ha noe du kan snakke med når du har det vanskelig, det gjør reisen, grunnen til reisen, mye enklere. Så vi har hatt noen gode mentorer. Vi spurte faktisk 40 stykker i fjor, og de 38 sa ja med en gang. Og så ser vi at det er veldig populært fordi man lærer av hverandre. Både de norske som er mentorer, lærer fra
De med flere kulturelle grunner. Det har vært fantastisk. Vi har samarbeidet med blant annet Rotary Klubb. Det har vi mange mentorer derfra. Vi har samarbeidet med Amari Skram, videregående skole. Det har vi også noen erøvere som kommer og hjelper våre grunner med å lage nettsider eller jobbe med sosiale medier. Så ja, det har vært veldig fint.
Er det først og fremst fra Vestlandet disse grunndene er fra? Før har vi hatt noen fra Oslo og Stavanger, men i år har vi fokusert på bare her i Bergen og noen kommuner på Vestlandet. Men mange sammenhenger skjer i Bergen. Men du er jo selv grunnder oppi dette her også. Hvordan har din egen grunndereise vært? Du startet det for fem år siden og nå?
Nå jobber du i det forfyllte. Ja, det har vært veldig krevende. Det er vanskelig faktisk. Jeg har tenkt mange ganger å faktisk slutte med det. Fordi det har krevd veldig mye. Jeg har barn, har hatt inn en jobb. Og det har krevd, men jeg har sett det er behov. Og det er så mange spennende mennesker med mange gode ideer som trenger dette. Og vi har ikke så mange...
et slags grunnerhus der vi kan faktisk støtte de som har noen drømmer. Så jeg begynte med det, og så jeg gjorde det i fritiden, men jeg jobbet mange kvelder og mange helger. Men heldigvis har jeg hatt
mange mennesker som støtter meg, som har gjort at det ble mye enklere. Og så nå vi er så heldige, i fjor fikk vi stor finansiering for Sparebank Vest, det ble veldig fint, vi hadde et kjempe stort program, og så i år hadde vi fått mulighet til slik at jeg kan jobbe der 100%, det er fantastisk. Så da kan jeg bruke min tid til å faktisk...
skaper noe sammen med andre. Men hva tenker du er det viktigste som dere gjør for å klare å få flere kulturelle grunner eller selskaper til å
til å lykkes da? Det viktigste vi gjør, det jeg fant ut i min masteroppgave også, i andre studier som har skjedd på ferd, det er at det er så mange som kommer med mye kunnskap og kompetanse som har faktisk grunner, drømmer, men det å komme i gang, for eksempel det å starte en bedrift i Brondi, det er ikke så mye å starte en bedrift i Norge. Her er det mange regler og hva som man må forholde seg
Og så er det hvor vi har mange kurs. For eksempel i ferieuke hadde vi mange kurser. Vi hadde en ordagrytende fra NHH. Vi hadde en som heter Marie som jobbet med
markføring, og så disse tingene man får ikke vite på skole, sånn, det er andre steder man må lære det. Så det er at man i Norge har veldig bra systemer med NAV, men man lærer ikke om å starte en bedrift. Jeg har jobbet selv i NAV, man snakker ikke om det. Det er noe slags...
Nå er man ikke så viktig. Og jeg tenker at det er fremtiden vi må skape noe. Så jeg husker første ting jeg lærte da jeg gikk på universitet, kanskje det med Norge når olje begynner å bli tom. Man må skape nye ideer, og det er noe det må skje.
Men hvordan er det for deg når du jobber med de fløyekulturelle grunnerne i fem år? Hvordan er det å se når du ser at selskapet begynner å lykkes med noe større, at det kan oppnå vekst? Hvordan er det for deg å se det? Ja, det er fantastisk å se at vi har vært med og bidratt til at det går fint. Det gjør at vi ser at det vi gjør er kjempeviktig.
For det er mange som har sagt at det er så mange grunner her. Men for oss er det rom for alle. Man må ikke ha en tek i det for å være med. Selv om en rytning er så lenge de har motivasjon, og ønsker at vi skal bidra der, da kan de være med. Vi ser at vi trenger å skape mange arbeidsplasser. Vi ser at det er så mange som ikke klarer å finne en jobb.
Det å bidra til at de kan skape egen arbeidsplass, det er fantastisk for oss. Du sa at du selv har jobbet i NAV, og der var det ikke sånn type fokus. Hva tenker du om at man ikke tenker på den muligheten til å kunne jobbe for å starte? Jeg tenker at det er fordi...
at det er kjempeviktig. Vi må påvirke, vi må fremme entreprenøreskap blant innvandrere i Norge og deres barn. Fordi det er så stor mulighet. Det er ikke bare at man skal skape noe stort, det er bare at det gjør at man har god psykisk helse. Det er å vite at jeg kan bidra med noe.
Det gjør at man glemmer å deprimere faktisk. For eksempel hvis jeg ikke gjør noe, jeg får sånn skikkelig depresjon. Men en gang jeg vet at jeg kan bidra, at jeg har skapt noe. Jeg blir frisk faktisk. Jeg har vært deprimert selv når jeg har hatt en jobb. Men at jeg begynte å tenke på ideer, at jeg kan utvikle noe.
Det har gjort meg at jeg kan noe. Fordi det som er problemet det er så mange som
Det å ikke få jobb når du vil bidra, det er mange som får depresjon, som ender opp når man ikke får jobb. Eller når du vet du har noen ideer, du får ikke mulighet til å komme i gang. Så vi ønsker gjerne at mange bruker det de kan for å skape noe, for vi trenger mange arbeidsplasser. Før du ble gründer og leder for Unity Spark, så hadde du lenge hatt ønske om å bli leder.
Hvorfor har du hatt et ønske om å lede? Jeg har tenkt mye på det faktisk i det siste, fordi jeg skriver en bok
Jeg husker da jeg var i 7. klasse, da jeg begynte på spider, sånn jeg groper, da fikk jeg å være leder en måned. Det var fantastisk for meg å få denne muligheten som jeg ikke hadde glemt. Og så plutselig ble jeg spiderleder på videregående skole, men jeg glemte det da jeg kom til Norge fordi det er mange som sa «Det er ingen sjanse for deg».
og bli leder i Norge. Og så tenkte jeg at det var ikke så viktig. Jeg glemte det. Fordi jeg er så ingen som ser ut som jeg som er leder. Men da begynte jeg i 2019, begynte jeg i Bergen Næringsrådet, de her er mentorprogram, de skal frem med tarantene med innvandrerbakgrunn. Der var jeg der. Det var så mange fantastiske mennesker som inspirerte meg, mentorer,
Da begynte jeg å tenke at jeg kan bli leder jeg også. Men det var vanskelig fordi det var i Bergen. Det er ikke så mye man får på ledersnivå.
Jeg tenkte at det kommer ikke til å skje. Og det er mange andre som sa til meg også at du kan bare glemme det. Så da fikk jeg, men jeg var leder på en måte, så jeg har leder i Tyneshuspark. Jeg er grønn, dere er leder. Men hva tenkte du når du hørte alle de motstandene? Det går ikke, det kan ikke være noen som ser ut som deg kan bli leder. Hva tenkte du når du fikk høre de tingene? Det var ikke motiverende. Og jeg trodde på det faktisk at det...
Jeg synes det var kjipt at vi ikke får mange muligheter. Det er ikke bare å være leder og ha en ordentlig jobb. Det var ikke noe å snakke om for de mange som ikke får de mulighetene som de har tre mastergrader eller doktorgrader. Da tenkte jeg bli deprimert, men tenkte jeg kan skape noe selv. Jeg kan bli leder og være grunner.
Men det er der jeg begynte i mentorprogrammet i barnevernet, så da begynte jeg å tenke at jeg fikk kjøre så mye selv tidlig at jeg kunne klare alt. Og så begynte jeg å tenke at jeg kan bli leder. Og så begynte den første jobben jeg søkte, jeg fikk den, og det var fantastisk.
Så det var veldig kjekt å få, det er ikke bare å lede, det er å vise mulighet, å vise overtrengende representasjon, å vise mine barn at de også kan få mulighet til Norge.
Det var veldig viktig. Jeg var så stolt faktisk, å få denne lederen jobben. Hvorfor da jobbet du i... Jeg jobbet i kirkens rumisjon. Ja, og ledet prosjektet deres der. Ja, det er sånn tiltak med mange prosjekter under. Så det var et fantastisk sted å være, så...
Så fikk jeg mulighet til å lede en mangfoldgruppe. Så det var de beste årene i min karriere, faktisk. Når du nå har kommet til en posisjon hvor du er leder, hva er det som er viktig for deg når du er leder? Det jeg har lært, det er det viktig med...
Å ha verdier og vite hvem du er når du er leder. Det å være leder handler ikke om at du skal utvikle så store produkter, men å vite at mennesker er så viktige. Mennesker du leder er så viktige. For det er de som gjør jobben. Og så vi leder gjennom relasjoner og skaper gode relasjoner der jeg begynte med. Jeg brukte så mye tid på det. Bare ikke inn i bedriften, men utenfor at det
Fordi vi er avhengig av mennesker uansett hva vi skal gjøre. Det å lede og utvikle gode relasjoner, det var veldig viktig for meg.
Og så å vite hva jeg skal stå for. Hvis jeg sier for eksempel at mangfold er veldig viktig i min bedrift, er det bare kraft? Det står bare på papir. Jeg må handle. Det var veldig viktig for meg at de egge ledere der, hvem er du? Hva trenger vi? Hva slags mangfold trenger vi i organisasjonen? Da er jeg stolt av at jeg har området
sånn, jo, tenk å jobbe det. Men har du noen konkrete råd til bedrifter som ønsker å bli bedre på mangfold, eller inkludere flerkulturelle? Mange har det sikkert, som et eller annet punkt på en eller annen plan, som du sa, de har det på papiret. Men hvordan konkret, hva konkret kan man gjøre da? Jeg tenker det som er veldig viktig, at i Norge vi begynner å være en mangfoldssamfunn,
At man må tenke at... Fordi jeg har møtt mange som sier at jeg skal være snill, jeg skal ansette en som ikke ser ut som meg. Så det er vanlig at folk faktisk tenker, passer du inn? Men vi er på jobb. Det er viktig at man må tenke på hva trenger vi? Hvem trenger vi for å dykes? Det er ikke bare at vi skal ha koselig, vi skal gå på kittesammen, men vi skal...
faktisk skape noe. Og det med mangfold, det er bedrifter som trenger, bedrifter er veldig forskjellige. Nå trenger det bare menn, kanskje. Nå trenger kvinner etnisk mangfold. For eksempel i Bergen er det 20% av Bergens befolkning kommer fra andre steder. Og hvis det skal rykes og noe, det må vi tenke på.
Hvem trenger vi som forstår markedet, som forstår dem? At vi trenger mangfold på grunn av perspektiver. Det skal komme med ideer som vi ikke har tenkt. Og så er det man må tenke på. Det er ikke bare for å hjelpe deg, for vi skal skape innovasjon. Det er lønnsomt å ha mangfold. Ikke sant? Ja.
Og nå så er du i gang med noe helt nytt også. Eller du har tatt, eller det har litt historie tilbake i tid, men nå er det nytt. Fortell. Ja, jeg husker det begynte faktisk, vi begynte med et magasin som skrev frem i mangfold og inkludering i næringslivet. Det har vært en idé som jeg har hatt for ti år siden nesten. Det begynte at vi fikk...
Jeg jobbet i Bergen kommune for ti år siden. Der fikk vi besøk fra Barcelona. Det var sånne byråd, for mange folk inkludering, som kom og hadde foredrag for Bergen kommune. Hvordan bekjemper stereotyper? I Barcelona før var det vanskelig, det var mye rasisme, mange fordommer. Så da begynte de med kampanjer der.
Så de brukte blant annet tegneserier for å bekjempe det, og det ble veldig fint etterpå. Og så tenkte jeg, hvorfor ikke gjøre det i Bergen? Jeg begynte fordi jeg var veldig interessert i tegneserier, men det var krevende med jobb, jeg var student, så vi klarte å gi ut fire utgaver og sånt.
Det ble slutt. Og så nå som jeg tenkte, vi har jo tid, og vi trenger det fortsatt det samme. Å fokusere på mangfold i arbeidslivet. Vi har så mange...
Bedrifter som gjør det bra, som vi kan intervjue. Også fremme rollemodeller. Vi hadde Katlin, som er NS-direktør i Bergen, som er brun. Vi hadde hun på forsiden, for hun er så inspirerende.
Og så for meg, hvis jeg ikke ser noe som er brun på disse nivåene, da kan jeg tenke at jeg har ikke sjanse, jeg kan ikke søke engang. Men det å fortelle disse historiene gjør at våre barn skal si at jeg kan bli som hun. Og så du skrev masteroppgaven din for noen år tilbake. Men hva er det du tenker, hvilken retning er det Norge har gått i? Er det noe som har endret seg siden da? Er det noe som har blitt bedre når det gjelder mangfold? Nei.
Det jeg skrev om entreprenørskap, det er fortsatt mange bedrifter som startes av mennesker som kommer med innvandrerbakgrunn. Det vokser, men det er også samme problemer. Men i Oslo har det blitt bedre. Det er mange tiltak der.
Mange muligheter til å møte folk og støtte. Men i Bergen trenger vi mer. Det må skje noe der. Hva er det du håper på? At det er mange som trenger finansiering. For uten finansiering kan man ikke vokse. Og så mange har problemer fordi de ikke har hatt jobb i Norge. De har ikke noe å vise seg.
De har ikke fått arv fra deres familier, så det gjør at det er vanskelig for dem å få sånn finansiering. Og så det med nettverk. Vi må bli flinkere til å inkludere. Til å faktisk vise at det er mange gode. Vi må støtte fordi vi trenger at det
De som får mulighet, de som kommer fra andre sider, de som har gode ideer, de får være med i miljøet der de kan vokse, møte andre grunner med etniske og norske. Også få inspirasjoner for de
Men hvis man starter et bedrift i samme miljø som de som ikke har noen ambisjoner, blir det vanskelig. Så vi må inkludere. Det vi gjør er å skape nettverk gjennom mentorprogram og nettverkssamlinger. Det er veldig viktig, men det er ikke nok. Vi trenger at mange bedrifter faktisk inkluderer. Inviterer de grønnere.
Tidnetværksamlinger, faktisk å gjøre samfunnsvare, kjøpe produkter de har laget, noe sånt. Du fortalte at det har vært enkeltpersoner som har vært veldig viktige for deg, for at du har tørt å ta de valgene du har tatt. Har du hatt noen spesielle forbilder som du har sett opp til på veien?
Ja, det er faktisk min første jobb. Jeg begynte i kyrkens mission, og det var fordi jeg hadde sett henne som inspirerte meg.
som heter Dora, som jobber der. Jeg synes hun var fantastisk. Hun var en dame fra Sudan, gjorde det veldig bra, som hadde denne styrningen jeg skulle søke på, som hadde små barn, som gjorde alt. Dere tok på arrangementer med små barn, og jeg tenkte, jeg skal ikke bli forhinderlet til å gå og delta på ting fordi jeg har små barn. Det gjorde at jeg begynte å engasjere meg, og bare gikk på ting med vognen, barnevognen,
Det her har vært veldig viktig, tenker jeg. Og så det er mange andre som har motivert meg, både etniske og norske minimale har gjort fantastisk, har inspirert meg og hjulpet meg mye. Og så hun jeg snakket om, Sissel, veldig mange, og nå jobber jeg med veldig mange folk som støtter meg, som Tom Georg jobber mye med meg på Facebook.
i programmet, så det gjør at det er mange som har bidratt til at vi er her vi er. Men hva håper du at du er en som nå viser vei for mange andre da? Jeg håper at jeg kan inspirere med det jeg gjør, og at mange tør å faktisk sette seg og faktisk å vise hva de gjør. Det å være synlig, det er kjempeviktig, fordi vi trenger folk som er synlige, som kan vise at
Jeg kan jo være noe som kan inspirere oss på en måte. Og så nevnte du da at når du måtte flykte fra hjemlandet ditt, så var du i gang med å studere for å bli journalist. Ja. Og nå er du jo redaktør. Ja, ikke sant? Det er min drøm, fordi jeg vokste opp med en bror som var journalist.
Mine foreldre ville at han skulle bli lege. De ble skuffet når han ble journalist. Men jeg synes det var fantastisk. Det er fordi jeg har hatt en drøm å være journalist. Men jeg hadde glemt det. Det går ikke med språk. Jeg kom som voksen til Norge. Men jeg tenkte at nå gjennom magasinet kan jeg...
Ja, det er min drøm å fyrte på en måte. Så jeg liker å skrive, jeg er spart i Sibéa, og så tenker jeg at ja, man kan gjøre det. Man kan bli journalist når man vil. Ikke sant?
Jeg lurer på om du kan overføre lytterne våre som gjerne er både gründere eller investorer eller er tett på oppsatsbedrifter på andre måter. Er det en ting man kan gå ut for å gjøre en liten forskjell når det gjelder mangfold? Og så hva er det første man må gjøre da? Jeg tenker det viktigste man kan gjøre er å bli kjent med mennesker som
som kommer til andre steder som man ikke møter vanligvis, og det er mange steder i mange organisasjoner som ja, som har tatt i gang til det. Mange sier det, men vi finner ikke det, men hvordan kan vi bli kjent med mennesker? Sånn, jeg har truffet mange som sier jeg har ingen venner fra andre land. Det å bare bli kjent, det gjør at man blir så imponert faktisk. Sier at, wow! Jeg blir sånn, jeg er
At man kan bli kjent med mennesker og se at de har mange ideer. At man faktisk kan lære noe. Det er mange av våre mentorer som sier «Wow, jeg har lært utrolig mye». Bare ved å snakke med andre mennesker med andre perspektiver, man kan få mange nye ideer.
Så det er jeg anbefaler, det er ikke bare stakkars. Vi pleier også å si: "Hva stakkars de vil hjelpe dem, vi skal invitere dem fordi de er stakkars." Men vi er så mange andre, vi har andre drømmer vi også. Vi kan bidra med mye, mange som meg kan bidra med så mye. Det er bare å invitere, da kan vi komme med andre perspektiver.
Og så er det noe med at Norge har ca. 30% i Bergen 20, at vi trenger alle mennesker for å ha et perspektiv for å utvikle produkter som inspirerer samfunnet. Ikke sant? Så da er det tydelig råd fra deg å gå ut og bli kjent med andre mennesker. Ja, hvis det er noen som vil bli kjent med mennesker fra andre land, det er bare å ta kontakt med meg.
Veldig bra. Tusen takk for praten. Takk for invitasjonen. Det var kjempehyggelig å være her. Hold du på å bygge ditt første selskap?
Synes du det er mange ting å holde styr på? Det er det. Derfor har Entrypedia laget ei kokebok med alt du trenger for å bygge et skikkelig bra selskap. Her vil du finne råd, verktøy og maler, for alt fra kapitalinnhenting til salg til ansettelser og mye mer. Innholdet er basert på erfaringer fra kjente selskapsbyggere og utviklet i samarbeid med advokatfirmaet Selmer. Trenger du et tips eller en mal? Sjekk ut Entrypedia!