Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss de to grunnerne av nettbokhandelsmarkedsplassen Bukis. Arne Morten Willemsen og Lasse Bruråk. Velkommen!
Takk, takk.
Vi går inn på det som skjer i dag. Hvordan startet egentlig Bukkes? Det var vel kanskje ikke slik at verden ba om en nettbutikk for å bruke bøker? Nei, men min verden gjorde det. Det var et selvopplevd problem som vi opplevde tilbake i 2014-ish.
For min del hadde jeg akkurat kommet fra USA og studert, og kom tilbake til Norge. Hadde jobbet og fått en entry-level-posisjon i en finansstartup i Oslo. Jobbet der noen år, og så ble jeg headhuntet til en rolle som CFO i en startup innenfor logistikkbransjen. Jeg hadde i USA ingenting om norske regnskapsregler.
og hadde behov for å kjøpe en bok om norske regnskapsregler. Da var det å begynne reisen og prøve å finne den boka, og helst brukt for den boka var svindyr i Nye Tilsvaren. Da startet reisen på Google, havna på Finn, en rota til Finnamannse fra en student på Bay,
Jeg kontaktet henne og endte opp med å dra frem og møte henne. Første gang dukket hun opp. Vi måtte møtes en annen gang for å betale. Før viks var jeg fremme med nettbanken på mobilen, tastet inn 11 siffra, kontonummeret og visste at jeg hadde betalt.
Så dro vi til vårt, og det var en ufattelig stor friksjon i den kundereisen. Da begynte jeg å prate om hvorfor det er sånn, og hvordan kunne dette vært gjort bedre. For min del hadde jeg studert tre år i USA. Jeg kjøpte alle bøkene mine brukt på Amazon mens jeg studerte i Seattle.
Og det var jo på grunn av at det var et godt utbud av bøker da, på Amazon tilgjengelig brukt til sammen. Men i Norge så var det fin liksom, og den opplevelsen er ikke bra. Det å handle på Amazon er jo en god opplevelse. Der kan du gå til handlekurven, du får det sent hjem og liksom, ja, det er smooth.
Men det var ingen god løsning for det i Norge, og ingen god løsning som låt privatpersoner kunne selge på en enkel måte. Hvordan tenkte dere at dere skulle løse dette? På dette tidspunktet har jeg akkurat begynt en ny jobb, og Lasse var i forsvaret. Han jobbet på befalskolen i forsvaret, Helens befalskole.
Men vi bodde begge to i Oslo og begynte å kaste en del ball. For det vi mente var løsningen på dette problemet var å gjøre det superenkelt for selgeren.
å selge. Fordi hvis det ikke er enkelt nok for selgeren, så får du ikke et effektivt marked. Sånn som i USA, hvor Amazon er stor på brukte bøker, så skyldes det at de har masse store brukbokhandlere som sender alle bøkene sine til deres varehus, og de kan sende ut. Men det er ikke noe effektivt peer-to-peer-marked.
Så vi mente at skal vi løse dette i Norge så må vi få til et skikkelig effektivt peer-to-peer-marked. Og da må det være enkelt å legge ut, det må være enkelt å manage dette, det må være enkelt å levere, og det må være enkelt å få betalt. Så vi begynte der, og da var det å prøve å løse et av de problemerne. Vi hadde egentlig løst alle problemerne utenom levering,
Men til slutt, etter flere møter rundt omkring, så fant vi et lite oppstartselskap innenfor Logisvik, som heter Helt Hjem, som tilfølgeligvis hadde lyst til å starte en pilot som passet veldig godt for oss, som da var hjem til hjemlevering.
Når du sier en liten startup, så tenker man en liten sårbar startup, men det er jo ikke hvem som helst som står bak helt hjem, er det det? Ja.
Det er det jo ikke. Det er jo Skibsted som står bak dem. Men på dette tidspunktet så var de veldig tidlige i sin reise i forhold til å kunne tilby netthandelsløsning. Så da foregår det slik da, hvis jeg ikke tar helt feil, så man som selger, så kan man egentlig bare legge boka si i en pose og skrive på en kode, og så kommer avispudet og plukker opp boka og sender den til mottakeren. Yes, yes.
Så det er veldig enkelt, men bare et oppfølgingsspørsmål på det, fordi det er jo veldig enkelt, men dere er jo i stor grad basert på logistikken til en annen aktør. Er ikke det litt skummelt?
Sånn er det jo i mange faser av innovasjon at i starten når noen gjør noe genialt og kult som helt hjemme gjorde i forhold til oppventing hjemme og levering så er det jo en periode hvor man er litt sårbar og man liksom stoler på hverandre og håper at dette går veldig bra. Helt hjemme kunne jo lagt ned tjenesten for alt vi visste etter et år, ikke sant?
Men de hadde veldig trua på det her, fordi de så en stor trend innenfor netthandel, vi så en stor trend innenfor delingsøkonomi, og det var ingen grunn til at de ikke skulle lykkes med det her, sånn som vi så det i hvert fall.
Så vi var sårbar lenge, men posten slang seg jo på etter hvert å slappe sin løsning som heter digitalt frimerke, som er et alternativ til helt hjemme, som vi vurderer å se på som noe som kan
dekningsteppet våres. Men også være et alternativ for oss. Det er bra. Vi tror det vil komme flere og flere sånne løsninger. Særlig i storbyer ser vi at det bare vokser frem stadig flere aktører som driver med smarte logistikkeløsninger og gjerne last-minute-løsninger.
Hvis vi går tilbake til den aller første tiden da, når dere startet et selskap. Jeg vet ikke om dere har startet selskapet før, men i en sånn fase så prøver man ut mange ting. Og så er det jo mye som funker, mye som ikke funker. Gjerne mest som ikke funker. Hva er det dere gjorde som ikke funket, og hva lærte dere av det? Med tanke på, la oss si vi skal bygge en ny start-up.
hvordan vil dere gå frem da for å unngå de feilene? Ja, det er et godt spørsmål egentlig vi har hatt utfattelig bra flyt det skal sies vi har virkelig låget i flytsonen når det gjelder produkt og de strategiske valgene vi gjorde der det har funket veldig bra
uten at jeg skal presentere fasisk, Lasse kan legge litt flavor til det fra sin side, men fra vår del så var det ufattelig mye læring, både det å være grunder, være tidlig fase, være to stykk som skulle utgjøre en så stor forskjell i en liten kategori. Vi
Vi lærte ufattelig mye om produktutvikling, vi lærte ufattelig mye om markedsføring, hverken her eller altså hadde noen bakgrunn fra det. Jeg tror at de største lessons learned for oss var det å faktisk lære seg alt det som man bør lære seg som tidligfasegrunder.
Det er mange valg vi tok i starten på produkt som vi ville gjort veldig annerledes, og som kunne gjort at vi raskere hadde høyere velocity på det vi bygget. Er det noe spesifikt med det som du tenker er litt universelt, som man burde ta av strategiske produktvalg tidlig?
Ja, du kan si det, mener jeg. Dette er jo den klassiske lean startup-takegangen, build, measure, learn. Det er mange grunner å feile på, er at de kompliserer løsningene for mye for tidlig.
Man kan hurtig oppnå et minimumsprodukt hvis man jobber i en liten startup-filosofi for å tidlig kille disse leap of faith-forutsetningene som man ofte har i starten. Og for oss så gikk på en måte...
Produktet ble veldig fort avansert og hadde veldig mye features, og vi hadde veldig mye tanker rundt hvor vi ville at det skulle. Hvis vi hadde gjort det igjen, så kunne vi sikkert ha vært opp mot dobbelt så effektive i forhold til å levere produkt hurtigere.
Ja, og da handler det for eksempel om å bare liksom, ok, hvilke problemer skal dette løse? Hva er den ene tingen vi kan gjøre som løser problemet, og bare gjør den bedre og bedre? Er det litt sånn, i stedet for å legge på masse features som kan bidra litt inn til å løse problemet? Yes. Bare tidligere få produktet ut der i handen på kundene, sånn at du kan få de erfaringene du trenger. Og det
Men jeg tror også vi vil være enige i at vi har lært ufattelig mye når det gjelder markedsføring, kommunikasjon, PR, den helhetlige sømmen man må ha på hele fellskapet. Og det bør man ha helt fra start. Og det har vi på en måte lært oss gradvis at det er viktig. Du kan jo kanskje legge litt til på det, Lasse.
Jeg er veldig enig med det du sier, men jeg tror noe av den viktigste læringen for oss på markedsføring var jo det å gå og tørre å spisse nok, som du innfor Lukas, det å tørre å bryte ned målgruppa di. Vi begynte jo med å skulle lansere i Norge, og
og så brøt vi ned til Oslo, så brøt vi ned til studenter, og så brøt vi ned til en skole, og så brøt vi ned til en klasse. Så brøt du ned til en person? Jo, men det er jo faktisk... Du skal serve Mathias. Ja, men det blir...
Så vi var på en klasse, og vi var faktisk på personer, som du sier, og snakket med dem, og motiverte dem, og hjalp dem, og fikk masse feedback. For vi mente at det var lettere å spre det her hvis en hel klasse hadde, og digget det, enn hvis det var en person i en klasse, en i en annen, en på denne skolen. Så en klasse på Huskom Kristiania, nei, sorry, på BI, ble en linje, og så ble det skole, og så tok vi læringer fra den skolen.
Sånn at når vi da skulle begynne å markedsføre oss mot en ny skole, så hadde vi lært masse da. Så denne Bill Marshall-lørentonkegangen, og det å tørre å spisse, det er sånn, du kan aldri spisse det nok i starten, fordi man tenker alltid sånn, er målgruppa mi? Aldri det! Og
Det er en klassiker da. Det er jo veldig interessant, for du skaper jo et håndterlig univers, ikke sant? Dette her er jo en litt sånn nettverkseffektprodukt, hvor det er avhengig av et fungerende nettverk, og så har du gått ned til hvilken minste nettverksenheten. Jo, for eksempel en klasse, den kan vi ha kontroll over, og da kan vi få i gang med dynamikken, og så kan vi vokse derifra utover. Er det litt det du prøver å si? Jep, det er egentlig spot on, og det er litt sånn
Det var Peter Thiel som snakket om det i Zero to One, om det å ha et monopol. Så vi ville heller ha monopol på en klasse enn å ha en student fordelt på alle skoler, vi skjønner. Og det igjen handler jo om relevans. Det handler om å kunne skape praktisk verdi for skolene.
noen i en veldig bred kategori som alle bøker så har du ikke praktisk verdi hvis du liksom har litt krim litt romaner, litt du blir liksom ikke relevant for noen da, men for en klasse så kunne vi faktisk være ufattelig verdifull fordi de fant alt pensumet der ja, ikke sant, nettopp ja
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Da leverte jeg tjenesten på verdiforslaget. Dere la til rette for at tjenesten skulle kunne levere på verdiforslaget, rett og slett. Men hva har dere lært om markedsføring da?
Er dette markedsføring? Det er jo en form for markedsføring, altså sånn word of mouth-aktig, men har du lært noe annet om markedsføring som er sånn, ah, det burde du ha visst.
Det er jo jeg som har rollen som market-sjef, og for den observantene så får vi jo en ny market-sjef nå, som faktisk kan faget ordentlig. Men det er liksom så mye, vi har liksom lært oss alt på egen hånd, men jeg tror liksom den største take-awayen tror jeg er det å bli ordentlig kjent med driver og barrierer, det å bli ordentlig, jobbe med budskapet,
Det er veldig lett å tro at det som du og dem du har nærmest er opptatt av, at det er fasiten av det.
Facebook har vært fantastisk for oss, for der kan vi kjøre ut et budskap, men med ti tweaks, vi skjønner. Og etter å ha testet dem, funnet inn beste versjon der, og liksom kallet AB-testet oss ned, så sitter vi igjen med et helt annet budskap som treffer ned det du har trodd. Så det å liksom være datadrevet samtidig som du
Det er litt sånn people don't buy what you do, they buy why you do it. Den har vi også opplevd litt at veldig mange unge identifiserer seg med gjenbruk. De kan velge en brukbok som er like dyr
som en ny, men jeg velger de brukte fordi de er brukt, vi skjønner det er sånn som vi ikke trodde fordi vi trodde pris er den viktigste driveren dere har jo hatt en ganske sterk vekst, egentlig ganske tidlig har jeg i hvert fall inntrykk av
Hva tror du har vært driverne til den veksten? Du nevnte en ting nå, som var den megatrenden om å være miljøvennlig og bruke brukte ting. Er det andre ting som har vært driverne til den veksten? Det jeg vil si kanskje har vært det viktigste driverne til veksten vi ser, det er jo at vi...
Vi har skapt et utvalg med bøker som på kort tid har blitt det største utvalget av norske bøker som finnes på nett. Så det tok litt over et år i markedet for oss å faktisk få det største utvalget av bøker som finnes på nett. Og gjennom det, og det utvalget øker jo bare dag for dag på Bukkis, både i Norge og i Sverige.
og gjerne med flere tusen bøker lagt ut hver dag fra norske hjem rundt omkring. Det gjør at vi får også ekstremt lave priser på bøker. Som Lasse sier, er veldig mange opptatt av å rydde litt i bokhylda, og gjerne ikke kaste bøker, heller få det i sirkulasjon, resele det.
Sånn at folk er villige til å selge bøker ganske billig fordi de er opptatt av å rydde hylla og de er opptatt av gjenbruk. Så priserne blir ofte veldig lav og det ganger jo forbrukeren. Så det at vi har så stort utvalg, har så gode priser har liksom vært den viktigste driveren til bukket så langt i reisen vårt.
Samtidig som vi riger bølgen av gjenbruks- og sirkulære økonomitrend, samtidig som e-handelen vokser med rundt 20% dårlig i de fleste nordiske markeder,
Så det er kombinasjonen av alle disse faktorene som gjør at vi vokser veldig sterkt. Så har vi også blitt mye dyktigere på hvordan vi skal kommunisere budskapet vårt og de viktigste verdiforslagene til selger og til kjøpere og nå til forfatter i tillegg.
Hvordan definerer dere brukere? Hva er en bruker? En bruker er en registrert bruker. Det kan være så mangt. De har mange jobs to be done, som vi kaller det.
Det er selger som er ute etter å bli kvitt den pappeska de har med bøker i boden. Det er selger som har en bokhylle slik som den du har bakt deg, Lukas, som kanskje ikke har plass til et nytt bok, som har lyst til å selge et bok for å få plass til å sette inn en ny. Det er kjøpere som er ute etter å finne den boka de har letet etter i alle år, som de plutselig fant.
Det er kjøpere som er ute etter den boka som kompisen anbefalte, og som de fant billigst hos oss.
I tillegg så bruker folk tjenesten vår for å lage liste, for å ha kontroll på bøker, for å følge med på bøker som de gjerne skulle kjøpt, som enda ikke er tilgjengelige. Brukergruppen vår er ganske spett i mellom disse ulike... Men det, la oss si vi skal finne da, jeg vet ikke om dere jobber etter et konkret, akkurat
aktive brukere da, og hva er en aktiv bruker, eller er det aktive selgere, eller hva er den ene metricen dere blant brukere ser på? På brukere så er det aller viktigste vi ser på, det er kombinasjon av retention, eller altså gjenkjøp,
og hvor mange transaksjoner den da har i løpet av et år som en kohort. Så det er på kjøpesiden da? Primært? Vi fokuserer i stor grad på kjøpesiden når vi er blitt moden i et marked, sånn som vi er i Norge da. Så det viktigste for oss som er nettboka-anel er å sørge for å bygge opp kjøpesiden og demand-siden vår maksimalt.
Mens i Sverige, som er i tidlig fase, så har vi litt annen fokus. Der har vi veldig fokus på selgersuksess. Der har vi veldig fokus på å få bøkeraktig salg.
Så selgerskia får veldig mye fokus også i den tidlige fasen vår. Er det fordi at når man skal bygge opp en markedsplass så må du ha tilbudstiden opp å gå først? Det er høna, eller egget. Chicken and egg problemet. Men er det ikke en løsning på det der? Er det ikke rett og slett at du må ha tilbudet først? Ja, helst. Så vår løsning på det problemet der har jo vært
at vi fra tidlig fase når vi lanserer bookies i et nytt marked, så lanserer vi alltid med fullsortement av nye bøker. Så det gjør jo at vi er tilgjengelige med de titlene du er interessert i fra dag 1. Og de som begynner å kjøpe nye bøker, så kan vi da også legge ut bøker til salg og begynne å selge selv. Så jobber vi med å få inn litt mer profesjonelle resellers og
disse to brukergruppene selv, altså, en entist da. Hva er intervallet på et bokskjøp hos en bruker? Har dere noen idé om det? Er det per måned som er tidsintervallet, eller er det per år? Forskjellig ut fra målgruppen, egentlig. Vi deler opp bokmarkedet i bokelskere, avid readers, som er liksom
aktier vi leser da og sporadiske leser da. Nettopp. Og hvor mange ganger ønsker du at bokelskerne skal kjøpe da en bok på Bukis? Bokelskeren bør kjøpe en bok på Bukis en til to ganger i måneden.
Nettopp. Men hvorfor er ikke metricen deres antall salg per måned for den målgruppen? For det tar jo opp i seg både retention og det tar opp i seg vekst da.
Ja, nei, det kan du si, men for oss så er det vi har en mye bredere målgruppe enn bare fokus på å liksom naile bokhelskere, sånn at vi vet at liksom true retention som heter på disse andre målgruppene er helt annerledes enn bokhelskere
Og vi ønsker ikke å ekskludere de andre fra våre målsetninger. Vi føler meg på at vi skal ha et rett nedslagsfelt. Vi skal være det go-to-based for alle disse. Og da er det riktig å se på at folk kommer tilbake basert på den forventet gjenkjøpstiden vi forventer på de ulike målgruppene.
Retention er jo en veldig bra metric generelt sett, og underbrukt, spør du meg. Det sier noe om hvorvidt folk liker tjenesten, eller hvorfor de får den verdien ut av den tjenesten som er ment. Men forretningsmodellen, er det en kutt per salg? Er det sånn det fungerer?
På bruktebøkere er det det. Vi tar et tjenestegebyr i transaksjonen. Det tar vi fra kjøper i dag, og ingenting fra selger eller gratis å selge. Hvor mange transaksjoner føler du blir lønnsomt? I et marked med en stable state ligger det på rundt 500-700 000. Hvor ligger det i dag?
I Norge så runder vi nok kanskje 200-300 000 transaksjoner i år. Det er imponerende. Dere er halvveis til lønnsomhet. Det går riktig vei. Og det er som jeg sa, vi har jo ingen byer på selgersiden i dag, og vi ser jo veldig mye potensial i å kunne skru...
tilbudet litt bedre til, slik at vi kan hente ut litt mer av verdien i transaksjonen fremover. Og det ser vi også lignende selskapet gjør i andre markeder. Så dere vil øke marginen, skvise ut litt mer for å få en bedre omsetningsvekst? Ja. Fornuftig. Apropos penger. Dere har hentet en del penger hittil. Hvor mye har dere hentet så langt?
Vi har hentet litt over 20 millioner. Og det å hente penger er jo easy peasy, er det ikke? Eller sånn... Eller sagt på en annen måte... Hva da? Nei, altså...
Det å hente penger, det er vanskelig å si om det er lett eller vanskelig. Det avhenger jo helt av forskjellige ting. Tidlig avhenger det jo mye av teamet, men etter hvert så har du gode nok metrics, så er det lettere enn hvis du har dårlig metrics. Men for dere, hva synes dere om prosessen med å hente penger? Er det et elsk-hatforhold? Er det kun hatforhold? Vi må gjøre det? Eller hvordan er det?
Jeg kan jo bare si noen overordnede ting da, Arne Morten, for det som er litt funnet er jo at det er en regel, en strategi vi har følt fra dag 1, som vi faktisk har hørt på podcast. Jeg tror det var en av de første podcastene i 2016 du spilte inn, Lukas, med Are Trondstad, hvor du sa «Spør du om penger får du gode råd, spør du om gode råd får du penger».
Og det er egentlig en veldig god oppsummering av hvordan det har vært for oss, vil jeg si. Det handler om å bygge relasjoner. Det handler om at i en tidlig fase så er det i stor grad time man investerer i. Og så må jeg bare slenge på at
I Norge skal vi investere i B2B. Så det å være ute og hente penger, vil jeg påstå ikke enkelt.
Men vi har nå spurt om gode råd til mange, og fått masse gode råd, og da har vi også fått noen penger på veien. Men er det litt sånn, du spør om gode råd for å etablere en relasjon, for å se om det faktisk er disse pengene dere ønsker. Så dere har en slags tanke om at det kan være en potensiell investeringsstor. Det er ikke kun for å få gode råd, ikke sant? Dere
Men ved å bli kjent så ser man faktisk om det er rett investor da, ikke sant?
Ja, du legger jo egentlig litt rett for tilfellighetene. Noen kaller det flaks, men jo flere du blir kjent med, jo mer lærer du. Og på et eller annet tidspunkt så er det noen som har trua på at de har lyst til å være med på reisen, og være i en posisjon hvor de spør deg om å investere, i stedet for motsatt. Det er en ganske fin posisjon å være i. Hvor mange investormøter, anslagsvis, tror dere dere har vært med på?
siste målen siden starten det er mange det er mange men alt ettersom kvalitet investormøte da, er det som også sier så
Det har vært utrolig mange møter. Hva er forskjellen på gode og dårlige nestorer? Og ikke at de gode gir deg penger, typen. Men man møter jo nestorer, og man blir jo behandlet på forskjellige måter. Hva vil du si er en sånn typisk dårlig behandling, og hva er en sånn god behandling, selv om du ikke skulle få penger? La oss si at begge tilfellene er at du ikke får penger.
Ja, i hvert fall for min del så er det ganske greit. Det å møte investorer som skal fortelle og lære deg ting før investorene har skjønt hva du driver med, det er en ting. Det å si at det funker, fordi når jeg gjorde dette på 90-tallet så funket det. Det er også en ting som på en måte relevansen.
Så det å møte investerer som er ydmyk, som lytter, men som tør å være konstruktiv, tør å være direkte, men som også stoler på deg og gir deg arbeidsro, det tror jeg i hvert fall for min del er opplevelse av de gode og smarte pengene, gode investerer.
100% er jeg med i det. Hva er den største pengeren med å hente penger? Tid. Det tar tid bort fra kjerneveg som helst. Alternativkostnaden. Når du er et lite team og kanskje begge founders må bruke tid på prosessen, så
utnytte sin ikke utnytte, men gjøre best mulig bruk av tiden sin på alt fra å booste traksjon til å samtidig kunne ha nok møter og legge til rette for de tilfeldighetene som du vil at skal slå i din retning. Det er den største utfordringen og
Det er klart i starten også så kan man liksom ikke bruke tilretteleggere, eller det er ikke så mange som kan hjelpe deg i den fasen der. Du må gjøre mye av det selv, og det er
Det tror jeg veldig mange founders vil oppleve på samme måte som vi har opplevd at det er veldig krevende i starten å greie å opprettholde god nok momentum på prosjektene man har i driften og samtidig greie å få bra traction på fundingprosessen.
Vi har jo gått veien av å ikke involvere oss med noen akseleratorer eller miljøer som startup-lab eller liknende. Hvorfor ikke det? Vi følte at det var veldig mye potensial for at vi kunne bli...
tatt bort fra kjernevirksomheten vår. Det er tatt bort fra metoden for våre å utvikle selskapet og plassiflire for han er jo verden, altså Norges mest i alle fall, sosiale fyr og elsker å prate og er ufattelig nysgjerrig på folk og er litt sånn godfot
zone of genius for oss for oss så var det bedre å på en måte sette oss for oss selv og så heller oppsøke disse miljøene når vi hadde satt av tid til det i stedet for at det på en måte ble en sånn distraction som det ble liksom satt av tid til gjennom proxy av å være der så det er respekt for tid som gjorde at dere ikke ville sitte der
Tid og fokus, fordi som Arne Morten sier, det handler litt om å legge til rette for gode vaner og gode dager, og putte meg inn i start-up-lab der. Det er jo som å putte en gira visje midt i en...
i en inngjæret greie med hundre andre børn, så jeg hadde kommet til å blitt kjent med mange, lært mye, men vi var to stykker, så hvis 50% av selskapet flyger rundt og prater skit, så ja, det kommer sikkert noe positivt ut av, men vi måtte bare tvinge oss til å ha fokus. Det gjorde vi med å sette oss i Nydalen, i det som heter Patti-kroken.
Det var der de som ikke hadde råd til kontor satt. Der satt vi i god stund, og vi har fortsatt kontor i Nydalen. Så det har funket bra. Nå kommer vi over til andre del av denne podcasten. Skal vi snakke litt mer om hvordan dere jobber internt? Jeg vet ikke om noen som er like bevisste
på hvert minutt de bruker, eller like bevisst på hva slags prosess de bruker, og for å oppnå hva og hvordan dere skriver ut alt og setter alt i system. Så jeg tror vi har skrevet en artikkel om dere, altså Bukkis metode, for dere er så ekstremt metodefokuserte.
Jeg tar ikke feil, vi gjør det. Det er det. Så en, altså det er jo prosesser. Du sendte over noe til meg før den sendingen, Lasse, på prosesser, så er det bare sånn, det er 17 punkter. Alt fra deep work, time blocking og OKRs og Scrum. Men la oss begynne med kultur. Dere er ekstremt opptatt av kultur.
Det er veldig mange som snakker om kultur, at kulturen er viktig. Men når jeg spør folk, hvordan definerer du kultur? Ofte handler det om at det er for at folk skal yte mer. Det blir litt sånn for at vi skal vinne. Det er litt sånn drivkraften. Det er ikke noe galt i det, men for dere, hva er kultur for dere? Og hvorfor er det så viktig?
Ja, det er... Bare for å svare litt på det du sa, så er det jo... Kultur er jo... Det var Peter Drucker som sa at culture eats strategy for breakfast. Og det vi er enige i, for oss så handler det om at...
Å løse oppdraget og ta vare på dine ansatte, det er alt det handler om. Hvis du kun løser oppdraget, så går det på bekostning av ansatte. Da får du folk som blir utbrent, som ikke trives. Men hvis du kun tar vare på ansatte og ikke løser oppdraget, så er det en vending. Du må klare å balansere det, så du må klare å ha fokus. Og så må du klare å ta vare på deg selv og på folkene rundt.
Kultur til oss handler om å ha et sett med verdier, ha en visjon. Hvis ikke verdiene og visjonen vår er strefte, så passer det ikke å boke seg for det. Og så er vi nesten sykelig opptatt av at folk skal trives trivselsbasert.
Du kan tenke deg at vi kommer fra herren. I herren er kollegaer villige til å offre livet sitt på hverandre.
det er kanskje ikke noen mål i Bukkis å komme dit, men vi kommer fra en kultur som er veldig sterk, og så kan man jo diskutere hvordan vi syner i alt det, men vi har opplevd noe av det sterkeste innenfor kultur, så det var det vi hadde så ta med oss fra herna, en kultur hvor vi virkelig jobber for hverandre, og hvor vi har et verdigrundlag som er felles, og hvor vi egentlig bare heier på hverandre. Det er riktig.
Spisse albuer, det eksisterer ikke i Bukkis. Det får du gjennom Arne Morten og jeg. Ting vi gjør og sier, ting vi ikke gjør og ikke sier, det er kultur. Og det smitter nedover og bortover og oppover. Så kultur for oss er å være gode eksempler i alt vi gjør hele tiden. Og det er også å ta feil, men da står du for det, og så...
så får du feedback, og så lærer han det. Det var et langt svar, men det er liksom kultur til oss da. Ja, det er jo en slags sånn, jeg vet ikke selv helt hva kultur er, men jeg lærte det når jeg studerte, at en kultur kan enten fremme eller hemme strukturen. Altså den har en sånn effekt-
på strukturen da. Så du kommer ikke utenom struktur, men kulturen kan jo faktisk ødelegge, altså du kan faktisk ikke få oppnå det du ønsker, fordi du har dårlig kultur, eller det kan hjelpe deg å oppnå det mye kjappere, fordi du har god kultur da. Men dere bruker begrepet drusing hele tiden. Hva betyr det for noe?
Drusing er en enkel måte å bygge samhold rundt noen ting. Drusing i overført betydning er vel å gi gass, eller å bare ha moment, og bare være tørr, og ikke være så redd for å feile. Drusing for oss handler om moment, det handler om å tørre å strekke opp handene, fordi i verste fall har du lært noe.
Det handler om at når du har feilet, så gleder du deg til å dele med alle andre, slik at alle kan få læring. Det er en høy psykologisk trygghet som gjør at det ikke er noe gære i å feile. Men så handler det om det momentet hele tiden. For en startup, hvor mye klarer vi å lære innen runwayen vår? For at vi skal lære mest mulig og utvikle oss mest mulig, da må alle bare druse på
Og der kommer strukturen inn. Hvis alle bare druser på, så er det som å sette hele gjengen midt på Bislett stadion. Alle springer til hver sin ... Noen hamner på Santonsøen, noen hamner nede i sentrum. Så der du må ha ... Ok, her er banen din. Her kan du ha det du vil. Det er derfor strukturen hjelper alle å kunne druse innenfor den nye rammen.
Ja, for det er jo ingen som er mer nazi på struktur. Ikke i negativ forstand, men i positiv forstand. Men på struktur da. Å gjennomtenke struktur som det dere har. Vi skal komme litt tilbake til det. Men du var inne på det nå. Dette med kort runway. Kultur er ofte en langsiktig greie. En langsiktig investering. Hvorfor er det så viktig? Hvorfor investerer du så mye i kultur?
når dere har så dårlig tid, og egentlig må bare levere fra dag til dag? Vi tror at en sunn og god kultur er en av de viktigste konkurranser for Tynan, og det ser man jo på mye forskning som er gjort, og alt fra good to great. Det handler jo i stor grad om lederskap og kulturbygging. Og hvis du er sikker på at det her skal vi få til, så må du jo tørre å ta de langsiktige investeringene,
Og det hjelper ut for oss at hvis vi har seks måneder runway, hvis vi da sliter ut alle sammen og kommer dritlangt de første tre månedene, og så blir folk sykmeldt eller ikke trives, og så må vi bruke siste tre månedene på å finne nye folk. Du kan sammenligne med å gå på trening. Hvis Arne Morten er å trene hver dag, siden jeg er en sosial fyr, e