‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

5/15/2017

Snapsale, Schibsted, Vipps, Skandiabanken, Facebook og Amazon

Lukas Veldig-Gebriel og Salvador Baie diskuterer nyheter innenfor innovasjon og corporate innovation. De analyserer Snapsels salg til Schibsted, Facebook og Amazons kvartalsresultater, Vipps Go, Skandiabankens åpning for kryptovaluta og The Economists forslag om å regulere internettgigantene. De diskuterer også Netbys fall og hvordan Vipps prøver å forhindre at Facebook tar over betalingstjenestene i Norge. Salvador mener at markedet har en tendens til å regulere seg selv og er uenig i å regulere internettgigantene.

00:00

I denne podcasten diskuterer Lukas og Salvador konflikten mellom Snapcell og Chipsted, og hvordan storbedrifter påvirker innovative oppstartsselskaper.

08:39

Store tech-selskaper som Facebook og Amazon påvirkes av aksjonærbasens forventninger etter kvartalsresultater, med ulike reaksjoner på prestasjoner.

12:59

Betydningen av klar kommunikasjon for aksjonærer og selskapsvekst, med eksempler fra Facebook og Amazons langsiktige strategi.

18:04

Netby kunne ikke konkurrere med Facebook på grunn av manglende kritisk masse, påvirket også Vips i dagens marked.

21:59

Skandia-banken introduserer muligheten for å sjekke kryptovaluta via open banking, tilpasset nye EU-reguleringer.

Transkript

Nevnt i episoden

Snapsale

Et norsk selskap som ble kjøpt opp av Schibsted.

Schibsted

Et norsk mediehus som kjøpte opp Snapsale for å sikre sin egen posisjon.

Vipps

En norsk betalingstjeneste fra DNB.

Vipps Go

En ny tjeneste fra Vipps som lar småbedrifter sette opp nettbutikker.

Skandiabanken

En norsk bank som åpner for å sjekke beholdningen i kryptovaluta.

Coinbase

En tjeneste som Skandiabanken bruker for å sjekke beholdningen i kryptovaluta.

Facebook

Et sosialt nettverk som har lansert en betalingstjeneste i andre land.

Amazon

Et selskap som dominerer internett med e-handel, cloud-løsninger og AI.

Jeff Bezos

CEO i Amazon.

Alexa

Amazons digitale assistent.

Nettby

Et norsk sosialt nettverk som mislyktes i å konkurrere med Facebook.

Google+

Googles sosiale nettverk som mislyktes i å konkurrere med Facebook.

Google

Et internettselskap som er under debatt om regulering.

SEC

USAs finanstilsyn.

AT&T

Et telekommunikasjonsselskap i USA som ble splittet opp og deretter fusjonerte igjen.

Verizon

Et telekommunikasjonsselskap i USA.

IBM

Et teknologiselskap som hadde en dominerende markedsandel på 70% på 1970-tallet.

Apple

Et teknologiselskap som kom med Apple II på 1970-tallet.

PSD2

Et EU-direktiv som krever at banker åpner opp kundedata til tredjeparter.

Payr

Et norsk selskap som tilbyr betalingstjenester.

Minvoice

Et norsk selskap som tilbyr betalingstjenester.

Chess

Et mobilabonnementselskap som ble kjøpt opp av Tele2.

Atea

Et norsk selskap som tilbyr IT-tjenester.

Fjordkraft

Et norsk strømselskap.

The Economist

Et internasjonalt nyhetsmagasin.

Kristoffer Hernes

CDO i Skandiabanken.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer utviklere i Bangladesh.

Deltakere

Host

Lukas Veldig-Gebriel

Guest

Salvador Baie

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei, og velkommen til en helt fersk podcast. Jeg er Lukas Veldig-Gebriel og er journalist i Skifter, og med meg har jeg i dag Salvador Baie fra Intellis. Hei, Salvador. Hei, Lukas. Kan du fortelle veldig kort hvem du er? Ja, jeg er daglig leder i Intellis, som er en...

rådgivningsfirma i teknologiledelse og innovasjon. Særlig med mye fokus på corporate innovation. Ja, og du underviser også? Jeg underviser også på høyskolen i Halden, eller i Østfold.

inn en IKT-basert innovasjon. Det er innovasjon og foreningsutvikling for IKT-bedrifter. Ja, og så er du også spaltist i E24. Ja, jeg skriver i E24 også, og i noen andre tidsskrifter i Aho Hotel.

Det vi tenkte med dette nye podcast-konseptet er å rett og slett kommentere det som har skjedd siste uke innenfor innovasjon, corporate innovation og disse store selskapene borti USA som truer stadig større deler av de norske bedriftene. Først ut i dag er egentlig en ganske lokal, vi kan kalle det konflikt,

som vi leser om første gang i dagens næringsliv, og som skifter og har fulgt opp ganske mye, og det handler om snapsale og skifte. Hva har skjedd for noen av disse solver? Jeg synes det er egentlig veldig enkelt. Jeg har lest nesten alt som har blitt publisert om denne saken.

Det som man sitter igjen med når man leser den første artikken som DN hadde, er at Grunden, eller Snapseil, ble kjøpt opp for en billig penge, bare for å stjele den fantastiske nye teknologien som de hadde på Image Recognition.

På norsk er det sikkert bildegjenkjenning. Stemmer. Og det høres ut som konspirasjonsteori. Jeg har jobbet selv i et stort selskap og jobbet med sånne type deals som investment manager. Jeg synes det er mye mer sannsynlig av det som har skjedd, for det første at det er en matter of policy.

Et stort selskap som vil satse på å kjøpe en liten grundebedrift, må ha kontroll. Disse selskapene har en forpliktelse overfor sine aksjonærer, og de kan ikke ha noe annet enn kontroll på den nye assetsen som de har kjøpt. Det er akkurat det de gjør. De sikrer seg 38% av selskapet omtrent. Det er litt over det som gir negativ kontroll.

Men samtidig så må disse selskapene gjøre noe annet også, og det er å «to cover all bets». De må dekke alle odds. Og i tillegg så er det sånn at disse store selskapene, de er i mange tilfeller silobasert, og folk snakker ikke så yppig med hverandre.

Og det kan skje at noen oppdager et annet firma i markedet som man ikke visste noe fra før om. Og jeg tror det er det som har skjedd her. Rett og slett, Chipsted har først sikkerhetskontroll, to måte å dekke alle odds, og da de forstod at Spok i Østerrike

hadde et produkt som var klart til lansering, og det er bare å kjøpe og lansere i en situasjon der let go hadde allerede begynt å attackere det norske markedet, eller var i ferd med å gjøre det, hadde jeg vært chipstedt. Jeg hadde ikke tenkt meg om det to ganger. Det er bare sånn det er. Men hvorfor er dette nytt for folk, at det er sånn?

Det vet jeg ikke, men jeg tror at det er rett og slett, det er også et godt spørsmål. Jeg synes at store corporations er veldig dårlige, altså ikke optimale, når det kommer til å kommunisere hvordan de jobber, hvorfor de jobber på den måten de jobber. Hadde man vært mye mindre idealist og mye mer saklig i forhold til hvordan

businessen er, rett og slett. Altså, venture, corporate venture og venture capital, det er steinhardt. Det er virkelig noe som de fleste må skjønne at det er penger og liv som står der på spill, og det må kommuniseres til en verden som det virker om, som de tror at å være grunner er bare en drømmetilstand. Det er det ikke det. Jeg har vært grunner selv, jeg vet hva jeg snakker om. Det er tøft.

Og så er det for corporation som må velge hele tiden blant mange muligheter og mange teknologier og mange selskaper, og de har en forbittelse overfor sine aksjonærer, og de har det de også. Jeg er helt enig. Dette her, jeg tror ikke det er den i Snap-selvsaken, at Chipste har bevisst vært onde. Altså, Chipste er Chipsted. De søker kontroll. Chipste er et selskap som som

mange, altså de har en venture, la oss kalle det en venture, med å skippe til vekst, som har investert i en rekke selskaper. Det jeg tror har skjedd her er en misalignment, hvis man kan kalle det på norsk, mellom en tech-bedrift og et storkonserns interesser. Hvor både kultur og interesser ikke har vært

like fra dag 1. Dette var dømt til å gå dårlig fra dag 1. Disse techgrunnerne i Snapcell hadde en ambisjon om å kappe i verden med teknologien sin, mens Chipste har en ambisjon om å sikre sin egen posisjon. Da kan det komme situasjoner som dette, hvor grunnerne faktisk har underskrevet på at Chipste nå har negativ kontroll.

Og da blir det litt teint å komme i ettertid og si at chipste er litt slemme. Chipste er bare chipste. Men så er spørsmålet videre, er det smart av grunnere å samarbeide med chipste i en sånn konstellasjon? Hva tenker du? Jeg tenker at man må tilpasse seg den virkeligheten vi lever i.

Altså er du for eksempel i dette tilfellet, altså Snapsell var så å si bankrott, du har veldig dårlig hånd når du vil forandre, men stort sett det er det som er gamet. Og hvis du ser hvordan for eksempel venture capital selskaper i Silicon Valley sikrer seg

verdiene sikre seg verdiene i et selskap selv om selskapet går mye verre enn en IPO enn man hadde trodd de for eksempel kommer til å ta seg betalt først og så resten av aksjonærene uavhengig av hvor mange aksjer de egentlig disse venture capital selskaper eier det er ganske tøft

Det er bare den verden vi lever i. Det som jeg ville anbefale grunnere, det som kan være praktisk å alltid undersøke, er for det første snakke ordentlig og åpen med kjøperen og spørre hvilke planer dere har, akkurat hvilken tidslinje, hvilken strategi. Det der blir ekstremt viktig. Det andre

når man snakker med disse store bedriftene her, å se på historikken. Hva pleier de å gjøre? Har for eksempel denne korporasjonen en tradisjon for å omorganisere veldig, veldig ofte, så er det en fare der for at i den neste organiseringen, at selskapet som de kjøpte med stor entusiasme plutselig blir glemt. Det har jeg også sett. Det har jeg også sett. Var det ved vitne?

Så, disse to...

må en grunner alltid gå gjennom og spørre. Og ikke la selskapet sikre seg i negativ kontroll. Ja, men det kommer ikke til å skje. Det er veldig vanskelig at det skjer. Det skjer, dessverre. Neste punkt. De store tech-selskapene der borte i Silicon Valley har sluppet sine kvartalsresultater. Og hva ser du da, Salvador? Jeg tror at de gjør alle veldig,

bra. De gjør det veldig bra, alle sammen. Alle gjør sånn bit estimations, og det er bare sånn det er. De er store selskaper, de dominerer internett. De har stor kontroll og oversikt over oss forbrukere, også selskaper, altså business to business-verden snakker jeg om nå, og de gjør det veldig bra. Det som jeg synes er interessant er å se hvordan shareholder-base eller aksjonær-basen påvirker

rett etter de har sluppet resultatene. Og jeg vil fokusere på to selskaper som representerer akkurat det. Det ene selskapet er Facebook, det andre selskapet er Amazon. Facebook har gjort det kjempebra siste kvartalet,

Og det som var veldig interessant å se, er at bare fordi de endret måten å rapportere talene på, så ble aksjeprisen umiddelbart straffet og gikk ned 3%.

Dette må du forklare. Ja, men det først vil jeg sammenligne med Amazon, for det er veldig interessant også. Amazon derimot, som er et selskap som har gjekket ned deres estimations på earnings per sale de siste tre månedene,

hadde denne kvartalen plutselig kom med sine resultater og selvfølgelig hadde de sånn bit estimations men det er de siste estimations for hvis man sammenligner med den første de hadde så har de rett og slett underperformert Amazon i resultatet sitt men men aksjeprisen gikk opp 4% umiddelbart også

Mye av det har med aksjonærbasen å gjøre, og hva slags forventninger aksjonærer har. Facebook er nå et selskap som er godt etablert. Alle forstår forhåndsmodellen til Facebook. Det er veldig enkelt å måle den forhåndsmodellen, og om selskapet er performert eller ikke.

Og derfor har Facebook som aksjonarbase en god del institusjonelle investerer som ikke i det hele tatt vil ha overraskelser. For eksempel oljefondet. På den andre siden så har du Amazon. For det første er det ingen som forstår helt forholdene til Amazon, for den varierer veldig, den endrer seg veldig fort.

Og veldig ofte. Men for andre så ser du at Amazon, det selvholdet som Amazon har, vil ha vekst. Og så lenge Amazon leverer vekst, eller kan på en eller annen måte skrive at de har hatt vekst, så er alt forgivet. Og det er noe som jeg synes at også

corporations her i Norge og i verden, må også lære seg at den shareholder base som du har bestemmer i stor grad hva slags innovasjon du får lov til å egentlig drive med, og hvilken forhengsmodell du egentlig, og hvilke risikoer du egentlig får lov til å ta på deg. Kan man velge sin egen shareholder base? Nei, men det som er bra er at

Hvis du er toppsjef, så må du vite hvilke aksjonær du har, og ha et flyttende dialog med de aksjonærene som er representative for alle de andre. Og det er den måten du kan sikre deg ingen overraskelser for dem. Og hvis du vil gjøre noe nytt,

kommuniser, kommuniser, kommuniser, og gjør det tydelig for dem hvorfor det er bra for aksjonærene, og at den nye satsningen er i takt med deres risikoappetitt, viktig, og deres skrap og avkastning. Jeg er enig i det, men bare tilbake til Facebook og Amazon. Så vidt jeg husker, så rapporterte Facebook at de ikke kommer til å tjene så veldig mye mer på annonser, at annonsene kommer til å flate, altså annonsinntektene.

det kommer til å flate ut og slik jeg ser det så er jo Facebook altså mye mindre diversifisert enn det Amazon er det er jo primært de selger jo attention eller oppmerksomhet og det er annonsering ikke sant?

Mens Amazon utvider stadig på nye områder. Jeg tror det er 4 av 10 amerikaner, altså 4 av 10 alle netthandler i USA, skjer på Amazon. Ja, det er utrolig at de fortsatt ikke klarer å tjene penger på det, ikke sant? Ja, nei, jeg er det slik. Ja, det er ganske interessant da. Ja, du utvider cloud-løsningen sin, de er veldig aggressive på Home Automation og Alexa og Artificial Intelligence. Jeg snakket om e-commerce da. Ja, så ...

Og så er det noe med at jeg tror Jeff Bezos, altså CEO i Amazon, har vært veldig tydelig på denne langsiktigheten. At verdier skal skapes over lang tid, og ikke forvente veldig stor vekst fra kvartal til kvartal. Men det er in for the long run. Og frem til nå har han jo klart å, har han bevist at han har levert.

Og hva er det som er så det? Amazon er nå 20 år gammel, tror jeg. Når vi ser på hele historikken, har de ikke tjent penger. Men se hvor viktig det er å kommunisere riktig, og kommunisere konsistent. Bezos har vært ekstremt konsistent i det han har kommunisert til markedet og til shareholders, til aksjonærene.

Vekst, vekst, vekst. Vi kommer til å investere alle karsflårene inn i vekst for selskapet. Og hva skjer? Jo, selv om de ikke tjener penger, i hvert fall nevneverdig, og selv om de rabatterer hele tiden på priserne sine og så videre, aksjekursen går opp.

er ganske spesielt da. Men det er magien som kommunikasjon kan rett og slett gjøre til virkeligheten. Fantastisk. Jeg er en mye admirer. Jel Bessos er rå. La oss gå videre, Mr. Baillet.

Vi kjenner jo til Vips alle sammen, som jeg, til min mening, er genial markedsføringstømt fra DNB, og også et veldig bra produkt, men de har også klart for å levere i lanseringen, jeg synes det er fantastisk. Du

Vi har observert, som alle oss andre, at Vips nå lanserer en ny tjeneste, Vips Go. Hva er det for noe? Vips Go er en ny tjeneste som Vips har, for at alle småbedrifter, små butikker og foreninger, kan rett og slett sette opp en e-commerce-site eller en nettbutikk.

Men også fysisk butikk? Ja, fysisk butikk. Det er en betalingsløsning hvor du kan betale i butikken, og du kan betale på nettet. Jeg synes at hvis du ikke har betalt på nettet, så kommer det sikkert. Men det er genialt, rett og slett. Og det viser at VIPS ikke kommer til å gi seg.

600 millioner har de brukt, har du beregnet selv, Lukas, på tjenesten. De kan ikke tape Terang. Og det som du ser her er at Vipsa og Lars har noen andre. Og jeg vil snakke litt om Nedby.

Du husker det kanskje, Netby? Det var en slags Facebook med sosiale medier. Ja, jeg jobbet i VG. Du jobbet som VG-lanserte, Chipsted. Det var egentlig Fredrik Kristiansen som hadde en konkurrent

I Dagblad, jeg vet ikke hva det er, og så gikk han over tid til VG, og det var en rettsak ettertid, som endte opp med at VG var som måtte betale til Dagblad. Det er en brutal business. Men du har sett, nettby. Nettby gikk veldig bra, men de klarte ikke å oppnå kritisk masse av brukere før Facebook kom til landet. Og hvor er nettby nå? De måtte rett og slett gi seg og stenge.

Og jeg tipper at VG hadde investert en god del millioner i den tjenesten. Men var det noe nettbygget kunne gjøre?

Nei. Facebook kom alt for tidlig for dem, og kundemassen var ikke oppnådd. Det er det samme som M-kars ikke hadde en sjanse. Men hvilken sosiale nettverk eksisterer fortsatt i dag, etter at Facebook kom ut? Uansett hva man hadde gjort. Hva kunne man gjøre fra lille Norge med 12 ansatte? Det var umulig. Det hadde vært mulig hvis de hadde oppnådd en

en kritisk masse av kunder eller brukere da, som hadde gjort at nettverkseffektene

hadde vært så sterke. Altså at du har alle dine venner allerede på Netby, ikke sant? Hvorfor skal du da bytte over til Facebook? Det er det samme som Google+. Google+. klarte ikke å konkurrere mot Facebook, for i Facebook hadde jeg nådd kritisk masse. Det er det samme fenomenet hvorfor Emkars ikke hadde en sjanse mot Vips. Vips hadde kritisk masse ferdig med deg. Jeg er enig med kritisk masse, men samtidig er jeg uenig med deg at de kunne ha overlevd. Jeg tror ikke Netby kunne ha overlevd.

We will never know. Ja, men jeg vet ikke om noen andre tilfeller, annet enn i Kina da, som på en måte har klart å stenge ting litt ute, hvor et dominerende sosialt nettverk har bestått i samme grad etter at Facebook kom til den.

Ok, hvis vi vil snakke om det. Jeg tror at det mest logiske er at ja, etter hvert så hadde Facebook Antavis vunnet. Men det hadde tatt mye lengre tid. Og i mellomtiden kunne nettby tenkt seg å utvikle andre forretningsmodeller, bruke den kundemassen til noe annet. Ja, det er enig. Og ta den asseten som den kundemassen var, eller brukermassen var,

gjøre noe med det. Det er mange nye selskaper i internettekonomien som satser på det. Samle en kundemasse, og så komme på en eller annen form for foregripsmodell og

Værekraftig, ikke værekraftig, ok, men noe sånn, ikke sant? Når du nevner Netby, så Netby gikk jo av med døden, så hva er det Vips har lært av Netby? Ja, Vips har lært, tror jeg, at de ikke kan la Facebook komme med betaling på Messenger, som de har lansert i andre land, og til Norge med det samme, og overta. Fordi Facebook har noe som er ekstremt powerful, og det er dialog.

Du har Messenger som er dialog. Du bruker det hver dag. Du bruker det mange ganger hver dag. Du bruker det med alle dine venner. Og

La oss si brukermassen, er det allerede der? Ja, og du har jo brukermassen både på konsumentsiden, altså alle mennesker er på Facebook. Nettopp. I tillegg til at nesten alle bedrifter også er på Facebook. Nettopp. Så det er et trusselbilde som Vips rett og slett ikke kan tåle, eller ikke kan tillate seg å ignorere. Hva gjør de da? Jo, det de prøver å gjøre er å bygge en plattform.

En betalingsplattform hvor alle mulige tjenester i en transaksjonssammenheng ender opp der.

Og jeg synes at det er smart. Det virker som i hvert fall i første omgang at de er i ferd med å lykkes. Det blir ekstremt interessant å se når Facebook lanserer her i Norge på ekte da. Nå er det bare i dollar. Men på ekte med norske kroner. En betalingstjeneste på sånn buddybetaling, ikke sant? Peer-to-peer.

Det blir ekstremt interessant, men jeg liker veldig godt at VIPS ser det. Jeg liker at de ser for seg at her kommer konkurranse, vi vil ikke gi oss, vi er for corporate innovation, vi vet hva vår eneste sjanse er.

for å kunne lykkes, og det gjør vi. Fordi de er modige nok til å gjøre det. Det er helt fantastisk. Og jeg som er evig pessimist, tror jo at dette ikke kommer til å gå i lengden, men de skal ha for forsøk. Jeg gir dem en medalje for å gjøre alt. Jeg synes det er veldig fint. Men du, la oss gå videre. I samme ånd, eller i samme kategori,

kategori, og det er Skandia-banken som på søndag i E24 skrev en sak om at Skandia-banken nå åpner for at du kan sjekke beholdningen din i cryptocurrency, digital valuta, type bitcoin. Beholdningen din kan du nå sjekke

inne på Skandebanken, altså når du logger inn på Skandebanken i din egen beholdning. Og det de gjør da, de bruker et API fra Coinbase, som er egentlig ganske enkelt å implementere. Men hva er det Skandebanken egentlig gjør her, Saldar? Skandebanken går for det som man kaller open banking. Du og jeg kjenner godt Kristoffer Hernes. Han er...

Han er jo CDO nå. CDO nå, exakt. Chief Digital Officer i Scania Banken. Og han har snakket og skrevet om open banking lenge. Og han er i en posisjon hvor han egentlig kan gjennomføre sånne tanker. Og det har han tydeligvis gjort.

Og det man prøver å gjøre er å bruke banken som en plattform der kundene blir mer og mer bundet til den plattformen gjennom ulike tjenester som ikke nødvendigvis bare er transaksjoner. Og ulike tjenester fra tredjepartssektorer. Open innovation, hardcore open innovation rett og slett. Det synes jeg er, hva kan jeg si,

Det er noe som bankene må gjøre fordi de blir tvunget rett og slett. Det kommer endringer i det regulatoriske rammeverket direkte fra Brussel, fra EU-kommisjonen.

Bankene må åpne seg mye mer. De må åpne rett og slett sine kontor. Ja, du sikter til PST2-direktivet. Hva betyr det? Payment Service Directive 2. Det er en direktiv som gjør at bankene må åpne, veldig grovt fortalt, bankene må åpne sine kundekontor til tredje part. Parter som da kan gjennomføre betalinger.

selv. Så vi må faktisk dele data med tredje partietøret, det er som kunden aksepterer det. Det betyr i praksis at tredje partietøret, for eksempel en startup, kan bygge tjenester opp på banken, og det bankene frykter av, det de bare blir en infrastrukturleverandør. De blir en infrastrukturleverandør, ikke sant? Og det

Er det bra, er det dårlig? Det er faktisk også et spørsmål. Men for de som har bestemt seg for at nei, det er ikke bra å bare være infrastrukturleverandør, så er det en race. Fordi du må katsje oppveksamheten til kunden og opprettholde kontakten og relasjonen til kunden

ser om du har en tredje part som prøver å ta den relasjonen mellom disse to sidene. Du har jo også en rekke norske start-ups som prøver seg inn på dette space-et nå. Ikke så kanskje, nå sikrer jeg ikke primært til dette med

og legge til digital valuta til bankkontoen din, men du har selskap som Payr, som prøver å gjøre litt det VIPS gjør, på en måte. De skal være en betalingsløsning, og Minvoice også, men de har litt andre approach til det, men de vil også få en kraftig boost når PSD2 blir implementert i 2018, og de kan faktisk gå rett inn i det med å hente kundedata og bygge tjenester på det. Men tenk hva det kommer til å bety.

Vi har opplevd hva som skjedde med Telekom, når omtrent det samme skjedde. På slutten av året, da disse virtuelle operatørene, eller chess, kom til verden. Hva skjedde da? Jo, det var akkurat det samme. Telekom-operatørene måtte åpne sin infrastruktur til nye aktører. Hvor mange av disse nye aktørene finnes det i dag? Ingen. Ingen som er relevant.

Hva tenker du på da? Altså, Chess er en del av Atelier. Ja, de blir kjøpt opp da. De blir kjøpt opp av etterparts. Ja, men hva er det som skjer egentlig da? De er egentlig bare bedre på markedsføring, og så kapper de kunder, og så blir de kjøpt opp av... Altså, det skjer flere ting, men det som skjer er at å kjøpe kunder, det er vanskelig. Customer acquisition cost, det er dyrt. Og det krever mye markedsføring. Noe av det geniale som Volvig gjorde da han hadde Chess,

var at han var sin egen PR. Han trengte ikke så mye reklame. Men å kapre kunder er veldig vanskelig. Det er ikke så vanskelig når markedet vokser, men når markedet ikke vokser lenger, og du må pumpe masse reklame ut for å bare opprettholde den kundemassen du har, det er ikke alt som klarer det. Du fikk kanskje med deg for et par uker siden at Atea

skal begynne å tilby. Ja, vi skal snakke om det også. Nei, vi trenger ikke gjøre det. Men det kan vi snakke om en annen gang. Det er veldig interessant. Kompletatea, de prøver seg med fjordkraft.

Men du har sett, vi går mot en mer åpen verden, også innenfor bankvesenet, så open banking er egentlig det som Scandiabanken nå forbereder seg på. Også har de fordelen av å være en litt mindre og mer agile eller smidig bank som faktisk kan gjøre sånne ting, og i tillegg har de fått inn Kristoffer Hernes, som kommer fra Sparebank 1, som har veldig tydelige tanker om dette, og som nå er i stand til å implementere noen av disse tankene. Ja.

Yes, det siste punktet på agendaen din i dag er en artikkel som du anbefalte fra The Economist, hvor The Economist taler for å regulere disse store internettgigantene. Og dette er du imot. Hvorfor er du imot dette? For det første fordi jeg er en overbevist markedsliberalist, det vet alle som kjenner meg.

Men det er en del andre aspekter her. De økonomiske sier at, eller påstår at disse selskapene eier så mye data, som er den nye oljen på en måte, en ny råvare, veldig strategisk og veldig verdifull råvare. De eier så mye av det at det begynner å bli farlig.

Og det begynner å komme til et punkt hvor de egentlig kontroller og dominerer alt for mye. Det er du enig i? Om det er alt for mye, det vet ingen. Nei, men at det er mye? Det er mye. At de har mye kontroll? De har mye kontroll, absolutt. Ikke sant? Hvem kan... Nei, det er absolutt som det er. Men, er å break up disse selskapene en god idé?

For det er det som det økonomisere enten breaker vi opp, ikke sant? Som man har gjort med AT&T for eksempel i telekomverdenen i USA den gangen, for 20 år siden, 30 år siden. Og det andre det gjør at la oss tvunge dem til å åpne datene sine til tredjepartsaktører. Igjen samme tankegang, ikke sant, som vi har snakket om. Jeg er imot...

av tre grunner. For det første synes jeg at det er uetisk. Og nå skal jeg fortelle hvorfor. Google har en mission fra starten, og den skal jeg lese opp. Og det er, Fra starten av har Google sagt at de vil ha verdensinformasjon tilgjengelig og brukbar. Fra starten av.

Investorene har investert litt i Google fordi de hadde tro på denne statement. Investorene har sett for seg at jeg investerer en krone her og kommer til å ha mye mer, for Google er et selskap som vet hva de gjør, og de har en klar plan. Og så midt i gamet

skal vi endre reglene? Nei, vet du hva? Det der gjelder ikke nå lenger. Men det er jo ikke en... En ting er jo hva selskapet sier, en annen ting er jo at de faktisk klarer å prøve å levere på det. Men for det tredje da, er jo... Hva som står i deres mission statement,

Det har vel ikke så mye å si med tanke på hvilken dominerende makt de har fått, og hvilken potensiell skade det eventuelt kan gjøre da. Jeg vet ikke, vet du hva? På konkurranse. Da de gikk IPO, da de ble børsnotert, hvis myndighetene i USA, altså SEC, Security Exchange Commission, hvis de var uenige med dette, og vi snakker om det veldig hypotetisk, det er en artikkel i The Economist, men hvis det ender opp sånn at SEC,

at å breake opp Google, da kunne de gjort fra starten. Men apropos diskusjonen vi hadde om...

Hvor var det vi var igjen da? Jo, om dette med PSD 2, hvor man da tvinger finansinstitusjoner til å åpne sine data. Kunne ikke det vært en løsning? Hvor Google må åpne sine data slik at andre kan bygge tjenester på Google sine data? Det kunne ha vært en god idé, men igjen er vi...

Man havner i samme argument som jeg prøvde å forsvare. Altså plutselig, du har et selskap som har bygget seg opp basert på noen premisser, og så kommer en ekstern kraft og sier nå må du åpne. Jeg kunne, og jeg kan si det sånn, på en måte kunne jeg forstå det når det kommer til Telekom, for de fleste var public companies.

Det var en infrastruktur som samfunnet hadde betalt for. Og det er opp til samfunnet å åpne eller ikke åpne den infrastrukturen for andre. Men i dette tilfellet snakker vi om et selskap som er rent privat. Da har de et problem med det. Men reguleringer er jo ikke der for å legge kjepp, særlig ikke kjeppre hjulene for store selskaper. De er jo der for å sikre et marked.

Ja, hvis man ikke trenger så sikre. Det er der vi kanskje er litt uenige. Spørsmålet er om de får så stor makt at det er umulig for nye aktører å komme på banen. Dette er selskaper som blir bedre av data.

Jo mer data du får, jo bedre tjeneste. Altså jo mer data Google Search har, jo bedre tjeneste kan den tilby deg. Jo mer du søker i Google, jo mer relevante trefffilen gir deg. Jo mer du bruker Facebook, jo mer innhold som kommer på Facebook, jo bedre blir tjenesten. Så det er selskaper som blir sterkere og større av data. Hvordan kan andre nye selskaper komme inn på deres banaldel? Altså det blir jo helt umulig hvis ikke det er en form for regulering.

Umulig er et veldig sterkt ord. Nå skal jeg fortelle deg om et veldig enkelt eksempel. På 70-tallet hadde IBM 70% av all marked i ID. 70%. Det er ikke 90% som Google kanskje har forsøkt, men 70%. Det var alle som sa akkurat det samme som du sa. Det er umulig å angripe dem. Det var også snakk om hva skal vi gjøre med IBM? Men så kom nye raskere aktører

Apple kom med sin Apple II. Det kom en ny generasjon av små PC-er, små computers da, PC-er, som endret markedet for alltid. Og mainframe business som IBM hadde, ble selvfølgelig ikke den samme igjen. Jeg har veldig stor tro på at markedet har en veldig god tendens til å regulere seg selv etter hvert. Et eksempel er...

igjen er break-upen av AT&T. Da AT&T ble brytt opp, det var akkurat samme argumentasjon, AT&T har en monopol, dette kan vi ikke tillate, så ble AT&T tvunget til å splittes opp i syv ulike selskaper. Disse syv selskapene, etter mange år med oppkjøp og salg og masse turbulens,

har endret opp i AT&T igjen, og det som er nå Verizon 2. Det har blitt en duopol. Er det bedre enn monopol? Det er kanskje ikke så mye bedre hvis man ser på det på et historisk perspektiv. Og så har jeg en veldig interessant artikkel i The Verge, som analyserer akkurat den break-upen av AT&T.

Jeg liker veldig godt den setningen han har, ikke sant? Og så sier... Hvis jeg finner den... Hvor mange dollar av verdier og timer av forsøk har blitt søkt opp inni disse døde remiksene av kontent og infrastruktur? Hvor mange gode ideer døde fordi disse kompensasjonene spilte tid og penger kjøpende disse døde integrasjonene i stedet?

Det gikk mye penger og mye effort da AT&T ble splittet opp. Samme når det ble merket ut av det igjen, fordi du kan ikke gå mot markedslogikken. Telekom er i seg selv et naturlig monopol. Duopol, sier du. Mye kan skje med data

og med den bearbeidelsen av data som trenger utrolig mye power og mye kraft. Jeg er enig med deg akkurat det, men for å avrunde, og for å ha sist med, så bare for å få fram mitt poeng, så mener jeg jo fortsatt at de må kunne dele den dataen de har, fordi hvem er det som eier dataen? Er det kunden? Hvis kunden synes det er

mener det er greit å dele på deltendatene. Det er det man kunne mener, vet du. Det er det som er. Ja, og da skal kunden få ta med seg datene til en annen tjeneste hvis den ønsker det. Og det er en løsning som ikke betyr at man må splitte opp selskaper, men at man gjør det litt enklere for nye aktører å komme til. Men så er jeg også enig med deg i at

at det finnes alltid en av stultene selskaper, mindre selskaper med større fart, som kan forrykke balansen de store har mellom seg. Det virker som Google skulle ha all digital reklam i verden, så kom Facebook, og nå må de dele

akkurat de inntektene med Facebook. Yes, du, nå har vi snakket alt for lenge. Vi hadde planer om å snakke i 15 minutter, nå har det blitt 37. Dette var som sagt første pilot på vår nye podcast. Vi setter veldig stor pris på å få tilbakemeldinger, og da kan du sende til meg, altså lukas.skifter.no lukas.skifter.no

Ellers, tusen takk Salvador. Fikk du sagt alt du ville si? Ja, vi hadde en liste med temaer, men jeg tror neste gang så må vi nøye oss med to da.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.