12/2/2016

Otovo-gründer Andreas Thorsheim om å gå fra direktørstilling til å bli sol-gründer

Otovo-gründer Andreas Thorsheim, tidligere produktdirektør i Opera Software, forteller om sin reise fra en trygg karriere til å bli gründer. Han ble inspirert av Tesla og batteriteknologi, og så en mulighet til å gjøre en forskjell i klimakampen. Otovo tilbyr solcellepaneler på taket til folk, uten at de trenger forhåndskunnskap eller penger på bok. De fokuserer på å gjøre solceller enklere og billigere, og har allerede gjort over 300 salg.

00:13

Andreas Torsheim deler sin reise fra trygge corporate-jobber til utfordringene og belønningene ved å være gründer.

06:04

Andreas deler sin reise fra teknologiinteresse til gründerskap, og hvordan han startet selskapet Ottobo for solcelleløsninger.

Transkript

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi hilse på Ottovegründer Andreas Torsheim. Podcasten ble spilt inn foran et publikum på Gründermessen 23. november. Men før vi skal hilse på Andreas, vil vi gjerne få takke vår sponsor Skipstevekst. Skipstevekst er et investeringsselskap for Skipsted som har investert i en rekke norske startups. Har du en idé, eller enda bedre, har du en startup, så ta kontakt med Rune Røsten i Skipstevekst. Kanskje de kan investere i nettopp ditt selskap.

Takk Skipsted Vekst for at responset skifter. Nå tilbake til Otovo-gründer Andreas Torsheim. I dag skal vi snakke litt med Andreas Torsheim, som har bakgrunn fra Skipsted, og der er vi hilt på hverandre først. For ti år siden var det vel? Når du satt og mekka E24. Så kan du kort introdusere deg selv, Andreas. Jeg er 36 år og startet Otovo, et energiselskap, nå i februar.

Før det så har jeg en bakgrunn fra Opera Software og Shipstead som nevnt. Det var vel i denne E24-tiden at den lille gründerflammen ble tent. Det var et behagelig sted å starte som gründer. Være på et internprosjekt på starten av noe nytt, med pending på plass fra morselskapet, med tilgang på folk som visste at hvis ikke dette lykkes så kan vi bare gå tilbake til en annen cozy jobb i konsernet.

Det var en beskyttet opplevelse av å være gründer, men man kjenner at vi kan få det til med støttehjul. Kanskje prøve ut en støttehjul litt senere. Ja, det er topp.

Du har hatt en ganske rakett- eller kometkarriere, kan man si. I Skipsted ble du endt opp som daglig leder eller administreringsdirektør i Bergens Tidene. Og så gikk du videre til en produktdirektørstilling i Opera Software.

Og i perioden mellom der så var du egentlig ganske aktuell for som sjef, altså sjefstillingen i Finn.no. Så det var veldig tydelig corporate karrieresti, vil jeg si. Men hva er det da som får deg til å hoppe over noe så usikkert som gründerverden? Nei, det er bare trangen på at man må gjøre det. Jeg...

Jeg tror det er sikkert flere i salen her som er gründere som har gått og tenkt på det. Tør man kanskje ikke helt med en gang. Og jeg var i hvert fall sånn. Brukte et år på å bestemme meg på at dette var noe jeg ville gjøre. Men

Jeg spør ikke deg om det på jobben, at det er som en romantisk komedie. Du vet at det må bli gründerskap til slutt, og så er det litt forviklinger underveis. Men du vet at det er det det skal ende opp med, for det bare føles feil å gjøre det man ellers gjør. Siden vi er så få i salen, så kan vi jo spørre salen. Hvor mange her er gründere? Ja, 40-60 prosent, og hvor mange er det som vurderer å bli gründer? Ja, så det er enten 60-40 prosent.

Kan du beskrive hva den største forskjellen har vært for deg å gå fra et ganske beskyttet liv med en flott Tesla til å måtte selge den og bli grunner?

Folk spør hvordan det er å være gründer i møtegruppen, hvordan går det med dere? Og som gründer må man jo alltid si at det går dritbra. Det er bare de mikrosekundene i nøling som kan avgjøre om folk er veldig fornøyde eller egentlig ikke. Men man sier jo selvfølgelig at det går bra, og så kjenner man på spørsmålet nummer to, hvordan er det egentlig? Det er utrolig vanskelig å forklare for de som ikke har prøvd det. Du har prøvd det, Lukas, og det er

Det er litt sånn som å forklare folk som ikke har barn, hvordan det er å ha barn. Det er alt oppslukende. Du kan ikke la være å prioritere det. Hvis ikke så går det til helvete. Det er kjempeoppturer, og det er det beste du har opplevd, men så er det også kjævlig hardt. Det er et konsept som er utrolig vanskelig å formidle til andre. Forskjellen fra liv i en stor bedrift er ...

Jeg tror det må sammenlignes med å dra på ekspedisjon. Du har en hjemme, og nå har du mat i kjøleskapet og legger meg i en varm seng, og det er fint. Eller du kan dra på ekspedisjon, og da er det det du bærer på sekken og klarer å fange og fikse på egenhånd, som er det komfortnivået du klarer å få. Så du føler deg som polfarer. Du går der i

isøde, og i beste fall så går det som planlagt, men det blir i hvert fall ikke noen positive overraskelser. Du må bare kjempe for tilværelsen. Og så er det noen som liker å sitte hjemme og se på TV i hverdagen, og noen liker å dra på ekspedisjon, men jeg tror det er sånn skille mellom å jobbe i stor bedrift eller å være gryndig. Det er litt samme type skille. Jeg har et par ganger tenkt på hvordan det ville være å gå tilbake i en fast stilling.

Fordi jeg føler personlig at jeg har lært mye mer på halvandet år som grunner da, enn jeg gjorde halvandet år i samme tidsperioden i de store briftene jeg jobbet i. Hva tenker du om det? Hvis vi går tilbake til en etablert brif, hva er grunnererfaringen ditt? Det spørsmålet er om man kan gjøre det. Hvis du man får en utålmodighet og en

en mulighet til å rå over egne ressurser og ta raskere veivalg som ikke involverer alle møter med 500 personer. Så man blir jo litt bortskjemt av det. Og

Det er ikke sikkert det er så lett å ha med seg tilbake inn i en stor bedrift senere. Men det kan også være slik at hvis du har vært på denne polarekspedisjonen og bare slukket unna det så vidt med livet, og er iskald og frossen, så kan det kanskje være digg å komme inn og varme seg i en stor bedrift. Jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd dette før.

Jeg la merke til at du plutselig begynte å publisere saker rundt energi, klima og miljø mens du var i opera. Det jeg lurer på er at Otto er et selskap som definitivt faller inn i den tematikken.

Hvorfor begynte du å snakke om energi mens du jobbet i et browser-selskap? Det var en prosess som tok litt tid. Det var litt sånn: "Når ble du radikalisert?" Du kom i kontakt med andre mennesker, du kom inn i et annet miljø.

Så var det sånn at vi var på en reise med skipstedledelsen i Kalifornien, og så var vi og besøkte han Peter Karlsson, som var tidligere direktør for verdikjede i Nordkorea.

Tesla, var i Tesla fabrikken og så på robotene og så bilene ble laget og det var en nesten religiøs opplevelse ikke fordi jeg var ikke miljøverner jeg var teknologiinteressert og syntes det var fett å se den bygningen som var to ganger to kilometer med masse sånne røde roboter som lagde biler og

De engasjerte menneskene som lagde denne kule elbilen, som måtte overgå andre biler på alle andre måter. Den er mer miljøvennlig, den er raskere, den har mer bagasjeplass, alt med den er helt utrolig fett. Og så ble jeg nysgjerrig over hva som er mulig. Hvorfor er dette mulig? Og så begynte jeg å lese om batteriteknologi. Jeg er en fyr som leser veldig, veldig mye.

I løpet av den høsten etter jeg besøket, så har jeg sikkert lest tusenvis av sider om batteriteknologi. Og når du først begynner å lese sånne type bøker, så tar det ikke så lang tid før du kommer inn på tilstøttende teknologier. Software for å styre energisystemer og solceller. Og leste mer og mer om det, og da var radikaliseringen i gang. Begynte å henge med folk som kunne noe om det, og begynte å se på hvilke aktører som beveget seg i dette markedet. Og da ble jeg tiltrukket av to ting. Det ene var at alle

utviklingskurvene på ytelse og pris så ut som IT på 80-tallet. Så jeg tenkte at dette er alt jeg har lyst til. Være der før forretningsmodellen er satt, før noen har allerede laget mange av de kule selskapene. Her er muligheten å hoppe inn

inn nå, og de som er etablerte aktører de er så jævlig trege selv med null kunnskap må kunne klare å må kunne klare å dra fra disse her det var teknologimuligheten og forretningsmuligheten som lå i dette utrolig raske teknologiskiftet jeg var litt kompatibel med ting jeg hadde opplevd i media og teknologibransjen

før. Dette kjenner jeg igjen. Her er jeg en fyr som er veteran for en annen krig. Nå skal den gjengen her igjennom det. Det er en superbra mulighet for meg. Det var det intellektuelle i det. Når jeg begynte å lese disse tingene, så kjente jeg med hjertet at klimakampen er vår tids

Det er vår generasjons største utfordring. Vi har hatt en foreldre og en besteforeldregenerasjon som har tatt et forbrukslån på planeten. Vi har sløst med ressursene og tømt ut drit i atmosfæren vår. Og det blir opp til oss og barna våre å pikse det. Og den kjente at da jeg så 40 års merke foran meg, tenkte jeg, hva skal vi bruke livet ditt på, Andreas? Det er en verdig ting å

og dedikere tiden sin. Så en kombinasjon av teknologimuligheten og svaret på kallet om å gjøre noe som er meningsfullt, det var det som slo ut da. Ja, det var teknologien og forretningsmulighetene som trigget deg først. Det var det som trigget deg først, ja. Og så, ja, du ga det også mening. Dette var høsten i fjor, stemmer det? Da var du i opera, produktdirektør.

Du har skrevet masse innlegg om energibransjen, batteri, Tesla og klima. I februar i år startet du selskapet. Hvem sin idé var Ottobo, og hvordan fant du dine medgründere? Den ideen kom litt som jeg beskrev nå. Det modet seg hos meg.

Og så begynte jeg å tenke på hvilken løsning skal man velge her? Hvordan utnytter man de mulighetene som er her? Og det falt ned på at den

De mulighetene som ligger i solceller, som er en fantastisk teknologi, det er masseprodusert vare. Det skal installeres 8500 paneler i minuttet de neste fem årene i verden. Det er helt utrolig volymer. For en gang skyld er en bransje klar til å lage alt standardisert, så prisen suser i bakken. Det er fascinerende teknologi som kan lage energi, og energi er bottom-of-the-stack-teknologi som påvirker alt mulighetene med. Det er utrolig store

Det betyr at du kan bringe energi til de deler av verden som ikke har høyt energiforbruk i dag, uten å ødelegge miljøet. Det er Afrika, Asia, Latinamerika. Og så kan du erstatte skitten energiproduksjon i de landene som har energi. Asia og Europa.

Nordamerika. Så solceller har fantastiske muligheter i seg, og så er det så mange produkter, de har vært klare i ti år, det er bare folk har ikke skjønt det enda. Om 20 år kommer alle bygninger til å ha solceller i fasader og tak og

Det kommer til å være mye mer software for å redusere den helt unødvendige sløsingen, som vi ser i Norge, for eksempel har en varmt vannstang som er klar til å dusje, som det skulle være et nasjonalt akutt dusjebehov som kunne oppstå. Det er energisløsene av en annen verden. De type problemer kan løses, og da tenkte jeg at vi lager Otobo for å løse det problemet.

gi folk gode kort på hånda som forbrukere av energi, kan få billigere strøm med mindre miljøeffekt og billigere strømregning. Og så var det greit, hvem trenger man for å lage et sånt team? Det er sikkert flere her som har tenkt på det problemet, hvem man har med seg for å gjøre noe sånt.

og jeg så Rolf Assle som har vært på scenen før i dag og snakket om det er lurt å ansette folk som er smartere enn deg og jeg også var der jeg prøver ikke å tenke på å være det billigste og dårligste teamet jeg kan klare å åbevise på dette her men på hele grunnen går jeg for toppen hvor han ser ideelle listen min ut og så jobber jeg nedover og det gikk jo litt greit det var bare å ringe dem og si det er dette som er planen og så ble de hjemme med alle sammen og de kjente deg fra før, eller?

Litt forskjellig. Simen var førstemann jeg snakket med. Vi var svømmelærere sammen for 20 år siden. Det var første businessen vi gjorde. Veldig kretsvømmekurs. Og så hadde jeg ikke sett så mye til Simen etter det. Han hadde dratt igjen til NU og blitt siding data, og jeg hadde blitt korrumpert inn i økonomi.

Men jeg visste at han hadde bygget opp Iterate, det IT-konsulentselskapet, de femte ansatte. Det har gjort utrolig mye bra systemer for brukerteknologi. Colorline, Havslund, Amedia, TeleNU, Komoyo. De har bygd ting som jeg respekterte, og også vunnet Great Place to Work på små bedrifter mange ganger. Han var en sånn fyr som utviklet jeg lyst til å jobbe med, så han var nummer én på listen. Han var det han jeg kjente best fra før.

Og så snakket jeg med Lars Syse Kristiansen, som begynner hos oss nå i desember. Han kom inn som medgrunder med fortsatt jobben sin i Circle K. Han var finansdirektør der. Vi hadde passert hverandre i studier i London for en tid tilbake. Hadde et halvt år samtidig der. Også hadde han likt at han var en sånn finansdirektør som hadde operasjonell holdning. Han er en sånn bensinstasjon-

økonom da, og ikke brygge økonom, det var sånn type profil jeg hadde lyst på. Og han var moden for å gjøre noe annet enn å jobbe med statualkoppen i årene som kom, så han var også i og for seg lett å overbevise. Og så trengte vi en som kunne noe om sol og energi, for det var ingen av oss som kunne. Så da snakket jeg med mange i

i det miljøet, og spurte om vi skulle ha en til med på et slikt lag. Hvem skulle det vært? Da var det et navn som kom opp hele tiden, og det var Andreas Benson, som er vår fjerde medgrunner. Og han tok alle kortestidig overbeviset. Hva sa du for noe? Han tok kortestidig overbeviset. Han var med før vi hadde bestilt øl. Ok. Ja, for det du, altså apropos det, ja, Rolf var jeg til i dag, Rolf Assev, og sa at hvis man skal ta kontakt med han, så

Ikke komme alene, hver hvertfall to stykker. Og hvis det er to blårus, så må du finne deg en utvikler før du tar kontakt. Hvordan er sammensetningen i teamet ditt? Føler du? Var det gjennomtenkt? Hvem var slags type folk du ville ha med deg? Da hadde vi jo et team hvor jeg var

Blårus men tror jeg er ok på consumer marketing og abonnementsdrift som er en sentral kompetanse Simen var produktutvikler og utvikler Andreas er ekspert på energi og innkjøp og verdikjeder og også for øvrig en veldig smart kar som kan brukes til mye og Lars kom fra finans operations det var viktig for oppgaven vår var å gjøre solceller enkelt og billig da var det et sånt team som kunne gjøre det

Og så fylte vi på med veldig bra utviklere og prosjektledere etterpå. Vi er 11 stykker. Og jeg tror vi har rimelig bra fitt mellom organisasjonen og oppgaven vi har. Men det er nok...

Kanskje litt demografisk for like, det må jeg innrømme. Ja, hadde du vært et par jenter, kanskje? Ja, vi kan bli litt likt tenkende. Man må bare si at det har noen store fordeler. Da kan man bli mer ekstrem raskere. Jeg tror for start-up'ere er det et ganske heftig veddemål, det å være ekstrem i veddemålet sitt. Det er ikke sikkert det er så dumt. Ja.

Det er viktigere for en stor bedrift å være balansert, for den skal ta mange avdelinger gjennom mange avdelinger og kompetanseområder og forsvareposisjoner. Men gründere har jo statistisk sett så liten sjanse for å lykkes at det å gå for maksimal utbetaling, maksimal payoff på det ene utfallet som fungerer, det krever kanskje litt ensretting. Enten man er enkelgründer eller et team, så er man jo ganske monoman. Det er ikke sikkert det er det feltet hvor det er verst å være

like hverandre. Men som en organisasjon så er det jo lurt å bygge den sånn at den har flest mulig kontaktflater med virkeligheten og kundene dine og mange innfallsvikler. Det kommer vi til å jobbe med. Vi har mange unge papper. Det er den demografien vi er best på. Så kan vi jo fylle på med litt andre typer enn unge papper. Det er lansert i februar. Ja.

Plutselig fikk dere 7 millioner i investeringskroner. Ganske raskt i hvert fall. Og mange tok kontakt med dere. Og så er det en ny runde nå, hvor selskapet var verdsatt til 50 millioner før investeringen. Rundt 50 millioner. Altså fra februar til september, så er det gått fra null i verdi til 50 millioner. Ganske hevig.

det må jo være teamet det er jo investorens tro på vi har et bra team det er ikke noe utgjør om det når man skal ha investorer så skal man jo klaske gjennom presentasjonen i bordet og stå for den og vi begynner jo selvfølgelig med å snakke om hvor bra folk er og jeg brukte mye tid på det nå også jeg blir veldig stolt av det og sjansen for at teamet lykkes er større enn andre jeg tror for investorens side så tenker du liksom

De tenker ikke nødvendigvis at en av ti ventureinvesteringer går inn. Eller det vet de, men det er ikke sånn at den oddsen er lik for alle teamene som kommer inn selvfølgelig. Det er at vi elsker andre og tredje gangens gründere. Sannsynlig at du lykkes tredje gangen og lykkes to ganger før. Det er veldig, veldig høy. Og sjansen på at du lykkes hvis du er et team som har fått det mye på forskjellige arenaer før, det er altså større. Og da tåler også at

hypotesen er litt feil, execution første eller andre året ikke treffer helt, for er det ressurssterke folk så kan de krave seg ut av høyre og komme opp med noen ting som treffer markedet bedre. Det er klart det gir komfort å ha et bra tid, det er veldig viktig for oss. Nå skal vi snakke litt om Ottovo, altså selskapet Ottovo og hva det er. Er det noen som kjenner til Ottovo? Hva er Ottovo? Det er et av de fleste

Nei, så jeg har ikke sett deg i... Men du, på 20 sekunder, hva er Ottobo? Ottobo er et energiselskap. Hvilken tjeneste tilbyr Ottobo? Vi tilbyr solceller på taket til folk, uten at de trenger å ha forkunnskaper eller penger på bok. Og så er vi et...

så har vi et strømselskap som gjør det gunstigere å være sin egen produsent. Så hvis jeg bestiller et produkt fra dere, så kommer dere og installerer solcellene uten at jeg må betale mye penger. Jeg betaler en fast månedlig sum, og så får jeg disponere den kraften som kommer fra taket, som jeg vil. Jeg kan enten bruke den selv, eller selge den til en avbode. Dette spørsmålet får du sikkert veldig mange ganger, men

Du snakket i sted om U-land og behovet for sol i hele verden, mens i Norge har vi ganske billig kraft, og det er ganske ren kraft også. Hvorfor trenger man solceller i Norge? Kraften i Norge består av tre ting. Det er prisen på selvestrømmen, og den er nok så billig.

Så er det prisen på nettet, som er å transportere strømmen fra den lager som er i fjellet og til der vi bor, som ikke er i fjellet. Det er ganske dyrt, noe som heter det dyreste nettet i Europa. Vi er få og bor langt unna hverandre i et steinetelt land. Og så er det avgifter.

Og vi er midt på 300 i lavhjulstyr. Mange land som er høyere, det er noen som er lavere. Så summen på prisen på en kWh er ikke de 20 ørene du ser i en sånn spotprisoversikt. Det er 85-90 øre i kWh. Det er det første. Hver kWh du lager i huset ditt selv, det må sammenlignes med den 90 øres greia. Og

Og for min del, det var et viktig testspørsmål da, når du sier at du skal starte et solenergiselskap som befinner seg i Norden, i et land som krysser polarisirkelen, virker jo drøyt. Er det nok sol? Hva blir prisen på energien du klarer å lage? Og da jeg så at med tilbudet fra de, synes jeg, veldig dårlige aktørene som nå har blitt konkurrentene våre, kunne være på kanskje 1,20-1,30, så tenkte jeg, ok, jeg må bare kutte kostene 40%, og så er jeg i konkurransedykt med Havslund, sin vannkraft i kontakten hjemme hos meg.

Let's do it. Det er jo visa, det er mulig. Vi kutter de installasjonskostnadene, vi kutter materialkostnadene, så bruker du, eller vi bruker 100 000 på å produsere et solcellanlegg som kan lage 200 000 kWh de neste årene. Da er vi nede på 50 kWh. Det er jo helt knusent. Som totalpris versus snittet gjøre. Ja, det er jo de beste anleggene våre der. Snittet vårt er omtrent akkurat på strømprisen, og så er det jo folk som kjøper det fordi de synes det er fett, eller tror strømprisen kommer til å stige mer. Ja.

En solcell er de, det er jo bankers. Vi vet jo hvor mye sol det kommer til de neste ti årene, så det er ikke noe å lure på. Det er jo den økonomiske argumentasjonen. Men jeg tenker på den miljømessige argumentasjonen. Er den like sterk? Ja, det mener jeg den er da. Altså, hvor mye er det? Er det 90% av norsk kraft er fornybar kraft? Cirka 85%, ja. Man må huske at selv om stabelen av mye energi vi lager, og hvor mye vi forbruker er like...

så treffer det ikke samtidig. Så det du har i stikkontakten din, det er 15% importert fra Danmark. Men kunne det ikke vært løst med et batteri? Nei, det kan det ikke. Alle bruker samtidig. Det er ikke noe energi to go around. Vi har veldig bra batteri i vannkraften vår. Norsk kraft er en av de reneste kraftformene i verden. Den er 85%. Sånn vi tenker på det, er at for hver husholdning som får solceller på taket, bare for enkelhetsskyld, sier at de sparer 50% av forbruket sitt.

Hvis alle gjorde det, så hadde vi hatt en full reserve i tilsvarende av alle bygningene i Norge. Det er 20 terawattimer, det er 20 prosent av energiproduksjonen i Norge. Det hadde vært ren kraft som stod lagret klar til å erstatte skitten kraft i nabolandene våre. Så energimarkedet, det renner jo bare ut i flere... Det renner ut i nabolandene våre. Hvis vi bruker opp all den fornybare kraften her, ja, da må Europa løse energiproblemet sitt ved å

ha atomkraftverk, eller kullkraftverk, eller gasskraftverk i nabolandene. Hvis alle bygningene i Norge hadde solceller, eller hvis alle hadde mer isolasjon, eller smartere software for å styre hjemmene sine, sånn at forbruket i bygningene våre var mye lavere. Da hadde det forsvunnet forbruk, men det hadde hatt like mye vannkraft. Magasinene våre hadde vært stappfulle, og det hadde utkonkurrert gass og kull. Så det er resonemanget. Jo mer norsk

Vi lager norsk eksport, det er det vi kan si. Hver kilowattimme våre, de presser ut en kilowattimme vi ellers ville brukt. Brukt her hjemme, man kan bruke den til eksport og utkonkurrere skittenkraft. Det er jo klimaaspektet, og så er det en samfunnsøkonomi og naturvern side, at det er lurest å lage kraft når den brukes.

Typisk så mister du rundt 10% av kraften fra den er i vannkraftverket ned til der du bor. Så det er klønte, og det er også klønte å sette opp sånne master gjennom Nordmarka og sånt. Jo mer du kan produsere lokalt, jo mindre behov for svære nett er det. Og det er også noe som mange setter pris på. Ja. Ja. Ja.

Ja. Altså lokalforensing, tenker du på? Ja. Nei.

Det er god poeng. Det koster penger å sette opp solceller på taket. 100 000 er det det koster? Cirka, ja. Så det betyr at dere må hele tiden ha masse penger som dere kan investere. Frem til nå har det vel hentet... Altså, er det til investorpenger? Men er det slik at dere hele tiden må trenge investorpenger for å vokse på den måten? Ved å investere det i anlegg? Eller...

For dere får jo ikke en fordel som et digitalt produktulag, hvor marginalkosten stadig blir lavere. For det koster jo det. Det koster 100 000 noensinne for hver dyr kunde. Marginalkostnaden på strømmen er null. Det er jo veldig bra at den har truffet null allerede. Men kapitalkostnadene er jo konstante. Og den marginale kapitalkostnaden blir også lavere. Det faller mer enn 10 prosent i året. Så anlegg som kostet 100 000 i fjor er vel på 80-tallet nå. Så det er fint. Men det er riktig, det er kapitalkostnadene

Det er kapitalkrevende å bygge opp, og da trenger vi kapital. Om vi trenger å hente det som egenkapital i Otovo i all fremtid, så er svaret nei. Det er det som er fint med at det er grunder for et konsept som er prøvd ut en god del steder allerede. Vi får ikke noen pris for originalitet på konseptet vårt. Dette er prøvd ut andre steder. Jeg tror vi får noen priser på execution, for det gjør vi bra å bruke huset.

Software der andre bruker folk og sånt. Men akkurat på forretningsmodellen så er den prøvd ut i Tyskland og USA og egentlig stadig flere steder. Enten så de etablerte solcellerselskapene i de landene gjør enten låneformidling for en bank eller de har reist fond. Og så er det økonomien i å finansiere eiendelene. Det er en separat sak fra økonomien i selskapet. Nå tenker jeg at du har 100 millioner kroner

som du kan kjøpe 1000 solcellanlegg med. Noen aksjonærer i de solcellanleggene, men det er ikke det samme som aksjonærer i O2. Det er sånn det er løst for eksempel i Eneo Solutions i Sverige. Ja, dere gjør det samme som Solver City.

De gjør det på egen balans. Ja, men det er samme produktet. Som er av Elon Musk sitt Tesla som er i servosyteriet. Så det er ikke noe nytt konsept, men det er jo nytt i Norge og nytt i Skandinavia, vil jeg tro. Og disse pengene som hele tiden må reinvesteres

som nå kommer fra egen romme, hva ville vært et alternativ for å få inn de pengene for innrørende steder? Det er jo andre finansieringsformler, så det er jo lån eller direkte finansiering av kundene som er alternativene. Men det er jo ikke egentlig noe mer hokus pokus enn med alle andre i kraftbransjen.

Gamle modellen var at du brukte en par milliarder på å bygge en demning, og så brukte du 20 år på TND tilbake med å selge strømtid som bodde i nærheten av den demningen. Vi gjør det bare i mikroskala. Vi bruker 100 000 på å bygge solceller, og så bruker vi noen år på TND tilbake fra cashflowen, fra denne husholdningen. Det er en veldig lik profil som alle andre som bygger ut kraft. Vil du si at Otto var et teknologiselskap? Ja. Hva er unikt ved deres teknologi?

Du snakket om software. Hvordan fungerer det? Vi bruker ingen folk på det taket før folk har inngått avtale. Så vi gjør software basert på befaring. Så vi slår opp bygningsinformasjon i offentlig API. Så har vi en algoritme som beregner solinnstråling på alle flater der, som prosjekterer et solcellanlegg.

på taket, da kan kunden få vite den aktive prisen han kommer til å betale for solcellene når han får dem, og vi kan vite akkurat hvilken installasjon vi skal ha. Da kommer ikke vi med 27 paneler hvis det skal være 24 der. Vi trenger ikke å dra på masse befaringer som ikke blir noe av. Det er den håndverkstjeneste som er veldig forenklet der. Vi ser jo at fra det tidspunktet

Frem til det tidspunktet hvor solcellene begynner å skrus fast på taket, så ligger vi mellom 1000 og 2000 dollar foran Solicity. De har brukt mye penger frem til det punktet. Hva betyr det at det ligger 2000 dollar foran? Typisk har Tesla og Solicity brukt 10-15 000 kroner på...

salgsprosess, befaring og planning på å komme til der at de setter et fot på det taket. Der ligger vi veldig tett på null. Det er helt avgjørende, for vi har en kamp mot veldig billig strømpris. Vi kan ikke rote bort pengene våre på at det skal sitte høyt utdannet nordmenn med høy...

høy lønning, og beregne hvor mange paneler det er plass til på taket. Så det er liksom den ene tingen, og det andre er jo hva du gjør når du først har fått hardware inn i det huset. Hva kan du gjøre av interessante strømprodukter? Og det er det veldig mye av utviklingskapasiteten må vi gå på nå. Ja, det er stopp. Altså dere har jo skalert...

Det er utrolig kjapt. Dere startet februar i år. Det er utrolig for meg å skjønne det at dere har kommet så langt. Hvor mange installasjoner har dere gjort? Vi har gjort rett under 300 saler. Og dere har mange bestillinger i pipeline? Ja, det er 300 fordelt. Montert opp på backlog. Dere har lansert et nytt produkt som heter Navostrøm. Man kan kjøpe strøm fra naboen.

Og dere har også investert, dere har vel kjøpt en del paller med solceller fra Kina? Ja, man må ha volym da. Hvordan bygger en organisasjon eller et selskap så raskt? Jeg vet ikke, jeg må bare gjøre det. Hva er utfordringen dere støter på når ting går så fort? Nei, du blir åpenbart mindre precis da, når du skal være rask.

For et litt mindre flåst besvar, vi hadde en ganske konsulentete tilnærming. Hva må til for at det kommer energisikt kontakten? Da må det komme et panel på taket og en elektriker må skru ut på anlegget. Hva må ha skjedd før det? Vi må ha visst hvilket anlegget vi skal bygge. Hva må ha skjedd før det? Vi må ha såkt anlegget til noen.

Hva må skje for det? Og så rent hos bakhøret, hva må vi gjøre da? Jo, da må vi bygge en e-handelsportal, som i praksis er det vi har gjort. Dette blir solceller på alle tak i Norge. Slå opp her, gå inn på otobo.no, skriv inn adressen din, så ser du hvordan solceller vil skjøres på taket ditt. Neste etter det, vi må ha et installatøropplegg. Hvordan gjør vi det? Vi må også ha hardware. Hvordan gjør vi det? Greit, da er det opplegget. Og så er det klart, vi kunne nok

Vi kunne brukt lengre tid på dette her og hatt mindre ulønnsomme prosjekter i starten.

Det er helt fenomenalt. Det er katastrofenkel av de prosjektene vi har gjort. Ikke for kunden, men for oss. Vi besåkte anlegg på 100 000, som kostet 400 000 å lage. Det er jo utrolig dumt, da. Hvorfor gjorde du det? Vi feilte med softwaren vår, trafik i starten. Det var jo all over the place. Så såkte vi også dyren vi hadde, takk til de kundene. Men du bruker jo tid på å justere algoritmen. Den gjorde vi live i møte med ekte kunder. Og det kostet mer, da. Og vi var jo i den heldige situasjonen at

gutta kunne bytte inn en del penger før vi startet. Så vi kunne brenne det før og tåle fart. Det er klart kapital gir jo muligheter for å være raskere. Og så er vi jo veldig paranoid med at det er jo det kommer ikke til å være kapital

som får oss til å vinne. Vi er i en ekstremt kapitalsterk bransje. Strømmarkedet i Norge er på 300 milliarder kroner. Det er verdt å merke seg. Jeg tipper det er ti ganger så stort som den nasjonale musikkindustrien. Det er så gigantisk. Det er utrolig mye penger i det, og alle konkurrentene våre er superlikvide. Du kan ikke slå dem på det. Du må slå dem på fart. Vi snakket om det da vi startet, at her blir det sånn

jeg tror noen husker han slalomkjører Burre, men han var jo jeg tror han bare var best en eller to ganger, men han kjørte jo for å vinne, selv om han var den 15. beste karen, bare tok sykt mye mer sjanser, og så kjørte han ut 14 ganger og vant det 15. gangen, sånn var stilen hans, og vi også sa greit

Vi må bare klinke dette gjennom så fort som det lar seg gjøre. Hvis ikke så kommer havslund eller fortlund eller noen biter oss i ræva. Så det er jo den eneste fordelen dere har, egentlig. Det må være kjapt. Er du kjapt så blir det mindre precis. Det vet folk når de kjører bil eller sykler. Da er det farene øker. Dere har også inngått partnerskap med O Store Styggebransjen i form av Agder. Er det det? Ja.

og får noen tilgang på 150 000 av deres kunder. Hvorfor tror du Agder går inn i Ottovo?

Agder Energi er Norges nest største energikonsern etter Havslund i sluttbrukemarkedet. De er veldig offensivt tenkende. Det er en bransje hvor det er overraskende mange lokale aktører igjen. I lederbransjen som vi kommer fra er det for ti år siden at Skipsted

konsoliderte og mediekonsoliderte de lokale aktørene. I byggeribransjen har Carlsberg gjort det. Alt er det samme. I strømbransjen er det ikke sånn enda, men Agder er noen av de som ser at det kommer til å gå i den retningen, og det å

å selge strømmen som er lik for alle, med veldig mye margin. Det kommer ikke til å være mulig. Vi må tenke annerledes. De har et offensivt eierskap og offensivt syn på industrien, og er nok på jakt etter å ha en portefølje med satsinger som kan gå bra hvis den mer tradisjonelle delen av bransjen går dårlig. Så jeg kjenner litt igjen Skipsted, som har hatt den samme tenkningen på

på mediesiden i Agri. Så jeg tror de så, vi er jo et av en par du sin selskaper de har investert i, som måtte ha rigget for å gå bra i en litt mer turbulent energibransje. Tilbake til grunnerskapet, du var jo så vidt innom det, at dere kjører så fort at algoritmen ikke er helt precis, og det kanskje resulterer i at det blir dyrt. Men hvilke typiske tabber er det dere har gjort?

For når det går fort, så går det jo gærlig. Ja, jeg tror det får komme i boka. Hvilke råd vil du gi til andre grunner? Det å få et team som man funker med, alle sammen, det er viktig. Det er de som mønstrer på denne ekspedisjonen. Det er cozy og kult å si det i det du ...

si at vi skal gjøre det men det er helt avgjørende hvordan det oppleves og hvordan det blir for alle sammen når det er ute i isødet sammen det er utrolig viktig, det har jeg vært heldig at de medgrunnerne er sånne som er ok å være med oss når vi har det litt tøft det er viktig at de tåler meg vi tåler hverandre, det er en bra opplegg så det å få det riktige teamet det er veldig, veldig, veldig viktig

Og så er det å ta de riktige produktvalgene, og det kommer du ikke til å gjøre på alt, hele tiden. Jeg tror man bare tenker at hvis du gjør ti produktvalg i måneden, på å bestemme pris, hvem du skal selektere når du måler etter annonseringen på Facebook, om du prioriterer å jobbe med UX, eller databasen bak, eller sånn type produktvalg gjør du jo

gjør det hele tiden, og du kommer ikke til å gjøre alle de riktig. Vår erolist er veldig stor, men du må bare tenke deg at en bra startup gjør det oftere bra. Det er da nummer to, ta de gode produktvalgene, det er veldig banalt å si, det er ikke mulig å vite hvordan man skal råde folk på det, men det kommer til å avgjøre om startupen går bra eller dårlig.

Og så er det å time tidspunktene man får inn investorer. Men unnskyld, bakgrunnen til produktvalget, hvordan tar du det riktig? Det handler jo om en toleranse for feile, og en evne for å kunne...

Du må tåle å feile på produktet ditt. Det er en portefølje av mange valg du har gjort. Norsk om man krever login, eller hvor skal vi be om data. Norsk om folk skal legge inn telefonnummer i starten, og så mister vi mer folk i starten. Vi skal legge det i slutten. Og så kan det hende vi ikke får kontakt av folk som er nesten klosa. Sånne valg gjør du hele tiden. Det er hvordan du gjør de riktige produktvalgene, tror jeg er en

funksjon av erfaring. Det å ikke være 19 år og komme med appen din, som kan være bra, men da har du mindre erfaring, da har du ikke gjenkjennelse på disse tingene. Jeg har sittet i styret i Finn og sett produktvalg bli tatt der. Du kan kjenne igjen en del av de tingene. Simen har sittet i styret i Sol og laget mange forbrukeløsninger. Han vet at det kommer aldri til å funke. Du kan velge bort noen åpenbare lusere.

Og så tror jeg det å være ekstremt nysgjerrig på kundene sine, spesielt hvis man gjør noe som ikke har vært prøvd ut før. Vi bruker veldig mye tid på... Vi gjør nesten alle produktvalg manuelt før vi gjør dem i kode. Vi gjør dem manuelt før vi lager tilbud og produkter av dem. Så vi prøver å selge til bordeslag, og det gjør vi at jeg ute to kvelder i uka prøver å selge solceller til bordeslag. Med nok så dårlig utbytte.

uttelling. Derfor vi prøver nye strategier hver gang. Vi håper ikke at vi får dårlig rykte av det, men det er mye bedre å solselle feil ni ganger, og så en tiende gang igjen. Og en elve til tolv til tretten til fyrtionde ganger, der har vi suksessoppskriften, og så kan vi kode det inn og lage et produkt rundt det. Komotobo-bordets lagskonseptet, det kommer ut. Vi gjør det manuelt med ny PowerPoint og lager PDF og kommer og selger det manuelt som en

Som en enkeltmannskiss, man lagde det. Vi gjør det manuelt, og samme har vi gjort på nesten alle produktvagene våre. Vi ruter en del av brukeren inn på et eller annet som skal se seg funksjonalt. Nå sitter vi bak i Excel, eller vi ringer og later som dette har systemstøtte for seg, så har vi sittet og gjort en jævlig manuell greie for å

for å se hvordan produktopplevelsen til kunden blir. Så en vilje til å teste det ut og være i kundens god, det tror jeg er veldig viktig. Ja,

Apropos kunder, hvem er den typiske kunden? Jeg har intrykk av at det er en sånn enebolig på Høvik. Ja, ikke nødvendigvis enebolig, men Høvik er bra. Høvik er veldig bra. Jeg synes det er alltid en person her på Høvik å snakke om solceller. Første kunden vi hadde var en på Høvik, og hun har vært så utrolig viktig for oss. Vi lanserte da

Selskapet ble 26. januar, og 1. februar fikk vi henne som kunde. Vi sendte fakturaen uka etterpå. Det har vært så mye hiccups med huset. Vi gjorde alle feilene med Anne. Anne tror jeg kommer til å komme på julebordene hvert eneste år. Vi elsker henne. Hun synes vi var helt rå. Jeg skjønner ikke hvorfor hun gjorde det.

Det å få en bra førstekunde, eller en bra førstekunde, det er kjempe mye å si. Og Anna har vervet fire andre i gata som også har solceller, og det er lett å teste ting med dem. Vi har sendt feil søknad til det offentlige, for alt har gått gærent, og de synes det har vært helt greit, fordi de synes det er kult å være noen med igjen. Ja, det er litt det. Det er kjempeviktig.

Det er det å være litt kult, man er som en stjeller på taket. Det er takk og pris for det. Hvis man skal lage et kult produkt, sliter vi unna mye mer. Det beste er jo Tesla, det funker jo faen av det fortsatt. Det er fortsatt så å digge folk til en bil. Hvor lenge vil det funke? Hvor lenge er det kult da? Hvis man består seg på at ting skal være kult, så er det en far for at det ikke er kult lenger.

Du har jo presentert noen argumenter for å kjøpe solstøt på taket, men jeg tror jo, det er mulighet av feil, men jeg tror jo mange tenker at strøm er ikke dyrt. Det er ikke en sånn typisk pain point. Strøm er dyrt hvis du ser på å gjøre opp status nå på nyttårsaften. Hva har jeg brukt penger på i år? Så kommer boliglånet ditt til å være nummer en, så kommer dagligvarene dine til å være nummer to, og så kommer strøm til å være nummer tre.

Det er så kallt og dyrt til å bli livet, men det er i hvert fall av alle programpostene dine, så på en måte Vegard og Karl har gått inn på Kolonial, det er veldig lurt. Det er av de som ikke kontrollerer at banken er det beste stedet å være. Og så tror jeg vi er på det neste beste, fordi vi har et produkt som er 5% bedre på strøm. Det er et ass-kicking value prop. Det er mange tusenlapper, og 5% bedre browser, som jeg har laget de siste i fjor, det er jo ingen som kjøper.

Nei, ja, det er bare... Nå snakker du veldig rasjonelt, men jeg tenker veldig emosjonelt. Jeg bryr meg ikke om strøm. Det er ordentlig. Det er en kjempeste som jeg har møtt i en bransje som ikke vet at det finnes kundegrupper som er mindre enn 50 000. Og det er veldig bra. Jeg tenker bare gjennomsnitt. Gjennomsnitt er solceller ulønnsomt.

I gjennomsnitt er ikke folk interessert i miljøvern. Og så er det helt topp, for det er jo helt riktig. Men vi begynner jo med 0 kunder. Og så hvis vi er dritflinke så får vi 10 i den første måneden, og så får vi 50, og så slutter vi året og vi har 300. Og det er ingen i energibransjen som sier 300 kunder er bra. Det er fortsatt minste som finner seg alle. Og det er så langt opp til neste måned. Men vi trenger ikke å opplyse alle. Vi trenger bare å opplyse én.

igjen hver gang vi ringer, og det er jeg tror det er sånn man må tenke det er mange som konfronterer oss med bare du kommer aldri til å kunne selge en million solceller i Norge en million solceller, det er jo det er så mye penger vi trenger det, vi trenger å selge tusen i neste år, det er en helt sykt suksess å overbevise tusen nordmenn om et eller annet det går jo an

Yes, da er vi ved vei i sende. Tusen takk, Andreas. Du, en siste spørsmål. Jeg kommer på en siste. Veien videre. Jeg håper du har to minutter til. Veien videre for O2. Vi snakket så vidt om det på telefon en gang. Det stopper jo ikke med solceller på takk, slik jeg forstår det. Du vil kanskje ikke avsløre for mye nå. Det er det vanlige. Kolonisere mars og

Men hva er veien videre? For det dere egentlig gjør, er at dere blir en interface i huset. Og det åpner mange muligheter. Er det sånn dere tenker? Ja, det gjør vi. Så hva kommer? Vi bruker mye av kreftene våre på...

på samspillet mellom nabostrøm og solcellene nå. Så forhåpentligvis har vi noen snacks i vente der som gjør at det blir mer interessant å være både strømkunde av Otovo hvis vi ikke har solceller, og mer interessant å være solcellerkunde hvis du har strømavn mange år. Hvis vi kan få til litt vekselvirkninger der, uten å avsløre for mye, så tror jeg vi skal kunne ha veldig kule produkter neste år. Ja, spørsmål? Ja.

Nei, for de som ikke hørte, det var et spørsmål om man kunne tilby en pakke for å få huset å gå off-grid. Off-grid er at du er uavhengig av strøm fra nettet. Det er helt klart teknologisk mulig. Plus hus som bygges med moderne isolasjon og naturlig ventilasjon og

og sånt, plassert riktig i terrenget og sånt. De kan ha veldig lite energiforbruk, og med solceller på taket så kan du ha en del egenproduksjon, og da er du et batteri unna. Å ta et sånt hus off-grid, det koster kanskje et par hundre tusen. Å ta huset mitt fra 1969 off-grid, da har jeg en immerig jobb å gjøre med å få nok kraft i romhjulene. Når vi skal...

steker mat i storfamilien og sola står lavt i himmelen da må du nok over i andre ting, da må du ha jordvarme eller dieselaggregat eller hva du har det er jo teknisk mulig å gjøre så uavhengig av strømnettet men om det er lønnsomt for kunden, så svarer jeg stort sett nei og om det er en kompleksitet som vi ønsker å ha i vårt produkt så svarer jeg nei jeg har lyst til å selge enklere

enkle ting mange ganger, heller enn kompliserte og avvis nyhetsverdige ting noen få ganger. Tusen takk, da setter vi trekk.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nevnt i episoden

Otovo

Et energiselskap som tilbyr solcellepaneler til folk uten forhåndskunnskap eller penger.

Tesla

Et selskap som inspirerte Andreas Thorsheim med sin batteriteknologi og miljøvennlige biler.

Opera Software

Et teknologiselskap hvor Andreas Thorsheim var produktdirektør før han startet Otovo.

Skipsted

Et investeringsselskap som har investert i en rekke norske startups.

Gründermessen

En messe for gründere hvor podcasten ble spilt inn.

Agder Energi

Norges nest største energikonsern som har investert i Otovo.

Havslund

Et norsk energikonsern som er en konkurrent til Otovo.

Fortum

Et finsk energikonsern som er en konkurrent til Otovo.

Solicity

Et solcellefirma som Otovo konkurrerer med.

Eneo Solutions

Et svensk solcellefirma som Otovo bruker som eksempel på en forretningsmodell.

Solver City

Et solcellefirma som Otovo bruker som eksempel på en forretningsmodell.

Iterate

Et IT-konsulentselskap som en av Otovo-medgründerne Simen hadde bygget opp.

Circle K

Et bensinstasjonsfirma hvor en av Otovo-medgründerne Lars hadde jobbet.

Colorline

Et ferjeselskap som Iterate har jobbet for.

Amedia

Et mediekonsern som Iterate har jobbet for.

TeleNU

Et telekommunikasjonsselskap som Iterate har jobbet for.

Komoyo

Et selskap som Iterate har jobbet for.

Finn.no

En norsk nettside for kjøp og salg av varer og tjenester.

Bergens Tidene

En norsk avis hvor Andreas Thorsheim var administreringsdirektør.

E24

En norsk nettside for økonomiske nyheter.

Nordmarka

Et skogsområde i Oslo hvor strømmaster kan bli satt opp.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som har spesialisert seg på å rekruttere og bygge utviklingsteam i Bangladesh.

Burre

En slalomkjører som Andreas Thorsheim bruker som eksempel på å ta sjanser.

Deltakere

Guest

Andreas Thorsheim

Host

Lukas

Sponsorer

Skipstevekst

Cefalo

Lignende

4/10/2024

Shifter

Tibbers elleville vekst fra 0 til 10 milliarder i omsetning. Dette har Edgeir Aksnes lært på veien.

Edgeir Aksnes er grïnder og daglig leder i Tibber.Tema:0:00:20 Introduksjon til Tibber og teknologiselskap0:03:06 Markedet i Norge og internasjonal ekspansjon0:12:28 Overgang fra stagnasjon til vekst0:15:27 Eksperimentering og vekststrategier0:22:11 Utvikling av nye markeder0:31:39 Markedskultur og hierarki0:34:26 Utfordringer med forhåndsfakturering0:42:20 Læring og forbedring av fremtidige scenarier0:55:52 Påvirkning av elbilpolitikk0:58:01 Lærdommer i vekstreisen1:01:06 Endringer med AI implementering1:04:36 Organisering i konstant endringProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/17/2024

Shifter

Etter å ha bygget SpotOn som i år vil omsette for 70 millioner, startet Andreas Solbakken Tings.

Ukens gjeste er Andreas Solbakken, medgründer av Tings. Selskapet, som er relativt nyoppstartet, opplever nå en voldsom vekst. Selskapet har hentet penger fra flere toneangivende investorer. Tema:Oppstarten av Tings og tidlige årInntektsmodeller for TingsOmsetning for SpotOn-tjenestenScale-hacking-metoden i RailwayForståelse av insentiver i samarbeid med store selskaperViktigheten av tydelig alignmentSøken etter dissonans i interne bedriftsprosesserInnsikt: Hvordan lykkes med å få ut innsikt?Sirkulær økonomi: Å snu brukthandel til å være demandrevet.Samarbeid: Erfaringer med samarbeid og konkurranse i bransjen.Lærdom: Skape verdi til kjernen uten å være for tett.Investorprosessen og strategiProgramleder er Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/12/2024

Shifter

Slik ekspanderte Andreas Thorsheim i Otovo til 13 land: Strategier, utfordringer og læring

Ukens gjest er Andreas Thorsheim, grunnlegger og CEO av Otovo, et selskap som har utviklet seg fra å være et solcelleselskap til å tilby flere energiløsninger som batterier og elbil-ladere. Hovedtema for denne episoden er ekspansjon av selskapet til 13 land og de utfordringene og erfaringene som følger med en slik vekst.Her er noen av temaene vi vil dekke i dag:Skalering av selskapet til utlandet: Hvordan Otovo har navigert utfordringene med å ekspandere til nye markeder og hvilke land som har vært mest suksessfulle.Reguleringer og subsidier: Hvordan ulike land håndterer reguleringer og subsidier i energibransjen, og hvordan dette påvirker Otovo.Rekruttering og organisasjonsmodeller: Betydningen av å ansette riktig personell og valg av organisasjonsstruktur for å støtte vekst og suksess.Økonomiske utfordringer: Hvordan Otovo har tilpasset seg økonomiske svingninger og høye strømpriser, samt hvordan selskapet håndterer nedgang i aksjeverdien.Fremtidsutsikter og optimism: Andreas deler sin optimisme for fremtiden og hvordan Otovo planlegger å fortsette sin vekst og forbedre sine produkter og tjenester.Programleder for episoden er Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/24/2018

Shifter

Brødboksen ga opp, forretningsutviklere du bør ansette og trappetrinnsmodellen man bør være bevisst på.

Denne podcasten er for innovatører som vil holde seg oppdatert på bevegelsene i den digitale økonomien. I ukens episode er Otovo-gründer Andreas Thorsheim gjest sammen med Salvador Baille fra Intelis. Det er tøft å overleve i et marked med små marginer og høye kostnader. Det fikk Brødboksen føle på denne uken. Selskapet måtte gi opp på mandag 22. januar. Hvorfor? Ellers diskuterer vi disse temaene: *Mange selskaper søker etter digitale forretningsutviklere, men hvordan ser den rollen ut i 2018? *Hva skiller de aller beste forretningsutviklerne fra de som bare er medium *Brødboksen gikk dukken. Hvilke utfordringer sto selskapet overfor og hvilke taktiske og strategiske valg står gründerbedrifter generelt overfor? *Trappetrinnsmodellen startups må beherske for å overleve *Assymmetrisk pay off av å prøve nye ting *Og hvordan kan man kommunisere forventninger og ta valg som ikke ødelegger for videre karriere Rate oss på iTunes og send oss feedback på epost: [email protected]. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/30/2020

Shifter

Thomas Falck: Investoren som ble entreprenør igjen - og hvordan man skal fart på det norske kapitalmarkedet

Thomas Falck har investert i over 40 norske startups og er styreleder i Investinor. I vår bestemte han seg for å gå virkelig "all in", og gikk inn som en av lederne i vekstselskapet Cognite. I podcasten forteller han om hvordan han tenker som investor og styremedlem i startups, hvorfor han tok valget om å jobbe i Cognite, og ikke minst hva som skal til for å få flere av Norges rikeste til å satse på tech-selskaper. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/13/2022

Shifter

Del1: Strategi med Andreas Thorsheim

Dette er første av fire deler hvor vi intervjuer Otovo-gründer og CEO, Andreas Thorsheim om strategi.Alle delene:StrategiGjennomføringLedelseStyreProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/28/2019

Shifter

Andreas Thorsheim: Hvordan Otovo skal skalere hurtig for å erobre det europeiske sol-markedet

Tema i denne episoden: Energimarkedet i dag og i fremtidenHvorfor har vi så dyr strøm?Hvordan skalere fra 0 til 50 stk på tre årHvordan hente nesten 200 millioner kroner fra investorerHva er det investorene vil se?Er for mange norske gründere for lite opptatt av fart og skalering?I studio: Andreas Thorsheim, gründer og daglig leder i Otovo.Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/29/2018

Teknisk sett

Episode 160 - Otovo erobrer hustakene

Solstrøm er stort i Europa. Svært mange i land som Tyskland, Danmark og Sverige vil ha solceller på taket. Det har vist seg at folk i Norge også vil ha det, men det har ikke vært enkelt å sette i gang slike prosjekter. Det gav Andreas Thorsheim ideen som ble til selskapet Otovo. De har bygget en tjeneste som gir pris på installasjoner, basert på de svært gode flyfotografiene som norske kommuner har. Basert på hvordan taket ser ut fra luften, på antall soltimer og andre data de kan hente inn automatisk, kan de gi et bindende tilbud på solstrømanlegg til folk. De kjøper inn solceller og presser prisene, og har knyttet til seg et nettverk av installatører som kan gjøre jobbene effektivt. Nå er det rene køen av kjøpere. Med fallende priser på solceller og økende priser på strøm, er det ingen grunn til å tro på solformørkelse i dette markedet. I dag snakker vi med gründeren Andreas Thorsheim.

Se mer

Laster