11/11/2020

Slik lykkes du å få penger fra Innovasjon Norge: Ex-gründersjef Pål Næss beste tips

Denne episoden av Shifter-podcasten, sponset av Entrepedia, gir innsikt i hvordan gründere kan få penger og hjelp fra Innovasjon Norge. Tidligere gründerdirektør Pål Næss, nå i Gelato, deler sine innsidetips. Han forklarer at Innovasjon Norge støtter nyskapende prosjekter, ikke bare å utkonkurrere eksisterende bedrifter. Innovasjon Norge tilbyr tilskudd og lån, og det er viktig å være klar over hva slags støtte som er relevant for prosjektet ditt. Næss understreker også viktigheten av kompetanseprogrammer, nettverk og utekontorene som Innovasjon Norge tilbyr.

00:01

I denne episoden diskuteres hvordan gründere kan få offentlig støtte til oppstart, med fokus på Innovasjon Norges rolle og strategier.

38:14

Bærekraft er avgjørende for fremtidige selskaper, og erfaring er verdifull for både unge og eldre gründere.

Transkript

Velkommen til ny episode i Skifters podcast, denne gangen i samarbeid med start-up-tjenesten Entrepedia. Sammen ser vi på ulike sider av det å bygge et nytt selskap. I dag skal det handle om hvordan du som gründer får penger og hjelp fra det offentlige. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og jeg har med meg tidligere gründerdirektør Paul Ness, som deler sine beste råd fra sin tid på innsiden av Innovasjon Norge.

Poul, du har jo vært gründersjef, eller gründerdirektør, i Innovation Norge i flere år. Nå har du gått tilbake til der det hele startet, kan man kanskje si. Det som en gang het Optimalprint, men nå heter Gelato, et av de raskest voksne oppstartselskapene i Norge, vekstselskapene. Du var gründerdirektør. Hva er det å være gründerdirektør i Innovation Norge?

Å være grunnerdirektør betyr at man har ansvaret for verktøyene Innovasjon Norge har for å hjelpe og støtte grunnerne i Norge. Det å være med på å bygge selskapene ut for å bli vekstselskap, og gjerne litt lengre enn det også. Vi satt på kapital, penger. Vi satt og hadde mye kompetanseprogrammer, og vi var

Vi bygde på nettverkssiden, altså det å være med og hjelpe til. For eksempel hvis du tar et Oslo Innovation Week, så vil Innovasjon Norge være en viktig støttespiller for å få det til. Vi har jo snakket mye sammen opp igjen de tidene. Nå har du jo fått ting litt mer på avstand. Det er ett år siden du slutta. Så da kan jeg kanskje spørre deg, hva skal vi med disse offentlige midlene inn i selskapene våre?

Hvorfor det er viktig for staten å bruke penger på dette, tror jeg er at man skal stille seg spørsmålet, hvordan kan man ta litt mer risiko? Hvordan kan staten hjelpe til at nordmenn, trauste nordmenn, tør å ta risiko? Og det kan man blant annet med å gi dem kapital.

Det vi ser er at oppstartselskapene, det at du får noen penger som drar deg i gang, gjør at flere tør å starte. Det tror jeg er viktig. Vi ser også at gode prosjekter som får penger, vil få penger fra, enklere å få penger fra investorer. Og det er hvis et selskap kommer og sier, hvis dere kommer inn, altså hvis dere går inn som investorer i mitt selskap, så vil vi også få penger fra Innovation Norge.

Det funker godt begge veier. For du kan også si at Innovation Norge, nå har denne investoren her sagt at han kommer inn. Det vil også være med på å se at de ser mer positivt på den saken. Ja, for det er denne matchingordningen. Riktig. Det er både denne matchingen, og vi snakker veldig mye om å utløse kapital. Eller, nå sier jeg vi da, men Innovation Norge snakker om å utløse kapital.

Jeg husker jo en av de første sakene vi hadde i skifter med deg var jo en debatt om innovasjonshøyde, der det var et selskap som ikke hadde fått støtt fra Innovasjon Norge og var ganske sure fordi de hadde blitt avspist med at de ikke hadde nok innovasjonshøyde. Hva er innovasjonshøyde og hvorfor er ikke Innovasjon Norge potten for alle?

Innovasjon Norge er til for det nyskapende. Nyhetsverdi er viktig, men det er også vanskelig å forstå innovasjonshøyden eller nyhetsverdien i prosjektene. Hvorfor ikke til alle? Jo, det er rett og slett for at vi ikke skal gi penger til et selskap for at det skal utkonkurrere et annet selskap som driver akkurat med det samme.

Så der er det viktig at man som gründer er flink til å fortelle hvorfor gjør jeg dette på en annen måte, og hvorfor gjør jeg det kanskje på en bedre måte enn konkurrentene. Og der ligger den der nyhetsverdien, og kanskje det at man gjør noe på en ny måte betyr også at man kanskje tar mer risiko, og der er det vi er med på å støtte risikoen da.

Et eksempel vil jo være hvis du åpner en bensinstasjon, og du har en annen bensinstasjon over gata, så vil det absolutt ikke være et Innovasjon Norge-prosjekt. Deremot hvis du er i et selskap som kanskje prøver å utvikle noe, men er ikke helt sikker på om man kommer til å få til å utvikle det, da vil det være et typisk godt eksempel.

Det ble nevnt før vi startet podcasten her at du var rådgiver for Kolonial den gangen de hadde litt med innovasjon Norge å gjøre. Er ikke det egentlig å starte opp en dagligvarerbutikk over gata, bare at over gata er på nettet og ikke en fysisk butikk?

Så ligger det veldig mye annet i kolonial. Det ligger en logistikkløsning som jeg tror vil utkonkurrere det aller beste som finnes i verden. Det ligger nye måter å jobbe med matvarer på. Jeg tror kolonial er absolutt et selskap jeg er veldig stolt over. Det har vært en av veldig mange som har hjulpet til da de startet. Er det slik at det må ha noe med ny teknologi å gjøre?

Det er kanskje ikke noe likhetstegn mellom teknologi, men det er klart at de fleste nye prosjektene nå handler jo om, på en eller annen måte så handler det vel om teknologi. Så veldig ofte vil det være teknologi innenfor denne delen av Innovasjon Norge. Det er klart, Innovasjon Norge er et stort selskap med veldig mange oppdrag. Men hvis vi snakker om grunder og veksttiden, så vil det nok stort sett handle om teknologi.

Men i noen tilfeller handler det vel om å sette sammen teknologi og hyllevareteknologi på den riktige måten og innovere på forretningsmodeller. Cutters kanskje er et eksempel her hvor mange stilte seg spørsmål på hvorfor går man inn og gir støtte til Cutters da de startet.

Det var jo også litt at de gjorde dette på en annen måte enn alle andre, og kanskje en smart måte når vi ser hvordan de vokser. For en gründer som da ikke bør søke Innovasjon Norge-settet, hvilke tilfeller bør man ikke bruke kreftene sine på? Som gründer tror jeg det er veldig viktig å vite hva du holder på med, og det å kunne sette ord på hvorfor dette er noe nytt.

I den vurderingen, når du har klart å sagt at dette er det jeg tror på, dette er det jeg eller vi har lyst til å drive med, så vil jeg nesten foreslå at alle tar seg en telefon opp til grunner og vekstsenter i Innovasjon Norge og kanskje spørre litt der hvorvidt de tror du kan være et selskap. Men det er klart, hvis det er helt åpenbart at du er en ren kopi av noen andre, så tror jeg du kan spare deg tiden.

Er det en hel mye ulike potter som du kan søke på? Hvordan skal du vite hva du skal søke på? De første summene i det du starter vil være relativt små, og så vil dette være voksende i forhold til at prosjektet lykkes, og hvordan framgangen er, og kanskje hvor dyre prosjektene vil være. Men i begynnelsen er det det vi kalte for etablert tilskudd, og da er det håndtert oppe på dette gründer- og vekstsenteret vårt.

Deretter har vi veldig store selskaper som også benytter seg av Innovation Norge sine ordninger. Det er veldig ofte for eksempel innenfor miljøteknologi eller andre prosjekter hvor det kanskje ligger mye dyp utvikling, gjerne i tett samarbeid med det offentlige eller med privat næringslivet.

På miljøteknologi, denne miljøteknologiordningen, så er det jo ganske svære summer. Du hadde vel 40 millioner til disruptive her for et år siden eller noe sånt? Så er det kanskje spesielt viktig at vi lykkes der. Det kan jo være et sted hvor det virkelig er viktig at staten tar en del av risikoen.

for å få disse prosjektene til å lykkes. Hvis et godt miljøteknologiprosjekt lykkes, så vil det gangne alle, og det skal vi være glad for. Opplever du at disse gründeselskapene som du hadde med å gjøre, tilpasset seg til de ulike pottene som Innovasjon Norge hadde der du kunne søke penger?

Det var helt sikkert mange som gjorde det, det tror jeg. Så tror jeg nok at det kan man jo forstå at man gjør, samtidig som jeg tror det er veldig viktig at man er fokusert på prosjektet sitt, og så får man heller se Invasjon Norge som noe ekstra, selv om det er veldig viktig for selskapene. Ja, for du kan få en vridning mot noe du kanskje ikke burde holde på med hvis du driver for mye tilpassning da.

Riktig, og jeg tror der skal du lene deg på rådgiveren også, og se hva rådgiveren mener er lurt for prosjektet ditt. La oss se på et case for eksempel, hvor du kan få det som heter innovasjonskontrakter. Det er klart, et innovasjonskontrakt hvor du egentlig skal jobbe tett med en fremtidig kunde, er tanken bak dette. Hvor man sier at hvis et selskap ...

får en kontrakt eller en potensiell kontrakt med et stort selskap eller kanskje det offentlige, så vil staten, altså gjennom Innovasjon Norge, ta en del av risikoen for dette prosjektet. Rett og slett for å gjøre det mindre risikabelt for det store og for oppstartselskapet å komme i gang med prosjektet. Hvis det er sånn at du er så opptatt av å få de midlene og dermed knytte deg til feil partner, så tror jeg ikke det er en god idé.

Men så tror jeg kanskje at rådgiveren ofte vil gjennomskue dette også. Det er jo sånn at dette skal være penger som man er forberedt på å tape mye av de pengene som Innovasjon Norge deler ut. Men man skal ha det tilbake i form av andre ting. Man skal ha tilbake verdier i form av sysselsetting, men man skal ha tilbake verdier i forhold til grønne løsninger.

Man skal få opp eksporten. Det som investeres i selskapene gjennom Innovasjon Norge kommer tilbake i form av annet. Det er jo ulike...

Det er offentlige institusjoner som driver med ulike former for støtte. Du har forskningsrådet, for eksempel. Hva er forskjellen på forskningsrådet og det de gjør versus det Innovasjon Norge gjør? Iblant kan det jo være de samme selskapene som tar penger fra begge pottene.

Ja, og veldig ofte så samarbeider man godt om prosjekter også. Men jeg tror nok at hvis det dreier seg om, spesielt som gründere og kanskje tidlige vekstselskaper, om du da ikke kommer ut fra akademiet, så vil det nok veldig ofte være innovasjonen i Norge som er det mest relevante for deg. Så jeg vil si at det som er absolutt tettest knyttet opp til universitetene og sånt vil være forskningsrådet. De som er tettest knyttet opp til

kall det inkubatorene, kall det teknologioppstartsselskapene, det vil være Innovation Norge. I Innovation Norge er det støtte, som vi i grunnmiljøet kaller gratispenger, og så har du lån, ulike typer vekstlån og så videre. Hvorfor bør du noen ganger velge et lån for en forstøtte eller omvendt? Tilskudd, som vi kaller det, eller som det heter i Innovation Norge, ikke et støtte. Man skal tenke litt på

hvor mye penger trenger prosjektet. Og det vil alltid være begrenset hvor mye tilskudd man kan få. Man kan ofte få større summer hvis man aksepterer å ta det som lån. Men så er det andre sider ved lån som gjør at det er en viktig vurdering for selskapet, hvor jeg tror det igjen er viktig å bruke rådgiveren sin. Men veldig ofte vet jeg at man er veldig glad i de hvor man kombinerer en del tilskudd og en del lån.

Men stort sett vil jeg si at du får nok mer utbetalt som lån, men da skal det tilbakebetales etter en stund, enn du får som tilskudd. Hvis vi går tilbake til dette med nyhetsverdi. Hvis man som grunner skal ta en avsjekk på om man har god nok nyhetsverdi, hvilke punkter mener du er relevante? Det er å være veldig flink til å fortelle hvorfor man gjør noe på en ny måte, som er kanskje på en smartere måte, eller en grønnere måte.

Veldig ofte kan det nok være lurt å ta denne avsjekken med grunnerkentret. Men stort sett det du skal fortelle til Innovasjon Norge er det samme som du egentlig skal fortelle til en potensiell investor. Og jeg tror det er ganske lurt å tenke på de på en tilsvarende måte.

Hvordan selger jeg en prosjekt mitt? Hvordan får jeg dette her til å virke spennende? Hvordan får jeg noen til å tro på at dette kommer til å vokse, at dette skal skape verdier? Og fremfor alt, hvordan klarer jeg å bevise at jeg og mitt team, vi kommer til å få det til? For det er nemlig de tre tingene som også sakene kommer til å bli vurdert på. Det handler om nyhetsverdi, det handler om gjennomføringsevne, og det handler om verdiskaping.

På gjennomføring, er det sånn at du bør egentlig ha på plass et skikkelig team før du søker Innovasjon Norge? Igjen vil det avhenge av potten, altså hvor man ligger i løypa. Det er klart, veldig tidlig, og på de aller første midlene, så vil du ikke ha teamet klart. Det vil være helt naturlig.

Men jeg tror nok at jo større summer det dreier seg om, jo mer kritisk, eller jo mer vil man vurdere teamet, og faktisk, er dette, tror vi på at disse kommer til å få det til. Er det greit å bare være én person, sånn til å begynne med? Ja, det tenker jeg at det skal være greit, hvis man kan ha fantastisk gjennomføringsevne der, men det er klart, hvis man begynner å snakke om de større tingene, hvor det trengs mange personer, så vil jeg synes det var rart hvis man får full pott på den delen i alle fall.

Det siste er jo at prosjektet skal være utløsende. Hva legger du i det, og hvor utløsende må midlene være? Jeg tror igjen det er viktig at vi ser på, her snakker vi om skattebedalernes penger, og det er klart, hvis vi bruker de pengene og gir det til prosjekter hvor disse pengene absolutt ikke gjør en forskjell, da bruker vi de feil. Så det å forstå hvordan pengene fra Innovasjon Norge

utløser noe annet, gjør en forskjell. Et godt eksempel i forhold til det kan være på miljøordninger. Hvis man har to mulige løsninger for et prosjekt, det ene er mer miljøvennlig enn det andre,

så kan det være veldig riktige penger å si at her, ved å gå inn med disse pengene her, så vil det mest grønne prosjektet bli valgt. Det er det vi ønsker at selskapet skal velge, det er det vi ønsker at selskapet skal være ute og selge i etterkant. Så det er et godt eksempel på hvordan man er med å gjøre en forskjell.

Og det er tilsvarende på tidlige prosjekter også. Hvis du sitter og har mer enn nok penger til å utføre hele prosjektet ditt, så er det ingen grunn for Innovasjon Norge å gå inn med penger. Men prosjektene må ha nyhetsverdi, og teamet må ha gjennomføringsemne, og så er det dette med utløsning. Men hvis man har nyhetsverdi og man har gjennomføringsemne, så er det jo også ganske god sannsynlighet for at det kunne ha kommet inn investorpenger.

Men så har du disse grunndørene som kanskje ikke nødvendigvis ønsker å bli utvannet, og at det offentlige støtte eller tilskudd er en måte å utsette en utvannning på. Er det greit? Ja, jeg tenker det er greit. Det kan veldig ofte være en god grunn til å ta opp et lån. Hvis man har et så spennende prosjekt at investorene er line-up,

så kan det godt være at ved å tape et lån i stedet for å få et tilskudd, så vil du få enda mer penger. Det vil være enda større prosjekt, og du vil være kommet enda lenger før du er nødt til å ta neste runde. Så jeg tenker det er riktig å gå inn her. Man ønsker jo også å være på grunnernes side. Så det å utløse dette prosjektet gjør at det er... Man gjør en forskjell i forhold til at grunnerne også blir sittende igjen på mer av prosjektet. Altså mer eierskap her.

Nå er vi inne på kanskje detaljer, men i selve søknadsprosessen og kontakt med Innovasjon Norge, så må grunnen balansere hvor overbevisende han må være, eller hun må være, overfor Innovasjon Norge. Vi er ikke så sikre på om vi får det her til uten dere. Nå er det veldig lenge siden jeg har sittet som rådgiver. Dette med utløsning har alltid vært en diskusjon, og jeg tror det er veldig viktig å vise hvordan disse pengene vil gjøre en forskjell.

hvis man ikke klarer å vise at de gjør en forskjell, hvis dette her er plankekjøring, da tror jeg innovasjon Norge ikke skal finne sin rolle inn i det prosjektet.

Men det er veldig sjelden at disse pengene ikke betyr noen ting. Så jeg tror nok de aller fleste skal kunne klare å si at gode prosjekter vil bli enda bedre, det vil bli enda viktigere, det vil bli enda større verdiskaping med noen ekstra midler fra Innovasjon Norge. Så kan du jo si at det er indirekte utløsning på et

senere stadie, at grunnen ikke er blitt så utvannet som det det kanskje kunne blitt hvis de hadde hentet mye investorpenger tidlig. At en venturefond eller en senere investor synes det er positivt at en grunne sitter på høyt eierskap. Det kan det være, og så kan det være en av grunnene til at investorene faktisk synes dette selskapet er spennende. Så det er mange måter dette kan være utløsende på. Du var inne på det her med innovasjonskontrakt, men sånn som du

kjenner systemet og kjenner innovasjonen i Norge og kanskje har fått det litt på avstand nå, er det noe annet man må passe seg for? Litt sånn i type støtteordninger man søker på, ting man bør være forsiktig med når det gjelder

Jeg tror man skal være flink til å søke råd der. Man skal ikke bruke veldig, veldig, veldig mye tid på hverken den ene søknaden eller den andre, uten at man har fått snakket med noen som kan lede litt, og fortelle litt, og spare litt i forhold til søknaden i forhold til prosjektet.

Jeg tror ofte det er det som i hvert fall tidligere skatte litt frustrasjon, er jo nettopp at når du bruker enormt mye tid på noe, så får du nei. Og så kunne man kanskje ha avklart det veldig tidlig at dette her var nok ikke et Innovation Norge-prosjekt. Sånn er det helt sikkert også i forskningsrådet. Da jeg startet Innovation Norge, så var det ofte veldig, veldig lange søknadstider.

Jeg husker vi snakket om fra 60 til 4 dager, altså det at det tok 60 dager å få svar på en relativt enkel søknad. Der jobbet veldig mange veldig hardt med å få denne behandlingstiden ned, slik at vi sa at dette skal de klare på 4 dager. Det å ha både grunner og vekstelefonen å snakke med,

Det å kunne få raske svar på søknadene, det å være i tett kontakt med rådgiveren sin, da tror jeg det er vanskelig å tråkke feil. Så det er noe jeg virkelig vil anbefale. Det er en del selskaper som tjener penger på å skrive søknadene for deg, enten det er til Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. Er det så vanskelig at du bør benytte deg av den type selskaper? Jeg husker jeg tenkte at så lenge de gjør det så godt, så har vi en jobb med å gjøre det enda enklere.

For meningen er jo helt klart at det skal være mulig for grunneren selv å gjøre det. Og jeg tror der igjen skal vi trekke en parallell med investoren. Hvordan hadde du investert i et selskap hvor det var noen andre som kom og snakket for deg? Du trengte noen andre til å beskrive prosjektet ditt. Så jeg tror liksom...

Det er nok ikke meningen om at selskapene skal bruke veldig mye penger på de der, samtidig som jeg er helt sikker på at de gjør en utmerket jobb for mange prosjekter. Men var det også sånn at dere kjente igjen de tilfellene hvor disse selskapene hadde vært inne og jobbet grunndre?

Altså, en søknad er en søknad, så vi må behandle den søknaden som kommer. Innovation Norge må nok det, altså jeg vet ikke om det er noe nytt i forhold til det nå, det tror jeg nok ikke det er, men jeg tror fra gründerns side så må man bruke denne anledningen til å spare med noen som sitter med enormt mye erfaring. Husk at rådgiveren i Innovation Norge de kommer ikke til å ta noe eierskap

De har fullt haushetsplikt, de har sett masse prosjekter, der er det mye god erfaring og mye god kompetanse som du kan bruke. Så det å bruke noen andre for å hente den kompetansen, det tror jeg er synd da.

Du skal ikke kunne trenge å være Hemmingevei eller jobbe som journalist i skifter for den saks skyld, for å kunne skrive en søknad til Innovasjon Norge? På ingen måte. Jeg tror alle skal kunne klare det. Men igjen, det handler jo om hvor flink du er til å fortelle om det du holder på med. Det vil det handle om enten du snakker med Innovasjon Norge eller om du snakker med en...

Jeg tror det er viktig å huske på hvordan en søknad ligger, og gangen i en søknad. Det er viktig at man etter to-tre år, hvis prosjektet ditt feiler, pengene er borte, så skal man kunne gå bort og hente opp den søknaden, og så skal man kunne lese gjennom og forstå ja-prosjektet.

Jeg forstår hvorfor dette prosjektet fikk penger. Dette var spennende, det var nyhetsverdi i det, det virket som at det skulle være verdiskapende, og det så ut som at de hadde god gjennomføringsevne. Og jeg tror alle grunnerne må huske den siden av søknadsprosessen, det at det handler om å lage et dokument som står seg over lang tid.

Så man må også se at jo bedre søknader man klarer å skrive, og da tenker jeg fra grunnen der, jo bedre man klarer å beskrive prosjektet sitt, jo enklere gjør du jobben for rådgiveren, jo raskere kommer det til å gå, og jo bedre kanskje klarer du å bruke rådgiveren som en god rådgiver. Det høres jo litt vanskelig ut. Er det likevel sånn at du fraråder folk å søke eksternhjelp?

Det gjør jeg jo ikke. Jeg forstår jo at folk gjør det. Jeg tenker bare, noen har sikkert god nytte av å få hjelp med å skrive dette på en god måte, men det skal altså ikke være nødvendig.

Det handler jo ikke bare om penger, men Innovasjon Norge, tro det eller nei, vil kanskje noen si, sitter jo på veldig mye kompetanse om hvordan du gjør ting etter hvert. For de er jo nesten en konsulentselskap som kan hente kunnskap fra andre caser og bruke ditt case og så videre, og har en kompetansepool. Hva tenker du at en grunner bør benytte seg av i møtene med Innovasjon Norge?

Veldig viktig side ved innovasjonen i Norge er nettopp det at det ikke bare handler om kapital. Så det er klart at kapital er nok det som diskuteres mest, altså pengene er nok det som diskuteres mest, og det er derfor man er mest kjent. Men jeg tror nok at enda viktigere for mange prosjekter er nettopp disse kompetanseprogrammene. Johan Brandt for eksempel og gjengen fra Kahoot sier at Kahoot ville aldri vært Kahoot hvis ikke det var for Tink-programmet i Silicon Valley.

Så dette er et kompetanseprogram som Innovation Norge har kjørt to ganger i året i Silicon Valley, hvor de tar selskapene dit. Så jeg tror det er viktig å se på bredden av tjenester fra Innovation Norge. Det er...

Det handler om nettverk, det handler om at man setter sammen en del selskaper som kan reise ut i verden sammen for å lære og for å prøve å innta et nytt marked. Det handler om kompetanseprogrammer, slik vi hadde på grunndersiden, hadde vi det både i New York, i London, i San Francisco og flere. Og det handler om lokalkontorene som sitter med enorme utviklinger.

med gode kontakter og med en enorm kompetanse om det som skjer rundt i det området. Så det er veldig, veldig lurt for grunneren å være tett på Innovasjon Norge, langt utenfor det som dreier seg om søknadsprosessen og det å få ja eller nei på penger. Det kan også være at selskaper som ikke, eller ikke bare det kan være, selskaper som ikke får finansieringsstøtte,

kan ofte likevel være med på kompetanseprogrammene. De kan være med i nettverk, og de kan bruke utekontorene. Så vi skal huske på at Innovasjon Norge er jo også representert ved i veldig mange land, og sitter med lokal ansatte der, og kunnskap, lokalkunnskap. Det er klart, sånn som Gelato, vi tar jo mye hjelp av Innovasjon Norge når vi skal ut i verden og jobbe der. Så for eksempel hvis vi skal...

Til Japan er det helt naturlig for oss å kontakte vårt kontor i Japan og høre hvordan de kan hjelpe, eller om de har noen gode råd eller tips i forhold til ansettelser, i forhold til å åpne bankkonto, i forhold til å registrere seg og disse tingene her. Så det er veldig viktig å utnytte andre sider ved Innovation Norge enn å se det som en ren bank.

Nå er det jo en del selskaper som går så det suser uten å ha fått noe som helst til Innovasjon Norge støtte, som kanskje kunne sett ut som de burde ha fått det. Hva tenker du om det? Jeg tenker det er bra. Det viser jo igjen at da har man ikke brukt penger på de prosjektene som gikk bra uansett. Gelato er et sånt eksempel. Vi har jo aldri fått finansiell støtte fra Innovasjon Norge. Vi gjør det veldig bra, men

Og jeg tenker der igjen, det var ikke riktig, og det hadde ikke vært utløsende nok for oss å bruke tid på det. Det er jo sånn at det er veldig mange selskap som ikke lykkes. Statistikken ser jo ikke bra ut når man starter noe. Formidles det godt nok til skattebetalerne at dette er risikoprosjekter vi går inn i?

Hvorvidt de gjør det godt nok, det vet jeg ikke. Men det har jo vært veldig fokus på midlene som blir, som Innovasjon Norge får til å kalle del ut eller til å gi til selskapene. Men det er jo viktig at man forstår igjen rollen. Det handler om risikoavlastning. Der ligger ordet risiko. Det er ikke sånn at Innovasjon Norge...

nødvendigvis skal ha alle pengene tilbake, selv om Innovasjon Norge må det sies at det man ser av det finansielle ser jo veldig bra ut. Det er jo også en veldig stor og viktig bank i forhold til alle lånene som gis ut. Men hvis man sier at 8 av 10 feiler, noen sier 9 av 10, og så er det forskjellige tall på den greien der. Er det en OK statistikk for Innovasjon Norge, tenker du?

Ja, men jeg vet at den statistikken sier at det er færre som feiler av Innovasjon Norge sitt sett av selskap enn hvis man ser på alle selskapene. Ok, hva er tallene der? Nei, jeg husker ikke. Men jeg husker det var et viktig, og det var ganske stor forskjell på det altså. Ja.

Og der kan man si at man er kanskje inne og ser på de mest spennende, veldig ofte får man etterpå de mest spennende selskapene, man får kanskje de som har, man gjør jo en vurdering på gjennomføringstiden og verdiskapingen, så kanskje er det naturlig, men den statistikken ser i hvert fall bedre ut for Innovasjon Norge-selskapene enn ellers. Er det mye rapportering? Det er jo gjerne sånn som grunner og hater da, å sitte og skrive rapporter om hvordan de har brukt penger og så videre.

Ja, det er jo noe. Det handler jo om sluttrapporter. Man skal jo rapportere på hvordan man har brukt pengene. Det er jo helt naturlig i forhold til at skattebetalernes penger, man skal vakte seg for å dele ut de til feil bruk. Men jeg tror nok uansett, for det første tror jeg ikke det er mye. Jeg tror det skal gå veldig raskt for selskapene.

For det andre vil jeg si at uansett om man bruker noe tid på det, så kan jeg sikkert tenke meg at timelønnen er god. Hvis du går på trynet en gang, du har fått Innovation Norge støtte den ene gangen, hvordan teller det for deg i neste omgang? Er det positivt eller negativt? Det kan jeg tenke meg er positivt.

Hvorfor det? Nei, altså jeg tror igjen på gjennomføringsevnen da. Du har helt sikkert lært masse av den ene gangen du gikk på trynet. Hvis du sier at hvis man legger skyld på alt annet enn seg selv, hvis man ikke viser at man har lært noe av å ha gått på trynet den ene gangen, så kan det hende at det slår litt negativt ut. Men generelt vil jeg tro at sånn erfaring vil være veldig nyttig å komme inn i.

Mange undrer seg litt over denne prosessen og hvordan ting foregår når man har levert inn den søknaden eller er oppe i prosessen. Og der er det jo flere ledd man må gjennom. Den første man kommer i kontakt med er jo en rådgiver som har sin rolle og gir deg god rolle. Og så har du en sakspandler etter det. Kan du fortelle litt mer om dette systemet?

Ja, altså lavterskeltilbudet er jo telefonen opp til Grunner og Vekstsenteret. Så det skal man bruke, og det er også de som kommer til å vurdere de første tilskuddene. Det er en gjeng som ser, det er nok ingen i Norge som ser flere spennende prosjekter enn dem, og de er veldig vant med og veldig gode på å vurdere sakene. For de ser alle og diskuterer dem seg imellom.

Når man er gjennom den tidlige fasen, så vil man jo på de litt større summene få seg en egen rådgiver på et av lokalkontorene. Og det vil være liksom «Dette er din rådgiver, dette er selskapets rådgiver, og han eller hun man skal forholde seg til». Det vil også være saksbehandler, typisk. Så rådgiver er veldig ofte den samme som behandler saken, som skriver saken. Så den søknaden du sender inn,

stiller jo spørsmål som er det samme som saksbehandlerne er nødt til å fortelle og gi en innstilling på hvorvidt prosjektet ditt skal få tommel opp eller tommel ned. Men rådgiver slash saksbehandler vil aldri være den som gir det endelige ja eller nei. Det er en slags sikkerhetsventil for systemet. Absolutt.

Og en annen ting er at saksbehandler slers rådgiver vil alltid diskutere sakene med mange av sine kollegaer. Så det er jo viktig i forhold til å balansere for eksempel dette med nyhetsverdien da.

Det er ikke riktig å gå inn og si at noe er kjempespennende hvis ikke det er det, bare fordi denne rådgiveren ikke har sett et sånt case tidligere. Så man prøver her å være flinke til å bruke kompetansen til rådgiverne rundt seg, nasjonalt, internasjonalt, altså hele nettverket, for å prøve å forstå prosjektet godt og kunne skrive en god innstilling. Denne innstillingen er det som blir vurdert av noen andre i forhold til at det endelig er ja eller nei.

For store summer vil det også være panel, så da sitter man og kanskje vil være flere av Innovasjon Norges rådgivere, men kanskje man tar inn også noen eksterne som kan sitte og vurdere hvorvidt prosjektene er spennende og riktig for Innovasjon Norge å gå inn i lørdag.

Disse ekspertene som kommer inn, det er folk som har bransjerfaring eller en eller annen teknologierfaring på det området du går inn i. Ja, typisk. Og så er det veldig strengt med tausetsplikt i forhold til hvordan de bruker den informasjonen, så klart.

Så man trenger ikke være redd for at Innovation Norge lekker, eller ekspertene lekker til noe andre. Her er det full NDI og alt sammen. Ja, det finnes en egen lov for Innovation Norge som handler mye nettopp om dette med tausetsplikten. Så man sitter som Innovation Norges rådgiver, så har du en ekstremt streng tausetsplikt. Så du skal ikke fortelle noe om sakene. Er det sånn F-by-CIA-agenter? Ja, enda verre vil jeg si.

Er det noe man som gründer ikke bør gjøre i møte med disse rådgiverne, eller i kontakt med disse rådgiverne? Nei, men igjen, jeg tror liksom, vær forberedt og se det litt som et investormøte. Se det litt som et investormøte i forhold til at dette er en person som potensielt kan bety mye for selskapet. Det er en person som kan gi deg veldig gode råd. Det er en person som kan...

du ønsker at denne personen forstår prosjektet ditt. Så jeg ville heller sett litt på møte med Innovation Norge, jeg har sagt det flere ganger, men møte med Innovation Norge, bør du se litt som møte med din første investor, rett og slett. Hvordan beskriver du prosjektet? Hvordan klarer du å få gjennom hva du holder på med? Hvordan klarer du å få gjennom hvordan dette skal bli stort? Hvordan skal Norge få tilbake verdier ved at du lykkes?

Grunner er man litt sensitiv på vegne av egne ideer og eget prosjekt. Bør man også forberede seg på at den rådgiveren kommer med litt konstruktiv kritikk?

Ja, det tror jeg er viktig. Det tror jeg er viktig at man er forberedt på det. Her er det, hvis man snakker med erfarne folk som vil ha kritikk, vil ha spørsmål, så man skal være opptatt av det. Men igjen, det kan nok hende at ikke møte med Innovasjon Norges rådgiveren blir så veldig mye verre enn møte med din første investor. Jeg tror nok heller omvendt at her sitter du med en som kun er ute etter å hjelpe deg.

Nå er jo du i full sving i Gelato, og jeg antar jo at du kanskje ikke skal gå ut derfra med det første, men forsøk å sette deg inn i rollen som ny grunner igjen. Hvis du hadde startet opp et eller annet igjen nå, og skulle gått i gang med å søke innovasjon i Norge og så videre, hva ville du da ha gjort?

Jeg ville brukt grunnertelefonen. Jeg ville brukt den i forhold til å ringe dem og spurt om gode råd, eller ringt dem i forhold til guiding i forhold til prosjektet mitt. Jeg ville vært tett på kompetanseprogrammene. Jeg tror de kompetanseprogrammene, altså veldig, veldig mange av de selskapene vi ser lykkes, har vært gjennom kompetanseprogrammet og Innovation Norge.

Jeg ville vært tett på EU, EU-fundingen selvfølgelig. Der er det store summer, og norske selskaper gjør det veldig bra. Der sitter Innovasjon Norge på ekspertisen. Og jeg ville vært tett på utekontorene. Så jeg tror rett og slett ville jeg vært veldig tett på Innovasjon Norge.

Og nå vet jeg at man lager digitale løsninger som skal gjøre det enklere for selskapene å være i så tett kontakt. Men jeg ville passe på å være mye tettere enn det vi var som Gelato. Men det var en annen tid. Hadde man startet i dag, så vet jeg at vi hadde gjort det annerledes.

Du nevner jo verdiskaping her flere ganger. Er det sånn at de prosjektene som får Innovasjon Norge-støtte må bidra til arbeidsplasser for mange? Verdiskapingen kan være arbeidsplasser. Det er selvfølgelig en veldig viktig del av det. Men det er klart verdiskaping kan også være fremtidige skatteinntekter. Det er ikke nødvendigvis relatert til hvor mange ansatte man er. Og verdiskaping kan være i form av grønne løsninger.

Så jeg tror man må se verdiskapingen bredt, sånn som mye annet.

De siste par årene hvor du satt som grunnerdirektør, så har du mye fokus på dette med bærekraftsmålene, og at man skulle se til de når man søkte støtte, eller når man også bevilget penger. Må du oppfylle et eller annet bærekraftsmål for å få Innovation Norge støtt? Jeg kan ikke tenke meg at det fokuset har blitt noe mindre i det siste. Jeg kan...

Om ikke du er inne på noe av bærekraftsmålene, så tenker jeg at du uansett sitter med en dårlig bedrift. Og da spørs det om innovasjonen Norge skal gå inn. Man ser jo det generelt nå på investeringer, man ser det på børsen.

Altså dette er jo ting liksom, det er det man tror på fremover, er jo de selskapene som er med på å løse bærekraftsmålene. Så jeg vil si at det er veldig unaturlig for Innovation Norge å ha gjort noe annet enn det. Samtidig er det jo fortsatt støtte, for eksempel jeg husker det var mye diskusjon rundt olje og oljeservice, og det er klart det går veldig mye penger fra Innovation Norge til oljeservice, men det handler jo om da innovative løsninger som kanskje er med på å dra de i en mer bærekraftig vei da, i en mer bærekraftig retning.

Så ja, bærekraft vil jeg tro er avgjørende fortsatt. Man bør lete etter et bærekraftsmål, og gjerne også nevne det i prosessen.

søknadsprosessen sin? Ja, ikke bare at man leter etter det, men jeg tror det vil være viktig for en hvergrunder. Hvilket bærekraftsmål er det du satser på? Om ikke du er inne på noe som helst i form av bærekraft, så tror jeg ikke du skal starte den butikken noen trend. Hele verden fokuserer på bærekraftsmålene. Det er jo de selskapene der som kommer til å vokse og bli de store. Så absolutt. Hva er ditt viktigste råd til ungdommen, Paul? Om du lurer på om du har lyst til å starte en butikk av en bedrift eller ikke,

så må du vite at det aller, aller verste som kan skje, hvis det går gærent, det er at du får en mye, mye bedre CV. Så du synes egentlig det er fint at folk brenner seg litt på hendene? Det er jo enda bedre hvis de lykkes, men jeg tror at først og fremst så håper jeg at de som sitter med en idé, som de tenker at dette er det jeg har lyst til å holde på med, jeg tror på denne saken her, jeg er virkelig lystig, jeg brenner for dette, jeg har lyst til å få dette her til å fungere,

Det er veldig, veldig fint hvis Norge og Innovasjon Norge og egentlig alle nordmenn står og heier på det, heier på de og prøver å bidra så mye vi kan til at de skal lykkes.

Og for de som ikke lykkes, så tenker jeg at det har vært en fantastisk erfaring. Og den erfaringen tror jeg kommer til å bli veldig nyttig, uansett hvilket selskap du skal søke deg inn i senere. Det var rådet til de unge. Hva med de gamle? Hvis man sier at man er gammel når man er 45, du har selv barn og vet hvordan familielivet er, og du har huslån og så videre. Er støtteapparatet godt nok? Så viser jo statistikken at det kanskje er de som lykkes.

Statistisk sett er det ofte de litt eldre som lykkes oftest. Men det er klart, det er en risiko å starte et selskap. Det er klart du kan ikke forvente at du har samme lønn som du kanskje hadde tidligere fra dag 1. Du kan ikke forvente at du sitter med det samme støtteapparatet. Det er ikke sånn å bli ansatt i et stort selskap.

Men hvis Innovasjon Norge kan gjøre den lille forskjellen, eller den forskjellen som gjør at det blir litt bedre for deg, det gjør at du tør å starte, da tenker jeg at da har man i hvert fall gjort noe godt den dagen på jobben. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?

Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nevnt i episoden

Entrepedia

Start-up tjeneste som sponser episoden

Shifter

Podcasten som episoden er en del av

Innovasjon Norge

Offentlig etat som støtter gründere og vekstbedrifter

Pål Næss

Tidligere gründerdirektør i Innovasjon Norge, nå i Gelato

Gelato

Vekstselskap hvor Pål Næss jobber

Optimalprint

Tidligere navn på Gelato

Oslo Innovation Week

Arrangement som Innovasjon Norge støtter

Tink

Kompetanseprogram i Silicon Valley gjennomført av Innovasjon Norge

Silicon Valley

Sted for kompetanseprogrammet Tink

Kahoot

Selskap som deltok i Tink-programmet

Johan Brandt

Person fra Kahoot

Cefalo

Outsourcing-selskap som er sponsor

Bangladesh

Land hvor Cefalo har sine utviklere

Forskningsrådet

Offentlig etat som støtter forskning og innovasjon

Kolonial

Nettbutikk for dagligvarer

Cutters

Selskap som fikk støtte fra Innovasjon Norge

EU-fondet som Innovasjon Norge har ekspertise på

miljøteknologi

En type teknologi som Innovasjon Norge støtter

olje og oljeservice

Bransje som Innovasjon Norge støtter

bærekraftsmål

FNs mål for bærekraftig utvikling

Japan

Land hvor Gelato bruker hjelp fra Innovasjon Norges kontor

New York

Sted for kompetanseprogram

London

Sted for kompetanseprogram

San Francisco

Sted for kompetanseprogram

Venturefond

Investeringsfond som investerer i vekstbedrifter

Hemmingevei

Gate i Oslo

CIA

Amerikansk etterretningsorganisasjon

NDI

Norsk Datasenter for Internett

Skifter

Nettside som publiserer journalistikk om gründere og teknologi

Deltakere

Host

Per-Ivar Nikolaisen

Guest

Pål Næss

Sponsorer

Entrepedia

Cefalo

Lignende

10/2/2024

Shifter

Investor: Slik jobber Henrik Hatlebrekke for å finne de rette gründerne

I vår serie om hvordan investorene tenker når de leter etter startups å investere i, har vi kommet frem til Henrik Hatlebrekke i Sondo. I denne episoden får vi høre hvordan han jobber, men også hva han og partner Kjetil Holmefjord kan være uenige om. Vi får også litt om hvorfor de to bergenserne, bosatt i Oslo, ennå ikke har gått inn i noen selskaper fra Bergen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/6/2024

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Ekeberg | Infrarød Terapi, Kosmologi, Rødlys og Mitokondrier, Bigbang, Universet, Flexbeam

Wolfgang Wee Uncut #563: Bjørn Ekeberg er filosof og CEO i Recharge Health. 0:00 Infrarødt lys 6:26 Mitokondrier 9:00 Sol og salt 9:43 Sanatorium 16:00 Helsegevinster 19:32 Skepsis 25:13...

Se mer

2/28/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP044: Hvordan lykkes med grønn innovasjon med Håkon Haugli fra Innovasjon Norge

Håkon Haugli, adm.dir. i Innovasjon Norge, besøker oss for en prat om hva som rører på innovasjonsfronten i norsk næringsliv - både i nasjonale og internasjonale markeder. Vi snakker om økningen i grønne prosjekter i Innovasjon Norges portefølje, hva som rører seg i grønn innovasjon både i USA og Asia, hvorvidt det gjemmer seg spennende grønne prosjekter hos brune bedrifter og om det er for lite eller for mye Petter Smart-perspektiv når vi snakker om innovasjon. Vi diskuterer videre forskjellen på grønt entreprenørskap, skalering av grønne virksomheter og grønn omstilling i etablerte bedrifter, før Lars Jacob slenger inn en brannfakkel om at flere forskere bør gründe selskaper. Sveinung har dessuten med seg en høytragende presang til Håkon, som kan gjøre enhver businessentusiast med behov for overblikk misunnelig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/3/2016

Shifter

Seriegründer Anita Schjøll Brede i Iris AI om hvordan det er å gå konkurs og komme ut av skapet i Silicon Valley, og om kunstig intelligens, teaterskolen, roboter, nedfrossede egg, investorjakt og norsk gründerpolitikk

Anita Schjøll Brede har gründet Iris AI. Det produseres i dag enorme mengder med forskning, som intet menneske har muligheten til å komme seg gjennom. Ideen med er å bruke kunstig intelligens til å «skanne» gjennom dette materialet på jakt etter svarene brukerne spør om. Målet i et tiårsperspektiv er å bygge en kunstig intelligens som kan lete gjennom all verdens forskning. I denne podcasten forteller Schjøll Brede om egen bakgrunn, nåtid og fremtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/4/2024

Wolfgang Wee Uncut

Fredrik Haga | Sveits, Formuesskatten, Norsk Gründerkultur, Innovasjon Norge, Gjeld vs Cash

Wolfgang Wee Uncut #533: Fredrik Haga er en av to gründerne bak kryptoplattformen Dune Analytics, og er, ifølge Kapital, blant Norges 400 rikeste. 0:00 Økonomisk vekst 7:20 Formueskatt...

Se mer

1/27/2017

Shifter

Softwarepioner og solgründer Jon "Sjeik Yahya" Bøhmer: Fra Amiga-eventyret Scala på en kyllinggård i Brumundal til hvordan lykkes som gründer i Afrika.

Som 19-åring gründet han det som skulle bli software-suksessen Scala. Og innen han var 25 år hadde han solgt fem millioner disketter til Amiga-eiere verden over og hadde funnet opp noe som lignet på internett seks år før internett. I denne podcasten forteller han om tech-eventyrene på 80- og 90-tallet. Han forteller også om hvordan han i 2008 solgte både selskaper og hus i Norge for å flytte til Afrika med sin kenyanske kone, og hvordan han gründet energistartupen Kyoto Group. Nå skal teknologien tørke te på storskala produksjonsanlegg i Kenya. Han gir også sine tips til hvordan man lykkes i Afrika, de største utfordringene og hvordan man bør tenke. Ikke bare til gründere, men også til norske myndigheter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/19/2021

Shifter

Entrepedia med Geir Førre og Håkon Nyhus: Alt du må vite for å hente penger fra Innovasjon Norge

Seriegründer og investor Geir Førre intervjuer en av Innovasjon Norges mest rutinerte rådgivere, Håkon Nyhus, om hvordan du bør tenke hvis du skal lykkes med din søknad om støtte. Punkt for punkt om:MarkedsavklaringsmidlerKommersialiseringstilskuddOppstartslånEkstraordinært InnovasjonstilskuddInnovasjonskontrakt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/16/2025

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #601: Christer Dalsbøe

Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nye episodene og seriene: https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join Wolfgang Wee Uncut #601: Christer Dalsbøe er gründer, strategisk...

Se mer

Laster