‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

8/5/2017

Are Traasdahl - slik bygger han selskaper, får investorer og henter inspirasjon fra barna og Nils Arne Eggen

Ari Trådstad, en vellykket gründer, deler sin historie om å bygge opp og selge Tapad til Telenor for over en milliard kroner. Han fremhever viktigheten av å investere tungt i teknologi og å bygge en sterk organisasjonskultur. Trådstad er inspirert av Nils Arne Eggen, fotballtrener, og bruker en systematisk tilnærming til å bygge opp selskaper. Han skal nå lansere et investeringsselskap med fokus på norske teknologiselskaper som har globale ambisjoner.

03:09

Ari Trådstad diskuterer viktigheten av teknologi og data i starten av sitt selskap, Tapad, og hvordan han oppnådde suksess.

15:18

Entreprenørskap krever samarbeid, og man bør fokusere på egne styrker for å løfte teamet, ifølge erfaringer fra Nils Arne Eggen.

21:39

For å lykkes med vekst, må man starte med få kunder, bevise konseptet, og deretter skalere raskt til 100 ansatte.

24:51

Startups må ta raske beslutninger for å unngå stagnasjon, selv om noen feil beslutninger er uunngåelige.

28:45

Lederen må fokusere på struktur og prosesser for suksess, spesielt i store selskaper som Telenor.

Transkript

Nevnt i episoden

Tapad

Et selskap Ari Trådstad grunnla og solgte til Telenor.

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap som kjøpte Tapad.

DNB

Dagens sponsor for podcasten.

USA

Et land Ari Trådstad bor i og hvor han har bygd opp sine selskaper.

Paris

En by Ari Trådstad besøker og hvor barna hans går på sommerskole.

CES

En stor teknologikonferanse i USA.

New York Times

En amerikansk avis som intervjuet Ari Trådstad om sin lederstil.

Nils Arne Eggen

En kjent norsk fotballtrener som inspirerte Ari Trådstad med sin lederstil.

Rosenborg

Et norsk fotballag som Nils Arne Eggen trent.

Midtbusters

Et TV-program i Norge som Ari Trådstad sammenligner sin arbeidsmetode med.

New York

En by i USA som Ari Trådstad bor i.

NTNU

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet som Ari Trådstad studerte ved.

Fannrem

En by i Trøndelag som Ari Trådstad er fra.

Orkdal

En kommune i Trøndelag som Fannrem ligger i.

Cefalo

En norsk outsourcing-bedrift som er sponsor for podcasten.

Bangladesh

Et land Cefalo rekrutterer utviklere fra.

Facebook

Et amerikansk sosialt nettverk.

Google

Et amerikansk teknologiselskap.

Twitter

Et amerikansk sosialt nettverk.

Pinterest

Et amerikansk sosialt nettverk.

Morgan Stanley

Et amerikansk finansinstitutt.

BI

Handelshøyskolen BI.

Nasdaq

En amerikansk børs.

Lego

Et leketøymerke.

AI

Kunstig intelligens.

Finn.no

En norsk nettside for kjøp og salg.

Opel

Et bilmerke.

Word

Et tekstbehandlingsprogram.

Deltakere

Guest

Ari Trådstad

Host

Ukjent

Sponsorer

DNB

Cefalo

Lignende

Laster

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss selveste Ari Trådstad. Velkommen. Takk for det. Før vi går i gang med deg, så vil vi bare takke DNB, som er dagens sponsor for denne podcasten. Takk, takk, DNB. Ari, du er hjemme i Oslo, eller hjemme i Norge, en liten tur. Jeg vet ikke om vi kan kalle det hjemme lenger. Det er vel kanskje USA som er ditt hjemme nå?

Ja, alle stedene jeg drar kaller jeg hjemme med innen to dager. Når du har vært på farten rundt omkring i verden, så blir det fort hjemme, sånn det er på et hotellrom. Men jeg bor jo i USA, men bruker mye tid i Norge nå og i Europa, før jeg drar ut på en lengre tur rundt omkring, men tilbake igjen her nå. Med Paris som er sommerferie i stedet? Ja, som regel om sommeren.

Hva er det som er så bra om Paris? Paris er fantastisk. Sønnen, eller to barna mine, går på en sånn fransk sommereskole. Så den blir sendt langt ut i skogen sammen med franske barn. Så tenkte jeg at det her er jo supert når de lærer seg fransk og sånt. Så han har vært her i to sommerer på rad. Og etter to sommerer så har han klart å telle til fire på fransk. Så det har ikke vært noe. Men det er en herlig by å være i. Og kona mi jobber jo med

med fashion og sånne ting, så hun er på sånn sommerskole der. Hun er også på sommerskole? Ja, hun er på sommerskole, så det er egentlig jeg som er bare hjemme og koser meg og går på kaféet og tenker på min neste store ting. Det høres jo fantastisk deilig ut. Ja, det er herlig. Ja, fordi du er jo på en settvis litt sånn ferdig tappad nå. Det kom jo en nyhet for noen uker siden. Hva var årsaken til at du tenkte at nå var det på tid å gå videre?

Det er en del ting. Jeg liker å skape og bygge ting. Jeg har hele livet mitt laget ting, og jeg trives utrolig godt i denne fasen hvor du tar noe som ikke eksisterer i det hele tatt,

kombinere det med litt innsikt i hvor du tror verden kommer til å gå hen, og innsikt i hvor kunder er her, teknologi, og sette dette sammen inn i noe nytt. Så jeg liker veldig godt den fasen her, hvor du kan være veldig fri og tenke på alle ting.

og slik ender jeg bare den neste fasen da jeg faktisk begynner å få folk sammen og folk begynner å jobbe sammen og de skjønner hvor vi skal hen og leverer i dag og vi skjønner den store visjonen og retningen dit vi skal det får jeg utrolig mye energi ut av da så hvis jeg kan bruke et år nå og komme opp med noe jeg har lyst til å gjøre og så starte et selskap etterpå så er det en utrolig herlig fase akkurat som jeg er i nå da

For du har ikke noen begrensninger, det er helt klart at du kan tenke på alle mulige ting, så det kan gå ordentlig bredt ut til et eller annet punkt hvor du da setter sammen igjen, men du får veldig mye igjen for den fasen, for du kunne ha vært så åpen i det du har tenkt på, problemene du prøver å løse, og teknologien som er til stede, og hvilke folk skal få på plass, det er veldig mye som du har frihet rundt i starten.

Du, det vil jeg gjerne høre mer om. Men selv om det er veldig mange som kjenner deg, Ari Trådstad, av navn, og også har hørt om dette selskapet ditt, Tapad, så er det ikke så mange som kanskje vet akkurat hva teknologien består av, og hva dere gjør.

Kan du si litt om det, hvis jeg husker den gangen du pitchet dette inn på Telenor for en stund tilbake? Ja, det startet for åtte år siden, og det er en svært teknologikonferanse i USA som har vært i år som heter CES i Vegas, første jernagreter, nyttår. Så jeg var der for åtte år siden, og det var liksom i begynnelsen at mobil begynte å bety noe.

Så jeg så på en måte store tv-skjermer og små mobilskjermer og skjermer i biler og klokker. Jeg begynte liksom å se alt det her da. Og da var det på en måte en realisasjon av at alt her skal komme tilbake og kommunisere med en kunde, uavhengig av hvilken skjerm du er på. Så det var på en måte et stort problem som måtte løses. For selskap har historisk sett bygd salg og distribusjon gjennom fysiske butikker.

Men med det som skjer på digitalt, så må man bygge diskriminasjon gjennom digitalt. Hvis man skal få til det, så må man da ha en mye bedre kundeinsikt på krysset av alle disse plattformene. Så det var på en måte et resultat av at mobil vokste så stort, og tablets ble så stort, og så så vi denne muligheten til å lage en teknologi som var ekstremt vanskelig for andre å få til, og det krevde veldig mye data og sånt.

bare for å få bygge opp en sånn digital, enhetlig digital distribusjon på alle mulige skjermer. Men stod du da på konferansen der og fikk en slags oppenbaring av det målet? Ja, absolutt. Jeg stod der, og så er jeg bare en liten person her foran alle de her skjermene her. Hvis noen skal på en måte prøve å kommunisere med meg fremover, så kreves en helt annen teknologi for det. Og så ble det på en måte oppenbaringen av det.

Men da patentet jeg det her åtte år siden, så var det ikke så enkelt å få den teknologien til. Men vi hadde alltid det som den store visjonen vår i fremtiden. Og så måtte vi ta det tilbake. Hva er det vi kan levere i dag? Hva er det kunderne kan kjøpe i dag? Hva er det som er noe som vi faktisk kan selge i dag? Så det er som å få en kombinasjon mellom de store plassene du skal, men så er det faktisk noe som kan bygges og leveres i morgen, hvis man klarer å få til den der teknologien.

Få til begge deler, ha begge tankene i hodet samtidig. Det er interessant. Vi hadde jo masse problemer, ingen som kjøpte, vi gikk noen for penger, alle muligheter som alle start-ups måtte gå igjennom. Så hadde jeg lunsj med en venn av meg, han så bare at jeg var helt deprimert og ikke trodde at dette kom til å gå virkelig ille.

Og så sa han, Arud, du vet at det produktet dere har, har fått hele det selskapet som jeg jobber i nå, som er 30 000 ansatte, til å tenke helt annerledes og løse problemer helt annerledes. Vi har reorganisert oss, vi endrer hvordan vi rapporterer, vi endrer alle mulige ting, passert på det du har vært og snakket til oss om, da, Arud.

men dere har kjøpt den eneste ting av meg, ja. Så da skjønte jeg at det var litt lys i tunnelen, da. Du skjønner at

det er bare tida som kommer til å jobbe for deg, for på et eller annet tidspunkt så kommer verden dit som du trodde at den kom til å komme, og så snur det rundt, og når det da først snur rundt, så er det en person som har teknologien, vi hadde 40 ansatte og null inntekter, men først snudd, så gikk det til 100 millioner inntekter. Men kunne du noe markedsføring når du sto der?

Hadde du noen? Ja, det forrige firmaet jeg hadde var en av de største, det var et stort et lite marked, men de største kjøperne av markedsføring, digital markedsføring, på mobil spesielt da, så hvor utrolig dårlig det var. Og hvor mye vi som selskap måtte bygge internt for å få det her til å fungere. Så det har vært en inspirasjon nå, vi kan gjøre det så mye bedre enn alle de andre folkene. Det er ikke bare vi som trenger det her, men her er det

tusenvis og tusenvis av kunder for produktene. Så har vi brukt denne gjennom at en kan lage noe som er skalerbart, noe som er en milliard dollar i omsetning. Det er på en måte mitt mål. Det er vanskelig å komme dit, men det må være så stort at du kan komme dit. Så at det er skalerbart.

Nummer to da, at det er beskyttbart, at du skalerer, men du klarer å beskytte din egen idé. For det som skjedde nå også da, og det som skjer med de fleste startups, plutselig så, da vinduet åpnet seg for at dette er smart, så kommer det tusenvis av store firmaer og små firmaer, og alle synes det er en god idé. Plutselig. Og da at man har bygget noe som

på en mode på engelsk rundt her at du kan trekke stigen litt opp bak det. Så det var nummer to kriteriet at det er beskyttbart.

og at det er en lønnsom forretningsmodell. For at det er veldig mye start-up som skal løse et stort problem, og så klarer man liksom ikke å få det her til syvende og sist på innafra som en lønnsom forretningsmodell. Så hva er tredje kriteriet i det her? Og det er sånn med muligheten her at vi kunne på en måte fått alle tingene for. Markedet var gigantisk. Vi klarte å slå de her store selskapene på grunn av at vi hadde noe unikt.

og etter hvert så har du en veldig lønnsom forretningsmiddel for du har selv software og det er 90% magina på software så det er liksom, da traff det alle de her kriteriene Men den der Secret Sauce i midten hva var det som var så unikt med det?

Det var på en måte en utrolig fokus tidlig da på å få på plass avtaler med veldig mange selskap som ga oss data som ingen andre hadde. Og det er en sånn type forretningsmodell som jeg er utrolig glad i. Det er sånn degda co-op på en måte at du får data fra ingen som har hele bildet. Det er bare du som har hele bildet for at du får data fra veldig mange. Så selv om vi hadde veldig store selskap som ga oss data, så hadde vi alltid mer enn alle andre. Og derfor

Da vi startet, det største stelskapet på Nya Zawa var vårt første partner. De hadde 60-70% av dataen vi hadde på deres data. Tre år senere var det under 1% av deres data.

som i forhold til våre data som vi har på de årene da, på en måte fått inn mer og mer og mer data. Og da får vi forhandlingsmakt etter hvert.

For ingen, selv om hvor stort det firma er, så er det ingen som har mer enn oss. Så da får du det tredje biten av den her profitability og protectability biten får du til hvis du har noe som ingen andre har. Så det var gjennom avtalen og datene? Det var ikke selve teknologien som var i kjære? Jo, så var det teknologien i tillegg da. Det kunne sikkert andre ha skapt da, for teknologi kan egentlig alle gjøre. Men så der har det litt med timing å være først.

og vi hadde 40 ingeniører og data scientists og alt det på det. Så vi var først i markedet med å være de beste på det og slo alle andre på som ikke investerte så tungt i teknologi. Det var mange som

så at det var et problem som man kunne løse enkelt og fikk det på en måte første versjon av det, men vi pøsa på ti gangen så mye ressurser som alle andre inne i det. Og da i begynnelsen så vi at vi var to biler som kjørte like fort, eller ti biler som kjørte like fort, og så plutselig var det bare en bil som tok 80% av markedet, og da var heldigvis vår bil som strykket frem, men det var at vi gjorde en ekstrem investering av teknologi og i data og hvordan det skal løses i begynnelsen da, som

som gjorde at vi klarte å rykke fra alle andre. Men du hadde jo litt penger fra før til å gjøre det der. Går det an for vanlige start-ups å kopiere det på noen måte?

Jeg må bare få kapital inn i selskapet, for jeg har ikke så veldig tro på sånne selskap som ikke gjør en ordentlig teknologiinvestering. Da skal det være utrolig flaks med forretningsmodellen din og sånt. En ordentlig teknologiinvestering betyr 30-40 ingeniører som jobber på det fulltiden. For det er alltid noen andre som kommer til å få på plass det. Så da må man bare hente ut i markedet og hente kapital altså.

og ikke tro at man kan bli profitabel med en gang og sånne ting. Man må åpne død og gjøre ned kjerneinvesteringer, for den betaler seg så mye tilbake igjen senere. Men det er jo noe du har fått fra Amerika, for dette høres jo litt sånn utrøndersk ut å tenke på den måten. Jeg ser på meg trøndere som en sånn lugn uttrykk som bygger stein på stein. Ja, jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, det er gjerne det her, men...

Men det er litt amerikansk måte å tenke på, ja. Det er sant at du går big or go home, alt sånn som en halvveis løsning, det er bare et tidspørsmål før det ikke fungerer. Ja.

så da blir det sånn stange ut, stange ut, stange ut nesten hele tiden. Så jeg er i hvert fall trolig tilhenger av det her å gjøre en ordentlig investering i folk, en ordentlig investering i et selskap, heller bli utvandret og gjøre alle de tingene der, men få ordentlig kapital inn i firma, så man kan bygge noe som betyr noe. Men husker du første gang du begynte å tenke sånn? Tenkte du sånn i de første selskapene du hadde altså?

Ja, jeg tror kanskje det var litt påvirket av å komme til USA rundt det der, for jeg har vært der i nesten 20 år nå, så jeg blir vel litt farget av å bo i New York etter hvert. Men amerikanerne er flinke på det her, de leter etter et par proof points på at du har en sannsynlighet for å fungere, og så gir man gass på det. For det man vet er at alternativet er at det ikke fungerer uansett.

Så hvis det blir sånn halvveis hele tiden, så vet man at det fungerer i hvert fall ikke. Så enten går man til null, eller så går man til en, bare sånn 0,5. Det blir 0,5 ganger 0,5 ganger 0,5 ganger 0,5, til slutt så blir det null det også. Så det der synes jeg amerikanerne er flinke på. Mange ting de ikke er flinke på, men akkurat det der er jeg metodlig flinke på. Men er det noe ved deg som fortsatt er en trøndersk? Bortsett fra at du prater litt trøndersk. Ja, jeg tror vi har veldig mye sånn norsk, både norsk og trøndersk, eller i hvert fall norsk.

i bedriftskultur i alle selskapene de har bygd. Med at det er en veldig flat organisasjonskultur. De beste ideene kommer fra, spiller ingen rolle hvem de kommer fra. Og at vi på en måte har alltid fått, derfor har vi hatt veldig høy, veldig få som flyttet, for de får være med å skape noe. Bruker alltid å ta folk som forholdsvis er unge og gi dem mye, mye mer ansvar enn det de

burde ha fått så tidlig i karrieren sin og muligheten for å virkelig påvirke firmaet og etter hvert klart å skjønne at ideene som egentlig kommer fra meg etter hvert er den som fasiliterer at ideene blir gjort eller å få dem på plass, få dem til første omgang velge hvilke vi skal gå med og få det gjort er mer i min rolle enn at det er alltid jeg som skal på en måte komme med de beste ideene gjør det og være til markedet og snakke om det og alt sånt som det er sånn at etter hvert så klarer jeg å få det til å bli en ordentlig sånn

bottom-up i stedet, så skalerer det mye mer. To-tre hundre personer som jobber for meg, må den nødvendig å være smartere enn meg, en person som sannsynligvis er mye bedre. Tre hundre må være mye bedre enn en.

er bedre enn igjen så hvis man får til det der så får man også en utrolig motivasjon i de som da jobber på seg, det tror jeg er veldig i hvert fall etter at jeg gjorde tredje firma at jeg skjønte det der, for det er veldig mye grunner som går ut for man har en utrolig god idé og ser på seg selv som den som på en måte skal løfte og ta det

Og det er viktig i begynnelsen at det er verdt som en nød å få på et system hvor det er et helt team og et helt selskap som løfter det her sammen.

Har du hatt denne grunnen der nede i deg alltid? Da vi la ut den snakken, det intervjuet med deg, i forbindelse med at du gikk ut av TEPAD, så var det noen som sa at nå må du komme hjem her og male Bua eller Naust hjemme i Trøndelag. Ja, jeg har alltid hatt sånne...

Faren min er fra syv søsken. Alle har startet ting, traktorer, selgere og bilfirma. Han ble akademiker på en side der, og sammen med morsiden min er det mye entreprenørskap. Men jeg vokste opp med to foreldre som begge var lærere.

Så jeg hadde ikke blodet, men hadde ikke nett fra foreldrene mine. Men jeg startet jo veldig tidlig, jeg har bygd Lego og laget Lego-motorer og stod på med sånne ting. Jeg fant sykler på søppelfyllinga og satte dem sammen med deler og spraylakerte dem. Det kostet 20 kroner å få delene sammen, og så solgte jeg for 100. Så begynte jeg etter hvert med å kjøpe biler.

fant ut at det var stor arbitrage mellom geografi i Norge, så du kunne kjøpe en bil i Trøndelag og selge den i Nord-Norge for å først dobble pengene på. Kjøpt den for 25 og solgt den for 50. Det var ganske mye da, når det var 18 år så var 25 000 kroner rett i fôret, det var jo stort. Og så begynte jeg å bygge

Jeg var heldig under når jeg gikk på NTNU at jeg fikk jobb som sommerjobb på et selskap. Da laget vi sånn, når du trykker på hjelp-knappen i Word, så laget jeg et program som laget hele hjelpefunksjonen, alle linkene og hele det. Så det var på en måte første teknologi

biten da, alle tingene jeg har gjort opp før det hadde vært mer, er som vi gjør noe men da skjønte jeg at jeg kunne bygge det en gang og selge det tusen gang så var jeg på min første da var jeg kanskje et par og tjue eller noe sånt så først skjønte jeg liksom det her med at

at du virkelig kan skape produkter som du kan selge flere ganger i forhold til at du selger produkter som du ikke kan selge flere en gang. Du slapper å sitte og mekke på en gammel Opel Skåne. Ikke sant? Så jeg har hele tiden lært det gjennom, eller lært å være eksponert med seg selv til de tingene her. Hvor i Trøndelag er du herfra igjen?

Jeg har fått lite tidspunkt til å spille for Fannrem, som ligger utenfor Trondheim i Orkdal kommune. Orkdal, ja, det er mange kjendiser derfra. Ja, da. Jeg hadde Nils Arne Eiken som fotballtrener. Så han var fotballtrener på idrettslinje på

På Follow var jeg en lille søren der på Rosenborg-kampen, og var på 90-tallet her, så han vann jo hvert år. Og så kom han tilbake til oss og trent oss etterpå. Har du lært noe av eggen? Er det noe av eggen i deg du har tatt med i tre? Ja, jeg har det. Jeg ble intervjuet av New York Times, så en halv sti om leder

lederadvise i New York Times, da hver søndag har de en sånn halvside fra sånn kjente side og hva, spørs ukjente side og sånn. Men da prøvde jeg å oversette den gofo-teorien til engelsk. Det var ikke så veldig enkelt å få forklart det her, og så det er jo better leg theory, tror jeg jeg må oversette med. Hvordan er den gofo-teorien? Ja, så det er altså at

Du må gjøre de andre på laget ditt god. Så hvis du vet at en er god på venstrefoten din, så spiller du bare venstrefoten. Det var faktisk noe Nils Arne sa til meg når jeg var 13-14 år. Jeg husker bare bortsett. Jeg sa til han at jeg er veldig dårlig med venstrefoten og går på høyrefoten. Så jeg må bare gå ut og øve på venstrefoten for å bli bedre. Det må jeg bare dritte i. Du må bli bedre på det du er god på allerede. I stedet for å bli sånn...

gjennomsnittlig på alt, så må du bli bedre på en ting, og så kan de andre på laget ditt da, kan sørge for å sette deg i situasjoner som gjør at du får brukt dine beste kvaliteter

Så det var en leder. Det er forklart i New York Times. Det er bedre leg theory. Sånne sokker, det er det som er vanskelig å få. Jeg har ikke noen amerikanske motstandere som skyter med venstre. Nei, det var en utrolig vanskelig analogi. Jeg løp på en ting jeg får forklart til en amerikaner. De printet en artikkel. Så det er egentlig eggen som er grunnen til tapasjon?

Det var utrolig interessant å se han tok sammen folk som spilt på mitt lag inn til, og ikke det profesjonelle helt tatt da, men at han klarte å få folk til å tro at han faktisk kunne slå AC Milan og at han faktisk kunne gjøre det her som er sånn bygdegutta. Det var faktisk en inspirasjon altså, for det var at du kunne være på et lite sted og gå ut i verden og faktisk bli best i noe, så lenge du tror at du faktisk kan bli best i noe.

Det var faktisk en inspirasjon jeg tenker tilbake på nå. Det var jo en fantastisk tid med alt det Rosenborg gjorde på den tiden. Det er ikke like high times akkurat nå. Nei, det har jeg fått med meg at det ikke er like bra lenger. Kanskje de prøver å bli god på veldig mange ting på en gang, disse enkelspillerne. Men litt tilbake til å bygge selskapet. Sånn konkret...

Du har sagt litt konkret hvordan du går frem, men hva gjør du så når du har fått samlet disse menneskene og skal gå det steget videre? Hvordan henter du for eksempel inn den... Du hadde jo litt penger fra tidligere eksit, men du fikk vel også inn noe utenfra for å bøtte på å booste det? I starten, ja. Det jeg gjør for den regel er at hvis man...

TV-programmet går i Norge, Midtbusters TV-programmet, de går ut og gjør masse eksperiment og sprenge og ting. Jeg prøver alltid også å gjøre det som de gjør, at vi får bevist hele forretningsmodellen, men med bare fem personer først. Få liksom hypotesene til å fungere. Hypotesene kan være utrolig vanskelig teknologi å få til, vi må bare bevise at vi får til teknologien, for eksempel, eller

Er det faktisk noen i markedet som vil kjøpe dette i det hele tatt? Så vi må få på oss første kunden. Så før jeg blåser det opp til å bli et stort firma, så har jeg fem personer som beviser det. Og en metodisk grunn til å faktisk bevise at dette er mulig, det som vi trodde. Og så når vi har fem, så går jeg fra fem til trettio personer på tredje.

seks uker, eller så fort som jeg bare klarer. For da vet vi at dette kan fungere, og vi får bevisst de viktige tingene. Så da er det om å skalere så fort som overhodet mulig til 30.

Og så holder jeg på en måte rundt 30-35 en stund. For da er det flere ting som skal på plass. Da skal du ha en markedsføring på plass. Da skal du få en organisasjonsstruktur på plass. Da skal du bygge mer teknologisk, da skal du bygge det ordentlig. Da skal du finne hvilken pris du skal ha. Det er mer som skal skje da. Og det skjer alltid noe med et selskap når du passer 30 ansatte. Så jeg prøver å holde det rundt 30. Ingen må ha fått på plass

og virkelig få komme sånn 90% av gårdet da. Da går jeg fra 30 til 100 på to måneder eller noe sånt.

tre måneder, så fort som jeg overhovedet kan komme dit. På det tidspunktet er det typisk ti andre lytterere som holder på med den samme greia. Da er det det jeg kommer tilbake til å snakke om tidligere, da må man investere i teknologi, man må få plass til de viktigste kundeavtalene, og da må man gå for å bli 80% av markedet. Da prøver jeg å skalese overhovedet fort som mulig til 100 personer.

Og så holde det rundt der, for da skjer det helt andre ting med et firma igjen. Når du kommer til 100, da blir det alle slags problemer som skjer. Kan du si litt om de problemene? Fordi jeg tenker jo å få så mange mennesker inn i et selskap bare, med tanke på kultur bare, og bygge et godt arbeidsmiljø for disse menneskene til å fungere sammen, det må være en kjempeutfordring. Det som er største, absolutt. Som regel så går jeg fra 100 til 70 mennesker.

På grunn av at de har gjort feil ansettelser, folk som trodde de ville jobbe på en start-up, ville faktisk ikke jobbe på en start-up. De første som var med fra starten av, trodde de skulle få den jobben som de ikke fikk. Så da må man gå fra 70, som nesten alle filmene har gjort, så er det gått fra 70 til 71.

Da har du tatt markedsposisjon. Etter å ha tatt markedsposisjon, hvis man spør hvem som er ledende selskap innenfor bransjen, så skal de i selskapet ditt 8-10 ganger. Da har du markedsposisjon. Brand er markedsposisjon. Du har fått de største kundene på plass. Du har gjort mest PR, du har fått den beste teknologien.

Det kan være begynnelsen på et marked fortsatt, men du skal ha 80% av det du definerer som ditt marked på det tidspunktet. Når jeg er der, så prøver jeg å gå fra 100 til 250-300 så fort jeg kan. For da vet du at markedet er der, og da må du skalere så mye som du bare kan, og bygge ut og ta virkelig solid feil den 80%-marked som du allerede har. Så jeg prøver å gjøre det veldig sånn,

store steg og ikke den der jo hvis vi bare får til det så kanskje vi skal ansette en person til jeg er ikke helt sikker på om en person er riktig så da går toget for at tingene her går så utrolig fort så jeg vet at den strategien fungerer i hvert fall ikke den andre går til null eller hundre men alt i mellom det fungerer ikke

Jeg har ikke lyst til å si det. Det som slår meg når jeg sitter og hører på det, er at vi i Norge leker startups i sammenligning med den systematiske ekstremt strategiske tilnærmingsmåten som du har der. Er vi for tregge på avdrekk her? Jeg tror kanskje det er det her med å ordentlig gass når man

å tørre å gå fremover når man er 75-70% sikker på at det kommer til å gå det tror jeg er viktig og det her med sammen med beslutninger jeg skal skrive en artikkel nå om beslutning hvor viktig det er med beslutninger i startups jeg tar heller 1000 beslutninger hvor 200 er feil og 800 er riktig enn å ta 10 beslutninger hvor 10 er riktig for det er på en måte bensin som startupen trenger er at det er noen som tar beslutninger

og at vi kommer oss fremover. Og at vi da er den 200 som er feil, så må man ha metodikk for å korrigere det her, selvfølgelig. Men det å ikke ta en beslutning, eller det å prøve å komme til 100% på alle ting, det går ikke i en startup, for du har det på en måte, du står på en sånn plattform som hvis du ikke tar en beslutning, så fortsetter den plattformen bare å synke på deg, ikke noen andre som

kjøre fra deg eller du vil bare stå ned så derfor må man bare gi gass og komme seg fremover og ha et system for hvordan håndterer man ting som ble da feil i beslutningen Vi har jo snakket litt om med de startupene som er innom propellerprogrammet i Tappad det er vel dette som da beskrives som et spark i rabba egentlig? Hahaha

hvis du har sagt dette til de som er inne. Ja, det er jo litt å være en del av... Det er bare det å komme til New York er en liten sparkrebb, faktisk. For hvis du står rolig på gata, så kommer det folk og setter en albu i siden på deg, og så ramler det bare, og for å få en kopp kaffe, så må du liksom være på toa her, så blir det bare stående, du bør rykke et sted bakover i køen. Så bare det å komme til New York hjelper veldig på den greia der, altså man må være fremme på

for å komme seg noen sted. Og så tror jeg det er bra å sitte i et miljø og en startup, en annen startup som har blitt litt større sånn som vår da. For det er mye av det som etter hvert så blir jo jobben min som CEO veldig kjedelig som jeg setter i en startup. For da blir det administrasjon, organisasjon, jeg liker det faktisk, men det blir på en måte de tingene, ikke tingene som

Du blir fascinert av i begynnelsen med produkt og teknologi og sånt. Du klarer å forhåpentlig holde en del av det etter hvert om. Etter hvert er det folk som kommer og gråter på kontoret som vil ha mer lønn. Og så er det folk som du må si jo på. Så etter hvert så blir det ganske... Det blir en administrativ jobb da. Og det tror jeg akkurat som du spurt om hva skjer rundt 30. Rundt 30 personer så må en founder gjøre den beslutningen. Er jeg en CEO...

eller er founder. Hvis du tar beslutninger av hver CEO, da betyr det at du må få på plass andre rundt deg, som at du virkelig har et team, og din jobb er faktisk å være administrerende direktør i det firmaet, som betyr mye av de tingene som du ikke synes er så morsomt. Jeg tror jeg ser mange selskap som investerer i jobb, hvor de founders i å ikke klare å ta de beslutningene der,

og de henger på som videre fremover, og da går det som regel dårlig hvis man ikke tar et bevisst valg der man faktisk skulle være leder for det firmaet, og leder for et firma betyr noe helt annet enn å være den smarteste på hvilket produkt du skulle få i markedet, eller få de første kundene på plass, eller noe sånt. Du var i Tappet i 18 måneder etter at Telenor kjøpte, var det sånn?

Var det fordi du begynte å brenne for nye ideer, eller begynte du å kjede deg litt? Eller begge deler? Det er klart, man har 16 000 ansatte i Telenor, så det er et ganske svært system. Og når du blir så stor, så bygger du en del prosess av ting rundt. Det er ingen som blir så stor uten å ha

system og struktur og prosesser på plass. Og jeg liker system og struktur og prosesser, men jeg liker å kjøre raskt og få ting ut i barket og sånt. Så det er litt en kombinasjon av begge deler. Og så har jeg vært der i, det var noe å glemme av, at jeg har vært der i åtte år allerede. Så jeg har liksom løpt to maratoner back to back allerede. Så det er også bra å få en folk som har friske føtter, rett og lett. Som kan komme med litt annet perspektiv på ting og være

Jeg har tatt det til 250-300 personer. Det er CEO'er som har tatt selskap fra 200 til...

til 5000, og det er en helt annen skillset enn det som jeg har igjen. Så liksom, det at man får inn en sånn generasjonsskifte er egentlig helt bra i en startup. Det er alltid tøft å se at du liksom blir knyttet, nære knyttet til de personene som er der, og det er på en måte den bilen du bygde, eller den babyen du har laget, på en måte. Så det er litt tøft, den biten der er tøft, emosjonelt sett. Men på en måte liksom,

det beste for selskapet på et eller annet tidspunkt. Du slipper jo å gåre denne babyen som begynte å gå, og så videre. Og så får du... Og så er det jo på en måte... Det er litt sånn, fortsatt litt din heder og ære, hvordan det går med tap pad i Telenor, ikke sant? Og så kommer det oppslag om at ja, nå er det en avskriving, det er regnskapsmessig avskriving på så og så mye, og så...

Føler du at du iblant liksom nå må jeg bare ta en telefon og fortelle dem litt om hva jeg tenker? Eller kan du fortsatt gjøre det? Ja, nå sitter jeg og styrer. Nå kan jeg jo styre og

Og så har jeg jo muligheten å påvirke veldig mye gjennom det. Men klart, et sånt selskap har, når det blir kjøpt av et stort firma, så har det jo flere mål da. En av målene er jo å gjøre det selskapet, eller gjøre Telenor bedre på digitalisering. Og hvordan skal de få til å selge sine produkter gjennom digitale kanaler, i tillegg til at de har 1,5 million utsalgstider.

til noen av 1,5 million utselgsteder rundt omkring i verden. Folk som kjører på moped og selger simkort, eller står i en butikk og selger simkort. Så et sånt selskap er nødt til å komme inn i en digital verden, hvor 15, 20, 50 prosent av alle salgene som skjer, faktisk skjer gjennom en digital kanal. Så som oss så jobber vi, mye av det vi gjør er å hjelpe dem med det. Og det har en utrolig påvirkning på et så stort firma med 220 millioner abonnenter.

og nå har vi lansert det her i et viktig marked for det og gått fra 0 til over 20% av alt kundeakvisasjon skjer gjennom digitale kanaler så det er sånn, da ble jeg stolt, det synes jeg er utrolig morsomt, for da påvirker vi ikke bare et lite firma, men da påvirker vi et stort firma, og hvilken retning de tar i de neste 100 årene, og

Sånne ting er veldig vanskelig å kvantifisere, hva verdien av, men det har utrolig verdi for et stort selskap. Sånne ting får jeg, da ble jeg super excited. Men ble du litt irritert når det kommer et nyhetsoppslag i en av de store finansavisene om at

Som antyder at du fikk for mye for tapen og solgte til Telenor? Nei, jeg har egentlig null irritasjon rundt sånne type ting. Jeg vet hvor viktig dette er og hva vi gjør, og jeg ser resultatene hver eneste dag.

så jeg må forholde meg til fakta, for å forholde meg til ting som ikke er fakta. Så da er jeg ganske rolig på det. Det er på en måte noe du er når det gjelder ganske mye, at du ikke lar deg påvirke så mye av ytre faktorer i måten du jobber og bygger selskapet på. Jeg har prøvd å få til en logic magic, at du har...

logikk rundt det man gjør. Jeg er en som har gjort 80-90 fallskjerm opp alle var perfekt. Det gjør ikke noe vanskelig å hoppe ut av flyet, det er ikke noe alle

Alle kan gjøre det, men problemet er at de fleste blir redde. Og når man blir redd, så gjør man feil. Så man må ha muligheten til å holde hodet kaldt under de absolutt verste situasjonene, og prøve å gjøre de riktige valgene. Vi hadde jo et sånt valg i mitt forrige firma, blant annet hvor vi hadde 90 000 dollar i banken og 6-7 ansatte, så alle som

hadde startet Finnmauet at der var det bare en lønning til. Så hvor vi tok den 90 000, helt kalkulert valg og satt i markedsføring og distribusjon, og akkurat da fikk vi inn de 2-3 000 kundene vi trengte, og så gikk vi ut og hentet 50-60 millioner kroner etterpå, og fikk pengene inn på bank akkurat til neste lønning skulle bedales. Så...

Så du har etter hvert vært i så mange situasjoner at du kan holde hodet kaldt og gjøre de riktige tingene når du blir litt tøffere. Men hopper du i fallskjerm, eller var det bare et bilde? Neida, jeg gjorde det. Jeg hoppet i fallskjerm når jeg vokste opp. Hver helg så dro vi og hoppet i fallskjerm.

80-90 opp. Ja, 80-90 opp. Eneste som var aller perfekt. Ja. Det sier du, men de andre som var der. Ja, det var en artig det. Det nye du nå gjør, vi hadde et intervju med deg, og du hadde en lengre kronikk i DN, om litt hvordan du tenker, om det next big thing, som det er tid. Ja.

Og du skal ta deg ganske god tid til å tenke på hva du skal gjøre innenfor det. Det er det første jeg har funnet ut av at jeg trenger tid til å faktisk tenke på det her. Hvordan tilnærmer du deg nå av dette her? Du skal jo ikke seile, eller i hvert fall reise. Ja, jeg skal reise rundt et helt år, så da har jeg et helt år å

med masse tid og tenkt på hvordan jeg skal, når jeg kommer tilbake igjen, fortsette å ha mye tid. Da jeg startet forrige firma så var det veldig teknologidrevet på en måte. Det var mobiltelefonen kom, og så letet jeg etter et problem å løse med at jeg hadde en innsikt i, eller jeg følte at jeg hadde en innsikt i at mobilen kom til å bli kjempestort og kommer til å påvirke og endre alt. Så letet jeg etter et problem jeg kan løse med ny teknologi på en måte. Det var min metodikk forrige gang.

Det endte opp med 26 ideer rundt i et rom, men alle var mobildrevet. Teknologien mobil.

Så den gangen her så prøver jeg å gjøre det motsatte da, med at jeg tenker på hva er det egentlig som, hva er et stort problem, hva er store problemer, og så finne ut hvordan vil jeg gjerne at de problemene løses, og så har jeg såpass mye teknologibrakgrunn at jeg kan se om det finnes teknologi som faktisk kan løse det problemet. Det er mulig å tenke enda opp i samme plassen, men i hvert fall for meg som en gründer, så er det en annen måte å tilnærme seg problemstillinger for meg da. Og oppi der så har jeg sett at dette her med ti er et utrolig

en utrolig "scarce" ressurs for alle, uansett om du er sort, hvit, brun, rik eller fattig, eller om du bor i Norge, USA eller Uganda. Alle har akkurat det samme problemet, og det er ingen som har nok tid.

Det er på en måte den innsikten jeg prøver å ha, og nå går jeg litt sånn metodisk gjennom da. Hva er det jeg bruker dagen her, de 24 timer jeg bruker den dagen de 24 timer på? Logger du da? Ja da, spør folk, hva gjorde du i dag da? Jo, jeg kjørte på skolen, jeg droppet barn i barnehagen, så kjørte jeg på jobb.

At man er på jobb, at folk ikke fikk noe myte av det. Ja, vi fikk jo litt av det, men folk bruker 8-10 timer på jobb hver dag. Jeg tror ikke det er den beste og mest effektive måten folk kan jobbe sammen med, å faktisk alltid være i samme rom heller. For det er mest mye teknologi og hjelpemidler du kan gjøre når du faktisk ikke sitter sammen.

Og så er det transporten å komme seg rundt omkring. Det er det som irriterer meg mest nå, faktisk. For det er et universelt problem over hele verden. Jeg var i Paris, vi skulle møte kona mi for middag. Vi skulle to kilometer unna. Det tok meg 50 minutter å sitte i bil. Jeg kunne jo krøpe raskere bort til denne restauranten. Så det her med transport rundt

for å gjøre ting hvor folk fysisk må være sammen, tar bort veldig mye av de timene man har. Så det har vært en overordnet inspirasjon rundt det her. Og så ser jeg litt på...

Andre bitene er noe jeg nå snurrer meg rundt og glemmer problemet en stund. La meg bare gå superdypt ned i all teknologi som eksisterer. Hva er det som skjer? Hva skjer for alle de tingene som er ute der? Å få masse demoer og se ting og få en sånn

Og så prøver jeg å kombinere disse to tingene etter hvert, og se at det store problemet jeg har over her med den teknologien der, og det teamet her, og pengene her, ok, da har vi en milliard dollar bedrift. Men det med tid, er det noe du begynte å tenke spesielt på etter at du ble pappa, eller? Ja, det er faktisk sant det er. For da verdset du tiden på en helt annen måte.

for den tiden du har med barn er så viktig og precious og spesielt noe som vi alle gjør vi jobber masse, vi skal være med venner så den tiden du har med barn går ned eller du får veldig press på den tiden du har med barn og du setter så utrolig pris på det og får så mye igjen fra det sånn at hvis du kan øke

å være med til sammen med barn, så bruker de tiden på en fin måte. Og kvalitetstid sammen med barn, ikke det for å være på telefon og være irritert og sint, og når jeg kjører, jeg kjører rent hjem, og litt trafikk. Det er ikke noe kvalitetstid, det er helt klart. Det er jo, det her må vi gjøre litt bedre. Så barn har veldig mye inspirasjon på akkurat det her med tid, hvor viktig tid er.

Jeg har lest et eller annet sted at du har en sånn der jeg husker ikke helt hva du kalte det var ikke godfotteori i det, men at du jobber hardt tre dager, og så er du sammen med

barna eller familien de neste fire. Da er du sånn ni til tre menneske offentlig ansatt på sommertid. Ja, absolutt. Jeg funnet ut da det at det hadde vært at du trenger på en måte

Logikk, det kan jo veldig, du kan liksom pøse mer og mer i timen av ingenting som er logisk. Du skal få gjøre XL-arker her, du skal gjøre en salgsresenasjon, du skal gjøre ti kundemøter. Det der er på en måte logikk, og det er mer sånn mekanikk på en måte. Men

Men som regel, når du skal få noe innsikt i hvordan du skal gjøre med store, vanskelige problemstillinger, strategiske valg, som du gjør for firma, store ansettelser, nytt produkt som skal ut, hva skjer hvis de her 10-3 konkurrentene gjør det 1, 2 og 3 på en måte. Det løser jeg aldri når jeg sitter i en sånn...

tidskrunsjting altså. Det løser jeg alltid når jeg går på stranda sammen med mine to barn for eksempel. Da løser det problemet. For jeg tenker ikke gjerne på å løse problemet, men den har all informasjonen den trenger for å løse problemet. Og den jobber i bakgrunn, og plutselig så får du bakgrunnen sin innsikt i det der. Det er for det som har fungert utrolig bra for meg.

Var det sånn at du fikk i dette tilfellet en slags oppenbaring om at det var tid du skulle gjøre? Ja, helt klart. Jeg har aldri kommet på dette hvis jeg ikke har fått den muligheten til å hver uke strekke til ekstreme med å jobbe kanonhardt til å være på helt den andre siden. Så hver uke strekker du gjerne fra det ene ekstremet til det andre ekstremet.

og til da hjelper det veldig for meg for å løse ting. Du er veldig god til å koble over, fra den ene måten å jobbe på til den andre måten å jobbe på. Ja, kanskje litt med at du ikke...

Selv om du har utrolig mye problemer og ting som skjer på jobb, alle grunnerne som hører på deg kan bare liksom, ja, det er alltid noe som brenner overalt hele tiden. Men å bare skjønne at det der er det jobben din, liksom, å bare være oppe i det. Emosjonene kan ikke synge fra nå går det til helvete til nå blir vi verdens største firma ti ganger om dagen. Det går liksom ikke an. Du må på en måte få

etter hvert så får jeg litt mer sånn professionelt forhold til at sånn er det bare liksom øhm

Du er egentlig litt sånn kald og rolig på det? Ja, du får i hvert fall ikke de ekstreme emosjonelle svingningene rundt deg. Du er på en måte et herrendel av prosessen. Og det hjelper i hvert fall meg til å kan slappe av når jeg slapper av. Jeg går nå til å tenke og surre på mye her nede i skruddene, sånn at det alltid løser et problem. Så jeg går nå til å tenke og surre på det hele tiden, selvfølgelig så jeg kommer aldri helt av.

Du blir litt jernplusslig når du går der på stranden. Ja, plutselig så går du nå. Hvor er du nå, pappa? Det er utrolig fascinert av barn, altså. Og hvordan de tenker, hvordan hjernen til et barn fungerer. Og hvor mye bedre det fungerer enn hjernen min. Med sønnen min, for eksempel, så skulle vi bygge en sånn peanut-fabrikk. Det er peanutsmør-fabrikk, heter det. Peanut butter, ja.

Da begynte vi med Lego, bygget litt i Lego, og jeg har fortsatt med Lego, jeg har valgt Lego-boksen, og så gikk jeg og løste problemet her. Så

Så han hadde satt sammen fem forskjellige sorter av leker, noe Lego, noe alt mulig rart. Han hadde vært i kjøleskapet og tatt ut smør, og tatt ut spianøtter, og han hadde liksom brukt hele huset da, for å løse denne problemet. Det er litt sånn, mens jeg med en gang hadde

boksa meg selv inn i Lego sånn at han bare sa at jeg skulle lage en fabrikk for penhetssmør jo da bruker vi alt som er og det er liksom det jeg prøver å gjøre gjennom når det gjelder fasene som jeg er i nå da at du ikke legger noen sånne bokser og constraints på det fra starten av men du kan liksom kombinere alt for alle mulige slags kanter og ting som egentlig ikke hører logisk sammen og da bryter du mellom det her så får du faktisk til noe som ingen andre har gjort

før da, så jeg er veldig fascinert over hvordan barn tenker og hvordan hjernen er så utrolig mye bedre enn voksens hjerne. Så dette blir titlen Trostals barnslig metode? Ja, ja, ja, det var som et lite barn, så de har ikke noen begrensninger heller, så de har liksom ikke noe

Jeg tror at det som eldre man blir, det som gjør det begrensninger, legger man på seg. Og menneskehjernen er veldig flink til å kategorisere ting, alltid legge noe inn i en boks et eller annet sted, så jeg kan feile det her, så jeg kan huske på det. Men det er ikke nødvendig det beste, for da er man på en måte inni den lille boksen.

Du må vite hva som er i boksene. Det var den historien med Einstein som sa at Einstein var så utrolig flink å tenke utenfor boksen. Så han sa: "Jeg er også flink å tenke utenfor boksen, men jeg kan bli liksom ikke Einstein da." Jo, men Einstein visste hva som var inni boksen. Du må vite, du må kan det først. Og så kan man på en måte være kreativ rundt det.

så hvis noen kan få det her til en ny system, så tror jeg man får en liten kombinasjon mellom det som er opplagt og folk kan lære seg til, og det som er litt sånn magic, rett og slett, en sånn innsikt plutselig i noe som

ikke så enkelt å lese det, for det er en kombinasjon av veldig mange forskjellige ting. Men det gjelder jo da, i dine barns tilfelle, så er det jo du en som lar de liksom hente smør i kjøleskapet, og pjanett smør og søle og holde det litt da? Ja, det må jo være, det ser jo amerikanske skolesystemer helt grusomt på det der, for de begynner jo så tidlig med å trene dem på alle ting, at de får ikke være barn lenger, og

og min sønn var

sist i klassen på skrivingen var liksom jeg begynte å bli nervøs for det, liksom, og klarene liksom å finne ut av det her så sendte onkelen min et brev som jeg hadde sendt han da jeg var 14 år, 15 år og min søns håndskriving når han var fem var bedre enn min håndskriving når jeg var 14 år, altså så jeg setter meg an på sånn presse barn på å gjøre ting alt for tidlig og ikke bare la dem være kreative og la dem på en måte lære det på egen hånd

det tror jeg er bra for når man starter firma, jeg tror det er bra for barn. Det er bra for de ansatte også å være med litt og tenke utenfor boksen, kanskje? Ja, det er en helt annen motivasjon. Vi har et sånt system i Tappad som vi har brukt for å få innovasjon til å skje i et selskap som allerede har en større forretning, et produkt i markedet, og det er utrolig vanskelig. Som regel har jeg feilet flere ganger med det, men denne gangen fikk vi til

Akkurat det er at du har en innovasjonsting som går på utsida gjennom det vi kaller podder. Der setter vi inn en produktperson, en salgselger, en markedsføringsperson, en teknologikar og en kundeserviceperson rundt oss og skaper noe nytt.

og som ligger på utsida av det første produktet, så har vi en prosess rundt flere team som gjør det samme, og så velger vi det beste, og slår kanskje to sammen med en eller andre. Og så når dette virkelig beviser seg, som vi snakket om tidligere i intervjuet, så tar vi og setter på 30 personer på dette, og så kjører vi. Så vi måtte...

Å få til den organiske barnetenkingen og kreativiteten, for folk er utrolig mye bedre enn de selv tror. For eksempel når man setter seg selv i en boks som gjør at det er veldig vanskelig å være kreativ og selv om man skal ha inntektsmål og ting som skal leveres og sånn, så blir man veldig fokusert på det. Og da glemmer man av at man faktisk kan være ekstremt kreativ og komme opp med ting som er kanonbra hvis man bare får anledning til å gjøre det.

Man kan jo si mye om norsk skole, men akkurat på den biten så har vi jo kanskje vært ganske flinke, i hvert fall sånn historisk sett, ved å la barna få leke seg litt. Ja, helt enig. Alt det som skjer innenfor teknologi og AI og hele den biten der, så tror jeg det er ikke en logikkbiten av det å være en programmerer. Det er nødvendigvis det som skiller den beste programmereren.

fra de årligste. Det som bare skildrer de beste programmererne fremover, er det som er den mest kreative løsningen på problemene. Maskiner kan etter hvert gjøre det logikken. Mens å få til den kreative biten, det er jeg skeptisk på om man lærer gjennom det amerikanske skolesystemet i hvert fall.

Du skal ikke bare utvikle egne ting. Du har jo dukket opp som en ganske vesentlig aktør i den norske startup-markedet også, og så har du planer om å bli enda litt mer vesentlig enn det du har vært til nå. Hva er strategien nå fremover? Hva er det som skjer? Jeg brenner utrolig for å hjelpe grunnerne til å nå drømmen sin. Jeg har vist at jeg kan hjelpe dem med

med tingene som er tilgodene om da, med nettverk, til kunder, eller til og med med kapital, så jeg ser det på det som en stor mulighet, og i norske startup, eller norske teknologimiljøer også. Så kommer vi til å sette opp et investeringsselskap nå, som lanseres i løpet av året, men da med spesifikk fokus på å investere i norske selskap.

Gjerne de som har kommet litt av gårde, sånn at de har muligheten til å gjøre et løft som å komme seg til USA. Det er der mesteparten av nettverket mitt er. Og det er der jeg kan hjelpe det mest. Så hvis det er noen selskap som har kommet til den fasen, at de ser at her kan vi faktisk ta det inn i et veldig stort marked, så da kan jeg virkelig bidra. Så det er legger jeg etter de type selskapene som jeg virkelig kan hjelpe.

hjelpte å løfte, både kapitalmessig, men også gjennom det nettverket og folk hos innhold. Er det noen spesielle bransjer du er spesielt interessert i? Alt som er teknologi, software, vi bruker teknologi og ordentlig software til å løse

store problem. Jeg gjør mest innenfor den investeringen, så jeg har mer sånn business-to-business type selskap, ikke så mye consumer ting, for det er amerikanerne ganske flinke på. Så det er mest business-to-business. Og så liker jeg veldig godt modeller som Teped var også, som har 12-48 måneder med kundekontrakter, rett og slett. Da har man

en SAS-type selskap, software-selskap, teknologiselskap, liker jeg veldig godt. Og så er det å finne ned hvor er det white space, eller hvor er det muligheter for å komme inn i USA, som er et utrolig konkurranseutsatt hardt marked. Så det blir jobben, og så se hvor er det man har muligheten til å virkelig gjøre noe i USA.

Det man ofte gjør feil, alle gjør feil, som er sett som kommuner når de kommer til USA, er at man har et generelt marked for hele USA. For det må man nesten ha i et mindre marked som har et generelt marked for alle bedrifter nesten.

Mens i USA så har man muligheten til å lage hva er best innenfor finans i New York. Det er fortsatt et gigantisk, gigantisk marked. Eller at du bare jobber med eiendomsfirma i New Jersey. Det er fortsatt utrolig svært. Så når man går inn i et marked som USA, at man da lager mye mer nisjeprodukt.

Så lykkes man med det, og så kan man lage et generalistisk marked for hele USA og alle bedriftene. Men det er ofte der folk gjør det feil, i hvert fall innenfor en teknologi- og softwareselskap, at man ikke har et bransjefokus og en geografisk fokus innenfor landet.

Ja, fordi man tenker jo at nå skal man lykkes i USA, da skal man bli det nye Facebook eller Google eller Twitter eller hva det er for noe. Ja, hele samtidig. Og det får man kanskje med konsumeprodukt, men hvis man har veldig flakk så får man til med konsumeprodukt, men sånn business to business produkt, så får man spesialisert seg litt mer i starten, har jeg veldig tro på. Og så, når man lykkes med det, så kan man gå til det neste store

Så går man jo av seg skoen ganske kjapt for det er et stort land og veldig mange som man kan ringe på. Hvor langt frem i tid ligger dette prosjektet? Med investeringsselskapet? Ja, det kommer til å annonsere i løpet av året. Og så begynner vi å gjøre de første investeringene sannsynligvis i starten av neste år da.

Har du allerede investert i noen norske startups? Ja, da har jeg vært involvert i noen her og der, men litt mindre enn det jeg gjør i USA. Og så nå er jeg litt sånn reaktivt, og det er ikke noe system rundt det. Jeg kan leve med kaos, og jeg kan leve med system, men jeg kan ikke leve med kaos veldig lenge. Så jeg må liksom få et sånt system rundt det, og det er det jeg jobber med nå, å få opp personer.

Team, folk, alt kommer bare rett uansett hva man gjør. Så må man bare ha de beste team og de beste folkene på plass. Og hvis man har det sammen med en plattform for å bygge kultur, så kan man skalere og det gjør jeg jobber med de neste seks månedene nå da.

Men det skal være en viss andel av det som skal være norske selskaper. Forrige gang så spurte jeg deg hvor mange er det, hvor stor andelen skal være. Har du tenkt noe mer på det? Ja, så kan vi få opp sånn 20-30 prosent i Norge, så det har vært superbra. En helt analysejobb som står igjen nå for at man måtte

Se om det er nok, og store nok, og det passer nok. Og det er nok som har ambisjoner man gjør. Bruk de neste seks månedene på det. Men så kan det komme til en 30 prosent, så har det vært superbra. Men disse selskapene, du sier at de må ha kommet litt på vei, og de må ha noen globale ambisjoner. Kan du si litt mer spesifikt hva du mener med at de må ha kommet litt på vei?

Jeg vil gjerne at det er noe som skal gjøres ordentlig internasjonalt løftet, at det er over 50 millioner kroner om setning.

og har passert en tredje, må ha funnet ut hvordan man kan kjempe seg over tredje personer, sånn man er 45 personer eller noe sånt som det er. Det kan være større enn det, det kan være mindre enn det, og det kan være mye mer inntekt enn det, det kan være mindre inntekt enn det, men at man har kommet gjennom denne organstoriske store endringen man gjør når man passerer tredje personer, og at man har fått på plass

nok kundabevist det at man står på noe solid her. Ellers blir man på en måte fightet to kriger samtidig, og så tapper man begge. Så man står solid i Norge eller Skandinavia, og så har en stor mulighet i USA. Så det er lett etter. Men det er jo selskaper som kan allerede vært ganske mye.

Det betyr at du skal gå inn med ganske betydelige summer da? Ja, jeg kan absolutt investere ganske store summer i de riktige selskapene. Så det er mye mulighet til å gjøre det. Hvor stor eierandel tenker du at du skal ligge på?

Det varierer veldig med selskap, men for at det skal være verdt det, så må man ha en ordentlig eierandel i det. Jeg vet ikke om det er mer enn det, men man må i hvert fall ha en ganske bra eierandel, sånn at man kan være med og virkelig løfte. Det er like bedre å jobbe med færre selskap,

og virkelig få det til å bli stort enn å spre masse ut på masse små som er på en måte litt sånn spill lotteri og så plutselig det som funker der så det gjør jeg jo også da fungerer det lotteridelen fungerer det altså for plutselig så får du to-tre vinnere i det her

Men det gir ikke veldig mye. Og særlig de selskapene som gjør det best er de som trenger minst hjelp. Og så økonomisk sett så er det de beste selskapene. Men jeg føler ikke at jeg har bidratt i et, nødvendigvis med å ha vært en sånn liten investor i et selskap som har gjort det bra. Hyggelig å være med, men det er mye mer hyggelig når du liksom har vært med og faktisk rullet opp skjorteermene og hjelpte

Men opplever du at det er nok objekter, sånn som du kjenner norsk markedet nå? Ja, jeg har gjort en seks måneders jobb rundt det her nå, bare å se om det er nok. Og det kommer jo tilbake 70-80 selskap som på en måte er innenfor de kriteriene. Og så ble det sikkert mange som skrelde seg, man finner ut alle andre ting, men det er faktisk mye større og mye bedre enn jeg hadde tenkt.

Og det er tech-selskaper? Ja, teknologi. Uten valgsektoren, eller også olje? Ja, olje kan jeg ikke så veldig mye om. Jeg har ikke veldig mye relasjoner i oljebransjen i USA heller, så jeg føler ikke at det kan hjelpe så veldig mye. Men teknologi er på en måte kjernen av teknologiene, kjernen av produkten. Produkter er basert på teknologi, så jeg føler at jeg kan gi det noe. Men det er enkelte ting som enklere for meg å hjelpe til.

i forhold til det at de må bygge opp et helt nytt nettverk innenfor olje, som jeg sikkert klarer å få til, men jeg begynner med en gammel mann, så jeg kan ikke gjøre bare vanskelige ting hele tiden heller. Jeg må gjøre noen enkle en gang i blant. Men etter at du...

Du gikk ut med at du skulle gjøre dette her. Har du fått mange henvendelser? Ja, jeg har ikke manglet på henvendelser. Det er utrolig kult å se hvor det er utrolig inspirerende å se de e-mailene og de henvendelsene jeg får. Folk som virkelig har lyst til å gjøre noe stort og ta det og virkelig det synes jeg er utrolig inspirerende å se. Så man må få systematiserte noen ting å gjøre

kategorisering og organiseringsfasen. Nå er det ikke penhetsmør lenger. Nå er det liksom å få det her inn i et noe system som funker. Så nå er jeg på en måte i den neste fasen hvor du på en måte tar den inn til noe som du faktisk kan gjøre noe med, og den planen rundt det. Men vi ser jo at det er ikke så veldig mye av de investorene som du på en måte konkurrerer med, for å si det sånn da.

som kan gjøre i selskap som er såpass store igjen på en måte, på en måte kapitalmessig, så er det ikke så veldig mange i den skikte der. Og så er det jo at de som er i den skikte der kan ikke så jævlig mye om teknologi. Hvis de kan noe om teknologi, så kan de i hvert fall ikke noe om USA. Så det er ikke noe veldig mye konkurrenter innenfor den området der.

for de som er på en måte i en mer tradisjonell private equity type selskap, de foretrekker selskap som er mer tradisjonelle gammeldagse selskap, mens det er så skjønn teknologibit har blitt historisk, at hverken i USA eller i noen marked har ikke virkelig kommet inn i den investorverdenen der enda. Og det er jo naturlig for at

Den bransjen er ikke så gammel som det å sette på butikker og holde på med telefonkataloger og sånne ting. Det har jo vært mye lenger. Så jeg tror at det er en mulighet å utnytte kapitalbasen, utnytte USA-innsikt og utnytte teknologi-innsikt. De tre tingene der. Også hvordan du faktisk bygger et selskap. Veldig mye av det som er investorer. Jeg kom fra å ha gått på BI og så tre år i Morgan Stanley.

et konsulentselskap, også er mine stor, de tar jeg aldri penger av, altså bare sånn noen lytter her som vurderer å ta penger av folk som har den bakgrunnen der, det er bare tull. Det å ta penger fra noen som faktisk tar en kapital fra de som faktisk har bygd selskap selv, og som har satt det på andre siden av bordet og skjønner hvor utrolig vanskelig det her er, og

og faktisk kan hjelpe til de tingene som er vanskelig. De som har vært i 3000 møter. Det har vært 3000 møter, og sånn som en som var min største invester i Teppeda, han bygde og tok et selskap på Public, på Nasdaq, slo sammen masse fyrtrymmer, og bygde opp og ta opp folk, og gikk til å få penger, og liksom har vært gjennom alle tingene som er allerede, liksom du sitter oppi som grunner da. Og så ble det investert etterpå,

Det er en helt annen type investorer enn de som bare har gått den finansbiten. Og nei, de lykkes som regel mye bedre som investorer. Han puttet jo en million dollar inn i Pinterest på to millioner dollar verdsetting. Så den ene millionen er verdt tre milliarder og noe sånt. Så han har gjort mange sånne som det er da.

Men det lærer man ikke på skolen altså. Det er ikke noe som du kan lære i en bok eller lære på en PowerPoint. Det er noe som man lærer gjennom å faktisk bygge selskap og se at det teamet der, de kommer til å lykkes. Det teamet der, det kommer ikke til å lykkes på grunn av hva vi har å se. Det produktet der, det kommer til å lykkes. Det produktet der med det teamet der, det kommer til å lykkes.

som han klarte å se da med Pinterest at dette kommer til å bli stort når ingen andre så det det er noe man trenger å ha en operativ bakgrunn for å forstå tror jeg da Kommer du til å ha ansatte her i Oslo? Ja, absolutt, hold på å lette til lokale og det er en startup igjen å intervjue folk og ansette folk Kanskje derfor du er i byen akkurat nå? Ja, absolutt, derfor er jeg i byen så hold på med akkurat det her nå

Spennende. De mailene du har fått, er det da fra hele spektret? Fra ganske små til mellomstore? Ja, det hele spektret. Det er alt fra store filmer som har

produkter innen sitt firma som de føler at de ikke er det riktige hjemme for, rett og slett, eller at de har lyst til å si at det blir noe mer ut av det og sånt, som kan spinde ut av et stort firma. Det er store selskap, eller selskap som har bygd godt hele veien, kanskje fem til, nei, åtte til ti år gammelt, og har lyktes veldig bra, men nå ser jeg at skal man gjøre noe stort nå, så må man komme til et nytt marked.

Og så er det liksom 16 år og har en idé og kan hjelpe meg med å komme i gang type ting. Det er mye enige sitter i kategorien altså som ikke har noe produkt og ikke har gjort noe før og ikke har en drøm om å gjøre noe. Så du får liksom så jævlig respekt. Mange mailer da?

Å, jeg vet ikke hvor mye, det er masse, masse, masse. Sånn hundrevis? Men du får jo ikke svart på alle de? Nei, derfor er jeg på en siste team nå. Det er det som er, for det er utrolig viktig å være profesjonell i en enn den, for jeg har vært på den andre siden, og jeg prøver å hente penger fra

fra folk som ikke svarer eller ikke gjør noe sånn som det er, og det gjør ikke jeg enda noe, så det er en dårlig samvittighet for mye av de meldene jeg ikke har svart på. Men det er derfor på en måte å få på plass et profesjonell team som faktisk da, selv om det er en 16-årig person, sannsynligvis ikke er en investor i noen som ikke har et produkt og ikke har noe

Men hvis du kan følge med den personen, hvis de har den driven nå når de er 16, de er helt sikkert lykkes med et eller annet når de er 26 altså. Så hvis du kan på en måte kultivere og bygge en relasjon til dem, som kanskje kan bli med i, det har jeg vært veldig opptatt av i USA, å bygge et nettverk av folk da, som du da kan hjemtrykt investere i, eller du kan ta med dem

inn i en eller annen selskap, eller en sånn som det er sånn, så at man er veldig profesjonell rundt hvordan man bygger nettverk og følger folk og bygger relasjoner til folk over 10-15 år, så plutselig så er det noe som starts alene, og så skjer det noe. Ingen vil virkelig investere i å bygge det nettverket. Så det ser jeg frem til å gjøre i USA. Nei, i Norge da.

Det var en fin måte å si unnskyld til alle de som ikke har fått mail fra deg. Vi tar det fellet. Samle det opp. Alle hører sikkert på 50, så da kan vi få en utrolig markedsposisjon i Norge rundt det her, så det er veldig spennende å se. Vi får håpe det. Du virker jo som en sånn vandrende suksess, men du sier at du har hatt noen tunge tak, det har vært noen utfordringer. Er det noen sånne fails som du kan fortelle meg om?

Og som kanskje kan være litt sånn til trøst for de andre som sitter her ute og har litt tunget tak akkurat nå.

vi har feilet med nesten alt hele tiden feil er egentlig mye mer enn lykkes men og det kan være ansettelser feil er utrolig mye på ansettelser selv om jeg bruker mestepartner tida min på det som regler når jeg feiler vet du hva jeg gjør da da er det når jeg føler at jeg ikke kan løse problemet selv og at jeg trenger en som er 10-15 år eldre enn meg til å løse det problemet de har feilet i hundre av hundre ganger altså

og på en måte som en veldig fristende, som en ung grunder, og på en måte ta inn de personene som papiret ser ut som de har gjort veldig mye bra, og

Jeg har ikke fått det til å fungere noen gang. Da er jeg litt ansvarsfra skrivelse for meg selv også. Da jeg først bestemte meg for å være CEO, min egen starte på 31. Jeg var ikke en god CEO, men jeg bestemte meg for at dette skal jeg bli god på. Ikke det å ansette folk rundt meg som tar fra meg den jobben jeg egentlig bør gjøre.

Da må hele bare bestemme for å være founder, sjef av produkter eller strategi eller noen sånne titel. Så i hvert fall for meg så har det vært som regel et godt feil når jeg har gjort sånne senere ansettelser. Har du noen konkrete eksempler på fails? Jeg feiler veldig mye innenfor ...

fundraising og brukt ekstremt mye tid på å hente kapital. På grunn av at jeg har ikke tenkt gjennom, jeg har bare tenkt gjennom min pitch når jeg kommer inn til investoren. Jeg har tenkt gjennom hvorfor skal de faktisk investere i meg? Ja.

Og hvis du gjør det, så kan du sannsynligvis spare deg for 90% av møtene. For det er veldig mye av de investorene som ikke investerer i den bransjen, ikke investerer i den...

Størrelsen på fintrumet er ikke den geografien. Du kan sortere ut 90% og bruke tiden på de personene som kan gjøre det. Jeg har gjort mange kurser om hvordan man henter penger for de som sitter på kontoret i New York. Det å bygge relasjoner til folk, ikke spørre om penger.

Spør om penger, få råd. Spør om råd, få penger. Det er en oversettelse for det engelske her. Men de som klarer å bygge relasjoner til folk over lengre tid uten å spørre om penger. Den største konkurransefordelen du har som grunner, som kommer inn i neste ord, er å si at jeg er ikke her for å spørre om penger.

Da skildrer jeg ut fra 99,9% av de andre. Og da må det faktisk være genuint da. Da må man være der fordi det er en grunn for at du skal bygge en relasjon med en andre person. At de kan faktisk hjelpe selskapet ditt. De har gjort noe før som er relevant, veldig relevant for det. Og så knytter man, bygger man den relasjonen over to år. Og så kan man komme tilbake og spørre om penger.

Og da får man som regel penger. Da kan du ikke brenne på dass. Neida, du må liksom ha nok penger i banken til at du kan gjøre det her da. Men det betyr også at du må starte veldig tidlig

Du kan liksom begynne å hente jeg får veldig mye sånne telefoner som det er. Vi går til å få penger om to måneder vi er nødt til å få på oss denne emisjonen her noe med en gang og jeg har ikke snakket med meg noen gang det er sånn sannsynligheten for at jeg blir med på det er en absolutt null, null hvis jeg ikke har noen relasjon til noen men man går til å få penger om to måneder, det er en absolutt null.

Men de som da er veldig smart og strategisk rundt hvordan de gjør det her, og bygde relasjon til meg over lengre tid, og jeg har hjulpet dem med noe, jeg har vist frem til dem at jeg kan faktisk

bidra med noe til de, og de har visst frem at de faktisk gjør det de sa de skulle gjøre, da er det ingen som spør. Begge er interessert på det etter å gjøre det. Så å ha den her muligheten til å være strategisk rundt fundraising, det tror jeg er noe som har gjort utrolig mye feil på de første 10-15 årene, og så har jeg endelig lært det nå. Har du gått skikkelig på trynn noen gang?

Ja, vi har gått på trynet. Vi har gått helt på trynet, men du har alltid snøyet ganske nærme bakken. Jeg har gått om for penger i alle selskapene. Da kunne jeg alltid vært en dag unna, eller to uker unna, eller en måned unna. Det har jeg vært mange, mange veldig, veldig close på. Gjennom hele karrieren. Det er utrolig små marginer på stangen inn og stangen ut.

i det her altså absolutt Det blir spennende å se hvordan dette går fremover jeg håper vi får deg tilbake til podcaststudio nå skal du ut i byen og lete etter flinke folk, så lykke til med det Takk for det, takk for alt du har gjort Takk skal du ha Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?

Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.