Velkommen til en ny episode av Skifters podcast. Jeg er Per Ivar Nikolaisen, og er redaktør her i Skifter. Denne gangen har jeg snakket med Dag Inge Aas, kanskje ikke en av de mest kjente grunndarene vi har her i landet, men som teknolog har han vært med å bygge opp to selskaper som folk har hørt mye om de siste årene. Blant annet AppearIn, som senere ble til Whereby, og Confrer, som ble solgt til amerikanske Daily.
Nå er han godt i gang med Draun, et AI-verktøy som blant annet hjelper skoleelever med trygg og nyttebruk av kunstig intelligens. Ikke minst er han nå også kjent for å ha klaget det norske stat inn for ESA. Fordi han og hans danske kjæreste blir tvunget til å bli i Norge fordi de ikke har råd til å flytte når han må betale eksitskatt på penger han ikke har.
Jeg har vært veldig stolt av å skulle betale skatt. Sykehuspunktet ligger veldig fjern for meg nå, og skulle saksøke staten Norge. Så det sier litt om den grensen jeg har kjent at jeg har blitt pushet på. Jeg har ikke lyst til å bli lagt hånden gjennom på. Vi kaller meg selv et barn av velferdsstaten. Moren min var 80% eiendomforsørger på vernepleierstilling på sykehuset i Ålesund.
Vi hadde en fin oppvekst, absolutt, men det var en stram oppvekst på økonomiske sider. Men gjorde det bra på skolen, fikk masse muligheter opp igjennom, alt interessert i vitenskap og teknologi og sånn, og da kom til slutt Inpenta NU og gikk til datateknologi der.
Var det sånn at du aldri var i syden og sånne ting som andre barn? Ja, absolutt. Vi var i Sverige, på campingplass i Sverige, når vi større var der, så var vi et par ganger i Danmark, på sommerhus i Danmark, den type ting. Ja, nei, vi kunne ikke dra til syden eller andre ting, absolutt ikke. Det var ikke kortet for oss. Når du tenker tilbake på denne oppveksten, tenker du at det har vært en styrke for deg å vokse opp sånn?
Ja, ja, absolutt. Man får til veldig mye med det man har, og jeg setter veldig pris på den oppveksten jeg hadde. Mange spør meg at man ikke har vokst opp med en far, og hvordan det vil være. Men jeg føler ikke det jeg har vokst opp med mor har gitt meg veldig godt syn på livet, og lært meg veldig mye som kanskje ikke andre nødvendigvis
Eller kanskje de har fått det gjennom andre, eller andre synspunkt inn, som jeg ikke nødvendigvis har fått, men jeg har fått inn andre verdier på andre måter. Og jeg...
ble jeg alltid oppfordret til å skulle ta en utdannelse. Det var viktig. Nå er ikke det sannheten at alle skal ta en utdannelse, men for de forutsetningene jeg hadde, ble jeg pushet til å kunne gjøre det. Man må jo absolutt alltid kunne i verden for at jeg skulle ha de midler og ting jeg skulle ha på plass for å kunne følge min interesse og asanna innenfor utdanning. Du var et realfagshud, er det ikke?
Absolutt, ja ja. Jeg hadde et nemesis på barneskolen som jeg konkurrerte litt med hvem som var best i matematikk og sånn. Det var en sånn standard når jeg vokste opp da.
Og alltid likt matematikk og teknologi. Altid likt å kunne plukke fra andre ting og løse problemer. Det som var spesielt med meg var at jeg var ikke så glad i å løse matematiske ting, jeg var glad i å løse disse her tekstoppgavene. De som var litt sånn der udefinert hva du skulle finne ut og sånn. Og det går jo tilbake til startup-historie, og vi føler da at jeg er glad i de liksom ikke helt definerte problemer, hvor du må tenke litt grann og bryte inn et problem til mindre deler.
Det har alltid vært den største interessen jeg har hatt. Jeg tror grunnen til at jeg likte matematikk var for grunnen til at det faget hadde flest sånne problemer for meg å grave meg ned i. Ålesund og Sundmør er sånn kremmerområde. Mye folk som har mye penger relativt sett i forhold til resten av landet. Men så er det jo sånne som deg og
Følte du aldri et sånt utenforskap i et sånt område? Nei, i grunn av ikke, men jeg tenkte ikke så mye over det den gang. Vi kjente ikke så mye på det. Det var selvfølgelig kjipt at andre fikk lov å dra på kule sommerferier og sånn, som jeg ikke nødvendigvis kunne dra på, men jeg drømte heller aldri så veldig mye om det.
Jeg er glad i å kjøre bil, så da vi kjørte 8 timer til Sverige, så var det jo fint for meg å kunne spille på Game Boyen min. Jeg følte aldri på noe mangel forut til andre barn. Jeg hadde en Nintendo 64 og en Game Boy. Jeg følte aldri at jeg manglet noe. Det er jo veldig mye offer som mormi ga opp gjennom, at det hun hadde tilgjengelig, ga hun også til meg og til mine interesser.
På den måten følte jeg at det var et stor forskjell mellom meg og andre barn. Og der jeg vokste opp også, så var vi alle sammen, det var i nærheten av sykehuset i Ålesund. Så det var en del leger og sånn, men det var også en del sykepleiere og andre, så det var ikke så stor forskjell på oss.
Der jeg først møtte Ålesundsrikdommen, var jeg jobbet på ekspert som selger der. Da kom det inn om spesielt redderiarving, som hadde cash og brenner og kunne kjøpe 50-tommers TV og 70-tommers TV og 100-tommers TV når de kom ut. Det var litt spesielt at de kunne brenne av det. Jeg har alltid jobbet, så lenge jeg kan huske. Men det føler jeg har gitt meg
veldig mye da. Det at jeg har jobbet siden jeg var 13 år, alt fra V-seller til julenisse på kjøpesenteret, til vaktmester om sommeren, og jeg har alltid vært ekspert som seller og lagerarbeider der, så har det liksom alltid gjort noe som gir meg på en måte en sånn arbeids...
Arbeidsvilje. Jeg føler at det var veldig vanlig før, og nå er vi litt mer sånn at vi skal være noen barna våre fordi de skal gjøre det bra på skolen, og så skal de kanskje gjøre det bra i idrett i tillegg, og hvis de skal gjøre det bra i idrett og på skolen samtidig, da har du ikke tid til å jobbe. Men går vi glipp av noe når vi tenker på det nå?
Jeg har ikke opplevd noe av det andre, jeg har ikke sagt i barn selv heller, så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i hvordan det er fra foreldres perspektiv nå. Men jeg synes det er veldig viktig å arbeide, og det fikk jeg vite fra morsmelk A nesten, og så hadde jeg en moffer som var veldig mye...
med meg i oppveksten. Og så er jeg klar på at du skal jobbe og få din jobb fra du har lov til å begynne å jobbe. For det er viktig å lære seg det å ha forpliktelser og skulle gjennomføre deg og kjenne på det at du kan mestre ting og ikke mestre ting og alt det der da. Så jeg synes det er en viktig del av oppdraget. Og jeg blir glad når jeg ser det er en del grunner bedrift her i Oslo som ansetter unge folk med vilje. I Skremsjappet som jeg glemte navnet på.
Så jeg synes det er viktig da, men om du skal veie det opp mot sportslige prestasjoner eller andre ting, jeg tror alle lærer noe av de opplevelser man har i dag. Men jeg synes det er viktig å ikke bare ha skole, eller ikke ha noe i det hele tatt. Det synes jeg er viktig. Jeg bor jo på Bjørndal i dag, og ser veldig mye ungdom som faller utenfor. Og det tror jeg handler om at de ikke nødvendigvis har noe å gjøre på da.
samtidig med at jeg har tatt meg imot med noe. Enten ser du fotballspilleren, eller så ser du ingenting på en måte. Og ja, på Bjørnstad har vi krikket og basketball og sånne ting, så man finner noe der, men er ikke interessert i sport da, så er ikke det så mange andre muligheter for den ungen om jeg til å gjøre noe. Og det tror jeg kan være litt farlig utvikling da, for det er ungdom som tjeder seg og noe av det farligste som finnes, for de er jo ekstremt kreative til å finne på alt mulig. Så man må liksom rette den kreativiteten innom at man ikke da. For meg så var det arbeid,
Og skole da. Det var de to tingene jeg holdt på med. Jeg var ikke spesialisert i sport og den type ting. Du lærte å selge da, gjennom å være selger til sånne rikmannsfolk på ekspert. Ja, jeg har faktisk fortsatt selger på LinkedIn-profilet min, fordi jeg synes det er en så viktig del av...
arbeid jeg har med meg at jeg vet liksom hvordan jeg prater med alle slags mulige folk og klarer å finne ut hva de er interessert i hva er behovet deres og så prøver jeg å finne noe som kan matche deres behov da
Så det er den klassiske How Much I Mother episode, hvor det er Marshall Harp og Dunk Champion og et eller annet sånt grep, og mener på at det har noe relevans til hans arbeidserfaring. Men for meg så har denne selgeren ganske mye å si da, som grunn der. Det å kunne gå inn og
snakke med folk, og prøve å finne ut hva er behovet ditt, hva problem skal vi løse her, og så prøve å komme opp med en løsning på det problemet, og så selge den løsningen. Det har absolutt vært en veldig viktig erfaring for meg. Så jeg setter pris på den tiden også, hos eksperter, og vi prøver mye der. Kom litt ut av skallen mitt også, som en liten, nødde unge, og
så kan det være litt vanskelig for å prate med folk og plutselig måtte du prate med den søte jenta fra klassen og foreldrene hennes fordi de kommer inn og skal ha sin ny telefon og du står der som bare sånn hei, vi har ikke snakket så mye før i det hele tatt, jeg synes du er jækla søt men nå står vi her da jeg skal selge telefonen, ja ok, da skal det sånn og sånn og det og det, det funker det
En av grunnene til at vi har deg her i dag, det er jo selvfølgelig å snakke om Draum, som er det nye prosjektet ditt, eller du har jo hatt det en stund nå. Men du som arbeideklassegutt, du har jo også saksøkt den norske staten, eller i hvert fall har tenkt til å gjøre det, fordi du betaler en skatt som, eller kan komme til å betale en skatt som du synes er dypt urettferdig. Denne exit-skatten som Grønner Norge har rast over. Det kan vi snakke litt mer om etter hvert, men
jeg er litt mer nysgjerrig på det her med deg som selger, fordi du er jo en CTO-type. Du har vært teknolog i de selskapene du har vært med i. Både Perrin og Confrere og noe
nå, Draun. Og det er jo en skill det å kunne være CTO og det å skjønne salg samtidig. Du snakker jo om merden som klarer å forstå hvordan man prater med folk. Har du reflektert noe rundt det der, at du egentlig er litt sånn, kanskje litt ikke unikt, men du har noe skillset som kanskje ikke alle andre CTOs nødvendigvis har? Ja, jeg tror det. Ja,
Jeg har ikke tenkt så mye over det, men det slår meg ofte hvor mye erfaring jeg kan ta med meg fra den erfaringen jeg har der. Jeg tror det har vært viktig i det å, som grunner, gjøre absolutt alle jobber. Og i konferens var jeg både CTO, men av og til omreisende selger.
Så det vi måtte gjøre da var å ta med seg webkamera og mikrofon og diverse i bilen, og så kjøre ut tre timer til et legekontor hvor du skulle stå, og så skulle du selge produkten ditt. Og da for det første blir du veldig vant til hva er det folk sier har motforestilling mot produkten ditt, så du kan adressere det neste gang du kommer, og hva behov har det der ute. Du kan se liksom an hvordan maskinvare det har, og hva som passer inn hit og dit og sånn.
Så det å være komfortabel i den rollen, og kunne ta alle de forskjellige rollerne som en grunndag trenger å ta, det har vært ekstremt viktig. Og det tror ikke jeg er klart like bra, har ikke vært for at jeg hadde den erfaringen med å skulle stå der og selge de tente samme produkter til deg da. Ja, du skal ha et webkamera, ja, da anbefaler jeg disse tre på en måte. Så det har nok gjort meg mer opptatt av det som er utenfor teknologien, tror jeg.
i større grad enn kanskje andre teknologiske hvor det har vært da. Jeg har jo møtt deg i intervjusammenhenger tidligere, og du er jo en sånn typisk engasjert teknolog som snakker i vei om produktet ditt og er skikkelig skikkelig gira. Du synes dette er rasende festlig og gøy å holde på med og er sånn engasjementsstrevet opplever jeg deg som da. Er det litt sånn tydelig
for de gode teknologiene? At man har en sånn her, nærmest sånn her, dette er det aller artigste man driver med i hele verden, nysgjerrighet på hvordan ting fungerer? Jeg tror skal du holde ut, så må du ha det. Du må være lidenskapelig opptatt av det du holder på med, du må synes det er gøy. For det kommer perioder der det ikke er gøy. Og da må du fortsatt finne den lille gleden, den lille gulrota som driver deg fremover. Og for meg har det vært teknologi da. Jeg var jo en litt spesiell seller, fordi jeg var mer interessert i teknologien bak utviklingen,
når en kunde spør deg hva er forskjellen på LCD og plasma, og du får liksom en utgrening om de to platene og hvordan liksom fotona i og når vi kaster hit og dit og at det er liksom en bakskjerm altså, ingen kunde er ute etter det men jeg synes det var gøy å prate om så derfor prater jeg masse om det, men det gjorde at kunder stolte mer på meg da
Jeg tror det samme gjelder, det har bare vært min personlighet gjennom det hele. Jeg elsker å snakke om teknologi, og jeg elsker å lære bort, og jeg elsker å lære. Jeg synes det er gøy å prate med folk som er lidenskapelige, opptatt av den tingen de holder på med. Så da ønsker jeg å være den type personen selv. Det er en ting jeg ser etter i alt fra ansettelse til andre, at det er at man er lidenskapelig.
Hvordan kjennes det ut når du får den følelsen at dette må du bare gå ned i, grave dypere? Du får et formidlingsbehov.
Nei, i Aida, når det kom, det var kanskje det som jeg nærmest med akkurat nå, så når jeg begynte å ta det i bruk, og begynte å sette minnet, det innser jeg på en måte at her, dette kommer et hull jeg ikke klarer å grave meg ut av. Her må jeg bare grave dypere og dypere og dypere, fordi det er gøy. Det finnes jeg fascinerende. Det var grunnen til at jeg hadde lyst til å slutte den jobben jeg gjorde, som vi har snakket om tidligere, den garanterte lottegevinsten også. Det var bare fordi dette er noe som jeg vet kommer til å oppta hodet mitt så mye, at her må jeg bare la meg få lov til å gjøre
utforsker da. Ja, for dere hadde jo hatt en ganske vanvittig reise med i konferer et videoverktøy for kommunikasjon i helsevesenet, altså mellom pasient og lege, og psykolog og lege, nei, psykolog og pasient og kanskje noen andre grupper også og det tok jo fullstendig av under pandemien da alle skulle begynne å bruke dette verktøyet samtidig og
Og dere ble jo kjent over natta, eller dere ble Norges kjent over natta som et verktøy da. Absolutt.
Og så gikk jo det sin gang. Og så følte jeg at dere klarte å selge dette her like før alt krasja. Det var liksom alle sånne covid-hype-selskaper tenkte at ja, nå skal jeg beholde på litt til og litt til og litt til og så var det på en måte rett i bånds den der våren 2022 eller noe sånt. Men dere solgte sånn rundt
juletiderårene? Ja, offisielt sålte vi jo avtalen med signert i april, men selve term-sheeten kom i slutten av november, var det vel?
Så ja, det var veldig godt hjemme. Og det vil si mange ting i en startup er flaks. Det at pandemien kom var definitivt flaks for oss. At vi kom akkurat når den kom, at vi holdt på å gå tungt for penger, og at vi klarte å gå fra 3% til 95% markedsandel over natt. Altså alle de tingene der, det var flaks. Men det å selge, det var analyse.
Vi så på statistikk fra Chromium-browseren. Det er mange som ikke visste at Chromium viser statistikk over bruk av API i nettleseren. Vi kunne se på Get User Media, som er det som får videokamera til å funke i nettleseren, at den hadde en veldig høy peak i bruk i pandemistarten, og en peak på høsten der, når det er ettergjenåpning og lukking igjen.
Og så begynte det å gå tilbake igjen, og begynte å gå tilbake igjen til cirka samme nivå som det var før pandemien. Det var lenge før de begynte å ane det i investormarkedet og andre steder. Det var jo cirka da høsten der. Vi hadde liksom en god magfølelse på det, så han viserte oss litt rundt, så på helsemarkedet generelt, så at det var konsolidering.
Og bestemt oss var at skal vi klare å maksimere det vi kan få i en politiselskap nå, så er det nå vi er nødt til å begynne å prøve å selge. Samtidig som vi var jo utslitt. Vi hadde jo hatt en helt sinnssyk reise. Vi så pandemien var på helvete, energien vår var så lavt.
og det er selv det å være enestriktig, men det var rett og slett analysen som gjorde at vi begynte å se og sette muligheter der. Var det du som satte oss opp dette her, eller hvem var det? Nei, nei, det var hele grunndagsteamet, ja. Så det var egentlig hovedsakelig Svein og Ida som gjorde den største biten av analysen, og jeg som alltid på en måte den tekniske biten med innsikt i Chrome og sånn. Men det var alle oss i grunndagsteamet som så litt der, og snakket om det i lag, og
og bestemtes for at dette er det riktige å gjøre for oss nå. Så det var veldig, veldig godt samarbeid mellom oss hele veien der. Så dere så inn i krystalkula, dere visste jo ikke at russerne kom til å gå inn i Ukraina og sånne ting, men dere så inn i krystalkula og så det som uavhengig av den
innovasjonen der og alt som det førte med seg og så videre, så så dere at hypen kom snart til å være over? Ja, altså vi så jo hva vei videomarkedet kom til å gå. Vi kunne ikke foresi aksjekollaps og alt det som skjedde etter det. Da burde jo investert i et eller annet aksjegreier, sikkert.
Men vi så hva i Vindmarkeret kom til å gå. Det var tydelig på mange tegn. Da andre hentet eventyrlige runder, så følte vi at det kunne nok vi også gjort, å fortsette å bygge selskapet. Men vi tror det hadde vært en dødsdom til slutt. Det ser vi på mange virksomheter i dag, at det går konkurs her og der, eller piv etter, eller gjør andre ting.
Da var det riktig for oss å finne ut at det er det vi selger nå, rett og slett. Og du var aldri i tvil? Nei, nei. Akkurat. Jeg var 100% sikker på at dette var veien markedet kom til å gå, at nå var det riktig tidspunktet for å få vår del og for våre investorer sin del, da. Og ta den exiten som vi fikk der. Og så endte vi jo med å selge til et annet videoselskap, da. Det kan man diskutere mye frem og tilbake om hvorfor vi gjorde det, men vi trodde jo at
kanskje videomarkedet for vår del i helse var på vei ned, og vi så at Zoom og andre kanskje kom til å gjøre det, men vi hadde jo fortsatt tro på video, at det kom andre type tjenester, så vi gikk jo inn i Daily med den tanken om at vi kunne klare å få til noe sammen med deg, så det var ikke på en måte den måten jeg gikk på, men at konfrier kunne få til noe der, det var vi veldig sikre på at den reisen var på en måte sluttet.
Vi var ikke i Norge, vi hadde prøvd å vokse i Tyskland, det gikk ikke. Alle som ville ha video hadde valgt videoverktøy på det tidspunktet der, og vi visste hvor stikkelegene var. Da kom jeg til å bytte leverandør på ti år. Uansett, vi ga det bort gratis i tre år, da hadde jeg byttet. De gir stendig beng i alt det der. Så da var det viktig for oss å selge det, og ta til et annet videoselskap.
Hadde dere flere kandidater da dere kjørte opp mot hverandre? Det var flere interessenter, ja. Men det var de som var den klart beste kandidaten for oss. Var det på grunn av pengene, eller var det noe annet som gjorde at dere valgte de? Det var jo en sammensetning av mange ting. Selvfølgelig har penger mye å si i en sånn transaksjon som det er, for alle parter. Men det var jo en sammensetning av hva potensialet for vekst videre var da.
Og det var det vi og styret hadde mest tro på. Og det var den overgangen skjedde i april? Ja, i april. Men vi begynte allerede å få hverandre satt i starten av det året. Vi så jo at
Det var stor tiltro mellom begge parter, så vi bestemte oss for at vi bare tar alle ansatte i konferer over til dere med en gang, og så får vi begynt å gjøre de tingene vi har lyst til å få til, mens advokaterne finner ut den fine jussen som skal til for å kunne gjennomføre disse transaksjonene. Da trakter dere ut, og dette må dere bare jobbe med? Ja, vi jobber mye med advokater og finner ut alt det. Det er jo mye som skal på plass.
bare det at enkelt ansatte i Norge ikke har holdingsselskap gjør det jo veldig vanskelig et besettelsesaksjon hvor det er mesteparten av oppgjøret er i aksje
og er utenfor fritaksmodellen, så kunne de fått en enorm skatteregning, så de ikke har hatt mulighet til å betale. Hadde ikke vært for at de hadde gjort det som kalles en omvendt trekontributionering og greier og greier som Svein klarte å finne ut av sammen med advokatene. Det høres ut som egen podcast, eller kanskje en artikkel som en kan skrive om. Ja, definitivt en egen artikkel om det. Den kommer en eller annen gang.
Men vi må først forstå den. Vi må inn i hodet på Svein. Rett og slett. Din medgrunner, Svein Villassen, i Konfrer, og egentlig er Perrin som du og han lagde utenfor Telenor. Ja, jeg var kun ansatt på det tidspunktet der. Ja, men du var med å lage det da. Kun ansatt, det er sånn der...
Når du solgte det, hva var den største overgangen for deg når du kom over i det amerikanske selskapet og landskapet?
Det første som slo meg var arbeidstidene. Jeg ble satt på et team som var hovedsakelig folk fra Øst- og Vestkyst. Hadde ingen i konferert teamet på det tidspunktet, som jeg da var manager over. Så det var det første som var rart. Plutselig hadde jeg vært direkte manager for massevis av folk på Europeis tidszone. Og nå var jeg plutselig manager for noen helt andre mennesker. Og jeg hadde aldri egentlig vært leder for noe uten å ha skapt alt for å føre. Så...
I konferert sammenheng så var jeg jo leder gjennom en funksjon av at jeg hadde skapt besteparten av infrastrukturen og visste hvordan alt funket og folk kunne stille meg spørsmål og alt mulig. Så på en måte både en slags kombo tech-lead og personalleder, sant? Mens i daily så hadde jeg ingen aning om hva de holdt på med. Det var et team som holdt på mest med data analytics som jeg ikke hadde holdt på så veldig mye med før. Og nå skal jeg plutselig være leder for deg og tech-lead for det var liksom call quality teamet så jeg kunne mest av webvertisering, kunne ikke så mye om det.
Og det var en kjempeutfordring. Og så kom den arbeidstiden på toppen av det i tillegg, hvor jeg måtte begynne å ha 1-1 med folk klokka 7-8-9 om kvelden. Og jeg hadde ingen kollegaer som var på jobb før klokka 2 norsk tid. Så jeg gjorde ikke på så veldig mye før klokka 2 norsk tid. Fordi jeg hadde en sånn merkelig tanke i hodet mitt om at nå var jeg leder, jeg skulle prøve liksom ikke gjøre så veldig mye jobb.
selv da. Helt feil for så vidt. Det burde vært mer hands-on for å lære meg det teknologiske bakk. Det er det jeg går på. Så da endte jeg opp med at jeg ikke gjorde så veldig mye på jobb før klokka to, og så endte jeg opp med å jobbe til klokka ni om kvelden, og
Og det fungerte veldig dårlig med en samboer som skulle skrive master og skulle komme seg hjem fra jobb og skulle spise og andre ting. Men hvordan ble du kjent med de amerikanerne? Møtte du de fysisk noen gang, eller var det bare? Vi møtte aldri fysisk, nei. Det gledet meg veldig på at vi skulle ha remote work, og den var vel fortsatt litt i pandemitanker da vi møttes, og at vi ikke skulle få til en kultur hvor vi ikke møttes fysisk.
Det var en ting som jeg syntes var litt vanskelig, fordi jeg mener på at skal du bygge gode remote teams, så starter det med fysisk interaksjon. Det å være nært med hverandre, det å skjønne at når en person skriver noe i chat, så kan du på en måte høre deres indre stemme. Sånn at det er mange som skriver ganske hardt på chat, mens egentlig er det superhyggelig i virkeligheten. Så når du leser det de skriver med den superhyggelige tonen, så skjønner du at de ikke mener det sånn.
Så vi tolker folk i beste mening da. Men når det er ingen fysisk interaksjon, og du bare har den korte interaksjonen på videoen, så blir ikke det det samme. Og det synes jeg var vanskelig, og det prøvde jeg liksom å få fram litt, men det klarte jeg ikke å få fram at vi skulle møtes fysisk da. Hvor mange var den gjengen da? Vi var vel fire eller fem stykker der. Og så satt jeg litt i ledergruppa til daily. Og der var vi vel, jeg husker ikke, 7-8 eller noe sånt, tror jeg. Men ingen fysiske møte, nei.
Så det synes jeg var det vanskeligste faktisk med hele den perioden der, var at jeg ikke kunne møte folk fysisk, for jeg følte det var så mye jeg kunne lære av å bare observere hvordan de pratet i lag og samarbeidet, at vi det å skulle lære folk opp i verbeid til seg, det var det etter en rettighetsfolk, kunne ingenting av det fra før da, og så må jeg lage kursing og få igjennom en
dele min kunnskap utelukkende på video klokka syv om kvelden det funker veldig dårlig føler du at du ikke fikk den litt sånn nødvendige respekten fra deg? nei, nei, jeg hadde all mulig respekt, det var liksom bare på alle siden og det respekterer jeg altså det var sånn den grunnen jeg ville lage sitt selskap på en måte og det var flere team der som var på tvers av tidszonen så det var nok min lederstil som ikke passet inn i det
Så jeg følte aldri at jeg ikke hadde respekt for faktisk noe, så de hadde ganske mye respekt for meg. Jeg holdt ut ganske lenge med å feile med å få rett i time til å faktisk levere på ting, mye lenger enn det burde vært i amerikansk sammenheng også. Jeg gjorde ikke en veldig god jobb i det time, sånn leveringsmessig da.
Så det var kjempefordrende, faktisk. Hvordan blir du når du føler at du ikke gjør en god jobb? Da blir du motsatt av den engasjerte fyren som jeg så vise frem, Draun, første gang. Ja, helt riktig. Jeg
Jeg opplever veldig mye positiv stress. Jeg liker situasjoner som er litt stresset når jeg mestrer det. Så hele pandemigreia for meg, jeg tror det unngikk utbrenthet i den perioden der, fordi jeg synes det var gøy. Jeg synes det var gøy å ha litt mye, og jeg følte jeg mestret det, jeg følte jeg fikk til ting. Du er en soldat ved fronten. Ja, absolutt. Men når jeg føler på maktesløshet, og jeg føler at uansett hva jeg gjør, så funker jeg ikke det, da blir det sliten, altså. Da mister jeg hele gløden og gristen, og jeg ender opp med liksom å
Ikke som hat i livet, jeg kan ta litt hardt i, men det går rundt meg bare sånn at det ikke er vitsig. Det kan være en ny uke, hva skal jeg finne på denne uka? Ja, nei, få bare gjøre det som kommer. Jeg er ikke en person som bare får arbeidsoppgave og gjør det på en måte. Jeg liker å være med å endre noe, å skape deg selv og se hva behovet er, og så finne løsninger som gjennomfører deg. Jeg trives ikke med den der hvor jeg bare sitter der og så er liksom der, ja, nei.
Ja, ny dag da. Skal vi gjøre litt av det der? Ok, greit. Jeg kan gjennomføre det. Og så gjennomfører jeg det. Forgi meg ingenting. Da får jeg negativ stress. Jeg gjør ikke liksom den artige delen. Så du var både en kjæreste som ikke hadde tid til kjæresten din, fordi du hadde arbeidstid. Du jobbet med amerikanerne, og du var
I dårlig humør. Så du måtte egentlig bare slutte den jobben for å redde alt sammen, du? Det var nok det jeg innså litt etter hvert, ja. Det første var at den ideen med AI kom, som jeg syntes var veldig gøy. Og jeg merket litt sånn at gnisten kom tilbake til meg selv. Hvor det var sånn der, skal jeg ta vare på meg selv nå, så må jeg begynne med det her. Jeg kan ikke la dette slippe. Dette er det jeg syntes er gøy. Husker du det første øyeblikket når du fikk sånn eureka greie på det? Eh...
Det var vel første gang jeg lærte om embeddings, tror jeg. Så jeg er litt sånn artig AI da. Jeg har ikke spist, jeg har ikke liksom trodd på denne hypen om at AI skal ta over verden og ta over alle jobbene og alle sånne type ting. Jeg mener bare det kuleste med AI er søk.
Så når jeg lærte om søk og embeddings og alt det som det kunne muliggjøre, det at relativt små datasett nå kan bli søkbar på kvalitet med Google, det var dritkult for meg. Vi så masse muligheter. Det ligger jo så mye data der ute som er fullstendig ugjennomtengbart, fordi vi har ikke de søkeparametre som Google har. Det var det kule for meg. Når den lydenskapen kommer inn, eller den gnisten som kommer inn. Det øyeblikket når jeg innså det,
og jeg begynte å se mulighetene det kunne gi meg, da var jeg liksom jeg må bare slutte, dette må jeg utforske mer dette må jeg lære meg noe mer om, for dette her er det som kommer til å bli fremtiden. Det er det som må slå på noe som bryter da, fra det ene øyeblikket til det andre. Ja, nesten altså det var det
Jeg tror jeg letet ganske lenge etter noe som ga meg den gnissen tilbake. For jeg savnet meg selv. Jeg fant ikke meg selv i hverdagen lenger. Og det å oppdage det, og bare sånn, ja, jeg er der fortsatt. Jeg har ikke glemt disse gamle triksene. Da skjønte jeg her,
dette må jeg gjøre noe med. Det kan ikke være det. Denne situasjonen er noe å fortsette med det da. Jeg må rett og slett bare prøve dette nye. Det høres jo veldig deilig ut å få den oppdagelsen. Det er jo det egentlig vi gründere får da. Ja.
Bare jobber og jobber og jobber. Sikkert til vi noen ganger treffer den der berømte veggen, men det er veldig deilig på veien. Ja, absolutt. Det er jo den artigste fasen, og det er den fasen som synes det er gøyest også. Jeg synes jo det første år eller to årene vi kom fra her var det artigste året. For da fikk vi lov å skape alt fra skvartsant og finne ut hvor det burde egentlig fungere og
Alt for det å bygge selskap, intervjuerprosesser til å bygge teknologi og alt det der. Så mye gøy i det. Har den gristen hver dag, kan jeg få noe nytt som jeg synes er artig å holde på med. Og det var det jeg fant her igjen da. Den der shit. Sparket fortsatt mer i det der. Jeg klarer fortsatt å finne den gristen da. Satt du typen liksom dag og natt og lekte med det? Eller var det før du liksom tok den beslutningen at nei, nå må jeg bare ut. Jeg kan ikke være her lenger. Jeg må ut og skape noe nytt.
Jeg visste vel med meg selv at jeg kom til å slutte etter et år. Jeg gjorde nok det. Det var fordi jeg innså med meg selv at jeg har ikke det bra med meg selv. Om ikke det var litt her så kom jeg til å slutte bare for å finne meg en vanlig jobb. En voksen jobb som jeg pleier å kalle det. Så når det kom i november og jeg hadde på en måte til april da var det da jeg kunne slutte og fortsatt få en bonus for retention bonus da. Så innsettet jeg sånn
ok, det er ganske mange måneder nå så jeg brukte alltid utenfor jobb til å sette meg inn der og prate mye om det på jobb også, fordi det var det alle snakket om på det tidspunktet, så det var det jeg snilet for
Så det var litt tid fra den gnisten kom til jeg faktisk kunne slutte å begynne med det. Du var litt mer ivrig enn de andre i lunsjen. Ja, det kan du si. Det var nesten alle samtaler jeg hadde om det. Men sånn var det med alle på det tidspunktet da. Spesielt i Silicon Valley så var det alt folk snakket om, var chat GPT og AI-modeller og den type ting. Og det har jo også blitt mer AI-fokusert etter det også da.
Så jeg kunne sikkert vært der og fortsatt med det samme. Men det var mange ting som gjorde at det var riktig for meg. Det var å få med kontor, så jeg kunne bevege meg litt igjen, og begynne å starte selskapet igjen, og finne den gristen i meg selv da.
Men du gikk jo glipp av en stor børns med penger, fordi dere fikk noe penger, eller litt sånn aksjer up front, betaling av aksjer up front, og så er det jo sånn at alle gründere som blir kjøpt opp, blir på en måte forsøkt bunnet til mast da, med en eller annen gullrott lenger frem, og det hadde jo dere også. Hva slags tanker gjorde du der rundt det? Nei, de pengene bryr jeg meg ikke om. Jeg vet ikke om de kommer. Altså, å bare hoppe i noe annet.
Det er det at jeg tror ikke penger betydde så mye for meg. Det er jeg sinnssykt ute å si, fordi det er liksom når du sitter der med det som er en liten notte og gøy vinst da, så du vet du kan få med et år til hvis du bare holder et år til, så var ikke det verdt helsa mi og livet mitt. Jeg hadde liksom mer enn nok da til å klare meg.
Både i et hus, ha bil. Alt det gikk fint. Jeg hadde spart opp nok til pensjon, og jeg følte at de årene jeg hadde i Konfrer, kommentarer ut mindre lønn og alt det der, og å make den beste pensjonssparingen, det har blitt offset av nok til at jeg har nullstilt meg selv. Det er pengene jeg investerte fra da mor mi døde inn i Konfrer til...
Ja, og mindre lønn enn jeg ellers ville hatt. Det er liksom, nå var det nullsatt da. Og da følte jeg at det var viktigere for meg å fortsette å leve bare et liv. Jeg er veldig stolt på om noe, jeg synes det er gøy. Det er det som driver meg fremover da. Ja, og så vet du at du kan ha det all out på en åtte timers biltur til Sverige. Ja. Og være på campingplassen i sommer. Ja. Så da er pengene egentlig ikke så farlige, for du vet at det livet der nede, det er egentlig litt all out altså. Ja, helt riktig. Ja.
Har ikke behov for de store tingene i livet. Men det er veldig komfortabelt nå. Og det setter jeg pris på. At jeg kan starte en egen startup nå og gjøre akkurat det jeg vil. Og ikke trenger å bli kjempet med overhovedet. Det er deilig. Men pengene hadde jeg allerede etter det første året. Så det å skulle være der et år til hadde gitt meg bare litt mer av det. Men ikke egentlig så veldig stor forskjell i livskvalitet. Da ville jeg heller ha det gøy det ene året.
Men Svein da, som du, Vilassen, som du startet nå å dra med, som du har vært i appearing med og konferert sammen, og nå da dette nye grunnprosjektet, eller ikke så nye, litt gammelt nå, men ikke så gammelt. Hva er det med dere to som gjør at dere gjør ting sammen? Jeg tror etter mange år så er vi veldig gode til å snakke sammen og kommunisere. Og vi har veldig likt hodet som tider som det er veldig forskjellig. Så
Vi er liksom den klassiske, vi mangler en hips der i bønsjen våres nå, men vi er liksom den klassiske hacker og hustler typen. Jeg liker å sitte og hacke litt på siden, og han liker liksom å være ute og prøve å selge og finne ut hva som funker, og finne sine skittene på den biten der. Og så er vi bare god til å liksom prate i lag. Vi...
utfordre hverandre på de riktige måtene og jeg vet liksom hva tid jeg skal si til Svein at nå er det nå er det for mye liksom eller nå skal vi rein in han kan gjøre akkurat det samme med han er ekstremt god til å skjønne hva som motiverer meg så når vi skal få ting gjort så jeg skjønner ikke om han gjør det egentlig men han klarer alltid å få meg til liksom å skjønne å få den lille given til å gi det litt ekstra da
Det setter jeg stor pris på med han. Vi samarbeider veldig godt. De situasjonene som du snakker om, nå er det nok Svein, nå er det nok Dag Inge. Hva kan eksempelvis det være? Nei, jeg er veldig dårlig på å huske. Jeg kan ikke huske at vi har hatt en krangel noen gang. Eller vært veldig venige nok i dag.
Men det er også fordi jeg kanskje ikke husker eller har litt dårlig langtid som kommer av disse tingene. For det er rett og slett ikke ting som er viktige for meg i livet å gå rundt og bære nag. Så jeg aner ikke hva de tingene kan være som sånn eksempelvis. Men vi har jo hatt situasjoner opp igjennom vet uten at jeg kan peke på spesifikke situasjoner der vi kanskje har vært uenige eller det har vært en viss graf av konflikter. Men han er liksom den type personen som
også har veldig lett for å på en måte legge det bak seg, og kanskje vi begge to er litt sånne, vi har en gullfiskekommerse på akkurat dette her med at ok, vi var litt uenige der, men nå går vi videre for vi har noe jobb å gjøre vi går ikke rundt liksom å bære på den der det nager der da, og det er en ting som har vært veldig viktig for meg gjennom hele livet det er å kunne legge ting bak meg så jeg har den gullfiskekommerse på konflikter og uenigheter, og liksom si ok vi har tatt den avgjørelsen, da går vi videre og så får vi samarbeide videre da
Men er det noe som dere er, er dere bare liksom tvillingskjeler, eller er det noe som dere kan være uenige på? For du er jo en CTO, og han er jo en litt mer sånn forretningsutvikling, som du sier, høsthøy type da. Ja, men jeg tror vi respekterer hverandre. Jeg tror det er det det handler om. At vi handler med styreteknolog, og det er jo teknolog selv, og har mye mening om hvordan ting skal bygges og sånn, men jeg respekterer måten jeg har lyst til å bygge ting på.
Og så respekterer jeg måten han har lyst til å drive forretning på. Blander ikke så veldig mye opp i det. Så hvordan han skal føre regnskap, hvilke programmer han skal bruke til det, eller hvordan han ønsker å gjøre outreach til forskjellige salg, og hvordan han innventer det riktige informasjonen, den type ting. Jeg bare stoler på at Svein vet hvordan han gjør det. Han vet hvordan han går i en vestundmøte. Jeg har vært med på en vestundmøte, for jeg synes det er gøy å lære det.
men jeg respekterer hans metoder på det og det har vist seg å fungere bra det for meg opp igjennom og han respekterer mine metoder på det å skulle lage god teknologistek og det å bygge selskap og selskapskultur internt har ofte E&I da i konferer stått for den biten der og så har han liksom tatt mer av det eksterne og så har vi liksom bare hatt en forståelse for hverandre at disse tingene er vi god på og det fortsetter med, så det er
Tvilling skjer med kanskje akkurat sånn overlappende, ikke overlappende tvilling skjer på en måte. Vi går på våre spesielle ting, og så respekterer vi hverandres grenser på den måten. Er det en kontrast til ting du har opplevd i arbeidslivet tidligere? Er det en kontrast til situasjoner der du har opplevd å ikke bli respektert?
Jeg har vært veldig heldig i arbeidslivet, og så har jeg jobbet i det profesjonelle arbeidslivet, jeg har jobbet nesten bare med Svein som sjef. Jeg har vel hatt en annen sjef i to måneder i Komoyo, tror jeg, og så gikk jeg over til Svein. Så jeg har ikke opplevd så veldig mye annet. Og før det var jo sånn,
Jeg var ekspert og den type ting, men da var det liksom bare en person på gulvet som var skulle møte opp og gjøre en jobb på en måte. Og jeg var god til den jobben jeg gjorde. Så da var det ikke så mange som brydde seg så mye om hvordan jeg gjorde den jobben, fordi så lenge jeg solgte og var en god selger, så var det liksom greit.
Du ser kanskje ikke så mye på fotball, men du er en sånn David Beckham og Alex Ferguson. Ja, kanskje det. Men da dere startet DRIME, og jeg intervjuet dere, så var dere jo supergira. Det var ikke så lenge siden Tertipiti hadde kommet, og euforien var på topp.
Hva er det som har endret seg siden det og frem til nå? Det er jo blitt mer modent det vi står i nå i forhold til den euforien som alle var midt oppi, nærmest folk flest som var midt oppi da vi møttes. Jeg husker ikke når det var, vinter en gang? Ja, desember et eller annet gang. Ja, det var jo peak of inflated expectations da, føler jeg, rundt der.
Hva lagde dere da, og hva er det dere gjør nå? Det er også en del av det, tenker jeg. Ja, ok, så vi kan starte med starten. Jeg var også interessert i søk til starten. Så en idé jeg hadde, som det vi startet å dreie på, var å lage en søkemotor, altså service, der vi brukte den nyeste teknologien til å ta inn forskjellige datasett, og så kunne tilgjengeliggjøre dem som et API. For det vi så var at alle sånne AI-apps kom til å trenge
kildehenvisning eller er et kilde til å kunne generere gode ikke halusjonerte svar da så det kommer til å bli liksom en sånn en markedsplass tror vi eller i hvert fall en mulighet i det spesiet til å kunne være den kunnskaps provideren da inntil disse forskjellige appene. Det vi innså da var at litt for tidlig vi er alt for tidlige til å markere det folk kanskje vidt begynte å scratch the surface med AI greier og ingen er spesielt opptatt av RAG og det som ligger der
Så da fant vi ut at vi må lage... Når du namedropper sånne uttrykk, så må du bare si hva det er. Rack. Retrieval augmented generation, så da er en veldig fin måte å si på at du gir en A1-dokument, og så ber de finne svaret i det dokumentet.
i liksom promptene så det er veldig komplisert ord og uttrykk på noe som i enkelt måte er ganske enkelt men du må få den riktige kunnskapen fra et sted og det er jo det vi har lyst til å bygge
Så i stedet for da begynte vi å lage en sluttbruketjeneste som skulle gjøre det, så da begynte det alt fra en word-plugin, var det vi startet med i starten, til en app for å lage artikler, det som vi kalte verdens beste joksemaskin, så vi brente på bålet, ceremonielt nesten. Jeg hadde ikke lyst til å være en tjeneste som lagde verdens beste joksemaskin for videregående skoleelever. Det har vært litt sånn, jeg følte jeg ikke riktig for den verdien jeg står for, og sann stå for for den saks skyld.
så oppdaget vi litt av tankekartgreiene våre. Vi gikk mot advokatbransjen først, for da så vi et klart behov. Det var en del startuper allerede i det markedet. Vi snakket med advokater som var interessert i det og skulle komme seg gjennom enorme mengder informasjon. De fikk gjerne saksdokument og andre ting. Store, store datamengder de måtte tråle seg gjennom og lovvaregler fra forskjellige land.
Og det kunne vi få til bra da. Så vi lagde alt fra et EU-datasett som tok inn 50 år med EU-dokument i EU Open Journal og gjorde det søkbare innenfor et par sekunder så kunne du få ut helt nøyaktig hva dokument som var omhandlet en viss sak da, fra EU-datasettet og få svar for det oppsummert i en AI-respons. Så det vi så da, og det er grunnen til at vi snakket så mye om dette her, er at
forventningene folk har til hva AI skal være i stand til er så veldig annerledes enn hva AI faktisk er i stand til. Så når vi snakker om advokater og viset forhold til det her, så var det sånn, ja, men her mangler det en nyans, eller i dette tilfellet er det faktisk sånn at det er høyestresdommer som kommer før sånne sanndommer. Det er visse lov og regler som gjelder i advokatverdenen.
som de forventet at en AI skulle være i stand til å gjøre. Og de var ikke så interessert i å bruke et verktøy som bare var en god søkemotor, på en måte sett litt på spissen. Fordi det hadde de jo allerede. De har jo allerede gode måter å søke frem på. De har lært seg måter å søke på som gjør at de finner det riktige dokumentet. Så...
Alle sånne AI-startups tror jeg kommer til å møte den samme utfordringen med at forventningene er at man skal erstatte eller være superhuman. Men AI er ikke superhuman. Den klarer svitt å summere en tekst riktig. Den får til veldig mye bra, men ikke i nærheten av det
folk utenfor tekstverden har nå fått en forventning om at de skal kunne det da og det gjør at man bruker det et par ganger så er det sånn der, nei det kan ikke være en ny versjon av meg, så da gidder jeg liksom ikke å bruke det så mye ja og det gjorde hele den der når vi begynte å innse det da så så vi også at veldig mye av den bruksområdet vi tenkte oss der ute ikke kom til å være bruksområdet fordi det rett og slett ikke var interesse for det folk hadde for høye forventninger da
Da ringte dere ikke Nikolajsson, så det var helt feil det vi fortalte deg. Nei, vi gir liksom aldri opp da. Det er en ting jeg setter veldig stor pris på med Svein for så vidt, er at han klarer alltid å, når han møter motgang da, så finner han en vei ut av det.
i det sammenlignet av til og med sånn Roomba. Så når han treffer en vegg, så går han liksom 90 grader ut fra denne veggen, og så fortsetter han denne retningen, og til slutt har han dekt hele rommet. Og han er litt sånn, når vi liksom møter motgang av en vegg, så klarer han liksom å finne en ny retning. Støvsugge videre etter hvor dette egentlig er. Ja, og klarer liksom å stadig motivere seg da. Og da blir jeg også motivert, for da kan jeg liksom se litt så flere muligheter. Vi sitter der og hyperer opp på en ny idé,
Så det vi visste var at det vi hadde laget, vi var veldig interessert i kunnskap, og vi så at det kunne være et fantastisk verktøy for folk som skulle lære seg nye ting. Og hvem er det som lærer seg nye ting hele tiden? Jo, det er elever og utdanningssektoren. Det er litt skjul i jobben deres i 18 år er å lære seg nye ting, og ofte lengre enn det også. Så da begynte vi å se mot det. Og der har man ikke samme forventning. For det første fordi
A1 til større grad kan møte forventningene som en 14-15-åring har, og de har også ikke inflated expectations heller. Hvordan da? Jeg tror de har brukt A1 veldig mye mer, og de skjønner mye mer teknologien bak. Hvis de ikke er teknologiske selv, så vet de hva de kan bruke A1 til og hva de ikke kan bruke A1 til, og hvordan de klarer å lage en artikkel, og hva begrensningene er. Ikke alle, men mange klarer det.
Og når vi da kan tilby dem en måte å utforske kunnskapen på en lettfattelig måte som er kjapp, så er våres bett at de kommer til å like å bruke det, og da er det tvert ved å betale for det.
Det er den betalingsbiten som er vanskelig å være startup, fordi omtrent alle investorer vi har pratet med sier at edtech og at de skal selge til elever, den betaler ikke for noe som helst. Og det tror vi er sant, etter hvert har vi også innsett litt det at det ikke er så mange som er interessert i å betale for digitale læremidler, men det er offentlige interesserte å betale til det. Så igjen med denne Roomba-greia så har vi liksom funnet at det finnes jo digitale læremidler som betaler
skolen betaler for, og man kan komme inn i det systemet. Så det er det vi holder på med nå, er det som kommer oss inn i en betalingsmodell der vi kan lage digitale læremidler som bruker AI på en forsvarlig og sikker måte innenfor de egenskapene AI faktisk er god på, og kan da tilby det til skolen med den
UX-tankegangen som vi har hatt gjennom hele det å lage, ta avansert teknologi og gjøre det brukbart for folk flest det brenner aller mest for. Da er det mye mer enn de tankekartene som dere har nå. Ja, stemmer. Vi har tankekartene fortsatt og tror det kan være relevant men akkurat nå er det rollespill da. Det er basert på mye samtale med lærere at de har allerede brukt AI til å lage enkle rollespill. Typisk sånn debatt
eller skrive trening, eller utforske forskjellige synspunkter og øvese på det. Når de sliter med det å skulle dele prompts, det å få innsikt i hva elevene egentlig snakker om, og kunne diskutere det i tilbakemelding på det. Så det vi har laget er rett og slett en sånn...
hva utligner en opplevelse nesten, hvor de kan enkelt skrive inn et scenario, og hva koen sin rolle skal være, og den type ting, og hva målet for samtalen skal være. Og så lager de en delside, hvor de kan gå inn med en QR-kode, eller med en sekssiffra kode, på enten telefonen, eller på PC-en sin på skolen.
Og så kan elevene ha et kjapt lite rollespill og snakke med en AI om det som er scenarioet i dette tilfellet. Og så får læreren innsikt i
hva elevene snakker om. Altså jeg kommer opp som deltaker i en sesjon her etter sett. Er det stemmebasert eller er det oss bare? Det er kun chat i dag, men vi tenker stemmebasert. Utfordringen med stemmebasert er at i et klasserom så er det mange som snakker over hverandre, og det kan bli ganske bråkete i klasserommet hvor tredje eleven skal snakke samtidig. Så mange etterspør det. Jeg er litt usikker på om det kommer til å fungere i praksis. Vi skal nok prøve, men jeg tror chat har mange av de samme bruksområdene da.
Et klassisk bruksområde er språkopplæring. Det å lære seg spontan språkforståelse. Det å være på en restaurant og skulle bestille en kaffe eller en te. Det er ikke noe du får øvd så mye på i norsk skoledag. Lærer kan ikke gå rundt og spille med hver enkelt elev. Det er så mange ting som kan skje i den interaksjonen mellom en servitør og en person som skal bestille en kaffe.
få funksjonsspørsmål om melk eller sukker i kaffen, den type ting som elevene nødt til å ta inn over seg og lære. Og det å få de problemstillingene i en trygg atmosfære, der du kan bruke litt tid på å forstå hva som er inntrykt å ta fra de ordboka dine og lese litt opp, det kan være ekstremt viktig. Og det er en del forskning på oss som viser også. Og der er tjatt like gode som lyd.
Jeg husker jeg spilte sånn, jeg er såpass gammel at jeg spilte sånn rene tekstbaserte adventure-spill. På slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet, tror jeg. Og da var det sånn der, ta den blomsten der og gi til den prinsessen der. Jeg tror du har et spill som heter King's Quest, så har mye greier. Var det en sånn prins som skulle gå rundt og finne en prinsesse og sånn?
Da måtte du treffe veldig, veldig, veldig spesifikt på spørsmålet ditt. Eller så svarte den, da visste den ikke hva den skulle svare. Men nå er det jo noen andre muligheter som er der. Litt bedre språkforskjell i andre enden, men etter at da innkom.
Ja, så læreren tenker å definere at de skal ha en vegansk oppsjon på kaffe-menyen på en måte. Men det kan eleven bare spørre etter, og så kommer A1 tilbake med svar på det. For den vet nok ikke hva er vegansk melk-alternativ på en måte. Jo, det er havremelk og sånn. Så kan eleven da få det svaret på fransk for eksempel, og da velge en av dem og skjønne hva er det som kommer der.
Sånne ting tror jeg er veldig på for å øke språkforståelse. Det er akkurat det vi lager. Vi prøver å lage sånne ting som gjør det lett for læreren å lage nye opplevelser med AI, der AI-en er forholdsvis trygg å bruke. En elev som ønsker å få til dumme ting med AI-en kommer nok til å klare å få det til, men vi har gjort veldig mye for å sørge for at det er en trygg opplevelse da.
Det er ikke noe Walk in the Park å selge til det offentlige, eller? Du høres veldig ivrutt når du sier at offentlig vil ha det, men det er mange som har slitt med det, kanskje særlig innenfor EdTech også. Absolutt. Det er et par ting der som er interessante. Vi har det her, Femheve, Oslo skolen som et veldig godt eksempel der. De har begynt med bruksbasert...
brukspaserte avtaler, anbud, brukspaserte anbud, som basically at så lenge du oppfyller visse regulatoriske krav, du har feil inlogging, du tar vare på personvern, du har u-krav og sånt. Nei, da er denne loggen greit til alle Oslo-elevene. Ja, stemmer. Alle elever i hele Norge, faktisk. Så kan du komme inn i det systemet som en app i deres markedsplass, da.
Det er opp til deg å fortsette å drive bruk med å kontakte lærere, men det er en mye enklere måte å komme inn på. Og du får betalt per bruk, per inlogging. Og det gjør at en startup som oss, med bare to personer for øyeblikket, kan faktisk klare å launche en app innen det systemet der fra to måneder før vi startet å lage det og spille greiene til vi liksom er live i dag med første lærere. Så
Det har gjort den prosessen med alle de enklere, før det var anbud. Vi ser det fortsatt brukt i en del kommuner rundt om i Norge, hvor det er sånn, vi skal ha en løsning til skolen, ok, da er det anbud. Og det er forresten en del av dette andre svære anbudet med masse greier som en startup ikke kan drømme om å oppfylle i det hele tatt.
Så sånne ting skjer, og det ser vi skjer i større grad utover. Og når vi først har kommet inn i Oslo, så er det også enklere å selge til andre kommuner. Da kan vi peke på det samme sikkerhetsforskriftene, at vi er godkjent der og der, og det gir oss åpne dører som vi før var lukkede. Men er det nesten som et taksameter, når passasjeren setter seg inn og begynner å rulle? Ja, det stemmer. Så det er det at så lenge eleven logger inn, eller læreren da,
så går det liksom en liten sum penger inn i potten som vi får hver måned. Og hvis de slutter å bruke det, så betaler det korskommunen ingenting. Så det er ingen garanti for oss. Vi er faktisk avhengig av bruk for at det skal bli noe. Det høres litt uforutsigbart ut.
Det er nok uforutsigbart, og vi får se hvordan det går da. Altså, vi er nettopp ganske ferske til gamer, og vi har tro på det. Men jeg tror det er Kikora i Norge som er ganske stor på det. LearnLab også. Har ganske god inntjening på dine modellene, og det å selge til offentlig da. Jeg tror det er mulig, men det er ikke en lett vei, nei. Men det er ingenting jeg starter på lett da. Men det er i hvert fall en mulighet for oss å komme inn i et ellers veldig lukket system da.
Det er jo en annen forretningsmodell en software as a service som alle skal tvinge på folk nå. Du låser deg inn i et eller annet abonnement. Det er selvfølgelig fint med avisa abonnement, men nå tenker jeg på alle de andre abonnementene. Ja, ja, ja.
Gelato er jo noe av det samme. De har ikke en abonnementstjeneste, ikke sant? De har jo, de selger jo per liksom trykte produkt da. Per skapte produkt. Det er det som er deres hovedforretningsmodell. Og det går jo bra. Så lenge du lager et produkt som er godt nok, og som folk faktisk vil ha, så lenge du lager det godt nok, så går jo det takksamhetere, hvis det er bedre enn alle de andre. Det er akkurat det. Altså,
Det er jo nok kritiske stemmer rundt dette systemet, men for en startup som ønsker å komme seg inn og lage nye og litt spennende nyttige verktøy, så er det en mulighet til å komme seg inn. Det tror jeg er viktigere enn at de etablerte spillere på en måte kan
lene seg tilbake igjen og ta da 150-200-300 kroner per elev i året på å lage et produkt som kanskje ingen egentlig bruker så mye. Satt litt på spissen da. Det gjør jo det veldig mye enklere for det offentlige å kjøpe inn da. Og det her kunne du brukt i mange forskjellige sektorer, ikke bare innenfor utdanning vil jeg tro. Ja, så det er jo uforutsigbart for startbarn å ta en større risiko med det, men det som tidligere mener jeg på at insentiver blir riktigere da.
for meg og Svein nå, så må vi lage skikkelig bra verktøy som får bruk, og vi må utvide porteføljen vår etter hvert med flere ting som er nyttig, og prøve å henge med i tida, i stedet for at man blir kjøpt inn litt av vane. Og at eksisterende aktører kan
Ja, lenes litt tilbake igjen og satser på at det går bra å ha en trygg inntekts til det, sånn. Så kanskje vi skifter mening om fem-seks år når vi begynner å se at brukerne av drøm begynner å dale og skittiske ønsker ved drøm. Skulle låst inn i disse folka her med dette halvdårlige produktet vårt. Ja, men jeg tror det legger opp til mer innovasjon, altså. For det gjør at det er alltid sånn follow the money, sant? Men også follow the incentive folk har. Hvor ligger insentiver i den betalingsmodellen du har, da?
Og vi må faktisk levere verdi vi nå over tid for å klare å tjene penger. Og det synes jeg egentlig er bra for en startup. Du sendte meg jo en sånn her LinkedIn-melding. Jeg vet ikke om det var jeg eller du som snakket om at dette her må vi snakke om, men du snakket om diversity og mangfold, og så sier du at det er jo deg og Svein liksom, fortsatt. Og vi snakket akkurat om hvor like dere er. Men
Hvorfor er mangfold viktig for deg, og hvorfor vil du absolutt snakke om det? Mangfold er bare viktig for meg fordi det var en så essensiell del av måten vi bygde konferert på, og som jeg tenker mye på. Gode
E-sveien er motsetning. Vi liker på noen måter, altså vi er motsetninger på andre, og det gjør at i den lille, der vi bare er to nå, så kan vi være mangfoldige i hva vi kan overlappe hverandre. Det er en sørge at vi ikke har flere akkurat nå. Forberedelsen er at vi får fikse det etter hvert, og vi kan ansette flere som er mangfoldige i dreiem også.
Men det med maktfølgelighet kan være så mange ting også. Det er ikke bare kjønn og hudfarge på en måte. Det er livssituasjonen du er i, at du har med folk som har barn og er småbarnsforeldre som kan være med på den reisen der. Du har med folk som er litt eldre med mer erfaring, noe som er litt unge som ikke har så mye erfaring.
Da får du dem som har lyst til å løpe, men ikke vet hva de skal løpe i. Så har det kanskje litt eldre som kan si, løp i dine retninger, og så får de bare lov til å løpe i den retningen der. Det å bygge opp team som kan utfylle hverandre på verdier og kvaliteter. At man ser på tvers av landene grenser. I Konflert ansatte vi ganske tidlig
Hva tid var det? Det var etter første investering. Folk som var utenfor Norge med vilje, fordi vi ønsket at de skulle ha innsikt i et helsesystem vi ikke hadde, og i et problem vi ikke hadde her. Det var kjempenyttig i utfordringen av produkten vår. Det brenner veldig for. Jeg tror man får et styrke, spesielt i startup, i å få forskjellige meninger og tanker inn. Samtidig som man har en
Man må ha en viss enighet om fellesverdier. Det må man ha uansett. Så en viss homogenitet vil det jo være i et verdt mangfoldig team for å få det til å fungere. Og du har ikke tid til de store krangelene og diskusjonene i en startup heller. Så det er en balansegang du måtte treffe. Men jeg har veldig tro på det å finne folk som kommer fra litt forskjellige walks of life da. Og sette dem sammen i et rom og prøve å komme frem til en løsning.
Det er det viktigste at man respekterer hverandres synspunkter og vinkelinner, og prøver å finne en pragmatisk løsning sammen.
Hvordan ser det mangfoldet ut for dere fremover nå? Hvordan er dere disse to karene? Jeg tror den aller første ting er vi nødt til å finne oss etterhvert. Det er jo en stor historie som jeg ikke tror vi har snakket offentlig om, at vi har jo hatt designer og utvikler ansatt, som vi måtte si opp i august, fordi vi så at
Vi kom ikke til å klare å på kort sikt få nok inntekt til å kunne drive dette fremover. Det var litt dårlig stemning hos investerere i forhold til edtechmarkedet, så vi klarte ikke å hente inn penger og sånt heller. Så jeg tror det neste vi skal ansette nå er nok noen på design-siden, hverken El og Svein har spesielt mye design-kompetanse. Vi har et bra design-system i dag på grunn av den jobben som våre tidligere designer har gjort, og veldig tenknemlig for det.
Men vi trenger den kompetansen for å kunne lage et produkt som folk faktisk klarer å bruke. Så er det jo i utviklerteamet også at man får folk med forskjellige bakgrunn, forskjellig kunnskapsnivå inn, så kan utfylle hverandre, slik at det ikke blir en single point of failure. Ofte når jeg snakker med grunner, så er det sånn, er det så lett å ansette back-end-ingeniører? Er det så lett å ansette front-end-ingeniører? Ofte fordi de er det selv.
Det er det der så det er mangfold i hva folk kan fra før. Men det er det lettere å ansette folk som er som du selv, for da vet du akkurat hva du skal se etter, og hva som er bra. Og når du begynner å ansette folk som du er kompetent utenfor det du kan fra før, hvordan klarer du da å finne frem til hva som er bra? Og da må du bygge et team som er diverse eller mangfoldig fra starten av, fordi da kan det faktisk være noen på teamet som har erfaring med å ansette den type rolle før, eller har jobbet med den type rolle før, og vet hva kvaliteten man skal se etter for å få den beste kandidaten.
Det er litt deprimerende å tenke at, sikkert for mange der ute også, at to sånne beviselige, flinke gründere som dere, selv dere har problemer med å hente penger i dagens kapitalmarked. Og så er det jo eddtekket tillegg, sier du, men hvordan opplever du det som er der ute nå? Går det litt bedre?
Det burde gå bedre for noen, ja. Jeg har jo investert i Selskapsmyndighetet Siero, som lager en sånn strømmarkedsprediksjons greie, så ikke så mye inn i det, men de har... Les om det på skifter. Ja, det er sant. Ja,
de hadde en litt enklere, sikkert inntrykk av i hvert fall, inngang til det å hente penger, fordi de har en bra product market fit, de har et åpenbart behov der ute, som de lager et kjempebra produkt for, de har skrevet en P&D om produktet sitt på en måte, så det er greie, de skal hente penger for. Så for de selskapene som har en åpenbar VSE-modell, eller som passer bra inn i VSE-modellen, så tror jeg det fortsatt kan være lett å hente penger da.
Problemet med selskap som Drem, som kanskje jeg har svegnet og innsett litt, er at vi er ikke egentlig et VSE-modellselskap. Dette er et selskap som bygges opp over tid, sakte men sikkert, og du må ha stammer og utholdene til å kunne bygge opp det. Kanskje blir vi støkk i Norge da. Kanskje klarer vi å komme oss ut av Norge. Vi håper jo på det.
Men det kan være på tidsperspektiv som kanskje ikke er så forenlig med VCs modell. Og det er helt fair, fordi VCs har sin modell de må følge, de har sine LPA de er nødt til å få return of investment på på en måte. Det var det som var det. Da er ikke det alle startupene som er like lukrative da.
Det er kanskje noe de har innsett disse VC-ene de siste par årene da. Fordi de sliter jo også med å hente kapital til sine fond, så det blir en sånn realitetsorientering at man kanskje ikke kan sette penger inn i den type selskaper da. Men hvem er det man da skal hente kapital fra?
Nei, det finnes jo sånn. For våre finnes det jo sikkert EdTech-spesifikke kapitaliteter. Men jeg synes det er litt synd, fordi det er mange ideer som ikke er forenlige med en VC-modell, og den drømmen om 10x-100x-vekst, som skal du kjøre et VC-fond, så må du ha den unicorn for å klare å få return. Sånn er det bare. Og det er jo bransjer innenfor helse og utdanning, der det
ikke nødvendigvis eventuelle vekst, eller der landegrensene er så definerbare, så vi helse. Det er vanskelig å ta et produkt som er laget for Norge og eksportere det til andre land, fordi det er andre reguleringer, andre krav, andre forutsetninger, som gjør at det er vanskelig å komme seg inn i det markedet uten at du har boots underground, folk som kjenner hverandre, folk som går til legeforeningen i Tyskland og kjemper din sak og får etterstående at video er en ting. Og så snakker språket, ikke minst.
Så ja, jeg tror det er en del innovasjon som uteblir da, ved at de ikke har like lett tilgjengelighet på kapital. Samtidig er det jo forskningsmidler og andre ting da, som vi også skal undersøke, og lån, banklån man kan ta opp. Men det krever jo i dag...
sikkerhet i bolig for eksempel. Skulle du la ned banken til en startup, så må du svitte deg skjønt i hvert fall av sikkerhet i bolig. Og det er ikke en... Skulle jeg gjort det som grunner, liksom allerede belånet ganske høyt på boligen min allerede, og skulle belåne mer for å hente penger der på å satse på ideen min, er ekstremt risikofyldt, en allerede ganske risikofyldt tilværelse da. Så det er kanskje noe jeg skulle ønske var mer tilgjengelig i det offentlige kanskje, at det var...
bedre gode, altså Inversjon Norge har lån men at det kanskje var noe som kunne matche den størrelsesorden som var i VC-fond-biten til dem startupene som måtte bli left behind, der det tar litt mer tid, der det er forskningsmidler som må til for å finne ut av den egentlig beste løsningen da
Det er litt det jeg har ikke så mye innsikt i. Nei, men jeg tenker, det er litt sånn på børs så kan du jo investere i vekstaksjer, og du kan investere i utbyttaksjer. Så jeg tenker, og de utbyttaksjene er jo litt mer, de er litt kjedeligere, men de er litt safere. For da trenger du ikke nødvendigvis bry deg om at kursen skal gå så mye opp, hvis du har nok av de der utbytteaksjene. Hvis du har hatt nok av selskaper som dere da, som
Det er jo ikke så vanskelig å se for seg at dere klarer å få et greit overskudd i Norge da. Innenfor, altså med et edtech-verktøy, eller edtech-plattform, eller hva dere lager.
i Norge da, og kanskje i Sverige også. Og hvis man har mange sånne selskaper, så vil det jo bli penger ut av det, så det handler kanskje om å lage en annen langsiktig fondstruktur som betaler seg over tid da, og ikke nødvendigvis en sånn der, ja nå skal vi selge dette om fem år investering. Jeg synes det er gode tanker, det er jo på en måte en slags rentefond for startups da, der du kanskje kan garantere at
det vokser 5-10% for dette her, men det er da i visse bransjer, for eksempel sirkulær økonomi, eller noe sånt, eller grønn teknologi, eller noe sånt der,
Kanskje ikke de er global scale unicorns, men de kan i hvert fall gjøre lokal nytte. Nå skal vi gå litt tilbake til utgangspunktet her. For den arbeideklasse gutten, alenemor sønnen fra Ålesund, som dro på campingdur i Sverige hver sommer, og som elsker velferdsstaten og føler at han skylder den mye og betaler sin skatt med glede. Han har da...
gått til søksmål, skal saksøke den norske stat hvis ting går etter blanden. Hvorfor det? Jeg har klaget i Norge for EFTA, eller ESA, Surveillance Agency, som passer på at medlemslandene og EUS-landene opprettholder kravet i EUS-avtalen.
Så det er eventuelt dem som går til søksmål direkte da. Men ja, jeg klagde Norge inn til ESA. Nei, grunnen til det er nok, det smerter meg da, det gjør det. Bakgrunnen til historien for dette her er at etter salget av konfrert til Daily, så sitter på en relativt stor aksjepost i Daily,
som ikke kan selges, og som er basert på en verdisettelse til 2021, på en veldig høy multipl av deres årlige inntjening, som jeg vil si er relativt lite sannsynlig per dagens marked.
Men fordi det ikke har vært en ny investering i det selskapet, så står fortsatt den gamle verdisettelsen. For det var det siste transaksjonen som skjedde i det selskapet. Så på papiret får du mye på rundt 40 millioner i det selskapet. Det er også sånn at de 40 millionene er liksom... Jeg kan ikke gå i banken og ta opp lån på det. Jeg kan ikke bruke det i butikken til å kjøpe en sjokolade. Jeg kan ikke gjøre noe som helst med de pengene. Det er fantasipenger som ligger der ute.
Men ifølge eksiskatten så er dette her realiserbare verdier, eller verdier som jeg har i formue, som jeg skulle flytte til utlandet, noe som er sannsynlig for meg, så vil det gi meg en skatt på ca. 12 millioner norske kroner, som er langt mer enn de penger jeg har selv om jeg selger huset, og alle verdier jeg har, og alt som står i holdingskasskapet mitt i regne pengerverdier.
Og selv om jeg en gang prøvde å selge deilig aksjene, så hadde ikke det vært nok til å betale denne skatteregningen. Og det det funksjonelt gjør, er at jeg er i fengsel i Norge da. Jeg blir straffet for noe som jeg føler jeg ikke har gjort. Og det hører meg til historie her, at jeg har dansk samboer. Vi var sammen i ti år nå, og flyttet til Norge for åtte år siden.
Hun har alltid hatt en tanke om at hun ikke vil dø i Norge, og har lyst til å flytte tilbake til Danmark. Hun var veldig snill til å flytte til Norge for meg for åtte år siden. Og vi tenker etter hvert at vi har lyst på barn. Jeg har ikke nær familie lenger i Norge som kan være der på samme måten som besteforeldre kan være. Og hun har det i Danmark. Så naturlig for veldig mange da er at vi flytter til Danmark enten
nå eller når vi får barn senere men jeg må da ha eller jeg har hatt den vanskelige samtalen med dere og jeg må si til dere at vet du hva det kan jeg faktisk ikke og det kan heller vi kan faktisk ikke få barn engang for det er ikke bare med det gjelder det gjelder også min arving mitt barn vil også sitte i samme fengsel som jeg for noe som straffer noe jeg aldri har gjort altså det barnet i hvert fall aldri har gjort så skulle jeg dø i Norge
Vi har fått barn her, vi har innstøtt meg til å sitte i fengsel. Så jeg kan ikke Nadia, som er min samboer, flytte til Danmark med det barnet. For det barnet blir nå skyldig 12 millioner i skatt. Og
Hun kan ikke engang selge deg aksjene, fordi det tilhører jo nå mitt barn. Jeg kan ikke testamentere det bort. Da vil overformynderiet i kommunen si at, mest sannsynlig, nei, dette er for store verdier til at vi bare kan selge det eller gi det bort. Så da får det barnet i en alder av kanskje 3-4 år en skatteregning på 12 millioner kroner på verdier som er... Vi i startet miljø, alle som jeg vet, er fullstendig i luft
Ingen verdi har det. Og det gjør meg så ufattelig sint og så ufattelig lei meg, fordi dette rammer ikke bare meg, men utrolig mange som har hatt kontakt med meg over de siste tida også. Så er det liksom den der pisk versus gullerot, og jeg har lyst til å bidra til dugnaden i Norge. Jeg har lyst til å starte selskap i Norge og betale selskapsskatt og formueskatt og alt det der. Jeg har personlig ikke så mye problem med det.
Du satt i fagforeningen, eller fagforeningen, i Telenor også? Det stemmer. Jeg har vært fagforeningsmann hele livet mitt, og vært i styret i Telenor Digital der. Stått på kravene og alt det virker. Ja da, en veldig lærerik opplevelse det, kjempeartig.
Og du er opptatt av at man skal kunne jobbe og ha work-life balance og alt dette. Ja, og jeg elsker å kunne bidra tilbake igjen. Når mamma var syk, så var hun kreftpasient og gikk på en veldig, veldig dyr medisin også. Som jeg tror var en av Norges dyreste pasienter en periode, på slutten der. Så jeg vet hva skatten min går til. Jeg vet hvor mye bra vi kan få til med det. Men det nytter ikke å skulle avkreve mer
mer penger enn jeg har tilgjengelig, det går ikke an, da setter de meg i fengsel og straffer meg for noe jeg aldri har gjort. Og det føles dypt, dypt urettferdig på en sånn måte som virkelig river i meg, som gjør meg vondt, og det virker ikke som om noen forstår det, hva konsekvens det har for noen, at jeg må sette meg ned med tersmen og si den drømmen vi har om å flytte til Drammark,
Det må vi dessverre bare glemme. Så lenge den regelen er der, så er det for høy risiko for meg å flytte. Jeg har sendt inn høringssvar også på dette, forklarte min situasjon, men ja, unntaket dødsfallgreiene som jeg anbefalte å fjerne, så er det ingenting som har blitt gjort med den del overreglene som gjør at min situasjon blir spesielt mye bedre da.
Og jeg anser meg ikke som en av de rike heller. Jeg bor på Bjørndal, jeg er enig i bolig. Det er greit at jeg er enig i bolig, men hvis du vet hvor Bjørndal er, og... Det er Søndre Nordstrand. Ja, det er Søndre Nordstrand. På det laveste...
gjennomsnittsinntekten i Oslo, tror jeg. Ja, huset mitt er verdt 5 millioner kroner. Vi lever godt der vi. Vi trives. Har det fint. Det er kort veit til Vervenbukta og strandene og sånt. Ja, ja, ja. Heit supert. Jeg anbefaler flere å flytte til Bjørndal egentlig, så det er fint der ute. Jeg er på en måte glad da, for at vi ikke hentet inn penger til Dreum likevel.
Fordi en ting er at daily-aksjene kan få løse seg i løpet av de neste par årene. Mest sannsynlig går det enten konkurs eller noe annet, så ordner det seg. Du sitter og håper at den gamle arbeidsgiveren din går på kurs. Ja, kanskje det. Hvis jeg bare kan gå på kurs innenfor neste år, så kan jeg kanskje klare å flytte det her. Det er sånn helt håpløst. Og fort til deg da, før drømmen blir for verdt for mye.
Men det sier jo hvor mye jeg ikke bryr meg om de pengene, eller hvor mye de pengene er verdt faktisk. For det er ikke 40 millioner. Det er ingenting i luft. Det er ingenting.
Og hvis det blir med på en ny start-up nå, så risikerer jeg å sitte i samme fella igjen. For da har jeg plutselig en 40% av eierandel i drive. Vi henter kanskje en verdisettelse på, si, 50 millioner. Ja, da er det plutselig en form igjen på, jeg klarer ikke å gjøre en hoderegning av hodere, men la oss si 20 millioner eller noe sånt. Ja, da har jeg skatteregningen. Og da sitter jeg støkk i Norge inntil det vi løste. Og det har ikke jeg lyst til å starte en start-up.
Jeg har ikke lyst til å være med på den grønne reisen igjen. Jeg vil si at litt av det jeg trives med og liker å gjøre, jeg burde være med på flere grønne reiser. Og nå har jeg ikke lyst til det, fordi det begrenser min frihet. Man har mye om den exitskapen.
kunne man ha justert den, det høringssvaret du leverte inn, kunne man ha justert den på en eller annen måte for å på en måte oppfylle intensjonen da? For det er jo en del som absolutt har råd til å betale sin skatt i Norge, som flytter til Schweiz, og som allikevel klager, og så begynner de å klage over prisnivå på smør og melk når de kommer ned til Schweiz.
Det å kunne få de til å betale skatten sin, men samtidig ikke ramme sånn som deg, hva kunne man da ha gjort? Ja, det er standard I am not a lawyer, og heller ikke skatteadvokat og sånne ting, men mitt konkrete forslag i det høringssvaret var at man brukte formuesverdien. Den er langt lavere på min del, fordi Daily har ikke så mye penger igjen, og hvis du ser på den faktiske verdien av Daily, så må jo det være penger de har tilgjengelig på konto akkurat nå.
som gjør at jeg har en del i formø på grunn av det, som er hate fear. Det er penger som jeg kunne potensielt hatt, men er faktiske verdier som ligger der i penger. Da hadde jeg fått en mye mindre skatteregning som jeg da kunne klart å betale. Det vil ikke hjulpe alle, men det hadde hjulpet meg personlig. Og så den andre måten du gjør det på,
En er å ha ingen forfall etter 12 år. Man bare sier, dette er penger du skylder staten Norge, inntil de pengene blir realisert. Det var vel litt den type vi hadde før også. Hvis jeg flyttet til Danmark, og jeg skulle hente ut penger fra det selskapet noen gang, så måtte jeg først betale ned på den skatteregningen til Norge. Det var litt det man har prøvd med den 70%-biten også.
Men det er det forfallet er der gjør at det blir veldig vanskelig for meg å gjøre det. Jeg hadde ikke hatt noen mot å flytte og ta den risikoen hvis det visste at jeg blir det jeg trenger å ha vært noen gang. Da betaler jeg den skatten til Norge. Ingen problem. Da har jeg 12 millioner og jeg har lyst til å være med og bidra til fellesskapet. Null stress for meg personlig å gjøre det.
Men nå så er det den grensen på 12 år der henger over med hvor jeg er nødt til å betale det. Jeg aner ikke om det er selskapet på konkurs. Det andre er at det er selskapet på konkurs i mellomtida, og den pengeren er ikke verdt noe. Så har jeg aldri hatt deg penger, det. Når du da skal gå til stemmeordene
om et år, er det det? Altså i høsten eller noe sånt. Er dette blitt så viktig for deg som en sånn, jeg vet, vi skal ikke røpe deg hemmelig valg, altså, Norge, men jeg føler at du befinner deg på venstre sida med din bakgrunn. Er dette blitt så viktig for deg at du er blitt sjøvet over på høyre siden når du går inn i det lokale neste år? Absolutt. Jeg er en veldig...
Jeg kjemper for at folk skal stemme etter det som gir mest mening for deg personlig, der og da, og de verdiene du står for. Tidligere har det vært miljø, for meg er det siste på valget, så jeg har stemt i den retningen, avhengig av hvem som var mest sannsynlig til å vinne valget. Det har vært kjempeviktig for meg, men nå føler jeg at jeg har noe annet valg enn å stemme for om det er partiet som ønsker å gå tilbake på denne skatten. Så har jeg dessverre litt...
Ja, da skal jeg bange anelse der, men jeg er litt redd for at med en gang man fjerner den skatten, så er det såpass mange som flytter ut, inkludert meg selv, mest sannsynlig, at man blir nødt til å innføre det igjen. Og da får man det aldri, skaden er gjort allerede da. Den dugnadsånden vi har hatt i det norske samfunnet der riket er på en måte aksepteret at ja, vi betaler en høy skatteregning, det er greit, fordi vi bidrar til velferdssamfunnet våres,
Du har liksom råkket ved den tilliten som dygnet samfunnet har da, ved å straffe i stedet for å gi gullerot. Og jeg er så utrolig imot den måten å insentivere folk på da. Det at du skal få pisk og ikke gullerot. Gi heller gullerot.
Så du tror at det som nå kommer til å skje hvis du får et regjeringsskifte og en borgerlig regjering, så vil folk flytte ut Anmas fordi de vil frykte for at det kan bli noe annet i neste omgang? Jeg frykter for det, ja. Det kan jo, forhåpentligvis er det jo folk skal overta dere om til jeg gjør noe annet, eller liksom at vi dette her var på en måte en politisk feil og vi kan være enige om det, og så kommer du tilbake og vi kan gjennomføre den tilliten da, men jeg frykter at det er en del som kommer til å flytte ut, fordi
Ja, det neste greiene i gang var i fire, åtte år, og så er det tilbake til samme igjen. Og da er det like så sannsynlig da, for å titte vind ført, og kanskje enda verre da. Så hvorfor ikke stikke av mens du har sjansen? Og det er så utrolig trist, og så utrolig depressiv måte å se ting på, at jeg klarer nesten ikke å stå i det. For det er bare... Men jeg frykter sånn at det er det som kommer til å skje, og så er vi liksom støkk, og vi har ødelagt den der...
gode dugnasserne som har fant oss i Norge i så mange år. Det er den norske modellen som jeg er så stolt og så glad i. At vi hjelper hverandre. Men vi tar ikke mer enn vi må. Kan vi si noe hyggelig på slutten? Nå ble det veldig depressivt her. Ja, la oss gjøre det. Hvordan kommer det til å gå med dreven? Hvor er dreven om ti år? Er det ikke det man spør om? Drømmen om dreven, hvor er du om ti år? Jeg drømmer om å bli tilbake igjen til det...
lille selskapet jeg hadde i Konferer, den hyggelige kollegaen jeg jobbet sammen med, og den motivasjonen i hverandre vi hadde etter å skape positiv endring i samfunnet, det er vel tilbake igjen til. Det er min drøm da, i alt dette her. Jeg vil bygge opp et selskap igjen med de verdiene og de tankene jeg hadde som er å ha muligheten til å kunne stå på egne føtter og vokse organisk sånn som vi trenger å vokse. Det er det jeg har lyst til nå, og jeg har muligheten til det. Så hvorfor ikke prøve å ta den sjansen?
og sånn ambisjonsmessig så håper vi vi klarer oss innenfor utdanning at vi kommer oss ut av Norge at vi lager verktøy som gjør at folk bruker AI til å faktisk akselerere mennesket
er veldig på den at AI skal erstatte oss, AI skal gjøre oss bedre. Og hvis vi klarer å lage det verktøyet som gjør at vi kan lære raskere, lære bedre, forstå mer komplekse ting, sånn at andre, den neste generasjonen som kommer, er i stand til å lage den neste norske unicornen som er oljeventyr i 2.0,
At vi klarer å lage utdanningsverktøy som kan få det til. Det er der jeg vil da. Det er dit jeg har lyst. Så jeg tenkte jeg gjør alt jeg kan for å komme med dit. Da er du fornøyd når du sitter på campingplassen i Sverige med grilldressen din og spiser korv. Ja, rett og slett. En enkle gledelig liv også. De som kjenner meg vet det. Når jeg får med en skikkelig god kanelballe, da er det lite som kan få dager med tilbud dårlig.
Du, da skal du få lov til å gå ut og kjøpe kanelbolle. Jeg synes jeg har hatt en veldig, veldig bra dag med å snakke med deg her nå. Takk for at du kom. Takk skal du ha. Det var veldig, veldig koselig å komme også. Takk. Ja, det var gøy. Ja, ja, ja. Det var enormt morsomt her. Ja, ja, ja. Håper det blir sammenheng i torrett. Åja, vi var såpass lenge om det. Ja, ja. Det var greit. Ja, eh...
sliter av til litt å sortere tankene i går. Det er mer jobben min da. Vi prøver å klare på det til og med de sammenhengene. Jeg synes det. Det er jobben min å sortere deg unves. Ja, det er bra. Vi har bare masse morsomme ting. Ja.
Du er du på med, kan jeg bare se at jeg lager etter jeg går ut av dette? Selvfølgelig. Jeg venter bare på det. Jeg har ingen ting jeg skal i dag, annen er det sykkelig hjem. Ja. Vi får håpe at alt er tatt opp da. Låp inn på PC til venstre. Når Katrine gikk, den var i Katrine her. Ja, det tror jeg også. Det er jo tørt at han har gått i lås da.
Hvordan er det når vi tar opp? Ja, det er mer resortert i ordet mitt også, så det er jo greit. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 51, 52, 52, 53, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 51, 52, 53, 53, 53, 53, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 51, 52, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53,
- Det er ikke rart at man har... - Ja, det er ikke et godt tegn, vil jeg si. Men jeg vet ingenting om systemene der, at de tar opp i bakgrunnen og sånn. - Ja, det gjør noe, det skjønner jeg. - Skindekken er tatt bort, eller hva? - Jeg skulle gitt den kortka, da. - Vi ser kortka, men jeg vet ikke det.
Hvis vi ikke har fått det til, så var det en bra øving til å ta det i morgen til det. Ja, det funker det for meg også. Da er det bare rett til klokka ni jeg skal ta. Men etter hva det er, så er jeg åpne. Det har skjedd før, men ikke... Det var en hund på Tensikker på Atoask. Hun tok på... Ja, jeg gjør det. Ja, ja, ja. Hallo.
38 og ikke 327 det hadde jeg kanskje byttet jeg vet ikke, det var liksom i teorien da, som jeg har tatt til der nede så det er større sted å, la oss håpe det ikke er så stort det er det ikke, kanskje strek strek strek 32 nei, ok, da er det bare sånn ja, da er det sånn
Ok, oppleve det. Kanskje du er magisk enn hvis du går med henne? Nei. Ingen av deg. Hun kommer inn i sted. Ja. Jeg har vært inn i sted. Det er så mye vi vet i. Men det er ikke bare gud da. Hva skjer nå da? Nei, ingen tar telefonen. Nå kommer hun av der.
Det blir bra bluper reel hvis jeg tar opp fortsatt. Står det et podcast-portal? Jeg gjør det. Det er ikke noe skittestøtt for deg, ikke sant?
Ja, hei du, det er Per Ivar i Skifter her som ringer. Per Ivar i Skifter som er i podcaststudio og har tatt opp en podcast. Ja, du, jeg sliter med, du vet ikke om det passordet for å komme med login på Mac-en her har ikke funket det som jeg har fått. Er det du som har planlagt meg med noe nytt nå da? Det var, det skal du se, det var...
unm-s-dobbelte-q-327 med småbokshaver. Trøpp. På min sted for strek, ja. Ok, skal jeg sjekke her. Yeah! Takk for nå. Ja, nå, tusen takk. Du redde dagen. Nei, nei, nei. Nå kan du kose deg etterhvert. Greit. Nei, nei, nei. Nei, nei, nei. Nei.
Nå er du klar for opptak. De røde linjene løper nå på de aktuelle inkubansene på bildet. Hold du på å bygge ditt første selskap?
Synes du det er mange ting å holde styr på? Det er det. Derfor har Entrypedia laget en kokebok med alt du trenger for å bygge et skikkelig bra selskap. Her vil du finne råd, verktøy og maler, for alt fra kapitalinnhenting til salg til ansettelser og mye mer. Innholdet er basert på erfaringer fra kjente selskapsbyggere og utviklet i samarbeid med advokatfirmaet Selmer. Trenger du et tips eller en mal? Sjekk ut Entrypedia!