7/28/2025

SLØSEPRAT - Danser med griser – Solcelleskatt – Kantklipperpodden

I denne episoden av Sløseprat diskuterer programlederne en rekke sløsesaker, inkludert en statsstøttet danseforestilling med griser i Gudbrandsdalen, Statkrafts investeringer i grønne prosjekter, og en ny solcellepanelskatt. De kritiserer også politikere for inkonsekvent bruk av resonnementer i sine uttalelser.

00:00

Sommeren har vært preget av et ambisiøst kunstprosjekt med dansere og griser i Gubbrandsdalen, som har skapt debatt.

07:58

Samtalen kretser rundt ulike podcaster, inkludert en om kantklipping, og humoristiske betraktninger omkring temaene.

15:59

Podkasten diskuterer Statkrafts tap på 5 milliarder i kvartalet, og kritiserer deres fokus på grønn investering fremfor vannkraft.

21:59

Norske politikere kritiseres for å ta æren for rentenedsettelser, men unngår ansvar for økninger, noe som viser politisk inkonsistens.

Transkript

Det er jo skjedd en del i sommer. Jeg har jo prøvd å poste litt innimellom. Jeg har slått bort mygg og fannskap. Vi har jo hatt litt sommerferie, men jeg har prøvd å poste litt, og det dukker opp sløssaker på sommer nå. Kanskje journalistene får skrive enda mer, nå som det er litt sånn agurknutt tider. En av de store sakene nå de siste dagene, da,

som jeg har måttet ta for meg. Det er jo det grisedansen i Gubbrandsdalen. Har du fått lese om det? Ja, det har vel de fleste, holdt jeg på å si, fått lese om. Jeg fikk jo noen tips her om en sånn artig sak fra Gubbrandstølen, Dalningen er det det heter, tror jeg, aviser, om noe ganske sånn ambisjøst kunstprosjekt i Gubbrandsdalen, så da måtte jeg lese om det. Og da var det fire dansere, de hadde fått 860 000 skattekroner,

Det er et posthumanistisk prosjekt som handler om å finne ut hva slags forhold vi har til alt som finnes på jorda. Det er jo ganske stort. Og så er det jo posthumanistisk. Hva betyr humanistisk? Det er jo at mennesket er i sentrum. Posthumanistisk, det er vel da etter at mennesket er i sentrum. Og de som er i sentrum her, det er noen griser.

Og de danserne her, de skulle da samhandle med noen griser på en gård i Gubbrandsdalen. Danserne skulle da være en bru mellom grisene og publikum. Ja. For det skal være en slags forestilling, da. Brukte de ordet samhandle? Der står det der, at dette skal gjøres som samhandle, ja. Og det er både grisene og danserne skal gi og ta. Det er et holistisk verdenssyn. Og holistisk, hva er det igjen, da?

At man skal se helhetlig på ting. Ja. I hvert fall danserne, jeg vet ikke om grisen også har det. Nei, det får vi håpe. Det er jo flert for de. Hvis de er med oss, så har de et idealistisk verdenssyn. Ja. Hvor de bare ser deler av verdenssynene. I utgangspunktet trodde jeg kanskje at de ikke så så veldig mye mer enn bingen sin. Men ja, de er kanskje mer intelligente enn vi tror da.

Ja, for det har jeg tenkt på. For kattene mine vet jo ikke at det finnes et hav en gang. De har jo sett noen større mengder med vann enn det som er når det regner. Så hvor holistiske kan de bli, de der? Ja, de bor jo ikke langt utenom havet heller, men det sier jo litt om horisonten til kattene. De har ikke vandret helt ned til Drøbak og sånn, de? Nei, det tror jeg ikke. Nei.

Nei, men det har nok hvertfall ikke det grisen oppe i Gubbehåndstaden her. Men grisene er en sentral del av prosjektet, sier de. Journalisten, derimot, han får ikke lov til å ta bilder av grisene. Nei. Det er jeg ikke helt sikker på om de kan samtykke til å bli fotografert. Nei, da er det best å være på den sikre siden, ja. Ikke ta noen bilder av grisene. Ikke de klager i en aviser til PFU. Ja.

Nei, det skal jo egentlig være greit å ta bilder i det offentlige rom, men innenfor grisebingen, jeg vet ikke, det regns kanskje ikke som et offentlig rom. Nei. Det er en litt kompleks presses etisk sak. Det er det. Stakk. Men ja, danserne de forteller at det prosjektet er ganske paradoksalt, for det handler ikke om oss eller dyra. Det handler ikke om grisene heller. Nei. Men siden vi snakker med journalisten nå, og dyra er med, så handler det om det likevel.

fant hun ut midt i setningen. Ja, det er et paradoks, ja. Det var et spesifikt... Det handler ikke om oss, men det handler om oss. Det er jo paradoks, det. Ja, ja. Nei, så er det en som har kommentert fra India for å være med på dette. Han sier at vi vil fjerne folk fra narrativet rundt dyra. Vi vil gjøre de mer om til vesen. Hva betyr det? Nei, alle dyr er jo vesen, men alle vesen er ikke dyr, tenker jeg.

Ja, ja. Nei, men vi skal fjerne folk fra narrativet rundt dyret da. Dyret er sin egen greie at de ikke er avhengige av mennesker, selv om dyret ville vel kanskje ikke klart å overleve i det fri her i skolen. Og hvem sin skyld er det, Are?

Det er vel noen som har avla fram de grisene? Det er, og det er ikke grisene selv som har avla seg fram, for å si det sånn. Nei, det er sant. Så her er det noen som har avla fram de, for at de skal være trege og letthåndterlige og bli smakfulle pølser. Yes. Ja, så det er sant. De skal ikke laste grisene for det, altså. Nei, nei, men han Sudesha Asana, han forteller at han kunne gjerne forsket på dette i mange år, men pengene de har fått innebærer at det

prosjektet må ta en slutt en gang de har ikke fått en million kroner en gang altså fire personer kan ikke holde på i mange år med det selv om de gjerne ville det og prosjektet det slutter i dag faktisk som vi spiller inn dette her siste forestillingen er i dag nå får vi kanskje ikke ut den episoden før forestillingen men jeg håper jo noen av mine følgere får med seg det og møter opp for det er faktisk ganske mange som har fått med seg det her

Skal jeg sjekke tallene her? Altså, jeg la ut et bilde av en som har en sånn konstruksjon oppå hodet som skulle hjelpe han til å bli et vesen. En holistisk konstruksjon. Ja, og nå er det da 761.000 som har sett den Facebook-posten. 761.000. Det er jo ganske voldsomt, altså. Det er reklame du driver med, så de kommer jo til å få masse sponsorer i seg her nå, tenker jeg.

Ja, hvis de er riktig å ordne det i løpet av de 48 timene her. Men ja, det er jo kreativt hvertfall da. Så vi kan sette pris på det på den måten. Jeg er glad ikke er jeg som sitter og bestemmer hvem som skal få midler til kunst og ikke. Det er vanskelig, ja. Skrive. Folk har sterke meninger om det. Jeg, til og med etter alt det jeg har vært gjennom, så er jeg overrasket over at det er det her som...

Som får 760 000 til å klikke, egentlig. Ja, for det er mye andre ting man holder på med, som jeg tenker er litt verre. Men det her er så svart på hvitt, da. Det er ikke så mye penger, men det er jo ganske lett tilgjengelig, da. Og for folk å forstå at dette er ganske tullete. Ja, for med alle andre ting, så er det jo sånn, ja, hvis vi ser fra den siden, så kan det ha noe forskjell. Men det her er jo bare...

Det er jo bare rør. Og så kan man si at dette er ikke mye penger og så, men det er jo alle skattepengene til en 4-5-6 personer, så det er jo folk som har jobbet for det her også. Hvorfor er det mine? At det er dine, ja. At de ikke går til noen vindmøller eller noe sånt, i hvert fall. At noen fattige kunstnere kan kose seg litt. Det hadde vært moro hvis du kunne tracke akkurat dine skattepenger. Ja, det skulle være fysiske penger som vi kunne hatt...

Ja, jeg husker folk gjorde det sånn at jeg iblant før skrev ting på pengesedderen. Hei, jeg brukte denne hundrelappen på sprit, for eksempel. Sånne ting kunne stå i gammeldag. Nei, gammeldag, jeg kan ikke bruke ordet gammeldag, det er jo innrømmelig at jeg har levd i gammeldag, men ja, jeg har hørt noen si det i hvert fall. Ja, jeg har jo hørt noen si det på sånn dokumentar fra 50-tallet. Hørte jeg det, det blir sånn. Ja, nei, øhm...

Jeg hadde jo litt lyst til å komme meg bort til den forestillingen, men jeg tror ikke jeg får det til. Selv om det er jo litt nord for Lillehammer, men det var jo noen timer å kjøre og sånn. Det var litt avsides det her. Så vet jeg ikke helt hvor populær jeg er hvis jeg møter opp der heller nå. Men ja, forhåpentlig tar det med smil da. Det gjør du nok ikke. Antakelig. Nei, antakelig ikke. Det er lov å håpe, ja. Men det...

Det er jo litt, hva skal han håpe på som er realistisk? Jeg skal bare hente meg en snu som ligger rett utenfor, ja, du skjønner. Ja, du får håpe den ligger der du tror den ligger. Ja, det gjorde den, ja. Bra. Nei, men du, det er nok om det, kanskje. Det er ikke så mye man kan si om griser og kunst. Nei, i hvert fall ikke som du ikke har snakket om før, disse kunstnerne. Du hater jo kunstnere, du ønsker dem jo død.

Jeg håper de overlever. Vi gjør det, altså. Men jeg håper kanskje de kunne... Men de grisene ønsker du det? Jeg håper de har et fint liv, men det kan hende jeg skal spise noen pølser og koteletter på grillen her i sommer, ja. Så det innebærer jo dessverre det. Det er ikke personlig mot akkurat de grisene, altså. Det er bare noen generiske griser. Ja.

Det skal jeg klippe ut og bruke i en annen kontekst. Det er bare noen generiske griser. Snakker du om rød ungdom? Jeg er spent på den konteksten. Ja, ok. Ja, greit. Men du, tidligere sa vi at vi snakket om offentlige podcaster. Hvilken podcast var det vi var inne om å snakke om i en annen episode her? For det er jo en trend. Fornebu-podden, nei.

Jeg har ikke snakket om på lufta enda. Jeg tror det var Banen Nord. Var det ikke Banen Nord banepodden? Jo, det var det. Det var det vi snakket om. Vi var litt overrasket over at... Det var egen podd fra Fornebybanen. Den kan ikke gå inn under Banen Nord banepodden.

Hva er det? Nei, det var to forskjellige ting. Vi snakket i hvert fall om Banepodden, som er Banenors din podd. Var litt overrasket over at det er et marked for det. Det er jo egentlig ikke et marked for det da, men det er så mye sånn der kommunikasjonsansvarlig rundt omkring nå. Som man har litt å drive med. Det må jo ha noe å gjøre. Og nå var det et nytt oppslag i NRK nylig om, ja det var jo Fornebu Banepodden som kom opp. Om at det er en egen podcast for byggingen av Fornebu Banen.

Og da, i kommentarfeltet da, så var det... Altså, jeg er veldig glad i kommentarfeltet mitt. Da var det en som var ganske oppgitt. Og så sa han at, ja, kommunikasjonsrådgiverne må jo ha noe å drive med. Når kommer statens veivesende med kantklipper på den? Sa han da veldig sarkastisk. Og da visste ikke han at virkeligheten er mer sprø enn han kunne se for seg. Fordi den finnes allerede. Den podcasten, den kom 12. august i fjor.

Om kantklipping. Riktig nok var det ikke en egen podcast bare om kantklipping, men det var en episode i Statens Veivesen sin podcast, så nå har jeg hørt på den. Det var jo interessant. Programlederen hadde fått inn en ekspert på kantklipping. Det hørtes nesten litt ut som...

Programmeleden kjeda seg litt. Vi hadde forberedt noen spørsmål, men det ble jo veldig tynt der. Vi spørte blant annet om du driver med kantklipping hele året. Ja, det er klart. Jeg driver med kantklipping hele året. Jeg svarte jo at det er ikke på vinteren, for da er det snø, og da vokser ikke gresset så veldig bra. Ja, da får vi vite det. Gresset vokser ikke så veldig bra på vinteren, så da...

Men hvis det blir global oppvarming, så kan det hende det må klippe opp på vinteren også. Så spurte hun blant annet om det er viktig å sørge for god sikt langs veien for bilistene. Ja, det var det. Det var... Det her er spark. NM i innsparking av åpne dører. Ja, ja.

Men jeg hadde ikke klart å finne på veldig mye bedre spørsmål selv, altså, om kantklipping. Nei, så var det snakk om... Men jeg fikk jo svar på hva som er under den der kantklipperen, for det lurer jeg på. Det er jo kjetting på noen av dem, har jeg sett.

Det tror jeg ikke de snakket om. Ja, for det har jeg... Det må jo ligge mye stein langs veien nå. Det må ha litt spesielt utstyr for at ikke det blir utlagt. Men det tror jeg ikke de var inn på. Det hadde jeg lurt på. Ja, det burde de spurt om. Så spør de i stedet for om de kan klippe hele året. Noe vi kan se med våre egne øyne at de ikke gjør. Vi får sende inn noen spørsmål om det her. Så kanskje de lager en ny episode av det.

Har noen innspilt på podcasten Snakk i vei? Kan dere lage en episode 2 av kantklipping? Hva trenger vi i kantklipping? Dette var da en episode på podcasten som heter Snakk i vei. Det var jo smart ordspill, ikke sant? Snakk i vei, og så er det veivesene som er laget. Og jeg så hvilke andre episoder du hadde lagd. Det var en episode hvor du handlet om det å kaste søppel ut av vinduet. Tror du man skal gjøre det eller ikke? Nei.

Jeg vet ikke, for jeg har ikke hørt den episoden. Nei, da skal ikke jeg komme til spoiler her. Jeg skal høre den etterpå, så skal jeg komme tilbake til det. Og så var det en episode om hva du kan bruke en rasteplass til. Jeg skal ikke røpe noen ting. Jeg har ikke hørt den, da. Men jeg skal ikke røpe noen fra episodesbeskrivelsen. Hva skal du bruke en rasteplass til?

Så sjekk ut podcasten Snakk i vei, da kan du finne ut hvordan du skal raste og om du skal kaste søppel ut av vinduet. Det er vår vennepodcast. Ja, det er vår vennepodcast.

Ja, vi burde vært litt mer business minded og hatt litt mer samarbeid med andre podcaster her. Og nå forventer vi at Snakk i vei-podcastet også namedropper sløseprat. Og så har du også en episode som heter Øv med bobilen før du skal kjøre den i sommer. Og folk som trenger å øve med bobilen før de kjører den i sommer, de hører ikke på Statens Veivesens-podcast. Nei, nei.

Det er en sak, for hvis man er så forsiktig at man tenker at nå skal jeg høre på en podcast for å øve, da hadde man allerede øvd antagelig. Ja, da kjører man jo forsvarlig da, vil jeg tro. Det er jo egentlig et generelt problem med holdningskampanjer. I Sverige var det mye holdningskampanjer mot blind vold og sånn. De som driver med blind vold, de hører nok ikke på de podcastene, tror jeg.

For jeg var jo trafikleire før, og statens veivesen, de har jo de der kursene for sånne 60 pluss eller 70 pluss, eller hva det er for noe. Og da var statens veivesen selv irritert på det at de 70-åringene som kom på de kursene er jo de som faktisk bryr seg om hvordan man kjører en bil. Så de kan det jo fra før, ja. Det burde jo heller vært at i politiet fullmakt stod dytte enkelte sjåfører inn på de kursene. Ja, det kan hende de har også, jeg vet ikke. Det burde de i så fall ha, ja.

Ja, nei, men du, for å ikke gå i fellet med å bare snakke om småpenger her, så er det jo også store penger som sløses bort. Vi har jo snakket før om statkraft, som egentlig tjener vanvittig beløp. Ja, da kjenner jeg at blodtrykket stiger allerede, ja. Det har jo egentlig vanvittig inntekter fra norsk vannkraft.

Nå har jo magasinene blitt tømt helt ned til bunnen nå i sommer, så da blir det en spennende høst og vinter. Men det var egentlig ikke akkurat det jeg skulle snakke om nå, fordi vi kritiserte det litt forrige gang for å holde på med veldig mye rart og tøysete som ikke har noe med vannkraft å gjøre.

Det var masse sånn der, jeg husker ikke alt hva det var i gang, men bildelingstjenester og alt man kan tenke seg som kan regnes som en grønn investering. De kjøpte noen vindmøller ned i Spania for 21 milliarder for eksempel. Det er jo penger de kunne betalt ut i utbytte til staten, som at vi ikke trengte å betale 21 milliarder i skatt. Men...

De har jo forsvart dette i veldig mange år. Alt de holder på med er kjempebra, og det kommer til å bli lønnsomt. Men nå her om dagen, da la de frem en kvartalsregnskap, og da tapte de 5 milliarder kroner på et kvartal. Det skulle jo liksom ikke være mulig å ha makten over den norske vannkraften, og så taper du 5 milliarder på et kvartal. Det er tre måneder, ja. Ja.

Men nå innrømte de da at nå hadde de gapt over for mye. Så nå skulle de prøve å fokusere på det å drive vannkraften i Norge. Litt som Columbus? Nei.

kollektivtransportfilmer borti Stavanger som nå skulle fokusere på å få folk fra A til B? Ja, nettopp. Det er en trend, det her altså. De hadde jo holdt på med masse tøysigreier da. Det var jo bildeling og sparkesykler og... Ja, ja. Nå fortviler de. Nå må de konsentrere seg om å kjøre buss nå, og båt. Og nå er det litt det samme statskraft. Nei, så leit. Nå må de prøve å bare drive med vannkraft i Norge. Ja.

Ikke bare da, men de skal i hvert fall prøve å trappe ned på noe av det andre. De har allerede prøvd å begynne å selge ut noen av de prosjektene sine, men så viser det at det er litt vanskelig å få solgt sånne grønne prosjekter nå, for det er ikke så mange kjøpere. Det er jo sånne her marked som ikke er helt på topp for tiden.

Selv om riktig nok det går masse elbiler rundt omkring i Norge, men det er ikke sånn at hvem som helst bare kan starte et prosjekt for å bygge elbillading. For det markedet er jo litt satt det også. Det er en del andre som har tenkt på det samme. Så de skal slutte å lage biodrivstoff og elbilladetjenester, så prøver de å selge det ut. Men spørs om de får solgt det med særlig gevinst da.

Da blir det spennende å følge med neste kvartal. Ja. Nei, men nå vet jeg ikke om vi skal ta all æren for det. Antakelig ikke 1% heller, men jeg føler i hvert fall vi traff på våre spådommer og vår kritikk her i episoden som var 1. april. Vi kan linke til den også.

kan man gå tilbake og høre på hva de sa, og jeg føler vi traff veldig bra på det. Og selv etter 1. april så drev de statskraft og skrev noen kronikker om at alt de drev med var kjempebra. Men de har jo pleidet å skryte av, ja, men vi tjener jo penger. La oss si de tjener 30 milliarder på vannkraften, og så bruker de jo 20-25, så har de jo fortsatt tjent litt penger. Men dette kvartalet tappte de 5 milliarder, og da ble det litt vanskeligere å

bruke de argumentene der da. Vi kunne jo tapt 10 milliarder. Vi har jo egentlig spart 5 milliarder. Skulle vært sånn kommunikasjonsdirektør, jeg er så annerledes. Ja, altså du har anlegg for det. Du må kanskje skifte navn og identitet, så ikke den poddklassen her står på CV-en din, men... Ja...

Nei, men jeg skriver en anbefaling. Jeg kan skrive et, hva heter det, når du får sånn støttende brev. Ja, sammen med. Nei, for da klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn hva det heter. Det er jo inne på R. Nei, da står det stille for meg også. Vi får gå videre, så får vi hoppe tilbake. Eller er det noe mer vi skal... Ja, da får du gå videre da. Har du noe mer du skal si om statskraft, eller? Nei, ikke annet enn at de er...

Hvor mange ansatte har du fått nå, etter at det tok helt av deg borte? Jo, det har jeg nesten i hodet. Jo, det har jeg reagert litt på, for nå har de innrømt at de må kutte litt ned på ting. De driver fortsatt og øker antall årsverk. Fra årsslutt så var det 6813 ansatte.

Nå har det økt til 6867, så de har lagt på 54 årsverk på et halvt år igjen. Men nå sier de at det er på vei ned, så det får vi se på de neste kvartalene. Det er ikke bare å si opp folk heller, selv om de gjør ting som er ulovnsomt. Nei, det er et referanse, tror jeg. Referanse, så klart. Da kan vi gå videre. Da kan vi gå videre, endelig.

Nei, skal vi se, hva var det vi hadde på plakaten nå da? Du, mens jeg var på ferie, jeg hadde jo tre-fire uker ferie, hvor jeg bare la ut noen små sarkastiske stikk her, men det var jo noen politikere som gjorde det litt lett for meg her. For jeg kom over en post fra Akershus Arbeiderparti, hvor det var to damer, de var veldig stolte, fordi nå har renta blitt satt ned med 0,25%.

Norges Bank har gjort det, og det er jo da så klart et bevis på trygg og ansvarlig styring fra Arbeiderpartiet. Det skrev de. Så det at renta går ned med 0,25 prosent, det var bevis på god politikk. Og nå fortsetter arbeidet med å styre landet trygt gjennom urolige tider. Så det reagerte jeg litt på, fordi nå har jo renta blitt satt opp fra 0 til 4,5 prosent på to år.

Jeg hørte liksom ikke så veldig ofte at politikerne tok på seg en skyld for det. De sa på en måte ikke det motsatte da renta gikk opp. Det var aldri sånn at de sa, det la ikke ut en post hvor det skrev at ja, nå setter Norges Bank opp renta. Det er et resultat av svak og langsvarm styring. Men hvis nedgangen er resultat av trygg styring, da må jo oppturen være resultat av utrygg styring.

Hvis man skal følge den logikken. Ja, det du sier er at det er logiske brudd i politikerprat. Det er det jeg antyder. Ja, jeg er enig i det. Og så, en ting er jo at renta går ned i en kvart prosent, men det er jo fortsatt høyere i Norge enn i andre land. Slik at

Hvis lav rente er et bevis på god politikk, og renta i Norge fortsatt er høyere enn alle sammenlignbare land, så skulle det fortsatt bety at vi har den dårligste politikken og mest uansvarlig politikken av alle i Europa omtrent. Bortsett fra Bulgaria og Tyrkia, tror jeg. Men det sier de heller ikke, da. Så ja, jeg må bare få inn det stikket der. Ja.

Akershus Arbeiderparti, ja, men jeg skjønner ikke forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre. Nei, det er... Det kommer jeg aldri til å gjøre. Det er veldig stor forskjell hvis du leser sånn prinsipprogram, hvis du leser sånn her, her er ideene bak Høyre, og ideene bak Arbeiderpartiet, da er det kjempeforskjell, men...

Hvis du leser på hva som kommer ut av politikken, hvis du leser statsbudsjett og sånn, så er det jo ingen veldig klart å se forskjell på det, tror jeg. Det kunne være en challenge. Du vet noen ganger så er det sånn blindsmaking av vin. Der også er det, selv ekspertene sliter jo veldig med å smake forskjell på. Helt strømt sa at hvitvin var rødvin og sånn. Det var jævlig gøy.

Det der er kjempegøy Fordi hvis de ser hvilken vin det snakker om Ja da kan det jo smake Forskjell på hvilket vindistrikt I Frankrike vinen er fra Men med bind fra øya så kjenner du ikke Om det er rød eller hvit vin Nei, jeg vet ikke om jeg drikker kattepiss eller sjalvron Nei

Og det er det samme med Dere alternative statsbudsjettene Hvis du ser det står Arbeiderpartiet øverst Det er jo alle Arbeiderpartietilhengere Kjempefan av det Men hvis det hadde vært en blindtest Av den politikken Hadde ikke sett forskjell Kanskje ikke sett forskjell på SV og Høyre heller Kanskje ikke Rødt og FRP en gang Rødt og FRP hadde du sett forskjell på

For FRP er det sånn at alle skal ha vannskuter, og Rødt vil bare at folk skal ha det bra. Jo, man skulle klart å se forskjell på akkurat det. Men i alle fall det høyre bæreparti, det er som å smake forskjell på vin fra nabovingårder. Det klarte ikke helst røm. Så mye bruer fra hverandre. Ja, ja.

Sånn at, nei, det er jo et fenomen det, hva som trekker folk til forskjellige partier. Jeg tenker jo, det er jo vel så mye imagebyggingen, tenker jeg, enn den selve politikken, som høyere er for de som går i litt fidere klær, på en måte. Ja. Og, ja.

Jeg skal ikke prøve å komme med en sånn karakteristikk av folk fra alle partier. Kan du ikke ta venstre? Det er jo folk som går med rullesokker og røyker weed. Men fortsatt er jeg på høyre sida, selv om de heter venstre. Ja, men det har noe med det her. Hvis du ser på klestilen til folk, sveisen, brillene, da kan man i veldig stor grad si hvilket parti de stemmer på. Hva stemmer jeg på som har disse brillene her av Are?

Ja, den er litt vanskeligere. Hva innebærer de brillene dine? Er det et sånt der... Det er sånne 80-talls pedobriller, for de som hører på og ikke ser video. Men de var jo kanskje, jeg vet ikke om de var knyttet til det spesielle partiet, eller de fantes kanskje overalt. Ja, på 80-tallet, ja. Ja, ja. Nei, jeg klarer ikke å plassere deg i en bås med de brillene, nei. Men...

9 av 10, det er kanskje ikke så mye heller. Jeg husker jeg så ei, og da tenkte jeg med en gang, dette er sveisene og brillene til ei i partiet Venstre. Jeg visste ikke at hun var politiker en gang. Klikket meg videre inn på Facebook. Hun var lokalpolitiker på Venstre. Det var en ganske aha-opplevelse. Men ja, skal vi gå videre?

Nei, jeg tenker i hvert fall det må være symmetri her. Hvis noen skal få ære for at renta går ned, så må de også ta på seg skylden for at renta går opp. Og det her er litt sånn som Trump driver på. Trump han skruter så fælt av seg selv. Når børsen går opp, børsen er opp 5%, så er det sånn, dette er en anerkjennelse av mitt geni. Men når det går ned 10%, så... Da er det Bidens skyld og Obama. Ja, ja. Da er det noe effekter fra langt tilbake i tid, eller...

Nei, så det her er viktig. Hold de ansvarlig for sin utsagn, ja. Jeg tenkte vi skulle snakke om en morsom ny skatt, for det er jo noe norske politikere er veldig flinke til, finne på nye skatter. Skulle ikke tro de trengte mer penger nå, men det... Vi må jo ha penger nå, det er statkraft driver å spille bort alt på hest.

Da har de altså finnet på en ny solcellepanelskatt. Det er regjeringen som har finnet på det. Visst nok er det SV som har pushet det inn. De er ikke i regjeringen, men de har jo vært tilknyttet av regjeringen som en partner. De kom med innspill, og de hadde foreslått en ny solcellepanelskatt. Det var ikke en skatt på å sette opp solcellepaneler, men...

Det er jo noen som får så mye sol og strøm inn i de panelene sine, mer enn man bruker selv, sånn at da går den strømmen inn i nettet igjen. Altså de selger den strømmen. Og politikerne kan ikke sitte stille og se på at noen selger strøm uten at det skattelegges, den gevinsten. Så den skatten ble da innført, selv om du skulle kanskje tro at det å få de inntektene var en del av motivasjonen til å gjøre et grønt grep her, men...

Ja, men du får jo fortsatt penger da, selv om du skatter av pengene. Ja, ja, sant det. Men det de gjorde, nå er det noen som har regnet på hvor mye skatteinntekter staten har fått av denne nye skatten. Og på ett år var det ca. 300 000 kroner, totalt.

Så da kan du tenke på hvor mye penger tror du det koster å finne opp en ny skatt. Det er jo noen jurister som skal legge deg noen årsverk med det. Det regner jeg med. Det er noen politikere som skal bruke tid på å debattere det. Skatteetaten skal kreve det inn, og folk må tilpasse seg det. Alle strømleverandørene må rapportere og greie på det da. Så jeg mistenker jo at vinningen går opp i spinninga når man ender opp med å tjene 300 000 kroner.

Ja, men det er bare i år, vet du. Snart så har jo alle egne solceller og sånt nå. Ja, du tror det. Nå sier du... Nei, jeg tror ikke det. Men jeg tror det er det de tror. At det er en skatt for fremtiden. Det er i hvert fall det de kommer til å si. Det ville jeg sagt hvis jeg var kommunikasjonsrådgiver. Ja. Altså, er det så fascinerende for staten? De prøver jo liksom å oppmuntre til at folk skal montere de der solcellepanelene. De har jo støtteordninger for det også.

Men samtidig så er det, hvis det er mulig å dra inn 300 000 kroner, de kan ikke sitte stille og se at de 300 000 kronene forblir i lomma på de som har montert solsølepanelet. Og det er altså 300 000, ikke per pers altså, men fordelt på de 10 000 rundt omkring i landet som har montert. Så det er jo snakk om 100 lapper per bruker her, men nei.

Det må skattlegges, og nå spørs det om folk gidder å montere det i det hele tatt. Det her er greiene med Norgespris, hvor vi skal ikke betale mer enn 50 euro kWh, men også bidra kanskje til at det er færre som gidder å montere det. Nå er det jo sånne solcelleselskaper som sier at markedet er i fritt fall. Nå må vi ha støtteordninger for at ikke vi må perimentere folk. Ja, det er ikke så hardt.

Det er jo komplisert å være politiker, i hvert fall når du skal hele tiden innføre nye ting. Det er i hvert fall når du bare skal gjøre det vanskelig. Når det bare er... Åh, jeg blir helt svett, det har jeg. Ja, det er jo litt på grunn av varmen, men også kanskje på grunn av det vi snakker om. Ja. Har du noen sted å kjøle deg ned på du, da? Vi har sånn der portable airconditioning på soverommet. Ja. Så jeg får sitte der, da, på sengekanten og gråte. Ja.

Nei, vi har jo en politiker, han Sveinung Rotevatten i Venstre. De i Venstre er jo til tider litt så flinke til å snakke om sløsesaker. Han Sveinung Rotevatten sier at dette virker jo helt idiotisk, så han vil bare fjerne hele skatten. Men det er ofte noen politikere som svarer på spørsmål fra en journalist, men det å få gjennomført det her, den kampen er ikke så lett å ta, tydeligvis.

Nei, det er nok en skatt for fremtiden dette her. Ja. Jesus. Nei, du, har vi noe mer på hjertet, eller skal vi bare prøve å avkjøle oss i sommervarmen her? Nei, vi kan godt prøve å avkjøle oss litt, ja. Ja. Det går an det, altså. Men det var jo fint å dra i gang her etter en måneds pause omtrent, så... Ja, det var ikke noe vi hadde planlagt engang, det bare ble sånn. Ja. Ja.

Neida, men nå har jeg vært litt på tur og så, men nå er jeg tilbake i heimen, så da er det litt lettere å få til flere episoder av sløseprat som alle dere lyttere må høre på, og klikke og dele, og hva er det man skal si på det? Ja, det er det man skal si. Klikke og dele, og, og. Ja, pluss, pluss. Og dele med en venn, bestevennen din. Ja, kom med innspill. En ting jeg har veldig lyst, det kan komme en oppfordring til slutt hvis noen fortsatt hører på,

Nå har vi jo også snakket om hvor mye sånne influenser som er ansatt rundt i kommunal og offentlig sektor. Jeg er veldig nysgjerrig på egentlig hva som kommer ut av det. Er det blitt laget mye kommunalt content? Så send oss tips om det. Det har jeg lyst til å løfte opp og fram. Kommunal content creation? Ja. Kommunal content creation manager? Det er en fin titel å ha på CV'en.

Ja, bra. Da runder vi av med det, så får du kost deg sommervarmen. Det er du også. Skal jeg glede meg til å komme på jobb i morgen. Det blir bra. Det gjør jeg. Ok, ha det bra. Glad i deg også. Elsker deg også. Ja, ok, det var litt mye, men jeg er glad i deg også. Ha det, ha det.

Nevnt i episoden

Danseforestilling med griser i Gudbrandsdalen

Et kunstprosjekt som mottok 860 000 kroner i støtte, kritisert for sin absurditet.

Statkraft

Et selskap som har tapt 5 milliarder kroner på et kvartal på grunn av investeringer utenfor kjernevirksomheten.

Solcellepanelskatt

En ny skatt som har generert kun 300 000 kroner i inntekter det første året.

Akershus Arbeiderparti

Et politisk parti som feirer en liten rentenedgang uten å ta ansvar for tidligere renteøkninger.

Norges Bank

Sentralbank som setter renten.

Gudbrandsdalen

Sted for danseforestillingen.

NRK

Norsk rikskringkasting, nevnt i forbindelse med en artikkel om Fornebu-banen.

Fornebu-banen

Bane med egen podcast.

Banen Nord

Podcast om bane.

Statens veivesen

Statsinstitusjon med podcast.

Snakk i vei

Vennepodcast til Sløseprat.

Sveinung Rotevatn

Politiker i Venstre som kritiserer solcellepanel-skatten.

Facebook

Sosiale medier, nevnt i forbindelse med et bilde som fikk 761 000 visninger.

India

Land hvor en kommentator deltok i diskusjonen om kunstprosjektet.

Sudesha Asana

Kommentator fra India.

PFU

Pressens faglige utvalg, nevnt i forbindelse med fotografering av griser.

Gubbrandstølen

Sted, mulig skrivefeil for Gudbrandsdalen.

Dalningen

Avis, mulig skrivefeil.

Deltakere

Host

Are

Guest

Ukjent

Poeng

Et posthumanistisk prosjekt i Gudbrandsdalen der dansere samhandler med griser har fått 860 000 kroner i offentlige midler.

Vekker spørsmål om bruken av offentlige midler til kunstprosjekter.

Statkraft tapte 5 milliarder kroner på et kvartal, til tross for vanvittig inntekt fra vannkraft.

Illustrerer utfordringene med diversifisering og risiko i energisektoren.

En ny solcellepanel-skatt har generert kun 300 000 kroner i inntekter.

Spørsmål om effektivitet og kostnader ved innføring av nye skatter.

Akershus Arbeiderparti hevder at et rentefall på 0,25% er bevis på trygg og ansvarlig styring.

Politisk retorikk og sammenhengen mellom økonomiske faktorer og politisk ansvar.

Påstander

Dansere samhandler med griser i et posthumanistisk kunstprosjekt.

Uvanlig og kontroversielt kunstprosjekt.

Statkraft har gapt over for mye og må fokusere på vannkraft.

Selskapets strategi og fremtidig retning.

En ny solcellepanel-skatt har lav avkastning.

Effektivitet av ny skatteregel.

Rentefall er et bevis på god politikk.

«Lekeland for byråkrater» (Statens hus Narvik) skal legges ned, uten at vi har rukket å kommet på besøk. Bør vi kaste oss på et fly nordover? Vi tar også en titt på prosjektene som...

Se mer

Laster