Nei, altså, nå har vi akkurat vært i Arendal sammen da. Og det var jo da første gangen vi møttes. Skulle da kjøre reggen ned til Arendal.
Så det var hyggelig. Det var jævlig gøy. Du hadde bra musikk, og vi kom regnene inn i Arendal. Fikk på noe epadunk, som det heter. Ja, det er bra sjanger. Det er det beste. Vi hadde jo vårt lille influencer-kollektiv rett utenfor sentrum der. Jeg hadde lyst til å være med på Arendals UKV, på den kjente runkeringen, som det kalles. Vi så kanskje ikke så mye akkurat til det. Det er kanskje litt overført betydning, men...
Ja, for den runkeringen vi hadde, som bokstavlig talt, den ble jo nå. Ja, men det var ikke det han mente. Han mente det som overført betydning, han i Senterpartiet. Ja, ok. Jeg trodde han hadde sett gjennom en mindre inn hos oss, eller noe sånt. Jeg hadde hatt det som det var der satt alle gutta. Nei, det lovte han å ikke si noe om. Det er jeg helt sikker på. Ja, vi kom jo der på mandagen. Du hang der på tirsdag. Ja, så prøvde jeg å henge meg på onsdag. Da hadde jeg så vondt i hele kroppen.
Jeg trodde du hadde bra stamina på sånn der, men kanskje en...
Men det er jo de der skoene mine, de har jo hatt i et par år nå, og så tenker jeg, nå må de jo faen meg snart være inngått. Men det er de ikke, så det begynner å blø hver gang, hvis jeg går lenge nok. Så det var ikke egentlig staminaen de gikk på, det var bare det at jeg hadde jo kjøttfarset til føtter. Ja, vi snakket jo på telefon her, du var litt fortvilet, du sa du hadde blødd igjen nå, men jeg tenkte det var jo...
Morsom vits det, men du hadde jo faktisk blødde. Jeg hadde det. Blødde om to ganger også, for jeg bytta sokker før jeg gikk på bussen. For jeg tenkte, jeg kan ikke sitte på bussen med de skoene på i fire timer. Jeg kan ikke sitte der med blodig sokk heller. Men den nye sokken ble jo også blodig da. Så jeg var jo... Jeg var ikke noe lekkert skyen der jeg satt. På rad 14C i andre etasje på den V-bussen. Da var jeg ikke noe stolt av meg selv.
Det er ikke så mange i Arnhavet som har grunn til å være så veldig stolte til seg selv, egentlig. Men i alle fall, en ting som kanskje ikke jeg forberedte deg helt på, som jeg egentlig var klar over, det er jo at man tenker at det kanskje er veldig spennende å være der, veldig mye morsomt, men hvis man skal være der og prøve å fange opp noe, så er det å sitte igjennom jævlig mye tomprat og kjedelig tørt greier. Det snakker vi kanskje ikke så mye om på forhånd, men det blir det jo, da.
Ja, men det var helt makaløst hvor tørt det var også. Og jeg tror, dama mi, hun jobber en del med byråkrater og sånt nå, så hun har litt med det å gjøre, og jeg holder på å sovne hver gang hun skal fortelle noe om jobben sin. Men det greiene der, det tok faen meg kaka også. Det første vi dro på, var vel ombord på et skip, hvor både du og jeg var 10 centimeter for høye, så vi holdt på å skalle hele tiden her.
Men det var en ganske sånn spicy overskrift. De er flinke til å lage en overskrift på de eventene sine, om, ja, nå husker jeg ikke hva det heter, ytringsansvar og ytning. Så han Sindre, hva heter han til heter han? Sindre... Vik Norby. Vik Norby, ja. Han var jo veldig interessert i det. Og det skjønner jeg jo, for det var jo en jævla spennende overskrift. Men så, hva var det du egentlig snakket om der, da? Det var jo bare rør. Det var vel egentlig...
bare en litt sånn oppsummering, litt sånn skrytesak med den organisasjons historie. Ja, for det var fritt ord, var det det? Ja, fritt ord. De hadde jobbet med ytringsfrihet i noen ti år da.
Ja, og de hadde heia på det i noen tider. Det var ikke så veldig mye mer enn det, egentlig. Annet enn at de skrøt på en måte at de hadde støttet litt sånn kontrære stemmer før, men det var de ikke så gira på nå lenger, fikk jeg inntrykk av. Nei, og begrunnelsen dem så var at de
Ikke skulle støtte kontrære stemmer for å fremme mangfoldet. Og det synes jeg var... Det er jo definisjonen på selvmotsigelse. Det er greiene du kan slå opp i ordboka. Ja, for det argumentet var at de var så bekymret fordi de i midten, de i sentrum, de i selve snakkeklassen, at kanskje de... Ikke tørte. Føler seg trua og dermed ikke tørre å stille opp i debatter da. Det var vel det som var greia. Selv om...
Altså hvor mange prosent av de som er i Arndal, som er i den gruppa, det er vel antagelig 99,9 prosent av de 2140 foredragene, anslår jeg det til da. Som er i den midten, ja. Ja.
Så poenget var vel at de må være om de ti tusener av folk som er i Arndal for å snakke mot sånne som oss og Sindre.
Ja, i hvert fall Sindre, han er veldig på det. Du er jo mer på sånn skattepenger og sånn. Ja, han er kanskje mer... Ja, kanskje han er den større trusselen mot ytringsfriheten her. Tror jeg hadde klart å banke han, sånn fysisk, hvis det hadde vært kamp... Sindre, eller? Han er fritår. Sindre?
Det var jo altså 2140 foredrag i Arendal. Vi måtte jo prioritere. Det blir sånn, hva heter det? FOMO, Fear of Missing Out. Det er jo ti ting samtidig til en nær tid som kunne se morsomt ut. Og alle juger i overskriften. Ja.
Altså vi kunne jo sikkert finne noe mer kulere, så kanskje hvis vi kommer oss til det en annen gang så får vi gjøre det. Jeg hadde egentlig sett meg ut en liste med noen snåle ting som vi skulle dra og se på her. Jeg har merket at Bærum kommune, de hadde en stor debatt om hvordan budbilbransjen burde organiseres. Jeg tenkte det er kanskje noe for deg som jobber med transport. Det var ti personer på scenen.
Og gjett hvor mange det var fra buddebilbransjen. Det var null. Det var ingen? Nei, det var politikere og kommunebyråkrater.
Jeg synes det var veldig fascinerende. For det første, hvorfor gidder du ha ti personer på scenen? Du får ikke sagt noen ting på de der tre kvarterene, uansett. Nummer to, hvorfor gidder Bærum kommune å ta ansvar for det? Altså, jeg leste i teksten, poenget var at det kan hende to forskjellige budbilfirmaer kjører rundt i kommunen uansett.
uten å ha full bil liksom at jeg har en varebil med ikke så veldig mye baki og ikke det at det da ikke er helt miljøvennlig ja ok, så det er jo kanskje et poeng men nå har du kjørt ti byrågrater ned fra Bærum til Arndal for å snakke om det altså vinningen går ganske fort opp i spinningen og to-tre stortingspolitikere ok, ja, det var en ting så var det næringsforeningen i Stavanger de hadde jo leidt seg også en veldig flott båt
Du skal ha 31 Rogaland-relaterte arrangementer der. Og en av de store temaene i år, det var å prøve å rebrande. Stavanger er jo oljehovedstaden.
Det skal det ikke være lenger. Det skal være energihovedstaden. For olje er ikke bra, sånn er det energihovedstaden. Det var en del av PR-kampen for å si at vi skal ikke kalle det oljehovedstaden, det skal være energihovedstaden. Bare for å ta et eksempel, hvor lenge siden er det sluttet å hete biltilsynet? Jeg vet ikke. Det har ikke hett biltilsynet så lenge jeg har levd, tror jeg.
Men fortsatt så sier folk det. Det er vanskelig å få folk til å snu. Circle K mener jo at de er ikke bensinstasjon, de er energistasjon nå. Nei, de mener ikke det. Eller var det vits? Jo, jo, det er alvorlig. Ja, ok. Men...
Men det har jo ikke du fått med deg en gang, så det tror jeg sitter litt langt inne. Ja, mest fordi det er flere stavelser i energi enn bensin. Det er jo tre stavelser. Og det er jo det som er, at det bare får flere stavelser inn i det. Og olje også, to stavelser. Energi, hovedstad, det er oppi seks stavelser, ja. Det kan bare skje i stavanger. Det burde være en lov om at hvis du skal kreve å endre på slike ord, så kan du ikke ha flere stavelser. Nei, faen meg, helt enig. Det er en lov.
som jeg støtter. Nå er det vel fylkesmann, statsforvalter, for eksempel. Ja, det går helt motsatt retning. Nei, og så den siste da, som jeg hadde tenkt å få med meg, som jeg ikke fikk med meg, for jeg følte jeg var litt sånn flink i året, gikk hos
å høre på ting jeg oppriktig var interessert i. Men så var jeg også litt nysgjerrig på at Rana kommune i Nordland, de reiste til Arendal, og det er ganske langt fra Rana til Arendal. De reiste til Arendal for å snakke om næringspolitikk. De skulle da belære folk om næringspolitikk. Så vet jeg jo at det er to ting som Rana er kjent for. Det ene er jo terraskandalen, at de investerte masse skattepenger i noe
kjempetøys for 15 år siden som forsvant
Og så har du også brukt penger på å få batterifabrikken Freir til Rana. Så Freir som har fått 200 millioner skattekroner, som det ble vist ikke noe batteriproduksjon da likevel. Så nå står det sånn tomt skale av en bedrift oppe i Rana som står igjen. Det er de to tingene Rana kommune er kjent for. De drar la til Arnald for å belære andre folk om næringspolitikk. Jeg synes det var så fascinerende. Ja.
Selvmotsigelsesuka, kunne de kalt det. Det kan du kalt det, ja. Nei, men det gikk jeg altså glipp av. Det var jo veldig mye av de arrangementene her som ble filmet. Så kanskje vi skal prøve å spore opp det. Det kan være moro å lage noe på det. Det er neste år, så da må vi leie et mansion og så få med 50 kall. Så vi har utegående reporter overalt. Nå hadde vi jo med Sindre, som hadde med...
et par kamerafolk som kom etter at du dro. Sånn på onsdag så surret vi rundt og fikk gjort veldig mye altså. Veldig handelekraftig. Vi bare fisket opp folk på gata og tok noen sånne lynspørsmål. Så det kommer til å bli bra. Også Wolfgang var jo i influenserkollektivet vårt også.
Har du sett den filmen hans? Den er jo allerede ute nå, fra Arendal. Nei, den har jeg ikke sett. Nei, da får du ta en titt på den. Det skal jeg gjøre. Nei, men han har jo hele snakkeklassen vært inne om podcasten hans, så han fikk jo tak i ganske mange av de for å snakke med
De om hva de syntes om Arndal. Så ja, jeg følte at dette var et sånt år hvor det var mye kritikk mot Arndalsuka. Den der runkering-debatten som utfoldet seg. Det var jo nestleder i Senterpartiet i Ungdommen som sa at Arndalsuka er en runkering. Fikk du prate om han, eller var ikke det planen at du skulle... Ja, nei, vi sendte noen meldinger, men det var mye frem tilbake. Så vi bare druknet i kaoset, begge to her.
Han skulle på ungdomspartilederdebatten, mens jeg dreper om noe annet der. Så nei, det får vi ta igjen en gang senere. Og så han Wolfgang fikk jo også med seg å snakke med Asle Tøye. Så vi var på en debatt med
Asle Tøye om «Kommer vi til å savne styringspartiene?» Altså Høyre og Arbeiderpartiet. Så etter det snakket jeg en stund med Asle Tøye, og Wolfgang filmet han også. Og da sa han det så bra at «Arndalsuka, ja det er to typer folk som er her. Da er det statsstøtt og næringslivet, så er det statsstøtt og foreningene. Dette er statens feiring av seg selv.»
Så det likte jeg veldig bra. Staten kan dra dit og få så mye skryt om alt de gjør riktig, og bli klappet på ryggen hele veien til oljefondet, holdt jeg på å si. Eller statens pensjonskasse, det heter jo ikke oljefond. Ja, det er kanskje statens pensjonskasse.
Ja, for de var tidlig ute med å gi fra seg det oljeinnavnet. Og tidligere så trodde jo jeg at statens pensjonsfond hadde noe med pensjon å gjøre. Det skulle man kanskje tro, at det var en regel om at de pengene skulle dekke pensjoner. Men det er det ikke, altså det er bare en sånn kosmetisk, for det høres jo finere ut med pensjon enn målige i vår tid. Ja.
Men de kan bruke det på hva de vil, av rumpemaling og så videre. Bare de ikke bruker det på de gamle. Det skal vi ikke bruke det til. Nei.
Det tror jeg ikke vi har snakket om, men min teori om hvorfor gamle folk ikke blir prioritert av staten. For her føler jeg jeg har en fiks teori som ikke er så mye omdiskutert. Kanskje for at teorien er dårlig, men jeg vet ikke. Men hør her nå. La oss si at det å være politiker er spill. Det er akkurat som om du spiller et spill, og spillet handler om å få mest mulig stemmer. Ok, og så har du...
noen ressurser for å kjøpe deg stemmer, og det er jo skattepengene. Men du kan jo ikke gi alle uendelig mye penger i dette spillet. Så står du da ovenfor et valg. Du skal gi noen penger til noen unge hippe folk, eller til noen gamle sjøre folk. Så har det en ting med gamle sjøre folk da. Det ene er at de kanskje er litt sta. Det endrer kanskje ikke mening så lett. Det betyr jo at det er vanskeligere å kjøpe stemmen til
Til en gammel skrått. Men, ok, la oss si at du faktisk klarer å kjøpe stemmen til en gammel skrått da. Så dør den jo rett etterpå. Rekker jo kanskje bare å stemme en eller to ganger. Så har du brukt masse penger på å kjøpe deg stemmer
Og så dør den etter et par valg Mens derimot hvis du klarer å kjøpe stemmen Til en hipp 20-åring Så vil jo da Den personen vil jo leve av stemmen mange ganger Og det er kanskje lettere å lure det også Så da er det Hvis du bare tenker på det som et spill En bedre investering og flørte med unge folk Enn med gamle Blant annet kan du se det Med hvordan man prioriterer gamlehjem Tenker på det rent økonomisk Investerer litt her så betyr det at jeg får Noe i mange år senere
For det høres stadig vekk om folk som klager over at «Jeg var på sykehjem, og bestemor hadde ikke fått skifte bleie av seg. Klokka er halv tolv. Har ikke spist frokost enda. Ligger med bleie.» Det er hele tiden noen sånne skandaler. Mens i fengselet, der får de skifte av bleie av seg i en gang. Det er veldig ofte sammenligning. Fengsel og gamlehjem og sykehjem og sånn. Ja.
Men det er jo en vits, det at de gamle burde jo gjøre noe for å havne i fengsel. Hadde fått bra...
Bra service der. Det er jo en sånn litt harre vits, men det er jo sant da, antagelig. Og så er det jo også sånn at pensjonister, du får ikke noe mer skattepenger ut av dem. Så dem er det egentlig ikke noe vits å prøve å gjøre tilværelsen god for. For de er jo bare utgiftspost. Og de flytter ikke til Sveits heller? Det orker de ikke. De bare surrer rundt etter fylte 67 og...
Og suger penger ut av statskassa. Ja, det kan man si. Nei, så da... Jeg har troet på den teorien, ja. Det høres litt kynisk ut, men samtidig er ikke politikere ute etter å bli gjenvalgt, da. Det er jo det det handler om. Men jeg tror ikke det der er så... Nei, men har ikke jeg hørt det der før, tror du? Det er ikke sånn det er, ja. Jeg tror det. Nei, men i hvert fall...
Nå er det bare mye Arndalsprat her, men etterpå så har det også, jeg synes det har liksom balla på seg, det har skjedd mye morsomt nå. Det var jo en svenske som lurte seg inn dit til Arndal, som kommentator i Expressen, tror jeg. Ja, Expressen. Og han dro hjem til Sverige og skrev en sak om at nå var han bekymret for norske tilstander. Vi må jo passe på ikke å få norske tilstander her i Sverige. Det har jo, svenske tilstander har jo
i Norge vært bekymret for lenge, som er at bandene tar over. Men han svensken var altså bekymret for norske tilstander, og det var jo noen andre bander som hadde tatt over. Det var jo hele banden i Arndalsuka, som stadig fikk mer og mer penger. Men ble surere og surere.
Påpekt og det at det er liksom ikke sånn at hvis du gir noen bedrifter og organisasjoner mer penger, er ikke sånn at de nødvendigvis klager mindre. Kan de faktisk kjenne de klager mer, for da lønner det seg jo veldig klage. Ja, det er som med unger at de lærer seg hva som funker, og så gjør de det. Ja, gi de godteri for at de skal slutte med å ha godteri, liksom. Det er det samme, det.
Samme mekanisme. Og så slipper de ut av bilen fordi bilen er varm. Hvis de gjør det, da slutter de ikke å masse om det. Nei, så det...
Det var jo, svenskene har jo egentlig Arndalsuka. Arndalsuka er jo stjert fra svenskene, men vi har jo da allerede rikt å la vårt konsept eskalere og passere forbi hvordan det er der. Men hva var grunntanken bak Arndalsuka? Eller borti Sverige da, for eksempel? Var det at næringsliv og politikere skulle komme sammen og snakke om ting, eller var det? Jeg vet ikke om det var politikerne, det kan jo hende det var politikerne som fant på det, for at det skulle bli lett å møte folk sammen.
Eller så kan det hende det var PR-byråen som fant på det, for at det skulle være lett å møte politikere. Så hvem som dro i gang der, det vet jeg ikke. Men i Norge var det delvis han som var fylkesmann i Østagder som dro i gang. Det var kanskje for at han hadde lyst til å kna folk inn i hoteller og restauranter der, for at det var bra for hans næringsliv, tenker jeg. Det var jo ene grunnen.
Så ryktes det også at First House PR-byrå var også veldig giret på at det her skulle bli en greie. Og det fikk de til. Ja, det fikk de til det. Den der rekka med restauranter som er inne i Indrefjellet, der er jo hver av de restauranterne er jo
vært sitt PR-byrå som eier hver av de da, gjennom Arndalsuka. Så er det First House og Kruse, Larsen og forskjellig. Bare disclaimer her, en disclaimer, vi prøvde jo å holde oss unna, jeg og Sindre i hvert fall, vi var jo innom skuta til Fornybar Norge, men jeg klarte å holde oss unna å få noen pølser og øl der.
Det føltes litt feil. Men jeg tror kanskje jeg fikk en øl av PR-byrået Kruse Larsen. Jeg må bare sende disclaimer om det. Det var ikke frivillig, plutselig så bare hadde jeg noe hånda bare. Ja, men da skal du tenke litt over hvordan du gikk kledd. For du ser ut som en som har lyst på pølse. Ja, ok, hvordan er det de går kledd? Nei, jeg bare liker sånn victim blaming. Jeg var ikke så lett kledd da, så det var ikke det.
Selv om... Men kanskje de kan... Hva var det du sa de het igjen? Kruse Larsen. Skal vi skrive opp. Skal vi høre om de kan sponse denne podcasten, eller hva vi skal kalle det? Ja, enten det. Jeg hadde kanskje tenkt at nå må jeg bare ta de hardere enn noen andre, da. Bare for å vise at jeg ikke lar meg kjøpe. Det er den ene muligheten. Ellers så kan vi faktisk la oss kjøpe, så får vi litt penger på det. Nye perspektiver og lønnsomme råd. Hva er dette her for en gjeng, da? Våre kunder.
Bertel og Sten, de selger Mercedes. Gasum Group, de selger gas, tror jeg. Old Irish Pub, de selger øl. Jeg vet ikke akkurat hva de driver med. Det er vel... Han som er sjefen der, han har vært statssekretær for Stoltenberg, tror jeg. I alle fall for Arbeiderpartiet. Ja. Hvis du er en fortvilet bedrift og føler at du må ha noe gjort politisk, så...
Kan du sikkert snakke med de, så vet de hvem du skal ta det videre med, og hvordan man skal sende noen forslag til politikerne og sånt da. Nei, jeg vet ikke. Det var de som hadde den der podcasten han der har dresskompisen til Wolfgang var med i? De hadde det arrangementet som han Asle Tøye var med i, hvis det var det som var det. Ja, stemmer det. Nå datter jeg helt ut. Nå sitter jeg bare og ser på hjemmesiden av dem, det trenger jeg ikke.
Nei, vi får bestemme oss etterpå om vi skal henge det ut på det groveste eller prøve å bli sponset. Ja, jeg vet. Heller begge deler. Begge deler, ja. Ja, det får vi se på.
Nei, siste nå da, som jeg synes var litt kult. Nå hadde, han Sindre er jo aktiv og deler ting på Instagram og Twitter og sånn, og nå hadde Kasper Rudd, altså tennisspilleren, han hadde hengt seg på. Nå hadde han fått nok. Nå skrev han at, nei, nå begynte han å helt miste tillit til politikerne. Ja, og det er jo litt sånn funny da, for det, ja, vi surer rundt på Arna, og så kommer det en av verdens beste tennisspillere, som begynner å
Blande seg inn. Men han har jo et poeng også da. Og det er ikke bare han. Som jeg skrev av i dag, så er det sånn at Norge er jo det landet, og det har vi kanskje snakket om før også, Norge er det landet hvor flest folk mister tillit til regjeringen.
Så det er liksom ikke bare noen influenser og noen haritasser som sier det her. Det er folk flest, føler det sånn nå. Så det hadde jo vært litt moro å få noe svar på det her, men det kunne ikke noen av politikerne svare på nå heller. Nei, det var noen ferieavvikling og et eller annet.
Hva var det de ikke kunne svare på? Hvorfor det ble sånn, eller? Ja, de hadde ikke så mye kommentar til Kasper Rudd sitt utspill. Hvis jeg hadde vært politiker, så hadde jeg sagt kanskje Kasper skal fokusere litt mer på forehand sin, og ikke så mye på politikk, og så la oss gjøre jobben her. Da blir det jo likt, vet du. Kunne gjort det, ja. Det er en fin balanse mellom å være litt arrogant og mottaklig fra folkets stemme. Men du, skal vi fortelle om det neste store her?
Ja, det neste store. Altså sløseriombudsvann. Nå snakker jeg om meg selv i tredje person. Men altså Facebook-sida da. Facebook-sida er nå snart ti år gammel. Den ble opprettet i september 2014. Så da litt forsinket, men 15. oktober så skal vi da ha en jubileumsfest i Oslo. Håper du kommer. Du er invitert. Og dere som hører på, dere som hører på er også invitert. Innen denne episoden her kommer ut så må jeg få
Reva gir å legge ut en event på Facebook om det. Da har vi noen overraskelser der. Det kommer til å bli en kjempekul kveld på gamle Rådhus-scene i Oslo. Jeg skal blåse flammer, blant annet. Ja, vi må søke om flammeblåsingsløyve, men jeg regner med at du får det. Det blir Destruction Derby med campingvogner. Det blir kult, ja.
Og det er kulturinnslag som er der, ja. Jeg har ikke fortalt det der med flammer til utleieren, men... Nei, det er ikke så mye. Det er Destruction Derby, og jeg rekker ikke å samle gutta til det. Men gamle råd... Nei, hva var det du kalte det? Gamle rådhus-scene. Det er et flott sted. Det er... Føler du går inn i et sånt romersk tempel med noen søyler og... Det er ganske staslig det, altså.
Så vi har ikke helt spikret programmet enda. Det kommer en del kule folk. Det blir noen kulturinnslag. Vi får vente og se. Det offentliggjøres på Facebook, så følg eventen på Facebook. Meld deg på. Så sees vi i oktober. Du har ikke lyst til å si noe om hva som skal skje?
Jeg skal i hvert fall høre etterpå hva du har planlagt, for nå er jeg så nysgjerrig at jeg holder på å dabbe. Det er noen siste forhandlinger. Det er noen knallharde forhandlinger. Koster det penger dette her, da? Jeg tror vi må ta en liten inngangsblett, for det er jo en flott scene her, og vi må få inn noe. Ja, vi skal gi folk verdi for penger, altså. Hva er det vi har preket om i dag? Nå begynner vi å nærme oss halvtime her. Vi har snakket om...
Arnhardsuka? Ja, det var jo mest en oppsummering av Arnhardsuka, det her. Jeg synes det har vært så jævlig mye i det siste, for du har vært litt på ferie, og så har du jo hatt unger hjemme, og nå skal jeg bort i to uker. Så vi må bare beklage at akkurat nå så blir det litt sånn, det blir ikke ukintelig, sånn som vi har prøvd å holde det til tidligere. Men vi er bare mennesker vi også. Ja, ja.
Jeg synes vi må tenke på det. Ja. Ja, men har du noen spennende reiseplaner? Er det noe å fortelle om? Jeg skal til Hellas til Fivota. Så bra. Jeg drikker øl og kjører skuter. Sånn er det. Sånn er det. Ja, men bra. Da får du en god tur. Jo, takk. Så snakkes vi om noen uker. Det gjør vi. Ok. Og like og subscribe.
Ja, vi glemmer alltid å si det. Like, subscribe. Og så kommenter hvis dere får noen saker dere har lyst til å ta opp, for vi leser alle kommentarer og sånn. Eller i hvert fall alle gjør det, for han får opp notifikasjoner, tenker jeg. Jeg leser når jeg husker å gå inn og kikke litt. Ikke noen personangrep, i hvert fall ikke på meg, for det orker jeg ikke. Jeg pleier å slette alle de. Det tar en økt hver kveld. Slette alt dritt som skrives om deg, så ikke du skal få noe vondt av det. Det setter jeg pris på. Ja, det der i orden, det.
Ok. God tur til oss. Takk. Du også. Ha det bra.