SLØSEPRAT – Norsk DOGE – Statkraft – Verdens dyreste togstrekning
Podcasten Sløseprat diskuterer et dyrt jernbaneprosjekt i Moss, kostnadsoverskridelser og Statkrafts uvanlige investeringer. Deltakerne kritiserer Statkrafts manglende fokus på kjernevirksomheten og lederlønninger. Høyres forslag om en kuttkommisjon diskuteres, med skepsis til dens effektivitet.
00:00
Jernbaneprosjektet i Moss har eksplodert i kostnader, nå over 30 milliarder for en strekning på 10,3 kilometer.
10:37
Statkrafts investeringer i elbil-lading og biodrivstoff reiser spørsmål om fornuften bak deres virksomhet og strategi.
16:16
Statkraft tjener mye på høy strømpris, men ledelsen har fått uforholdsmessig store bonuser, noe som skaper motstand.
24:10
Taleren uttrykker både støtte og bekymring for regjeringens planer om kutt og effektivisering, frykt for ubrukte rapporter er til stede.
32:18
Podcasten diskuterer utfordringer med kommunale avgjørelser om bevaring av gamle bygninger og bruken av kunstig intelligens i offentlige utredninger.
Transkript
Nevnt i episoden
Moss jernbaneprosjekt
Et jernbaneprosjekt i Moss, Norge, med enorme kostnadsoverskridelser, diskutert i forhold til et lignende prosjekt i London. Nevnes som eksempel på sløsing av penger.
Statkraft
Et norsk energiselskap, kritisert for sine uvanlige investeringer i elbillading, biodrivstoff og andre områder utenfor kjernevirksomheten.
Lederlønninger i Statkraft
Høye lederlønninger i Statkraft nevnes som et eksempel på sløsing av skattepenger. Spesielt en leder som tjente over 6 millioner på 5 måneder nevnes.
Høyres kuttkommisjon
Høyres forslag om en kuttkommisjon for å redusere statlige utgifter diskuteres, med skepsis til dens effektivitet. Forrige liknende forslag har ikke ført til konkrete resultater.
Kvikkleireproblemer i Moss
Kvikkleireproblemer i Moss har ført til store kostnadsoverskridelser i jernbaneprosjektet. Dette er en viktig årsak til den høye kostnaden.
CNN
Amerikansk nyhetskanal som har omtalt det dyre jernbaneprosjektet i London, men ikke det i Moss.
London
Nevnes i sammenheng med et dyrt jernbaneprosjekt.
Frankrike
Nevnes i sammenheng med lyntogbygging, som er betydelig billigere enn i Storbritannia og Moss.
Moss Avis
Lokalavis som har omtalt jernbaneprosjektet i Moss.
VG
Norsk avis som ikke har omtalt jernbaneprosjektet i Moss.
Aftenposten
Norsk avis som ikke har omtalt jernbaneprosjektet i Moss.
Banenor
Statlig selskap ansvarlig for jernbanenettet i Norge. Nevnes i sammenheng med riving av boligblokker i Moss.
Dagens Næringsliv
Norsk avis som har publisert en artikkel om Statkrafts investeringer.
Nysnø
Et statlig investeringsfond for grønne selskaper.
Silva Green Fuels
Et selskap Statkraft har investert i, som utvikler biodrivstoff.
Elverum
Sted hvor en av podkastdeltakerne bor, nevnes i sammenheng med sandtak.
Slitu
Sted i Indre Østfold, nevnes i sammenheng med sandtak.
Indre Østfold
Region i Østfold, nevnes i sammenheng med sandtak.
Tyskland
Statkrafts tradingavdeling ligger i Tyskland.
Frankfurt
Nevnes i sammenheng med Statkrafts tradingavdeling.
Anna Målberg
Politiker i Høyre, fronter forslaget om kuttkommisjonen.
Einar Åsannet
Tidligere krafttrader som tjente mye penger, men gikk konkurs.
ChatGPT
Nevnes som et eksempel på kunstig intelligens.
Ski
Sted hvor en av podkastdeltakerne skal holde et foredrag.
MDG
Miljøpartiet De Grønne, nevnes i sammenheng med et foredrag.
Deltakere
Host
Ukjent
Guest
Ukjent
Poeng
Jernbanestrekningen gjennom Moss koster langt over 30 milliarder kroner, til tross for at det ikke er snakk om lyntog.
Dette er en enorm kostnadsoverskridelse, og setter spørsmålstegn ved effektiviteten i offentlige prosjekter.
Statkraft har doblet antall ansatte, men strømproduksjonen er flat.
Dette har skapt spørsmål om hvordan ressursene i Statkraft brukes.
Høyres forslag om en kuttkommisjon vekker både håp og skepsis.
Mange har liten tro på at en kuttkommisjon vil føre til reelle kutt, gitt tidligere erfaringer.
Bruken av kunstig intelligens i offentlig sektor åpner for både effektivitetsgevinster og nye utfordringer.
Det er viktig å bruke teknologien på en ansvarlig måte, og unngå potensielle feil.
Påstander
Jernbaneprosjektet i Moss er verdens dyreste per kilometer.
Dette er basert på en sammenligning med et lignende prosjekt i London, og kan være kontroversielt.
Statkrafts investeringer i elbillading og biodrivstoff er uforståelige for mange.
Dette er et kontroversielt punkt, og det er ulike meninger om hvorvidt disse investeringene er fornuftige.
En kuttkommisjon vil føre til reelle kutt i statsbudsjettet.
Dette er en optimistisk påstand, og det er usikkert om en kuttkommisjon vil ha den ønskede effekten.
Bruk av kunstig intelligens kan føre til feil og unøyaktigheter i offentlig sektor.
Dette er en viktig advarsel, og det er nødvendig å være forsiktig med hvordan teknologien brukes.
Lignende
Laster
Og nå er vi live. Ikke helt live, men opptak hvertfall. Ja. Du, CNN hadde lagt merke til et jernbaneprosjekt i London i England, som de mente var verdens dyreste. Det er jo ikke bare å bygge jernbane ut fra London sentrum. Det er jo tettbebygd, og det er boligpriser. Det skal være lyntog, så da må det være en bred og rett trassé. Men...
Det var en ting de ikke hadde fått med seg, jernbanestrekningen gjennom Moss. Fordi, jeg leste den der med stor interesse da, for jeg har jo følt med på det prosjektet i Moss og regnet litt på det. CNN skriver at den der strekningen ut fra London, den koster litt under 3 milliarder kroner per kilometer. Og de nevnte at det er jo helt horribelt at det skal koste 3 milliarder per kilometer, for det er cirka
Ti ganger så mye som det koster å bygge lyntog i Frankrike. Du vet de der raske toga som går der. Så det vakte altså så stor oppmerksomhet at noen amerikanere ville skrive om et togprosjekt i England. Men i Moss er det da en strekning på 10,3 kilometer som de nå mener koster langt over 30 milliarder kroner.
Det er jo ikke lyntog engang, det er jo bare vanlig dobbeltspår som kommer til å puttre av gårde. Nei, det synes jeg er ganske forbløffende da, når det er internasjonal media som snakker om det. Vi snakker jo nesten ikke om det her i Norge engang. Vi har bare blitt så jævlig vant til at budsjettet sprenges. Det koster å drive jernbane, er vi vant til. Og om det blir milliarder på milliarder, det får bare gå. Ja.
En mossavis skriver litt om det da, men det virker ikke som VG, Aftenposten, gidder å ta i det en gang. Men har du sett den siste grunnen til at det har blitt så dyrt å forsynke nå da? Nei. Nei, for helt siden prosjektet startet så har jo folk i byen sagt det at her har det vært sånne kvikleire skred før.
Det å begynne å grave en sånn der djup grøft på bunnen av et kvikkleireområde, det er ikke bare bare. Men på andre ord, det har vært veldig tydelig på at dette har vi veldig kontroll på. Men så er det sånn at for hvert år som går, så sier du «Oi, vi hadde vist ikke helt kontroll. Nå skal vi bare utbedre litt bedre. Nå har vi kontroll». Og så går det et nytt år, og så er det sånn «Oi, det var enda litt verre kvikkleire enn vi trodde. Men nå har vi kontroll».
Og nå har det vært sånn fem-seks runder med det her. Men nå sier Banenord at, for det står nemlig tre sånne ganske store boligblokker på toppen av denne åsen over jernbanen der, og nå må de jammen rive to av blokkene. For de er så redde for at tyngden av de blokkene skal skape et sånn kvikleireskred. Så før den nyheten kom, så skulle det koste noen år 30 milliarder,
I 2017 så skulle det koste 10 milliarder, står det. Ja, det var 10 milliarder. Jeg lurer på om det kanskje var 7 milliarder først, men det var i hvert fall 10. Så var det 18 en stund, så var det 25 milliarder, så var det 27 milliarder, og nå er det da langt over 30 milliarder, som er det siste som er sagt. Ja, ja.
Da betyr jo det at den kilometerprisen, for nå er det snakk om 10,3 kilometer, er ikke lange biten egentlig. Da er det dyrere enn lyntoget nordover fra London. Bare tenk på hvor tett bygd det er ut av London, og boligpriser der for når du skal kjøpe opp tomter. Men moss slår altså det. Har du sagt det fra til siden igjen om dette her da?
Nei, jeg har ikke gjort det, men jeg skal prøve å finne journalisten og få de til å skrive om det, for det hadde vært litt mormo hvis CNN tar saken før VG Dagblad. Da skal VG Dagblad komme til å skrive om CNN som skriver om det bare. De er jo så glad bare Norge blir nevnt i noe som helst i sånn der internasjonalt media. Ja, ja, der er det all PR er god PR. Det var jo...
Ja, vi er glad i det. For internasjonal oppmerksomhet. Det er kanskje ikke den positive oppmerksomheten. Jo, for her bruker vi altså så mange milliarder på det grønne skiftet at nå er vi snart i mål, føler jeg. For det handler ikke om hva som blir gjort, det handler bare om hvor mye penger vi bruker på det. Der er du inne på noe. Ja, ja. For da får du en positiv vinkling på det. Vi bruker mye penger, og vi har i hvert fall gode tanker for hva vi skal gjøre. Vi har ikke gjort så veldig mye med det, kanskje, men tankene var gode.
Nei, men du, det skal jeg gjøre, altså. Nei, så er det jo det greiene i Moss, det er ganske sprøtt, altså, fordi hadde det vært da, hvis folk som bodde i Moss kom seg mye raskere til Oslo, for eksempel, det er jo det man vanligvis bygger tog for, men her skjønner jeg nesten ikke helt hva som er formålet med denne stubben i gang. Riktig nok så blir det et dobbelt spor, da.
Så man kan kanskje spare noen få minutter på at tog ikke trenger å vente på hverandre. Men det er ikke noe sånn, jernbanen er like svingete som før, og du får ikke sus da går det der sånn som det er, i hvert fall ikke sånn som det er på lyntog i Frankrike, og heller ikke like fort som for eksempel på Garmo-banen. Så 30 milliarder, da kunne du jo gjort mye for å få flere fergekarrier som ligger midt nede i Mostar også.
Ja, hele... Det er så tåpelig lagt opp at du kan jo få vondt. Hele trafikksituasjonen der er jævlig rar, egentlig. Det er en sånn flaskehals. Både at folk bor ute på den øya der, der er det en flaskehals, og så det at folk som kommer med ferger skal videre inn i sivilisasjonen, der er det en flaskehals. Så tanken var vel egentlig å gjøre noe med det, men...
Nå har du jo hivet en stor byggeplass oppi det som allerede var et slags flaskehals, da. Og det skulle jo kanskje være løst i 2024, men nå er det vel... Jeg vet ikke når de har trua på at det kan være ferdig nå. I hvert fall ikke 2030. 2034, hvis det er heldig. Det blir sånn null-visjon til statens veivesen, at de har ikke noe årstall på når det skal dø null i trafikken. De bare har en visjon om at det blir ferdig en eller annen gang.
Da graver vi, og så graver vi, og så graver vi, og så river vi, og så river vi, og så river vi. Det er jo også en dramatisk baktepp her, for det er jo noen som har en sånn katastrofebilde, at tenk hvis det blir sånne kvikklæreskred, det er jo i sentrum av en by tross alt, det her. Sånne andreskred som vi hører om, det er jo ofte litt ute på landet og
Gjerderum, ikke nok, da, så var det jo ganske ille. Men her er jo et område hvor det bor mye mer folk enn det gjorde i utkanten av Gjerderum. Så da kan du jo se litt sånn katastrofalt på det. I verste fall er det ganske mye eiendom som kan skli ut. Og så er det noen som, i worst case, her kan det skli ut i havet og nærmest lage en tsunami over på andre siden av Oslofjorden. Rukner det folk i Hortenev?
Ja, plutselig så går det ut over horten også. Jeg så en litt interessant kommentar på en av de sakene her. Han sa at han var jo slett ikke imot at moss kunne rase ut i havet, men han syntes ikke vi skulle bruke så mye penger på det. Ja, så det er en måte å se på.
Nei, men du, nå skal jeg ta og prøve å få siden den til å være på sakene, så får vi litt mer verksomhet rundt det. Jeg vet ikke om det er for sent. Det her er ikke bare at jeg er etterpåklok. Jeg har skrivet om det her siden jeg var i hvert fall 2021, så jeg vil bare ha det påpekt. Det er jo litt godt å kunne peke på at dette, se hva jeg sa liksom. Mhm.
Men jeg vet ikke, det er jo alltid vanskelig, nå har de jo holdt på med det i fire år til med graving, jeg vet ikke hvor mye av kostnaden man har tatt nå, eller om det er mulig å snu, fylle igjen den der fyllingen, så får sporet ta en sted. Men, ja, du får sette siden ned på saken. Da blir det nok bedre.
Skulle bare gjort som i Kina, bare drit i alt, bare bygget, og så sett at det raset senere. For det hadde sett de holdt på med der. Bruker sånn der ørkensand, sement og sånne, og så bare raser alt etter de har fått opp. Ja, riktig. Ja, det har jeg ikke helt fått med meg, men vi hadde en lang prat her fjor sommer om en fyr som var skikkelig fagkunnskap på sand. Så det er noe med det av ørkensand og liksom sånn elvesmøte
Sand er noe helt annet. Ja, hvem skulle tro det? Ikke jeg. Her jeg bor, vet du, i Elvrum, her er det fullt av sand. Det er masse sånne sandtak. Så her er det noen sandfeinsmekkere. Dette er jo da sand som har blitt lagt igjen av noen isbrier fra istiden. Så det er noe helt annet enn sand som har vært på bunn av havet. Ja, men vi har sånn sand i Østfold også.
Så ja, Indre Østfold på Slitu er jo faen meg nesten bare sånn takk.
Så du må ikke komme her og tro at du har noe mer sann enn det vi har, for det har du faen ikke. Ja, nå tror jeg vi skal ha en sann battle her. Jeg vet ikke om lytterne skal være med på å høre på det, men... Nei, vi kan ikke gjøre det på privatnord. Det har jeg sett, altså, når du skal kjøre fra E-nummer til Tøksfors der, så er det noen sånne voldsomme sandtak-skråninger. Ja.
Nei, vi får ta det utenfor. Ta det på kammerskje. Men du, over til noe enda mer morsomt. Statkraft, er du glad i? Ja, de er liksom mine helter, for de gjør alt de kan. De gjør virkelig alt. Ja, de er veldig mye rart.
Jeg skulle bare klikke meg ut av den der Moss-IA som driver og bygger jernbanen, og så kom jeg bort til ringeknappen til deg på Messenger. Det var ikke meningen. Jeg snakker med deg allerede. Statkraft er det de skal til med nå da. Det er ikke å lage mer strøm, for det er ikke kult lenger.
Altså nå har du jo dobla antall ansatte fra 2018 til 2024, så det blir jo kalt litt sånn imperiebygging. Så er det noen som har satt det opp mot den totale strømproduksjonen som kommer ut av statkraft. Og den er ganske flat, den linja der med strømproduksjon, mens antall ansatte har dobla seg. Og nå er det jo flere og flere som blir litt nysgjerrig på hva de holder på med egentlig.
Det var en veldig fin artikkel i Dagens Næringsliv nå, som hadde oppsummert det. De hadde jo blant annet investert 4,6 milliarder kroner i en sånn der elbilladselskap. Det er ganske heftig. Men hvorfor skal de investere i det heller? Ja, det er et bra spørsmål. Det er det jo ingen som helt skjønner.
Det er jo, kan jeg absolutt si at det er to spørsmål her. Nummer en, er det en fornuftig investering? Og nummer to, er det noe de her skal holde på med i det hele tatt? Så det siste er kanskje det aller mest relevante da. Ja, for hvis det hadde vært et eller annet firma som ikke var eid av staten, så kunne de jo investert i hva de ville. Men de skal jo bare lage strøm, skal de ikke? Ja.
Skulle jo tro det, og nå har jo allerede staten mange andre sånne her investeringsselskaper, så kan det ikke holde seg, kunne ikke den der Nysnø gjort det da i så fall? For eksempel, ikke at jeg liker Nysnø heller, men det hadde i hvert fall vært litt mer ryddig. Når du allerede oppretter et investeringsfond for grønne selskaper, at de kunne gjort det, de kunne gjort det da.
Men det er veldig sånn trend det de kaller venture-investeringer i statlige foretak. Og en ting er kanskje hvis posten investerer i noe som har med små postbiler å gjøre, ting som virkelig har noe med virksomheten. Men elbillading har ikke så veldig mye med statkraft å gjøre akkurat.
Men det er jo ikke bare det heller. De har investert 680 millioner i noe som heter Silva Green Fuels, som skulle lage biodrivstoff av noe trevirke. Hvis du har noen sånne treflis og avkapp og sånne ting fra treindustri, så skal det i teorien være mulig å lage biodrivstoff av det. Men det har de brukt 680 millioner på.
Klarer ikke helt å få det til. De har ikke helt fått til teknologien enda engang. Så da ble jo de ut penger. Tappte 176 millioner i fjor. Denne elbil-ladeselskapet har tapt 1 milliard nå på to år. Men er det start-ups den driver og dunker inn i, eller er det liksom... Ja, altså mer eller mindre da. I alle fall det her Green Fuels-greiene, de hadde jo ikke teknologien klar engang, så...
Jeg vet ikke om de var med fra dag 1, eller om de... Men det er jo i hvert fall et ganske tidlig prosess når du ikke enda vet hvordan du skal lage det drivstoffet. Så mer eller mindre startups, tydeligvis. Og det er jo litt ressurskrevende å være med i startups. Det er jo ikke bare en sånn finansiell investering. Da må du ha en del folk til å følge opp det greiene her. Det er vel en av grunnene til at det blir flere og flere folk i statskraft. Så det er også...
De prøver også å lage klimavennlige bildekk. De driver med romfartsteknologi og kjølesystemer og solenergi. Så det er blitt et stort hedgefond, hele det der statskraftet, egentlig. Ja, hva skal vi gjøre med det, da? Ja, det skreier de jo til deg. Nei, det er... Hva vi skal gjøre med det? Det må jo fram med høygaffler, da. Ja, for det som hadde vært alternativet hadde jo vært at statskraft...
De tjener jo masse penger, de tjener jo masse penger nå, men det er jo fordi at strømprisene har vært ganske høye noen år nå. Men de hadde jo klart å tjene veldig mye mer hvis ikke de skulle renne og hive ut noen milliarder her og der. Så hvis de hadde vært litt mer spikret til å bare drive med vannkraft nå, så hadde jo de utbyttende ut fra statskraft vært mye større enn det de har vært da.
Skulle jo tro at det hadde vært positivt. Men var det ikke noen som tjente mye? Tjente hun der sjefen for statkraft igjen da? Ja, jeg har ikke akkurat foran meg, men det var vel hun som hadde, hva var det da? Hun hadde jobbet i fem måneder og tjente over seks millioner på det. Jeg tror det var det som var tallene. Jeg trenger ikke så mye utbytte da, vet du. Det var jo hun som satt og sa at folk måtte regne med at strøm kom til å koste penger også.
Ja, men det kan nok være det kan nok være jo hun, ja. Altså, ja, hun som var med på den podcasten hos Nettavisen som var ganske offensiv på det, og det måtte vi bare tåle. Blablabla. Og det er jo kjekt for statskraft det, ikke sant? Hvis strømprisen er høy, så er jo de egentlig bare happy med det, for da har jo de, der renner jo
renner jo, sprenger seg jo lommeboka deres, og da får de masse penger til å gjøre litt sånn morsomme ting, som de driver med her. Men det staten kunne ha gjort, man kunne jo satt et sånt mandat at hei, dere skal drive med vannkraft, eller dere skal drive med ordentlig kraftproduksjon i alle fall. Skal ikke drive og lage klimavennlig bildekk og investere... Hva er det som ser et klimavennlig bildekk ut av?
Nei, jeg har jo ikke satt meg inn i akkurat det. Hva er det du har laget? Er det ikke det laget av gummi, det? Og olje som er pumpet opp? Nei, vi kjører den på tredekk da, sikkert. Det er jævlig greit. Som vi kan bruke til biodrivstoff etterpå. Som vi ikke har noe peiling på hvordan vi skal lage enda, men det får bare gå. Ja, akkurat den der har jeg ikke satt meg inn i. Det er så mye å sette seg inn i. Det holder på med så vanvittig mye. Du kan jo lage noen
knallharde dekk da. Kanskje det er det som er at de ikke skal legge igjen noe svevestøv for eksempel. Nei, jeg vet ikke. Jeg får sett meg dypere inn i akkurat det der dekk-greiene. Ja, jeg fatter det selv, for det er sånn bak betalingsmur, vet du. Men det er jo uansett. Og så nummer én, det er liksom ikke en helt sånn norsk greie det. Vi har ikke noe gummi. Gummien kommer ikke fra Norge.
Nummer to har ingenting med statskraft å gjøre, så la noen andre gjøre det da. Så hvis statskraft har så mye penger at de ikke vet hva de skal gjøre av det, så betal det i utbytte tilbake til staten. Jeg tror ikke mysselinen for eksempel driver og lager miljøfintlig dekk med vilje. Jeg tror de prøver liksom å få det til å bli så bærekraftig som mulig, ja.
Ja, det er jo den balansen mellom at det ikke skal forurenses å slippe ut så mye støv og ikke rive opp asfalten alt for jævlig, men nummer to, at biler skal klare å holde seg på veien. Det er jo en trade-off der. Det ble jo også sagt med den der bussaken i Oslo, hvor det var noen bussjåfører som klagde litt på dekkene der. At de dekkene var bestilt ut fra klimaregnskap, så...
Så det er tydeligvis et marked for det. Vet du hvem som er de aller best betarte folka i norske staten da? Nei, men sikkert noen som trenger å være det. Noen de har brukt for. Ja, fordi hvis man var litt naiv så tenkte man kanskje at det var statsministeren for eksempel da. Men det er jo veldig langt ned på lista. Så det må man i hvert fall ikke tro. Og så et takk over de er jo lederne for...
statlig virksomhet. Vi snakket om lederen i posten som tjener 6 og noe millioner. Men i statskraft de har en egen sånn der trading avdeling i Tyskland. Ja, selvfølgelig har de det. Og da var det ti personer
som fikk bonus i 2024, og de fikk da 26 millioner euro på deling, disse ti personene. Nesten 300 millioner kroner altså. Det er ganske generøst. Men gikk ikke det med milliardunderskudd og greier da? Var ikke det en prekk av? Ja, det kommer nok kanskje an på hvilken gruppe. Visst nok, den der tradinggruppen gikk med et overskudd.
Men det er noen annen type utenlandsatsing i statskraft. For statskraft tjener masse penger i Norge, ikke nødvendigvis noe særlig i utlandet generelt, men jeg tror akkurat den gruppa her gikk med et overskudd. Men da har tydeligvis lederne sikret seg en ganske stor del av det overskuddet da, når de da ti personer får 30 mil i snitt.
Og da er det noen som drar snittet opp der, så jeg husker ikke hva det sto. Da er det folk som tjener fort 40-50 mil på omsatt i norske stat. Det er kjekt. Vi burde ta en analyse. Nede i Tyskland, trykke på knaster og så liksom bare, ja, jeg tror det kommer til å gå bra med dette. Og så går det bra, og så har du 30 millioner som du bare tar ut i bonus.
Jeg lurer på hva de tenker. Sitter nede der i Frankfurt og på kontor, snakker tysk, får 30 milli lønn fra norske staten. Det er sprekt. Det er sprekt, ja. Jeg har ikke ord. Ord blir fattige. Og det blir vi også. Det blir vi.
Nei, jeg er jo litt spent på om folk egentlig har kontroll på denne krafttradingen der. Fordi det er jo litt fristende. Hvis du har full makt til å drive med en eller annen form for finansiell trading, så får du en bonus av et eventuelt overskudd, så har jo du egentlig grunn til å ta mest mulig risiko. Fordi hvis det går bra, så blir jo da bonusen overskudd.
ekstremt høy, ikke sant? Hvis det går dårlig, så... Har du fortalt deg? Ja, men hvis det går dårlig, så går det ekstremt dårlig for eierne, men det er jo ikke de traderne der som taper... De taper jo ikke 30 millioner lønn neste år, uansett. Så det... Det er lett å kjemple med andres penger, ja. Det har jeg ikke tenkt på. Ja, ja.
For du får den enorme oppsiden og ikke nedsiden, så det hadde vært interessant hvis noen klarte å sette seg litt inn i hvilket risiko de tar med tredingen der. For å få det en til å prøve å grave i det. Men siden vi snakket sist nå, så har jo Høyre hatt et litt sånn sprekt forslag. De hadde et landsmøte hvor de
Vil du ha en kuttkommisjon? Har du fått med deg det eller? Ja, så vidt. Og så tenker jeg det er høyere, så jeg driter jo i hva de sier, for vi bare surer jo uansett. Ja, altså jeg er litt usikker på hvordan jeg skal reagere på det, for det første egentlig er det jo... Men du har ikke begynt å lide av politikerforakt helt ennå, du vet jo, men det kommer snart. Jeg har jo hatt ti år på meg da, med det her. Så tenker jeg at hvis det nå dukker opp noen som sier at det skal skjerpe seg, så...
Jeg har jo lyst til å løfte det opp og fram. For det er jo så klart, jeg tenker jo litt på når Høyre kom med et forslag om masse kutt, så tenker jeg jo at dere hadde jo makten før, hvorfor har dere ikke gjort noe med det før? Det er jo naturlig å tenke, men samtidig så er det jo litt kjekt da, hvis la oss si de faktisk tenker at ja, nå skal vi rydde opp. Vi innrømmer at vi ikke var så flinke til det før, men nå skal vi gjøre det, så er det jo litt fint å støtte opp under det.
Så de er jo i hvert fall ganske tydelige på at nå vil vi rydde opp, nå vil vi prøve å finne noen steder å kutte i staten, og at det absolutt trengs. Så jeg er jo veldig glad for det. Men en ting jeg er litt redd for, er jo det at, jeg vet ikke helt hva den gruppen her egentlig skal gjøre. Er det snakk om at det er en gjeng som skal møtes en gang og skrive en rapport bare?
Så kan det jo fort gjort bli det at man skriver en sånn der 300-sider lang rapport, og så er det ikke sikkert at noen egentlig gidder å lese den etterpå, eller at det blir brukt i så veldig mye ting, for det har skjedd mange ganger før. Det var jo det første Stoltenberg gjorde da han fikk jobben. Det var jo egentlig å ta imot nettopp en sånn rapport fra finanspolitikkutvalget, hvor de hadde masse gode forslag til kuttersløsing, og så sa bare Stoltenberg at det
Ja, det kan hende det er faglig riktig, men det er politisk umulig, så jeg legger den i skuffene. Ja, stemmer det. Så det er på en måte frykten jeg har, at dette har blitt gjort før, og Erna hadde også en slags produktivitetskommisjon, eller hva det heter, kan hende jeg kalte det med feil navn nå. Der også var det sånn forslag, den ble stort sett lagt bort.
Så jeg er litt redd for at det kan skje igjen. Men likevel, så synes jeg de folkene som fronter det her nå, det er jo Anna Målberg som frontet det på landsmåte, det forslaget. Anna som var med på tiårsjubileet mitt da, i Oslo. Så hun har jeg trua på, men det er jo ikke helt sikkert at hun får gjennomslag for det hun ønsker da. Jeg tror oppriktig at hun kjemper for å rydde opp, men
Ja, det gjelder å få med seg resten av gjengen. Skal forenkle administrasjon og regelverk, ha årlig innsparingsmål og øke bruk av kunstintelligens og digitale løsninger. Innsparingsmål har de vel, det driver jo kutter i skoler og greier overalt. Ja, det er stort sett kommunene som må det, for de har ikke det oljefondet som de kan bare melke uendelig. Så i kommunene så er det jo ekte kutt rundt omkring.
Så det å få gjort i staten her er ikke like lett, tydeligvis. Jeg skjønner ikke, jeg kan jo ikke bare late som at du ikke har oljefond da. Jo, vi kunne jo prøvd å late som det. Men det er jo litt digg å ha det da, når du skal lage et budsjett. Nå drar du jo ut 400 milliarder fra oljefondet. Så hvis du skal late som du ikke har oljefondet, så må du spare 400 milliarder. Og det er jo, jeg tror det hadde vært mulig.
Men det er ikke så mange politikere som... Det er politisk umulig, men det er jo mulig. Men politisk så er det umulig. Ja, det er kanskje en sånn sitat som kommer til å gå igjen. Og så må vi ikke gjøre det enkelt å starte bedrifter og sånn her, sånn at vi kan få noen penger der heller. For svenskene har ikke noe jævlig ålre i fond, men de klarer jo å holde det å gå ned de også. Det er levelig i Sverige. Så skal vi...
Nei, for hvis du gjør det litt for lett å starte noen bedrifter, så kan det hende noen blir rike, og det er jo ikke bra. Nei, skal du bli rik i Norge, så må du jobbe for statkraft da. Det er det du må. Jævla svin. Det er den nye oljen da. Være krafttrader for statkraft. Med andres penger. Nei, og bare for å gå litt tilbake til det da, for det som jeg glemte å nevne her nå, for vi har jo allerede en sånn historie i Norge med krafttrading som
Det var jo han, var det Einar Åsannet, som var på toppen av skattelistene to-tre år, tjente jo en halv milliard og sånn i året. Men plutselig så gikk han på en smell, da han giret opp denne investeringen litt for mye. Nei, så var det kunk da, bare på et par dager. Så det har skjedd før, og det kan skje igjen. Ja, det kan virke sånn. Men han gjorde det i regi av seg selv, eller var det...
Ja, gjorde det. Ja, ok. Da er jo greit. Til og med da han tappte sine egne penger, så kunne det skje. Så her har du en gjeng som trader for noen andres penger, så da skulle jeg tro det var minst like sannsynlig at det kunne skje. Ja. Få på noen flere digitale løsninger og mer kunstig intelligens, da tenker jeg det løser seg, vet du. Ja, ja. Jeg har ikke brukt digitale løsninger. Hva er det du snakker om da? Hvilke digitale løsninger er det vi ikke bruker nå?
Eller hva er det som kan digitaliseres? Synes ikke jeg gjør noe annet enn å drive og logge inn med BankID og trykke ja, det er meg i den der jævla BankID-appen. Samme som jeg skal for nå. Ja, det var, de forslagene er ganske sånn generisk altså, i stedet for å si vi skal forbedre noe, så hadde jeg jo satt pris på om vi skal forbedre ABC liksom, si hva som skal forbedres da. Og
Det her med kutt også, vi skal spare penger, ja, men man kunne jo sagt hva man skal spare penger på, og det gjør man ikke. Og så vil de kanskje si at det er det denne kuttkommisjonen skal finne ut. Trenger du en kuttkommisjon for det, eller har du noen tips til hva man kan?
Jeg føler jeg har et tips hver dag omtrent. Nå har jo Erna vært på Stortinget siden 1989, så nå har du vært i gamen ganske lenge. Har man ikke allerede gjennom den jobben spart opp en del sånne tips da? Synes det er litt rart det. Kunne ikke bare hoppe over den utredningen? Hun har vært på Stortinget hele mitt liv, hun. Jeg ble født i 89. Ja.
Det begynner å bli et langt liv det, ja. Skal forenkle administrasjon og regelverk? Ja, nå skal det forenkle, men hvilke regler skal forenkles bort da? Har man ikke noen ideer om det allerede? Nei, det er sånn der, det er fasadeendring. Du skal ha vinduet der, ja. Nei, da må det inn til kommunen, og helvetes rundans der inne, før du får noe. Den kunne vært forenklet. Ja, altså det har vi gjort.
Plan og bygningsetatene rundt i kommunene, det jeg ser for meg er sånn, hvis du har lyst til å være en sånn som saboterer for naboen, så kan du få jobb der. Det ser jeg for meg at det er forenklet administrasjon, så ser jeg for meg at man bare ansetter færre, men det er akkurat samme greiene som skal gjennom. Så det kommer bare til å ta enda lenger tid å være stakkars kommuneansatte som sitter der, og som liksom bare blir helt apatisk for det er
Jeg kommer jo ikke til å komme i mål med dette her uansett. Så det er liksom bare å sitte her og trykke på knastene. Det du nevnte med fasadeendring er litt morsomt, fordi i elverum der jeg bor så hadde vi jo det som ble kalt som sprossesaken som gikk da i noen år tidligere.
Fordi vi har et litt sånn strøk med noen gamle trehus, og det var noen som ville sette inn noen nye vinduer. Og det blir man jo oppfordret til, ikke sant? Fordi de gamle vinduene, det trekker det gjennom. Det er dårlig enak av enakgrunner. Så ville de sette inn nye vinduer, og da var det noen som hadde kjøpt seg noen sånne vinduer med språsser. Men det kunne ikke politikerne tåle. Så først var det kommunestyret.
som var litt kritisk til det her. Var på befaring og greier. Se for deg en sånn der superråd med 20 stykker som skal gå og se. Ta minibus da opp til et hus og se på dette huset. Hva vet de om hus? Fasadeending. Nei, men da gikk det over til fylkesmannen, og de er jo om mulig enda mer glad i å sabotere.
Nei, så de hadde sagt nei til det her da. Selv etter at kommunestyret faktisk hadde klart å blitt overbevist. Men hvorfor kunne vi ikke ha språser, eller? Hva var det som var så galt med det? Nei, for det er jo et gammelt trehus, så det er liksom noe... Verneverdig eller... Verneverdig på et eller annet... I en eller annen form. Jeg vet ikke om verneverdig er det riktige ordet da, men et eller annet kulturminne greier. Og det her holdt på i flere år, og masse brev fram og tilbake fra noen eksperter og sånn, og de...
Folkene som hadde huset ville ikke gi seg, og etter mye om og menn, så klarte de til og med å finne fram fra noen sånne der nasjonalarkive, noen gamle bilder av de aller første vinduene, av de originale vinduene. Og der var det sprosser. Ja. Og likevel ville ikke fylkesmann gå med på det. Så her er det noen som virkelig koser seg med å være vanskelig. Ja.
Nei, språsser, det hadde de ikke før i tiden, vet du. Nei, det er tydeligvis ikke, trodde man. Så hadde man det likevel. Photoshoppa, sa en fylkesmann, det sier jeg. Det er kunstintelligens som har laget dette her. Det skal vi ha mer av i kommunen. Nei, i administrasjonen. Mer kunstintelligens som bare svarer så av da.
Så da er det Trafikkskolen nå som hadde brukt sånn kunstig intelligens på hjemmesiden sin, og da hadde den skrivet at hvis du strøk på oppkjøringen mer enn tre ganger, så måtte du vente i seks måneder på å få oppkjøring. Og det stemmer jo ikke i det helt tatt. Nei, det har kanskje ikke betalt for nyeste versjonen av Chattery P10 engang da. Eller jeg vet ikke om det siste er... Altså, de finner jo på ting. Ja, helt ut av det blå. Som høres fornuftig ut, men så er det bare pis. Ja,
Det morsomste historien jeg har hørt om det fra nå i det siste er fra Tromsø med skolesaken der, har du hørt om det? Og AI-bruk. Nei. Nei, for det er enda en kommune som flyter økonomisk, og nå skal de utrede skolestrukturen, altså at de skal se om de kan spare noen penger på å legge ned noen skoler eller flytte elever på et eller annet vis.
Og da hadde de jo i typisk kommunal stil skrevet en sånn enorm utredning, et forferdelig langt dokument som er helt sånn ugjennomtrengelig. Men det var en, det var... Men jo, jeg må arrestere meg litt selv, for her er faktisk folk som leser disse tingene her. Fordi hvis du er foreldre på en skole som blir truet med nedlegging, da går faktisk folk til angrep på å prøve å lese det.
Og så viste det seg at de hadde masse kildehenvisninger omtrent som en doktorgrad. Så viste det seg at det var henvist til kilder som ikke finnes. Og det var jo at noen i kommunen hadde bedt en eller annen AI-system om å skrive denne utredningen. Og da hadde den tekstgeneratoren finnet på kildehenvisninger. De hadde finnet på bøker som hadde blitt skrevet, som ikke fantes. Ja.
Og det var altså grunnlaget som... Og det var altså et dokument som lå i grunn for at skole skulle legges ned. Det er ganske heftig, synes jeg. Ja, Peder her, han har sitert fra boken «Inkludering og kvalitet i barnehage og skole», som han visst nok skal ha gitt til 2024. Den har jeg aldri skrevet, sier jeg. Det er morsomt når det til og med er en ekte person som har en falsk bok.
Ja, for da har han bare spurt chat-GBT, gi meg noen argumenter med kilder. Og så har han sett på det, ja ok, det er ikke ekte kilder altså, men det er jo kilder for det. Ja, og det kreves litt, det skulle kanskje ikke vært nødvendig da, men det burde kanskje sagt fra da at du vil ha ekte kilder.
Sånne AI-systemer er smarte på noen måter, altså helt idiotiske. Så er det så jævlig latska på at du tvinger noen andre til å sitte og lese i 200 sider, men her er AI-pisse som du bare har stappet inn i den algoritmebaserte greiten. Så ligger du der med beina hvor du bare håper at ingen skal lese deg likevel.
Nei, og det hadde det kanskje ikke vært hvis det hadde vært et annet tema. Men folk er ikke så veldig glad i at skoler blir lagt ned. Da må man passe seg, ikke jukse der. Men det...
Det er litt sånn symbol på noe usynt også, for det er antagelig en person i administrasjonen som har følt på et behov om at det er en slags sosial kode rundt at man må lage en forferdelig lang tekst. Man må bare produsere tekst. Du kan ikke levere noen som bare har 20 sider. Kanskje det er sjefen som har sagt at du må skrive 150 sider om dette. Litt sånn som læreren gjorde på videregående. Så så mange ord.
Og da var det sånn å fylle ord og lange, vanskelige jævelskap. Jesus. Jeg var litt heldig, jeg levde på den tiden hvor lærere fortsatt ble imponert over sånn word art og stor font. Ja. Fargerike årskurs. Ja, det var stygt da. Ja.
Og så sånn bølger bortover. De skjønte vel innerst innen at her var det veldig store skrifttype, kanskje for å fylle ut sider, men de ble bare så charmerte over design og layout og sånn, som var helt fantastisk. Så det var en fin tid å skrive innleveringer i. Nå er det, hvis jeg bare lærer nå, så vil ikke jeg være litt... Det var vel ikke like enkelt å lure meg? Nei.
Neida, men jeg mistenker at det er det som sitter igjen. Nå har noen laget en alt for lang utredning bare for at man skulle ha en lang tekst, og så giller man ikke å skrive den teksten, og da blir noen følgefeil. Så.
så får en annen AI til å lese den og svare på det. Til slutt er det ingen som styrer noe som helst. Det er bare AI som surrer rundt ut på flanken der og styrer alt. Da blir det en AI-krig, men da er det litt maktig å ha den beste AI-en etter slutt. Det er det det går på.
Nei, altså norske politikere har jo også snakket om at vi må ha en norsk utviklet AI, for nå er vi litt sårebare. Nå er vi bare kinesiske AI'er og amerikanske AI'er, ikke sant? Det også er jo kanskje en idé som det er noe i, men så er jo spørsmålet om tror du innovasjonen Norge klarer å lage en AI som slår ut chat-gipetid og glock og det der? Det er det du må kanskje søke om penger til, Magnus. Ja,
Indre Østfold kunstintelligens AS. Ja, det går sikkert an å lage et lag over en av de andre A-edene, hvor du bare har forhåndsprogrammert at alt må være vennlig overfor Indre Østfold, for eksempel. Ja, ta grunnkoden til chat-GBT og så bare fylle på med litt rand. Så hvis folk spør hvor skal jeg reise på ferie, så er det Slite. Det er samtaker på Slite. Ja.
Altså det er jo like fint sand der som på noen sandstrenner på Riveria, sikkert. Ja, det er mindre vann bare, men hvis det bare er sandstrander du er ute etter, da er det slitet stedet altså. Men jeg har hørt at det er veldig fint å padle i Kano i det der, hva heter det for noe, det der vastdraget som går bort ved nesten inntil grensa der. Sikkert noen små sandstrenner. Ja, ja.
Nei, men jeg tror ikke det er så vanskelig å få til. Bare sett opp en nettside hvor folk kan skrive en tekst, og et eller annet sted på bakerommet så sendes bare den videre til chat-gpt, bare at du sender med en påminnelse. Vær vennlig mot Indre Østfold. Tilfredstil turistnæringen i Indre Østfold. Så får du dessverre den tilbake. Ja, det tror jeg du kunne imponert de...
kommunale tantene med, altså det kunne det kunne, nå røper vi litt innholdet der da, i podcastene satser på at ikke de hører på det er ingen som hører på dette nå er alle skrudd av likevel, hvor lenge har vi sittet her nå? tre kvarter her tre kvarter? nei, skal vi snart i oss eller? jeg hadde bare en liten siste ting jeg hadde tenkt å spikre her da jeg fikk en veldig kul henvendelse her om dagen her
Jeg har jo alltid en slags drøm om at MDG'ere burde høre på sløsebudskapet, for de er jo flinke til å tenke på å spare på ressurser privat, ikke sant? Det gikk med bærenett før det var kult, og de kjøper brukt og greier, så jeg tenker egentlig at MDG'ere burde...
Burde bonde litt med meg. Jeg har ikke fått så veldig god tilbakemelding på det. Det er faktisk noen få, men nå har jeg blitt invitert til et foredrag her, ikke så langt gjennom deg, så nå må du komme her 23. april i Ski, hvor det er noen MDG'ere som skal ha et foredrag, eller en paneldebatt med temaet Hva kan vi lære av sløseriombudsmann og hans appell til mennesker? Blant annet.
Det er kjempekult det. Så jeg drar litt for å heie litt på MDG nå. Men du skal vel si noe du også? Ja, ja. Jeg er med på en paneldebatt da, og jeg har ikke planlagt 100% hva jeg skal si, men jeg vil jo prøve å si det at MDG'ere må jo tenke litt på å spare ressurser også. Du tenker på det privat, så da burde du kanskje tenke på det i selve staten også.
Det tenker jeg er et bra poeng, og så skulle jeg tro at de hadde satt pris på at staten vår ikke var avhengig av oljenæringen. Det er liksom punkt to. Ganske sånn, jeg tenker det er ganske greie poeng for de. Ja. Ja, vi får se hva som kommer ut av det, kanskje... Hvor i ski er det her da? Hva sa du? Hvor i ski er det? Det er jeg ikke sikker på enda, men jeg får ta så...
Det finner jeg ut av. Jeg tror det kommer en Facebook-event snart. Jeg tipper den kommer før episoden her også. Så det legger jeg den i episodebeskrivelsen. Så hvis du bor i Ski eller greia, så follow, ja. Er Ski en egen kommune? Eller er det en underforhold? Det er sikkert en underforhold. Skal vi oss for i dag? Har vi noe mer, eller? Nei, nå har vi ikke noe mer. Nå er det ikke mer i sløsingen igjen. Så begynner det å gå tomt.
Så da får dere sløse litt mer frem til neste gang, så vi har litt å snakke om. Det synes jeg. Absolutt smurf. Takk for i dag. Selv takk. Ha det bra. Jeg er glad i deg også. Ha det.