‹ Tilbake til podkaster ‹ 730.no

7/22/2024

Aiba

Kristian Aiba, kjent som Aiba, forteller om sin musikalske reise fra å være en hobbymusiker til en artist med låter som «Sympati» som har nådd toppen av hitlistene. Han deler erfaringer fra sin tid på Elskjøp, sin oppvekst, musikalsk inspirasjon og forhold til kjærlighet. Han diskuterer også hvordan han takler usikkerhet og perfeksjonisme, og hvordan han bruker følelser og historier i musikken sin.

00:00

Mathilde Ullum og Kristian diskuterer musikkens utvikling, kunstnerdrømmer og overgangen fra rap til sang.

09:24

Fra å lage musikk i kjelleren til å bli signert av Sony, beskriver artisten sin reise i underholdningsbransjen.

15:10

Kristian reflekterer over sin skolegang, kreativitet fra ungdomstiden, og musikalske samarbeid med kjente artister.

26:15

Å forstå at kreativitet og opplevelser er subjektive kan redusere usikkerhet og frigjøre deg fra overtenkning.

36:11

Arba deler minner om musikk, nostalgi, kreativ prosess, og jakten på kjærlighet i en ærlig og underholdende samtale.

Transkript

Nevnt i episoden

730.no

Podcasten der Aiba er intervjuet.

Aiba

Musiker og artist som er intervjuet.

Sympati

En av Aibas mest populære sanger.

Elskjøp

Et sted Aiba jobbet før han ble musiker.

Rihanna

En av Aibas favorittartister.

Frank Ocean

En av Aibas favorittartister.

Kanye

En av Aibas favorittartister.

Lil Wayne

En av Aibas favorittartister.

Umbrella

En sang av Rihanna som Aiba likte som barn.

Maria Mena

Artist som Aiba har laget en sang med.

Kastel

Et band som Aiba jobbet med i studio.

Håkon

Musiker som spilte piano i studio.

Omar

Musiker som spilte inn en kisse.

Lille Cæsar

Artist som Aiba har laget en låt med.

Broyle

Artist som Aiba har laget en låt med.

Jon Rannes

Artist som Aiba har laget en låt med.

Høypro Mille

En venn av Aiba som han har laget musikk med.

Narnia

En låt som Aiba liker å fortelle historier om.

Humula

En låt som Aiba liker å fortelle historier om.

Broiler

En artistgruppe som Aiba har laget musikk med.

Simen

En produsent som Aiba har jobbet med.

0-57

En låt som Aiba og Simen har laget.

Shark Tank

Et TV-program som Aiba bruker som eksempel.

TikTok

En plattform som Aiba nevner.

Ramon

En person på TikTok som Aiba nevner.

Amur

En produsent som Aiba jobber med.

Sherad Amur

En produsent som Aiba jobber med.

Stockholm

En by der Amur bor og Aiba reiser til.

Langsom

En sang av Aiba som han liker veldig godt.

Sersmann

Et sted hvor Aiba har jobbet med Amur.

Berlin

En sang av Aiba som han liker godt.

UG

En artistgruppe som Aiba jobber med.

Undergrunnen

En artistgruppe som Aiba jobber med.

Markus

En artist i UG som Aiba liker godt.

Rikpappa

En låt av Markus.

Barcelona

En by der Aiba og Markus har vært sammen.

Deltakere

Host

Mathilde Ullum

Guest

Kristian Aiba

Lignende

Laster

Hvorfor spør jenter alltid sånne spørsmål? Om jeg var en hund, hadde du elsket meg da? For jeg vet ikke hva du vil ha svar på. Jeg vet ikke om du vil ha svar på om jeg er rar nok til å like dyr på den måten. For det er jeg faktisk ikke. 730 betyr crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til 730.no.

Takk for at jeg får være her. Ja, selvfølgelig. Jeg hører veldig mye på låtene dine.

Så det er skikkelig kult. Takk, takk. Og jeg ser deg live flere ganger. Du er skikkelig flink. Takk. Jeg leste i et intervju at du har sagt at du egentlig ville begynne som låtskriver, og så var det ingen som ville ha deg, så du endte opp med å synge deg selv. Er det sant? Ja, fordi jeg har alltid likt å stå bak kulissene litt. Så jeg elsker ikke å skrive lydbølger.

Og på den tida så hadde jeg liksom ikke, jeg sang jo ikke. Jeg hadde, jeg har ikke liksom noen bakgrunn av synging eller sånn, så jeg liksom rappet det mer da. Men så var det liksom ingen som hadde liksom tok tekstene, så jeg måtte jo liksom synge dem selv da. Men jeg startet liksom med å rappe litt da. Jeg på en måte falt inn i å synge etter at folk dyttet meg til det. Ja. For jeg visste ikke at jeg kunne synge på den tida. Så ja.

Det var vel slik det startet. Herregud, men ble du overrasket da du innså at du faktisk hadde en veldig fin stemme? Det vet jeg ikke. Jeg var på den tiden, så jeg tenkte liksom ikke noe over det. Fordi jeg gikk fra å rappe til å på en måte synge det litt mer, men jeg sang det veldig monotont. Til da jeg møtte mange av de folk jeg jobber med i dag og slik, og de sa sånn «Du må bruke stemmen din, du må synge», ikke sant? Så...

Da bare begynte jeg å synge. Og jeg har aldri sett på, eller tenkt sånn, ah. For du vet når du hører stemmen din selv, så er det liksom sånn, ah. Man er ikke så fan av det. Men jeg vet ikke, jeg har liksom bare trent mye. Ja, herregud. Men hvordan begynte det? Fordi du var veldig ung da du startet. Og du har jo ikke vokst opp i en musikkfamilie, som jeg har forstått det. Nei, ja, sånn. Ja, det er ikke, ja, sånn, mor min.

Hun synger veldig mye. Så hver gang da jeg var liten, da moren min dro og vasket i huset, så var det mye synning. Og moren min synger veldig mye. Hun er veldig flink til å synge. Men annet enn det, så er det... Jeg falt bare i musikk av at jeg har alltid vært en veldig hobbyperson. Så...

Når jeg gikk fra den forrige hobbyen min så måtte jeg finne noe nytt, og da fant jeg en interesse for musikk, for før det så hadde jeg egentlig ikke noe interesse for musikk som en helhet. Jeg hørte på musikk, men jeg hørte veldig på hva som var populært og hva jeg likte.

Men det var bare en sommer jeg bare fant masse artister og var sånn "ok, dette er fett, dette er fett, dette her kan jeg gjøre" Så jeg bare startet å skrive, med ikke noe plan om å synge det eller ta det noe videre derifra. Men ja, det var bare

Det bare skjedde, jeg giss. Fordi man har jo så lyst til å bli artist, altså da kan jeg se for meg at man tenker, hvordan begynner man liksom? Fordi bare den reisen fra å ha den drømmen mens man sitter på soverommet og tenker på hvordan det kunne blitt, til at du sitter i et studio og produserer låter, er jo ganske stor. Ja. Og egentlig ikke så stor. Jo, jo, jeg ser hva du mener. Jeg tror liksom dagens generasjon kommer opp med musikk,

De starter med hvordan man skal bli artist før man tenker hvordan man skal lage musikk. Ikke sant? Så for min del så var det aldri noen idé om å bli artist. Det var egentlig bare å skrive musikk. Og jeg har alltid vært en historieforteller på et eller annet sett. Jeg har vært veldig interessert i å skrive historier om hva en... Jeg ville jo bli tegneserieskaper da jeg var yngre. Det var min greie. Så fant jeg ut at musikk på en måte egentlig bare var et annet format av historiefortelling.

Og det startet liksom med at jeg husker at det var sånn... Når var det her? Dette var i...

på ungdomsskolen en gang så husker jeg at vi hadde en musikkoppgave og da husker jeg at han læreren han kom han sa ok greit dere setter opp i gruppe og så skal dere lage en rap eller en sang eller hva en så da fant jeg en eller annen bit på youtube og jeg var med veldig useriøse i gruppa mi så jeg var sånn ok da får jeg bare gjøre mitt beste teksten var jo egentlig bare hei mitt navn er Kristian jeg er 16 år nei 15 år det var bare sånn det type tekst

Og så husker jeg at jeg opptrod noe sånt, og så fikk jeg en femmer eller noe sånt, og jeg skrev teksten for alle sammen i gruppa mi. Og da husker jeg at han lærte meg bare «Ja, Tristan, har du skrevet det selv?» Bare «Ja, selvfølgelig». Bare «Ja, men det er ikke sånn, det her er jo sånn, har du funnet det på Google eller noe sånt?»

For han syntes det var såpass bra. Og jeg, når jeg ser tilbake, jeg har den teksten fortsatt. Så når jeg ser på det, jeg vet ikke hva han snakket om bra. Det var langt ifra bra. Men det var hva det var for den tiden da. Men det ga meg liksom motivasjon til å skrive mer da. For jeg tenkte at ok, greit. Det var noe kult her kanskje.

Så dro jeg til USA, og da var jeg hos familien min. Og der har jeg en fetter som også driver med musikk. Så jeg bare startet med å skrive med han. Og når jeg kom tilbake til Norge, så var jeg sånn, ok, jeg har lyst til å skrive enda mer. Så kom jeg i kontakt med noen venner av meg, som jeg bare startet på den da, og hittet opp enda mer.

Det var i Grårudalen på en sånn omgangsklubb Riktig, riktig, nede på rommen Så hadde de et sånt lite musikkstudio Og det som var morsomt var da at Var at Det var jo såpass mange som hadde lyst til å spille inn Og det var bare på hver onsdag Så du måtte vente liksom Så, så lang tid til å kunne Få spilt inn

Og jeg orket ikke vente så lenge, så jeg endte opp med å kjøpe meg en sånn mikrofon til 600 kroner, en sånn Blue Snowball mikrofon. Cracka etter at, jeg vet ikke om jeg burde si det her, men Cracka var FL, alle sånne programmene og sånne greier, og så satt jeg bare på den PC-en jeg hadde på den tiden.

En sånn iPhone-Airpro som funket, den andre jeg vet ikke hva som skjedde med den andre, men det var bare en. Ja, men det er klassisk at bare denne funker. Veldig typisk. Og det var der liksom utviklingen startet da, var liksom at jeg kunne sitte, jeg satt liksom hele den sommeren der. Jeg liksom gjorde ingenting annet enn å sitte, alle gutta var sånn «Hei, kom, la oss gå ut», jeg bare «Nei, jeg gjør en greie her», liksom.

Så jeg tok det veldig seriøst derifra. Ikke at det var noe seriøst, det var bare jeg hadde det så gøy med å gjøre det. Du gikk bare inn i en sånn rabbit hole hvor du bare ble der og jobbet. Åh, er det ikke deilig å være inne i det sånn hvor du bare har ikke lyst til å gjøre noe annet? Det er en sånn deilig uskyldighet ved det. For det er sånn

Man tenkte ikke at ting skulle på en måte føre til hva ting har blitt til, eller hva ting kommer til å bli, ikke sant? Så det var bare sånn ren moro, da.

Ja, ja, og hva det har blitt til. Altså, du har spilt på VG-lista, du har gitt ut låter som har spilt, altså det har gjort det så bra. Takk. Og det, ja, hva tror du lille Aiba hadde tenkt? For å være helt ærlig, jeg har alltid vært en person som har liksom hatt litt troa på det jeg driver med. Så det var derfor jeg tidlig, det er sånn, når jeg startet med musikk så var det sommeren fra Tine til Første VGS.

Og da, når jeg startet så startet jeg studiet. Jeg har aldri vært så veldig skoleinteressert. Så når jeg startet med det så var jeg sånn her, jeg startet studiespes. Og når jeg startet der så var jeg sånn, ok, jeg gikk to uker og jeg var sånn, nei, jeg orker ikke gjøre det her, jeg vil gjøre musikk. Så jeg endte opp med å bytte linje for å kunne gjøre musikk, så jeg bytta til helse og oppvekst. Og det gikk jeg på Stovnevegges i et år. Og det var, det var nice. Så jeg bare hadde liksom den troen tidlig. Så hvis jeg hadde liksom fortalt det til

et yngre meg, så hadde han sagt du skulle fått dette tidligere. For jeg var veldig sånn, neste år så skal jeg gjøre det her. Om en måned så skal jeg spille på stavern. Så bare, hvorfor skjedde ikke dette tidligere? Men man lærer ved tiden at ting tar tid, ikke sant? Ja, ja. Good things take time. Du har jobbet som skolekjøpare

Hallo, kan vi snart underbreke? Vi er Katrin og Tommy Wosch og vi har en podcast, men ikke noen podcast, men vi har den eneste podcast i verden som har to følger om dagen. Det er en hel del ting som er enkelte. Vi er et e-paar som har en daglig podcast som det er to ganger i dag, en gang om fem om morgenen, en gang om fem om middag. Vår podcast heter Ab 17. Vanskelig daglig, og det er lett å merke, altså alltid ab fem. Altså alle 12 stund. Hør på dere selv, dere er fantastiske.

Hva var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det

I hvert fall ikke senere tid, for jeg føler at hver eneste gang jeg har blitt presentert i et nytt arbeid, så har jeg blitt typecastet i forhold til den forrige rollen jeg har gjort. Ja, at alt ligner litt på det. Ja, og da har jeg blitt spurt om veldig, veldig rare roller, og jeg har vært sånn takk eller nei med en gang. Uansett paycheck, uansett, det er ingen paycheck som på en måte er verdt. Og jeg føler du på en måte...

Du på en måte lar deg selv bli en greie. Ja, og det har jeg aldri ønsket for meg selv, eller på en måte hva jeg prøver å skape da. Så, jeg vet ikke. Vi bare, skuespill var nice for den tiden, det var gøy, det var moro, man var ung, og det var liksom min første form for noe der ute. Ja.

Første møte med underholdningsbransjen, kanskje? Ja, typ det. Men Ratta, du tenker å få til så mye så tidlig. Å spille, å jobbe som skuespiller og ha låter som går så bra. Ja, det er en velsignelse. Å kunne bare være i den posisjonen av å kunne gjøre det her. Det er...

Det er gøy. Ja, det skjønner jeg. Men hvordan var det det gikk fra at du lagde musikk i kjelleren til at det ble noe mer? At du ble signet og det ble profesjonelle parter involvert? Jeg følte alltid at jeg bare lagde musikk hele tiden.

Og man var alltid litt redd for å putte det ut. For da går det fra dine venner og alt sammen til å dømme til resten av Norge eller verden eller universet eller hva enn du vil gi det. Men det var litt skummelt på starten. Men jeg husker jeg lagde et par låter som jeg var veldig fornøyd med. Og jeg viste dem rundt og alle vennene mine syntes at de var bra. Så jeg begynte å slippe litt sånn småmusikk på Soundcloud.

Og da lærte jeg meg at man kunne også gjøre det på Spotify, for jeg trodde at du måtte ha en sånn syk... Jeg vet ikke, du måtte bare være et eller annet sted for å kunne klare det. Men jeg lærte det, så jeg lagde alt av sånn cover art. Og du må forstå, de sangene her, de var sikkert bra for hva det var på den tiden der, men det var ikke noe mixing, det var ikke noe mastering, det var liksom to plugins på en vokal, liksom. Det er ingenting. Det er ikke noe...

Ja, det var en YouTube-bit som jeg hadde kjøpt på 30 dollar eller noe sånt. Ikke jeg kjøpte, jeg hadde ikke penger, det var faren min som kjøpte det. Så jeg bare begynte å putte ut det sånn der, og så ble det en liten sånn, litt fra på en måte det lokale området mitt, hvor folk syntes det var fett, og det ble en greie. Til det punktet hvor jeg på en måte kom i kontakt med Ali, manageren min.

Og siden da bare... Han syntes det var fett. Vi tok et møte. Siden da begynte vi å møte så enge og begynte å jobbe. Så det var liksom min introduksjon til litt...

Litt større liga, kan man kalle det. Herregud. Da jobbet han i Nora Kollektiv, og senere startet han Frekvens. Riktig. Som du også er i nå. Herregud, og du ble signet til Sony? Jeg startet i Nora sammen med Ali, og da ble jeg hos Sony signert.

Hvor vi da senere dro, og han skapte Frekvens. Jeg ble jo da selvfølgelig med, og nå er jeg jo hos Def Jam da. Ja. Herregud. Men mammaen din som synger så mye, hun har jo vært veldig stolt. Ja, det som er med moren min er sånn, hun har liksom ikke helt en forståelsen på det. Hun kommer liksom fra noe helt annet. Så når jeg kom til henne og sa sånn, ja, liksom jeg...

begynte å snakke med de folk her i Nora, ikke sant? Og så sier mamma, hvem er denne Nora? Hvem er den jente Nora? Sier hun her, sånn. Hun hadde liksom ikke, hun forstod seg ikke på det før, for hun var alltid, etter at jeg droppet ut av Vegas, i tredje klasser, så gjorde jeg det for å gjøre musikk. Mommi forstod seg ikke på det, for det var liksom ikke noe frukter av arbeidet jeg hadde gjort enda.

Så hun forstod seg ikke helt på det, men hun forstod det etter vegelista. For da kom hun og så på det i sånn...

Selv da. Så siden da har hun sluttet å spørre meg om videreutdanning. Eller gå på skole eller noe. For hun har forstått at dette er en sjanse veldig få får, og du må bruke den, og du må kjøre på det. Og skolen er der for alltid. Du kan alltid ta opp fag hvis du vil det. Ja, men hvordan skal jeg ta opp fag? Jeg har ikke fått noe... Hva heter det? Sånn...

Vittnemål? Ja, vittnemål eller fagbrev eller noe. Da må jeg starte VGS-spinnet. Det skjer ikke, altså. Derfor liker jeg bare å være skoleløs, altså. Hvis du ikke hadde gjort musikk, tror du du hadde fullført da? Ja. Jeg var aldri dårlig på skolen. Det var det som irriteret meg. De lærere mine irriterer seg veldig av at jeg kunne være veldig, veldig skoleflink hvis jeg bare fulgte meg i timen. Men det gjorde jeg aldri. Og sånn ungdomsskolen så var jeg skikkelig sånn...

Veldig rampete da. Rastløs. Jeg gjorde ingenting. Jeg tror ikke jeg har gjort en lekse siden 8. klasse. Det var ganske spesielt. Men jeg husker at på den tiden brydde jeg meg ikke. Jeg ville bare hjem og game. Jeg hadde ikke noen idé om skolen.

på den tiden. Sånn i dag, som en eldre Kristian, en eldre mann, så er jeg litt sånn der, skulle kanskje prøve det, for det var ikke så ille. Jeg fikk bra karakterer når jeg faktisk fulgte med. Og det irriterte, de hatet det, for de sa, du er så flink, du kan jo, du har jo det, du er så smart og god og sånn der. Jeg bare, hva skal jeg si? Jeg vil ikke. Nei, men jeg skjønner. Men hva gjorde du i timene, eller hva holdt du på med?

Tull ass Jeg vet ikke Jeg husker at I siste skole gikk jeg og beklaget Veldig mange lærere For jeg var ikke snill ass Men hva var det du sa da? Jeg bare sa sånn Nei Det og det, jeg beklager for det Hva gjorde du? Hvilken av gangene? Hva er det mest kreative du gjorde tror du?

Jeg husker jeg gjorde en sånn der, denne er en så rar historie, men du vet hver gang de skulle på en måte introdusere de nye åttendeklassingene,

så hadde de en sånn at de kommer til skolen, ikke sant? Og var sånn, ja, se her, og sånt. Og da var det en sånn lang gang, og der var det to dører. Og jeg husker at når jeg startet i åttende klasse, så var det slik at de hadde satt opp masse boller og sånt, og hvem som helst kunne gå gjennom gangene, alt fra de som allerede gikk på skolen til lærerne til alt sammen. Så de bollene ble jo bare tatt,

Og vi var sånn, ja, ok. Men når vi, når neste, når jeg gikk i 8. eller 9. eller jeg husker ikke, så hadde de låst dørene. Og da var jeg sånn her, hva skjer? Skal ikke vi få bolle vi også? Og jeg var ganske, ikke at jeg er noe høy eller stor nå, men jeg var enda mindre på den tiden. Jeg var sikkert sånn 1,40-1,50 til sikkert sånn 10. klasse. Og senere så husker jeg at jeg bare liksom klarte å gå blant de 7. klassingene.

Og med en gang de hadde gått inn i et annet rom, så hadde jeg løpt til alle gutta og bare sånn åpnet dørene. Og vi alle sammen bare tok sekken vår og så bare putta all lysen, alle bollene, alt sammen, ikke sant? Og så var det noen som da snitcha på meg. Så jeg ble liksom ropt opp og sånn, ja, du må komme opp til, det er noen som vil snakke med deg. Så bare sitter jeg og så kommer jeg inn i rommet, og så er det bare en bolle midt på bordet der. Hahaha.

Og så kommer de og sier til meg sånn, vil du ha? Bare ta. Jeg bare, nei det går fint. Ja, men du hadde veldig lyst på denne her i går. På grunn av deg så var det mange av de elevene som ikke fikk boller. Jeg bare, hvorfor ga du ikke denne her? Men ligger vi på bordet, hvorfor ga du den ikke videre?

Men det var kanskje en av de mest kreative og kreative. Det var litt sånn spontant da. Ikke at det er det verste jeg har gjort, men jeg synes det er en sånn core memory fra meg. Jeg lover deg om du går til ungdomsskole og du spør om Kristian, så husker jeg det. Jo, du har gitt ut låt med Maria Mena. Herregud, hvordan var det? Det startet jo med at...

Jeg satt i studio med Kastel Vi sitter der Det var veldig sent Vi var egentlig ferdige for dagen Men så begynte Håkon å spille noe Et eller annet pianospill Og det er det pianospill du hører i låta Så begynte jeg bare å synge den der Kjenningsmelodien på låta Og Omar han våkner sånn her Han bare, husk den, husk den Jeg var sliten, jeg orket ikke huske noe Så jeg bare satt der, jeg bare, ok greit Han ender opp med å

Spille inn en slags kisse etter at jeg hadde rattet Noen dager senere Og så sa jeg Det her er det beste jeg har hørt liksom Så jeg bare, vi tok det med videre, vi gjorde det Viste den rundt, og så viste det seg at det er På en måte er

Tatt fra en Maria Mena-låt Som jeg har hørt, men den ligger så langt i underbevisstheten min At det er sånn, jeg kan ikke huske den låten her Jeg husker melodien, men jeg husker bare sånn Sikkert noe jeg har hørt på når jeg var liten Og så har jeg bare fra underbevisstheten bare hentet den melodien Og når vi fant ut av det så måtte vi da klare det der Og når vi klare det så var vi sånn Ok, hvorfor ikke? Jeg vet ikke om hun var med på låta Så hun endte opp med å bli med på låta da

Og det var jo kjempemoro. Herregud, det er bygd da. Ja, jeg så ikke på det. Jeg visste ikke hvor bygd det var. Du må forstå at jeg hadde ikke noen forståelse om...

Jeg visste hvem Maria Mena var, men jeg visste ikke i hvilken grad av hvem hun var på det settet. Jeg bare tenkte, hun er flink til å synge. Kult at hun vil være med. Det var mer sånn jeg så på det. I dag er det jo kult at hun vil være med. Hun gjorde en fin jobb og slikt. Jeg er glad for det. Men hvordan var det å jobbe med henne? Jeg jobbet ikke med henne. Hun hoppet på. De bare sendte den til meg. Maria Mena ble med på den, by the way. Jeg bare, åja, kult.

Å herregud Så jeg fikk ikke jobba med henne Så første gang jeg møtte henne var på trikken På Storo Nei, er det sant? Ja, jeg husker det Å Det var veldig random Jeg bare Jeg satt meg liksom sånn Og så bare snur jeg meg Jeg bare, faen, er ikke det Maria? Og så bare ser hun meg Og så bare kjenner vi hverandre inn Og vi bare hilser Og det var liksom første encounter sammen da Ja

Ja, vi har en låt sammen med. Ja, det var veldig random. Men så har jeg møtt henne flere ganger i senere tid. Kjempefin dame. Det er så rart, for i mitt hodet så er jo, hvis jeg hører en låt hvor to stykker er med, så sitter de i studio sammen og synger. Ja, jeg vet det.

Jeg hørte en historie med Beyoncé og jobbet med Ed Sheeran, og det hadde vært litt samme at de hadde bare sendt over låtene. Og da er jeg sånn, hæ? Det har ikke dere vært i samme rom? Jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Som ofte så kan det fort være, jeg føler det spørs jo helt på låta også. Der føler jeg at vi skulle clear den. Vi hadde jo ikke noen idé om å ha noen andre med på låta uansett. Så det var liksom, det at hun ble med var liksom bare en extension av låta, hvordan låta ble.

Men alle andre låter jeg har gjort, har på en måte vært litt en... Man sitter i studio, alt fra låta med Lille Cæsar, til låta med Broyle, til låta med Jon Rannes, alt har på en måte vært

Og det føler jeg at man hører i låten også. Hvordan har det dere jobbet da, for eksempel med Jon Rane? Det som er at, ja Jon, vi er jo signert sammen da. Så har vi på en måte vært rundt hverandre en del. Ute og pilse sammen, eller hva enn det har vært. Møtt hverandre hit og dit. Ofte på samme konserter, eller festivaler. Ja, hva enn det var. Og siden oss i Frekvensen møtes veldig ofte og bare...

Gud vet, gjør hva enn da Kan ut i parken og smile liksom Og det er slik jeg ble kjent med Jon

Og så var det en gang med Høypro Mille, husker jeg, jeg bare, du er jævlig fet, kan jeg banne deg egentlig? Ja, ja. Du er jævlig fet, vi må gå i studio en gang, ikke sant? Og han bare, ja, la oss gjøre det. Så endte vi opp med å gå i studio en gang, bare meg og han, og da produserte vi opp en låt, den ble kul, dro vi ut samme kvelden, og samme greie, bare, bro, det er så fet, vi må få til noe sammen, ikke sant?

Og så endte vi opp med å gå i studio uka etter med hele bandet hans. Og det var da vi lagde den låta. Og da var det sånn, min kjærlighet til musikken jeg lager er ofte prosessen, og ikke nødvendigvis resultatet. Så det er sånn, grunnen til at jeg liker Narnia er fordi historien jeg kan fortelle om den. Eller Humula, det at vi bare satt der, og de bare begynte å spille det der bassriffet.

Og vi syntes det var dritfett. Jeg begynte å jobbe på trommene på PC-en min. Og så begynte vi å bare... Han sang... Og så bare begynte vi å gå back and forth på det der. Og så bare begynte vi å skrive sammen. Så det var en sånn fin... En kjemi da, som ble til. Og så hørte vi på låta i etterkant og var sånn... Yo, det her er en banger liksom. Så ja...

Var det sånn du jobbet med broiler også? Det er jo helt annerledes, for de er jo med produsenter og... Ja, der startet det med at de tok kontakt ut til oss og hadde lyst til å jobbe. Og da begynte jeg å jobbe med Simen, og da bare var vi i studio. Vi lagde jo en låt før, vi lagde 0-57.

Men det var bare Det var liksom bare en kjemi Jeg synes Simen er jo en herlig type Og vi kom så godt overens Flere ganger jeg dro Kom jeg bort til han, og han har jo studio hjemme der Så vi bare satt der og vibea ting frem Og Det ene ting jeg digger mest er Broiler er jo broiler

Men de er alltid veldig åpne om å lytte. Jeg føler fort at man kan sette seg på den høye gjesten fordi man har så mye under beltet. Men de har vært så åpne med bare innspill fra meg. Og det synes jeg er viktig uansett hvem man jobber med. Når du velger å jobbe med noen, så gjør du det for deres preg også. Så når vi satt der, det bare skjedde. Og så kom låta, og vi bare...

Det er en banger det her også. Så blir det det det blir. Men det er så kult å jobbe med veldig mange store artister som har holdt på lenge. Blir du noen gang nervøs når du gjør det? Nei. Det skjer ikke. Men hva er det som gjør at du ikke blir nervøs? Det er vel at du har troen på det du også gjør. Og du sitter der og jobber og polerer på noe. Det blir vanskelig for meg å være en... La oss si hvis du er...

Har du sett den der, hva heter den serien? Shark, hva heter de folka? Shark Tank, nei. Jo, er det ikke Shark Tank? Ja, når de skal presentere produktene sine, og så sitter det masse folk og investorer som skal kjøpe. Hvis du sitter der og er nervøs på produkten ditt, og du er litt usikker på produkten ditt, så kommer ingen til å på en måte ville kjøpe det eller være med på det, eller...

Så du må jo på en måte bare ha troen på det du gjør, ikke sant? Så du skvinner vel. Jeg har hørt noen på TikTok snakke om at hvis du skal starte noe eller gjøre noe nytt, og du ikke er redd, så starter du for sent. Det er jo litt vanlig å være litt nervøs eller usikker. Har du... Du vet hvordan alle sier at hvorfor gjør vi de dumme menneskene her kjente og gir dem millioner av kroner, ikke sant? Det er fordi de er for dumme til å doubt seg selv.

Og når noen sa det til meg, så var jeg sånn, det gir jo 100% mening, for hvis du er for selvbevisst på det du gjør hele tiden, så kommer du bare til å være usikker, og du forstår ikke helt hva du... Og det skjer hos alle, uansett hvem enn du er. Du kommer alltid til å møte på en eller annen vei, eller noen som forteller deg at

Er dette kult nok? Og det er ofte ikke fra et utsiderpunkt Det er bare deg selv Og det meste av det du driver med Og vi driver med her i underholdningsbransjen Er jo subjektivt Alt er subjektivt Noen kan like en sang jeg lager Noen kan ikke like den Det er så det fungerer Noen kan like podcasten Noen kan ikke gjøre det Med det er det bare mer Det du produserer Du mener at det er bra nok

du selv, og så får de andre mene det samme, eller mene det motsatte. Så jeg vet ikke, jeg bare, når jeg lærte meg bare forstå at at

Ting er subjektivt, og ting jeg mener til å være subjektivt, det er ikke alt jeg liker heller, ikke sant? Så hvorfor skal jeg forvente at alle liker det jeg har å produsere eller komme med? Så jeg tror bare den usikkerheten forsvant etter at jeg forstod at det jeg gjør, det kærer ut til noen, det kærer ikke til alle. Og derfor, hvorfor skal jeg prøve å kære ut til de som ikke liker det når jeg kan fortsette å produsere for de som liker det og forhåpentligvis andre mennesker som blir introdusert til det da?

Det skal jeg også prøve, ja. Ja, det er mye vanskeligere praksis, men det er 100% det. Du må bare noen gang være litt sånn litt dum. Du må bare se på deg som den dummeste personen i rommet, og bare være sånn, jeg vet ikke egentlig. Men jeg har lest noen forskning på at dumme mennesker er lykkeligst. Ja, og jeg kan 100% se for meg det. Den selvbevisstheten vi alle sammen har er for...

Det kan bli litt mye. Jeg har lært at jo mer du holder deg, jo mer fritid du har, jo mer tid har du til å overtenke. Det er alltid bare å sette hodet i arbeid. Og jeg merker jo det selv når jeg bare sitter helt alene på rommet mitt en dag og bare begynner den demonen på skulderen din å prate. Da automatisk går jeg og gjør noe. Ja, det var smart. Ja.

Ja, bare sette i gang. Ok, men da begynner vi å jobbe da. Da gjør vi noe. Det kan ikke være jobbing engang. Du kan gå og ta deg en tur liksom. Ja, det er smart for ikke å la den dæmonen få så mye plass. Nei, men den pleier å ta mye plass. Den liker det. Ja, for du kan kjenne litt på det noen dager også. Jeg føler av det å gjøre det. Det er noe som kommer med å være et menneske. Jeg bare...

Den har en veldig høy stemme Så jeg vet ikke Du må bare klare å Filtrere det på et eller annet sett Ja, det er det Men bruker du det i musikken din? Ja, det pleier jeg Jeg bruker egentlig alt i musikken min Så jeg forstod da Veldig, jeg vet ikke Ganske tidlig at følelser Er noe vi alle mennesker Kan relatere til Bortsett fra selvfølgelig

Psykopater og sociopater, de er ikke helt med i den lupen. Men bortsett fra dem da, så er følelser en ting vi alle kan relatere til. Og følelse av usikkerhet, eller følelse av kjærlighet, eller romans, eller glede, Gud vet, lykke, være sur, alt. Det er noe vi alle kan relatere til. Så når du skriver om det, så vet jeg at folk kan lytte på det og på en måte kjenne seg igjen i det uansett. Fordi det er bare en følelse vi alle får. Og den kan jo liksom...

Den kan være ganske spesifikk også, og det er ofte de der tingene der, at når du skriver om noe som er såpass spesifikt, så vet du at det er en person der ute som kommer til å... Du liksom, du putter ord på følelsene til mennesker som folk ikke klarer å beskrive selv.

Så det er liksom, det har alltid vært viktig for meg da, at når jeg skriver det, så skal det være ektefølt på et eller annet sett. Uansett om det ikke kommer fra nødvendigvis en livserfaring jeg har. Det kan være noe en venn av meg har fortalt, og så synes jeg at det var en så fin historie han fortalte meg, eller en sånn fin dybde ved det, så jeg bare valgte å ta det med videre og skrive om det. Ja. Ja.

Ja, men det er veldig fint. Og jeg tror at hvis du føles autentisk for deg, så føles du det for publikum også. Det tror jeg også. Men bruker du mye egne erfaringer også når du jobber med musikken? Ganske mye. Jeg prøver å... Jeg synes det også er liksom... Jeg føler du skriver mye bedre når du på en måte har følt på det selv.

Men hvordan går det med kjærligheten for deg nå? Jeg vet ikke, jeg føler bare at det viktigste er kjærlighet for deg selv Så jeg er med på å fokusere på det Fokusere på å ta vare på seg selv Og sørge for at man er i riktig headspace Så gjør man så veldig mye Og det er så mye man vil få til Så er det ikke helt alt man klarer å gi plass til da

Men jeg vet ikke. Jeg prøver å på en måte aldri være redd for noe. Jeg er aldri sånn, om jeg blir, om, liksom, jeg er veldig sånn, om jeg får barn i morgen, så får jeg barn i morgen. Selv om det høres veldig skummelt ut, i hvert fall når du er 23 år gammel, så er det sånn, det er ikke noe man sier, men jeg er på en måte sånn, jeg er åpen for alt.

Men du sa du har familie i USA også. Er du der ofte og ser dem? Jeg har ikke vært der på lenge. Jeg har egentlig ikke vært i Dominikansk eller hjemlandet mitt da. Eller hjemlandet til moren min. På mange år. Ja, for du har familie i Dominikansk republikk og i USA. Riktig. Du har ikke vært der siden. Eller hva synes du var der? I USA eller i Dominikansk republikk? Begge. USA var i 2005.

Ja. I dominikansk var det 2015. Oi. Ja, ja, ja. Men jeg skjønner, det er ikke bare å reise dit heller. Det er ganske langt om å planlegge, så... Det er dyrt. Ja, det er dritdyrt. Jeg leste, ja, det er det. Jeg leste om at dominikansk ikke har betalt for en sånn der... De kaller det for en sånn der...

Air tax eller noe sånn. Jeg husker ikke. Er det noen tax du må gjøre? Så derfor er det enda dyrere enn å reise til veldig mange andre steder. Så det er sånn fort. Koster 20 000 for en billett liksom. Å herregud. Ja, det er veldig dyrt. Å shit. Ja, så da er det ikke bare å reise dit, nei.

Men har du stor familie der? Jeg har veldig stor familie på morens side. I Dominikanske er det veldig spredt rundt om. Mest i USA, fordi alle har bare dratt hit for bedre muligheter. Mens i Dominikanske er det mest mormor og morfar, noen onkler og noen tanter. Resten har bare dratt. Var det derfor moren din også reiste? Ja.

Hun dro fordi hun fikk muligheten til det. Hun var egentlig den første av moren min. Moren min har veldig mange halvsøsken, men hun er den eldste av sine helbrødre. Hun var den første som reiste ut. Da fikk hun sjansen, og av alle steder ble det Norge. Så har hun bare vært der siden da.

Er pappa din også fra Dominikanske? Nei, han er svensk Og det er morsomt, for jeg har alltid sagt norsk Fordi han, om du snakker med han, snakker jo bare norsk Men han er jo svensk og han er født og oppvokst i Sverige Så jeg har bare alltid sagt norsk Men tydeligvis er jeg mer svensk enn jeg er norsk Så han er svensk og moren min er fra Dominikanske Men er du klar for å komme inn i en spørsmålsrunde? Ja, sjo Magnus lurer på hvordan det har vært å ha katt i noen dager

Magnus, det er han jeg bor med. Det er litt sånn opp og ned. Jeg lærte da at jeg digger katter og jeg digger dyr, men jeg kunne ikke hatt en katt. For jeg synes det de etterlater seg, det er så illuktene. Åja. Jeg er sånn, nei, jeg orker ikke. Hvem er din favorittartist? Jeg sier alltid egentlig Rihanna. For jeg digger Rihanna. Men jeg digger Frank Ocean, Kanye, Lil Wayne, Kanye.

Digg Queen. Du vet at Rihanna er en av verdens topp 7 mest spilte artister nå. Hun har ikke gitt ut musikk en gang. Det er helt sju. Det forteller deg jo alt. Jeg har hørt om Rihanna siden jeg var liten jitt. Sitter og pumper Rihanna. Jeg husker hun viste meg Umbrella da jeg var 6-7 år. Jeg var sånn...

Jeg var forelsket allerede da, liksom. Så siden da har jeg bare sånn... Og hun er... Du vet, jeg har alltid sett dette temaet om sånn... Bare jeg har sett en artist som har en 10 av 10 diskografi. Og Rihanna er definitivt en av dem. Hun har ikke ett dårlig album. Nei, det er enig. Her er det en som sier, jeg elsker deg, Aiba. Det var det. Det var ikke et spørsmål, men du kan gjerne si at jeg elsker henne tilbake. Eller han, eller hvem enn det er.

Når var det du fant ut at du kunne bli en stor artist? Sikkert med en gang jeg plukket opp pennen, altså. Sikkert. Da tenkte du enten tærne-serieskaper eller artist? Ja, jeg føler enten det er go big or go home. Jeg satt ikke og sa til meg selv sånn, ja, kanskje to mennesker skal lytte på meg? Når jeg begynte å komme ut med musikk, så var jeg sånn, hvis jeg gjør det her, jeg gjør det her. Dette skal...

Så sikkert siden da, men man har aldri forstått seg på det egentlig. Men alt er en blessing. Rått. Hvem er ditt største forbilde? Moren min sikkert. Moren min, ja, foreldrene mine. Moren min, hadde jeg også sagt. Har du noen gang blitt starstruck? Ja, jeg tror kanskje, jeg husker jeg var sikkert sånn,

Gud vet hvor gammel jeg var. Men jeg så Lil Wayne da han spilte i Spektrum. Det var en gang jeg ble starstruck, for jeg gikk forbi han. Jeg var sånn, oh shit, det er Lil Wayne, han var like høy som meg. Men Alexander Rybak husker jeg også. Jeg synes han var så fett tilbake i fairytale-tidene.

Men jeg så han og var sånn Møtte han på majorstua Nordmenn hadde et sånt lite Sånn digital kamera Kristian, stå ved siden av Alexander Tok det i bilde Hva betyr nostalgifisering I praksis? Hæ? Vent, er det Bjørn som skrevet det? Ja! Ja!

Hvordan visste du det? Fordi jeg er veldig glad i å skape mine egne ord, ikke sant? Så hvis jeg skal bidra, for noen dager siden, så stod jeg, eller en uke tilbake, så sa jeg til han sånn, hører jeg, sånn der, du må nostalgere, ikke sant? Og så folk bare var sånn, er det et ord? Og jeg bare...

Hvis du forstår hva jeg mener med det, så er det et ord, sier jeg da. Og i praksis er jo det bare å liksom føle på fortiden, ikke sant? Kjenne litt på den lille gåsutene for når du tenker på...

Fantastiske Jeg kan se tilbake på For eksempel da Når jeg bare satt inne på Skjelleren til foreldrene mine Og tenkte på den følelsen jeg hadde da Så jeg bare connectet med den følelsen Jeg hadde da Det er også da nostalgere Det er definisjonen Det er veldig gøy Hva skjer med musikk? Vi vil ha mer Det var min kapslag Jeg også

Nei, det kommer. Det er det eneste jeg sier. Det kommer veldig snart. Jeg har liksom, som jeg har fortalt deg tidligere, vært i en litt sånn kreativ prosess. Jeg har liksom satt meg ned litt. Tenk hvor man skal ta det videre, ikke sant? Hvordan man skal evolve det, levele det.

levele det opp, så det kommer. Og det kommer enda bedre. Så bare stay tuned. Men kan vi få høre noe? Jeg vet ikke. La meg se. Hva er det du er nysgjerrig? Jeg jobber mye med en som heter Amur. Sherad Amur. En fantastisk fin fyr. Han vet det selv. Jeg vet det. Alle vet det rundt han. Fantastisk produsent også. Han er en god venn av meg fra Stockholm. Så jeg pleier å reise ned bort til han og vi gjør noen greier sammen. Og da...

Vi gjorde en låt sist, som jeg synes var... Jeg digger den her, da. Nå skal han i ditt ansikt hver kveld. Han gråter hver kveld, liksom. Det er ikke deg til å tørke det mer. Jeg hørte deg dessverre. Jeg har fuckt opp, og jeg vet det godt sikkert. Jeg forteller noen ting. Bare legg på om jeg ringer igjen. Blokk meg på VIP-stilen min. Ønsker at jeg klarer det selv. For å gjøre det, måske jeg kommer tilbake. Fordi jeg mener, måske jeg blir til en svaghet.

Hva skjer? Det er dritfett! Takk, tusen takk. Oi, det var så konseptuelt. Ja, det er. Det var så kult. Det var veldig kult med alle de lydene. Jeg følte jeg var med på en historie. Tusen takk. Det var veldig dritfett. Nå skal du slippe dette. Det er et godt spørsmål. Det...

Vi får se da. Jeg skulle prøve å komme på en syk dato. 32. august. Det kommer i hvert fall. Hva er din favorittsang som du har laget? Det får jeg hele tiden, og det er vanskelig fordi alle låtene mine er barna mine. Du kan ikke velge favorittbarnet ditt, selv om sikkert alle har et favorittbarn. Ikke sant?

Men det er som jeg sa, jeg på en måte knytter låtene mine til hvordan prosessen var. Så det er en låt som jeg, sånn ren låtmessig, så elsker jeg Langsom. Den digger jeg. Og grunnen til at jeg også digger den er fordi det har alltid vært en låt som

Folk kommer til meg også, og de hører det jeg hører. Og de synes det er like fett som det jeg gjør. Så jeg vet ikke, og prosessen der var også morsom, fordi vi husker vi lagde den skikkelig random med han Amur. Dette var første gang jeg var i Sersmann tilbake i 2018 eller noe sånt. Det begynner å bli en god stund siden. 2019 kanskje, en av de gangene.

Så bare hadde jeg en liten kisse, bare refrenge. Veldig, veldig, veldig demo-kisse. Men jeg bare, det er så fett, ass. Det er noe kult her. Så jeg bare var sånn, vi må gjøre den her ferdig og slippe den. Den, sympati er liksom, ja, det er liksom den...

Den har også gjort så mye for meg. Og jeg har på en måte sånn, det er en av de der kidsene dine som på en måte ender opp med å få sånn høyere utdanning og bare ta vare på familien. Så den kommer jeg alltid til å holde veldig høyt. Jeg elsker Berlin, for jeg synes den er så fet. Jeg elsker lydbildet.

Jeg har et forhold til alle sammen, så det er vanskelig for meg å velge en, men det er i hvert fall de låtene jeg kommer på nå som jeg digger veldig. Hva er ditt favoritt ugemedlem? Det er det samme som å sitte her og velge mellom låtene mine. Jeg har jo ikke kjent de gutta så utrolig lenge.

Men bare jeg har fått så utrolig mye kjærlighet for hver eneste en av dem. Du har kjent dem i noen år da? Ja, sånn to år kanskje. Et til to år, så ja. Jeg vet ikke, den er vanskelig å velge. Hvis det er musikalsk sett, det er samme greie også. Fordi jeg har alltid, når jeg begynte å, jeg hadde ikke hørt om Undergrunnen ordentlig, jeg hadde ikke hørt på musikken deres før jeg ble kjent med den.

Men når jeg en gang ble kjent med dem, og så hvor all musikken kommer fra, så ble jeg sånn, oi. Og så hører jeg på musikken, og det er ingen av dem som jeg tenker drar ned levelen på noe. Alle er utrolig flinke. Favoritt i UGM-medlem, jeg vet ikke. Den er vanskelig, altså. Kanskje... Jeg synes, jeg digger alle sammen, men jeg digger Markus.

Altså Rikpappa. Og han og jeg har sånn lore sammen, hvor han overnatta hos meg i Barcelona en gang. Som er sånn skikkelig random bare. Vi bare dro ut på klubben sammen en gang i Barcelona. Jeg vet ikke, den er vanskelig. Men jeg synes han er så spesiell karakter, og han er så utrolig flink. Og produksjonen er sånn undervurdert ting nesten. Så jeg vil gjerne putte han, si at han er det. Ser du bilder fans legger ut fra konserter?

Ja, jeg prøver å se de fleste Jeg prøver å svare på alt jeg får Men noen ganger så er man liksom ikke sånn I den mooden til å drive og svare mennesker Ikke sant? Selv om det er en del av jobben Det er viktig for meg å på en måte connecte med alle Men jeg prøver, jeg prøver Og jeg skal bli mye flinkere også Hvordan så livet ditt ut før sympati ble såpass stort?

Jeg har jobbet på Elskjøp. Er det sant? Ja, jeg har jobbet på Elskjøp. Oi! Eller, det som skjedde var at jeg jobbet på Elskjøp fra sommer 2021 til desember. Og så fikk jeg mindre vakter, så jeg måtte bare jobbe på en eller annen... Jeg måtte skaffe flere jobber. Så jeg startet å jobbe på en eller annen sånn her... Hva kalles det? Sånn her...

Byrå, hvor du kan jobbe i barnehager og sånt. Jobba på det, og så jobba jeg også på et sånt der lager. Et eller annet sånt der lager. Og det var på ekte... Nei, det var trist jobb, ass. Det var trist jobb, ass. For det var ren sånn... Du bare følte deg som en robot i et system, ikke sant? Du bare...

Det var veldig spesielt. Og jeg husker at jeg jobbet der, og dette var sånn mandagen før sympatiet skulle bli sluppet, så skulle jeg på jobb. Og for å komme meg til jobben så måtte jeg våkne sånn 04.15 eller noe sånt. Ikke sant? Og jeg bare husker at jeg hadde sovet så dårlig. Jeg våkner, jeg sjekker klokka, jeg bare «Åh, jeg må på jobb nå». Litt natt, «Herre, hva er det du rysker?»

Etter jeg bare ringte, jeg bare hørte at jeg er ferdig, jeg slutter. Og jeg hadde jobbet der i to uker. Jeg er bare ikke bygd for de greiene der. Så...

Jeg bare sluttet på stedet og bare hørte at denne låten skal gjøre noe for meg. Uten at noe hadde skjedd den ene gang. Så jeg bare sa: Vi snakkes. Dro derifra. Og det var det sånn livet mitt så ut da. Å herregud. Men når var det du sa opp i forhold til da? Mandagen før. Så den kom ut på fredagen. Nei kødder du? Jeg var arbeidsløs.

I fem dager da Men jeg har sett Og da hadde du fem dager hvor du bare Nei det går til å blåe på fredag Det verste var at Jeg gikk liksom La oss si folk kommer sånn Og på den tiden så hadde jeg tatt en litt sånn der Query break Eller liksom jeg slapp ikke musikk på rundt et år

Og så på en måte, folk var sånn, nå kommer det med ny musikk, nå skjer ny musikk. Jeg bare, bare vent og se det neste låtet her, jeg lover deg, bare vent og se. Og de bare, hva skal jeg se? Jeg visste ikke selv hva de skulle se, men jeg visste at de skulle se noe, de skulle få med seg noe. Så jeg var sånn, bare følg med, følg med. Så du bare visste at det kom til å gå så bra? Ja, av en eller annen grunn. Jeg bare tenkte det. Det bare var en feeling, det var en magefølelse jeg hadde som var sånn, det her nå, denne låta, jeg lover deg.

Og så kom låta ut Og det gikk jo dritt bra Det gikk veldig bra Men hva hadde du gjort Har du hatt sånn følelse før At dette kommer til å blåe og så skjer det ikke

Nei, ikke på det settet som jeg hadde der. Jeg vet ikke hva det var. Og dette var liksom før TikTok egentlig var et middel du kunne bruke, sånn som de gjør i dag. Vi hadde sett det på forskjellige... Du så Ramon gjøre det. Både over. Blant annet. Og da så du på en måte et snev av det. Men han hadde jo allerede en following på TikTok, så folk på en måte kunne fort putte...

grunnen til at det blåa på grunn av det da. Men jeg hadde ikke den followingen, så det som skjedde var ganske organisk, det bare hendte liksom. Så jeg vet ikke ass, det var, jeg har ikke hatt den følelsen på det settet der. Nei. UG og AIBA på låt? Liksom, jeg er veldig sånn aldri si aldri på ting. Jeg lager mye musikk med dem, uansett. Som aldri kommer ut? Nei, ikke på det settet der. Det er liksom, vi

Jeg lager jo musikk sammen, på et eller annet sett, uansett om det er veien der.

noe av det kommer sikkert til å komme ut, jeg vet ikke om det, men det er litt det da, det er sånn, jeg vet, jeg skjønner jo på en måte den tingen undergrunn driver og bygger, jeg har på en måte min ting jeg bygger, ikke sant, jeg føler liksom vi, liksom, det må bare gi mening, og det må bare funke, og jeg bare føler at det kan ikke bare skje bare fordi vi kjenner hverandre, og vi er cool med hverandre, og vi er signert sammen, det kan ikke skje på det settet der, det må skje på en, på et organ, eller ikke, det må bare være en god idé, og det må bare liksom, noe,

videre å fortelle. Det kan ikke bare skje bare for at folk vil det, og det hadde vært kult. Ja. Så hvem vet? Jeg bare sier hvem vet. Ja, du må gi mening. Ja, mer det. Og her kommer siste spørsmålet. Hva ser du etter i en drømmedomme? Det er vanskelig spørsmål. Du vet, ok, kan jeg fortelle deg noe morsomt om det her? Ja. Du vet, så det som skjedde var at jeg møtte en jente, ok? Og den jenta her var ikke...

Ikke sånn jeg ser for meg. Alle har kanskje en idé. Alle har sin type på et eller annet sett. Kanskje du liker krølltehår, kanskje du liker hva enn. Blå øyne eller hva enn det er. Hun falt ikke inn i den kategorien som jeg hadde sett for meg. Men av en eller annen grunn så var det bare

noe ved henne. Det var bare energien vi delte sammen, ikke sant? Og hun var jo selvfølgelig kjempevakker, det var ikke det. Det var bare energien hennes, og bare måten vi samhandlet, vi hang sammen, vennene hennes, venninne hennes, alt bare var så perfekt. Og vet du hva som skjedde etter det? Jeg våkna.

Så dette var da en drøm, og i denne drømmen så var det over flere dager, ikke sant? Så jeg hadde drømt om denne kvinnen her, ikke sant? Så hjernen min hadde da simulert en eller annen fantastisk drømmedame i hodet mitt, og jeg bare var sånn... Du drømte om drømmedama? Jeg drømte om drømmedama, hun var faktisk en drøm.

Og når jeg våkna, jeg så ikke livet, fordi jeg ble forelsket på de små dagene, de få dagene, og det skjer ikke med meg. Jeg er veldig sånn, jeg er veldig disconnected noen ganger når det kommer til romanser, og det skjedde. Jeg våkna, jeg hadde et vondt hjerte, altså. Så jeg håper hun finnes der ute, altså. Jeg husker ikke hva hun het, jeg husker bare hvordan hun hadde en leilighet på Torshov, det var det jeg husker.

Og minne vi hadde de fire dagene i drømmen. Men hvorfor tror du at du er litt disconnected med kjærlighetslivet? Nei, jeg er ikke disconnected, men jeg bare føler at jeg bruker litt tid min på å finne ut om dette er riktig. For jeg er ikke en person som nødvendigvis... Jeg dater ikke for å date. Jeg dater for endgame. Så det må være...

kvalitet, det man går inn i. Men drømmedama, det er et vanskelig spørsmål. Jeg må jo selvfølgelig synes hun er vakker. Det er jo subjektivt det også, hva folk synes, men hun må være vakker i mine øyne. Jeg liker å være ambisjøs. Jeg er en ganske ambisjøs person meg selv, så jeg bare er sånn

Hun trenger ikke være noe med musikk. Helst ikke musikk eller noe som helst, for min del. Helst bare gjør det du liker. Jeg bryr meg om du jobber på hit eller dit, eller om du studerer. Bare du må være ambisjøs på det. Du må bare streve for det du ønsker. Du må være god. Skjernen din må være god. For alle er snille, men ikke alle er gode. Du må være bare god.

en fin person du må respektere respektere meg, respektere tiden min respektere alle de tingene der for det jeg har forstått jo mer jeg har blitt eldre er at det å bry seg det å bry seg er ikke nødvendigvis det å på en måte servere hva du tror mennesket vil ha men det er heller å høre på hva de vil ha fra deg

å respektere det, ikke sant? Fordi ikke alle har på en måte den trangen for den type oppmerksomhet, eller den type, ikke sant? Det er bare å høre på hva de har å si, og hva de vil ha fra deg. Og hvis det er kompatibel med hvordan du ønsker å elske, så funker jo det. Hvis ikke, så må man bare gå videre, da. Men jeg vet ikke, bare noen som respekterer meg, og er snill og fin og god, og...

orker å høre på meg boble om alt og ingenting jeg er veldig attracted til mennesker som også liker meg skjønner du det? det høres jævlig, jævlig narsistisk ut så helst en fan? nei, eller jo, 100% en fan, men det høres bare sånn ut at man bare plukker opp en eller annen jente fra publikum og bare ikke sånn er det det hele tatt men mer bare sånn, selvfølgelig, du må være en fan

Fordi jeg må jo være fan av henne også, på samme sett. Det har ikke noe å si om hva... Det må ikke være på en graden av at du er artist. Bare man må være fan av hverandre. Fan av dem man driver med. Det kan ikke være en yes-woman. Det skjer ikke. Det går ikke.

Det må bare være sånn. Men bare like det jeg driver med da, håper jeg. Det hadde vært rart ellers da. Det hadde vært kjemperart hvis ikke. Jeg synes det var veldig fint. Vi kan avslutte på den. Tusen takk for at du ville komme, Arba. Takk selv. Tusen takk for at du hører på 730-podden.

Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.

Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!