‹ Tilbake til podkaster ‹ 730.no

11/1/2022

Kamelen

Kamelen, en norsk rapper, forteller om sin vei til suksess, sine erfaringer med ADHD, sin tid i fengsel og sin nye film. Han diskuterer også sin musikalske karriere, sin nye platekontrakt med Sony Music og sin nye platebutikk Kingpin Records. Han deler også sine tanker om å være åpen og ærlig om sin historie og viktigheten av å hjelpe andre.

00:01

"Kamelen ble en aktuell artist etter å ha flyktet fra fengsel, spilt Si ingenting mens politiet jaktet ham, og signert kontrakt med Sony Music."

10:18

Balansere informasjon fra ulike kilder kan være utfordrende, men det handler om å finne riktig balanse og hvordan man kan få gjort det man må gjøre.

24:18

Hjelper andre og dra frem skjulte perler i byen; støtte, samarbeid og ærlighet viktig for suksess og vekst.

35:59

Samtalen om å finne positivitet i livet og reflektere over egne adferdsmønstre med støtte fra nære relasjoner.

40:38

Å være støttende og glad er norsk kultur, men det er viktig å være ærlig og ikke bare si "ja" til alt.

Transkript

Nevnt i episoden

Kamelen

En norsk rapper som er kjent for sin musikk, sin historie og sin personlighet

Sony Music

Et stort plateselskap som Kamelen har signert en voksenkontrakt med

Kingpin Records

Et nytt plateselskap som Kamelen har startet for å jobbe med andre artister

ADHD

En nevrologisk tilstand som Kamelen har og som påvirker hans liv og arbeid

Fengsel

Et sted der Kamelen tilbrakte to år av livet sitt

The Stage Diver

En scene i Stavern der Kamelen hoppet fra scenen og fikk bra bilder

Stavern

Et sted i Norge der Kamelen spilte konsert

Kadetten

Et sted der Kamelen møtte David Mokyl, som ble inspirert til å bli artist

SoundCloud

En plattform for å dele musikk som Kamelen brukte i starten av sin karriere

Rap Street Boys

En rappgruppe som Kamelen var med i før han ble soloartist

Liv

En person som Kamelen har fått hjelp av i bransjen

Leo Eichutsch

En venn av Kamelen som lagde logoen for Kingpin Records

Hot Life

En låt som Leo Eichutsch viste til Kamelen, som inspirerte Kamelen til å jobbe med ham

Adrian

En venn og kollega av Kamelen, som ofte samarbeider med ham

Thorstein

En produsent som Kamelen har jobbet med i studio

NRK-Petra

En programleder som Kamelen nevner som en kilde til informasjon

7.30.no

En podcast som Kamelen er gjest i

Krim-podden

En podcast på VG som Kamelen nevner som en kilde til informasjon

Aboukat Moussi

En karakter i en film som Kamelen sammenligner seg med

Nykronborg barnehage

En barnehage som Kamelen og Leo Eichutsch gikk på

Løvstakken

Et sted i Bergen der Kamelen og Leo Eichutsch møttes

Laksvåg

Et sted i Bergen der Kamelen er fra

Damsko

Et sted i Laksvåg der Kamelen er fra

Melkeplassen

Et sted i Laksvåg der redaktøren av podcasten er fra

Priksen

Et sted i Laksvåg der en gjeng med ungdommer hang ut

Lasse Wickman

En person som hjalp Kamelen i en slåsskamp

Eivind

En person som Kamelen slåss med på skolen

Big L

En rapper som Kamelen anser som sin favoritt

Jay-Z

En rapper som Kamelen liker

Hugh J.K.

En rapper som Kamelen liker

The Baby

En rapper som Kamelen liker

Gambino

En rapper som Kamelen liker

23 sverre

En rapper som Kamelen liker

Deltakere

Guest

Kamelen

Host

Ukjent

Lignende

Laster

Velkommen til 7.30.no. Han rømte fra fengsel og spilte Si ingenting mens han var etterlyst av politiet. Nå har han blitt frikjent, signert voksenkontrakt med Sony Music og er aktuell med ny film på kino. Velkommen til Kamelen. Tusen takk. Blir du å introdusere deg selv som Kamelen eller Markus?

Det spørs litt hvem, hva, i en jobbsammenheng. Hvis det er en artista ansvarer jeg skal ta kontakt med, så ringer jeg og sier hei, det er Kamelen, eller Markus. Men til vanlig liker jeg å være Markus. Hvis det er nye venner og ute liksom? Ja, litt nærmere en jobb og sånt. Når var det artistdrømmen din startet?

Jeg tror drømmen startet allerede, eller det begynte før drømmen var der. Så det bare skjedde, og så underveis, så ble det bare... Drømmen var der, og så kom musikken? Nei, jeg tror jeg bare hoppet inn i noe. Jeg har ikke drømt om noe. Og så bare mens det var på vei oppover der, så begynte jeg kanskje å drømme, og så... Ja.

Så jeg hadde aldri noen intensjon eller plan om at jeg skulle bli artist da. - Oi, så spennende. Jeg tror det var den første jeg har møtt som har sagt det.

For meg var det bare et sted hvor jeg måtte prøve å eksperimentere ting. Heldigvis eksperimenterte jeg med musikk da. Det har gått veldig bra for deg. Samtidig som jeg eksperimenterte med mye annet. Vi skal snakke litt om det etterpå. Men David Mokyl fortalte at han ville bli artist etter at han så deg på Kadetten. Har du hatt noen sånne forbilder? Nei, altså...

Jeg har egentlig ikke det. Det var ikke noe sånn så... Jeg bare ble jo artist, liksom. Det var liksom... Ganske forklare det. Det var... Det skjedde bare helt... Ja, det var helt ut av min styring at det skjedde.

Er du veldig åpen for ting? - Prøv å se, jeg har sammenheng. - Men hvis noen setter en mikrofon foran deg uten at du har prøvd å spille før, da prøver du det. - Ja, det gjør vi. Det var en spesiell tid da jeg begynte å lage musikk. Det var den SoundCloud-tiden da. Alle rappet på SoundCloud og sånt.

Så hadde en av produsentene min Torstein, som jeg nærmest bor i, eller som jobber ikke så mye med han i dag, men han hadde et studio og vi skulle rappe. Vi hadde jo en rappgruppe først, så vi var liksom... Den rappgruppen snakket vi ikke om. Vi skjedde til ekte unger. Hva heter det? Det heter vel Rap Street Boys. Ok, det var ikonisk navn. Ja, men det var jo veldig gøy å bare leke seg med venner og sånt.

Og sånn, og så plutselig ble det solår og tyst da. Så sitter vi her. Ja, så sitter vi her. Ja. Ja, det er jo derfor du er her, men vi skal også finne 7.30 i dag. 7.30 betyr jo crazy. Ja. Har du en liten mistanke om hva som er din? Nei, for jeg tror kanskje jeg har ganske mange. Så jeg har liksom ikke bare en. Jeg tror jeg har veldig mange forskjellige crazy-faktorer i meg. Jeg vet ikke faktorer, men altså at jeg har noen ville sider.

Du har noe i deg som vil formidle noe, eller? Ja, selvfølgelig vil man formidle noe med det. Det har også sett en vilmann i meg i går da. Hvis det var det du tenkte på, så var du crazy. Ja, mange former for crazy. Vilmann er en av dem. Vilmann har jeg garantert. Selvfølgelig har man lyst til å formidle noe med det.

Alle liker god stemning. Alle liker crazy stemning. Det er full morspitt og galskap. Det er jo kjempegøy. Jeg husker det var en bilde av deg hvor du hoppet fra scenen The Stage Diver på Stavern. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å hoppe så høyt.

Jeg spiller basket i mange år, vet du. Det kan man se, for det er skikkelig godspent på det hoppet. Hvordan gikk det? Det gikk veldig bra. Alle medier kan være, å, han ble skadet, og folk skader seg, men det var ingen som skadet seg. Jeg dro rett videre dagen etterpå og spilte, og det var ingen skade. Fikk noen sykt bra bilder, men så var det noen som skrev at det var en som var blitt skadet, så jeg ble litt bekymret. Men så var det ikke den som ble skadet. Hvordan...

Hvordan virker ADHD for deg? For det er jo forskjellig fra person til person. Hvordan opplever du det? Jeg vil si at jeg er kanskje en av de få i Norge som har så mye på agendaen, men som ikke fyller i kalender og ikke klarer å planlegge noen ting. Så jeg klarer ikke å planlegge. Men når jeg gjør noe som jeg liker, så klarer jeg å fokusere på å være i zonen.

Så det er jo sitt verktøy på en måte da. Men jeg skulle en gang begynne å lære meg å bruke den kalenderen. For det er sykt irriterende. Jeg var på hyttene og lagde musikk forrige uke. Og så har jeg et plan med en kompis, eller en ekte unge som alltid er med på prosjektene mine og DJ'en min. Og så skulle jeg egentlig plut å være med, men han kunne ikke på grunn av sykdom. Så vi reiste litt ned på hyttene.

Jeg sitter der og koges av i øret og lager noen musikk, og så plutselig ringer jeg og sier «Er du klar for i morgen?» Jeg bare «Hva er du klar for i morgen?»

"Du skal til Oslo for opptak!" Jeg bare: "Hva?" Så da hadde jeg dratt på hyttene, og så ble det jævlig mye styr på meg. De måtte jo fikse opp nybilletter, men heldigvis gikk det fly fra Storda, der hytten var. Men det var litt sånn at de gutta jeg så var med, men de bare: "Faen, så jævla det er fyr!" Så da sitter du på hytta og skal lage musikk, og så flyttelig skulle du vært et annet sted? Ja, men så fikk de seg en... Jeg klarte å gjøre det på en dag etter jeg flyttet bort, og så flyttet jeg hjem igjen, så det gikk bra glede på en dag.

De fikk seg en fridag på hytten og fikk nyte det. Så det er deilig. Skjer det ofte? Det spørs litt, men det er av og til litt for mye. Du kom 15 minutter for tidlig i dag da. Ja, jeg er precis. Det er veldig bra. Hvor gammel var du da du fikk ADHD-diagnosen? Syv år. Syv år, det er ganske tidlig. Ja, men det var folk som jeg traffe noe sånn...

Kunstnere som var med, min feil onkel var jo kunstner. Og vi var i et eller annet sted, hytten som vi bruker da. Og der var de, og jeg traff dem nå senest fordi jeg jobbet på krigsseilen med noen greier.

Så sa han bare, helvete, jeg så deg når du var liten, det var den lille propelen som flyttet over hele tiden. Så skjønner jeg at den fikk den diagnosen tidlig, for det var liksom, barnehagen var egentlig, hva skal du gjøre i barnehagen, det går ikke an å...

Det er for tidlig å ta noen konklusjoner når man går i barnehage eller sånn. Når man skal begynne i skolen, begynner man å få en ramme. Og da skjønner jeg at det måtte til noe. Når jeg ser tilbake på det, så kan jeg forstå det. Det var høyt eller lavt over alle høyre.

Føler du at diagnosen har blitt annerledes etter hvert som du har blitt eldre? At du har lært å kontrollere den, eller hva kan man si det? Jo, man lærer liksom å... Men eneste så er det i dag, det er denne jævla planleggingen, og så er det liksom for de som er veldig tett med seg, hvis de er trøtte, jeg bare helt sånn, hele tiden hjemmeflyer og erger og er helt vild, sånn, så er det liksom for de som lever veldig tett, så kan det sikkert være litt sånn enda, men...

Men mye av den hyperaktiviteten forsvinner når man blir eldre som regel. Da blir det mer det neurologiske og psykiske greiene med at man sliter med å planlegge, sortere og tenke. Jeg tror ikke jeg er alldeles sånn som Aboukat Moussi her i filmen. Du har en impulsivitetskontroll som en treåring. Jeg får sånne syke kikker. Det gjør jeg helt ofte. Men det er jo bare noen sammen her, så det er kanskje ikke så passende, men...

Som min kinosale, der klarer jeg ikke å sitte i ro. Kan det skje? Jeg klarer ikke å sitte i ro i en time. Hvordan var det å se filmen din på kino? Jeg slapp å sitte i en hele time. Fordi jeg måtte fly mellom salene, i hvert fall på premiere her og i Bergen. Jeg åpnet flere saler på samtidig. Så da fikk jeg sitte i 20 minutter, og det gikk fint.

Så 20 minutter, da... Jeg begynner å krible og sitte sånn. Jeg klarer ikke det. Får du lyst til å gjøre noe, da? Ja, jeg får lyst til å bevege meg i hvert fall. Var det sånn på skolen da du vokste opp? Det var nok det. Var det noen runder rundt huset, da? Ja, det har vært noen runder rundt huset. Noen runder til rektor. Har du vært mye hos rektor? Ja, det var en mye eneste til Kristoffer. Vi måtte ha skole denne her. Vi måtte gjøre alle skoler på kontoret i en måned.

Oi, da satt dere og gjorde alle leksene på rektors kontor? Ja. Satt han og så på? Ja, han satt liksom der da, så fikk vi pulte inne på kontorene, som betyr det. Hvordan føltes det? Stigmatiserende, altså. Ja, for da fikk alle det med seg også? Ja, ja. Var det, synes du det var litt kjipt? Jeg tror ikke jeg tenkte så langt i de tiderne der, altså.

Men, ja, for moren din sier i filmen at å ha det å håde er litt som å ha fem radiokanaler på samtidig. Og det synes jeg var et utrolig fint bilde hun malte der. Er det... Jo, det er jo det, for det er liksom så mange signaler som går inn og ut samtidig. Og så liksom det å skyldre de der, få fokus på en ting, kan være litt vanskelig av og til da.

Så da har du NRK-Petra som går inn her, og så har du 7.30 på podcasten her, og så har du Krim-podden på VG, så liksom alt det informasjonen skal du egentlig helst bare høre på en av de samtidig. Så det kan være litt sånn problematisk av og til, litt mye støy, men det gjelder å finne en balanse og hvordan man skal få gjort de tingene man skal gjøre det.

Synes du det er vanskelig å sitte stille nå? Nei, for nå skjer det noe. Nå snakker vi. Ja, det hjelper å snakke. Ja, man sitter helt i ro. Det er ikke klart. En som ser det klart gjør det i fengsel. Da er det ikke så mye mann, kanskje. Hva var det verste med å sitte i fengsel? Det er jo at livet står i ro. Masse livet utenfor går jo...

Jeg har kommet til å søke lenge i fengsel, og når de går inn, så er de i et sted i livet. Når de kommer ut, så er de fortsatt på samme sted. Det har ikke skjedd. Hvis de sitter fem år, så er det jo i løpet av fem år, så var jeg jo for fem år siden, det var jo et helt annet sted i livet enn det jeg er inne i i dag. Mens de kommer ut på samme sted, på en måte. Hvordan er det å være venner med de etterpå da?

Det er jo de samme gutta som alltid, men det er litt mer som noen får seg barn og noe sånt. Det livet går mot deg, gjerne mot deg mens de er fortsatt på. Så hvis de røker inn i livet 23, så sitter de 25 og til de 28. Så det er mye som er kjeld for at man er 23, til man er 28 hvis man lever et normalt liv i samfunnet. Hva var følelsen når du kom ut og oppdaget at livet til de du kjente hadde gått litt videre?

Jeg tror jeg ... Jeg satt inn i to år. Det var en fase hvor man fortsatt var ung. Jeg var vel 21. Så satt jeg til jeg var 24. Det var ikke så galt å være noe nærmere enn du. Du var 22 til du var 30. Det skjer mye i livet. Alle har fått unger og hus.

Det var verre. Men det jeg følte da jeg kom ut, det var vel egentlig... Jeg fikk ikke så føle på noe egentlig. Jeg følte jo på ting, liksom at man har vært vekke fra samfunnet en stund. Man merker jo det, liksom. Jeg er ikke vant til å gjøre bil i dag og sånn, men... Det som var den store overgangen for meg var liksom at jeg kom ut og skulle plutselig spille konsert første dagen jeg var ute. Det gikk jo bare i ett fra jeg kom ut til det enda stillgående, liksom.

Wow, så er det vant å sitte alene på rommet og ha de samme rutinene hver eneste dag. Nei, men jeg kom jo... Jeg hadde jo såkalt progresjon i soningen, så jeg fikk opphør til meg greit.

Så jeg fikk komme til en overgangsbolig. Først satt jeg på lokiet i et år, og så gikk jeg til en fengselsøy. Så gikk jeg til en avdeling der jeg heter, og så gikk jeg til overgangsbolig. Så det satt jeg der i tre måneder før jeg skulle gå ut, og da gikk jeg på jobb og alt mulig sånn.

Så det var ikke så bra overgang, men det er galt rart når du... Uansett om man sitter på et åpent fængsel eller et lukket fængsel, prinsippet er at du ikke er fri, for du kan ikke gå i døren når du vil. Du har rammer som du må følge, og du kan ikke gå ut når du vil. Så det var den største overgangen siden jeg fikk en såpass fin overgang tilbake til samfunnet.

Det er bare en space-duo som vantler at du må være inne til klokken 9. Inne i nysanen, sånn helvete. Du blir ikke klokka. Mens du står på scenen og bare, jeg må hjem. Nei, jeg er ikke i fengsel lenger. Hvordan var det å stå foran så mange mennesker plutselig?

Jeg klarer ikke å huske hva jeg følte. -Det gikk fort? -Ja, det gikk jævlig fort. Jeg hadde vært ute i seks timer og spilte konsert. -Hvordan gikk det? -Det var ganske gøy. Jeg har ikke stor katalog, så det var ganske enkelt sett. -Lagde du musikk i fengselet? -Ja. Jeg laget på nyttårsaften.

Ble du inspirert der? Jeg hadde begynt å skrive på den dagen før jeg begynte å spille det inn, og så var det alle fyrverkene. Og Veste satt inn og hørte på de? Ja, for jeg kunne ikke gå ut sånn. Jeg hadde hatt pæren på julaften, så jeg hadde brukt opp månedskoten min. Så jeg måtte sitte på nyttsaften inne på rommet mitt der og høre på fyrverkeriet.

Og da ble det "bang, bang, bang". Så ble det til en nøte. Og Club Kamele laget på fengselsøya. Vi lagde mye av ambivalent-skyven. Vi hadde et prosjekt der ute. De hadde et musikkrom, men det var ikke tilrettelagt. Det var typisk fengsel. En masse narkomane skal spille gitar. Det er gimmicken de er 90-tallsk rockere.

Så sa jeg at kanskje jeg får lage... I stedet for å bare borre hull i fjellet for at noen skal sprenge, kanskje jeg får gjort noe kreativt og bygget studio her. Så da fikk jeg lov til det. Så da bygget jeg en vokalbooth og...

Så fikk jeg lov til å søke i helgene når jeg hadde besøk og sånn, så kom Adrian og lekte unger og Thorstein ut med data, og så lagde vi musikk. Har du vært bestevenn med de lenge? Jeg og Adrian har vært venner nesten, vi har nok vært beste i seri, eller gode venner i 15, 16 år. Så ja, vi er kollegaer og venner, så det er jo fint. Jeg har hørt at hvis du har venner over syv år, så har man venner i resten av livet.

Helt til noen gjør noe med damen din. Har det grensen gått der for deg? Ja, det tror jeg. Men jeg er helt sikker på at det ikke kommer hardere enn på siden. Jeg håper det er likt at det går begge veier.

Neida, så vi kommer sikkert til å være venner til vi blir gammel og grå. Lager musikk på gamle hjemme? Ja, det blir en ny institusjonsalbum fra feinsen til gamle hjemmes. Ok, det albumet må jeg høre. I filmen får vi se deg signere kontraktene med Sony, og den har jeg hørt er ganske historisk.

Det er kanskje den beste kontrakten i Norge. Hvordan føltes det å gå fra rektorskontor til den beste kontrakten i Norge? Det er ganske surrealistisk. Det har tatt meg lang tid å innse hvor mye... For man lever jo bare i egenhet, så lever man bare i nye fluter gjennom ting. Så jeg synes jeg er veldig flink til å tenke over at ting bare handler.

Så på meg så har det vært ganske surrealistisk at det har skjedd, men det å være alt det som har skjedd de siste årene har jo gitt inntrykk på meg i det hele veien. Påvirket meg til å forstå at liksom det er ikke bare kød lenger det vi holder på med. Så det er gøy.

Ja, det er jo voksenjobb nå. Ja, voksenjobb er det. Jeg føler man kan alltid være barn, liksom bare ha barn i seg. Ja, det er kanskje det. Det er kanskje det som er deilig, at man kan være kreativ og... Ja, og gjøre litt sånt, gjøre gøy ting. Så det er jo helt fantastisk egentlig å leve av det, og sånn, det er jo helt fantastisk. Vi leker jobb med voksenpenger da. Ja. Og gode kontrakter. Vi må snakke litt mer om den kontrakten nå. Ja, kom igjen. Hvor bra det er. Ja.

Jeg snakket litt med Agnes og Julia i Sony Og hvordan det er å jobbe med deg Du vet sikkert hvor vi skal enda Men de sa at du er en ride or die For alle du er glad i Og at du jobber sykt hardt Og veldig involvert i prosessene Kjenner du deg igjen i det? Ja, ride or die Jeg jobber hardt, det gjør jeg Jeg jobber jævlig hardt Så jo, jeg gjør det

Jeg er litt periodisk jobber. Jeg gidder ikke å sitte i studio hvis jeg ikke er kreativ. Jeg er nesten som bipolar. Da er det bare sånn at jeg lager 20-30 låter i løpet av en måned. Og så har jeg ingen kreativitet. Da blir det stille. Jeg har en spesiell måte å jobbe på.

Samtidig så er det mye jobb utenom bare å lage musikk også, ikke sant? Og der prøver Agnes og de for meg til å være så flinke på TikTok, men jeg klarer liksom ikke helt å... Det var veldig gøy på TikTok, Inger, for jeg begynte å få teken på det, så ble jeg bannet. Hva var det du gjorde? Det var bare... Jeg tror folk rapporterte meg.

Det var en video, den er jævlig vittig. Det er en video, det er noen jenter som har champagnefrokost klokken ni om morgenen. Og så er det en sånn syk gamer-fyr, som du ser som ikke har spilt spill hele natten. Så jeg har akkurat lagt seg klokken ni, og så kommer de utenfor. Så jeg skal bare finne denne videoen, den er fucking legend.

Jeg føler det er en gjennomgående greie i alle platselskap nå at de bør være aktiv på TikTok. Det er jo ikke noe lyke, så det er det som er forut å bli trendet på TikTok. Har du gått viralt? På TikTok? Nei, det har jeg ikke. Skjønner. Hvem da? Skjønner.

Det tror jeg du har i deg. Men jeg tenker at hvis man klarer å gjøre det uten TikTok også, så er det en veldig god ting. For du tror ikke det kunne blitt større hvis du hadde gjort det på TikTok, men hvis man har med det uten TikTok også, så er det bra det. Du har jo startet et plattselskap, Kingpin Records. Yes. Er det med sånn dollar-tagen-S?

Den logoen var veldig Balkan-inspirert. Jeg har en venn som snakker litt sånn som døde her. -Hva heter han? -Han heter Leo Eichutsch. Han lagde logoen veldig kjapt og galt. Det er veldig tidlig i prosessen, så det er ikke noe sånn at det er bare for å etablere noe og jobbe med noen artister som vi har troen på. Jeg jobber mest med å sette døm i.

Han er mitt prosjekt. Det eneste vi jobber med i Kingpin nå om dagen. Så prøver vi å pushe opp og fram. Det er bare å bygge opp det som kommer lokalt og overalt, så lenge det er noe vi har troen på. -Hvordan møtte du han? -Det er faktisk ganske ... -Så du ikke sier det?

Jo, vi har en felles venn i et miljø som tilfeldigvis var oppe for faren hans henger i det stedet. Og så kom han og viste meg en låt jeg hadde møtt, det dømte jeg før da. Men jeg visste ikke at han hadde på med musikk.

Så kom han på harleyen opp der: "Hør av han her!" Så fikk jeg høre første låten til dem i det, som het "Hot Life". Det var egentlig ganske mange feilenelementer. Og så sendte jeg en melding: "Hvis du har lyst til å prøve å være med og jobbe, så kan vi prøve å få til noe." Han var giret. Han har vært i studio mye hos meg og spilt inn og spiller seg selv. Jeg lærer det mye av å...

hjelpe andre eller jobbe med andre? Ja, for dette er liksom... Uansett hvilken sesjon man går inn i så er det to kreative mennesker som jobber på kanskje forskjellige måter. Så man plukker jo opp ting underveis hvis man er "han gjør sånn" og så blir det liksom ikke det. Man "baiter" noen, men altså man... Det finnes veldig mange måter å lage musikk på da.

Noen liker å ta en SM7-bemix og bare la biten gå i bakgrunnen og freestile ting, og klippe og lime det. Noen liker å skrive. Man lærer mye av å være i studio. Og se hvordan andre jobber på. Hvordan liker du å jobbe? Jeg er litt ustabil på en måte når jeg jobber på en. Før har jeg hatt mange faser hvor jeg bare sitter og terper linje for linje og skriver, og så spiller jeg inn alt igjen.

Mens nå om dagen så er jeg litt mer på å holde mikken, spiller det med høytaleren ut og så bare tar man det høyt og så legger man liksom ideer bare løst og ledig på hele sporet og så klipper man ut det beste. Så skriver man over det. Det er kanskje det jeg må prøve. Det er derfor det ikke har funket for meg enda. Ja. Bergen er jo kjent for en bra rapp scene. Er det blitt litt roligere nå om dagen?

Bergen er jo... Det er jo masse flinke musikere i Bergen. Men rappscenen i Bergen er vel... Jeg vet da faen, hvem er det som er veldig oppe og dårlig på hånden? Det er vel Kroet litt ned, føler jeg. Angelo kommer forhåpentligvis tilbake nå. Han var i sesje med han for noen liten stund siden. Han er frisk og god og rask.

Skal slippe et prosjekt. Det var mye mer bergensk rap før, føler jeg. Det sier noe, det. Kanskje du er med på en ny bølge nå? At jeg er med på en ny bølge? Ja, eller at du tar med deg mye. Det er litt det man må prøve å gjøre, da. Man må dra frem de skjulte perlene i byen sin. Det er viktig.

Så det er veldig gøy å prøve å hjelpe andre på veien opp, og ikke bare være selv sentrert og tenke på seg selv. Ikke bare trekke stigen opp etter skjermen? Nei, prøve å drømme seg noen opp. For det er jævlig givende, synes jeg. Kult å kunne si at han blir enda større enn meg, så det er kjempebra. Da kan jeg si: "Jeg hjalp deg på veien." Ikke glem det. Er det noen som har hjulpet deg på veien?

Jeg kom inn i en tid hvor det var la svøler og kanskje var på toppen. Jeg ble introdusert til Liv via Leo og har fått hjelp av mange. Jeg også. Og spesielt Leo som kjenner bransjen. Jeg kom inn i en bransje, jeg har aldri vært i en sånn bransje før. Jeg har vært i andre bransjer, men så kom jeg inn til det her.

Ja, absolutt. Jeg har fått noen ekstra dytt bakfra. Nei, det sa jeg ikke. Hva heter det? Sparkeræv? Nei, litt. Ja, husk. Ikke fra... Faren min ble fløy. Men hvordan møtte du Leo? Leo er fra Løvstakken. Jeg er fra Laksvåg, som er nabosteden.

Så jeg gikk jo på Nykronborg barnehage, som er på Løvstøkken. Og der bet jeg søsteren til Leo i puppen. Og jeg var helt vill og gal. Så Leo stod og røykte på hjørnet. Det var sånn røykehjørnet. Han gikk jo på skole, jeg gikk på skole i samme bygge. Bare til seksjonert liksom.

Så var det Røykejørn og Deas, der jeg alltid likte å være med eldre folk. Jeg løpte rundt og var helt gal inn i barnehagen der. Det var første gang jeg møtte Leon. Du vet søsteren i puppen, han stod og røyka på hjørnet på skolen. Så møtte jeg han igjen senere. Vi var alltid på hilsen.

Jeg skulle slippe å si ingenting. Da tok han kontakt. Jeg husker det var en periode på Laksvåg. Jeg var ute og gjorde mitt. Jeg traff ham på veien og var ute og snakket litt. Vi begynte å jobbe sammen ti år senere. -Du er fra Laksvåg? -Ja. -Hvor i Laksvåg? -Damsko.

Redaktøren vår er fra Melkeplassen. Melkeplassen. Da vet hun hvor gammel jeg var. 90. Ja, hun vet godt hva priksjengen var. Det er veldig viktig. De kallte seg for priksjengen, for de hang utenfor priksen hele tiden. Sånn er det for Melkeplassen. Det var det priksjengens territorium. Ja, det vet hun helt sikkert hvor det er. De var vel 88-89 år.

Så hun hadde sikkert vært redd noen ganger når hun skulle gå hjem. Jeg har ikke sett hvem som satt der. - Var de skumle? - De var gære fet med meg. Jeg hadde mye problemer med folk som var eldre enn meg på skolen. En som heter Lasse, han hjalp meg ofte hvis jeg havde slåsskampe. For jeg gikk jo kanskje i 4. eller 5. mens jeg slåss med folk i 7.

Så jeg fikk jo bank og ga bank og sånn. Og det ene gangen så var det en som var ganske stor. Jeg var veldig liten, sant? Jeg var kanskje 1,40 høy. Skamfrekk i... Ja, kjeften, så å si. Så jeg handlet i bråk med en som het Eivind, og jeg skamla svært.

Så sto vi oppe i skogen nærme skolen, og så slo jeg han. Og så tok han meg, slengte meg i bakken, og da kom Lasse med skoene og slo han igjen. Så tusen takk, Lasse Wickman, du reddet meg den dagen. Og dette er så daft, eller? Ja, det skjedde mye. Var dette grunnen til at du havna på reksurskontoret i en måte? Nei, det var faktisk en annen greie. Vi har jo gjort innbrudd på skolen. Hahaha

Så ble vi selvfølgelig skamtatt for at vi var helt idioter. Det var mye gøy da. Ja, forstår du hvordan jeg har levd livet til det fulleste. Har du gjort noe du angrer på? Selvfølgelig. Man har ikke levd et liv hvis man ikke gjør noe som man angrer på.

Mange svarer forskjellig. "Jeg bestemmer meg for å aldri angre på noe." Det er en ting å bestemme seg for å ikke angre på noe, men innest inne vil de. Hvis du gjør noe dumt en dag, tenker du dagen etter: "Faen, så har jeg jo angret." Men du kan velge å si at du skal se forbi det. -Du er veldig åpen og ærlig. Har det slått tilbake på deg? -Nei.

Hvis man er ærlig og åpen, så kan du ikke slå tilbake på det. Du har blottlagt deg på det sterkeste og svakeste. Det blir som å freestyle eller disse deg selv i en låt med alle de såste tingene. Så det er ingen som kan si noe til deg, for du har sagt det selv først. Så nei, jeg føler egentlig ikke det. Du skal slå tilbake igjen på meg.

Men vi får se. Det kan en politi opprette sak etter dokumentaren. Jeg tenkte at man ser jo litt pistoler og litt diverse ting da. Ja, det er jo gamle klipp. Gamle klipp, ja. Yang Thug sitter nå inne etter at tekstene hans blir brukt mot han av påtalemyndighetene. Ja, Gunn og Gune. Så jo, men her i Norge så har vi et...

rettssystem som er, altså vi har jo hatt fire advokater som har sett gjennom disse her scenene da, som jeg kan kalle dem, eller klippene. Og advokaten min sa du kommer sikkert til å få et besøk, eller kanskje du får et besøk, så det var vi forberedt på. Men det er ingen sånn juridisk sett så kan man bli dømt utifra det, for ting kan være ekte, ting kan være falskt, så det er litt sånn

åpent, og da kan du ikke, ja, så juridisk sett så er vi på det rene. Man blir også veldig godt kjent med forholdet til faren din i filmen. Har dere mye kontakt nå? Nei, ingenting. Hvordan var det å la andre se det? For meg er det inget problem, for jeg føler veldig som at jeg kommer godt ut til det på en måte, og sånn, men det er jo livet mitt. Jeg lager musikk om livet mitt, og liksom

Det er jo... Hvis du skal kjenne hele historien, så må man se det på en måte. Og ikke bare høre det fra leir. Så nei, det er ikke mer. Det er helt kult. Jeg synes det var veldig fint at du viste det, for jeg tror det er mange som... I hvert fall noen som kjenner seg igjen i det. Og det tipper jeg blir så fint for mange unge. Å bare se at man ikke er alene. Jeg har fått sykt mye meldinger. Bare fannsatte kommentarene, så vi fanns kjenne meg igjen. Det synes jeg er veldig fint, ja.

Så det har vært veldig, veldig fint med alle de tilbakemennene som har kommet for dette. Man blåtlegger seg på en måte, men samtidig så gjør man det for en grunn, og det er jo nettopp den grunnen her at man vil at andre

ikke skal føle seg alene, men at de skal få liksom kjenne seg igjen i noe, liksom at faen, det går an å... Ja, det er mange som har ting å slite med og sitter alene med det, så kanskje de skal føle seg helt alene med det. Det tror jeg er veldig fint. Fint å kunne se sin egen historie på TV også. Ja, absolutt. Så det er veldig fint. Så det har vært...

Ganske rørende meldinger som har kommet og sånt. Ja, det er utrolig bra. Følte du at ting falt litt mer på plass? Etter at du møtte han? Nei, altså, kan man bare si at kapittelet ble lukket. Kan man bare si at det var liksom the end of the story. Jeg hadde ikke noe håp om at vi skulle fikse opp i det. For det er at hvis jeg slår en person da,

Hvis den personen velger å tilgi meg, må jeg fortsatt legge meg flat og si unnskyld. Det hadde jeg ingen forventning om at han skulle gjøre. For meg var det bare å dra ned, filme, og se hva som ble til etterkant. Det hadde ikke blitt så skuffende. Jeg er en voksen mann. Jeg har klart meg selv.

Jeg har skuffet meg da jeg var to år. Jeg kan ikke skuffe meg igjen, for skuffet var det allerede før. Men jeg er forbiskuffet. Og jeg er synd. Du er forbiskuffet og synd? Nei, jeg har brukt alt for mye tid i livet til å være synd. Jeg er glad og koser meg og nyter livet. Du ser veldig positivt på ting. Har det hjulpet deg mye?

Jeg er bekjent for å være litt sånn: "Ja, ja, nå har vi det drit med det. Vi koser oss for det." Det er litt den holdningen. Du skriver om ganske tøffe ting i musikken din. Og spesielt om moren din og kreften. Hvordan var det? Det var egentlig helt naturlig. Nettopp fått den beskjeden. Det var bare å sortere de følelsene man hadde.

lage den låten som passet den biten vi jobbet liksom. Det var helt tilfeldig egentlig. Så det var egentlig et naturlig prosess å bare få det nedlagt, få det ut og ja, så den skal vi slippe snart. Så det ble bra. Det har vært en sterk sang for meg og min mor har liket den veldig godt. Så det har liksom vært motivasjonen hennes nå. Hun har stått på som verdt med det selgiftene og dritet og det. Så må slippe den før mens hun er her ute på siden.

-Hvordan går det med henne nå? -Ikke så bra. Det går litt opp og ned. Hun er veldig positiv og sterk, men det går ikke så bra. -Det er tøft. -Ja, det er det. Men når man først får den bekymringen, - - vet man at prognosene kan gå her og der. Det er noe som følger med.

Så da må man enten være realist og forstå hva man står i, eller så må man bare si at det skal gå bra, så får man det sjokket. Så jeg har aldri vært skeptisk på det hele. Men det er jo trist selvfølgelig, det er det. Men det er jo enda viktigere å vite at jeg er på et godt sted og ikke holder på med tull. Det er jo liksom det beste.

Så bra. Har hun vært støttende hele livet? Ja, absolutt. Hun har stått på som faren for å prøve å få meg på rett sti. Så fra jeg var liten og

Jeg har talt med meg på treninger og prøvd at det ikke skal gå bra. Det er at jeg skal ha noe positivt i livet. -Wow. -Råd av meg. -Skikkelig. Dere har veldig godt forhold. -Ja, hun kjenner meg veldig godt. Det er et skikkelig grønt flagg med folk som snakker pent om morgenen sin. I hvert fall for vi som vokste opp med alene møter.

Alle alene-møter står i en kamp alene, og det er jo ekstra tøft. Og da sier noen at beina har de gjennom når de tar tomannsjobben alene. Du har jo et barn selv også. Det har jeg. En sønn? Ja, så det er jo kjekt. Han er jo like gal som meg. Han holder i alle fall på vei. Du ser energinivået der, så...

Så det blir som å se meg selv som liten, for han er prikkelig som meg. Så jeg liker å hype over vill og høytelofte. Så det er jo gøy. Det må være rart da, nesten se seg selv utenifra? Ja, det er litt rart, men så har han det veldig bra. Så det er veldig bra rammer rundt for han, så jeg tror at det skal gå veldig bra med han. Det er gøy og livlig.

Jeg blir faktisk sliten liksom. Men det er kun folk som er ADHD, eller som har den ADHD-gang, som går i form av sliten. Så hvis folk andre forfaglig får prøve, så klarer de ikke det. Men hvis en bare er helt... Jeg er liksom her på energinivå, så er en der hele tiden. Så blir jeg også bare sånn heldig. Når jeg sitter meg i bilen etter at jeg er ferdig med hans, så er det bare sånn... Må jeg må sove litt, og så var...

Du får det samme med tilbakelig. Ja, så det kan jeg egentlig føle på hvordan det er å være rundt meg. Egentlig, det var helt jævlig. Men jeg tenker også at det er noe som er lindelig på meg. Det er sånn, å fy faen. Man liker nesten ikke de folk som liker seg. Absolutt ikke. Jeg er hvertfall sånn, liksom liker seg, så blir det litt sånn, helvete, det er det.

Det kan være litt skummelt, for det er egentlig sånn, hvis ikke du liker en versjon som ligner på deg, da er du kanskje en dårlig versjon. Det tenker jeg også, mens jeg lover det. Fy faen, er jeg sånn? Gud, da, stakkars venner mine. Stakkars kjæresten min. Men da trenger man kanskje noen som korrigerer deg litt. Har du det i livet ditt? Ja, jeg har det.

Jeg er veldig selv. Det er folk som blir kjent med meg og skal lære seg å kjenne. Jeg går ikke rundt treet. Som Arne og jeg som har jobbet sammen så mye lenger.

I begynnelsen var jeg sånn, og så ble jeg litt sånn. Jeg har forstått at sånn er jeg. Hvis du ikke gjør noe bra, sier jeg ikke at du var flink. Jeg sier at du søgde å stramme deg opp. Jeg går ikke noen vei. Det liker jeg å høre til meg selv. Mange er bare sånn: "Jeg syns du var kjempeflink." Det liker jeg ikke. "Du søgde i dag." For da får jeg motivasjon til å ...

Ja. Du fider litt på det? Ja, jeg er veldig sånn hvis noen sier at det der får ikke du til. Så må jeg gjøre det for å bare vise at jeg kan få det til. Men er du vant til å få sånne tilbakemeldinger? Ja, ikke gjerne folk som... Hvis Adrian sier det til meg hvis jeg var dårlig i en dag, så sier han det til meg. Men det er vel kanskje mer utenifra da. Hvis jeg snakker alene med noen som ikke er jeg...

Kjenne han seg godt, så sier jeg: "Du har ingen tanker å gjøre noe sånt." Jeg sier: "Det der er helt håpet, du kan ikke holde på med det." "Fuck you, bare vent og se."

Så du har den motivasjonen og motvisningen til å motvise dem. Det er bra at man kan fide på det, at man ikke knekker helt. Bare for når du jobber med kunst og musikk, så er det sånn at jeg har testet på mange av vennene mine hvis jeg spiller en låt for dem. Så jeg bare vet at den låten er drit. Så de bare: Å, den var fet! Så var jeg sånn: Ok, da vet jeg at det jeg sier... Jeg har en veldig liten gruppe mennesker som får høre på kistene mine, fordi de gir ærlige meninger.

Ja, det er gull verdt. For hvis det ikke bare var med sånn Yes Man, så var jeg helt jævlig fett. For det er mange sessions du gjør med sånn Yes Man, som bare er sånn, åh, dritgull, dritgull, så hører du på det en uke etterpå, så bare, uff. Men, ja, for det er...

Men hvorfor tror du at de er ja-folk rundt deg? Vi lever i en verden hvor man skal være støttende og glad. Det føler jeg er veldig norsk å være sånn, ja, det går bra, ja, det går kjempebra. Det er liksom ikke denne å være sånn, det var okommende, det var noe drit liksom. Det er liksom da man slamper på en måte.

Ja, man skal være konfliktsky. Ja, det er jo ikke noe med konflikt. Vi har jobbet med noe kreativt, og hvordan kan man gjøre det kreativt enda bedre? Da kan ikke du ha yes-mens, bare alt er fett. Men kanskje det er noen som også er litt usikre på hvordan de skal uttrykke hva de mener også? Ja, det er jo noen som sikkert er redde for hvordan man skal reagere, og jeg er sikker på at de gjør det, men...

Men jeg tenker at man må være ærlig. Det er noe med at jeg konkurrerte mye i sport. Der er mentaliteten litt sånn at du må gi alt, ellers er det ingen. Det er kanskje det som har gjort at jeg er trygg for hele oppveksten min.

Du trener mye. Det er mye struktur i hverdagen din. Nei, ikke noe lenger. Jeg spilte fotball og basketball om en eller annen. Jeg var 12-14, tror jeg. Så gikk jeg over til basket. Da spilte vi høyt nivå i Norge. Vi vant jo andre Norges mesterskap flere ganger. Det var liksom...

Når du konkurrerer, og man vil jo på større best mulig, og treneren er der du er, de får jo høre det hvis du gjør noe feil. Og da liksom det, når du sitter der og sånn, så vil du jo vise at du kan, sant? Og da må du liksom ta det til deg og gi enda mer neste gang. Jeg tror litt der jeg fikk denne her.

-Skal vise deg. -Skal vise deg, ja! Det er det beste man kan ha. Har du det når du går ut på scenen? Hvis det er et show som ... ... man har forventninger til ... I stedet for Stavann var det bra respons, men showet var ikke perfeksjonert. Da var det sånn: "Fy faen, jeg skal klikke!"

Så det var gøy. Blir du noen gang nervøs? Nei, ikke noe lenger. Nå blir jeg liksom ikke nervøs. Altså hvis jeg spiller eventjobber, da er jeg litt mer nervøs faktisk, enn hvis jeg spiller store gigs. Hvis jeg spiller for 20-30 000 mennesker, så blir jeg ikke nervøs. Men hvis det er event og veldig personlig, så er det litt mer sånn...

Det er mye mer intimt. Det blir ikke følelsesløst. -Fjern? -Ja, det er så fjern. Det er så mange mennesker. Når du spiller på eventet, og det er 20 stykker der, så er det sånn ...

Det blir jo mye adrenalin i jobben din, når du står på scenen og... Jeg elsker adrenalin. Det er det gøyeste jeg vet. Det er det du jakter etter hele tiden, egentlig? Ja, jeg elsker adrenalin. Hopper i fallskjerm? Nei, for jeg har jo mange kompiser som hopper i fallskjerm, men jeg elsker å kjøre kors og bare leve helt, kjøre i et dritfot i en sving og bare sånn...

Jeg føler nesten at jeg skal gå til helvete, og når jeg går til helvete er det sykt gøy.

Blir du noen gang redd for at det skal gå gært? Nei, ikke nedsommer. Vi kommer til kjøring og sånn. Vi så i sommer med Adrian Selvvold at han hoppet fra et hus hvor det nesten kunne gått skikkelig gært. Ja, det kunne det. Men jeg stønte ikke på å fylle det. Jeg gjør det når jeg er edru. Er du klar for en spørsmålsrunde? Ja. Spør om hva du vil. Spør om.

Hva er det dyreste du har kjøpt? Det dyreste jeg har kjøpt, uten lån, det er bilen min. Hvorfor bilen din? Så er det en klokke. Ja, den var dyr. Ja. Ulle Simoen kostet. Hva er du mest stolt av? Det jeg er mest stolt av, det må vel være å ha kjempet seg gjennom mye motstander og kommet der vi er i dag, kanskje. Bergen eller Oslo?

Hus i Bergen, leilighet i Oslo. Hvem er det mest kjente som har slidet inn i DM'en din? Det mest kjente? Hva faen er det da? Det vet jeg faktisk ikke, men det er jo sikkert... Jeg tror det var en... Hva var det jeg fikk? Jeg har fått en av mine... Nei, er det... Den mest followers, liksom...

Det må vel kanskje være... Skal vi se da. Er det utlandske? Ja, det er det. Men jeg husker ikke hvem det er som har... Nei, jeg kommer ikke på det. Men jeg har fått noen store som har talt meg om ting. Ja, det er kult.

Jeg er så krevet til mennesker jeg husker for alltid. Jeg legger ikke noe. Jeg syns det er hyggelig, men jeg tenker ikke noe mer over det. Det er ikke så mange som ville screenshotet og hengt opp på veggen. Nei. Var du redd når du skulle filme Ferrari-musikkvideoen? Ja. Jeg har noen klipp der jeg er livredd. For jeg har det med høydeskrekk. Med høydeskrekk. Vi filmet dokumentaren samtidig, så de har filmet det når jeg er helt søren på en nikk.

Men det får ikke dere se. Høydeskrekk, altså? Hvor høyt snakker vi da? De sier at høydeskrekk er de første ti meterene verste, men den broen var 60 meter. Jeg skulle begynne fra toppen og rett ut for. Et utstyr jeg aldri har prøvd før. Så da var jeg pinneredd. Jeg holdt så fast i den greina at jeg fikk en liten senebetennelse.

Topp 5 rappere? Jeg varierer jo veldig mye periodiskvis, men min favoritt er jo Big L, som er nummer 1. Hvis jeg går mot der nærmest, så skal vi se hva jeg hører på om dagen. Det er egentlig Jay-Z også, Hugh J.K., The Baby. Om dagen så er jeg også jævlig på å se Gambino. Se Gambino.

Og 23 sverre synes jeg også er gjerde bra om dagen. Men min nummer tre, det må være Big L nummer en. Det er gjerde mye bra, men Big L er min nummer en. Da skal jeg ikke spørre meg. Tusen takk, Kamil. Tusen takk for at jeg tilkommer. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.

Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.

Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har lyst til å ha som gjest. Husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story. Da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!