‹ Tilbake til podkaster ‹ 730.no

9/14/2023

Hvordan blir man rik?

Podkasten utforsker hvordan man blir rik og gir økonomiske råd til lytterne, spesielt studenter. Gjesten, Hallgeir Kvadsheim, en kjendis-økonom, diskuterer årsakene til økende priser, inkludert inflasjon og krigens innvirkning. Han gir råd om å spare penger, investere i aksjefond og forhandle renter. Han advarer mot å bruke kredittkort og anbefaler å ha en bufferkonto. Kvadsheim deler også sin personlige erfaring med å investere i bolig og leie ut.

00:01

Halger Kvatsheim fra Luksusfølgen snakker om økonomi, prisstigning og tips for studenter, med fokus på god planlegging og bufferkontoer.

17:43

Det handler om å være smart med økonomien - leie ut ting, forhandle bedre renter og unngå unødvendige forsikringer.

28:20

Reiseforsikring er viktig, spesielt utenfor EU, da en ulykke i USA kan føre til millioner i utgifter. Beskytt deg selv.

32:39

"Skaff oversikt over gjeld på gjeldsregister.com, og for å bli rik, vær villig til å ta risiko og starte noe selv."

37:05

Oppsummert: Diversifiser investeringene, vurder høyrerente- og aksjefond, spar med BSU, unngå for høy inntekt som student.

Transkript

Hvordan blir man rik? Hvorfor er alt så dyrt? Hvorfor flytter alle til Schweiz? Dette er blant mange spørsmål jeg har.

I dag har jeg selveste Halger Kvatsheim fra Luksusfølgen til å hjelpe meg med disse tingene. Og i tillegg så er det jo masse spørsmål fra litterne. Så dette her kaller jeg den økonomi 101, eller økonomi for dummies. Bra. Og så er det jo dette her med økonomi som vi skal lære masse om i dag, som sikkert kan høres litt skremmende ut, men vi skal gjøre det kjempegøy da. Ja, det er det.

Men det er jo noe man ikke kan så mye om. Jeg har ikke lært noe om økonomi på skolen. Nei, nettopp. Og nå er jo ting veldig... Det er jo veldig mange fristelser der ute, og så er det jo veldig enkle løsninger for å få tak i de fristelsene. Og det er dritdyrt å dra på ferie, for eksempel, men man har jo fortsatt lyst til å gjøre det. Og ikke minst, det er jo så synlig alt det alle andre gjør. Hvis du...

bestemmer deg for at nå er jeg nødt til å stramme litt inn og kanskje dra på den ferien eller kanskje dra som jute eller kanskje dra på festivalen så vil du jo se at alle andre gjør det og det blir liksom en sånn

konstant sånn reminder at de har det fint, jeg har det kjipt. Det er mye mer synlig enn det var for ti år siden. Ikke sant? Altså du blir hele tiden fristet. Og selv om det er egentlig sånn at det er ikke alle som drar på den festivalen, det er ikke alle som drar til en bitstall hvor det skal være, så er det mye mer synlig og du ser det så lett da. Å sammenligne deg selv og din tilværelse og at du nå må stramme inn med de og så blir du litt sånn, ah shit, jeg orker ikke likevel.

Ja, det er sant. Og så er det ingen som legger ut når de tar en billig sommerferie. Men man legger jo alltid ut når man har fått sånn superfancy sted. Ja, liksom å grille et par flintsteg på Lagerhallen camping er

Det er ikke det samme. Uansett hva de gjør med filteret da, så blir det litt stusselig kanskje. Unnskyld, jeg skal ikke for all del for alle dere i lakhold og camping. Sorry, men... Ja, det er jeg enig i. Og så heldigvis er det litt andre trender nå på TikTok også, at man skal se litt mer vanlig liv, og folk er litt mer interesserte i å se hvordan folk har det. Og folk er kjempeflinke med å gi økonomi tips på TikTok og sånn. Ja, det er jo det.

Særlig på det som er sånn forbruk, altså mat, hvordan du kan faktisk få gode, billige middager som likevel er sunne, det er det ganske mye bra innhold, faktisk. Ja, men nå må vi bare begynne fra toppen her, fordi jeg skjønner ikke helt hvordan...

Hvorfor er ting så innmari dyrt nå? Alt er dyrt. Boligmarkedet, å leie bolig, kjempedyrt. Matvarene er dyre. Mye mindre gjennom pengene. Strømmen er dyr. Hva skjer? Det er ganske sammensatt, som er det litt kjedelige svaret. Men nå er det kommet som en ringvirkning fra pandemien.

For da gjorde mange land, inkludert Norge, men spesielt for eksempel USA, de litt sånn grovfortalt og litt feilfortalt så trykte de penger og slengte ut til folk.

Og så viser det seg at for mange så var ikke pandemien så stor økonomisk nedtur som man hadde mistenkt, eller trodd, eller fryktet. Så man brukte jo også pengene heller og la de på kistebunnen. Og når da landene ble åpnet igjen, så brukte man dette.

Nå bruker man pengene, og hvis det er veldig mange som vil bruke mye samtidig, så øker jo prisen. For du har jo ofte begrenset antall varer, så øker prisen på deg hvis mange har de.

Og så har du i tillegg selvfølgelig ting som krigen i Ukraina, som gjør at lokalistikken, og det er fortsatt etter pandemien også, så gjør at lokalistikken, jeg ser bare at det å sende skip med vare, ble vanskeligere og dyrere. Det å sende trevirke fra Ukraina via Finland til Norge for eksempel, ble dyrere. Så disse tingene også gjorde jo at priserne,

Priserne økte da. Så det er det samme sett både det myndighetene gjorde, også at de senket rentene egentlig alt for mye, de skulle ikke gjort det, sett etterpå kropskapens gode lys.

Jeg skal ikke senke rentene så mye, for da fyrer den opp økonomien. Rentene er jo leie av penger, og hvis leien av penger blir veldig billig, så vil folk ha mest mulig av pengene. En låne mest mulig. Det er klart at hvis du skal betale 1-2%, det koster ingenting. Derfor kan jeg kanskje låne dobbelt så mye som jeg hadde tenkt. Det er også med på å fyre opp økonomien, slik at den blir for heit, rett og slett. Da må man ta ned, for nå går jo inflasjonen

i været som følger av dette. Ja, de rentene har de satt opp da, det har jeg merket. Det har de satt opp i grad, ja. Ja, man leser jo så mye i nyhetene, altså nå kommer dette til å skje, og dette til å skje, og så merker man det ikke. Og så er det sånn, hei, jeg har jo ikke fått lønn. Og så går jeg inn og bare, åja, alt er borte i rente. Hæ? Ja, stedet.

Så det merket man jo. Det svir seg, for du tenker at det er jo det samme du har som du hadde før. Lån er jo det samme, så hvorfor skal du betale mer? Så det føles jo litt urettferdig. Ja, det er mange som lurer på hva de skal gjøre med boliglånet sitt, og om de skal leie ut bolig og alt sammen. For det er jo...

Altså det er jo bare penger rett ut av vinduet Før så sa man jo alltid sånn Ja kjøp bolig fordi du betaler bare ned til deg selv Men nå betaler du bare til banken Ja du betaler veldig mye til banken Hva gjør banken med de pengene de bare sitter på de?

De må betale også mye for å låne inn penger, for noen banker sitter jo med pengene selv, så de må jo også låne inn penger fra pengemarkedet. Så når prisen stiger der, altså rentene, så er det ikke sånn at de tjener så mye mer på å låne inn de pengene som de gjorde før når rentene var lavere. For de betaler høyt pris, og må kreve høyt pris ut til oss da.

Men de finner jo alltid noen muligheter for å tjene det ekstra. Det gjør de jo. Ja, de gjør jo det. Ja, for eksempel med at de ikke gir så særlig god rente hvis du har innskudd. Det er en måte å tjene det ekstra på, som de faktisk gjør. Ja, for det tenkte jeg på. Nå har jo renten gått opp så mye. For da renten gikk ned, så gikk jo renten ned på hva du hadde i banken. Da tjente man ikke så mye på å ha penger i banken. Men man gjør ikke det nå, eller? Nei. De rentene har ikke økt like mye som...

som boligrenten eller styringsrenten. Så der sørger bankene for å få litt ekstra marginer. Ja, så det er flaks for oss alle som ikke har så mye penger i banken. Det gjør ikke noe uansett. Og det er jo studenter det kanskje går verst ut over nå med økonomien, for de fleste må jo bo i storbyene, og der er det kjempedyrt å leie. Ja, spesielt boligkostnaderne svir jo grassat for studenter. De leier jo.

Og så er det jo mat og drikke, det utgjør ganske stor del av studentene sitt husholdningsbudsjett, mer enn for folk som har en fast inntekt eller høyere inntekt. Og de har jo også steget mye mer enn de andre priserne. Og sist men ikke minst kultur, fritid, festivaler og konserter også steget mer i pris enn andre varer. Så de blir jo...

skikkelig ramme av dette. Har du noen tips til studenter? Maske litt på politikerne, få litt høyere studiestetter kanskje, nei, men du kan jo, det som er godt, kanskje med de tider vi er inne i, altså en av grunnene til at inflasjonen er høy, er jo blant annet fordi at det går ganske godt med Norge, det er veldig lav arbeidsledighet,

og stort behov for arbeidskraft. Det betyr også at deltidsstillingen, der er det ganske mye velger blant. Også for studenter, også hvis du ikke har noen erfaring. Så det er få en ekstra jobb.

i alle fall i feriene, det er jo kjempeviktig. Og lettere nå enn det har vært på veldig, veldig lenge. Og i tillegg så kan du jo også, selv om du kanskje har liksom, husk at du kan jo tjene 70 000 skattefritt, det er frikortgrenser, så kan du tjene en del penger uten å måtte betale skatt.

Og selv om du har gjort det, så kan du også tjene inn til 6000 kroner fra hver oppdragsskriver hvis du gjør noe i private hjem og hytte. Altså hvis du for eksempel maler et hus eller

Det kan tenke seg at du skal servere på en 40-årslag eller et bryllup og så videre. Det kan være lurt å laste ned en app som heter Luado. Har ingenting i kropplingen av det der, bare synes den er ganske fin. Hvor du kan få sånn småjobber som studenter. Oi, det er smart. Skriv dette her ned. Luado, ja. Der er det alt mulig rart til å sette opp IKEA-møbler og

Ja, der er det mange som har latt det. Som bare, ah nei, det har jeg ikke tid til å kanskje prøve det bort. De setter vekk det og gir deg penger, og de er ofte skattefrie. Og hører på podcast mens du gjør det, så er det litt gøy. Det er det. Ja, sette opp IKEA-møblet, er det gøy? Jeg gjorde det i går, og da var det hun jeg bor med skulle ha på en speilskap, og det knuste. Ofte gjør det, ja. Så det ble veldig dyrt. Skal jeg si om IKEA-møblet? Jeg tror alle...

Jeg tror faktisk i sommer, jeg vet ikke hva det var, et landskap eller noe sånt, jeg for første gang i hele mitt liv har satt det opp riktig for første forsøk. Aldri. Aldri. Og jeg...

Åh, nei. Jeg får trauma. Jeg ser det! Jeg ser et blek i ansiktet da vi snakket om IKEA. Ja, men så da ville kanskje du satt bort den jobben? Ja, kanskje. Jeg har jo barn som kunne gjort den. Ja. Så jeg setter de vekk til meg selv. Nei, til mitt avkom. Ja, det var smart. Noe folk også gjør er jo kanskje litt sånn midlertidige betalingsløsninger. Ja.

Du smiler ikke nå lenger. Hva tenker du på da? Jeg tenker på at man kanskje sa kjøp nå, betal 30 dager senere og ta det på faktura og ja.

Det er jo veldig mange som tilbyr det. Og så er det lett å ta det litt av hver, og så vet du ikke hvor regningene er, og så går du inn og sjekker, her har du ingen regninger, og så plutselig kommer det en inkasso. Jeg snakker ikke av erfaringer. Det skjer med veldig mange. Det er litt lett. Det er litt friksjonsfritt. Bare deg når du shopper på nett, så får du ofte for eksempel klana som første valg.

Og det er veldig, det er jo smooth. Det er jo der de har markedsføringen sin, at det skal være så smooth som mulig, og gjør den betalingen. Og det har de lykkes med.

Og så er det sånn at når du spør spesielt unge personer, så er det noen som sier nei, altså kreditkortet skal jeg ikke ha, for det er farlig. Det har jeg sett på luksusfølgen for eksempel. Og så spør man, jeg var med med klarene, men det er noe helt annet, tenker de. Det er jo ikke noe kreditkort liksom. Det er basically det samme. Du utsetter betalingen, og hvis du må utsette den i lengre enn den rentefrie perioden, så er det jo også rente som påløper. Så egentlig er det det

Egentlig er det det samme, men de gjør jo betalingen så friksjonsfritt og så fint at du velger gjerne det framfor andre alternativer. Så for all del, jeg synes jo at deireløsninger er gode, men den skal bare passe på at den ikke går i disse litt sånn lette fellene hele tiden, for da kan det bli dyrt til slutt, som du sier, det kan gå til en kassu.

Ja, det er akkurat det. Jeg synes også det er mye lettere å trygge på det enn å skrive inn bank i det på mobilen og finne det kortet. Åh, det er så irriterende. De dagene man kanskje ikke kan betale ned den regningen, da burde man kanskje ikke kjøpt det i utgangspunktet. Nei da, det er gjerne en sånn hvis du handler i hvert fall med

det som kalles debitkortet, det er ditt vanlige, noen kaller det viserkort, det er et kort som er direkte koblet til hva du faktisk har på kontoen. Det er ikke et kreditkort. Så vet du i hvert fall at hvis det ikke er dekning der, så har du egentlig ikke råd til å kjøpe det. Det kan være en grei regel uansett. Ja.

I alle fall hvis du merker at du litt for ofte må skli på regningene fra kreditkassetskapet eller fra klarene, så kan det være verdt å betale eller prøve å forholde deg til det du har på konto. Ja, det er jo det. Det begynner jo alt sammen bare i god planlegging. Ja, det er det. Men det er jo litt...

Kjedelig? Det er jo akkurat det det er. Det beste rådet man kan gi, i hvert fall ditt yngre, er jo

Det er kjedelig som du sikkert har hørt før, men som er, sant, altså bufferkonto. Det å ha noen penger på en konto som du glemmer litt av, som kan stå der til noe litt, eller til det skjer noe ufortsatt i økonomien din for det, kommer det å skje. Enten det er at du kanskje ikke rekker deg flyet tilbake fra Paris, var det for gøy, og så hadde du tidlig morgenfly, du rakk det ikke, og så må du betale noen kjempedyr billetter for å komme deg tilbake, for du skal på jobb, og så videre.

Eller bilen må på veksted, og det blir alt for dyrt. Eller du må til tannlegen, og det er jo også skitdyrt. Eller vaskemaskinerik. Alle disse tingene. Poenget er at ufortsatte ting skjer, ofte kommer de samtidig. Og da blir det dyrt hvis du skal trekke frem kreditkortet. Hvis du der måtte ha noe på en bufferkonto, bare...

bare på en konto som du ikke ser så ofte, helst skjule den for deg selv, ikke ha noe kort knyttet til den, sett den gjerne i en annen bank enn du bruker det vanlig, så du ikke blir fristet, så vil du takke deg selv den dagen du har brukt for det.

Og så senker du skuldrene. Det er ganske deilig. Du senker skuldrene fordi du vet at der i Huttfjoldalen sparebank har jeg satt av gården noen penger som jeg kan ta ut når jeg ikke rakter flyet. Ja, det er jo veldig smart, og alt bunner jo fortsatt i den gode planleggingen. Men du må ikke planlegge så fryktelig mye. Nei. Den buffa-kontoen. Opprette den BSU-en. Ja, sånne type ting da.

Ja, det er jo veldig smarte ting du sier. Men så må hun gjøre det. Ja, det er akkurat det, så er det det å gjøre det. Hva er det største økonomiske offret du har gjort for å spare? Eller det kan jo være en daglig ting du gjør, eller? Nei, jeg vet ikke om jeg har egentlig oppfattet det som stort offer opp igjennom. Kanskje det er at jeg...

Jo, kanskje det at jeg i stedet for å gå rett ifra, altså der jeg går rett fra gymnasiet til liksom å begynne å studere, eksempelvis. Det er jo noe som man...

Det er jo delvis fordi man føler at det er det man må. På en måte må skynde seg litt gjennom livet. Men også delvis fordi at du tenker at da er det et år tidligere til jeg kommer i lønn og arbeid. Men kanskje jeg skulle hatt litt roen der. Da du er fleksibel før du har familie og sånt. Skulle dratt til Australia for litt halvt år og surfet. Det var jo drømmen. Jeg gjorde den ikke.

og det er sånn etterpå tenker jeg kanskje det var feil, Helge, kanskje du skulle gjort det og så heller tenkte at det lønnearbeidet kom når det kom. Ja, det gjorde det. Det er farlig råd det gir, for det er liksom mange som leser i det at ja, men da kan jeg jo når Helge har sagt det, så kan jeg jo bare være

dure avgår i to, tre, fire år på loffen i Latinamerika eller i Norge. Det kan være viktig det også, men altså... Det er ikke så mange som gjør det. Det er mange som reiser før man studerer, men ikke så mange som gjør det rett etterpå, for da skal du på en måte betale ned dette lånekasseopplegget og alt sånt. Men tenk liksom at kanskje du har litt bedre tid enn du frykter på

I den reisen fra du sluttet på gymnasiet til du faktisk kan begynne her i... Hvis du studerer da, begynner i din første jobb da. Så...

Skaff deg erfaringer, engasjer deg i studentarbeid for eksempel. Dessverre er det sånn som følge av at studiestøtte er såpass lav i forhold til det den var før, i alle fall målt mot prisveksten, at mange ser at de ikke kan engasjere seg i frivillig studentarbeid. Fordi det er jo gratis, mens de må heller gå og jobbe på Rema eller få inn penger. Ja, det er sant.

Apropos det med at man har bedre tider Man tenker, jeg har jo begynt å studere nå Og på mitt studie så er det jo Alt fra 18 til 50 år Ja, nettopp Så det er jo veldig mange som kommer tilbake Ofte har de tatt en annen utdannelse først Men kommer tilbake og vil studere mer Fordi man vil ha en bedre jobb Eller bytte fagfelt kanskje Og finner ut at det er kanskje Jeg vil heller inn her Ja, ja, ja

Ja, så alt er jo mulig på en måte. Min svigerfag tok jo hovedfaghistorie når han var pensjonist. Gjorde det? Ja, det var veldig kult. Herregud, det sier jo bare om at man har jo, man må jo bare ha masse å glede seg til, og fortsatt tenke på å ha livet foran seg. Absolutt. Ja, ja, herregud. Tenk deg når man er ferdig med å jobbe, så skal du jo fortsatt gjøre mye.

Det er masse å lære, men det er tøft å være student igjen, det kjenner jeg på. For da, jeg kjøpte jo ny leilighet, da rente var superlav, og så, ja det er jo liksom, da skal man jo makse og få masse ut av det. Og så da jeg takket ja til studiet, så var det sånn, herregud, jeg har aldri hatt bedre råd enn nå. Og så gikk rentene opp, og da var det sånn, åh.

Så da har jeg leid ut leilighetene og bor med venninne, og det er jo veldig smart. Største økonomisk offer jeg har gjort i mitt liv? Ja, det er jo et økonomisk offer. Definitivt at du må si på en måte, si ha det til boliget, i hvert fall i IT, og så flytte inn igjen i konsumenter.

Ja. Men det er jo smart da. Ja, det var veldig smart, for nå kan den jo bare rulle og gå og betale for seg selv, slipper jeg å tenke på den, og så dekker den jo den lærligheten jeg bor i også. Ja. Og skatt og alt, så det er jo en utrolig behagelig situasjon nå. Det var ikke så behagelig å bo der, for jeg sitter jo bare og tenker sånn, herregud, trenger jeg 70 kvadratmeter alene liksom, og så er rentene så høye også. Ja. Men da jeg først flyttet, så var jeg sånn, ja, det her går jo egentlig bra. Mm.

Men det er jo noe mange som bør kanskje lære litt av også. Og om de eier noe som de ikke selv vil flytte helt ut av, så tenk da for eksempel når du er på ferie i helgene, gi den ut på Airbnb. I hvert fall hvis du har en leilighet i en av storbyene. Og er det jo fortsatt drøssevis av turister som siver inn i norske byer og fjorer, så kanskje du kan leie ut til de.

Det er veldig lav skatt på det også. Både leilighet, men også hvis du har en bil, den står jo stille sikkert 97% av tiden. Så lei den ut når du ikke bruker den på Twitter. Navbil og sånne ting, ja. Og alt mulig rart, altså hvis du

hagerødskapet, fritidsutstyr, telt, soveposer, kanskje ikke soveposer, men i hvert fall mye du kan leie på hyggelig. Så det er liksom bare fantasien som setter grenser. Ja, og samme hvis du trenger ting som er litt sånn, for eksempel hvis du skal ha et kamera eller noe som er litt dyrt, du kan leie

mye billigere. Det er ikke sant, i stedet for å kjøpe det. Det er også veldig bærekraftig. Ja, en annen sånn ting jeg gjør, som jeg egentlig ikke tenker over at det er på grunn av økonomi, men litt på grunn av miljøet også, er jo TICE. Fordi der kan du kjøpe alt, og

ofte så er det jo ikke så mye brukt, og jeg selger jo alt jeg ikke bruker lenger også. Og det er egentlig litt gøy. Og så har jeg liksom lært meg noen triks til hvordan man kan selge ting litt mer effektivt. Og det er selvfølgelig gode bilder, men å skrive noe morsomt caption, da pleier man å liksom catche folk litt. Tjener jo litt penger på det. Absolutt, absolutt. Og så er det jo litt gøy. Og kan du ikke også leie ting, altså leie kjoler, og i hvert fall hvis den skal liksom være i sånn...

I bryllup og sånn? I bryllup og sånt, som kanskje ønsker ikke å bruke den kjolen veldig mange ganger, så kan jeg leie dette. Så det er jo sånne ting som er gode tips. Har du noen flere? Nei, men det du har gjort for så vidt, altså jeg vil jo, det er liksom tre B'erne som ofte trekker frem, altså først bytt fra kontoen, så B-suesparing og så bolig, at du kanskje kommer deg inn i boligmarkedet

når du i alle fall har, når du vet at du skal bo en plass minst fem år, for du skal ikke kjøpe bolig hvis du skal bo et sted kort periode, for det er ganske mye kostnader knyttet til både kjøp og selge.

Så kommer det inn i boligmarkedet, jeg tror fortsatt, er smart for unge å gjøre. Men man har ikke så stor hast som man kanskje hadde tidligere, fordi boligmarkedet er mye mer dempet nå, og vil sannsynlig synke litt i månedene fremover. Så ha god tid, ikke for hast deg, men ha en plan om å kjøpe egen bolig,

når du skal etablere deg. Trenger ikke gjøre det mens du studerer, men når du på en måte skal etablere deg-

Å funne jobben, å funne steder du ønsker å bo, i hvert fall i sånn type fem år fremover, så kan det være gjort. Så du sa jo i start at noe av det verste du vet er å sløse penger på ting, og betale mer enn du trenger. Og det er jo en ting å forhandle renter i banken. Men det er jo ikke bare det, det er jo også å forhandle liksom, de vanlige regningene man får er jo liksom, ja, renter i banken og forsikringer. Ja, det er en masse. Strøm. Ja.

og alle disse her tingene jeg har jo ikke helt visst hvordan man gjorde dette før jeg har sett luksusvelden og der, man kan bare ringe

En ting jeg gjorde var at hver gang det var en telefonseller som skulle selge meg bilder i strøm, så sa jeg bare ja, og til slutt var den ganske lavt nede. Ja, det er det. Og det vil jeg nok advare litt mot de som ringer for å be deg om å sette over på en annen strømavtale. Det hadde vært mye tull dessverre. Så du skal være litt forsiktig med akkurat det. Det er ikke så store forskjeller på...

på strømselskapene lenger. Det viktigste er egentlig at du har en såkalt spot-avtale. Da er det ganske sånn gjennomsiktige avtaler rett og slett, så du vet omtrent hva du får

Ikke bli lurt inn i noen sånne rare avtaler hvor du betaler veldig forskjellig avhengig av om du har en såkalt variabel pris eller ikke. Altså ha det enkelt. Det er ikke så mye å spare på strøm faktisk. Ikke i forhold til lån og forsikring. Der du bør bruke mest mulig tid. Og basically du trenger jo bare bruke noen minutter. Av og til nok å bare ta den telefonen

Eller du kan bruke nett, altså hvis du er i sånn konfliktski og ikke vil ta den telefonen til den hyggelige rådgiveren eller som var så hyggelig fra lokalbanken som ga deg lån, så kan du gå inn på renteradar.no for eksempel, og der er det sånn, der logger du deg inn, og så får du opp hvilken rente du faktisk betaler mot konkurrentene tilbyr, og så kan du sende en sånn standardisert brev bare via den kjennelsen til rådgiveren. Uten at du liksom må...

må deale med dette selv, så gjøres dette, og det er klart, bankene får jo sånn type brev, og får sånn type forspørsel, hele tiden, så de er jo proffe på liksom å,

å håndtere det, så du skal ikke være redd for å... Er ikke den første som gjør det? Nei, det er ikke det. Hæ? Noen som vil ha billigere rente? Ja, alarmen går. Alle er ut. Ja, alle må ut. Nei, de opplever det hele tiden. Og så har de jo noen argument mot at de skal sette ned renta di. Hvis du bare ringer på MoFo og sier at, høy,

er vel en lavere rente, så kan det være de sier ja, men nå skal du høre her, du har en ganske god rente i forhold til markedet, og bla, bla, bla.

Men hvis du kan vise til at andre betaler mye lavere renter, så er det et godt argument. Der kan du finne en oversikt på finansportalen.no. Da har du den beste renten i landet. Det er forbrukerrådet sin tjeneste. Så kan du bare si, hvorfor betaler jeg 5,8? Da er det kanskje sånn at det er for sånn og sånn. Ja, men da flytter jeg.

Og da får du gjerne et bedre avtale. Med mindre da det er spesielle forhold knyttet til at du har fått en veldig dyr toppfinansiering og bla bla bla, men hvis du er en vanlig kunde, så er det nok. Og sjekk spesielt hvis du er fagorganisert i LO eller akademikeren eller kona eller sykepleierforbundet eller juristforbundet,

så har de veldig gode renteavtaler med sine banker som du også kan inngå. Og om du ikke ønsker den avtalen, ikke ønsker liksom å inngå den avtalen, så kan du likevel si til din gamle bank at

denne banken du har da, at hør nå her, jeg er LO-medlem, jeg kan få en veldig god avtale gjennom sparebank 1, kan dere matche dette? Og da vet de allerede at ok, shit, han eller hun har faktisk det tilbudet fordi de er fagorganisert. Og da bør vi matche det hvis de ikke så mister med. Er det noe mer enn forsikring og bank og? Ja, først må du se om du har behov for forsikringene. Igjen, hvis du er LO-organisert,

Så har du jo inkludert i kontingenten din, så har du en gratis innpåforsikring. Så man passer på at du ikke har dobbeltdekning, at du ikke også til og med har kjøpt en separat innpåforsikring. For du får ikke dobbelt opp hvis noen stjeler noe.

Nei, det er sant. Og hvis du kjøper leilighet, så får du også med forsikring. Ja, det bør være en forsikring der i hvert fall. Men det kan som sagt være at du har en bortforsikring gjennom LO, så det er på det å sjekke. Så hvis du for eksempel har en reiseforsikring, og så sier du er på en sånn

pakkereis eller noe sånt, så sier de ofte ja, skal du ha en forsikring ved siden av? Det er lurt når du skal på reise. Ja, kanskje jeg bør ha det. Men de er ofte dyre, litt dårlige, og hvis du har allerede reiseforsikring, trenger du ikke det. Du har ikke to stykk igjen, fordi du får ikke dobbelt opp hvis noen stjeler bagasjen din. Som hadde vært veldig digg om skjeddet. Ja, men det er ikke sånn. Men aldri reise uten reiseforsikring, det er...

Det er spørst. Hvis du skal til Køben eller til London, da er du allerede dekket for, hvis du skulle bli lagt inn på et offentlig sykehus, så er du dekket på samme måte som innbyggerne i det landet du reiser til, hvis det er innenfor EØS. Men hvis du blir ranet til noe da?

Ja, da må du reise for sikring. Ja, det var det. Det kan jo være lurt, men de største kostnadene er gjerne knyttet til sykdom, innleggelse på sykehus, hjemtransport og så videre. Så hvis du reiser utenfor Europa, så reiser du i USA eller Thailand, du må ikke finne på å reise uten reise for sikring. For all del, det må du sikre deg.

Du kan riktig nok få en inkludert hvis du betaler reisen med visse kort, altså ofte kreditkort. Du betaler det, så har du en reiseforsikring inkludert. Men da må du sørge for at minst halvparten av reiseutgiftene er dekket med det kortet. Det må du huske på. Og så er ofte en sånn heilosreiseforsikring som man kan få i forhånd til forsikringsselskapet sitt, er ofte kanskje bedre enn en del av disse sånne kreditkortforsikringene. Så

Ja, for å liksom ha litt lavere skuldre, så er det ofte lurt å ha en reiseforsikring. I hvert fall hvis du reiser utenfor EUs. Ja, det er smart. Herregud, tenk om man etter han skjer i USA, så må du betale liksom 1,5 millioner. Ja, det er fort det. Det er sykt dyrt. Det er det. Koste ikke sånn 500 000 å føde eller noe? Ja, minst. Ja, det er folk som har hatt med seg en regning på et par millioner etter å ha lovet noen døgn på et par amerikanske sykehus utenfor sikring. Så det må du passe på. Det er

Det høres jo forferdelig ut. Ja, det er virkelig forferdelig. Ja, men for dette her med økonomi, det er jo så innmari sårbart, og det er mye lettere å snakke om når man ikke har opplevd en sånn ordentlig vanskelig situasjon, man ikke vet hvor man skal komme seg ut av. Men det er jo mange...

Jeg husker det var en som var på God Morgen Norge Han hadde hatt en sånn heftig spillhjel Og han sa at han gikk bare Han hadde jo tatt penger fra foreldrene sine Også Og havnet i en skikkelig vanskelig situasjon Og han sa at nei, jeg måtte bare ut og snakke offentlig om det Fordi han hadde jo sittet hjemme og vurdert Å ta livet sitt Og det er jo så jævlig å tenke på At noen er der så langt nede Så han gikk jo ut for å fortelle andre At du er ikke alene om dette For du er så ensom, man snakker jo ikke om det Jo ikke det

Og man føler seg så dum, vet du. Og man tror nettopp at man er alene om det. Men det finnes jo utveier, det finnes jo ordninger, det finnes jo, i verste fall, ikke i verste fall, men det finnes gode gjeldsordninger også, som man kan, også når man, spesielt kanskje når man skylder mye penger, og man vet at jeg ikke kan tilbakebetale dette. Så det finnes løsninger, så må ikke tenke at dette...

og at det er mange andre som har vært i lignende situasjoner. Ja, ja, ja. Hvis noen hører på nå og kjenner seg igjen, så må man huske at du er ikke alene. Nei, definitivt ikke. Og det finnes så mange muligheter, for det er jo mange ordninger som kan hjelpe deg. Det er det første du gjerne bør gjøre, er å ta kontakt med hvis du er ordentlig knypet, og vet at du kanskje ikke får hjelp av banken, fordi at du har ikke boliglån, eller noen lånemuligheter der, eller noe.

andre måter, så ta gjerne kontakt med en økonomisk rådgiver hos NAV, det er gratis, og der får du god hjelp, gode råd, og du kan også hvis du kvalifiserer for sånne ordninger som gjeldsordning og sånn, så kan du også komme inn med deres hjelp.

Og så kan man jo ringe og forhandle. Hvis man kan betale litt, så kan man jo vel på samme måte som man forhandler rente, så kan man bare forhandle hos kreditorer. Ja, det spørs litt. Hvis du har bare en eller to regninger som har gått litt surt, så tror jeg ikke du kan forhandle så mye om det. Det handler litt om...

Hvorfor du havna der, hvor god inntekt du har, hva du eier. Det er ganske mange faktorer som er med på å bestemme om inkasso-selskapene vil ha fylt oppgjørs, altså alt tilbake, eller om de kan gå ned på utbygg.

på den summen du skal betale. Så du må ikke gå ut fra nødvendigvis at du kan forhandle dette ned, det er veldig individuelt. Ja, det er noe dere gjør for deltakerne, så tar de noen telefoner selv. Ja, det er det. Og det er klart for våre deltaker, de har så stor gjeld ofte, og har så mange kreditorer, at da er det nesten ofte kreditorene nødt til å si at hvis de skal betale...

Alt det de skylder til hver enkelt, så går ikke dette ene stykket ihop. Og for at vi hele tiden skal få noe, så er vi kanskje nødt til å gi litt ved dørene. Så det er derfor vi får til sånne ordninger.

Vi har jo hatt flere gjester i podcasten som har fortalt om at de har hatt slitt litt økonomisk, og det er lettere å snakke om det når du er utadet. Det er klart det. Jobb nummer en er ofte bare å få oversikt over hva du faktisk skylder. Og det er ofte det vanskeligste. Det er for det at det er liksom...

Du skylder kanskje noe her og noe der, og så har du inkassosakene. Så vi, altså meg og Lene Drange, min medprogramleder, vi lagde jo selskapet Inkassoregisteret for et par år siden, og har nå i ett år da hatt en tjeneste som gjør at folk gratis kan logge seg inn med bank i det, og så få oversikt over om de har noe på Inkasso,

og hvor det befinner seg. Bare det er jo ganske gull, fordi at det finnes ikke sånn sentral oversikt, og du kan jo ha

din inkasso-sak i en av de 76 ulike inkasso-sakene, så finnes det en avvittig mange. Og det finnes ikke noen sentral oversikt før i hvert fall vi lagde det, og det er gratis. Du bare logger deg inn med bank-ID, og så gir du oss som tykker til hentene dette. Så det er jo sånn...

en mulighet for å skaffe oversikten. Og gjeldsregister.com der også kan du logge deg inn og få oversikt over usikre lån, altså forbrukslån, kreditkort, handelkonti og så videre. Det er to gode plasser å starte. Sikkerhetslån, det er liksom en boliglån eller bilån. Ja, usikre lån er på en måte mye av det andre da. Som ofte er det som har dyrest rente også. Men

Er du klar for spørsmålsrunde? Ja, i hvert fall. Hvordan blir man rik? Oi, sånn. Hvordan blir man rik? Ja, bli veldig god og spille fotball, for eksempel. Ja. Det er en måte å bli rik på. Det er jo å spisse av talentet sitt, kanskje. Enten det er en måte hver sport, eller at du er veldig flink på...

datautvikling, eller hvis du er liksom svært, altså har en passion for det er jo noen yrker som genererer mye mer inntekt enn andre, altså type advokat til viss grad også enkelte konsulentstillinger og så videre, som genererer ganske store inntekter hvis du vil på en måte være

som jo tross at en fotballspiller er. Men hvis du vil bli rik på andre måter, så må du ofte ta risiko. Og hvis du ser på de som er på topp 100-lista i kapital, eksempelvis, av Norges rikeste, så er det folk som har tatt veldig høy risiko i ganske høy alder. Det er ikke sikkert det passer for deg, men har startet noe selv. Ja.

Petter Stordalen, Jon Fredriksen, Reitern, de startet ganske for skrets av, tok høy risiko, levde lenge uten å kanskje ha noe særlig inntekt, gikk kanskje til og med konkurs, første gang, andre gang, men klarte det til slutt. Og det å ta ganske høy risiko, det passer slett ikke for alle.

Du kan bli rik som grunndar, men vit at også de fleste ikke klarer å bli rike og må finne noe annet å gjøre. Så jeg skal si som sant det er at det er en lang vei for å bli rik her i landet.

Og så kan du jo selvfølgelig arve av penger da. Da er det mange som er blitt rike, men det er jo ikke for alle. Så det er liksom det med å ta risiko, starte opp noe selv, eller finne en nisje som det er behov for, og der det er store pengestrømmer. Sånn som for eksempel innenfor forretningsjust, eller innenfor konsulentbransje, eller innenfor...

altså å være datautvikler også er jo ganske bra for så vidt lønn på. Men du må...

Du må jo ha en passion, du må ønske, du må liksom synes at det er dritkult med forretningsjust, eller å jobbe som konsulent. Nytter ikke å feike det, liksom. Da blir det bare utbrent, altså. Hvis du skal jobbe så insane mye som en del gjør, så blir det utbrent hvis du ikke synes det er gøy. Ikke gjør ting bare for pengene sin del, altså. Gjør ting fordi at du...

fordi at det gir noe tilbake til deg. Hvor er det best å spare penger? Fond eller høyrentekonto? Ja, det er jo på lang sikt, hvis du kan sette de avgåret på fem til ti år og ikke tenke mer på de, så vil jeg gått for fond. Globalindeksfond? Globalindeksfond, veldig bra. Det kan masse er nå, ja. Det er en billig fond som gir mest valuta for penger, vil jeg si. Da har du spredt

pengene dine på noen av verdens mest verdifulle selskaper, Apple, Facebook og så videre. Et vanlig globalt indexfond har spredt pengene på 1600 ulike selskaper, så det er ganske god spredning. Høyrrentefond er lavere risiko, og akkurat nå gir det likevel veldig god rente, opp mot 10% i året, som jo er

Må ikke forvente at det blir sånn, men akkurat nå er det en ganske god deal. Men du bør nok være sikker på at du kan ha pengene der i kanskje 1-2 år i hvert fall. Fordi det går litt opp og ned, og hvis du er heldig så må du trekke de ut, de pengene, akkurat nå det er litt ukunstig situasjon. Så jeg vil nok helst vite at du kan ha de der i 1-2 år,

to år rundt, og så hvis det er aksjefond, bør du ha minst fem eller ti års helst over ti års sparer og sånt. Ok. Og BSU er jo også knallbra rente på da, 6% rundt det. Og altså,

Man kan jo spare 25 000, tror jeg. Er det ikke det i året på VSU? Ja, det har økt litt, så det er 27 500 i året. Men det er jo fortsatt ganske mye for noen studenter. Jeg trenger ikke være student for at det er mye å spare i året. Nei, for all del er det mye, men du trenger ikke spare opp til maktskvota. Du kan jo bare spare 5 000 eller 1 000 eller 500. Bare at du begynner er viktig.

og så viser du banken etter hvert at du har en sånn disiplin at du setter av en femtelapp i måneden for eksempel ja det er sant, for da kan de gå inn da kommer de, nå Halger du skal ha lån du skal kjøpe din første leilighet og ja her ser vi at du har satt inn 25 000 eller 10 000 hvert år eller tusen det kan være en småbeløp også med at det viser at du har de sånne stamina

At du gjør dette hvert eneste år, det er litt bra. Ja, da prioriterer de deg når de sier det er lånt. De får en stjerne i margen. Jeg er den som har gjort dette hele tiden. Selvfølgelig er det bra med at du klarer å ta makskvota, men begynn i det små. Opprett en konto, og så

kommer i gang. Så er det sånn at hvis du er student for eksempel og tjener under frikortgrenser, så får du ikke brukt dette skattefradraget som du tross alt får hvis du sparer penger i BSU. Sånn sett så skulle den kanskje vente til den har en høyere

Men sannsynligheten for at du klarer å spare opp maktskvote uansett er såpass lav at det ikke er så veldig viktig poeng at du har en høg skatteplikt i inntekt når du sparer i BSU. Ja, det er sant. Så bare sett i gang helst. Hvis man jobber veldig mye ved sin studie, så

Du kan jo ikke tjene mer enn 200 000, da mister du studiestøtten. Grenser går på 205 000 nå. Og så er det ikke sånn at du mister ikke studiestøtten, men

Du får ikke omgjort alt til stipend. Og det er synd for stipend, det er jo gull, for det er gratis penger. Ja, det opplevde jeg da, nå for løpet av sommeren, at da fikk jeg et lite brev, jeg bare, åh. Så det var en god motivasjon til å leie ut leiligheten, men det var utrolig kjipt, for jeg har jo jobbet mye for å, ja, bare...

Man sitter jo ikke igjen med så veldig mye, så den grensen burde kanskje vært litt høyere. Men pass litt på, spesielt når det nærmer seg årslutt, november-desember, så når det blir bedt om å ta ekstra vakthelg eller noe sånt nå, er det ikke sikkert det lønner seg faktisk. Hvis du akkurat ligger på den grensen på rundt 205 000 i løpet av et år, kan det være at du heller skal gjøre noe annet med den tiden, fordi det

egentlig så går hvis du er over den grensa da. Så mister du 60 000 eller 100 000 i året? Ja, du kan altså det spørs hvis du er bare rett over grensa. Hvis du liksom tjener 210 i stedet for under 205, så er det bare de 5000 der som er med på å kutte stipendiet ditt. Så det er noe av de 5000 som på en måte kutter stipendiet, så det er ikke

Det er ikke mer enn det, kan du si. Men samtidig så er det noe annet hver krone du tjener over den grensa. Da sitter du egentlig bare igjen med 25 øre.

av den krona. 75% forsvinner på grunn av det stipendkuttet, og på grunn av skatten du betaler. Så det er ikke sikkert at du ønsker å ta den ekstra vakthelgen. Det er sant. Så sjekk deg liksom før du tar fri i stedet. Ta fri, men god samvittighet. Er det lurt å ta opp studielån for å nedbetale annet lån mens man er student?

Ja, det er uansett lurt å ta på studielån, fordi at lån er rentefritt i studieperioden, og så kan du bruke de pengene på, enten å sette det, hvis du ikke bruker for det, enkelt, du kan sette det på en konto og få da 4% rente i den perioden, for renta begynner, altså studierenta begynner å kritikke før du er ferdig med studiene. Eller du kan, ja, bruke de pengene på å betale ned dyr gjeld, kreditkort,

forbruksgjeld eller bilån. Bare pass selvfølgelig på at du har økonomi når du er ferdig til å kunne betale ned på studielånet. Men du trenger ikke betale studielånet raskere enn annen type gjeld. Heller motsatt. Det er det siste lånet du betaler ekstra ned på. Ja, for det er den laveste renten. Nettopp. Så hvis du har ekstra penger bruk det heller på boliglånet eller bilånet ditt.

og så bare følger du den betalingsplanen til lånekassen. Ja.

Men jeg har hørt at man ikke skal ta opp lån for å betale ned andre lån. Det er fordi det er så billig lån. Ja, det er det. Det er klart, hvis du har et lån med null rente, som forståeligvis studielånet har, så kan du jo bruke det til å betale ned et lån med veldig dyr rente, ja.

Så det er viktig. Men det er klart det må ikke heller bli en sånn sovepute at ok, nå fikk jeg bare et kjempe stort suttstudielån som jeg pøser inn på dette dyre lånet. Det kan jo være at det er riktig for deg å heller betale ned dette gradvis med egne penger. På den måten så, ja, på en måte det koster deg litt ekstra. Det er liksom litt mer slitsomt, men det kan være at det skaper en litt mer reel endring i din

i din økonomi da, ved å gjøre dette sånn gradvis i stedet for bare å få et nytt lån å betale ned på. Men styrlånet er jo det beste lånet du kan ha egentlig. For det er det jo noen av deltakerne som har gjort at de bare refinansierer lånene sine hele tiden, altså blir det bare mer og mer og forbruket går opp. Ja, for de har liksom sett en plass at det er lurt å ta opp et lån for å betale ned tre eller fire andre dyre,

Og det er for så vidt riktig det. Da har du en bank du skal betale til i stedet for fire andre, og du har kanskje også en lavere rente. Så på papiret så ser dette bra ut. Men hvis du bare fortsetter med din økonomi sånn som du alltid har gjort, og har litt for høyt forbruk, som var nettopp grunnen til at du endte opp med fire smådyrelån, så har det ikke så mye endret seg likevel. Så du må liksom se på...

Hva som er grunnen til at du ender opp med disse lånene, kanskje et veldig høyt forbruk, og gjør noe med det, i stedet for å tenke at jeg retter dette opp med enda et nytt lån. For da tenker du at hodepinen blir borte for forever, bare tar en ny hodepintabletter. Det gjør ikke nødvendig i stedet. Du må se på hva det er som gjør at du alltid har vondt i hodet. Hva kan man gå til for å få hjelp til økonomien?

Ja, hvis du sliter veldig, så er det jo NAV, økonomisk rådgiver der, gjeldsrådgiveren der, de tilbyr gratis rådgivning. Du kan også ringe en sånn gjeldstelefon, som er mer en sånn sentral kompetanse-senter hos NAV, for litt sånn, ikke så enklere spørsmål, men hvis du ikke trenger hands-on hjelp, bare for råd, så kan du ringe, jeg tror det er 55 55 39 39,

Det er bare å google Navhjelstelefon, så finner du det nummeret i hvert fall. Bankene, hvis du har vært kunde der i mange år, så kan det godt være at de forbarmer seg over deg og gir deg råd. Hvis du er lånekunde der, så kan det være at de kan øke lånet ditt. Hvis du har et billig boliglån, heller bruker de pengene på å betale ned litt dyr lån. Og så er det jo noe med å være åpen.

Fordi du vil nok bli overrasket hvis du er åpen, at du kanskje har litt økonomiske problemer, at du kanskje har noen på jobben, du har en venninne, du har en venninne av en venninne som også har slete og som har gode råd. Du blir overrasket over hvor mange som har vært i samme situasjon som deg og som kan gi gode råd. Så ikke vær så redd for å

I hvert fall ikke stikke over i sanden, for det løser seg ikke av seg selv. Og det gjelder jo de som har litt sånn hjelpsproblemer. Men hvis det er at du skal plassere penger, eller at du trenger råd for å erve, eller at du trenger råd for å

gjør en bedre låneavtale eller forsikring og sånt, og så finnes det jo ganske mye informasjon på nettet. Det finnes masse Facebook-grupper også, sånn DN Kvinnerøkonomi og masse ting. Vi har jo Pengerådet som er vår egen podcast, der er det tror jeg 30 000...

medlemmer på Facebook-gruppa vår, og de diskuterer og spør hverandre, kommer med gode råd. Det er veldig organisk diskusjon, vi prøver ikke å blande oss i den. Det skjer masse god... Du vil jo legge ut noe der, altså, og spør andre hvordan gikk du fram for å få en best mulig forsikringspris, eller banken sier at de vil ikke senke renterne dine,

uansett hva jeg gjør hva går jeg videre på dette viset eller jeg skal ta fri et halvt år hva skal jeg huske på hvilke type taper mye pensjon får noe støtte og så videre legg det ut der så får du svar er vitsen med BSU borte eller lønner det seg fortsatt å spare i det?

Det er jo to ting som har skjedd de siste årene. Det ene er at du får ikke lenger 20% skattefordrag, du får 10% skattefordrag. Men det er tross alt ganske mye penger. Legger du 27.500 kroner inn i BSU, så får du altså

2.750 tilbake av staten. Det er jo fantastisk enkelt. Det er ingen sparning som er så gunstig som BSU på det viset. Men det andre ting som skjedde var jo at i 2021 så fikk du ikke fortsette å spare i BSU hvis du kjøpte bolig. Så før kunne du fortsette å spare opp helt til du nåtte kvota totalt på 300.000 selv om du hadde kjøpt en bolig, men da sluttet de med myndighetene.

Men det betyr jo like fullt at BSU er gunstig, og du kan gjerne fortsette å spare i BSU. Du får ikke skattefordraget, men du får en veldig god rente, kanskje over 6%. Og så lenge den renta er høyere enn den lånerenta du betaler, så bør du bare la BSU-pengene stå der, i stedet for å betale ned på lånet ditt. Men pass på når det blir 34 år, eller noen banker har satt grenser på 36 år,

da senker de renta ganske mye. Og da bør du heller ta ut pengene og betale ned loven ditt. Beste tips til unge som vil leve mest mulig økonomisk og en dag bli rike? Ja, det er jo det med å liksom, hva er rik, og hva er det så jeg har penger nok? Ja,

Da er det jo kanskje, hvis du kommer deg inn i boligmarkedet og sparer gjemt og trygt der, så kan du fort bli millionær uten å ha tenkt på det. Nemlig at hvis priserne i hvert fall etter hvert går litt opp igjen, og du fortsetter å betale avdrag på boligen, sånn at det er sparing godt som noe annet, sånn at litt mer av boligen din eier seg selv, ikke banken, så kan det være at du ender opp som millionær der, hvis du setter at dine boliger minnes gjeld av deg.

Men ellers er det jo de tre B-ene igjen da. Begynne med å skaffe din bufferkonto, spare i BSU, kom deg inn i boligmarkedet. Ikke forhast deg, det er ikke nødvendigvis kjøp bolig mens du studerer. Kanskje du skal jobbe noen år før du kjøper egen bolig. Men det er jo i hvert fall en veldig god start da. Og så er det jo sånn at du

Du må gjøre prioriteringer. Det er ikke sikkert at det første boligen du skaffer deg skal være midt på Fongner, eller på Grunneløk, eller på Nånes i Bergen, eller midt i sentrum i Stavanger. Kanskje du skal begynne med å kjøpe noe litt utenfor sentrum. Den mest lavterskel og beste måten å spare mye penger som står på konto, ikke BSU, er det fonden?

Ja, men igjen, det er jo avhengig av hvor lenge du kan la de pengene stå. Hvis dette er penger som du skal kjøpe bolig for om ett eller tre år, så vil jeg ikke lette de stå i fond. Jeg vil lette de stå på BSU, tilgjengelig, fordi du kan jo risikere hvis du sparer i aksjefond da. Selv om du tenker at du skal ha de der i, ja, vi sier da at du skal bare ha de der i tre år.

så sier den gjerne at det er lønnsomt hvis du skal la det stå i lang sikt. Fordi det som kan skje i løpet av de neste tre årene, du kan plutselig risikere at aksjemarkedet bare faller 30-40%.

og da er det dritsyrt hvis det er akkurat da du er nødt til å ta ut pengene for å kjøpe ny bolig. Så hvis du derimot lar det stå over mye lengre tid, så er sannsynligheten mye større for at de nedturene som du får, du kommer til å få noen nedture også, du kommer til å gå ned, er mye mindre

og færre enn oppturende. Det er i hvert fall historien viser oss. At så frem til du i hvert fall har minst ti år, så er sannsynlig veldig, veldig liten for at du går i minus. Det er så det var noen her som også lurte på om de kan ta opp studielån for å investere penger. Er det lurt?

Ja, de fleste har jo bruk for studielånet til studien, men hvis det var ulike grunner, kanskje tjene penger eller bur gratis, så kan du definitivt bruke studielånet som en investering, men det er klart ...

Hvis du for eksempel tenkte å tilbakebetale lånet når du er ferdig med å studere, så ville jeg ikke satt deg i type aksjefond hvis det er bare igjen tre år til du er ferdig med studiene. Men jeg tenker jo at det kan være fornuftig å spare studielånet og bruke det som egenkapital når du skal kjøpe bolig.

For da synes banken det er helt greit at du har studielånene, for det er et sånt lån som ikke tar pant i boligen din. Sånn at for banken så er det jo bedre sånn sett om du kommer til de med egenkapital på 400 000, selv om alt det er fra et studielån. Enn hvis du skylder 400 000, du har sånn dine 400 000 på konto, du er null. Men det er bedre for banken det,

enn hvis du kommer dit og har null på konto, for du tok ikke opp studierne i første sted. Da har du null i egenkapital.

Forstår du det? Det er mye bedre å ha 400 000 på konto selv om du på en måte er null netto fordi du har 400 000 i studielån. For banken så er det bedre. Da jeg skulle kjøpe leilighet så hadde jeg glemt at jeg hadde lånekassen på 200 000. Den har jeg bare rullet og gått og trekker automatisk så jeg glemmer at det finnes.

Men da var det sånn, nei, da måtte de senke litt mindre enn jeg trodde. Ja, av en annen grunn. For nå snakker vi om egenkapitalen, men så er det en annen krav som har kommet de siste årene, og det er at du kanskje låner mer enn fem ganger inntekt av de. Og da teller jo også studielånet inn i det totale belåningen. Så hvis du for eksempel tjener 500 000, så kan du ikke låne totalt mer enn 2,5 millioner. Og hvis du har et studielån på 500 000 der,

så kan ikke boliglånet ditt være mer enn 2 millioner. Så da senker du den boliglånsgrensen fra 2,5 til 2 millioner, fordi du hadde fulgt det opp med studielån. Så når det gjelder akkurat enkapitalen, så gjør det ikke noe med studielån. Litt sånn groff fortalt da. Men når det gjelder akkurat dette inntektskravet, så virker jo for så vidt studielånet negativt inn da. Ja. Ahaa.

Og så sjekker de at du tåler så og så høy renteøkning og så? Ja, så i dag så sjekker de at du tåler en renteøkning, eller en rente på, la oss si at renta i dag er 5-6%, da sjekker de at du tåler en rente som er 3% på en høyere, altså 8-9%. Hva er dine tanker rundt det å leie ut bolig? Trenger noen økonomiske tips her?

På leie ut? Egen? Ja, men altså du har jo betalt, det er jo et grep man kan ta, ikke sant? Altså at du kanskje kan få en billigere leieavtale selv, og få mer ved å leie ut denne boligen. Så skal den jo være litt forsiktig i forhold til skatt, for hvis du leier ut det ved sikt, så kan det være at du betaler skatten. Det er bare 22 prosent av øveskuddet, mens du kan jo ikke få noe, du får jo ikke...

Du får ikke fradrag for husleien du betaler. Så du må sette disse tingene litt opp mot hverandre selvfølgelig. Hvor mye får jeg igjen for å leie ut versus hvor mye betaler husleier der jeg flytter inn

Men i ditt tilfelle så virker det som om det gir likevel en god netto. Så lag et enkelt regnestykke på dette da. Ja, for det er jo mye som spiller inn, fordi da jeg...

først begynte å tenke på skal jeg leie ut da var jeg redd for å risikere å miste studiestøtten min og da var jeg sånn da tjener jeg jo ikke noe på dette her for da mistet jeg jo de jeg tror det var 100 000 i året men så mistet jeg jo de uansett og det er en veldig god poeng fordi at husleieinntekter det går rett inn på nettopp denne grensa som vi nevnte også selv om du ser at ok, men det går ikke

Jeg går ikke så mye i øveskudd ved at jeg leier ut samtidig som jeg må leie hos noen andre, så gjør egentlig lånekassen blaffen i det. Det er jo politisk styrte regler, det er ikke der de har åndene, men de må ta hele husleieinntekten, og så får ikke du fradrag for det du faktisk har å betale husleie for. De ser bare brutto hva du får inn, og det er jo egentlig noe helt...

trådbelig regler, men sånn er det. Ja, for det er mye som spiller inn, og det var mye... Men jeg er ikke glad i å miste stipendiet mitt. Nei, nei, nei. Men da var det mye lettere å ta det valget for min del. Men det kunne jo vært...

kan jo bikke økonomien til noen andre. Det kan det. En skal være forsiktig som student og leie ut rett og slett for at nettopp på grunn av den stipendfeller. Så kanskje det er noen som har arvet noen penger her og kanskje har mulighet til å kjøpe to boliger, to små for eksempel, i stedet for en stor, og skal leie ut. Er det smart? For det er jo ganske mye skatt på sekundærboliger.

Ja, det er jo du får jo sånne fribeløp og formueskatt og sånt, så det er ikke sikkert det er så mye skatt egentlig, men det kan absolutt være fordelaktig, men akkurat nå sånn som rentene er, så er det ikke så lønnsomt i hvert fall å ta opp lån for å investere i utleiebolig sånn som det var tidligere, både fordi at renta er ganske høy og og

og boligprisveksten vil ikke være så høy som den har vært de siste årene mest sannsynlig. Så det er jo hvis du arver penger, du kan jo plassere de i en bolig, men du kan også plassere de i aksjefond. Med bolig så, ja, du kan være heldig og få en god boligprisvekst,

Men jeg tenker jo at det er mye mindre hassle i hvert fall å plassere dem i et aksjefond. Det er litt individuelt også. Noen liker jo litt å holde på med utleie og synes ikke det er så mye stress om de må dra dit og skifte noen lyspærer eller de må ordne opp etter en stor fest som har gått litt ut av inventar og så videre. Men for andre er det litt sånn... Det er for mye arbeid. De setter heller pengene på et litt sånn...

ved likehold fritt aksjefond i stedet for. Ja, for da handler det jo litt om hva som gir deg livsglede og sånn, som du har sagt om i stad. Ja, men det er så klart at hvis du sitter ganske godt i det, og kan kjøpe

Nå selv så er det jo veldig fordelaktig å kjøpe en litt større leilighet med et ekstra soverom som du da kan leie ut. For da, den husleien, og den kan være ganske høy nå, eller den er blitt ganske høy, altså markedsleien, den er skattefri. Og det er gull, fordi at du leier ut jo da mindre enn halvparten av resten av leiligheten da.

Og det er jo et sånt nesten skattehull som er veldig, veldig fordelaktig. Ja, det er smart. Men nå må du tåle av den personen, men det kan være at det er en kompis eller en veninne. Du legger kanskje ut med litt under markedspriser, men likevel er det skattefri inntekter da. Ja, du kan jo så mye selvfølgelig. Dette er jo jobben din, og dette er det du har viet hele karrieren din til. Men det er jo så gøy å kunne

grave i hodet ditt og høre alle de gode tipsene du har. Ja, for det er gøy å dele av det. Det synes jeg, og det er liksom... Jeg merker at du synes det er gøy. Jeg blir sånn, herregud, men jeg trodde ikke penger kunne være så... Eller penger er stas, men økonomi er litt skummelt. Men da håper jeg alle lytterne våre har skrevet ned alle de gode rådene, og at vi skal bli kjemperike sammen. I hvert fall ha det bra, da. Ha det godt. Ha det fint.

Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake.

rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!

Nevnt i episoden

Luksusfølgen

En podcast som Hallgeir Kvadsheim er med i.

Hallgeir Kvadsheim

En kjendis-økonom som er gjest på podkasten.

Schweiz

Et land som mange flytter til. Dette er relatert til en diskusjon om å finne et sted å bo som er rimeligere enn Norge, men det er ikke spesifikt nevnt hvorfor dette blir diskutert.

TikTok

En sosial medieplattform hvor folk deler økonomi-tips.

Lagerhallen camping

En campingplass som ble nevnt i sammenheng med billige sommerferier.

Luado

En app som lar studenter finne småjobber.

IKEA

Et møbelmerke som ofte blir nevnt i podkasten, spesielt i sammenheng med å sette sammen møbler.

Inkasso

En prosess som brukes for å kreve betaling for gjeld.

Klana

Et selskap som tilbyr betalingstjenester.

Klarna

Et selskap som tilbyr betalingstjenester.

God Morgen Norge

En norsk TV-sending.

Petter Stordalen

En norsk forretningsmann som har tatt høy risiko for å bli rik.

Jon Fredriksen

En norsk forretningsmann som har tatt høy risiko for å bli rik.

Reitern

En norsk forretningsmann som har tatt høy risiko for å bli rik.

Apple

Et teknologiselskap som er nevnt som et eksempel på et verdifullt selskap.

Facebook

Et sosialt medieplattform som er nevnt som et eksempel på et verdifullt selskap.

BSU

En spareordning for boligsparing.

VSU

En spareordning for boligsparing.

Rema

En matvarebutikk som blir nevnt i sammenheng med deltidsjobber for studenter.

NAV

En norsk statlig etat som tilbyr økonomisk rådgivning.

LO

En fagorganisasjon som tilbyr forsikring og renteavtaler.

Akademikeren

En fagorganisasjon som tilbyr forsikring og renteavtaler.

Kona

En fagorganisasjon som tilbyr forsikring og renteavtaler.

Sykepleierforbundet

En fagorganisasjon som tilbyr forsikring og renteavtaler.

Juristforbundet

En fagorganisasjon som tilbyr forsikring og renteavtaler.

Sparebank 1

En bank som tilbyr gode renteavtaler for fagorganiserte.

Airbnb

En plattform for å leie ut boliger.

Twitter

En sosial medieplattform.

Navbil

En tjeneste for å leie ut biler.

TICE

En plattform for å kjøpe og selge brukte ting.

DN Kvinnerøkonomi

En Facebook-gruppe for kvinner som er interessert i økonomi.

Pengerådet

En podcast som tilbyr økonomisk rådgivning.

Fongner

Et område i Oslo.

Grunneløk

Et område i Oslo.

Nånes

Et område i Bergen.

Deltakere

Host

Mathilde Ullum

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Lignende

10/16/2023

Pengesnakk

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker

Denne uka har vi besøk av økonomikommentator i NRK Cecilie LangumBecker. Hun lærer oss hvordan penger lages, hvorfor vi må begrenseoljepengepengebruken og hva som må gjøres for å dempe inflasjon.Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEMeld deg på pengesnakk nyhetsbrev her: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/8/2020

Pengesnakk

61: Hva er det smart å gjøre med boliglånet?

Hva er egentlig forskjellen på serielån og annuitetslån? Er det lurt å velge fast eller flytende rente? Er rammelån det beste lånet for alle? Hvordan kan vi bruke pengene vi sparer på lavere boliglånsrente på best mulig måte? Og er det sånn at det lønner seg å ha lån nå? Kan vi tjene penger på å låne mer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/21/2019

Pengesnakk

13: Skatt, konfirmasjon og min sparing

I denne epsioden svarer jeg på spørsmål fra dere. Det handler om studielån, feriepenger, skattepenger, studentsparing, konfirmasjonspenger og hvor mye jeg egentlig sparer. Er det 2/3 av lønnen eller 350 000 som stemmer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/26/2019

Pengesnakk

9: Er faste kostnader faste?

Hvordan skal jeg starte sparing i fond? Hva bør jeg prioritere av fondssparing og nedbetaling av gjeld? Hvordan kan jeg spare når jeg er singel, leietager og har mange faste kostnader? I denne episoden svarer jeg på spørsmål fra dere! I tillegg overtaler jeg meg selv til å gjøre endringer på studielånet mitt. Eller? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/7/2023

Pengesnakk

174: Studielån, barneklær og aksjefond

I denne spørsmål og svar- episoden snakker jeg om hva som lønnerseg av investering i fond og betale ned på boliglånet og foreslårbilligere måter å skaffe barneklærne man trenger på. Lurer du påforskjellen på aksjefond og indeksfond eller om det er en dårlig idé åbetale ned studielånet? Hør denne episoden!Fredriks podcast Ferden til FIRE:https://podcasts.apple.com/no/podcast/005-4-regelen-hvor-mye-m%C3%A5-du-investere-for-%C3%A5-leve-av-det/id1664354088?i=1000602654219&l=nbYouTube om utleie på Airbnb: https://youtu.be/F3-w0M_WZEsPåmelding nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/11/2023

730.no

Hallgeir Kvadsheim

Luksusfellens store stjerne, Hallgeir Kvadsheim er ukens gjest! Etter 25 sesonger på skjermen har kjendis-økonomen plukket opp litt av hvert på veien og det deler han med oss i denne eksklusive episoden av 730.no ♡Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeRedaktør: Nina HalvorsenKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/24/2022

Dine Penger - Pengerådet

#302 Tips til en god studentøkonomi

August er studiestart og i dag skal Hallgeir Kvadsheim gi gode råd til hvordan du skal takle studentøkonomien. Alt om småjobber, stipender, BSU, bufferkonto, studentrabatt, gjenbruk, forsikring og mye mer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

9/14/2023

Dine Penger - Pengerådet

#347 Slik kan du komme gjennom vanskelig økonomi

Lommeboka angripes fra alle kanter. Norges Bank sier det kommer flere rentehevinger og én av fire sier de ikke kan takle en uforutsett regning på 10.000 kroner. Finnes det lys i tunnelen? Og hva skjer med inflasjonen? Vi har med oss E24s økonomikommentator Sindre Heyerdahl til å se på økonomien fremover. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer