Og jeg bare begynte å gråte, som synssykt liksom, fordi, herregud, er det så alvorlig? Er det det jeg må stå med til? Det ser ut som det er så mye jobb. Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg motivere meg til det? Og så fortalte jeg om det i podcasten, like etterpå,
Men så fordi at de gråter, så er jo det selvfølgelig mat for pressen. Så da er det liksom, det er ingen vei å skal lage sak på det. Og jeg bare sånn, nei, det kan dere ikke liksom. Ikke gjør det, de kommer til å få, bare sånn. Og jeg fikk manager til å prøve å stoppe saken. 730 betyr jo crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til 730.no.
Hun har laget teater, bøker, brus, serier og podcaster i flertall. Sinnebloggeren fra Molde har knukket koden til alle formatene, og nå har hun jagget meg lærte å sove om natten også. Linnea Myhre, jeg gratulerer med å gjøre oss andre sjanseløse. Ja, det var ikke meningen da. Jeg føler kanskje at det er sånn selv, men jeg har fått mange hatter gjennom tiden, ja. Jeg rigger og gjør mye. Ja, alt er under en... Det er jo internett, da.
Ja, internett kan jo brukes til alt. Det er jo bøker jeg har gitt ut også, sånn at de er jo uavhengig av internett, men man selger jo bøker på internett, sånn at alt glir jo inn i hverandre. Det er jo ingenting som skjer uten internett lenger, føler jeg. Nei, det er sant. Men det var det på internett jeg begynte. De fleste som har vært innom blogg eller influencer, jeg har spurt dem her i podcasten hvem de har som forbilder,
Og det har alltid vært deg. Ja, det er det. Jeg hørte på OE, for jeg vet at hun har lest blogget min før hun begynte selv. Og det husker jeg da jeg var blogger selv, så syntes jeg jeg var alt for kul for OE, for jeg var hvor mange år? Fem år aldri liksom. Og tenkte bare sånn, hvem er det barnet der som tror at hun skal komme og se det showet? Følte jeg var sikkert rade for det.
Så da var det sånn Når hun sa sånn, ja Linnea får bildet mitt Så bare sånn, hold kjeft liksom Vi bare kødda meg opp, altså bare helt sånn Lo av henne og gjorde narra på blodet min Så det var jo veldig modent av meg da Men Nei, men jeg var jo en av de første Så det er kanskje en av grunnene til at Enten så likte du Ida Wulf Eller meg, eller Ja, Tore Borgen og Ulrikke Lund Det var jo en Det var ikke så mange å velge mellom Det var jo en del da
Jo, det var kanskje det, og det var mye rosa der ute, men hvis man da hadde lyst til å skylles ut, så var man kanskje litt mer på mitt lag da. Hvor du hadde den anti-rosa-bloggen liksom. Og det var på død og liv også det. Det skulle være så utrolig anti-rosa at alle skulle dø og alle... Nei, det var...
Som man må prøve seg fram i her i livet Og jeg gjorde det på internett Til alles skue Jeg har plukket overfra noen sånne gamle dagbøker og notatbøker Som jeg har skrevet til De er jeg veldig glad ikke ligger ute på internett For det er ganske drøye anklagelser og ting Ja, det er noe med det Og så, jeg begynte jo da jeg var sånn
16-17, da var det kanskje ikke før jeg var liksom 17 at jeg begynte å skrive fast og fikk liksom lesere, sånn at jeg føler at hvis jeg hadde begynt to år før så hadde det vært litt mer krise, for da er man jo enda mer koko liksom, men likevel så er det jo mange ting i min blogg som nå jeg har i fjernet da jeg låt den egentlig ligge ute ganske lenge, fordi jeg tenkte sånn, herregud, folk skjønner jo at det er lenge siden liksom, men
med den kulturen vi har nå da, med at liksom folk er bare ute etter å finne ting du har sagt for 15 år siden som du kan canceles for, så, og det finnes jo i aller høyeste grad som det gjør med alle, altså liksom
Det er jo bare forskjellene, og at jeg hadde det publikt, mens du har skrevet det i dagboka di, da. Fordi vi har jo vært helt fucka, liksom. Men det betyr jo ikke at man fortsatt står for de tingene. Så jeg fjernet det, og det er vondt å lese det jeg skrever, liksom. Og det er jo bare, selvfølgelig, for å få oppmerksomhet og...
mer enn noe annet enn alle andre og sjokere liksom. Og så er det jo litt kontekst da, fordi da du skrev så var du 16-17, men i en bransje som er helt ny. De som er 16-17 nå har jo vokst opp med en bransje som har utviklet seg også. Absolutt. Så man kan jo ikke sammenligne det. Men det er jo bare helt absurd å se hvordan folk forholder seg til det sånn. Hvis man leser på anonyme forum, sånn jordel, kvinneguiden og så videre, så refererer de til ting som liksom sånn
Ja, fotballfru sa jo det den gangen at refererer til noe som er sagt på ekte 2008 liksom og tror at hun fortsatt står for det
Og så bare sånn, som at det bare sånn, og så alle bare, virke sa hun, det er jo ikke rart at hun fortsatt får lov å holde, altså bare sånn, det er, jeg tror ikke folk får med seg at tida går, og man greier ikke å reflektere innover selv og tenke sånn, ok, men har jeg akkurat de samme meningene som jeg hadde i 2008? Sannsynlig ikke. Men det er veldig fascinerende å se hvordan folk da bare
på en eller annen måte står helt stille da. Tiden står helt stille, og influenseren i dag er akkurat de samme menneskene som det de var for 12 år siden.
Og det er litt skremmende da. Hvis man vil bli skyldt for å være den 17 år gamle versjonen av seg selv. For det holder jo langt unna personlig. Jeg føler at det er et annet menneske. Ja, man utvikler seg jo så mye. Når man så den britanniske dokumentaren, så fikk man jo se hvordan pressen behandlet denne.
da, og hvordan man skriver om kvinnelige artister nå, det er jo ganske stor forskjell, selv om det ikke er perfekt i det hele tatt, men det er jo... Ja, ja, og det er jo helt sinnssykt, og det er jo liksom en ting, og det gjør vi jo, altså Norge også for den slags skyld, når jeg har laget i meg alle detaljene og lese...
nyhetsartikler om hvordan man omtar til Tone Damli, Sandra Lyng men også liksom mannlige kjendiser, Jon Varnes Ris, altså liksom det var faen for en tone liksom det var folk som var kanskje litt høyere på næringskjeden var definitivt fritt vilt, da kunne du skrive akkurat det du ville og komme med bemerkninger om kropp og utseende altså det var ikke gransk det var helt fint
Ja, og man kunne jo da det på samme måte som vi da skulle gått inn og cancelet journalisterne som skrev det liksom, det var jo bare en annen kultur det var jo ikke greit liksom, men det er jo bare med dagens øyne da Men jeg gratulerer så mye med en ny serie Takk! Hvordan har du sovet i natt? Veldig bra, hvis jeg kan se på klokka mi Ja, for da tracker du søvnene dine Ja, jeg tracker søvnene, og det er jo liksom man skal ikke nødvendigvis henges opp i det for det er ikke alltid at den kan stoles på men i
I og med at jeg har sovet så rabba som jeg har gjort før, før så fikk jeg liksom under 50 skår, og liksom i dag kommer du ikke til å huske noe fordi du har ikke fått dyp søvn, og liksom det var nedslående hver dag da. Og det var også fordi jeg gikk på sovepilla, du får ikke riktig, eller du får ikke bra søvn av det, så det å bare se på klokka at jeg alltid liksom ligger oppi 80, nesten 90 ofte da, av 100, det er jo ikke så mye.
Det er en sånn boost for meg i hverdagen, uansett. Og noen ganger så kan det plutselig være liksom under det, men da prøver jeg heller å lytte kroppen da. Men ja, i dag, 85 poeng, 8 timer og 21 minutter. Bokna med body battery, 88. Oi! Så jeg vil si at det er en god natt. En veldig god natt. Jeg har i hvert fall alt over...
Det du har hatt før må jo være en helt synk forskjell. Jeg skulle gjerne snakket med det menneske som har 100 søvnskåler. Jeg tror oppriktig at det ikke finnes. Men jeg er veldig fornøyd med min egen søvn nå, og jeg synes fortsatt at jeg syns ikke. For et år siden var jeg totalt avhengig av sovepiller, og trodde aldri at de skulle få lov å sove normalt igjen.
Så at jeg har fått det til, det er egentlig håp for alle. Det er så fint at du lager en serie om det. Det er et tema jeg virkelig ikke trodde skulle være så engasjerende. Altså, man begynner å se på serien, så bare... Jeg bare, jeg må ha en ny episode! Jo, men det er jo...
Altså den tematikken der, den er jo Man kan tenke seg sånn kjedelig Men alle forholder seg til søvn Ingen som kan hoppe over søvn Og alle har sterke meninger om søvn Og har veldig mange ideer om hvordan man sover best mulig Og det er jo fordi Ting funker jo like Men så er det noen ting som er helt sånn grunnleggende Som
De fleste bør vite hvis du skal ha en greinattssøvn. Og så er det noen ting man kan tenke seg til. At du skal sove på natta når det er mørkt, og være våken om morgenen, eller på dagen når det er lyst. Men det er masse ting der som er elementært, som jeg ikke lærte meg før det siste året. Som jeg synes er litt rart, egentlig. At vi ikke lærte om søvn, og hvordan ting påvirker negativt, og hvordan det ødelegger søvn. I hvert fall med tanke på...
statistikken som man ser nå, at unge sover dårligere enn noen sine, får flere timer for lite søvn hver dag. Hvorfor har man ikke det på skolen egentlig? Ja, det er et godt spørsmål. Det er mye man skulle ha lært på skolen, merker jeg. Og jeg skal ikke legge meg opp i det, men det hadde vært...
Det hadde ikke kostet så mye, på en måte. Ja, det er jo så mye musikken din nå. Jeg merker det hvis jeg har jobbet nattevakter. Da blir man jo helt fucka i hodet. Aldri har så mye mørketanker jeg som da jeg jobbet natt. Nei, det er jo ikke det hjernen er laget av. Og så er det dessverre laget til. Og så er det dessverre noen som må ha nattevakt, og som må jobbe turnus. Og da blir jo... Da får man jo aldri optimalisert søvnen, fordi...
Da skjer det noe i kroppen Kroppen er jo avhengig av å ha en rytme Og dønnrytme, man har jo en klokke inni seg Så det Jeg snakker jo med masse folk som jobber Turnus og natt og alt mulig I serien også Åh gud, jeg har så stor respekt for Å stå i det der og tenke Pasienten først når du kommer hjem Og du får ikke sove en gang for du skal på jobb igjen Men hvordan har det vært nå etter For når var det du spilte inn serien?
Vi begynte i april i fjor. Det var en lang prosess. Vi holdt på i cirka to til tre måneder. Det var et opplegg. Det er likevel fortsatt en prosess. Når du har hatt så dårlig søvn som du har hatt, og venter med til at man har dårlig søvn, så er det en del av standardtankene dine.
Så selv om det har gått et år nå hvor jeg sover kanskje godt i ti av de månedene, så er det fortsatt liksom defaulten min er at når jeg legger meg i senga så er det sånn, åh, tenkte ikke for så vidt nå. Bare en liten rykning i foten så tenker jeg sånn, å nei, hva var det? Altså liksom...
Men det går bedre og bedre for hver dag. Og det er en tung, lang prosess. Så det er jo ikke en quick fix som man gjerne skal ha lyst på. Men når du gjør det på denne måten, det blir bare. Og så skal jeg ikke utlukke at det kan komme dårlige perioder. Sånn er jo livet. Det finnes ingen som har perfekt søvn hver natt, hele livet. Har du tatt noen sovepiller etterpå? Nei.
Ikke siden du bestemte deg for at dette var siste? Nei, jeg savner det jo fortsatt. At jeg tenker at... For det er jo en... Det er jo på grunn av at en quick fix, det er liksom ingenting du trenger å gjøre selv. Det er en tablett, på samme måte som du tar en parasett. Så ok, da slapp man tenke mer på det, da er smerten borte. Og det har jo jeg også brukt sovepiller til. Sånn at det å medisinere seg bort fra et problem eller en tanke eller sånn, det kan jeg savne.
og ikke trenger å bekymre meg for om, oi, får jeg sove i natt? For det har man jo aldri noen garanti for. Men, som psykologen da sa, og jeg fortalte han om det, men at jeg tror kanskje ikke jeg skal begynne på det noensinne igjen, liksom. Fordi da jeg begynte på data, så tenkte jeg sånn, jeg kommer til å begynne. Det er bare et spørsmål om tid, jeg må bare ta en pause, og så kan jeg begynne igjen senere, liksom.
Men han sa sånn, du, nei, du bør aldri ta en sovepil igjen, liksom. Fordi du kommer til å, du greier ikke å begrense det. Og det er helt riktig. Også med alt som er liksom
godt og avhengighetskapende det er en grunn til at jeg aldri har prøvd dop liksom det hadde blitt min exit fra dette livet sånn at jeg tror jeg er nok blir fort avhengig av ting da sånn at det kommer til å
oppriktig å holde meg unna resten av livet. Det er veldig unikt at du klarte å slutte da. Cold turkey, ikke ta noe med. Unikt er det som det er, for det er jo en utfordring liksom, og det er jo noen velge å trappe ned, og så noen velge å gå på dagen, og så er det kanskje ikke anbefalt å gå cold turkey, men jeg så ikke noe hensikt i å trappe ned, fordi jeg fikk jo ikke sove uansett hvis jeg tok mindre enn det jeg pleide å ta, fordi jeg tok ganske mye etter slutt.
Så man må øke dosene? Ja, fordi kroppen blir nesten immun mot det da. Sånn at du må bare ta mer og mer. Og hvis man da har en mild som jeg hadde i utgangspunktet, så blir det ikke mildt lenger når du tar fem dobbelt dose, eller hva det blir da. Sånn at da ender man jo å bli trøtt på dagtid også, sånn at
Da er det ikke en mild medisin lenger, da er det helt, jeg følte meg grøt i hodet liksom hver dag. Og hadde massiv hodepinne da jeg våkna. Så det var liksom bare sovepille om natta, masse sovepille, våkne, smertestillende. Og da var det bare, ok greit, så venter jeg en halvtime, greit, og så hva driver jeg, hvor er jeg? Og så er det helt sånn, man blir helt ruset liksom. Hvordan har du gått på det?
Da hadde jeg gått på det i to og et halvt år da jeg sluttet da. Og så har jeg jo gått på det mange perioder tidligere i livet også. Men jeg hadde aldri gått så lenge og vært avhengig av det så lenge da.
Men for meg er cold turkey den beste, med andre ting jeg har prøvd å slutte på tidligere også. Det kan være en viss type brus eller proteinbar, ting som jeg gleder meg til, og som plutselig bare sånn «Oi, nå spiser jeg, drikker jeg så mye av dette her, at nå har jeg ikke plass til noe annet, da må jeg bare slutte med det». Så det er den beste effekten for meg. Men hvis man da begynner å innføre litt igjen, så er det egentlig enn.
Da er det rett tilbake da. Og det er alltid det som har skjedd når jeg også har kuttet ut, ok, nå skal jeg være flink, så skal jeg ikke spise mer proteinbarer dette året. Men når man da liksom, ok, det er dag, det er lørdag, da tar jeg en, og da er du rett tilbake på kjøret igjen etterpå liksom. Sånn at jeg har en sånn type personlighet, det må jeg bare innfinne meg med. Så det er å finne balansen da. At liksom, ok, men proteinbarer er i hvert fall ikke farlig og dårlig for meg liksom i sammenligning med
sovepiller som faktisk ikke er noe bra for kroppen overhodet. Har du hatt alkohol også? At du har drukket veldig mye i parader? Nei, det har jeg ikke. Men det er nok fordi at også fyllersjuk er noe helt annet. Da mangler man jo så mye i kroppen at man blir jo helt deprimert av det. Sånn at det føler jeg ikke er verdt det. Nei.
Og takk og lov for det, holdt på å si. Og nå etter at jeg har blitt bevisst på hva alkohol gjør med søvnen, fordi det også, jeg trodde jo at når de skulle slutte med søvnpiller, at de skulle da begynne å drikke i stedet, fordi herregud, så mange venner jeg har, og folk jeg kjenner som
som drikker det faste glasset med vin før man skal legge seg, fordi man vet at da roer man seg ned, og da får man sove lettere. Det er ofte det man sier. Og alle gjør det selv. Ja, sant. Og det trodde jeg også at kanskje jeg skal bli sånn, og jeg hadde ikke lyst til det, men jeg tenkte at jeg har jo ikke noe annet å begynne på. Men så fortalte jo psykologen hva som skjer når man drikker alkohol.
før man sover, og det er jo at du ødelegger søvnfasene dine, fordi man skal ha så mye dyp søvn, man skal ha så mye rem, altså drømmesøvn, og så mye lett søvn. Og den syklusen ser ganske identisk ut gjennom hele natta da.
Mens når du drikker alkohol så blir den helt forstyrret og helt ute sånn at du får ikke den fasen du skal ha som gjør at da kroppen og hjernen ikke rekker å restituere, ikke rekker å skylle bort bekymringene som man skal gjøre. Sånn at da er det liksom, det er litt sånn alle retninger, altså det er lett, lett, lett, lett gjennom hele og det skal være litt lite til for å liksom forstyrre det da.
Sånn at da vil man jo uansett om man bare har drukket ett glass, så vil man våkne opp og du vil ikke føle deg like bra som du hadde gjort ved å sove naturlig da. Og den opplysningen, det gjorde at også sånn, ok, men da skal jeg i hvert fall ikke, altså det er jo hver en sovemedisin igjen, så det skal du ikke gjøre. Så jeg har blitt også veldig bevisst på alkohol, altså det er ikke sånn at jeg skal ikke slutte å drikke det, jeg synes jo det er gøy å dra på fest liksom, men
Jeg skal ikke kose meg med et glass vin med venninne når jeg ikke kunne like godt ha drukket brus.
Jeg har flere gjester her. Det var Vå faktisk. Hun sa at hun ofte kan sove fem timer for å rekke alt hun skal. Ja, ja. Og den tanken der er jo veldig vanlig, tror jeg. Og jeg også var sånn. Jeg tenkte at hvis vi la oss sent hjemme, og jeg kunne likevel stå opp mellom fem og seks, fordi jeg hadde masse jobb å gjøre, og hadde lyst til å få gjort ting hele dagen, liksom.
Men problemet med det er jo når du ikke får god søvn, så gjør du jo ganske mye dårligere jobb.
Så hvis man hadde unna seg to timer ekstra søvn og kommet seg opp i sju, så hadde man kanskje hatt bedre kapasitet de timer man faktisk er på jobb, i stedet for å være sånn, oi, hvor er jeg hen? Jeg følte jo veldig deilig sove dårlig, fordi på sovemedisin så, altså hvis du sier, la oss si du får en åtte timers natt søvn på sovepiller da, og jeg vet ikke akkurat tallene, men hvis vi sammenligner det med en vanlig natt,
uten sovepiller, så er kanskje det liksom tilsvaret det halvparten. Så det du får jo bare, fordi også på sovepiller så får du bare lett søvn. Jeg fikk nesten ikke dyp og ikke liksom rem, sånn at hjernen min var jo ikke med. Shit, og det var jo på to og et halvt år. Ja, ikke sant. Så jeg fikk jo gjort ting på jobb fordi at det var forventet av meg liksom, men jeg jobbet så utrolig tregt, det kostet så mye å gjøre de tingene jeg skulle gjøre,
Og bare forskjellen nå når jeg får de åtte timene, jeg føler at ingenting er et problem. Alt går raskt, effektivt. Det er ingenting som er sånn, å nei, må jeg gjøre det? Jeg føler at jeg kan gjøre ti ganger så mye som jeg kunne før da jeg hadde lite søvn og dårlig søvn. Sånn at søvn er jo, og det er det studenter som før et eksamen for eksempel, våker til langt på natt for å lese, lese, lese, lese.
Det er jo egentlig ingenting som gjør det dårligere konsentrasjon når du skal prestere da. Du burde heller prioritert å sove åtte timer før du skal til pers, enn å prøve å få med de siste 40 siden, liksom. Fordi de kommer ikke til å huske hvis ikke du får sove.
Så det er liksom, jeg tror det er bare vi har ikke den kunnskapen som gjør at vi da nedprioriterer søvn, og så tenker man jo også, tror jeg, bange over seg sånn, ah, men de sover lite, og det er nesten liksom creds. Ja, man har jo romantisert veldig den livsstilen, at man står 5 AM klart, vi står opp tidlig, det er ikke noe problem. Nei,
Det er ikke noe problem å stå opp tidlig Men da må du også legge det tidlig Men det gjør ikke de chicksa på TikTok Som skal være flinke De ligger og scroller etter klokka to Og så står de opp tre timer senere Og de fester jo på kvelden Hvis du da putter alkohol Legger det seg sent til å være på mobilen Og så sover i fire timer Og så skal du opp
og lage content jeg ser det, det er så mange influencers som lever litt stille der og som skryter av jeg får litt søvn til oppe for jeg har så mye å gjøre ja, go get them bags ja, jeg er bare sånn nei, men også det er jeg tenker bare sånn, herregud stakkars at du har det sånn
Fordi det er jo ikke noe godt liv. Man blir jo ikke et lykkelig menneske av å sove lite, og være mye på fest, og overarbeide seg liksom. Det er jo ikke noe balans i det. Og så kan man kanskje tro at det er et godt liv, men... Det er oppskrift på angst og det. Ja, ja. Det er faen ikke rart at halvparten av bransjen, og mer enn det, også sliter liksom. Hvis man bare hadde tatt seg tid til å faktisk sove, akseptert at det å sove, det er det beste du gjør for syken din, for kroppen din,
da hadde alt sett annerledes ut liksom men det er jo det da igjen at hvis man da sier at jeg sover ni timer i natt så er jo det ofte assosiert med åh, jeg er lat liksom at man da sover under sin oksøn så er man lat og det å sove lite er det motsatte og det er jo en hel misforstått idé
Så det synes jeg er veldig interessant, hvordan vi tenker om det som samfunn. Å glorifisere den hektiske livsstilen, hvor man nesten aldri skal rekke over noen ting. Nei, sant. Og så er det jo selvfølgelig, det finnes jo noen som bare trenger fem timer søvn, men det er et unntak da. Det er veldig få som faktisk er av den typen mennesker, og det er ikke noe du kan lære det. Da er det antagelt at du er født sånn, liksom.
Jeg har hatt veldig mye å gjøre på jobb, og kanskje studert ved siden av, og så har jeg liksom hatt fem timer hver dag, så jeg har bare tenkt, herregud, det er så rå, ja. Jo, men jeg kjenner meningen i det, det gjorde jeg også på sovetabletta, liksom. Da var det sånn, ja, men ok, da bare hente inn søvnen, men det visste jeg ikke heller da hvor...
Altså, fem timer, det høres jo, det er jo nok av hvert fall, men det er veldig, veldig stor forskjell på fem og sju da. Fordi i slutten av natta, det er jo da du ofte får mest drømmesøvn, altså drømmesøvn, og den er kjempeviktig for å hente ut kreativitet, lagre minnet, få bedre ukommelse, alle disse tingene der. Og det, når jeg hadde de fem timers nettene mine og på sovepiller,
Så hver dag, jeg glemte alt. Jeg skrev jo masse manus, liksom. Jeg glemte ord, helt sånn elementære, ordentlige. Bare sånn det var. Og hvis kjæresten min hadde fortalt meg noe tidligere på dagen, som jeg skulle gjøre, eller han skulle senere, bare sånn. Det var ikke sjans. Jeg måtte skrive inn absolutt alt, hvis jeg skulle huske noe.
Så at de kommer igjennom det er helt absurd. Og nå føler jeg at nå trenger jeg ikke hverandre en gang, for nå har jeg alt her da. Ikke for å skryte, men det er veldig fascinerende hvor mange problemer søvn kan løse. Og nå selvfølgelig har jo
Dette har vært jobben min i et år, så jeg har kunnet faktisk via meg til problematikken. Det er jo veldig mange grunner til at folk ikke har tid til å prioritere søvnene, at det er barn og det er jobb og det er reisevei og det er turnus og det er liksom ikke alle som kan legge til rette for optimal søvn da.
Men når jeg har hatt muligheten til å gjøre det, så er det liksom, å shit, ja det er sånn. Kan livet også være da. Hvordan var det før, for du sa at du var så ukoncentrert og hadde jobbet, men du har jo gjort veldig mye de siste årene. Laget serie, hatt podcaster i flertall, hatt brusbloggin, har laget YouTube-videoer. Ja. Og produsert jævlig mye nå. Hvordan har du klart det på så lite sånn? Nei, jeg tror nok at...
Jeg har bare jobbet flere timer da. Hvertfall når jeg var single, da jobbet jeg fra morgen til kveld, og klippte, og lagde manus, og... Men det er jo et eksempel også da, la oss si, vi gir meg alle detaljene, så...
Det er jo en ganske omfattende prosess. Jeg skriver manus helt alene, og det blir ofte 20 sider. Da er det 20 sider med informasjon. Så det er ganske mye research, og det får jeg ofte hjelp til. Men det er bare det å få, og så skal det være morsomt. Det er mye arbeid. Og det er jo en ting, å holde tunga rett i munnen på det. Plutselig ...
Da kunne jeg bruke to uker på å skrive en episode. Fordi det var bare... Hvis jeg hadde gjort det nå, så hadde jeg brukt halvparten av tiden. Fordi jeg har sendt på det. Og ikke minst med innspilling, så er det vanskelig å lese det helt riktig. Det er tonefall, ting skal være sånn...
lest inn på en viss måte da og i begynnelsen, når jeg da fortsatt gikk på sovepiller og var litt grøtet i hodet, jeg brukte så lang tid, og jeg gikk så fullstendig kjelleren hver gang jeg ikke fikk det til hver gang jeg snakket feil liksom, skjønte ikke hvor jeg var altså det var bare sånn
Det var så mye mer arbeid i det. Og så heldigvis så klippte du ikke det selv da. Men det er jo mye mer arbeid for alle andre også. Det er fordi at de ikke greier å gjøre en optimal jobb når de skal prestere. Men det går jo rundt. Fordi man tvinger seg selv, men da blir man jo til gjengjeld helt utslitt da. Så man går til null liksom. Så når de da kommer hjem fra jobb, så...
Og skulle snakke med Emil, og Emil vil fortelle meg om dagen. Så merker jeg at jeg har ikke noen respons å gi engang. Jeg kan ikke følge med på det han forteller. Så det går utover alt hverandre. Da må man nesten være digge. Men jeg har greid å lage ting, og jeg synes det er rart at jeg fikk til så mye. Og nå har jeg fokusert 100% på...
denne serien det siste året egentlig når jeg da ikke har gått på sånn medisin så er jeg veldig spent på å nå begynne igjen på å skrive manus og se hvordan det kommer til å gå da, men jeg merker jo bare nå når vi har hatt podcaster og alt mulig så skriver man jo også manus og spørsmål og forbereder før så hadde jeg liksom, ok da setter jeg av en halv dag til det, men nå er det sånn jeg setter av en halv time, så jeg har gjort det det tar null energi liksom
Sånn at det er en veldig stor forskjell bare i det da. Så jeg gleder meg veldig til å se hvor raskt de kan skrive noe i et manus til å gi meg alle detaljene ved. Altså det er to tunge uker hvor jeg har lyst til å drepe meg selv konstant under hele prosessen. Ja, når man sitter så lenge og skal fokusere på noe, så blir man jo gæren. Absolutt. Ja, blir sånn, kan du sitte i to-tre timer og bare, å jeg har ikke gjort noe? Nei. Hva skjedde det liksom? Jeg har klokka fem allerede. Og så greier man å lage koko-unnskyldninger og bare sånn, ja ok, men da hadde man, for det er et
Sånn er det jo også. Jeg har skrevet bøker uten sånne medisin før, og da plutselig så får man ikke skrevet mer enn en side den dagen. Så det går jo opp og ned, liksom. Men man greier alltid å finne innskyldninger til at ja, nei, men da brukte jeg litt mer tid på research i dag. Jeg føler at du ser inn i sjel min. Nei, men sånn er det dessverre. Og så må man minne seg på at det er jo ikke sånn at man skal legge til...
Strebe etter Å jobbe optimalt hver dag Man skal også liksom leve et godt liv Og kunne slappe av å Skje ut med en youtube video Her og der liksom Når man sitter og egentlig skal gjøre noe annet Sånn at det å tillate seg det Jeg er for dårlig på det Ikke snakke til meg på jobb Fordi at jeg vil gjennom hele da Være effektiv
Og da blir man jo ikke så sosial av igjen, sånn at jeg må kanskje prøve litt mer å slappe av og ta litt pause rett og slett. Ja, det er sikkert også bra for fokus. Ja. Og så har dere laget en podcastserie også, og der møter du mange andre profiler eller kjendiser hvor man blir kjent med deres soverutiner. Ja. Sånn som Mads Hansen for eksempel, som så mye på serien før han la seg. Mhm.
Det var så interessant for da får man jo se andre og hva de skjønner til meg og bare oi, det her er jo... Og det er masse, det er liksom alle har sine utfordringer. Jeg har også møtt Malin Nesvold som har masse mareritt. Og det har ikke, altså vi har jo alle mareritt en gang iblant, men hun har det så mye sånn at hun kan gru seg til legelse på grunn av...
Men bare også da få litt tips til hvordan man jobber med det, fordi at man må ikke ha det sånn, og det kan være grunn til at man har det sånn, og det finnes helt konkrete verktøy til hvordan man jobber med mareritt og gjør det mindre farlig. Skrive om marerittet sin omtrent.
Sånn at det var veldig interessant å snakke med andre og liksom få lov å gå i dybden da. For det har vi ikke gjort så mye i serien. Sånn at liksom, prøve å bare fylle alle hull vi har og svare på spørsmål fra lytterne og sånn. Fordi at det vises jo det, nå har jeg jobbet med dette i ett år som sagt, og det er fortsatt ikke tomt for tematikk liksom. Det er så mange problemstillinger.
Så det er virkelig liksom Man kan holde på med dette lenge egentlig da Alle som har vært gjest i podcasten Også har jo blitt veldig mye mer bevisst Selv om man ikke Det er alltid så lett å liksom Ok nå skal du gjøre det og det og det For vi følger dem jo opp en måned etterpå for å høre hvordan det har gått Og jeg har bare tenkt sånn
Har du sett første date? Ja. Det er jo det som går på date, og så får vi se om de vil gå på date videre igjen og sånn. Men til slutt så får man den der de møttes aldri igjen, eller de var på date et par ganger, men så fedet ut. Og det er jo den man vil ha. Man vil bare vite, ja, men...
prøvde du, hva følte du uten at det liksom, det er ikke så viktig at de ikke gikk på date igjen, men du bare du har lyst til å få punkt om da og det har, så derfor har jeg også tenkt sånn uansett hvordan det går, kanskje de ikke har greid å følge rådene, kanskje det ble noe skjedde som gjorde at
Men jeg er blitt så overrasket over at de har tatt det på alvor da. De har tatt grepa, gjort verktøy og testet det ut. Og selv om kanskje noe ikke har vært helt riktig, eller at det har kommet noe i veien, så har det liksom endret måten man har tenkt på om problemet sitt. At man har blitt mer bevisst. Åja, når jeg gjør dette, da får jeg en mye bedre dag. Hvis jeg tenker på denne måten, så er det kanskje ikke så farlig likevel. Altså, det er liksom...
Og det tror jeg også, det er veldig mange gjenkjennelige ting der for lyttere da. At, ok, at man bare adresserer at dette her er et problem, og så er det utrolig mange som tror liksom, kan bare nyttes av det da, uten å være gjest selv, men at
Ja, det er jo de spørsmålene der som vi har fått mange helt like problemstillinger kan man si i inboxen. Jeg lurer på hvordan livet blir etter at jeg har spurt disse tingene. Jeg ser på at jeg kommer til å være mye mindre på kjølet. Jeg har vært mye syk. Det skal du ikke se bort ifra. Det beste er å lage sin rutine og sånn, jeg skal stå opp
å legge meg da, det er det beste for kroppen å ha en fast støydrytme, det er liksom nummer en, men selvfølgelig hvis man da plutselig må jobbe på natt og sånn, så er jo det vanskelig da, men da er det jo også for tips og mål liksom, lage seg en plan slik at man ikke sånn tar det på feelingen der og da, ok, men da er jeg litt trøtt så da legger vi bare ned, altså liksom
Prøve å lage det så rutinemessig som du kan da Med dine forutsetninger Men kan du merke selv at du blir redd For å ikke få den søvnen At du da er sånn stresset litt med Nei, ikke noe lenger For nå har jeg gjort det i et år Nå har jeg ikke drukket koffein etter 12 På et år Jeg kan gjøre det hvis jeg skal på fest
Så kan jeg unne meg en energidrikk litt senere på kvelden. Fordi da er det et annet regnskap, liksom. Men jeg er veldig bevisst på det, så jeg har alltid med meg koffeinfri varianter. Og det er ikke sånn, ja, vi tar en Pepsi Max i kveld. Nei, hvorfor skal jeg det? Jeg har jo lyst til å sove i. Det er ingen brus i verden som er så god at de skal offre nattesøvnen min for det. Det trodde jeg aldri skulle si. Jeg sitter her og bare...
Det er kanskje den største aha-opplevelsen Som sikkert har vært mye av grunnen til At også jeg har slitt med å sove til tider Og så har man jo bygget opp et problem Som har blitt større enn bare koffeinintak Men Den kunnskapen Skulle jeg gjerne ønske at jeg hadde før I tillegg til at man lærer veldig mye av serien Så er den utrolig visuelt vakker For den filmer jo på så mange fine steder Den ser så fres ut Det er sånn
universet man liker å være i? Ja, jeg er jo litt opptatt av sånt. Sånn at det har vært mye jobb å lage det, og mye vanskelig også. Jeg føler jo at jeg har vært involvert i absolutt alle prosesser, og har sluttet i klipperommet fysisk i tre-fire måneder etterpå, liksom, og sagt danska dit og danska dit. Sånn at jeg føler seg veldig mitt personlig.
Og det må det også være med det meste i laget. Jeg kan ikke si "Jeg stoler på dere" Jeg stoler ikke på noen. Men det er sagt, jeg har hatt veldig mange flinke folk som har gjort meg. Så jeg hadde ikke fått det til alene. Men det er mye å tenke på. Da er det også at det skal se vakkert ut. At det ikke bare skal være innholdet som er bra. Det skal være et fint sted å være.
Det man ser at det er du som har laget det. Det er veldig fri stil. Synes du det har vært vanskelig å dele så mye av seg selv i den serien? Nei, egentlig ikke. Men jeg tror at hvis jeg hadde gjort det for to år siden, så hadde det vært noe helt annet. Fordi jeg sa jo ikke til noen at jeg sleit med søvn. Altså, jeg hadde jo noen venner som visste det, liksom. Men jeg husker at jeg hadde jo en podcast som heter Venner av internett, eller før det, så het den Kvinnegardens Venner, men
På et eller annet tidspunkt så det var en natt hvor jeg hadde sovet veldig lite. Jeg hadde akkurat møtt Emil. Jeg tror jeg hadde bare vært våken sånn som man er i ny forelskelse, bare ligger og snakker hele natta liksom. Og jeg tror også at jeg hadde tatt sovetablett klokka tre på natta, og så skulle jeg opp klokka sju. Så jeg var fortsatt liksom, og så skal man på jobb, og så skal man spille en podcast. Jeg var så frynset til det da.
Og så hadde jeg da, når jeg satt og skulle forberede meg før vi skulle podcaste, så begynte jeg å liksom, ok, men nå merker jeg at liksom, altså søvnproblemer her er jo, hva gjør man egentlig liksom, hvis jeg ikke er keen på å gå opp og sove ved tabletta lenger. Selv om det var en veldig skremmende tanke, så begynte jeg for første gang liksom å google sånn, hvordan løses søvnproblemer egentlig.
Og så kom jeg inn på en sånn side, det er en eller annen søvnskole da, som finnes i Oslo, hvor det var et langt sånn PMF, PDF-vedlegg, hvor du kunne da liksom, sånn skal du gjøre, sånn skal du liksom, og du kan søke om å bli medlem og sånn. Og jeg bare begynte å gråte, som synssykt liksom, fordi, herregud, er det så alvorlig? Er det det jeg må stå med til? Det ser ut som det er så mye jobb. Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg motivere meg til det? Jeg kommer aldri til å få det til.
Og så fortalte jeg om det i podkasten like etterpå til venninna min Stine, og så begynte jeg å gråte da også, for det var liksom sånn, herregud, jeg satt ord på det for første gangen da. Og da, jeg tenkte jo da at fordi jeg fortalte det til Stine og i et tryggt podkastrom, så tenkte jeg liksom at dette her blir mellom oss.
Men så fordi at de gråter, så er jo det selvfølgelig mat for pressen, så da er det liksom, det er ingen vege å skal lage sak på det, og jeg bare sånn «Nei, det kan dere ikke», liksom. For det var sagt i podcasten, og det er jo naivt å si det, for alt podcast er offentlig, liksom, men ikke gjør det, de kommer til å få bare sånn, og jeg fikk manager til å prøve å stoppe saken,
Mens hun var jo bare sånn, dette er jo kjempebra, dette er jo liksom fint å dele. Det er ikke bare sånn, nei nei, det er flaut, jeg kan ikke det liksom. Og jeg hadde ikke sagt at det gikk på sovepille heller. Det var bare litt sånn implicit liksom. Men det ble da en sak, og altså det var en så jævlig dag. Jeg følte at jeg bare hadde brettet ut hele sjela mi. Som er jo rart med tanke på hvor åpen jeg har vært om andre ting før da.
Men det var altså så smertefullt at det var bare skam av meg liksom. Men det som overrasket meg med det var jo hvor sinnssykt mye tilbakemeldinger jeg fikk. Fordi jeg tror nok folk, hvis du skal sammenligne meg med andre kollegaer i min bransje, så tror jeg nok at de får minst tilbakemeldinger fra folk. Fordi man kanskje tenker at
gi skarp og farlig og sikkert frekk tilbake og henge ut folk, fordi det har jeg drevet med da jeg var budd på vloggen. Og det var mye innhold i det på en måte, men jeg skjønner jo alltid så bynner folk sånn, unnskyld at de tar kontakt, men å ikke legge ut data, det er veldig sånn. Det synes jeg er dumt, fordi det er jo på ingen måte sånn at de driver med det lenger. Jeg blir jo veldig glad for alle meldingene, men
Det gjør jo at de ikke er vant til å få så mye respons da. Så selv om det kan være hundre tusen som ser noe, så får de kanskje en melding. Og den meldingen er sånn, du drukner sikkert i tilbakemeldingen, men jeg vil bare si dette. Men der, når det kom til søvn, så var det så sinnssykt mange, og selvfølgelig folk som jeg ikke kjente til meg, og som jeg følte akkurat sammen med. Så jeg tenkte sånn, her er det jo en veldig interessant tematikk som burde snakkes mer om. Ja.
Så det var første gang jeg snakket om det offentlig, og så snakket jeg ikke om det på lenge, lenge, lenge igjen, før jeg hadde snakket med Emil om søvnproblemene i et år, og vi hadde blitt kjent, og han hadde flyttet inn, og jeg brukte altså så mye energi, og stakkars Emil skravlet jo gjerd han hver kveld, om søvn og problemstillinger, og hvor redd de var, og angst og alt mulig.
Og han lyttet jo, men det var bare sånn, vi kan ikke holde på sånn resten av livet. Det går ikke an. Så da var det han som foreslo, hva hvis du hadde laget noe på det? Og da hadde jeg jo eksponert meg så mye for, jeg hadde snakket så mye om søvn, at det var ikke farlig lenger. Så da var ikke den tanken egentlig så ille lenger. Da måtte jeg jo være sånn, ja visst faen kan jeg gjøre det, og jeg kan bruke det til min fordel, og jeg kan også lære
potensielt det jeg burde ha trengt å lære da, fordi det la oss ikke stikke under stolen, det er jo ikke alle som kan bare få en egen søvnterapeut og løse problemet sitt. Det koster jo penger, ressurser, det er ikke alle, altså det er liksom så da tenkte jeg jo egoistisk først og fremst ja, da kan jeg få hjelp, det er en motivasjon det er også jobb, jeg er heldig å ha den jobben jeg har som kan bruke det til å liksom ha et prosjekt da, men også gi tilbake til andre
Så det har ikke vært, det var langt svar på spørsmålet da, men det er egentlig liksom, så nå når jeg delte så har ikke det føltes sårbart egentlig overhodet. Og jeg vet akkurat hva jeg står for, jeg vet at jeg er stolt over det jeg har laget og gjort, og det er ingenting jeg er usikker på, at herregud, hvordan kommer folk til å tenke om det, eller dit, eller dat, jeg står hundrevis inne for produktet og kunnskapen da. Så da er det jo bare hyggelige ting jeg får tilbake med anleggen om også.
Men hva var du mest redd for da du sluttet på sovepillene? Det jeg var mest redd for var nok å da ikke få sove på veldig lenge, for det sa jo også psykologen at det kan hende noe at kroppen din får en reaksjon som gjør at du kommer til å ha noen ganske grusomme natter fremover. Og det er jo dessverre bakdelen med å slutte med noe så alvorlig som sovepiller, det er at du kommer til å få en reaksjon. Og det ble ikke så ille som jeg hadde sett for meg,
Men jeg har jo sluttet på å sovepille ganske mange ganger, og jeg har hatt noen perioder hvor det har vært helt uaktuelt. Jeg har ikke greid å slutte likevel fordi det har vært så ille da. Mens den gangen så var det veldig mye mindre ille enn det jeg hadde. Jeg er jo flink til å tenke worst case scenario. Så jeg ble veldig overrasket over at den første natta så fikk jeg sove fire timer. Jeg trodde jeg skulle sove null.
Og det ga meg også litt håp da. Det er veldig modig av deg også da, å gjøre det. Å gå gjennom det. Jeg synes jeg har sagt det før, jeg synes det er vanskelig med folk som bare ikke er villige til å ta tak i problemene sine fordi at det er jobb. At liksom, ja men jeg bare er sånn, jeg får ikke gjort noe med det, sorry. Altså liksom, jo, rydd opp i det. Og det var ingen andre som sa til meg du må fikse det. Emil var bare sånn, du kan godt gå på det forresten av livet hvis du vil det.
Men det er jo det som proviserer meg mest med vanskelig er når de er sånn Ja nei, bare et Sånn er jeg Er du en sånn person? Ja, som bare alltid kommer for sent og ikke betaler for meg Fiks det, fiks det for faen Gå til psykolog, fiks problemet ditt Jeg synes det er så rart at folk bare flyter med og bruker det som unnskyldning Det er ikke en unnskyldning Det er det frem til du er 25 når du er barn basically enda
Men når du er voksen så må du rydde opp i det. Hvis ikke så kan folk i hvert fall få lov til å stikke fra det. Hvis ikke du er villig til å rydde opp i utfordringer som påvirker andre. Det er jo det viktigste. I serien så jobber du jo også veldig tett med samboeren din, Emil, som har bursdag i dag. Han har bursdag i dag. Utleder med dagen, Emil. Hva har du tenkt til, Jan?
Jeg har gitt den ting allerede Han fikk For det første fikk jeg den helt Marsipankake som han er veldig glad i Og så var det bare ett stykke Så jeg tenkte jeg skulle få plass til 31 lys på Og det fikk jeg da Men det holdt jo på å ta fyr Hele driten liksom For det var så tett i tett Så han var bare sånn Du må ta det ut med en gang Og jeg tenkte sånn Nå går brannversene liksom Men det ble en ganske god Det ble en god kake
Og så fikk jeg en ting som han trengte, og en tur til London. Jeg satt og ventet på det, for jeg har hørt at dere er flinke til å gi overraskelser til hverandre. Ja, vi holdt på med mye av det i starten, å overgå hverandre med morsomme gaver. Men det blir jo vanskeligere og vanskeligere, og så bruker man kanskje mer energi på det i starten.
Jeg synes fortsatt at det er gøyere å gi noe vi kan oppleve og glede oss til sammen enn en praktisk ting. Duper ditt, liksom. Men noen ganger til jul også, bare sånn, jeg gidder ikke prøve. Du får si. Det var det du ønsket. Ja, men det er så fint da. Det har vært noe helt annet. Hvilke begjelder i program tror du at du kunne funnet ut?
Oi, vonde? Jeg har kommet på andre og tredje i absolutt alt jeg har vært med på. Og det legger litt stolte til faktisk. For det er ikke så viktig for meg å vinne. Og jeg synes også det er litt flaut å vinne. Sånn, oi, hvordan reagerer man liksom? Så jeg kom på andre i kompani. Jeg kom på tredje i Skaudanse. Andre på Camp Culinaris. Og så har jeg jo vært med på sånne små ting, men det er ikke sånne store ting. Jeg tror det er de tre som jeg har vært med på som er litt større da. Men vonde? Ja.
Nå har jeg sett på farmene en god stund, og da tenker jeg sånn, for det første så tenker jeg sånn, det der skal jeg aldri være med på, det å kansulere seg selv. Altså det er så krise at folk har lyst til å være med på det. Samtidig så tenker jeg sånn, hadde det vært gøy med et sosialt eksperiment, visste jeg det hadde vært villig til å ødele karrieren min. Men, og jeg tror ikke jeg kunne vonde det heller, for det er jo helt lotto i disse øvelsene og alt mulig. Ja.
Nei, hvilke andre ting finnes det da? 71 grader nord? Ja, det orker jeg ikke. Kompaniet var jo greit, for da måtte du ikke gå med sekk hele tiden. Men det eneste jeg var redd for på kompaniet, var jo å ta på meg den sekken. Gråt, bare av tanken liksom. Så det å da skulle bære sekk opp og ned alle fjell, i tillegg til å da være sammen med folk 24-7...
Det er no thank you for meg altså. Ja, men faen, du var helt råd her i den serien. Det var helt sykt. Men da gikk jeg også på sovetabletter. Ja, det var akkurat det jeg tenkte å spørre om. Gjorde du det? Ja. Oi. Og det tenkte jeg reflekterte litt over i etterkant, og det sa jeg ikke til noen da. Men det var jo også fordi det var jo et stort problem at folk snorka og sånn i de rommene, så det var jo folk som ikke fikk sove og sånn. Så jeg hadde så dårlig samvittighet når jeg visste at jeg går på sovetabletter, jeg får sove uansett.
Men det som er interessant å tenke på er jo da hvor mye bedre jeg hadde kunne prestert hvis jeg hadde ikke gått på sovet av dette. Fordi at da hadde jo hjernen min funket litt bedre. Det var jo ofte i oppgaver hvor jeg måtte bruke hjernen på en viss måte og holde fokus at det kanskje ikke var helt til stede da. Men jeg fikk det jo til greit likevel. Nei, jeg vet ikke hva andre ting jeg kunne... Ingenting fysisk hvertfall. Nei.
Selvfølgelig er det gøy når det blir litt drama også Og det er sånn, når Emil sitter og ser på farmen I hvert fall denne sesongen, så var vi bare sånn Jeg elsker farmen, jeg elsker å se folk ødelege karrieren sin Direkte på TV liksom Det er helt fantastisk Det var sånn, jeg tror ikke det var ett menneske Som kom godt ut av den sesongen liksom Bare Jo, så Sofie Karlstad var det eneste Som jeg tenkte sånn Bra jobba liksom Nei, på ingen måte, mens alle andre er bare sånn Dette her, dette her
Herregud, hva er det dere driver med? Og at det blir sånn diskusjoner i etterkant, sånn at media ringer og sier liksom, altså det, nei det Jeg vil jo hoppe rett på spørsmålsrunde Ja! Hvordan visste du at Emil var noen?
Oi, det er et godt spørsmål. Det er nok mange ting. Jeg tror ikke det er et konkret spørsmål, eller et øyeblikk hvor jeg tenker sånn, han er. Vi tror at da jeg møtte han, så var jeg nok så redd for menn, eller at de følte seg overhodet, at de bare beskyttet meg selv litt. Men det var jo at han var smart,
At han var morsom, at han var veldig, det var gøy å være med han da. At han fant på ting, at han liksom arrangerte ting. Jeg var med ham på hyttetur og da liksom, apropos da, arrangerte han liksom farmen. Da skulle vi kaste øks og vi skulle skyte med luftgevær. Vi skulle ut i skauen og stege pannekaker på bål. Altså det var liksom, det var ikke grenser for, det var et arrangement da. Og det likte jeg veldig godt at det var liksom ikke sånn, ja, hva skal vi finne på da?
At vi kommer aldri til å ha det kjedelig noen gang. Så det likte jeg veldig godt, at han hadde mye kapasitet, rett og slett. Og ikke en tiltaksløs fyr. Har du begynt å se mer på sport nå? Nei, det gjør jeg ikke. Han var jo programleder på VM før jul.
Da måtte han se noen kamper. Han ser ikke så mye på sport. Han synes det kan være ganske kjedelig. Han skal se resultatene og gjøre det i jobbsammenheng. Men han måtte se noen kamper som han ikke var med på selv.
Og da merket jeg på depressive symptomer Når det stod på At det bare sånn Jeg kan ikke høre den fotballlyten Vi må ha større leilighet Hvis vi skal le Men derfor er jeg veldig glad for at han ikke er en sånn fyr Som har sett på alle engelske kamper På TV-en klokka to hver lørdag For da hadde det klikket for meg Men jeg tror veldig mange tenker at han Fordi han er sportsjournalist Og jobber i sporten Så ser han på all sport Det gjør han ikke, og det er jeg veldig takknemlig for
Ja, for det er jo litt kjedelig. Jeg føler at folk bare melder seg ut når de skal begynne å se på sport. Nå hadde vi jo det hyggelig. Som du er på en bursdag, så begynner folk å se deg. Det er sånn, hæ? Ja, og jeg synes også at da kan jeg bli lei meg hvis jeg er sånn, ja, du skal se den kampen. Ja, da betyr det at da skal ikke du være med oss andre. Men en måte Emil har vært flink til å inkludere i sporten er jo da ved å bette.
Vi har jo vært på noen fotballkamper når det har vært EM og sånn, hvor vi rett og slett bare har bettet masse penger, sånn at det står litt på spill. Da synes jeg jo det er gøy. Men det er jo ikke optimal, det er jo ikke anbefalingen å spille, liksom. Men det eneste måten jeg kan faktisk bli interessert på er å bette. Bedre mye? Nei, nei, nei. Det er sånn 300 kroner på...
Et tilfelle Og så er det jo da en gang i skuddøra At de gjør det omtrent Sånn at det ikke er veldig mye penger ut av vinduet Men det går ofte bra også Og da er det litt ekstra gøy Topp 3 red flags Oi Det tenker mye på Jeg tror liksom Kan vi heller ta Turnoffs Eller X som ungdommen kaller det om dagen Snakke mye om seg selv
Nå har jeg snakket om skjøl i halvannen time da. Men hvis man er, la oss si at man er på date, eller om man er kjæreste for den saks skyld, at det hele tiden er bare sånn, meg, meg, meg, min dag, hva skal jeg i, tenke på fremover, at man ikke slipper til noen andre, eller bare går på repeat da, og ikke minst det at man ikke er evne å snakke om
litt høyere ting enn her og nå og oss. At man ikke har noen andre idéer om hvordan verden fungerer. Hvor samtalen bare blir sånn flate og handler om en selv. Det synes jeg også er veldig turn-off. Så har du jo tenkt mye på dette i det siste, men hva er det siste da? Ja, nei, altså folk som ikke tar vare på
ikke trene ikke tenke på at man har sovet langt på dag og liksom bare flyter liksom ikke ta vare på seg selv, ikke ha noen ambasjoner det er også veldig turn off nå kommer folk til å jobbe bein hardt, det har jeg hørt her det er mange som tar ting veldig personlig jeg la ut også en her om dagen på TikTok som jeg har begynt å bli mer og mer på så la jeg ut en video hvor jeg skal gifte meg i sommer
Og så la jeg ut en video hvor jeg søkte masse på TikTok inspiration og tips til det det kan gjøre. Og det er så mye kokketing, og selvfølgelig ofte mest amerikansk som man gjør, så da lager de rett og slett bare topp fem verste ting jeg har sett på TikTok folk gjør i forbindelse med bryllupet sitt.
Og da var det jo de tingene jeg husker da, og det er jo noen ting som selvfølgelig er satt på spissen, men jeg tenker sånn, jeg synes det er bortkastet penger å bruke 20 000 på å hyre en designer til å lage brudekortene dine som du skal sende i posten når jeg gjorde det gratis. Jeg synes det er en rar prioritering når man kan bruke det på tusen andre ting.
lage servietter med fun facts om brudeparet det synes jeg også bare, hvorfor skal du bruke pengene dine på det hvorfor skal du sette initialene til brudeparet på alt mulig piss som ingen er interessert i heller investere i noen flasker ekstra med noe godt å drikke liksom og ikke minst at det er veldig mange som, i hvert fall i Amerika da har åpne seter for folk som har gått bort altså hvor man da setter gjerne et lys og bilder av den som har gått bort
Og jeg fikk så mye kritikk Og det var sånn Folk ble så rasende Fordi det var for det første mange som Men det treffer jo, sant Fordi at man, åja, men jeg gjør jo det Og nå blir jeg roastet for det, liksom Men da ser jeg jo Og jeg mener jo ikke sånn at alle dere som gjør det taper av Det er jo bare sånn Man setter jo på spissen og lager underholdning ut av det, liksom Men da kjente jeg sånn Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det kommentarfeltet her, liksom Fordi folk tar det så personlig Og synes, nei, det er jo så fint
å ha de bortgående, altså de døde kan være til stede i brylluppet. Altså det folk ble rasende på, rett og slett. Sånn at det er jo det man
Ved å si dette synes jeg Så er ikke det et fasit for sånn alle lever Men det er jo bare min personlig mening Du trenger ikke forholde deg til Ja, men hvis du kritiserer oppdragelse Eller bryllup og sånne ting Altså da Og så kommer folk sånn Åh, du har flere sånne Det skjer ikke Jeg vil ikke ha sterke menn Jeg liker ikke å gjøre meg selv så upopulær Men nå fikk du mine bøker
Men TikTok-kommentarfelt er jo død. Ja, det er overraskende hvor mye sterke meninger folk har der. Men de bare blokkerer, altså. Over en lav sko. Apropos bryllup. Mer om Emil og bryllup. Dere skal gifte dere til sommeren. Ja, men det er en veldig privat arrangement, begivenhet. Ja, det er liksom... Det er jo mange som kanskje gjør sport i å...
Jeg elsker jo det når jeg setter pilotfruet Gifte seg fotballfruet Det er jo gøy å føle alle de forberedelsene Jeg synes jo det er gøy å se på TikTok Og se hva folk driver med Men for meg så føles det veldig Fint å kunne ha for meg selv Og lage den beste dagen i vårt liv Og for våre venner At det ikke skal være sånn Som alle kan bare se og mene noe om Og æsj for en stygg kjole Og herregud gjør du det Ja
Og det legger man seg jo kanskje litt lettere forhåg til hvis du skal drive og eksponere alt også da. Det har vært jævlig tøft å sitte på bryllupsdagen siden og delte ting på sosiale medier og så sitte halv internett og si at du er stygg på håret eller har stygge kjole. Det kan jo skje liksom. Så jeg beskytter meg litt på akkurat det der. Fordi det er en så viktig dag i livet. Det er ikke noe jeg gjør for å
lage content på internett, liksom. Som jeg tror kanskje noen andre ser på det som en mulighet som, da. I hvert fall i min bransje, det er nesten liksom, å fy faen, her har vi et år med innhold. Men det er jo det som folk engasjerer seg mest i, det er jo bryllupbarn. Ja, ja, ja, ja. Og det skjønner jeg jo, det er kjempegøy å følge, fordi det er en reise, liksom. Men jeg, kanskje liksom...
skjønner, eller er ikke folk enige med men jeg føler ikke at mitt liv er en sånn hvor man kan følge med på mitt privatliv live hver dag liksom, jeg eksponerer i veldig liten grad livet mitt ja, jeg tester brus og ja, det er litt glimt her og der liksom, men ingen vet hva egentlig livet mitt går ut på og hvordan arbeidsdagen min er eller hva, altså liksom, og det trives jeg veldig godt med
Ja. Sånn har du alltid vært med bloggen din, da. Det har jo ikke vært så veldig mye... Nei, men jeg tror likevel at det folk ser, da er det liksom...
baserer man det på det da at ja, jeg vet alltid om Linnea er jeg skal ikke sitte og si at noen er opptatt av det overhovedet, men hvis det skulle vært det da for jeg leser jo det sånn om det er på jord eller sånn, ja Linnea jobber jo ikke bare sånn, bro, er på jobb fra åtte til seks hver dag hva får han vite om det liksom men det er jo kanskje fordi at jeg har sagt noe da for seks år siden på internett eller at jeg har hatt fri en dag og vist det på internett så er det sånn, åja du er sikkert du gjør ikke noe på dagtid da
Så det er sånn Det er jo det Det som er ulampen med å vise litt Så baserer man alt på det da Men jeg vil jo ha mye heller det Det viktigste er jo at jeg vet hva jeg står for Og hva som er viktig for meg Har du planer om å skrive flere bøker? Det er veldig kjedelig å skrive Det er veldig kjedelig å skrive Og så er det Det merker jeg for mindre og mindre ut av det At jeg synes ikke det er gøy å gi et bøke lenger Ehm
Og det er en så lang prosess jeg liker at det skjer fortere. Jeg liker å skrive åpenbart, jeg liker å skrive i malerietallene, men da er det kortere til det skal utgis og deles med verden. Det er ikke så gøy å sitte og skrive i to år, og så plutselig blir det ikke noe av, og så plutselig har du skrevet det vekk fra det du egentlig var interessert i i utgangspunktet, og så er det bare bortkastet tid.
Og så er det jo også at du må, det er ikke så lønnsom jobb heller, med tanke på hvor lang tid det tar å skrive en bok på 200 sider, hvor alt skal henge sammen. Det er ganske mye jobb for ikke så veldig god betaling. Det viktigste for meg er å lage ting som er bra, som jeg er stolt av, men jeg skal også leve, så da må jeg kanskje prioritere de tingene som
både gir meg livsklede, hvor jeg kan jobbe sammen med andre flinke folk, og hvor jeg også har god nok inntekt til å leve det livet jeg har lyst til å leve. Kristi fra 730 lurer på om du vil komme i 30-årsdagen hans. Ta min invitasjon, så skal jeg vurdere det. Perfekt, da avslutter vi på det. Tusen takk for at du hører på 730-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!