Bausa, det er feil. Og det riktige er bausa. Vi har endret på sette-tiden, så vi skal ikke spille 23:30. Det er litt mer skiri hvis jeg spiller halv fem, men også på komisk siden da. Så jeg blir tenkt. Akkurat da var det kaos. Men, ja, men jeg synes vi klarte det dritbra, ass. Du får ikke ta til meg, da!
Syv-trettig betyr crazy. Hva er syv-trettig i deg? Dette er syv-trettig.no. Og jeg heter Mathilde Ullens. Velkommen til syv-trettig.no.
Vi har balletakk på topplistene, feiret russetiden på Hovedstend på Landstreffet. Og nå har de sluppet albumet Ung og dum. Hjertelig velkommen, Bajsa! Stemninger i studioen er totalt følelse. Det er første gang jeg har tre stykker i studio, så nå er vi fire her. -Vi vil starte med et pang nå. -Det har vi virkelig. Den introen her var morsom.
Jeg tenkte, siden vi er fire stykker, så må vi prøve å få litt av det til å skille mellom oss. Så kanskje vi skal begynne å fortelle litt om hvem vi er. Vil du begynne, Fredda? Jeg er Fredrik von Krogh, aka Mafag. Jeg er 20 år, kommer fra Nesia og lager musikk. Sånn er kanskje de fleste. Og så må du fortelle en fun fact som ingen vet om deg. At jeg har mistet tåa.
-Har du mistet tåa? -Det visste jo du. Hvorfor vet du ...? Nei, det visste jeg ikke. -Det er i hvert fall en femfeil. -Har du fire tær? Det er liksom fire og en halv. Det var skjedd da jeg var fire år. -Den klarte å gro ut igjen. -I alle dager. -Hvordan mistet du den? -Jeg klemte den i døra.
Så vokste det digg, da. Det skjønner jeg. Og så vokste den ut igjen, det har jeg aldri hørt om. Det hadde ikke jeg heller hørt om. Men den klarte det, da. For det er sånn at når du er så ung, så kan du grove til en arm. Men den blir ikke fin arm, men du kan fortsatt grove til en arm. Du har mye fun facts, faktisk. Jeg har det. Som ingen vet. Det er jo veldig bra. Mye på lager. Vil du gå videre? Ja. Jeg heter Edvard.
Også kjent som BG, der det egentlig alle kaller meg. Jeg tror egentlig ingen vet at jeg heter Edvard i bransjen. Men ja, nei jeg kommer fra Horsli i Bærum. Beste stedet i Bærum. Nei, det høres jævlig ut. Det er jo ikke Horsli, men jeg driver også med musikk. Fun fact:
Jeg måtte begynne å tenke med en gang du spurte. Det er jo litt vanskelig da. Nei, jeg kommer ikke på noe fun fact. Jeg synes du har noen fun facts. Jeg er en fjerde del fra Israel. Det er en fun fact. Men jeg har ikke noe med det å gjøre. Bare så det er sagt. Nei.
Men du er en fjerdedel fra Israel? Ja. Og du? Jeg er Philip Bergenskjerna, a.k.a. Phil. Jeg er fra Snarøya, og fun fact er at...
Jeg vet ikke om det er så lett i effekt, men jeg var en jævlig gamer før. Er det sant? Jeg var en sånn "swett" av Fortnite og GTA og CoD. På PC da? Det er viktig å få med. Fortnite var PC, men resten var Playstation. Jeg var ikke så "sweaty" liksom. Hva er liksom forskjellen på å game på PC og Playstation? PC er...
Mye bedre. Man blir mye bedre fordi det er mindre respons. Det er stor forskjell, og det er mye mer... Man blir automatisk mer nerd når man gamer på PC. Ifølge de gutta. Det går jo fortere, liksom. Sitter sånn liksom hele tiden. Men hva var det som gjorde at du hoppet fra gaming til musikk? Jeg vil si...
Mye på grunn av fetteren min Som også er produsent Som har gjort på DOS mye nå Men Henk Henrik Han har miksa mye av Nyeste albumet vårt og sånn Men han holdt på med Produsering og jeg var sånn Det er dritfett å kunne Og jeg hadde lyst til å lære meg det Så var sommeren til første klasse På virkene så var jeg bare sånn Nå bare kjører jeg på liksom Nei
Og det er jeg veldig glad for Og da ble det slutt med den gamingen da Rett på musa everyday liksom Ja, du bytta jo faktisk ut gaming med musikk Ja, men nå i vinter Det er derfor gutta er så solte for å gjøre noe på PC Fordi blæn Det er det vi har med Ja, vi hadde ferie i desember, ikke sant? Det var vår sommerferie Siden vi hadde ikke hatt ferie på Vi gikk jo fra videregående til festivalsommer Til masse låter på høsten Og så sentrum scenekonserten Og så hadde vi til og med en uke i Sverige
med sessions og sånn, og da, 2. desember da vi kom hjem, da var det sånn: Nei, nå, nå, ferdig. Så nå tar vi en måned med gaming. Det var så dykt, altså. Det var så dyrt å se det. Da følte jeg litt på den der: "Off, vi liker den jobben vi har, altså, nå kan vi ta en måned av, liksom." Ja, det var dykt, altså. Ja, men det er jo morsomt, for alle andre ville jo vært sånn: "Ok, jeg har tatt guttetur til Spania, men dere drar jo på så mye ture sammen." Ja, jeg har hatt en lang guttetur i 6 måneder, liksom, så...
Fy faen. Vi må snakke litt om hvordan dette begynte. Dere hadde russetiden på hovedscenen på landstreffet. -Det var helt insane. -Det var vilt, ja. Hvor begynte det? Helt fra starten? Jeg har hørt at dere hadde et annet navn.
Ja, vi har jo hatt litt forskjellige navn faktisk. Bausa, vi er ganske fornøyde med det navnet, men det var ikke første forsøk. Nei, vi møttes i første klasse da. Jeg og Filip møttes på fest, liksom. Sånn som man gjør på videregående. Da hadde du nettopp begynt å lage musikk, liksom. Og jeg hadde lagd musikk noen år, bare for meg selv.
Så når vi møttes så begynte han å vise meg en sånn bursdagslåt han hadde laget til en kompis og sånn, og jeg var sånn "wow, han kan jo, han vet jo hva plugins er og liksom de fagordene". En crashlåt også som var helt grusomt. Ja, en helt jævlig låt. Men han var en fed karl liksom, tenkte jeg var sånn "ja, la oss kjøre på" så sa han "ja, jeg er i studiet noen ganger med Fredrik da". Så inviterte, eller først så var vi i sesjon med noen av gutta, lagde en sånn køddelåt. Hadde endelig ikke møtt han da.
Og så lagde vi en link på den, sendte den rundt. Fikk 500 streams på en dag, og vi var sånn: "Off, da ligner vi noe her på Soundcloud!" Og så ble det sesjonen hos Fredda. På Loftet. Det var liksom første gangen vi møttes alle tre gutta sammen. Og låten vi lagde da, det ble vår første russe låt som kom ut da. Men det var bare så sjukt sånn her...
Det tok en time, og så hadde vi laget noe, og så sto vi og jamma der i resten av fire timer. Fire timer, og bare stod der og... Første sesjon var det som om vi hadde kjent hverandre jævlig lenge, og alle gutta bare... Så det la veldig grunnlag, fordi hver gang da, når vi lager musikk, eller vi gjør noe fett sammen, så får vi sammen den følelsen, skjønner du? Så det er liksom...
Hvis det er en bra session, så er vi hundre liksom. Og det har vi faktisk snakket med flere, blant annet Klusjø Ron, som vi har lagd litt musikk med. At når vi kommer i studio, så er det jævlig energi da. Og det fører jo over til musikken. Ja, så er det veldig sånn, den viben vi har i studio, det blir viben på låta. Det er veldig gøy, altså. Det er så gøy at dere kan gjøre det sammen. Det må føles så bra. Det er så mye lettere å kunne. Da kan man diskutere litt og kaste litt bad med hverandre. Jeg tror andre hadde gjort det her alene, altså. Det er... Creds til soloartister, altså.
Ja, 100%. Men vi er heldige som har det såpass bra samarbeid. Og har så gode venner. Hender det noen ganger at det har vært vanskelig å jobbe sammen, siden dere er tre stykker og
Kanskje har tre forskjellige som vil forskjellige ting? Overraskende nok ikke, egentlig. Vi er ganske enige med det meste. Vi har ganske lik stil på ting. Det er litt funnig, fordi Golfklubb har nettopp laget en liten dokumentar før albumet sitt, og så snakket vi med de kameramennene, og de hadde snakket med manageren vår, og så hadde vi vært sånn
Lowkey tror jeg kanskje ikke det hadde vært så bra dokumentar til beisene, for jeg er jo bare enig om alt. Det er jo drama. Det er jo bare sånn, hei, hei, nå er vi i studio. Det var en jævlig lettest dokumentar, men jeg vet ikke hvor bra den hadde blitt. Men det jeg tenkte over er at første gang vi møttes, det ble jo en russelott. Og da var det liksom, selv om vi var gode venner, så hadde vennskapet alltid litt sånn business-del av det.
Så vi har aldri vært bare venner og så begynt å jobbe sammen. Det har vært det hele veien. Så det tror jeg er en kjempefordel. Det tror jeg også er veldig smart at det har lagt fundamentet for forholdet deres, og så har det utviklet seg. Men ikke misforstå, det var ikke sånn at vi satt oss ned og hadde møter og kjeftet opp. Det var jo bare to år med hvor vi bare seilet av. Bekker du kontrakter? Nei, hva faen var det?
Men dere har liksom Det begynte med et prosjekt Og så har det blitt vennskap utifra det Det høres ut som en veldig bra måte Å starte på da Hvis man plutselig er venner Og så plutselig er det noen som får mer merksomhet enn andre Det er jo andre grupper Som har blitt splittet Og så begynte dere å produsere La ut en russelåt Var den under Bausa? Det var under Slemfunk
Ikke hør på den. Jeg hørte at dere var i noen andre podcaster, og da ville dere
ikke si hva det navnet var. Nei, vi må si det på syvtre. Vi må spare content til hver.
Men vi kjente fort at det navnet, jeg tror ikke vi kom så langt med det navnet. Så da bytta vi til Brødrene Bausa. Ja, for før det, altså den låten vi lagde første dagen, den sendte vi til Fetteren til Filip Henk, som fullførte den og gjorde den mye bedre enn det vi fikk til. Og fikk på noen russe vokalister. Og da var det låtet, da var vi sånn, shit, vi fikk den ut på Spotify allerede. Hva gjør vi nå? Og det var februar...
I førsteklasse hadde den kommet ut, tror jeg. Ja, jeg husker det ganske. Er det 2021 da? Nei, vi slapp det her til dekk. Vi slapp det her til dekk i drama. Vi fikk ut den låta, og så lagde vi en rullelåt til en jentebuss som var to år eldre enn oss. Fordi vi hadde litt fellesvenner. Men etter det så var vi sånn, vi har lyst til å lage litt sånne old school hiphop type låter. Og da var vi sånn, kanskje vi skal ha to navn da.
Sånn at vi kan ha en til russesyrelåter og en til de låtene vi vil lage. Og så ble det jo bare til at vi parekjørte alt på pausa. Ja, og lagde alt dere ville på pausa. Og vi likte jo det navnet mye bedre også. Jeg er glad for at vi bytter til det. Hvis ikke jeg tenker på å hete det slømfengt. Slømfeng på veilhusten.
Kanskje dere ikke hadde vært der? Nei, jeg tror ikke det. Men hvorfor byttet dere fra Brødrene Bausa til Bausa? Alle kalte oss bare Bausa. Og så var det litt av den der rebrandingen vår.
At vi ville komme oss bort fra russmusikken og sånn. Så da endte vi på Bausa da. Det var en nice overgang fra å gå fra russmusikk til vanlig musikk. Brødrene Bausa, det er russe gutter liksom. Mens Bausa er voksne. Voksne menn.
Så bra, det har jo gått veldig bra for dere da. Ja, hyggelig å høre det. For da var det først russetiden hvor dere spilte på hovedscenen. Det er jo så vilt at dere er russ selv og skal opptreffe andre russ. Det var helt sjukt.
Da har det liksom kommet til sånn sykt langt steg Ja, det er sånn Det er sånn Du får aldri mulighet til det igjen Og det er jo tenkt så få som har gjort det Det er jo helt crazy Jeg husker jeg stage-draget på noen i klassen min Og sånn
Det er helt crazy. Det er så klyt meg i arven og øyet blikk. Og vi fikk jo fullt sett også, og alle kunne alle sangene. Det gikk dritbra liksom. Alle venner våre i crowden, det var helt vilt. Jeg føler jeg rakk nesten ikke å tenke over det, for vi hadde russetid. Man er så fjern! Men når vi først var ferdige med russetiden, så var det sånn, å shit, det er faktisk vilt at vi gjorde det.
Hvordan var det å være russ i den perioden? For det må jo ha vært helt sykt å være kjent å være russ. Vi var ikke så kjente da, var vi? Nei. Ja, eller noe annet. Ja, fordi jeg følte ikke så på det, liksom. Vi rullet jo i Bærum, og der var det bare... Folk tenker jo ikke sånn...
Det er bare venner våre liksom. Alle har en felles venn, og det er ikke sånn at du er dritgira for å komme bort og ta selfie med en som beste kompisen din kjenner. Det er litt sånn rart. I Bærum var det litt mer sånn... Veldig mange visste jo om det, men følte oss ikke akkurat som kjendiser. Det som var gøy var å rulle og høre sangene våre overalt.
Det er jo gøy. Det var gøy. Men når vi kom til landstrøm... Ja, for det var bare sykt også. Ja, det var så sykt. Å bare rulle og høre alle bussene rundt. Ja, men det var jo først sånn i 0-3-snartet, altså de som er etter røykskjøkken, når vi hadde laget i Måbis.
Og så rullet vi og så hørte vi på det. Da følte jeg meg sykt fedt, ass. Etter å ha ringer og... Ja, det var fett, ass. Det var vilt. Ja, det var crazy. Åja, at de hører på deres. Det var enda fetere. Det var enda fetere, fordi vi startet med russelåter til 0-2-kullet, to år eldre. Og da kom liksom låta vår en gang, tror jeg, på rulling, fordi vi satt den på cellen. Men så, året etter det, Måbis, som begynte å vokse sånn en eller to uker inn i rusten deres,
Og gikk mega viral liksom. Da fikk vi mye sånn respekt og sånt. Det var litt starten Mobis på liksom. Det var på en måte gjennombruddet før gjennombruddet. Det var liksom et steg opp og så.
Og så var landsjef et nytt gjennombrudd, og etter RT, det føler jeg det var da... Veglistan var liksom vårt stor... Vi har hatt seks gjennombrudd. Ja, men dere selv har med sånn små gjennombrudd, og så kom Veglistan, og så bare...
Men hvordan er det å spille på veglista? For dere hadde jo ikke spilt så mange konserter. Og så gjøre veglista. Det er 70 000 i publikum. Jeg har aldri kommet så mye på scenen. Jeg husker jeg visste at vi bare skulle ha en låt. Så da er det veldig digg. Hvis vi skulle ha hatt en full konsert foran 70 000 folk, så er det sånn
Oh no. Men når det er en av oss, kan du bare gønne og så er du ferdig. Vi hadde jo spilt noen russe gigs. Men da er du jo, når du spiller på russe gigs, så må du være som russen. Da må du også drikke, og da er du jo liksom bare helt sånn. Nei, du tenker ikke så mye over det. Men vi hadde, og så fikk vi spilt på vår hjemmesnek-greia, LS, og så på VEGELISTADagen så spilte vi Moss.
Det er jo en kjent historie nå. At vi spilte i Moss på sånne dødsevent. Og vi måtte ta helikopter til rådsplassen for å rekke det. Du tuller. Det var kanskje sykste dagen. H