Fordi jeg bare kom rett fra gymmen, så jeg bare ble litt bevisst på det. Skryter. Ja, men det er bra. Da setter vi nå på nytta. Du vet de stolene her? Også sikkert den formue. Alle har liksom spurt hvor er de fra? Og så er det sånn, det er sånn du på, det er fake og null stress. Er det fake?
De er jo ikke det. De kan jo ikke være fake. De koster 25 000 kroner. Ja, de er jævlig digge. Du vet, stoler og møbler, det koster å forme. Jeg tror jeg kunne lagd bedre kjærl, hvis jeg hadde øvd litt. Men du er jo litt handy. Jeg er handy, ja? Ja. Ja.
Ja, jo. Det så vi på bildet på spørsmålsruten med mot Sager. Jeg er ganske mye mer handy enn du skulle tro, for jeg er jo odelskutt, vokst opp på bygda og inne på Good Luck Guys og sånn. To gårder. To gårder, faktisk. Jeg har vokst opp på Klandry gård. Jeg heter Sondre Klandry. Jeg har vokst opp på Klandry. Så jeg har bygd masse. Fy faen, jeg har bygd mye greier, ass. Trehyter og sånn.
Slakt av griser. Og inne på Gudløkars, der lager jeg jo veldig mye ting. Det irriterer meg litt at de ikke har tatt med det da. Men jeg fletter jo sånne hatter og sånn. Ja, jeg så det. De lager jeg av blader. Ja, det er helt... Jeg lager jo møbler og duker og litt sånn forskjellig da. Men de andre deltakerne, er de handy? Baris...
Sebastian, han er gjerlig handy. Jeg lagde noen krabbetegner. De funket jo ikke for skitt, men jeg prøvde hvertfall. Av noen plastdunker og sånn. Du ser sikkert superhandy ut ved siden av dem, men nå undervurderer jeg dem.
Det er jo influensere da, eller influensetyper. Det er ikke alle som er det. Sikkert mange ADHD-kilder som har vært mye på sløydromer. Det er det i Baris i hvert fall. Kan jeg se for meg. Vi trengte jo ikke å være så veldig handy der inne. Det var jo litt sånn for å show off. Det var litt sånn machokonkurranse, i hvert fall mellom meg og Baris.
om å være den som fikser flest kokosnøtter, og det er så klart å fiske flest krabber og lage flest ting. Det er heftig. Men du, vi skal snakke mer om Good Luck Ice. Jeg skal introdusere deg først. 730 betyr crazy. Hva er 730-en i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Ullens. Velkommen til 730.no.
Han droppet jobben i finansbransjen for å vile livet sitt til underholdning. Og nå har han tatt over podcastverden, TikTok og nå realityverden. Oi! Velkommen til studio, Snorre Klandru, a.k.a. Snorrepuss. Miau, miau, pleier å si på det. Men da begynner jeg å cringe litt av det. Miau, miau. Ja, men det var faen meg fin intro, ass. Det er hun. Ja, podcastverden, ja, reality. Du føler jeg tar over reality nå? Ja. Du gjør det, ja? Ja. Etter å ha sett på Good Luck Eyes, liksom? Ja.
Jeg har faktisk ikke sett alle episodene selv. Det er jo tre episoder ute nå, i snakkingen en stund. Episode fire kommer jo etter at vi har spilt inn her. Og den...
Åh, den tror jeg det skjer mye sjukt i, ass. Faktisk. Ja, da begynner ting virkelig å bli et shitshow der inne. Ja, for da du kom inn så sa jeg, åh, men du var så søt, og du er liksom så snill mot alle, og du bare, ja, da har du ikke sett episode 4. Ja, jo, ja, men altså, da har jeg kommet med mye gloser, men det er da bare alt hele campen, alt som skjer der inne blir snudd på hodet, altså, fullstendig. Men hva skjer før det? For da er du kanskje litt sulten, litt trøtt, øh,
begynner å irritere deg litt over de andre som er der. Jeg følte ikke akkurat at sult egentlig var så stor utfordring der, altså, egentlig, på en måte. Eller det var bare sånn, det var jo, jeg følte varmen var helt klart det jævligste. Det var jo 40 grader i skyggen med ekstrem luftfuktighet nede i Thailand der, i junglet, det er tropisk. Det er litt så litt tropisk. Og så var det fullstendig, altså det var vindstille da. Så det var jo et helvete på jord, sånn temperaturmessig. Men ble du ikke vant til det? Nei, jeg ble ikke vant til det. Nei.
Og så hogget jeg meg i foten, jeg holdt på å kutte av meg herren, så da fikk jeg jo ikke lov til å bade heller. Så jeg var jo støkk opp på land, som en landgrabbe som bare ville ut og bade. Hvordan skjedde det? Du skulle spikke noe? Jeg skulle hogge ved til fellesskapet, og så ble jeg veldig ivrig. Og så tenkte jeg, det var jo machokonkurransen da, nå må du jo dra på litt ekstra. Så plutselig så dro jeg på alt for mye og hogget meg med en marsjete. Ja, for du kunne liksom kuttet av deg hele? Hvis det hadde vært ekte marsjetter, ja, det var jo litt sløve marsjetter.
Det var jeg jo litt irritert på i starten, men jeg ble veldig glad for det etter hvert, at de var litt dømmige marsjetter. Eller det var de ikke, men de var ikke skarpe. Ja, for jeg hørte på legevakten så sier de at det er det farligste når ting er litt sløft, fordi da tar du harer i, så du har jo spikketarer også da, og da er det jo vanskeligere å stoppe den. Ja.
Det er sant, ja. Eller spikke ved. Ja, ja. Det er faktisk sant. Ting som er litt sløft kan være farlig. Sløve folk bak rattet i bilen er dritfarlig, det. Ja, det. Sløvnig. Vil du helst bli til å stikke med en spisnål eller sløvnål? En spis. Ja, det går lettere, ja. Ja. Hva ville du? Ja, spis, ja. Det er ingenting med sløve ting man vil ha i kroppen sin.
Nei. Og med det så fortsetter vi. I episoden så sier du at målet ditt er å tømme skogen for proteiner, havet for hai og stranden for deltagere. Ja. Klarte du det? Åh, du får se da. Jeg prøvde jo å tømme skogen for proteiner, men vi fant ingenting. Jeg fant tre slanger, ingen skorpioner, jeg leit etter det også, og ingen apekatter å tømme heller noen ting. Det var noen løse hunder der, det var det jeg...
Så proteiner i svogen var det i hvert fall ikke. I havet fikk vi jo litt krabber da, som de plasserte ut for oss i noen krabber i tegner. Fisket, eller plukket det ikke de selv? Det var ikke fisk der. Det var ikke fisk der for shit. Det var ikke det. Vi hadde jo til og med en fisker der inne, som ikke klarte å få tak i fisk.
Han lever av å få fisk ut av havet, og det var umulig å gjøre det. Så det sier litt om hvor vanskelig det var å være self-supplied. Vi må gå litt tilbake til starten. Når var det du fikk vite at du fikk være med i serien? Et...
I starten av fjor. Ja. Nei, i år. I år, i år. Ja. I januar, desember. Nei, det er, hva da? Januar, februar. Fikk du da vite hvem du skulle være parten med? Nei, det fikk jeg ikke vite før ganske tett på. Ok. Det var en del forslag da, men så endte det på Ann-Isabella. Perfekt partner å ha der inne. Ja, det er et godt team. Ja, det funket utrolig bra å ha henne på lag. Virkelig, virkelig. Så hun...
Jeg tror ikke jeg hadde klart det der inne uten å... Hvis jeg hadde vært på lag med de andre i hvert fall. Det hadde gått dårligere. Jeg føler ikke at Thea Hope hadde vært en bra match også. Ja, Thea hadde nok faktisk vært... Hun hadde vært nest best ting, tror jeg. Dere hadde vært en...
Hun er virkelig kul Ja, herregud Hun er skikkelig kul Skikkelig tøff Har hun vært her? Hun har ikke vært her Hun burde jo det Jeg har vært her to ganger nå da Ja, du er den første gjesten som har vært her to ganger Det er stas Første episoden var jo med Oscar Vestelin Og da var det helt jo kontoret Ja, sånn ja Han har ikke vært her uten meg Nei, du er den første som har vært her to ganger Ja, og fortsatt rekorden Ja
Hva er det vanskeligste med Good Luck Eyes? For man er jo der uten mye mat, det er masse folk, det er dritvarmt. Det jeg synes kanskje er det vanskeligste, det er at du er så langt borte fra alt, og så er du så skjert bort fra det på en måte. Du er veldig i en egen greie, hvor du ikke har mobil, ikke at det er egentlig sånn og den så mye, men du har fortsatt ikke mobil, og du har ingen andre enn de som er der inne og snakker med deg.
Du havner inn i en boble som, ja, en boble, alle snakker om det da. Men jeg føler at man kommer inn i en boble, og det å være der så lenge, føler jeg kan være det som du begynner å savne veldig mye utenfor da. Men samtidig gjør det at du får et perspektiv på ting da, så blir det mye mer takknemlig å sette pris på det man har da. Så det er jo gøy. Ja, men du hadde også kjæreste da du spilte inn dette? Ja, til dama så er jo noe man savner. Ja, det tenkte jeg på. For det er jo der en stund.
Ja, så var jeg lenge borte da. Ja, fy faen. Vi var borte på 17. mai. Fikk ikke 17. mai engang, så det var litt nedtur. Oi, feirer dere 17. mai der inne? Nei, det var mens vi reiste. Ja. Nei, så det tøffeste er kanskje hvor lenge du er avskjert fra samfunnet da. Du begynner å bare savne på en måte infrastruktur, du begynner å savne bare mennesker. For meg så var det kanskje det da. Det blir så lite variasjoner.
Og så var det mye venting. Sånn er det på reality da. Når en episode kanskje er tre dager, og denne episoden er på en time, så er det mye som skjer mellom der som ikke er med.
Ja, og dere får jo tiden til å gå, man må spille mye kart, lage litt mat, og skape allianser, og finne ut hvem dere skal samarbeide med, og det så vi at det var noen som var superdrevende på dette, noen har vært i reality som de har gjort for eksempel, han kan det, og dere, jeg tenker jo også litt som han, dere var jo litt sånn,
Ja, vi spilte jo drithardt da. Fordi vi tappte jo den første immunitetskonkurransen, og da startet du med en kjempestor ulempe som var at du hadde to stemmer i neste runde. Og så presterer jeg og hogger meg fotene samtidig som vi liksom er på vårt svakeste. Og da er vi jo så langt nede som du kan være da. Fordi jeg kunne ikke løpe, jeg kunne så vidt gå. Og jeg kunne ikke gjøre noe som helst hvor foten min ble våt, fordi jeg hadde fire stinger i den.
Det var ikke så langt til såret, så med en centimeter mellom hvert sting. Så 4-5 centimeter? Ja, det var et ganske stort kutt. Så jeg kunne ikke bade, det var veldig mye jeg ikke kunne gjøre. Og veldig mange av konkurransene der inne handler om at du må løpe, du må være veldig fysisk aktiv, eller alt mønart. Så da var vi livredde for å hamne i konkurransen.
Og da gjorde vi alt vi kunne for å ikke ha noe konkurranse. Ja, for da velger man jo helst en motstander man kan slå. Ja, og da spilte jo Isabella rimelig. Hun spilte jo kortet veldig bra, så da ble det jo... Men det ble mye backstabbing, det ble skittent spill, men det var et spill, så vi måtte bare gjøre det. For vi hadde ryke hvis ikke vi hadde gjort det sånn som vi gjorde det. Det er rått. Jeg gleder meg til å se fortsettelsen. Men når du er der inne, tenker du sånn «Åh, dette var drømmen, det var liksom hit man ville».
HV2 har du drømt lenge om å være med i en holdningsperson? Ja, jeg synes Good Luck Eyes virker som et jævlig kult konsept. Fordi du er jo i et spill. Du lever i en bungalow, og du er mot seks andre lag, og du har masse konkurranser, masse ting som skjer hele tiden. Så det var en sånn førstepersonsspill, på en måte, i real life.
Og det var jævlig kult da, akkurat som å spille monopol bare på ekte, liksom. Sånn som egnåsboroner har det. Så jeg følte meg litt som en sånn da, på en måte. Ja, det er deilig da. Men du begynte jo i finansbransjen, hvor du jobbet på Barcode. Ja, jeg jobbet jo der finans og finansbransjen, eller det var jo forvaltning og sånn da, av...
av boligselskap. For meg som er veldig fjernt fra... Veldig fjernt, da. For meg er alt det som handler om penger og finans. Ja, det er dritferdig. Jeg var jo med å starte opp det. Da jeg var jo første ansatte. Gjør vi hjemmeleiligheten til sjefen, og så bare jobber vi oss oppover. Og etter hvert så flytter vi til Barcode, og så jobber vi oss oppover der også. På en måte sånn litt slå det jo. Fordi på slutten så var det jo toppetasje i Barcode, da. I deg 16 der. Men så delte vi en etasje med et annet selskap, da. Så det var rimelig jevt.
Men jeg var sånn, jeg må bare gjøre noe mer enn det her. Så jeg ringte Gjølle, som jeg studerte med. Gjølle er jo da team-mateen til Oskar