Har du gjort podcast før? Nei, ikke podcast. Jeg typer du blir invitert til veldig mange podcast fremover. Det er en ære at du vil komme hit. Syvtrettig betyr crazy. Hva er syvtrettig i deg? Dette er syvtrettig.no og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til syvtrettig.no
Queen Alessandra vant MGP for bare en uke siden, og nå er sangen hennes nummer én i Norge, men også på viral-charten til Spotify. Og vi er så heldige at vi har fått henne i studio her med oss. Velkommen, Alessandra! Tusen takk! Så sykt hyggelig! Ja, det er veldig hyggelig, det er det. Hvordan har den siste uken vært for deg? Det har vært en uke hvor jeg har prøvd å slappe litt av samtidig som vi har begynt å jobbe.
Så det gleder meg skikkelig til disse 100 dagene blir ferdig og Eurovision kan komme. Det skjønner jeg. Jeg ble 100 dager. Ja, nå er det da. Nå er det 90. Cirka 90 dager. Hvordan forbereder man seg til en Eurovision-finale?
Ja, det er mye øving. Det er mye øving på scenen. Man skal prøve å engasjere da også fansa på sosiale medier. Det er promotering av låta av artisten som er der. Nei. Så det er mye som skjer bak scenen. Jeg ser jo at du har gått fra 800 følgere på TikTok til 100 000. Det er veldig sinnssykt.
Det er helt crazy, det er virkelig Jeg har ikke ord Så jeg gleder meg til å fortsette denne reisen Hvordan har det vært å bli kjent med TikTok og sånn? Det som er morsomt det er at jeg har ikke hatt TikTok før Sånn jeg husker at jeg lastet det ned med The Voice Så sier jeg et år siden Og så brukte jeg ikke det Jeg vet ikke hvorfor jeg bare Det var mer Instagram Jeg var ikke vant til å åpne TikTok og være på det
Og så bare tenkte jeg når MGP var, at nå må jeg begynne nesten å vise meg fram da. Vise hvem Alexander er, fordi nå kommer jeg litt ut av The Cage. Og The Cage har lillehammer. Nei, nei, nei. Vi elsker lillehammer, men jeg vet ikke, det er en cage som noen ganger setter man seg i seg selv, uten å gjøre det med vilje.
Og da, min tid er det, og så gikk det jo skikkelig bra. Så det skal vi fortsette å gjøre. Det er helt sykt. Det er veldig få som har hatt en så stor reise som det du har hatt. Det har gått veldig fort, og så skal vi prøve å holde momentumet høyt opp. Føler du at det er mye press på deg akkurat nå? Jeg føler ikke det er mye press, for det her er jo det jeg har lyst til å gjøre i fremtiden. Det er jo det jeg drømmer om å gjøre som artist. Det er jo å engasjere folk i musikk.
Og spesielt da musikken som jeg lager som artist. Jeg gleder meg til å fortsette å engasjere folk i det som skjer i livet som Alessandra og som artist Alessandra.
Det skjønner jeg. Men jeg skulle gjøre litt research på deg nå for å prøve å bli kjent med deg. Og det er jo ikke så mye utenom deg enda. Det vi vet er jo at du er mor dine norsk og far dine er fra Italia. Så har du vokst opp i Italia. Ja, Italia og Norge har jo vært hele tiden en del av livet mitt. Og jeg har jo hatt skole i Italia, så da har jeg vært mer der helt til jeg var 18. Og så bestemte jeg meg for å flytte til Norge. Ja.
Men i Norge og Italien har alltid vært begge to like mye med meg hele tiden. Ok, men har du vært mye på ferie her i Norge? Ja, masse. De beste minnene har jeg jo med i Norge, når jeg var liten med barndommen, og i jul og i sommer, masse veps i sommer, og julenissen i...
Ja, jultiden og pøppekaker og greier. Hvor er det du har pleidet å være i Norge? Det er Statelle, og nå er det også Heiste da, fordi momo Bessie har blitt litt eldre, så da har de flyttet til en liten leilighet i Heiste. Og det er veldig koselig, og Statelle er hjertet mitt. Hvor i Italia er det du har vokst opp?
Jeg har vokst opp i en liten by som heter Chisano Solneva, som er en veldig liten by. Det er Liguria, det er mot Frankrike, hvor Sanremo er, som er italiensk MGP. Spennende. Føler du at det å ha et ben i hver kultur har hjulpet deg med artistidentiteten din?
Når man prater om artistidentitet, da tenker jeg at det aldri er noe man kan legge i en boks. Alle mennesker generelt forandrer seg så mye i livet. Men jeg kan si at det å være fra to forskjellige kulturer gjør at hjernen er litt mer åpen.
for kultur generelt. Og jeg er jo veldig nysgjerrig på å bli kjent med forskjellige kulturer. Og noe jeg liker å si, det er å si at vi er fra verden. Og det er fordi jeg er litt født i Italia, selvfølgelig har jeg familie i Norge, og jeg er norsk. Men samtidig har jeg lyst å bli kjent med jo flest kulturer mulig. Bare for å egentlig bli kjent med meg selv. Fordi
Vi blir jo ganske limited å bli bare i et sted. Fordi vi får jo høre nesten hele tiden de samme tankene, samme måte å gjøre ting på, samme samfunn, ikke sant?
Og da å kanskje kunne utbredte det ved å reise rundt omkring, og bli kjent ikke bare med verden, men med verden som er inni deg. Det gleder jeg meg til. Og det håper jeg kan gjøre med musikk også. Men det er så sant, hvis man bare drar på ferie, så merker man jo at man får så mye av energi når man kommer tilbake. Man er så inspirert. Så jeg har alltid tenkt, hvorfor blir jeg det? Men det er jo sant. Absolutt. Jeg husker jeg dro til Stockholm i år,
i nyttårsaften, og så var vi på en sånn, var det en bar, så så jeg, det var veldig fint å se for eksempel, det var masse voging i denne
Noe som jeg ikke har sett før, da. Det er så mye, og det var en ny dans jeg nå har blitt veldig glad i, som er Nishari blir kjent med mer, for eksempel. Og det var kanskje akkurat der i Stockholm, i den barn der, ikke sant? Det er Mona Berntsen som er danser. Hun har danset med Justin Bieber og Justin Timberlake og sånn. Og hun fortalte altså at voging er hennes favoritter. Ja, det er noe spesielt med det. Det er veldig sexy samtidig som elegant. Ja, veldig. Og så er det så stilistisk. Det er veldig kult å se på. Ja.
Men... Ja, er du glad imot det? Veldig glad imot det. Man ser ikke det akkurat nå, fordi jeg har hatt en slitsom dag. Men jeg elsker imot det. Jeg synes det er så morsomt å kunne leke med klær, og lage litt en identitet, sånn å bli litt, komme litt i «character».
Avhengig av hvilken klær du har på deg. Det synes jeg er litt morsomt. Den drakten du har på deg på MGP er jo også veldig kul. Er det du som har vært med på å lage den? Vi har laget den sammen. De hadde allerede ideer i kostyme på NRK, så selvfølgelig hadde jeg ideer på hvordan man kunne gjøre ting. Noen ganger ble det...
ble det sant, noen ganger ble det ikke sant, bare fordi vi begge kanskje bare, nei, kanskje ikke er det lureste. Men jeg har jo Susanne på kostyme som er så rå, så flink, så jeg stoler masse på henne. Det er så kult. Du føler at det er sett og hørt? Ja, absolutt.
masse ideer og føder nye ideer, ikke sant? Så det liker jeg veldig godt. Ja, herregud, man trenger flere for å få inn gode ideer. Ja, absolutt. Men vil du fortelle litt om prosessen fra at du begynte å lage sangen? Queen of Kings? Nei, Queen of Kings, sorry, herregud. Hva sa du? King of Queens. Queen of Queens. Nei, jeg mener Queen of Kings. Det vi prøver å ikke. Ja, det var det som var helt feil, det. Nei, jeg mener...
Prosessen er at jeg var en del av en låtskrivecamp i september. Slutten av oktober og begynnelsen av september. Var det regi av skolen, Lømper? Nei. Jeg ble spurt om å være fra Fjord Music for MGP. Da gjorde jeg det fordi jeg syntes det var veldig morsomt og kult. Absolutt, vil jeg være med.
Og så var det en tre-dagerskamp, og andre dag skrev vi Queen of Kings. Og det ble da vinneren til MG. Det er jo helt sykt. Det er virkelig helt sykt. Men ja, det var en veldig... Jeg husker ikke helt under begynnelsen hvordan det skjedde, fordi det var så fort. Ideene var der hele tiden. Det var veldig bra collaboration, så da...
Så da ble det Queen of Kings veldig fort. Men er det ikke det de sier ofte, at de gode sangene de bare kommer? Absolutt. At da vet man at man har en god idé. Det er bare musikk som prater til deg, og så prater du for det. Ja, ja. Dolly Parton skrev I Will Always Love You på en ettermiddag. Hun skrev jo Jolene og I Will Always Love You på samme kveld. Det er jo helt sykt. Og de er de største sangene, virkelig. Ever, ja. Wow. Hun er mer produktiv enn kveld om jeg har vært i et liv. Ja.
Tenk så mye penger hun har tjent bare på den ene kvelden Ja, men man gjør forskjellige ting i livet Man har jo forskjellige hobbyer og passions og så der Hva gjør du ved siden av sang? Det er jo veldig mye musikk hele tiden Også elsker jeg da å trene Man lager mat, leser Men det er jo musikk som er 99% av livet mitt Når var det du begynte med det?
Det har alltid vært noe med musikk som jeg tror det har vært en måte jeg har følt musikk på. Det har vært veldig spesielt. Jeg kan gråte av å høre en akkord. Det er bare å presse to knapper på piano som rører meg på en spesiell måte. Da gråter jeg kanskje for en halv time. Fordi det er så spesielt. Jeg klarer ikke å forklare det. Og det treffer deg liksom? Ja.
- Wow. - Ja, det er veldig spesielt. Men det er veldig deilig. Da føler du når noe er riktig. Og så føler du veldig hardt når det er... Det er veldig mye opp og ned, fordi når du virkelig liker noe... Når du lager for eksempel musikk da, når du virkelig liker noe, da er du helt på topp. Da er du sånn: Å gud, da er det skikkelig adrenalin. Det er som å vinne en GP.
Når det ikke er noe du liker, er det bare sånn: "Off, gutta, du har brukt synder på deg selv." Men det må man bli bedre på. Du reagerer stert hvis du blir misfornøyd? Ja, med meg selv da. Sånn at jeg bare er sånn: "Oi, nå må du lage noe bra." Men det er der ... Du må ikke tenke sånn. Fordi det er musikk som prater til deg. Det er musikk som sier: "Det her er melodien som skal være i denne låten her nå." Hvis du tenker for mye på det, da blir det ikke bra.
nok, tenker jeg. Men opplever du det i konkurransesammenheng, eller mest? Nei, mer i sånn musikklaging. Ja, generelt. Hvis du bare føler, å, nå skjer det ikke noe, eller sånn, å få... Ja, nå er det ikke nok inspirasjon, på en måte. Da blir man litt irritert, fordi, å, jeg vil ha lyst til å ha inspirasjon hele tiden, ikke sant? Men det går jo ikke. Fordi hvis ikke, er det ikke spesielt, ikke sant? Nei.
Og det er vanskelig å tvinge seg selv til å lage noe spesielt. Og det her må bli bra da. Hvor begynner man, på en måte? Ja, hvor at man bare må la det gå. La det skje.
Ikke tenk å nå det her, nå skal jeg lage skikkelig bra. Nei, bare gjør det du føler, og så ser man hva det blir. Ja, det skjer hvis man bestemmer seg for å lage noe så bra som Jolene at det faktisk blir det. Men hvis man bare... Bare skriver det. Ja, hvis man skriver ofte nok, så blir det mest sannsynlig bra en gang. Det er muskel også. Så det er derfor jeg holder på å gå på limpe lillehammer.
Og det er jo musikkeskole hvor man lager musikk hver dag, og man er i studio hver dag. Og det er jo muskel du lager deg. Så det føler du. Man føler det jo mer man går der. Ja, shit. Det er ettårsskole, ikke sant? Ja. Hadde du bestemt deg for det da du flyttet til Norge? Nei, det her... Det...
Det er en morsom historie, eller morsom, egentlig litt komisk, dramatikk komisk på en måte. Jeg var med The Voice forrige år, og så røyker jeg ut i første live, og da, jeg husker jeg sa på scenen at dere kommer til å se meg igjen. Nå er det revision snart. Nå er jeg glad jeg sa det. Men ja, så da røyker jeg ut av The Voice, og jeg var veldig trist selvfølgelig.
Jeg gråt og var trist fordi jeg håpet på at det skulle gå bedre. Men alt i livet skjer for en grunn. Og jeg skrev etter en uke til Espen Lind, som var da mentoren min, og pratet om at jeg hadde tenkt å komme meg inn på Kristiania Høyskolen. Fordi jeg kom ikke inn på Musikkhøyskolen Oslo. Så da prøvde jeg å komme meg inn på Kristiania Høyskolen.
Og så sa jeg det, og så sa han, ja, kult, men har du hørt om limpi? Fordi det er en bra skole. Og så sendte han meg en link, og jeg gikk inn, og jeg bare ble forelsket i to sekunder i den skolen der. Jeg bare sa helt bare, oi, det er her.
Og det var tre dager til det lukka, så da fortet jeg meg til å gjøre alt jeg måtte gjøre for å komme meg inn. Ja, for det er ofte mange forskjellige prøver også. Det er jo ikke bare å skrive en... Nei, jeg skulle sende forskjellige sanger og svare noen spørsmål og greier, så da gjorde jeg det. Og så kom jeg på en finalintervju, så kom jeg inn. Så det er helt...
Hvis jeg ikke hadde røykt ut av The Voice da, hadde jeg ikke skrevet til Espen Lind akkurat når jeg gjorde det, hadde ikke han pratet til meg om limpi, og det hadde ikke vært noe limpi dette året her. Det er helt sykt. Jeg er så takknemlig for det. Wow. Og nå har du vunnet Melodi Grand Prix. Det er enda sykere. Ja, det er helt vilt. Å Gud, ja, det er... Jeg har ikke stemme nesten. Det har vært...
tunge dager, emosjonelt nesten, fordi det har vært så mange emosjoner og adrenalin hele tiden, og nå begynner det å synke litt, så da begynner man å føle virkelig hvor sliten man er, etter alt det jobbet som det har vært bak. Man ser jo at du har jobbet veldig hardt, og man ser jo at den koreografien sitter inn og ut og alt, men jeg liksom klarte ikke å slutte å tenke på når jeg ser deg på scenen, her har du gjort veldig mye. Å være på scenen? Ja.
For det faller så naturlig for deg, ser det ut som. Vet du hva, jeg har ikke vært så mye. Jeg har jo vært i The Voice, det har jo hjulpet masse. Jeg har vært i et konkurranse når jeg var 12 år. Det gikk jo bra. Men så har jeg vært noen ganger på scenen, med veldig små ting. Det var første gangen jeg var i en scene hvor det var 8500 mennesker. Men det føltes bare så riktig.
Ja, 8500 publikum, men det var jo en million som satt hjemme og så på. Ja, ikke sant. Det er jo helt sinnssykt. Ja, det er det. Men det bare føles...
Det føles så bra. Men det ser jo så riktig ut når man ser deg også. Du har så god tilstedeværelse, og du virker så rolig, samtidig som du selvfølgelig har den energien du skal ha. Det ser ikke ut som du holder på å sovne på scenen akkurat. Det er det jeg er glad for. Ja, men sånn rolig inn i deg på en måte. Det føles riktig.
Det føles riktig, ja. Så det er jeg glad for at man ser det også. Ja, virkelig. Jeg gleder meg så mye til å se deg i Eurovision-finalen allerede. Det blir så spennende. Jeg glemmer noen ganger at jeg skal det. Jeg våkner bare, oi, skal jeg til Eurovision? Jeg skal det. Helt sykt. Er ikke det helt utrolig? Det er helt utrolig. Men så du for deg at 2023, alle sier jo det, og at det skal bli året mitt, men så du for deg sånn, det her blir faktisk året mitt? Det er første året jeg ikke sa det. Mm.
Det er første år, men det er fordi vi mennesker, vi fine, fine mennesker, vi har så mange forventninger som vi lager i hodet våre. Og hjernen er en fantastisk maskin, men den er også litt giftig noen ganger. Fordi vi, som jeg sier, har så mange forventninger og så
uansett hvor bra det kan gå, kanskje går det ikke akkurat som vi tenkte oss. Og da er vi ikke fornøyde nok. Vi er ikke det. Men vi lever hele tiden i fortiden, eller fremtiden, vi lever aldri i det som er nå. Og det er så dumt, og jeg sier det til meg selv også, det er så dumt, fordi hvis vi ikke gjør det, da lever vi nesten aldri livet. For livet er jo nå. Så ja, så jeg...
Jeg sa ikke det til meg. Jeg sa, nå skal jeg leve dag for dag og se hva som skjer. Det er det vi alle skal gjøre nå. Jeg tenker at vi mennesker burde virkelig begynne å nyte litt mer hverdagen. Men klarer du å nyte det som skjer nå for deg? Ja, jeg føler at jeg nyter det, og jeg føler at jeg...
Ja, at jeg lever i det. Samtidig selvfølgelig er det det å ha det bra med seg selv hele tiden er jo en reise som alle oss har. Og spesielt må man være forsiktig når det er så mye som skjer, og ta vare på seg selv. Så det skal jeg bli bedre på. Fordi helt til nå har jeg dessverre ikke vært så flink mot meg selv når det gjelder mental velværelse. Så jeg har
roe seg litt ned og ta seg pauser så det ser jeg til alle sammen det er viktig å ha pauser husk det, for det skal jeg huske nå det er spesielt i en bransje hvor du skal være kanskje en dag på en scene hvor det er tusenvis av folk, og så kommer du dagen etterpå så er du hjemme, det er
Opp og ned hele tiden. Du snakket litt om giftige tanker. Har du slitt mye med det selv? Selvfølgelig har man hatt perioder hvor det er vanskeligere enn andre. Enn andre perioder. Jeg føler at jeg har lært veldig mye av det. Og det er det også Queen of Kings handler om. Det er på grunn av at jeg har hatt de giftige tankene at jeg kan prate om Queen of Kings som har levd i det og
brukt det for å lære. Nå skal jeg være i det vonde også, på en måte, og lære av det vonde, og ikke rømme fra det, fordi det er mange ganger vi rømmer, eller rømmer vi fra det vonde, eller så leter vi etter noe bra for å glemme det. Ikke sant? Det er få mennesker, og jeg prater som om jeg er ikke en av de få, jeg holder på å lære meg selv, det er få mennesker som
tørr å være alene siden lørdag kveld og være trist i stedet for å gå ut og glemme litt the sorrows så jeg tror det er viktig at vi lærer oss litt det og det har jeg pratet til meg selv vil du si hva de mørke tankene handler om? det er jo selvkjærlighet det er jo at det går rundt å være glad i seg selv
Generelt, det kan være hva som helst. Folk har jo forskjellige typer problemer, skal man si. Noen som kanskje sliter mer med det estetiske, andre som sliter mer med det interiøre, og flere som sliter med begge. Jeg har vært gjennom mye som jeg føler har vært vondt, men...
men har klart meg gjennom det, som alle gjør jo det. Men vi må begynne å være mer takknemlige for at vi har klart det. Være stolt, ikke være redde for å si jeg er stolt av meg selv. Hvorfor for eksempel? Hvorfor lærer vi ikke det på skolen? Hvorfor er ikke det
En fag? Med psykisk helse? Ja, det er crazy, det er galskap. Det er noe av det viktigste vi må lære i livet vårt, det er å ta vare på oss selv, det er å være glad i oss selv. Og det er ikke en fag på skolen. Hvordan hjernen fungerer, hvordan vi reagerer til det, til tanker, og hvorfor vi reagerer til det. Hvordan vi kan unngå tanker, fordi tanker, jeg lover, er...
Det er noe vi kan styre. Tanker er noe vi kan styre, og det vet vi ikke. Man merker det ikke før det begynner å gå galt. Det er en øvelse, det er en muskel. Det er en muskel. Og det vet vi ikke, og det er fordi vi har ingen som lærer oss det. Så jeg tenker at nå er det på tide å virkelig
å få det i skolene i verden. Og at folk skal begynne fordi alt begynner fra oss selv. Når vi har hat til andre, det er fordi vi har hat for oss selv. Når vi har kjærlighet for oss selv, da er det mye mer kjærlighet som kommer ut av kroppen vår, som vi utstråler. Så den største kampen er med oss. Så ja. Hva kunne du ønske at du lærte på skolen da, fra om mental helse? Men det er egentlig...
Det er egentlig sånn, nå er ikke jeg da en utforsker. Men det synes jeg hadde vært bra å kunne egentlig utforske litt hva er det mest vanlige som folk tenker som er da giftig. Og så jobbe med det der. Og begynne sånn,
Hvorfor synes vi det er flaut å se på oss i speil og si «Jeg er glad i meg selv». Jeg gjør det. Jeg gjør det. Jeg ser på meg i speil og sier «Jeg er glad i meg selv». Hva er det jeg liker av meg selv? Jeg liker øynene mine. Jeg liker at jeg smiler når jeg ser folk. Jeg liker at jeg blir glad når jeg hjelper noen. Vi er så slemme noen ganger. Det er vanligere at vi er slemme mot oss selv.
Men vi synes det er pinlig at vi er snille mot oss. Og det er galskap. Så det
Det er noe jeg vil prøve å få litt ut av med musikken. Ja. Men den sangen din er jo veldig inspirerende. Takk. Og den er jo veldig sånn empowering for jenter og damer. Folk føler seg sterkere når man hører den, og det var kanskje det du også ville. Ja, absolutt. Og Queen of Kings er alle sammen. Og selvfølgelig
Jeg er damen, så jeg representerer kvinnefolka. Men det er for alle, og alle skal få energi fra den sangen her. Alle skal, eller håper, få styrke av å høre ikke bare at Queen of Kings er den beste, er perfekt. Nei, hun er ikke det. Hun er ikke perfekt i det hele tatt. Men hun...
tør å ikke være perfekt. Og det er det som er, han er virkelig sånn, først og fremst, var perfekt. Er perfekt interessant?
Er det det? Nei. Nei, det er jo ikke det. Det er jo det som er annerledes og som skurrer litt, som gjør at man går litt mot deg, som hva er dette her for noe? Det føler jeg litt med den sangen også, at det er noe veldig interessant i den, hvor man bare skjønner hva er det her? Ja, det er sånn mysteriøs. Og så kommer dropet, sånn alle dager, og så kommer den whistle-noten, og man bare «Nå har vi det gøy!»
Det er det som er litt deilig. Men den sangen ble jo brukt under Miss Universe av Miss Ukraine som kom inn der med vinger og kampkostyme. Og hun så var så vektig ut. Og på høytalerne så var det jo Queen of Kings. Men jeg tror ikke det ble brukt på høytalerne. Ja, de brukte den på TikToken. Den ble brukt i TikTok hvor de da viste Miss Ukraine
Miss Universe Ukraine. Og det er sånn, det var jo det beste som kunne skje. Men virkelig. Fordi alt det som låta representerer, representerer Miss Ukraine. Som går inn dessverre i en så vanskelig periode nå i livet. Men uansett er sterk og viser hvor stark hun er. Og ja...
og bare er en forbilde for så mange kvinner. Når jeg fikk vite at Queen of Kings ble brukt for å vise frem Miss Ukraine,
Miss Universe, da ble jeg bare skikkelig rørt. Og stolt. Det skjønner jeg så godt. Og at noen forstod låta at det var til Dada. At det hadde vært så fint. Men den gikk jo ganske viralt før det også. Ja, den gikk jo veldig bra. Og det hjalp sikkert også veldig mye. Men jeg vet ikke hva som gjorde denne låta her...
Jeg vet ikke hva det er. Jeg tror man aldri vet det. Det bare skjer. Jeg tror også timingen er god. Verden er et litt skummelt sted akkurat nå. Og det er utrolig deilig da med en sånn empowering dame som synger om... Powering låt. Hvordan har det vært å være favoritt både blant Eurovision-jurien og blant folket? Det var en surprise. Jeg...
Jeg hadde ikke forventninger, men det var jo veldig moro. Det er jo også bra fordi folk kan jo prate og si ja, men jeg håper at hun og andre vinner. Så da jury og publikum på en måte. Tenkte jeg at Queen of Kings er bra for Eurovision, da er man litt mer sikkerere også seg selv. Men da er det korrekt. Du hadde jo vunnet uansett, på en måte. Ja.
Da var det jo folket Du fikk flest stemmer Du fikk det beste av juryen Og det beste av folket Så det må ha vært en veldig god følelse Det beste var Fordi de sa at Jeg trengte 34 poeng Mer enn 34 poeng for Å da vinne 35, 35, 35 35, 35
Så ble det 129. Så da var jeg helt begynt å si, what? For det var jo dobbelt så mye som nummer to. Helt sykt. Ja, helt sykt. Ja, det er litt av en prestasjon. Hvordan har familien din feiret deg? Å, de ble så søte. De var veldig glad i meg. De fortsatte å være skikkelig stolte, og det gjør meg stolt i meg selv også. Og det beste jeg holdt på å ringe meg var at, sant?
Vi skal synge... Han er jo mannkor, og han spurte meg noter fordi NRK skal lage en sak om at vi skal synge Queen of Kings alle sammen. Åh, det er så koselig! Det blir så fint, så jeg skal sende noter snart. Åh, det blir fint. Herregud. Har du fått mye meldinger av folk som du har sett på og som du har inspirert? Ja.
Ja, det har vært mye meldinger som jeg er veldig glad for og jeg prøver som jeg sa det var på intervjuet jeg prøver å svare på alle men det er vanskelig det er mange meldinger
Men jeg ser alle kommentarer og er skikkelig takknemlig. Uansett om jeg ikke svarer, da håper folk vet at jeg er virkelig takknemlig for at de engasjerer seg i alt sammen. Når jeg har tid, da går jeg på Instagram eller TikTok og ser på dem. Jeg kan ikke ha tid for å svare noen. Fordi det er jo skikkelig koselig. Jeg elsker jo å prate med alle som engasjerer seg, ikke bare i låta, men i meg som artist. Ja, ja.
Spennende. Men hvordan var du som barn, Alessandra? Jeg gråt aldri. Jeg var veldig smilende hele tiden. Så ble jeg teenager. Som barn var jeg virkelig veldig glad hele tiden. Og bare kose meg egentlig. Jeg trengte ikke så mye egentlig. Det er det som var så deilig. Jeg har alltid vært veldig enkel.
Det er vanskelig å forstå, kanskje. Men enkel og... Jeg er veldig glad hvis du bare gir meg en burger, kan vi si. Da er jeg så glad. Jeg trenger no dimerings. Det går så fint. Så ja, det er sånn... Når jeg ble teenager, da, da jeg ble tenåring, da ble jeg litt mer komplisert. Da var det mye gråting, kanskje. Det var veldig mye hormoner opp og ned, ikke sant? Og så nå føler jeg jeg har kommet litt mer på stabile...
Stabil wave again. Men hva skjedde da du var 10-åring? Prøvde du mye grenser og sånn? Mamma og pappa ikke slo opp, men skilte seg. Så da tror jeg det var litt vanskelig, fordi jeg var 16, eller sånn 15-16. Det har vært veldig mye opp og ned, så da tror jeg det har gått mye på min humør generelt. Og skolen i Italien er veldig
veldig slitsomt. Det er vi har seks timer hver dag, og vi har ti minutter pause i de seks timene. Det betyr at vi har tre timer i strekk, med kanskje sånn matte, spansk, tisk, fordi jeg hadde språklinja, og så ti minutter pause hvor du har ikke tid for å gå på do heller nesten. Det er
2000 mennesker på skolen som har pause samtidig og så etter de 10 minutter har du 3 timer i strekk igjen med andre 3 forskjellige folk det er helt crazy og jeg vet jo hvordan det er i Norge så jeg var litt sånn litt warrior i klassen jeg kranglet med mange lærere for at de skulle prøve å forandre der så jeg håper at kanskje musikken min kan være skjedd det er kult
Hva sa lærerne når du trampet opp der og sa nei, så jeg ville ikke ha det mer? Jeg fikk jo da noten, ikke note, anmerkning, flere ganger. Det har vært så spennende flere ganger. Har du vært på rektorskontor? Har du vært mye på rektorskontor?
Det fungerer ikke akkurat sant. Det er mer sånn at du bare må gå ut av klassen, og kanskje kan ikke dra flere dager på skolen, fordi...
At man blir utvist liksom? Ja. Åh, wow. Jeg jobber hardt. Det er ikke greit. Så I don't care. Da går jeg på skolen da, på en måte. Jeg klarer meg likevel. Jeg er ikke en dum jente. Jeg studerer og liker å studere. Så det går fint. Men når det gjelder helse,
Da jobber jeg hardt for det. Vi kunne ikke drikke mens det var time, fordi de syntes det var ikke respekt mot lærerne. Det er jo ikke sunt. Selvfølgelig er det ikke sunt. Det er jo helt galskap. Derfor blir jeg sinnet. Jeg blir også nå irritert. Bare snakke om det. Vann kunne du drikke med noen lærere, ikke med alle.
Mat, bare med naturfag, fordi hun vet jo at man må ha mat når man er sulten, at det er viktig. Spesielt når man er ung og går på skolen og skal lære og følge med. Du hadde fått sjakk hvis du hadde kommet til på norske skoler, der sitter jo alle og gjør akkurat som de vil. Jeg har jobbet skikkelig
Jeg er blitt så siden noen ganger at jeg ble helt rød i fjeset mitt. Jeg måtte storme ut av klassen fordi jeg ble helt gal. Du prater med en vegg. Du sier, vet du hva, bare så du vet det, det er sånn scientifically proved, sånn utforskende sier at hjernen kan funke i strekk 45 minutter maks. Da kan den virkelig være fokusert. Så trenger den pause. Tre timer!
tre timer hjernen skal høre på første matte så skal den så skal den på spansk og så skal den jobbe på tysk eller om italiensk hvordan er det mulig? det er helt galskap det skal vi forandre det går ikke
Men så det opprører deg veldig når ting ikke har en grunn engang, og så er det ingen som vil endre det? Når det går mot helsa, da blir jeg sinnet. Litt som toksikk boyfriend eller girlfriend. At folk er toksikk mot det. Du kan ikke si gå ut og møte noen andre fordi da føler de seg der de ser u.
Gi meg logikk Gi meg hvorfor Jeg er sjalu Men det er det med deg å gjøre Det er det du som har problemer med deg selv Jobben er Ikke la det gå ut over meg Hvorfor det? Jeg har mitt liv, får du gå bye bye Gå jobb Har du sagt det før til noen? Det her? Å ja Til en kjæreste også?
Absolutt Når jeg føler at Selvfølgelig har jeg vært i situasjonen Hvor det ikke har skjedd Hvor jeg aksepterte for mye Og det er grunnen til at jeg da har kommet til en Sted hvor jeg da sier ifra Fordi man går gjennom det vonde Og så På grunn av det lærer man Det her går ikke Men gikk du lenge på kompromis med deg selv Fordi en kjæreste ble veldig sjalu hvis du var med andre
jeg har også vært toxic. Jeg har også vært det. Jeg hadde problemer med meg selv. Jeg har også vært det. Det er derfor jeg også styrer ifra. Jeg har ikke bare vært på begge to siden av bordet. Jeg er ikke proud, jeg er ikke glad for at jeg har vært det. Men det har lært meg.
hvor dårlig det er, fordi du føler deg de som er toksik de har det verste med seg selv de sliter så mye med seg selv jeg slet med meg selv og da var jeg toksik mot kanskje kjæresten som ikke fortjente det men
Nå er jeg den første som ser ifra hvis det ikke går. Men merker du selv da at du var toksik mot kjærten din? Du gjør det litt. Du kjenner deg selv. Det som er viktig å kunne skille mellom, det er det du gjør og det du tenker om det du gjør. Fordi dine actions mange ganger representerer ikke deg.
Men det er det du tenker om det du har gjort som virkelig er da Alessandra eller noen andre da. Den du er. Men da må man lære seg, ok, sånn, og da, oi, jeg var utro. Men det er jo så feil. Jeg kan ikke være utro. Det er Alessandra, så da, men da er jeg ikke utro noe mer, ikke sant? Da må jeg lære av det der. Fordi ellers så da begynner du å miste deg selv, ikke sant? Men det som er deg selv, det er det du tenker om det du har gjort.
Og det er veldig viktig å huske. Man kan gjøre dumme ting, men hvis man forstår at det er feil, du er en bra person. Hvis man begynner å forsvare disse tingene, for det er jo det som er mye lettere. Narsisister for eksempel. Jeg merker jo selv at hvis jeg gjør noe som jeg vet at det der er ikke noe snilt, hvorfor gjorde jeg det? Så har jeg ikke noen lyst til å kjenne selv på at jeg ikke er en snill person. Jeg har jo lyst til å bare
Jeg måtte gjøre det, fordi jeg ble presset inn i situasjonen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. I stedet for å innse at, fy faen, der drekte jeg meg ut. Ja, man må ta litt respons. Men man er ikke, men det er det. Da tenker du, å Gud, jeg er en dårlig person fordi jeg gjorde det. Nei, du er ikke det. Fordi du selv forstår at det var feil. Det betyr at det der for deg er feil. Det betyr at det som da er en dårlig person som egentlig ikke sisterer, gjorde noe feil, men det er ikke deg. Nei.
Jeg elsker filosofi og sånne greier. Men det er veldig viktig, veldig viktig å huske. Men det er veldig viktig å huske da, at man skal lære av det. Fordi hvis du da hele tiden bare sier, ja, men det, men, men, men, ja, men, ja, men...
Da begynner du å bli den personen der. Så man må ikke miste seg selv. Hvis man begynner å forsvare alt man gjør, sånn, ja, men jeg gjorde det riktig. Da begynner man å tro det. Ja, ja. Og det er en bra ting å gjøre også. Ja, kanskje. Og alle mennesker forsvarer det man gjør hele tiden, men ja. Det er en forskjell mellom å være egoistisk og være glad i seg selv. Og hvis man skal stoppe det mønstret da, hvor man for eksempel er toksik mot kjæresten sin, så må man jo bare kjenne igjen de mønstrene, og prøve å
og spryte de. Og da kan jeg kanskje gråte da. Så dårlig, hva er det jeg gjorde på en måte? Å, herregud. Det er ikke bra. Vær i det. Følg det. Fordi det er det du føler akkurat da som kommer til å lære deg at det gjør du ikke noe mer. Men ved å rømme bort fra den følelsen, det lærer du aldri. Fordi da føler du det aldri. Fordi det her er jo budskapet til Queen of Kings. Så jeg håper at folk også
Kan du si da føler det? Ja, selvfølgelig. Jeg har ikke noen problemer å si. Jeg har vært sleit med å være glad i meg selv før. Nå er jeg på en reise hvor jeg lærer det. Var det etter skilsmissen til foreldrene dine at det begynte å skje? Den skilsmissen der har egentlig vært lenge. Det har vært flere år. Så jeg tror at den har fått meg til å kanskje ikke ha så mye tro på folk. Og da...
Ja, ikke tro på dem, og da ikke tro på meg selv heller. Men jeg vet ikke. Nå går man veldig psykologisk, så det vet jeg ikke helt ennå. Det kommer jeg til å lære etter hvert. Men jeg er veldig glad for at jeg selv har innsett at jeg... Jeg sier jeg har vært toksik. Jeg er ikke glad i den delen som jeg har vært, men den har lært meg masse, så da...
Da er jeg glad for at den har vært der. Jeg tenker at du har kommet dit at du kan innrømme det for deg selv, fordi jeg tror de aller fleste har vært toksik mot en person, enten det er moren eller faren sin, eller om det er søsken, eller bestevenner, eller en kjæreste. Alle har nok vært toksik en gang, men de fleste klarer ikke å erkjenne det av seg selv. Ja, de blir redde. Men det...
Mange ganger er redsel som er det skummeleste. Men hvis man da kjemper imot det, da blir man Queen of Kings. Er du klar for Instagram spørsmålsrunde? Hvem var din første favorittartist fra Norge? Jeg liker jo Carpe veldig mye. Det er veldig mange fine budskaper også i låtene de skriver. Det synes jeg er
er noe av det viktigste. Og så morsom musikk man hører på, som kan jo være Sibbalensiaga, da, ikke sant? Er du villig til å bli venner med dine fans? Absolutt. Vennene mine som jeg har nå, de vet jo at jeg går gjennom ganske mye. Så jeg er ikke veldig tilgjengelig, fordi det er masse jobb som skjer. Men jeg er veldig åpen for å være venn med folk, så håper jeg at de forstår at det er mye som skjer. Nå kommer du til å få mange venner i dag.
Hva er det beste og verste du tok med deg fra The Voice? Det beste er sikkert øvelse. Å bli kjent med så mange fine artister også. Men øvelse, å være på en scene, å være på TV. Fordi det er sikkert å løpe med masse med NGP. Det verste...
Det var ventetiden, egentlig. Fordi det var jo veldig mye ventetid mellom det som skjedde. Men jeg er jo sikkert veldig personlig, sånn at du har lyst til å gjøre ting hele tiden. MGP likte at det var fra semifinale, tre uker, og så finale, ikke sant? Det skjønner jeg. Hva er din største drøm? Min største drøm er egentlig å engasjere folk i musikken min, og kunne leve av det, og kunne være...
Være en forbilde for de som ikke er kanskje sterke, eller de vet ikke hvor sterke de er. Og da hjelper de å forstå den store universjonen vi har inni oss. Og vi trenger ikke... Vi er vår egne soulmate. Vi kommer til å være med oss selv hele livet. Så det første vi må jobbe med, er oss selv. Det første vi må elske, er oss selv. Så det håper jeg virkelig jeg kommer til å klare.
Har du et vanlig liv nå?
Hva er et vanlig liv? Det er et spørsmål i mitt. Hvordan lever jeg? Hvordan lever du? For meg er dette et vanlig liv. Håper jeg det fortsetter. Jeg spiser som en ku. Jeg er en veldig vanlig, samtidig som gal person. Skal dere reise rundt i Europa før Eurovision? Og dra på pre-parties og sånn? Ja, det får Gud og glede meg så mye til.
Når forstod du at du var bifil? Nå skal jeg si noe, og det er at jeg liker ikke å kalle det bifil, og det er fordi man setter det litt i en boks, på en måte. Men det er jo egentlig sånn, navnet man gir er jo bifil, så da sier jeg bifil. Men det som jeg har troa på, det er kjærlighet, og det er at
kjærlighet er overalt. Who cares om du er mann, om du er jente, om du er en henn, han, hun. Who cares? Når kjærlighet er der, da er kjærlighet der. Og derfor er jeg åpen for all type kjærlighet. Om det er jenter, om det er mann, om det er en henn,
Jeg bryr meg ikke. Jeg sier bifil fordi det er det enkleste. Men det er mer sånn jeg tror på kjærlighet. Det var fint sagt. Det likte jeg.
Ja, her er den som har skrevet: "Fuck Mary Kill, Kyle Magnus, Kristian, Mami Tsunami" Oh my god. Ja, det gleder de seg til å høre. Jeg sier "Mary", sier jeg Kristian. Han er så søt. Kill av oss dreper Magnus. Jeg vet ikke hvorfor. Det var kanskje fordi det hadde vært en morsom slåsskamp.
Kyle Fuck, fordi han sikkert har masse passion siden han er en passion gutt. Selena Gomez eller Ariana Grande? Selenator her. Oi, jeg tror Selena Gomez. Beyoncé overst? Ja. Skal du på konserten hennes? Ja, jeg drømmer om det da. Hvordan er det å studere på Limpy? Har de ikke mange muligheter som artist? Det er fantastisk. Jeg elsker Limpy.
Som artist gir det 1000 muligheter, men ikke bare fra en jobb-point of view. Du lærer så mye hele tiden. Du praktiserer musikk hele tiden og er i studio og blir kjent med deg selv. Ikke bare som artist, men som menneske. Så Olympia is in my heart. Favorittlåt fra MGP og Eurovision gjennom tidene? Gjennom tidene? Jeg elsker Mona Skynda, men jeg elsker Euphoria også.
Skal ikke Loreen være med i år? Ja, dessverre. Jeg sier Måneskinn, jeg elsker de. De er italienske, men så navnet er det Måneskinn.
Norsk og italiensk. Litt bra mix. Bortsett fra deg, hvem på din alder er den feteste i Norge? Min alder? Gud, jeg er jo dårlig på å vite sånne ting. Har du noe? Jeg trodde du skulle si meg. Du også da. Du er 0,4? 0,2. Sier Susi Morsled som du møtte der ute. Ja.
Er du single, og hva ser du etter i en kjæreste? Jeg er ikke single. Nei, jeg er ikke single. Jeg er med en fantastisk fyr som virkelig hjelper meg i denne perioden her. Jeg leter ikke etter noe. Jeg bare føler noe.
Han er jo på Olympi. Var det der dere møttes? Ja, der vi møttes. Jeg hadde jo tenkt ikke å ha kjæreste. Jeg bare sa nei! Jeg vil ikke ha kjæreste. Jeg vil fokusere på meg selv. Men det er jo så dumt å si, for du kan jo fokusere på deg selv og ha kjæreste. Og det glemmer man, for det er så mye toksikk der ute. Ikke sant? Så da...
Jeg leter ikke, jeg bare går på følelsen og jeg har det veldig bra fordi jeg har min frihet og jeg gjør hva jeg elsker å gjøre og vi lager musikk sammen.
Så det blir bedre enn det, blir det ikke. Spiller han instrumenter? Ja, han er produsent. Er han med på låta di? Nei, ikke Queen of Kings. Men jeg håper det er flere låt som jeg skal gi ut som vi har laget sammen. Er det vanskelig å lage musikk når man er forelsket? Altså lage musikk sammen? Jeg har lært meg i disse årene her, og virkelig hva det betyr å være forelsket. Og selvfølgelig er man da... Fordi det er forskjell mellom...
Å være litt dependent på en måte. Å være obsest. Å være forelsket. Det er mange som tror forelsket er å være obsest nesten. Og det har jeg lært meg er ikke sant. Jeg synes ikke det er vanskelig å lage musikk. Jeg er forelsket. Jeg har det veldig bra. Med han og med meg selv. Opp og ned. Men...
Men jeg elsker å lage musikk med han. Vi lager skikkelig bra musikk, tenker jeg da, sammen. Åh, hvor koselig. Hvor lenge har dere vært sammen? Ikke mye i det, hele tatt. Olympi startet jo i september, og så begynte vi, vi var venner egentlig. Jeg hadde egentlig noe på gang med en jente, og så skjedde ikke det.
På skolen? Ja. Hvordan var det? Ble det... Nei, det... Det løste seg, kanskje? Det løste seg. Men det løste seg, og så skjønte jeg at det var noe der, og det var også en av grunnene til at det ikke skjedde noe annet.
Å, så koselig. Herregud, livet smiler for deg om dagen. Ja, jeg er litt redd nå. Hva er det som er around the corner? Ingenting, ingenting. Jeg koser meg. Melodi Grand Prix og kjæreste, og snart Eurovision. Ja, snart Eurovision. Gleder du deg? Veldig, jeg gleder meg så mye. Jeg må slappe, jeg er sånn...
Men min må ro seg litt ned. Ja, det skjønner jeg. Vi er i hvert fall veldig stolte av deg, og vi gleder oss veldig mye til finalen. Og vi heier alle sammen. Tusen takk. Dette kommer bare til å bli så bra. Det blir bra. Uansett. Det blir det. Tusen takk for at du ville komme hit, Alessandra. Tusen takk til deg. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!