Syvtrettig betyr crazy. Hva er syvtrettig i deg? Dette er syvtrettig.no. Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til syvtrettig.no.
Han er guttskave til reality-tv, har ni liv og seks forskjellige karrierer. Min neste gjest er selvfølgelig Adrian Selvvold. Hei, hei, Mathilde. Hei, Adrian. Velkommen hit. Takk. Altså, jeg har bare hatt deg her i studio i fem minutter, men jeg føler allerede at jeg kjenner deg. Ja. Du har en helt syk energi. Veldig inkluderende. Jeg snakker mye. Det er lite som spares på her. Du kommer rett inn i en sykkel, roper at den koster s***.
Så jeg sykler som bare faen, da. For tiden jeg freser rundt i byen. Skal jeg til tannlegg, enn sykler jeg. Skal jeg i studio, så sykler jeg. Skal jeg hjem, så sykler jeg. Uansett hvor jeg skal, så sykler jeg hele veien, da. Og jeg har ikke verdens beste kondis, så det er tungt å kjenne det på pusten min nå. Ja, for du sykler jo fra Jungsorg og opp hit, og for de som ikke er fra Oslo, så er det... 800 meter. Ja, 800 meter, ja. I luftlinje. Men ja, det var tungt.
Så holdt jeg på å sykle ned som fire stykker på veien. Og nå sitter du her bare over kroppen? Ja, det var fordi jeg har på meg sånne jævla ullgenser, og så har jeg en hvit kjorte under. Det er ikke så jævlig fett å sitte i hvit dresskjorte bare på podcast, så jeg tenkte bare å kjøre bare hvis da. Nå var det at du skulle si hvit ullgenser, for det har jeg på meg da. Det er også en hvit ullgenser. Vi har begge på oss hvit ullgenser. Og den er jævlig varm fra Hest. Jeg må ikke si at det var vanskelig. Du er sponset, eller? Ja.
Det er ingen gutter som går med de gensene Så jeg er en av noen Fra første gang jeg så deg så var det jo Jeg tror det var VG-intervju Hvor du var helt gass Du klarte ikke å sitte stille Fordi dere sa at du og Henrik snakket om å bli kjendiser Ja, det er jo det Bare under disse oppgaver Nei, nei, nei, jeg så det bare på TV At det klippet, alle så jo det Ja, det var jo tidligere Ja Var det målet da du begynte der? Å bli kjendis? Nei
Målet mitt var å nå ut med musikken min. Så det er jo musikk jeg basically driver med. Men jeg har jo brukt TV som et springbrett da. Noen mener det er feil, og noen mener det er riktig. Jeg gjorde bare... Jeg gjør ting på impuls. Og når de foreslo sesong 1 for meg, jeg meldte ikke mye på. Du ble spurt? Jeg ble spurt. Så da...
Tenkte jeg bare sånn, ok nå har jeg en mulighet Jeg vet hvor vanskelig det er å slå gjennom med musikk Nå kjører vi på Sesong 1 greit, hadde det vært sesong 2, nei Sesong 15 har prøvd jeg ikke faen Måtte være sesong 1 Sesong 1, da er du med å bygge en grunnmur Og da er det liksom fett Det er kun sesong 1 som egentlig er fett Og se på deg nå, nå er du CEO i ditt eget platselskap Det er sant Vi har jo Håkon med oss ved siden her på venstre ving Det er produsenten min
Ja, hei Håkon! Pleier du aldri å komme alene på sånne ting? Jeg er lite alene. Jeg liker ikke å være alene. Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, jeg føler... Eller, jeg klarer å være alene, men jeg blir veldig fort paranoid og ukomfortabel. Så jeg pleier å alltid ha med meg flere folkene, jeg pleier alltid å ha med meg tre-fire boys med på ting, eller jenter sammen med det.
Du liker å få grunn til det hele tiden? Jeg elsker å få grunn til det. Jeg må ha litt oppmerksomhet hele tiden. Hvis jeg er alene, så får jeg ikke noe oppmerksomhet fra min egen hjerne. Og det er det verste. Det skjønner jeg. Da snurrer det. Ja, for da begynner man å stille seg selv de spørsmålene. Jeg er litt konfliktskymme med meg selv, tror jeg. Er det fordi du vet svarene? Ja. Jeg liker kanskje ikke å anerkjenne alt hele tiden.
Har du vært psykolog da? Ja, men jeg føler at psykologer er akkurat som snakke med sin egen mor. Det er jævlig kjedelig, og du kommer ingen vei. Er det ikke mer som en pete for hjernen din? Nei. Jeg er i hvert fall sånn, jeg kjenner veldig mange som synes at psykolog fungerer veldig bra.
Men det skal mye til før jeg slipper noen inn på meg, så det må sikkert 20 timer til før det skjer, og da er jeg allerede backet ut for lenge, så timetre er jeg ferdig. Ja, for du har prøvd før? Ja, ja, Hedvig Montegammer, hun er faktisk veldig, veldig flink. Hun er eneste psykologen jeg har gått til, og hun er veldig, veldig dyktig. Men jeg føler ikke jeg helt klarer å ta ting til meg. Jeg har en veldig god selvinsikt, men jeg
Jeg må lære av meg selv og ikke at folk ber meg om å lære noe. Jeg må innse ting selv. Føler du at du kanskje ikke blir helt forstått? Noen ganger så gjør jeg det. Jeg føler det er mye stigma rundt å være sånn som jeg da. Å være crazy, å være overalt, TV, radio, musikk, konserter. Det er jo ikke bare friden å være fet, skjønner du. Være fet. Det er liksom...
Det går jo opp og ned. Nå er jeg jo inne i en periode der releasen min ikke går på den samme måten som jeg har gjort før. Det marker det, tror jeg. For jeg føler jo at de låtene vi lager og slipper er jo jævlig bra. Men kanskje ikke det Norge vil ha akkurat nå, skjønner jeg.
Og da blir jeg gjerne. Da tenker jeg at jeg sammenligner meg selv med andre, og det skal du absolutt ikke gjøre. Nei, man sammenligner seg alltid skrått oppover også. Jeg ser på de største, og så sammenligner jeg meg selv med dem, og så blir jeg jævlig spåbanna. Ja, det skjønner jeg. Men jeg tar alltid ting med et smil, det skal sies. Det skal mye til for å knekke en høring. Så jeg er bare jeg ser som faen.
Det er vel kanskje derfor du er her også da? Du nevnte at du hadde opplevd litt sånn sagnering med musikken? Nei, bare mest det der at folk ser på meg fortsatt som Ex on the beach-adre. Og det er jo ikke det. Jeg er jo artist. Det er jo det jeg gjør 110% hver eneste dag. Jeg er i studio hver dag.
Shit, og det første jeg gjør Jeg har 1500 låter som ikke er ute som jeg driter på Alle jeg driter ikke driter på Men jeg har jævlig mye fete låter Ja, og det første du får høre her er Omvekslende bitch Jeg fortjente den Du er signert i Sony Og når ble du det egentlig?
2018, jeg var på vei hjem fra Milano, skulle slippe å ha med meg min første solosingle. Jeg synes den var helt ræva, for den freestallet meg og Heffa opp i gamle lelitøyene på løren. Da jobbet vi med en sånn Marius Bertelsen, superdiktig produsent. Han skal bli pilot nå, han flyttet til Texas. Men han, jeg synes ikke han var kul i det hele tatt. Satt på og ventet på et fly fra København til Oslo.
Når alt det der begynte, bodde jeg i Milano. Så jeg slapp litt under startkjøret med press. Og i Milano så jobbet du som modell? Og så ringte heffaenpartneren min meg. Så sa han sånn: "Jeg så at de ringte, de har lyst til å signere den første låten din." Så sa jeg først nei, og så ringte de opp igjen og så klasket de fire ganger så jeg tilbudde på bordet, så sa jeg ja. Og så er resten historie.
Det er jo dritvett da. Men jeg har ikke sånn artistavtale med sånne. Hva heter det, Håkon? Distro. Vi produserer mixermaster og betaler for futures og sånne ting selv. Så tar Sony seg av listepromotering via kanalen deres. Så vi gjør basically alt selv. Håkon sitter bak pakkene nå de siste fire årene.
Og da har dere deres eget plassselskap? Vi driver også eget plassselskap som heter Non-Stop Music. Fett. Det er gøy. Så du jobber som modell, går for Armani, bor i Milano, lager din egen musikk, blir ringt av Sony, skal ha enda høyere tilbud, de matcher deg. Jeg savnet det i den tiden. Nå var det jævlig mye trykk, ass. Det var gøy, ass. Nå er det vestmusikk, da.
Jeg skjønner jo at det kan jo ikke gå den veien hele tiden. Ja, men det er derfor jeg blir så irriteret, for jeg er vant til at det går sånn, også når det dapper litt, så er det jo bare normalt, jeg skjønner jo det. Det er jo naturlig, det er jo sånn de mennesker fungerer, at man går opp og ned. Men hjernen min sier noe annet, jeg skjønner det selv, så er det noe inni meg som sier, faen, du suger, skjønner du det?
Og du snakker sånn til deg selv? Det er en eller annen inni meg som sier det til meg. Jeg vet ikke om jeg blir gjerne, men det er i hvert fall en eller annen fyr som sitter inni hjernen min og sier ting til meg som ikke er sant. Og da blir du litt crazy. Eller du blir i hvert fall mot deg selv. Det er ikke så mange andre som sier det, men det har jo gått ut å være det tidligere forhold, vennskap, familie.
Jeg er litt sånn humørsvinget. Det er ikke alltid jeg er i best humør, som folk er vant til å se meg. Ja, for du kan ha veldig høye topper. At du kan gå veldig høyt. Det er jo det karrieren din også har gjort, at du går veldig høyt opp. Du går dritbra på alle fronter.
Og du jobber med mange forskjellige ting. Jeg har jo tusen baller jeg har lyst til. Det er akkurat som å jonglere med 18 baller, og så klarer du bare å ta imot to-tre av dem. Så blir du forbannet fordi du mister de andre. Fy faen! Og så følger du med på den som faller ned, og da... Ja, du ser på de og så er du sånn, fuck, hva skjedde med det egget da? Skulle du ikke ta det imot? Samtidig så tok du det og det og det og det imot. Det er jo ikke noen som kan gjøre det. Men minnå er det helt innsikt. Jeg tror ikke noen klarer det.
For å være helt ærlig. Det har vært mye. Det har vært tungt de siste årene. Men det er jo selvforsynt, men også ting jeg har hatt lyst til. Jeg blir jo ikke sliten.
Men nå er jeg snart 25 år, så nå begynner jeg å merke på kroppen min at nå begynner jeg å bli sliten til nå. Før så kunne jeg holde på konstant jobbe, jobbe, jobbe, jobbe, men nå hvis ikke jeg sover nå, så blir jeg koko. Jeg har sjekket mobilen min noen dager igjen. Siste seks måneder, gjennomsnittlig søvn min hver natt, er tre timer og 48 minutter i snitt siste halvåret.
Ok, da må jeg bare spørre Håkon på siden her. Merker du noe til det? At han sover litt her? Merker ikke det så mye. Ikke at han merker det så mye, egentlig. Men man kjenner jo på det på en måte i studio. Og det kan være fint å få seg noen ekstra timer med søvn, helt klart.
Det starter klokka åtte om morgenen, og det kan jeg si det du sa i sted, at dere noen gang knekker en pils fra starten. Jeg kan jo si det sånn at noen ganger er det ikke at man har sovet noe hele natta, at man bare møter oppe, så har man egentlig ikke sovet heller. Noen ganger blir det sånn at vi ikke er vant til å jobbe åtte til fire, men nå har vi det, det er sånn studiet vårt er nå.
Og det er jo en liten omstilling også. I starten her, når vi hadde det studiet, så var det ofte nash til studio. Ja, men nå har dere faste tider hvor dere må bruke studio. Nå prøver vi å være i studio i 9-10. Og så jobber vi til 4, og så noen ganger får vi ha studio lengre, så jobber vi hele kvelden. Men tidligere så har vi jobbet 17-18 timer om dagen, hver eneste dag. Å fy faen. Så var det fort maks 5-7 timer om dagen. Jeg tror ikke den snittshøven min er helt akkurat, for jeg sover jævlig mye
Noen ganger sover jeg 20 timer. Jeg sover mye også. Iallfall nå etter jeg kom hjem fra sykehuset. Da har jeg lagt og sovet mye. Jeg har låst meg litt inne i min egen leilighet etter jeg kom hjem fra Bergen. Forrige helg lå jeg fra lørdag til tirsdag i sengen. Uten å gå ut en dør. Jeg lå skiftet fra sofaen til sengen i fire dager. Jeg gikk ikke en meter.
Da sa kroppen din stopp. Nei, det var ikke kroppen som stoppet. Etter det som skjedde med meg i Bergen, så tror jeg... Jeg har vært så mye alene hjemme i Bergen at jeg tror kroppen min vil være alene. Jeg er vant til å være med folk hele tiden, konstant. Og når du går fra det å være på et sykehus i en eller annen uke og rett hjem til mamma og ligger oppe på loftet og spiller Xbox, som jeg ikke har gjort siden jeg var 14, så blir du vant til det.
Ok, her er det mye. Det er mye preik her, ja. Kan du fortelle hva som skjedde i Bergen? Du vet jo det. Nei, jeg skulle egentlig på et møte med Sonny på onsdagen der. Det var 27. juni, så ringte jeg til Sonny. For jeg var med masse barnomsvenner som ikke hadde sett på mange nå. Jeg hadde lagt til fire båter på bryggen. Så fikk jeg noe gratis.
Post Malone-biljetter av Magnus og Philip Bam Bam fra Estekuttet. Da tenkte jeg sånn, ja ok, jeg ringer Jørgen i Ståndis, jeg sier sånn, hei, kan vi utsette møte til etter sommeren? For det var ikke hastet ikke, det var bare at jeg skulle hilse på det nye teamet, og de hadde jeg møtt i Oslo uansett. Så jeg droppet flyet, ble igjen, og så dro vi på Post Malone-konsert, det var jævlig gøy. Ja, det var også litt stress, men jeg fikk jo ikke sett en låt.
Jeg måtte jo ta selfie hele tiden, så jeg tror ikke jeg så på scenen en gang. Jeg tror jeg tok mer enn 1200 selfie i den dagen. Jeg kødda ikke, det var helt stress. Og jeg er alltid sånn som sier ja, det er derfor jeg blir sliten av det. Jeg sier ikke nei. Det er jo derfor vi gjør dette. For det første så gjør jeg musikk for min egen del. Musikk for meg er...
Jeg klarer ikke å snakke om følelser til andre mennesker, så jeg lager musikk for å uttrykke dem. Men det er også for de folkene som føler på det samme som jeg føler på de sangene mine.
Men det er litt sånn stress når man må ta så jævlig mye selfie. Men hvordan funker hodet ditt etter det? Fordi når du har hilset bare så mange fremmede mennesker, så går man jo litt på høyre. Det var det som skjedde. Jeg fikk liksom breakdown etter konserten, inn i båten til kompisen min, og så dro jeg videre på afterparty på Hotel Norge, på en klubbside. Og så dro vi på børsen på et eller annet afterparty eller noe sånt. Så dro jeg hjem til en kompise min fra Body Bobble Bar og nasje der, bare meg, han og en venninne eller noe sånt.
Og så dro jeg inn igjen til byen fordi jeg hadde lovet å sove med han barnes koppelsmyndigbåten. Og så hadde alle sovnet bortsett fra den ene, Markus Myhr. Stakkaren ble jo traumatisert. Så vi gikk bort på nabobåten, visste ikke hvem de var. Og så var det en som foreslo at de skulle hoppe fra skurtid. Jeg sier jo ikke nei, selvfølgelig skal jeg hoppe fra skurtid. Opp der, gjorde en framlingsalto. Landet solid i vannet, perfekt. Men jeg klarer ikke å gi meg etter en, ikke sant? Så jeg må alltid ta to. Tre, fire. Så jeg gikk opp andre gang igjen og da sklei jeg.
Jeg spente beinet min enkelt fot. Så var det åtte meter rett i asfalten med hodet først. Et brudd i nakken, tre brudd i høyre kjeve, et brudd i venstre kjeve, og så var det kagebeinet som gikk. Det var heldig da. Så det var nakkekrager og kjevelås i tre måneder. Så var det en måned med kjevelås. Det var det verste. Hvordan fungerer en kjevelås? Du tar greier på tennene dine, begge opp og ned, så tar de veier mellom alt.
Så du var helt lost, du kan ikke overbevare deg. Hvordan er det for deg som er så glad i å prate? Jeg lærte meg å snakke sånn. Jeg snakket sånn i måneden. Men, ja, fordi du ser jo ikke hindringer. Nei, nei, jeg må jo alltid. Nakkekragen er veldig lett å bli vant til. Det er egentlig bare bra, for da får du rettet opp nakke. Jeg er litt sånn, jeg henger litt, du ser ikke, men jeg sitter. Sitter litt sånn her, slappt. Sånn har jeg alltid vært. Sånn jeg gikk med nakke, så fikk jeg en jævlig bra holdning.
Jeg er helt sikker på at hadde vi hatt en annen akkurat som opplevelse, så ville du jo beskrevet det som det jævligste i livet sitt. De fleste er døde, da. Men jeg tror jeg drev med turn i ni år. Så jeg tror det var flaks, litt sånn fallteknikk, og de turnene jeg... Altså, jeg har landet mye på nakken tidligere, så jeg tror jeg tåler litt mer enn en vanlig kropp som ikke har drevet med sånn type ekstremsport som jeg drev med før. Jeg har landet jævlig mye på nakken, og den har aldri knekt.
Jeg har en video der jeg hadde ikke gjort triple backflip på et år, og så klasket jeg rett på nakken og reiste meg opp i en ura. Så jeg tror jeg tåler det. Jeg har en sånn brusk i nakken. Jeg tror det var jævlig heldig at jeg drev med akrobatikk. Jeg tror du har en ny liv. Det er som en kast. Jeg slipper å ha en ny låt nå, snart jeg tar englevakt.
Da sier vi egentlig i refrenget, ny liv, ny sjanse, ny dag, du vet jeg fucker opp og drikker hver dag. Men nå har vi nettopp vært i studio nå i dag, og så har vi endret teksten til, mitt liv tar sjanser hver dag, det er det jeg sier i stedet for. En bagan som kan ikke si ni og ni etter hverandre. Ni og ni, jeg har hørt litt, ni, ni, ni, ni, ni, ni. Jeg har selv hørt litt,
For du har jo slått deg flere ganger. Jeg har jo lest mye om deg nå. Det har vært et par ture på sykehuset. Skijulikker. Rakett i øyet. Rakett i øyet, nakke, kjære. Ja, jeg har jo makk i revene. Jeg har ikke knekt så. Nesen har jeg heller ikke knekt. Jeg har knekt alle fingrene til sammen. Jeg har knekt skulderblad. Jeg har knekt...
Leggen knakket rett over for en god leder og tilbake en høyere legg. Jeg skulle sende inn en helt sinnssyk triks på trampolinen min. Jeg brukte alle komfortpengene mine på en sånn fin lørdrampoline. Da skulle jeg gjøre en shokahara til triple backflip. Og når jeg kom rundt i shokaharaen, landet på trampolinen, så bare en fyrskeli med sprett, for at jeg skulle komme høyere, så bare snappet jeg leggen min rett over den. Det er ingen som har sagt så mye.
Da hadde jeg helgips i fire måneder. Måtte ta maxitexi til skole hver dag. Du får ikke plass i en maxitexi, for foten din står jo rett ut. Og var det derfor? Ja, så jeg måtte ha sånne 18-setter for å komme meg til skole på ungdomsskole. Og da var jeg 8. eller 9. klart. For du vokste opp i Bergen? Vokste opp i Bergen, ja. I Laksvåg? Nei. Nordhårdland. Lindors kommune. Jeg er fra sentrum. Ytre Sandvik. Men jeg har vokst opp i Knærvik.
Strilet i land. Hvordan er det... Hvordan vil du beskreve det for meg? Det der. Stikk som faen. Det ble faktisk... Hvis du går inn på nett og søker etter dette, så var det faktisk på å nominere til Norges styggeste sted. Men du har gode minner derfra, eller? Ja, ja. Herregud. Lærere og skole. Der er jeg jo dritbra. Altså, da synes ikke vi det. Da hatet vi alle. Fuck dere. Fuck skole. Men jeg hadde...
For å vise at jeg ikke var dum, så var jeg mye bedre på det. Jeg satt i kommunestyret i tre år. Som leder i ungdomsrådet. Det var ikke kommunestyret. Jeg var leder i ungdomsrådet, så jeg tok tak i et styre som vi hadde. Så var jeg leder i elevrådet på ungdomsrådet. Så var jeg miljøutvalgeleder og samarbeidsutvalgeleder.
Så jeg har gjort mye rare greier opp igjennom det lange, korte livet mitt. Var det sånn at alle i byen visste hvem du var? Fordi du var med i så mange verv og... Jeg har alltid vært litt sånn... - Lokalpokal. - Kjent ansikt for folk. Og så... Jeg spilte jo faktisk konsert på det noe som heter Knarvik Mila. Der kommer det. 3-4 tusen personer. Og jeg spilte der for et par år siden. Det var helt sjukt, for dette var liksom...
Der stod alle de gamle lærerne mine, og brødrene og søstrene til de jeg gikk på skolen med. Jeg var helt sikker. Jeg tror det var topp tre kuleste konsert jeg har gjort. Fordi det var i heimbygda.
Var det litt sånn full circle? Følte det seg som om sirkelen var sluttet? Når du hadde vært tilbake til hjembygden? Det var det. Da kjente jeg at du hadde gjort noe stort. Men du sa at du måtte vise at du ikke var dum? Jeg er super ADHD, så jeg er ikke så jævlig sterk teoretisk. Jeg har ikke lappen på bilen, det er jo grunnen til at jeg ikke klarer teori. Hvis det er C-boks, da blir jeg...
Da blir jeg stresset. Og så synes jeg alt annet er mye gøyere. Hvordan opplever du at det er veldig forskjellig fra folk til folk, og hvordan de har det? Hvordan er det for deg? Jeg har aldri vært skikkelig aggressiv. Jeg har vært med uro, innre uro, konstruksjonsproblemer. Jeg lotte alt sinnet mitt gå ut over mamma, spesielt da jeg var liten. Og nå i senere tid har jeg latt alt sinnet gå ut over folk jeg elsker, kjæreste eller bestevenner.
Så det tror jeg er mitt svakeste ledd, tror jeg er akkurat det. At alt det sinnet jeg bygger opp inni meg selv over lang tid, det lar jeg gå ut og vare. For eksempel den jeg elsker, heksen min for eksempel. Jeg sier mye stygt, jeg kan bruke det jeg vet om meg på en måte fordi jeg blir sint. Fordi jeg får ikke utløp for noe ellers, fordi jeg sier ikke noe til noen annen.
Så der røker jeg jo forelitt med en person jeg elsker ikke i høyt. Det er hun alle sangene handler om. Er det det? Ja, alt i laget, jeg tror. Vet hun det? Ja, jeg ser for eksempel på om hun vet det. Hun har fått se en ny type, men da fikk jeg closure, det var nice. Ja, du ble... Jeg ble glad på hennes vegne. Så det gjorde meg faktisk veldig godt at hun sa til meg at hun hadde funnet seg inn i. Vi prøvde å finne det tilbake en sånn andre år etter vi besluttet å være med oss.
Og da blir det litt sånn å grave opp i gamle greier, ikke sant? Da går du rundt og tenker: Skal vi eller går vi? Går det ikke? Kommer det til å gå? Jeg tror ikke det kommer til å gå. Så du går rundt og tenker konstant, samtidig som du liksom dater andre og liksom: Hva faen skal jeg gjøre? Da går du rundt konstant og tenker. Og det er... Så det var en... Hun sendte meg en melding, så sa hun at: Jeg har møtt en ny fyr. Jeg vil bare at du skal høre det fra meg først. Og da, med en gang, så fikk jeg den closjen. Da ble jeg sånn: Wow!
Det var en god følelse for meg. Det var jævlig nice. Hvordan er det mulig når du elsker noen, å ønske at de skal gå videre? Det er jo for at jeg ville hun til hennes beste. Synes du at hun fortjente bedre? Ja, egentlig. Jeg tror ikke... Jeg føler at jeg... Ting var at etter hun gjorde slutt, så ble jeg den personen hun ville. Som hun ville jeg skulle være med henne sammen.
Men likevel, jeg har litt å gå på. Livet mitt er jævlig kaos. Det er spillegigs, det er mye fyller, det er å komme hjem klokken 9 om morgenen fra sesjonen. Vi jobber i studio konstant, det er jo det vi gjør. Jobbet mitt er livet mitt. Det er mye studio, det er mye fyller. Jeg er jo en typisk drittunge. Hvordan føler du det når noen bruker ADHD som...
beskrive at jeg har så mye energi, jeg har ADHD. Noen som ikke har det? Det er jo blitt et kjent fenomen. Det er så mange som har kommet med sånn her
Jeg tror jeg har det med å ha det. Altså, jeg har så mye energi hele tiden. Og jeg bare vet at jeg har det med å ha det. Men jeg kødder ikke, altså. Seriøst, jeg har så jævla med å ha det. Jeg blir gæren. Jeg klarer ikke å se på skriften. Jeg skal ikke si at noen ikke har det med å ha det, men det er jævlig mange som gjør det. Og føler at det blir misbrukt mye, og det går utover oss som har det med å ha det. Da blir det mindre akseptert.
Det er jo mer på, hvis alle har hva det er. Jeg har også en teori om at jeg tror de fleste mennesker har noe inni seg som kan minne om hva det er. Det er noe, alle mennesker har jo en eller annen form for at de får utløp for ting og blir energisk, eller sliter med å konsentrere seg eller blir distrahert. Men jeg aner ikke hvordan de finner ut om de har hva det er.
Det er jo bare en mann sitter og stiller det med størst mann. Hvordan reagerer du på dette? Hvordan reagerer du på dette? Hva føler du nå? Hva gjør du nå? Hva tenker du nå? Det er jo bare en eller annen fyr som er autorisert til å si det. Jeg var veldig heldig da jeg ble diagnosert når jeg var seks år.
Men jeg har vært veldig heldig med han som var bupp-lege min, barne- og ungdomssykretien-lege min. Han heter Paul Joachim. Fantastisk mann, han jobber på barne- og sykehuset i Bergen nå. Og han er den eneste jeg ringer til hvis det er noe sånn. Det er veldig kjeldent da, men jeg har ringt han et par ganger og bare sånn, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, noe funker ikke i hjernen min lenger. Så han er fortsatt den samme fyren som var den lege min når jeg var seks år.
Så han har jeg hatt i livet mitt hele tiden. Så han er en skikkelig selvkjent for deg? Ja, men så sluttet han jo. Da jeg var ti år, da begynte han å jobbe på sykehuset med et eller annet. Da ville jeg ikke gå til legen lenger. Da var det ikke kult lenger. Han fikk det til å virke som det var en bra ting å ha det og det.
Det føltes jo litt annerledes da jeg var liten. Jeg hoppet rundt og gjorde mye spill. Jeg var ikke han som knuste ruta, men jeg gjorde alltid så mye. Jeg skulle alltid løpe rundt. Jeg bare klatret i trær og skadet meg. Raspet opp rygg og armar og mye blåmerker på meg. Men i voksen alder har jeg hatt kontakt med en jævn. Jeg tar ikke medisin heller. Det føler jeg er å drepe av det året din.
Jeg skjønner folk som jobber med fokus, folk som studerer, at de bruker medisiner sine til å roe seg ned. Men jobbet min er jo å være Adrian. Hvis jeg tar de medisinerne, så blir jeg... Så demper du Adrian. Da finnes det ikke Adrian lenger. Da er jeg styg. Da er jeg en helt annen person. Men jeg tar ut medisiner, og så bruker jeg de når jeg trenger det.
Hvis jeg virkelig må fokusere på noe, så bruker jeg medisiner. Men jeg har litt sånn dårlige minner med de medisinerne, for de er jo... De putter jo ritalin i meg når jeg var seks år, det er jo amfetamin. Skal du putte amf i en liten baby, eller ikke en baby, en seksåring, første klasse på barneskolen, så skifter de meg over til konserter, det er også amf.
Begge de to er sentralt stimulerende. Så kom det et nytt medikament som heter Stratera. Jeg var en av de første i Norge som ble testet på det. Og det er ikke sentralt stimulerende, så det er ikke amfetamin. Det er ikke det stoffet som heter... Det heter min, eller noe sånt. Det er samme ending som amfetamin. Det er akkurat det samme, det er bare lege amfetamin. Og det er sånn at du må bruke det i minst en måned for at det skal funke. Men mamma ga meg alltid pil til frokost når jeg skulle spise frokost.
Og så tok jeg alltid lommen og laget det så det svelte an, og så kastet jeg den når jeg skulle til bussen. Alt det jeg hatet i det, jeg synes det var placebo som faen, det var sikkert fordi jeg ikke testet, men jeg har alltid hatt dårlige vibes med de medisinene. Så...
Du sa også at du hadde tatt ut på moren din da du var liten. Ja, mye sinne som gikk ut over mamma. Hvordan er forholdet deres nå? Vi er veldig godt forholde. Jeg elsker mamma. Mamma var litt halvtrangsynt når jeg var vokst opp. Hun kjeftet mye fordi hun ble sliten av at jeg var så gærny.
Så hun ble sliten, kjeftet, jeg skjønte ikke hun, hun skjønte ikke meg, jeg klikket, flyttet til tanten min da jeg var 14 år, lillesøster til mamma. Og de bor jo bare fem minutter og kjørturene, eller ti minutter. Så der bodde jeg fra jeg var 14 til jeg var, hva faen, hvor gammel var jeg da? Flyttet til byen. 16-17. Hadde du kontakt med moren din? Ja, ja, selvfølgelig. Det var bare at jeg gjorde det for min og mammas skyld, så det ble litt roligere hjemme. Det var bare kjefting og smelling, og jeg trodde uten å drepe alle.
Fuck dere! Knust slerkene her. Så jeg var veldig verbalt aggressiv. Jeg kunne knuse et kafat i gulvet og slå i veggen. Jeg gikk opp og smelte med dørene. Det var mye sånn unødvendig sinne som jeg kanskje kunne spart meg for. Kan du huske hvordan det føltes for deg? Det kokte helt. Du vet når det bobler over når det koker på seta. Sånn så det ut i hjernen min. Det bare...
Du vet denne apen i Simpsons movie når han står og klinger inn i hjernen til Homer Simpson. Sånn var det. Jeg ble helt sinnssyk. Og så er det nesten som om folk utenfor snakker til deg i sakte filmer. Og så blir det bare sånn. De snakker et helt annet språk til deg. Jeg var veldig stygg i munnen fra jeg var 13 år.
Da var det mye gloser som ble sendt rundt i de veggene hjemme hos lamsen og fafsen. Jeg har en biologisk pappa som er fra London. Jeg har bare møtt han en gang da jeg var 18, 20, 16. Men mamma er sammen med en som heter Børge. Han heter Selvor, det heter jo egentlig ikke Selvor, det heter egentlig Adrian Amundsen Patterson. Er det sant? Det visste jeg ikke.
Du vet det er vanlig når en far aldri har vært i bildet, så er det vanlig for foreldrene å si det når du er sånn 18-20 år. Mamma sa det til meg med en gang jeg lærte meg å
snakke, så jeg har alltid visst om han, den andre pappaen min, men han er gærning fra London. Clean-hacka gærning fra London. Har du møtt ham en gang? Jeg møtte han da jeg var 18, jeg dro ned på eget initiativ, han bor i Nederland. Hvordan var det å møte din børn? Jeg ga fara, jeg gjorde det mest for hans skyld. Han trodde også han skulle få møte meg. Men han som mamma er sammen med, de var sammen siden jeg var ett, det er han jeg kaller for pappa, det er faren min.
Han heter Sælervold, jeg heter Sælervold. Så jeg er en Sælervold. Ja, du er jo det. Det er faren min. Jeg har liksom... Det er ikke snakk om å se på hverandre som en far. Han prøver å ringe meg hele tiden. Han er en jævlig kukksuger. Han er en dritt, så jeg skjønner det. Jeg tror jeg har det snille fra mamma, og så har jeg det der gærende greiene fra ham. Så jeg har en sånn kombo. Mix. Syre og vann.
Eller det vannet syrer. Syret i vann går an, men vannet syrer blir pang. Jeg husker ikke hvordan jeg, det var naturfaglæreren min, lærte det. Jeg hadde veldig god karakter på ungdomsskolen. Men jeg har gått på videregående, så jeg begynte ikke å gi mer. Da var det musikk, og jeg skulle bli russ, og jeg skulle spille konserter, og jeg skulle starte hundre selskaper. Bilselskap, eiendomsmegler, selskap. Jeg skulle lage alt det.
Ja, fordi nå vi må gå inn på alle disse karrierene dine, for når jeg leser om deg så er det klesdesign, det er musikk, du driver egen platselskap, du har jobbet som modell og TV-innspillinger. Hvordan, nå fikk jeg egentlig svaret på det, så hvordan får du tid til det? Du sover jo ikke. Ja, men det er kanskje derfor masse av det går til helvete da. Jeg har ingen struktur. Jeg ser på, når vi går litt tilbake på det der samling som skjer med andre, jeg ser folk i sånn
De står opp tidlig og drikker kaffe klokken syv. De vasker lærheten sin hverdag. Det er strøkent. Jeg elsker å rydde, men jeg må ha en annen grunn for det. Jeg elsker å fyre opp masse størrelse dyftelig.
Jeg har mer skinnrutiner enn en jente på badet. Jeg har morgen, mellomdag og kveldsrutiner. Jeg dusjer to ganger om dagen. Huden min, jeg tar ikke vare på kroppen min, men jeg tar vare på huden min i ansiktet min. Det er jævlig god. Så det er noen ting jeg er veldig obsessed med, men...
Jeg klarer liksom ikke, selv om jeg ser masse rot rundt meg, så tar det mange dager før jeg gidder å ta det. Med mindre det er noe som skjer hvis jeg kommer kompiser på besøk, eller hvis vi skal forkspilletøy, eller vet du noe, vasker jeg som Gud. Jeg elsker å vaske. Ja, da liker du å ha det helt skjønnings. Men når jeg er alene, hvorfor i helvete skal jeg ha det videre? Men du sammenligner deg selv ofte med andre? Jeg har veldig lyst til å ha struktur. Jeg snakker mye om å ha struktur.
Jeg sier alltid til mamma: "Nå skal jeg få struktur, nå skal jeg få... Jeg lover, nå skal jeg det!" Men det skjer jo aldri. Jeg vet ikke om det er... Denne ADHDen da, som gjør at jeg ikke klarer å bare... Jeg har aldri spart en krone i hele mitt liv. Det er derfor jeg bare leier et shit. Jeg har ikke kjøpt noe i hele mitt liv. Jeg borstår for champagne, pils, pizza og god, dyr mat ute.
Jeg bruker penger jeg burde spart. Tenk hvis jeg hadde begynt å sparte for fem år siden, da. Seks, syv år siden. Nå hadde jeg hatt masse penger jeg hadde spart opp, da. Ja, for jeg kan se på meg at du har tjent ganske mye penger. Vi har oppsatt greit, men de pengene flyr jo ut til det. Jeg har en partner min, det er også like galt. Vi bruker mye penger, og da er det liksom, det er fort gjort å bare bruke opp alt du har, da. For jeg ser ikke på tallene. Hvis jeg hadde hatt de kontanterne, så kunne jeg klart å disponere til det, skjønner du det?
Men det er jo ingen som bruker kontanter. Jeg liker ikke å ha kontanter. Men når jeg ser tall på kontoen min, så liker jeg å ha hele tallet. Så jeg tenker sånn, ok, nå har jeg 10 000 på kontoen. Så går jeg ut, og så tenker jeg, først tenker jeg sånn, ok...
Jeg må ha et heltal, så jeg kan bruke 1000 der, og så har du 9000 igjen. Og så er det bare sånn, nei faen, så bruker jeg litt mer. Nei, nå må jeg ha 8000, for jeg må ha et heltal. Ikke halvtaller, et heltal. Jeg må ha hele tall. Jeg har sånn super-ocd på hele tall. I bil, hvis du skrur lyden på 32, jeg klikker for meg. Jeg må ha den på 30 eller 40. I bil går den med 35, men 32-33, det skjer ikke. Jeg må ha ting helt sånn. Så hvis du tenker, i dag skal jeg bruke 1000 kroner, og så bruker du 1100 kroner?
Bruker du 5 i stedet for 40? Du må alltid bruke opp sånn du har. Jeg overfører alltid hele tålen. Da blir du for tom for penger. Du jobber som modell i Milano. Da gikk du for Armani, husker jeg. Og så gikk du for noen flere. Virkestok, Puma. Det er et merke i Italien som er sammen med Sara. Jeg husker ikke helt hva det heter, men det er...
Jeg gjorde en jævlig kul dresskampanje, fordi med fire-fem kilo dress skulle jeg være på noe. Ikke show, eller skuff. Jeg koser meg i meg selv nå. Kult. Har du jobbet litt her i Norge også, som modell? Veldig, veldig, veldig lite. Det er jo på grunn av det TV-greia. Ja, for de ser annerledes på deg i Italia enn de gjør her. Når jeg kom ned til Italia, det var det som var det. Jeg reiste til Italia rett før det ble lansert. At det var på Eknedby. Så denne, det vet jo ingen hvem er.
Så jeg spilte inn tre musikkvideoer der nede mens jeg bodde der. Mens jeg bodde med folkene. Adam heter han. Sinssykt fin. Som jeg og han lagde de tre første musikkvideoene mine sammen. Mens vi bare fartet rundt i byen på castingen, så filmet vi musikkvideoscener inni mellom slagene. Så jeg gikk i broer med elvene og inn i leilighetene. Og han med andre modeller. Ja, han jo. Vi henger bare med denne. Jeg bodde jo med ni andre boys fra forskjellige land. Brasil, Russland.
Kanada, USA, Sverige, Danmark, en fra Norge.
Så det å bo der nede er jo dritgøy da. Det er jo mye fester. Det skal sies. Der er det liksom noe fester. Der er klubben åpent til 6 om morgenen. Så da går du hjem og sover en time, og så går du rett på casting fra 9 om morgenen til 9 på kveld. Så er det rett på middag med noen damer og noen modeller og noen promotører. Så er det på byen igjen, og så kjører du på da. Men du må i hvert fall ha skikkelig sjakk når du kommer tilbake til Norge? Ja, Norge er syk da. Men jeg liker Norge da, det er trygghet.
Jeg ble jo ralende med pistolene i Milan og Rik. Ble du? Ja, jeg gikk satan. Jeg var skyt med det, sa jeg. Jeg var dritisk. Skyt med det, for å se det ut. Han stjal mobilen min, så jeg klikket på han. Jeg så at han gjorde sånne bevegelser på beina mine. Cristiano Ronaldo. Så kjente jeg at han tok mobilen min ut av lommen min. Så så jeg at han tok den ned i boksen. Så sa jeg, du, den telefonen, you give me back right now, sa jeg. Jeg var dritisk. Det kom meg fem måneder igjen.
Han hadde tattiser på hele trinet. Store smykker, han var ment til. Han var tatt som en julegjørelse ut av hulken med tattiser. Bare ikke grønn. Så begynte jeg å bli frekt. Jeg var med en dame fra Brasilien, en dritpen model. Så jeg sa: "Du, jeg skal ha den telefonen min tilbake med meg igjen da." "Ikke komme til den, jeg skal ha den." Jeg måtte bare treffe meg litt for å ha den med meg da. Og så bare drar han opp i 9 millimeter.
Putter den rett i panen min. Med pistol liksom. Ja, med pistol rett i panen min. Men nå var jeg liksom 300 meter hjemmefra, leiligheten min, og det bodde midt i sentrum. 50 meter fra huset mitt, det var politistasjonen. Og det vet jeg at han ikke lenger har mistet. Han vet jo hvor politistasjonen er. Så jeg tenkte sånn, enten så griner du og så løper du, eller så syker du jævel ut. Så jeg gjorde sånn, kom igjen da! Skjut med meg! Jeg nikket generelt. Så jeg, kom igjen da, skjut med meg! Så jeg...
Og så begynte han å bli skitsatt ut. Jeg bare: "Kom igjen da, skyt meg da!" "Se om du har ballet til å skytte meg." -Jeg er så sjokket da. -Kompisene bare: "Jeg gjør det selv." -Så du nikket med en fyr med pistol? -Nei, han har nikket pistolene. Han hadde den i panen min. Så jeg så kompisene som ble stresset. De vet jo at jeg hadde planer i hodet mitt, men jeg kunne jo blitt drept. Jeg visste ikke om han var gæren.
Men jeg fikk ikke tilbake telefonen min. Etter det begynte jeg å stole på iKlav. Jeg hadde aldri stolt på iKlav. Jeg hatet iKlav. Men da mistet jeg 350 sangtekster som jeg ikke hadde spilt inn. Men det er jo en lettest historie. Det er det jeg lærer av elever. Elever får de gode historiene. Og skaper litt syke minner. Jeg er jo ikke klok. Når jeg er klok, så sier vi beinene at du er ikke klok. Da er du syk over det.
Jeg er jo ikke... Ja, du har definitivt en syv trettio i deg. Jeg har en syv trettio i meg. Det er sikkert derfor jeg sitter her. Akkurat derfor du sitter her. Det er derfor vi elsker deg. For vi elsker jo alle som har en syv trettio i seg. Verden hadde vært fargeløs og kjedelig uten. Ikke sant? Jeg hater kjedelige mennesker. Men noen ganger kan jeg like å henge med kjedelige mennesker, for det trekker meg litt ned. Men ved siden av deg tror jeg mange blir kjedelige. Fordi...
Du ikke er det? Nei, det er sant. Men kjedelige folk kan også gjøre at jeg blir litt mer balansert. Så jeg foretrekker heller en jente som ikke er kjent, ikke har noe med det livet å gjøre, og som liksom studerer just. Det er jeg trivelig som er kjent med. Hvordan møter du de da? Jeg er veldig fint til å møte folk. Jeg snakker med alle. Men samtidig er jeg også veldig kjennert. Jeg er faktisk superkjennert.
Med jenter? Ja, sikkert. Jeg kan bli sånn halvstum. Hva finner du på nå? Nei, jeg mener det. Jeg har jævlig god selvtillit, men jeg har ikke superdårlig selvbilde. Selvtilliten er her, men selvbildet mitt ligger her nede og nikker. Jeg kan bli veldig uekomstabelt.
Og så kan jeg bli veldig sånn... Jeg kødder ikke. Jeg spør Håkon. Er det sant, Håkon? Nei, det er ikke kødder. Aldriann er aldriann.
Det kan bli skikkelig ukomstig Når jeg er edru da Når jeg drikker så gjør jeg Hello, hello ja Altså folk lurer så mye på deg og dating Og det må vi ta etter hvert Vi tar de spørsmålstryndene Ja, vi skal komme til det da Det er ikke helt enda Jeg kommer til å være i sex-teamet da Vi sitter her til morgenen
Det skal vi. Med ADHD-en din, har du noen gang følt at du må skjule den litt? Nei. Kanskje litt som på barneskole, tror jeg jeg har prøvd å... Jeg har alltid vært veldig stolt over det. Det er derfor jeg er Adrian. Hvis ikke jeg hadde hatt ADHD, så hadde jeg vært verdens kjedeligste fyr. Så hadde det vært sånn som lillebroren min, han er superstruktureret.
Han er mensamheder, men er 17 år og 131 i uke. Altså, wow. Nestleder i AUF Unger på balla. Men du har jo også hatt masse verv da. Ja, ja, men det står på tiden vi har begynt på videregående. Eller jeg var elev også det første år på videregående. Men jeg tror det er skikkelig bra at du sier at du er stolt av hva du har det til. Det er viktig å være stolt av det da. Jeg hadde vært med på en sånn...
To episoder med meg på denne annerledes serien hennes. Og da snakket de om det. At det er veldig viktig å være stolt over den. Det var veldig mange som hadde spurt om til meg. Hvordan håndterer du alt det der greiene? Hvordan er det da? Og liksom...
Hva kan jeg gjøre da? Eller det var foreldre som hadde spurt inn meg om sånn, hvordan kan jeg få hjelpe sønnen min å embrace seg selv, å være åpen og ærlig og ikke være redd for å vise følelser. Og det er jo bare det at du må på en måte bare gi totalt faen. Jeg gjør jo det samtidig som jeg ikke gjør det. Jeg gir jo ikke faen. Jeg sier jo til alle at jeg gir faen. Du må bare si at du gir faen.
Og så blir det gjerne så går det fint, så går det bra, så går det ikke bra, så går det fint, så går det bra, så går det ikke bra. Veldig mye åpne, da. Tanke- og følelsesmessig. Ja, fordi ADHD er vel at man har et litt annet serotoninnivå? Nei, at det styres annerledes? At det er vanskeligere å regulere? Det blir en full pumpe, da. Vanlige mennesker, de har bare så og så mye. Men det går liksom ikke tomt, da. Energi også. Det er liksom...
Det er fett å ha det også, så jeg er ikke flau over det. Man skal ikke være flau. Nei, men jeg skjønner at det kan være slitsomt. Når man er tenåring og har full pubertet i kroppen og hormonene løper løpsk. Tenk deg bare på knulling og gjør ikke stinger. Tenk deg bare på sex og på
Å gjøre de sykeste tingene. Jeg skal alltid gjøre mye sprødling. Hoppe fra de høyeste klippene, gjøre de sykeste triksene, og bare tenke på pupper og rumpa. Det er jo tegning å gjøre. Bare gjerne. Hva har forandret seg siden det? Jeg tror ikke ingenting. Jeg tuller med deg. For så glad er pupper og rumpa. Det skal jeg ikke legge skyld på! Hvor lenge har du holdt på med musikken?
Jeg begynte å skrive da jeg var 12-12,5 år. Da satte jeg på Mac'en til min tante. Jeg hørte på noen beats. Vampistol var mye senere. Det var et par år etter. 3-4 år etter. Med Marius Hanto og Martin Pator. Vi lagde en rapgruppe som heter Vampistol. Åh, viser du den tatoveringen nå? Det var den første rapgruppen jeg hadde på Spotify. Så har jeg laget russe låter tidligere.
Unge Donna heter det da. Jeg visste ikke at Donna betyr kjæring på italiensk. Dame. Så unge dame da. Unge kjæring. Jeg lagde bare russløn til folk i Hauges mest, altså litt i Bergen. Det var også noe jævlig hyggelig. Da ble jeg også kjent med mye av de artistene jeg kjenner i Oslo i dag. Adrian Amara ble jeg kjent med på den tiden. Eivind Allen er en DJ som vi også møtte på den tiden.
Og møtte mye folk da. Så var jeg DJ'en til Aksel her fra jeg var 16 til jeg var 18. Så var jeg på turnéet, jeg var Norges turné med Aksel her fra jeg var 16 til jeg var 18. Tror du det var normalt å drikke sprit i ukendagen? Nei. Jeg tror det ikke. Du lærer mye da. Du blir jo godt opplært. Jeg lurer veldig på hvordan en fest med deg ser ut. Ikke så fenn jeg vil dra ut i Oslo egentlig, men jeg går mye ut i Oslo.
Jeg gjør det bare for at jeg får formo som faen på alt jeg får, så fair off missing out. Hvis jeg sier til meg selv: "I dag skal jeg ta det rolig." "Ja, men støp meg fint, og hadde han rolig, lagde du noe digg mat?" Jeg er jævlig god på kjøkkenet. "Lagde du noe digg mat?" "Killer han." Men jeg bor jo tre minutter fra Skøygrim, og tre minutter fra Bogstavveien. Så jeg bor midt på Soløypen. Så det skal lite til for å få meg til å dra ut. Hvor ofte drar du ut?
Det varierer. I perioder som jeg ligger og sier "hva faen skjer det nå?" ender jeg opp med å dra ut en gang i uken. Fordi jeg ligger inne og ikke gjør en drittresten av uken. Men det blir jo mye fyring nå. Det skal jeg ikke legge skjult på. Jeg har jo sagt mange ganger at nå skal jeg slutte å fyrer som jeg er. Jeg liger jo bare til meg selv og alle andre. Men jeg håper det kommer til et punkt der jeg
Nei, jeg skjønner at du ikke kan holde på sånn, da får du nyrersvikt og du får leverensvikt. Men når jeg er syk på legen, så sjekker jeg alle hjerte, lunger og nyrer. Det er ingenting galt med nyrene, lungene og leveren din. Er de like sjokkert som deg da? Nei, de er det ikke så vidt jeg er mye. Men jeg ble sjokkert da. Det var en jentesikkerhet som jeg hadde ryktet mot.
Hæ? Jeg kødder ikke. Hvis noen vet hva hun er etter, gi det til meg. Jeg skal snakke så godt. Det er sykt du gjør. Det var en jente som gikk rundt og sa at jeg hadde gitt henne en hiv. Hun hadde tydeligvis fått det påvist. Så tenkte jeg sånn, fuck, har jeg AIDS liksom? Jeg synes ikke hun kan kødde med hiv eller AIDS. Det er det siste du har. Nå går du rett i kisten.
Så jeg var sånn, fuck. Så gikk det rundt to måneder og jeg tenkte sånn, fuck, jeg har AIDS. Men testet du det? Gikk og sjekket, men jeg hadde ikke klammer en gang. Men nå finnes det jo veldig gode medisiner. Ja, det er sant, så det skal jo ikke være... Hvis man får det, så skal man... Så nå er det ikke rett og slett bare sånn... Nei, det er det absolutt ikke, men man tenker jo det, for man har jo bare hørt om gamle dager. De har jo veldig mye bra medisin også, men det er litt den der stigmaen da.
Mens jeg ikke er kjekket med, jeg hadde jo ikke klammer en gang, jeg hadde ingenting. Jeg hadde null kjønnssykdommer. Har du noen gang hatt noen? Hæ? Har du hatt kjønnssykdommer? Ja, ja, ja. Klammer, myke plass med flere enn meg. Var det kjart at Svein kaller det forkjølelse på feil sted? Ja, ja. Det er altså, hvem på vår alder har ikke hatt det før? Typisk. Lurer jeg på, faren din har, du har jo bare møtt han en gang.
Men har han hatt noen alkoholproblemer? Han er ekte far min. Han er alkoholiker. Han drikker en kasse mel om dagen. Han gjør det. Og mamma er så streit. Jeg skjønner ikke hva mamma tenkte på. Noen studerte seks år i London. Jeg skjønner ikke hva hun har drevet med. Men jeg hadde ikke hatt hva han sa. Det har jeg aldri blitt til. Det er jo fantastisk. Han snortet cola for meg første gang jeg møtte han. Da var jeg 18 år. På toget på vei fra Amsterdam til Terneusen som han bor i.
Så vi snakket vanlig, og så kjørte han opp en bag og begynte å snorte leinere foran meg på toget. Og mamma jobber i kriminalomsorgen i Bergen-Fengselen, og hun jobbet i 15-årig, så jeg skjønner ikke hva den koblingen er i det hele tatt. Å, det er så... Ikke det er rart? Jo, det er kjemperart. Eller kanskje det der bad boy-greiene da? Jeg vil høre noe sikkert. Faren min har vært i fengsel tre ganger, han var skikk.
Skikkelig alkoholiker. Skikkelig sånn. Faren min har også vært mye i det. Og mamma kom fra en fin familie fra Kristiansand. Superkristen. Skikkelig ordentlig. Så møttes de på Gaustavs sykehus.
Og så fikk de meg. Alright! Man kan jo bare ha litt humor rundt ham da. Han er jo en karakter. Du vet ikke hva en hooligan er. En fotballsupport som slåss. West Ham er jo de verste. Han har vært West Ham hooligan i over 40 år da. Han er gæren. Og faren hans hjemme også er West Ham hooligan. Så det er liksom...
Det er sånn "holy game" blod i den familien. Klin kokofyr. Kanskje vi er i familie? Jeg vet ikke. Nei, far var så stolt over meg da jeg kom ned. Jeg var 18 da jeg gikk med trange bukser, poloshot og eggs. Og en waffel vest.
Dritlangt hår, han bare kalte meg jævla bøg, og mente at jeg må klippe håret av han i skallet, og han har bare masse arv i hodet. Han mente jeg var den, ta på henne. Men det er liksom hans måte å vise seg, han bare er frekk. Briter er sånn, han er halvt skottskogs, han er kikkelig frekk. Så skjønner han ingenting han sier, for han er alltid dritings.
Det er bare det han sier. Og så sier han bare noe. Så han drakk en kasse pils, og vi gikk ut og kjørte bil. Han skulle vise meg til alle verdenene sine. Han hadde bare slitende narkosmenn. Men han er en skrue. Du må jo ha vært ganske nysgjerrig på han hele livet ditt. Og tenkt hvordan det kommer til å bli. Og så møter du han. Det var akkurat det jeg forventet da.
Det var det, ja. Jeg var jo 18 år, og jeg ville jo være nede dit til Nederland for en annen grunn. Han skjønte ikke hva jeg mente, for han ville at jeg skulle fly til Belgia. Og så sa jeg, nei, vi er inne i Amsterdam, vi skal møte en kompis. Han var, no, what you fucking up to get? Ikke å kjenne resten.
Så jeg koser meg i det. Men han har en kjæreste som er lege eller sykepleier. Hun er så jævlig bra dame. Han fyller de festedamene? Ja, han er bare snill igjen. Jeg tror han skulle bo i en rønne av en leilighet. Det er en engelsk landsby i Nederland. Han bor i et dritfint murhus i en britisk lite søtt nabolag i en by nærme Belgia i Nederland.
Hun damen er sånn som har plastikk på møblet, og hun vasker, og hun har støv på hjernen. Og han er sånn, hva skal jeg si, gimme og sånn, og drikker. Så det var et spesielt møte med min far også, men det var... Men da vet jeg i hvert fall hvorfor jeg er litt sånn halvgjern. Han er jo helt sprengt. Men det er noe... Han ringer meg hele tiden, men jeg orker ikke å snakke med han. Han... Året etter jeg møtte han, så sendte han meg en melding. 19. januar, jeg har bortet 21. Happy birthday, son!
Jeg bare, it's in two days you dickhead, skriver jeg. Og så skriver han tilbake sånn, haha, I'm just kidding. I know your birthday is 21st. Jeg bare, haha, du har glemt bøster i min. Du har en sønn, og du skal faen ikke bøster i min engang. Er du seriøst? Så jeg har liksom ingen intensjon om å ha han i livet mitt. Og nå, jeg tror han begynner å minke på livet hans også. Jeg tror han har, hva sa han, han har fått noen sånne
Jeg tror jeg var halvkreft. Jeg følte ikke med. Jeg tror ikke jeg drar til begravelsen. Det er ikke så viktig. Jeg kommer til å få vite. Men han har jo ikke Facebook. Jeg lagde Facebook til hønene hans.
Sånn at han kunne snakke med meg. Men jeg får melding av en dam, og når jeg skadet meg i nakken, så fikk jeg melding: "Hva faen har skjedd med deg?" Jeg fikk med meg av moren hans, hun følger jeg med på Facebook. Hun er dritsøt, bestemor min. Eller farmor. Hun er søt, ja. Søstrene hans, moren hans, det er liksom ikke faren som sier det. De er sånn som min familie. De er dritsøte og jævlig kule og hyggelige. Men han er bare gæren.
Det er det første jeg snakker skikkelig om det, faktisk. Det er litt døgnet, egentlig. Synes du er veldig modig? I starten sa du at du synes det var vanskelig å snakke om vonde ting. Ja, men når jeg sitter her, så er det akkurat som om jeg er i studioet mitt og lager en sang, skjønner du? Når jeg har headsetet på, da tror jeg jeg lar meg selv å snakke ut om ting.
Musikk er terapi for deg? Jeg tror jeg har vært på alle podcastene i hele landet. Når jeg kjenner noen, da er det ofte lett. Men hvis jeg møter de ute, så kan jeg også slite med å si noe. Jeg sier sånn, ja det går fint, det går fint, det går fint. Jeg sier alltid det går fint. Det går alltid fint.
Men det er jo ikke alltid man skal kunne trenge å by på seg selv og snakke om vonde ting. Men jeg føler alltid at jeg er nødt til å by på meg selv på et eller annet vis, og jeg byer på meg selv på andre måter. Det er sikkert mange som inviterer deg med på ting med den forventningen, og liksom skal spandere masse på deg og være sånn, å her er Adrian, jeg er venn med Adrian, se sånn jeg har. Det er veldig mange som vil henge rundt oss, som er veldig sånn, se jeg er med, så er det mye sånn blitz i ansiktet og
Du skal ha det på storyen sin. Du blir vant til det da. Folk du egentlig ikke kjenner, liksom bare... Beste kompisen her da. Hva faen, jeg husker faen ikke navnet. Rode ned av kula, bro. Eller jente. Jeg har faen, jeg møtte deg én gang før, liksom. Kan du gjysse han, liksom. Det kan bli litt mye, sikkert. Ja, men så tenker jeg ikke på det før dagen etterpå.
Jeg kan være litt mer driven der og da. Fordi du er en people pleaser? Hva skal jeg si da? Stikk. Jeg er ikke en person som sier hei du. Du kan ikke si det der om du stikker. Jeg er ikke han fyren i det hele tatt. Jeg kommer aldri til å være han fyren i det hele tatt. Du blir en people pleaser altså. Jeg liker det også, men jeg vil ikke være kjip. Jeg vil ikke være kjip.
Det er det siste jeg vil være. Jeg liker å plise folk da, for da slipper jeg alt det andre jeg gjør. Og noen ganger så koker det litt over. Og spesielt med de du er mest glad i. Er det noe de kunne ha gjort for at det skulle blitt bedre? Nå prøver jeg ikke å legge ansvar på de da. Jeg tror det ligger mest med det, men det er ofte folk som ikke forstår meg helt også som gjør at det kan trigge da.
Det var jo ikke bare jeg som gjorde at det gikk kjæreste på meg og henne, men det var jo noe som hun gjorde som ikke hun skjønte med meg som gjorde at det ble sånn og sånn. Og hun kunne si ting som gjorde at jeg tente litt på pluggen og sånn. I hovedsak så er jo hovedproblemet ligger jo i meg.
Hadde ikke jeg vært sånn, så hadde det aldri til. Men hadde ikke jeg vært sånn, så hadde dere sikkert aldri møtt meg. Men tror du at... Eller har du noen råd du kunne gitt noen som er i forhold med en som har ADHD? En som har ADHD som ligner litt på din? Altså, jeg skal ikke si vær tålmodig, for de har... Hun og... Jeg har ikke så mange ekse. Jeg har to-tre skikkelig ekse. De er alltid tålmodige, men det er bare det lille ekstra tålmodige som gjør at jeg klarer å bare...
Det er jo mest når jeg drikker og sånn da. Og jeg drikker jo mye for å lindre. Så det er litt sånn... For du bruker ikke medisiner, men du driver litt selvmedisinering med alkoholen og... Ja, ja. Kjører på. Blir du noen gang tyngre stoffer? Det er mulig. Men... Det skal jeg ikke bli grim på, men det er jo... Folk vet hvem jeg er. De folk er jo ikke dumme. Jeg snakker jo om rus i teksten min og...
Ofte så tyrer du til andre ting, ikke noe sånn tunge greier. Det har vært litt splittfari opp igjennom, men det er viktig å ha selv innsikt og bare vite at du gjør ting som ikke er bra. Så må du heller fikse det opp igjen i litt senere tidspunkt.
Du er så ærlig, Adrian. Det er helt sinnssykt. Jeg sa det jo til deg i sted, men jeg føler at rommet blir mye større. Er du klar for en spørsmålsrunde? Ja, jeg er klar. Ok, så vi har sagt på Instagram at du kommer hit, så det er veldig mange som har spørsmål til deg. Hva spør jeg om? Øh,
Alle lurer på dette med dame da Men vi kan vente litt med det Du er motorløve Hva synes du om status på den norske motorbransjen Anno 2022 Jeg liker utviklingen Veldig mye fokus på gjenbruk Det synes jeg er kult Jeg synes også flere kunne vært litt mer på ball Og kledd Når jeg går ut så ser jeg mye folk som kler seg helt jævlig Jeg vet ikke hvorfor de gjør det Men faen Ta noe på dere noe fett da
Jeg kører ikke buks ned i sokken. Er du fint med deg eller? Er du seriøs? Folk gjør det fortsatt. Jeg liker å være fresh og se bra ut. Jeg er ikke så opptatt av det nå som jeg var før. Da skulle jeg kle meg som om jeg skulle gå på Ghetto-walking hver eneste dag. Masse jeanser.
Fete, malte kåper og gjennomsiktige frakker. Jeg har litt simplifisert stilen min, men det kler meg fortsatt bra. Be around moteløver. Hvor mange barn vil du ha? 400 000. 600 millioner barn. Jeg vil egentlig ha én som kan komme med en kid bort som far.
Men det blir vel sikkert fort enn 2-3, hvis det er første giften min. Hvor skal dere bo da? Jeg tenkte å flytte tilbake til Knorvig, da! Nei, nei, det skal jeg jobbe med. Det blir... Jeg har lyst til å flytte til utlandet. Hvilket utland? Hawaii. Åh, wow. Hvis det bor der resten av livet, altså. Har du noen fans som er stalkers, og hvor går grensen? Jeg har et par stalker-fans, men det går fint.
Og hun som er min største fan, hun er jeg befriended for hun er så fet Hun heter *** Er det hun som spør spørsmålet? Haha! Hun er groveste fan jeg har da Hun er så syk, hun har skrevet en hel bok der hun dokumenterer alt jeg har gjort tidspunkt 21.37 skjønner du? Adrian skriver, Adrian gjør Hun er den feteste jeg har Hun kjørte fire timer for å komme for å hilse meg på et nash Jeg var på en konsert og spilte i en annen by
Hun er kul som faen, jeg digger hun. Det var litt creepy i starten, men hun er bare full av kjærlighet. Hun dør for meg. Jeg kan jo si at hun har stilt de fleste spørsmål. Hun er fink på spørsmål. Hun stiller alltid mye spørsmål.
Det tror jeg kanskje du har gjort allerede, men kan du fortelle om din sykeste fanhistorie? Ja, det gjorde jeg nettopp. Det var spilt i Haugesund også, da kom hun der og fikk steg om backstage. Hun fikk kjøre oss til flyplassen dagen etterpå, husker du det? Hun hadde rosa pels på ratt og sånt. Hun er fra Bømla, det er ganske langt fra Haugesund, det er to timer fra Haugesund. Hun er fett, hun er en bra fan. Kunne du datet en fan? Nei, det kunne jeg ikke.
Hvordan går det på damefronten? Single. Jeg skal på date etterpå. Spennende. Er det første date? Jeg har aldri møtt noen før. Det er aller forskjellig når du møter henne. Har dere møtt henne på Instagram eller Tinder? Tinder. Du har på Tinder? Jeg klarer ikke å snakke med folk på Tinder. Jeg bare sender gifs. Så sier jeg at jeg er med på Snapchat og der kan jeg snakke. Jeg hater Tinder. Det er så kleint. Det kan jeg si meg inn i. Pepsi Max eller cola? Cola.
Ble du skuffet når du fant ut at du ikke kan fly? Det står jo her. Kan jeg fly om jeg faller? Og den tok du før eller etter fallet? Før fallet. Og svaret er nei, jeg kan ikke fly. Men du kan lande på beina da? Jeg lander på hodet. Ja, jeg er med et sånn metaforisk. Du har i hvert fall en ny liv. Når skal du ha neste konsert? I Bergen 29. oktober på Halloween. På et utsted som heter Skøy. Øhm...
Og resten er jeg egentlig utsatt til neste år. Jeg må egentlig hyle kroppen min. Hvor mange har du ligget med? Det er hemmelig. Det vet jeg ikke. Ikke så mange. Fire stykker.
Jeg tror vi avslutter der, ja. Tusen takk for meg. Kanskje Håkon vil snakke litt om hvordan det er å være venn og jobbe med Adrian? Nå skal dere bli suttet over til avdeling Håkon. Det å jobbe med Adrian, det er bare en drøm å jobbe med Adrian. Det er helt klart. Og bare det der å bli tatt imot av familien til Adrian også, egentlig. Og faktisk...
Å jobbe med Adrian er bare en drøm. Selv om det er mye ups og downs, det er mye kaos, men det er bare en drøm å jobbe med Adrian. Helt klart. Ble du lei deg å bli med på alt? Ja, jeg er jo med på det meste egentlig. Så det er både mamager-Hawk og produsent-Hawk. Mamager? Mamager. Manager, bare mam. Men føler du at Adrian er hovedrollen i ditt liv?
Jeg vil jo si han er en av hovedrollene i mitt liv, ja. Det er jo helt klart. Men vi har jo jobbet så tett opp mot hverandre i flere år nå, ikke sant? Så vi har på en måte knyttet et barn som er sterkere enn det meste, egentlig. Så det er familie på en måte, jeg skjønner hva jeg mener. Så, supert redd meg ut! Tusen takk for at du hører på 730-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!