Velkommen til syvtrettig.no
I den stjernespekkede gangster-komedien Flus møter vi Babs, som vokser opp i et gjengmiljø i Oslo. Serien er inspirert av livet til selveste Josef Voldemarian fra Madcon, og hovedrollen har Philip Archie. De er med oss i studio i dag. Velkommen! Takk, takk. Veldig hyggelig. Stjerne av Flus.
Flus er jo inspirert av livet ditt, Josef. Isj. Jeg hørte at det kanskje skulle være en dokumentar, og så har det skjedd litt i utviklingen. Nei, det skulle aldri være en dokumentar. Det var bare det at det var litt mer dokumentarisk til å begynne med. At man tok flere ting fra min barndom. Men Flus er et eventyr. Men det er mer en epokekildring.
Så 90-tallet, der hvor jeg vokste opp, der har man prøvd å skildre det så 90 som mulig. Ja, det er jo et ekte friritt i 90-tallet. Det er det. Det er så gøy å se på. Gratulerer med en veldig fin serie forresten. Tusen takk. Nei, ikke ekte. Det er det ikke. Ikke ekte? Er det noen av scenene som er basert på sånne hendelser? Det finnes...
Remixer av hendelser som har skjedd, men ikke på den måten det har skjedd i serien. Men Babs er ikke Josef, så fløtt fyller jeg frem meg for alder. Du har jo hovedrollen i serien. Hvordan var det du fikk den? Nei, jeg var vel på audition da. Jeg kom ganske sent inn i castingprosessen, og fikk den ikke for første forsøk.
Men så spurte jeg om en ny sjanse, og så fikk jeg den andre gangen også. Åh, wow! Hvordan var det du spurte om det? Det var bare at jeg gikk ut av auditionen, og så var jeg liksom... Det er et eller annet som liksom... Jeg skjønte at det var noe som skurret på en måte. Og så leser jeg Mannes på nytt. Og så liksom bare plutselig så skjønte jeg at det var liksom... For jeg kom med litt kul og litt sånn... Litt breihold først i gangen. Fordi vi sa jo at det var gangstekomedi ditt en dag, så du likte det litt tøffere. Ja, de dro inn en gangstegreie, så jeg ble... Ja...
Ja, for din karakter er jo ikke en, som du sa, en gangster som skulle komme inn der. Din karakter er jo litt mer lamelt. Ja, han er god gutt. Han er god gutt. Det er bra du føler deg selv. Jeg skjønte noe, og så spurte jeg om en ny sjanse. Og så gikk det bra andre gangen. Det er veldig tøft at 21? 21. Var 20? Ja.
kommer inn på en audition, får den ikke, forstår selv at faen, jeg kan gjøre det bedre. Og så er det masse folk som er på audition i mellomtiden. Han hører at rollen fortsatt er åpen, så han ringer inn, og så er han på deadline-dagen, så er han den siste som kommer på deadline-dagen. Ja, det er skikkelig imponerende. Er du ikke glad for at du tok den sjansen? Jo, det er det beste jeg har gjort, altså. Og jeg er sånn egentlig en person som ikke liker å
Jeg er sånn at moren min ringer hvis mobilen min har blitt ødelagt, så får jeg alltid mamma til å ringe. Det er første gang jeg har ringt selv. Du vet alle sammen har tenkt at du er tøff nå, helt inn. Nå har jeg blitt tøff. Nå har jeg blitt tøff.
Men jeg føler at dette kommer til å få store konsekvenser, fordi første gang du sier det fra, så går det så bra. Hvis du får en dårlig rett på en restaurant nå, og du er sånn, hei, Kellner, dette går ikke. For det er reisen her. Du gjør ikke dette her mot meg, ass. Nei, jeg har lært at man må bare gunne, ass. Hvordan reagerte moren din på at du sa fra?
Hun var stolt. Men jeg ble jo litt pushet da. Jeg var liksom sånn, skal jeg gjøre det? Skal jeg gjøre det? Og så var det sånn, ja, du må gjøre det. Så jeg var sånn, ok da, jeg gjør det. Det var jo ingenting å tape. Nei, nei, nei. Det er det...
Det beste jeg har gjort. Jævlig mye å vinne. Ja, veldig mye å vinne. Jeg vant veldig mye på det. Jeg føler det er litt karakteren din også, Babs. Han er jo ikke sånn kjempemodig, går ut og gjør alt sammen, men han har liksom det i seg at han har lyst til å gjøre noe, han har lyst til å gjøre det rett, han vil liksom. Så du har, ja. Jeg vil så mye. Ja, men det, ja. Så det er mye jeg kan kjenne meg litt igjen i. Ja. Personlighetsmessig. Er det andre ting du kjenner deg igjen i?
Nei, ikke noe annet enn bare det at man ser at det er mye som skjer inni ham på en måte. Jeg er sånn person som tenker veldig mye, og har veldig mye jeg har lyst til å si, men som jeg ikke alltid tør å si. Ikke at jeg er noe jeg tør å si på grunn av noe, men at jeg bare sliter med å få det ut på en måte. Helt til jeg blir komfortabel i en setting.
Så for eksempel de første ukene på set så sa jeg ikke så mye. Og så til slutt så sa jeg nok litt for mye. Man merker forskjell. Han ble komfortabel etterhvert. Blev veldig varm i trøya. Veldig varm. Er det noe du har lært fra den innspillingen? Mye. Jeg føler jeg har blitt mye bedre skuespiller. Jeg var veldig, for eksempel sånn, impro og sånt. Jeg var veldig sånn...
Jeg tør å satse mer, på en måte. Jeg har lært at det ikke er så mye å si om du sier noe feil på en tagning. Man prøver på nytt, på en måte. Bare det å ikke overtenke, egentlig. Når man overtenker, da setter man sperre for seg selv, på en måte.
Virkelig, og det blir en ond sirkel hvis du begynner å sette et sperre for deg selv. Da blir jo de enda større og større jo mer du tenker på dem og prøver å bryte ut av dem. Men da er jo impro en veldig god teknikk da. Ja, de slang meg på sånn impro-kurs, altså. Jeg har jo trykket om det. Det var veldig gøy. Men film kommer jo fra... Han har gjort mye teater.
Det er hvor manus er, manus er Gud holdt jeg på å si, da følger det til punkt og prikke alt fra liksom, til og med bindord skal med, ikke sant? Mens her handler det jo mer om, det handler jo mer om hva du prøver å uttrykke, og det kan du gjøre på tusen måter. Så manus er veiledende. Det er ikke han vant til. Og det var litt av det liksom, der hvor du begynner. Og når andre mennesker, fordi han har også fotografisk minne, så han leser en gang på kvelden, og så har han manus inne.
Så når han kommer dagen etter, og så skal han spille mot Herman Flesvik.
Han er ikke fotografisk min. Du har 20 takes med Herman, så er det 20 forskjellige takes. Han kommer, og da må du bli med på det. Det beskjeden han får er, uansett hva som kommer, lytt, responde og bli med. Og det hjelper ikke denne morsomheten til. Så da har han bare, og Philip bare, ja, ja, nå har du sagt det. Han visste ikke hva han skulle si.
Men det er sykt god trening for deg da Ja, ja, ja Du har faktisk fått mye ut av det Du har blitt poset litt Ja, ja, ja Men man må det Ja, det er kjempebra Men hvordan var det å gå på improkurs da? Det var overraskende gøy Faktisk Jeg var veldig For det var sånn at først skulle jeg en dato Og så ble det flyttet Eller det ble avlyst Jeg var sånn at jeg kom på
på en sett, og var så glad med det gliset. Fordi det ble flyttet. Men så endte det opp at jeg måtte liksom... De bukket meg inn på nytt, og jeg måtte egentlig framføre noe impro foran... Foran alle sammen? Foran Mikael. Mikael som var regissør, og jeg, vi var jo sånn, ja, men hør, du må jo ta det seriøst, ikke sant? Greia er jo at...
Philip er veldig smart, han er veldig betenkt, og så trenger han, han er i sin komfortzone, for det her vet han at han kan. Så blir han konstant utfordret på å, du må ut av komfortzonen din. Og det er vanskelig for han, fordi han må ut av trygghet. Ikke sant? Så vi prøver hele tiden å dra han ut, Mikael og jeg, og når han
Når han blir så glad for at, hei, du må forstå at vi gjør det ikke fordi vi er dritype på at du skal gå på improkurs på tegn, for det er det liksom. Det er smalt, da. Men vi blir litt sånn som foreldre hans, som sier, hei, du må, du skal rydde stua. Og så sier han liksom, ah, faen, nå ja. Og så kommer han tilbake skrikende liksom, ha, støvsugene var ødelagt. Så vi bare, nei, men du skal ikke ha ryddet. Det er ikke noe å tenke på. Men det var veldig gøy. Det var veldig gøy.
Når du først kom inn i det? Ja, og det var da jeg liksom fikk litt den der tanken om at liksom for da var det bare sånn, bare si ting og så går det bra uansett og det var etter da egentlig at jeg begynte liksom å tenke litt sånn, ja, det er egentlig ikke så farlig hva man sier, så lenge man bare prøver det er bedre å prøve og
Det ikke går den ene gangen, enn å gå halvveis inn. Det blir bare verre det på en måte. Men det er jævlig kjipt å dritte seg ut når man ikke har gjort det så mange ganger før. De første gangene du skal ut på gulvet, og så bare er det ingen som ler, eller du får ikke den reaksjonen du kanskje håper på da. 100%. Men da kan man bare prøve igjen på en måte. Ja. Også hadde vi lang innspillingstid, så vi blir jo komfortable ved hverandre. Han ble også mer komfortabel, så...
Bare det i seg selv gjør jo noe. Ja, akkurat det. Og så det med impro, når du blir litt vant til at folk ikke ler, eller du får den reaksjonen, så etter hvert så...
Er ikke det så farlig heller da? Og det er jo litt sånn i livet også, det er ikke så farlig om man gjør ting som ikke funker så bra. 100% Det viktigste er jo at man prøver å, nå mister jeg ordene mine, utfordre seg selv. Du har vel sikkert også måttet utfordre deg selv litt med dette prosjektet? Jo, jo. På de fleste måter. Jeg har jo aldri gjort det før jeg heller. Det er jo det jeg tenkte, det er jo dødskult. Men jeg er jo ikke foran kamera, så det er en annen type utfordring. Men...
Jeg tror kanskje fordi jeg tenker at dette er noe som de fleste går på skole i mange år for å få den type erfaringen, men den beste erfaringen er jo erfaring. 100% Sånn sett føler jeg at jeg er veldig, veldig heldig. Jeg jobber også med Mikael som er ekstremt god på det han gjør og tar seg tiden til å svare på spørsmål gjerne i kjerrig hele tiden. Det spiser litt av han sin tid, men samtidig så
Så funker vi veldig fint. Så for meg så er det sånn, jo lærdomen tror jeg er den største rikdommen jeg har fått ut av dette her. Det tror jeg. Men han har jo garantert lært veldig mye av deg også. Det kan godt være. Da må du invitere han. Ja. Han går i det. Men føler du at du har jobbet mer strukturert nå enn du har gjort før? Ja, ja, ja. 100%. Jeg kan jo hele tiden ta paralleller i forhold til hva
hva jeg driver med som egentlig har vært musikk, ikke sant? Og musikk går... Det finnes noen deadlines og ditt og datum, da får du kanskje en deadline, skiva din må være ferdig til i dag. Ikke sant? Mens her har du konstante deadlines. Du jobber på klokka sånn som en vanlig jobb. Du er oppe tidlig, du skriver til i dag bare at... Hva skal jeg si ja? Det er mer jobb. Hvis vi er i opptak for eksempel, og vi skal være ferdig klokka seks, så er det ferdig klokka seks.
Fordi hvis du er ferdig i 10 over 6, så må du plutselig, da er det lover som kikker inn, og det var et 150 mann på set, det er overtid, det er ting som er bare, ja, ok, greit, det er ikke det samme som å være fire stikker i studio, vi blir en time til. Så klokka er noe helt annet i den verden der. Ja, ja, ja. Det koster jo veldig mye mer å være en time ekstra på jobb der. Det gjør det også. Gir det mer smak? Har du lyst til å lage flere prosjekter? 100%.
Det går i faser. Ok, nå har jeg lært. Det her har jeg lært. Det er ikke jeg som er filosof her. Men de sier at en historie fortelles tre ganger. Så først så skriver du den, og så skyter du den, og så klipper du den. Alt dette her er en måte å gjøre det på. Og så lærer man veldig fort hva er det man digger, hva er det man brenner for. Og sånn, by far min, sånn
hoved... Det jeg fikk mest vondt for var å skrive. Det elsker jeg. Det var bare hver dag, hele tiden, med en Mac på en...
på en restaurant eller på en bar, sitter der i et hjørne. Jeg føler meg veldig kultivert. Folk kommer og prøver å hilse meg, jeg sier jeg ikke snakker med meg, sorry, jeg sitter og skriver. Det er helt fint. Sånn er det. Men bare det, fordi det er så fritt, ikke sant? Det er så fritt, det er ingenting som stopper deg, uansett hvor mye det skal nedskaleres etterhvert, i forhold til at det her har du ikke råd til, eller hva tror du du er i Hollywood, eller hva...
Alt dette her, det kommer etter hvert, men bare det å skrive er bare shit. Du ser for deg, det er dialoger, det er samtaler mellom venner, mellom familiemedlemmer, måten man prater på, hva man går med, alt. Så for meg var det en veldig god måte, spesielt siden det var 90-tallet, så var det en veldig fin måte å huske veldig mye mer av min egen oppvekst ved å skrive om 90-tallet. Det var veldig godt.
Hva tror du noen unge i deg hadde sagt hvis han hadde sett dette nå? Jeg tror han hadde sagt bra for deg at du gjorde det med humor, Josef, fordi så tullinger var vi ikke. Hvis du skal skrive, eller når du skal skrive videre, tror du at du vil fortsette med humordrama? Ja, det tror jeg. Det kommer ganske naturlig. Men jeg merker at jo mer man skriver, jo mer
Jo mer behov fikk jeg også for drama. Fordi at du går jo inn i dybden av menneskelige mekanismer, av psykologi. Så en ting er å ta det til en linje som kan bli ha-ha-ha. En annen ting blir å ta det mer seriøst, og det merker jeg at jeg...
Jeg likte det. Også sånn rart, fordi at hvis jeg sitter og ser på TV for eksempel, hvis jeg går på Netflix, og så kan jeg gå på kategorier, så velger jeg veldig sjelden drama. Veldig, veldig sjelden. Men når jeg satt og skrev, så var det umiddelbart det som, det var det som traff meg mest. Så jeg skjønte det bedre. Fordi det er, det er menneskelig. Har du sett på andre ting på Netflix nå med nye øyne, etter alt du har lært fra Fluss? Jeg begynte å se på ting med nye øyne etter jeg møtte Mikael.
Så han ødela mye film for meg, og han redda mye film for meg. Da ble det litt sånn, i forhold til hvordan ting er satt opp, i forhold til hvor lett det er, i forhold til hvordan du kan kamuflere ting fordi du har nok penger til å gjøre det, så ble det sånn, det digger jeg ikke. Og så er det andre ting som jeg aldri hadde digget før, som bare, wow, det der var fett. Det er kult. Har du da også sånn, Barchi, etter at du har begynt å jobbe som skuespiller,
At du har sett på ting med nye øyne? Ja, eller mer sånn at man tenker mer over hvordan ting er laget og sånne ting. Spiderman 3? Ja, ja, blant annet. Kustverk? Blant annet. Men jeg vet ikke, jeg ser egentlig ikke så veldig mye på film og sånne ting. Hvis jeg får se på noe så er det ofte reality, sånn i bakgrunnen mens jeg gjør andre ting. Hva favoritten?
Akkurat nå så... Ikke sånn i bitch? Jeg så det i blikket ditt. Det er spennende å se det. Du må både stå til å skamme deg. Men det er gøy. Men når jeg først ser på noe, så ja, man tenker litt over det, men ikke for mye heller. Jeg klarer å kose meg med en film uten å tenke for mye over. Så analyserer du ikke? Jeg er ikke sånn som kanskje man analyserer.
Men du er jo veldig tenkende. Jeg er veldig tenkende. Men ikke når jeg ser på ting. Da prøver jeg liksom bare å se på ting. Og ikke tenke så mye. Hvis du skulle vært med i en reality-serie, hva skulle det vært? Ingen. Ingen? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, altså. Jeg har bare sett på Ex on the Beach, så jeg har ikke liksom... Har du aldri blitt ex on the beach? Ja, kanskje sånn kompagnilevelsen eller sånt, da kanskje. Det er ikke det sånn hvor man liksom får litt disiplin og...
Ja, det hadde jeg kanskje hatt litt på. Company on the beach kunne du vel være med på. Company on the beach. Du jogger på stranden og sånt. Den beste måten å finne et nytt del på er å samle to ting du liker, og så finner du noe nytt. Company on the beach. Philip hadde hatt sex i kasernen.
Det kan du pitche. Det skal jeg gjøre. Som programleder, da. Du kan ha sånn at du pitcher masse serier, og så skriver du på humordrama, men litt sånn reality. Nå har jeg en script, det er ekkelt. Ja, det er en god særhustle. Hahaha.
Jeg har lest i noen intervjuer, Josef, at du har sagt at det er vanskelig å være i øyeblikket når det skjer utrolig store, kule ting som du har opplevd. Føler du det samme nå? Ja, 100%. Det har jo gått veldig bra. Men man har jobbet lenge og holdt det veldig tett, og så holdt det tett bevisst.
Ikke la av, ikke begynne å hype det, ikke begynne å booste, ikke slippe lufta ut av noen ballong. Og så sitter man sånn hele tiden, og så, vær så god, så gir man det fra seg. Og så, det er bare, jeg vet ikke, det er ikke tomhet, det er bare sånn, det var det liksom. Da har man gjort det. Jeg vet ikke hva jeg trodde jeg skulle føle. Og det er ikke negativt, det er bare, ja, da må jeg gå videre, da må jeg gjøre mer.
Var det rart å gi fra seg universet som du har skapt, og disse karakterene blir jo vennene dine, det blir jo liksom folk, det er jo noe du har for deg selv, og med Mikael kanskje, og som du plutselig skal dele med hele Norge. Hvordan er det? Jo, jeg var... Nei, det er skummelt. Det er jo det. Fordi man sitter i sin egen boble også, men sånn er det med musikk også, ikke sant? Jeg tror kanskje forskjellen er at i musikken så... Jeg sier alltid at det finnes en sånn
et vinnemoment da, i musikken som er, la oss si vi er i studio og så lager du noe, og du digger det mens du er i studio så sitter produsenten og han er helt med, og så spør du om du kan få det ut, ikke sant, på en fil eller få det tilsendt, eller hva det er også når du får det, og så tar du med deg alle gutta dine i bilen din, alle dere gutta, dere deler kultur, dere kommer fra samme sted, vokste opp med det samme, elsker det samme og så setter du den på
Og det klikker fordi. Akkurat det momentet der, det er grunn for hvorfor. Det er det vinnemomentet. Alt som skjer etterpå er et resultat av det. Om det blir streamet mye, om det blir streamet lite. Du har ikke tapt eller vunnet noe mer eller mindre. Du har gjort akkurat det du elsker å gjøre. Og litt sånn var det i det her også. At vi, Nomiika og jeg, og Itchie,
som også har vært med, når vi sitter og ser på det, når vi leste manus, og da har vi sånne leseprøver, når vi sitter og leser det, og vi har lattekrampe, og vi føler det, og vi, så var det sånn, jo jo, men dette her er bra, ikke sant? Så alt som skjer etterpå, er et resultat av at vi allerede har syntes at dette var fett. Så jeg, jeg vet ikke,
Jeg får liksom ikke helt den... Jeg får ikke helt den euforien, for jeg har allerede fått den på en måte. Hvis du skjønner hva jeg mener. Det hørtes jo som en litt sunnere ting også, at du fikk gleden av å kunne dele det med vennene dine og de som virkelig betyr noe for deg. At dere så gleden i prosjektet du har skapt. Og at ikke man...
sitter og ser på reaksjonen til hele Norge også og du vet innerstiden at jeg har skapt noe jeg er stolt av jeg har aldri vært så veldig opptatt av terningkast eller priser eller de tingene der så bare føler du at det du har skapt er fett ja, det føler du det er skikkelig fint å høre, det er jo en jævlig kul serie og som jeg sa, et skikkelig friri til 90-tallet har du lyst til å skape noen egne prosjekter, Baji?
Ja, på veien sikkert, men ikke sånn med det første. Men jeg har lyst til å lage noe selv etter hvert også. Føler du at du har lært mye av å se på Josef og Mikael? Ikke fra dems ståstand på en måte, men det er mer sånn at de har lært meg liksom, de har hjulpet meg med å lære mer og bli en bedre skuespill på en måte. Men...
Men så virker det jo gøy da. Og som Josef sier, når jeg hører på Josef snakke om det på en måte, det å lage noe og liksom skape noe eget også, så hadde det vært gøy å gjøre det selv også en eller annen gang. Det er jo en sykt god trening også å skrive, og liksom få alle tankene sine ned på papir. Og det føler jeg at man nesten blir litt bedre kjent med seg selv også, når man leser det. Ja, ja.
Men det du har gjort i musikken, det er jo ikke så langt unna, for du har jo skrevet musikken din. Det går hånd i hånd, men det har jeg alltid følt, eller så lenge jeg har drivet med den serien her også, så har jeg følt at det er veldig mange likheter, selvfølgelig. Det er kreativ bransje begge to, men de er også ganske langt unna hverandre. Selve skriving, for meg, føler jeg er nytt.
selv om jeg har gjort musikk hele tiden. Jeg føler ikke at det går. Kanskje jeg ikke hadde kunnet gjøre det hvis jeg ikke hadde gjort musikk tidligere. Det kan godt være. Men måten jeg tenker på, tankemønsterne og hvordan det er satt opp, er ikke sånn som jeg tenker i musikk i det hele tatt. Det er det ikke. Men likheten er at jeg må klare å berøre et eller annet ordentlig sted i en kjerne i meg selv, uansett hvem av de to jeg skriver. Barti, du ligner jo
Ganske mye på en viss annen artist. Det er Patrick du mener? Ja, det var han jeg tenkte på. Har dere noen gang blitt forvekslet med hverandre? Ja, det skjer stadig vekt i oss. Har dere noen gang blitt på problemer, eller har dere havnet i trøpper på noe av det? Jo, jeg husker faktisk det var en gang på ungdomsskolen. Patrick og jeg hadde knuffet litt, og så hadde han...
gjort et eller annet som burde fått litt kjeft. Så hadde jeg... Spyttet i ansiktet ditt? Ja. For da hadde jeg lovet meg en matteprøve. Er det det? Ja, ja, ja. Men da var jeg til Udo. Ja, så han kom i bak og sier... Oi. Ja, men da kan jeg si det i hvert fall. Ja, han spyttet meg i ansiktet. Og så hadde en av lærerne ringt hjem til meg
Og sagt at jeg hadde spyttet i ansiktet hans. Og så vært frekkelig etter han sånn. Så jeg hadde liksom endt opp i trappa hjemme og mann og kjeftet på meg. Og masse greier da. Så du fikk kjeft for noe han gjorde? Nei, jeg fikk konsekvenser for noe Patrik gjorde. Men ellers er det bare... Vi lever litt sånn dobbelt liv på en måte. Har du møtt en dame som har vært hypo-hokåp med deg fordi hun trodde du var Patrik? Men det er liksom folk som...
kommer opp til meg og er sånn der jeg digger fall over kanten, eller bare sånn der kan jeg ta bilder med deg liksom og så er det sånn, så vet de at når de kommer hjem og ser på de bildene så kommer de til å bli skuffet fordi det er jo feil person på en måte. Men det betyr at du tar bilder hver gang? Ja, jeg tar bilder selvfølgelig. Og sier jeg er Patrick, hvor er norsk bild? Ja, ja, men det er også litt fordi jeg er litt for genert til å si sånn der, det er ikke meg altså jeg bare spiller med, jeg bare sånn jo takk, takk
Sånn at du trenger bilder. Jeg så besiden av hans kossir en gang, og da var det noen som spurte om å ta bilder med han, fordi han var så bra i Royalty. Åh, det er godt å høre at det går begge veier. Ja, så det er jo liksom... Kan ikke han si at alle kaller ham Babelsen da? Jo, jo, jo. Så det går litt i sånne perioder da. Nå er det han, meg, og så er jeg han litt. Er det sånn dere måler hvem som er hottest i byen? Nei, ikke hottest, men det er mer sånn at vi bare...
Begge er litt hotte alltid på en måte. Det er diplomatisk også. Jeg skal ikke sette det på spoten. Det er ofte at folk kommer opp til Patrik og sier sånn: "Yo, reflues, dritfett, dritfett!" Og så Patrik er litt mer tøff enn meg, så han er sånn: "Det er ikke meg, ass, det er han." Og så sier de sånn: "Ja, ja." Men helt ærlig, hvordan var det? Det skjer hele tiden.
Sånn sett. Men det er bare gøy å ansette, egentlig. Josef, du blir beskrevet som Norges beste rapper av veldig mange. Hvordan føles det? Han er det. Det tenker jeg ikke så mye på, for det er helt ærlig. Jeg har gjort det veldig lenge. Jeg er ikke lei av det. Jeg føler ikke at jeg er... Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg er der hvor jeg vil være. Jeg føler at jeg fortsatt kan prestere mer. Vil mer, og det betyr jo at jeg ikke føler meg...
Jeg føler meg ikke gammel i forhold til game, men jeg tror at jeg ikke har gjort nok på norsk til at folk har liksom kunnet bli lei av det enda. Så jeg vil fortsette, men om du spør meg så finnes det jo et par andre som jeg har som sier, de er ordentlige spillere. Hvis jeg når jeg hører Jonas Benjo, da blir jeg sånn, ok greit, nå må du jobbe hardere. Synes du han er Norges beste rapper? Akkurat nå, så synes jeg det.
Du vet jeg synes, Norges beste rapper er også litt sånn, hvem er Norges peneste? Alle har sin smak. Ikke sant? Så jeg synes det er vanskelig å si. For min del, som også jobber mye med han og ser prosessen hans, så er det utvilsomt for meg vil jeg si ja. Når jeg hører det nye greiene som She-Ra har vært på i det siste, som ikke er rap rap, men jeg føler han har
Hva skal jeg si, han har flyttet seg til et annet sted på et nytt nivå som jeg aldri har hørt før, hvor jeg bare... Og jeg har alltid vært stor Megdi-fan, ikke sant? Og det her er ikke for å si at jeg er mindre Megdi-fan, men det er bare for å si at nå har jeg begynt å gjøre noe helt annet greier som jeg bare, ok, greit. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle komme meg dit. Så Norges beste er on now. Men jeg vil si at akkurat nå, jeg ser ingen som dunker Benny opp akkurat nå. Det er så der.
Jeg hadde tenkt å spørre deg om statusen din gir deg ekstra press? At folk ser på deg som Norges beste rapper? Nei. Går inn i studio, og så som oftest med mennesker man faker med, og så gjør man musikk. Og jeg tror kanskje 90% av
Mine egne vers, minimum 90% er sånn at jeg egentlig vil bytte det eller gå og skrive det om igjen eller et eller annet. Men så kommer det bare ut og så sier folk "Ah, det var født, det var født". Jeg er egentlig aldri sånn... Jeg er ikke helt med på det. Det er bare egen følelse. Men nei, jeg føler ikke noe press, det gjør jeg ikke.
Gratulerer så mye med en ny rolle da. Du skal jo spille i musikal. Ja. Døden på Oslo S. Ja, takk. Det blir gøy. Er du Pelle og profen, eller? Pelle og profen, ass. På Nasjonalteatret, så det blir stas. Det er heftig greier. Ja, det er et veldig kult prosjekt, og veldig mange fine mennesker som er med, så jeg gleder meg veldig. Det skjønner jeg. Har du flere prosjekter fremover?
Jeg er i dialog om noen greier. Åja, du kan ikke si noe mer? Ikke enda. Jeg skjønner. Den likte jeg. Ja, den var god. Blir det Royalty 2? Ja, 2-eren kommer, ja. Den kommer i 2023. Hva er drømmekasten for sesong 2, hvis du kan velge hvem som helst i frys? Hvem som helst? Den skal ikke komme. Den må være norske, da.
Du kan velge hvem som helst. Jeg kan si at Denzel er faren til Babs, liksom. Denzel er faren til Kelechi. DiCaprio er journalist. Media som skal eksponere krimmiljøet i Norge. De kan norsk nå. De lærer seg dette på ordentlig. Stemmen er gamle, enda, enda eldre Babs, som er Morgan Freeman. Kjente du? Babs blir forelsket i Margot Robbie. Dette her er selvfølgelig bare podcast. Babs har ikke noe med meg å gjøre.
Han blir forelsket av Margot Robbie. MC-lederen er han der, hva heter han svære? Aquaman. Jason Momoa. Jason Momoa, riktig. Skal jeg fortsette? Ja, gjerne. Mats Mikkelsen er, hva skal jeg si, han norske som er på toppen, som egentlig lever et sånn helt vanlig, normalt liv.
Men så har han et sideliv der hvor han egentlig driver business med noen av krimfolka. Richard Willemsen. Richard Willemsen? Ok. Det er Viggo Mortensen. Og så føler jeg at han som spilte i Pusher og alle de der, sånn ting kan ikke du. Du er forhånd. Du kan bare Spider-Man. Ok, hva heter den serien nå? Det er hvor...
Hun er fra Grey's Anatomy. Og Killing Eve. Han som er handlern til Killing Eve, han er dansk. Kim Bodnia. Kim Bodnia er korrupt politi. Ja. Ok, det er så langt jeg kom. Altså, det var godt levert. Det er en vild cast, altså. Er du gæren? Babs er Philip Ramberg. Ok, det kommer jeg ikke til å regne.
Hva hadde du sagt hvis han hadde tatt deg ut av kassen da? Nei, jeg vet ikke. Nei, nei, nå er du... Vi kan ikke gjøre sånn... Hva heter det da? Du vet sånn som såp og operar gjør? Da hvor du har samme karakter, du blir bare byttet av vennyen. Det går ikke. Enig. Nå er du babs. Det var en vild cast. Vi har jo lagt ut på Instagram at dere kommer, så følgerne har stilt noen spørsmål. Du måtte drikke vann for den her, ja.
Energidrikk. Ikke noen vanlige kompis. Det her var veldig mange som lurte på om du bare sier at du er single. Jeg er ikke single. Nå er det mange som blir skuffet her. Vil du fortelle om det? Hun er søt. Hva?
Jeg klarer ikke å snakke om kjærlighet. Jeg blir helt sånn. Jeg blir så klein. Det tok tre sekunder å satsa over til Gran Canaria.
Hvem er best i freestyle? Fylle på Josef. Josef. Impulsjur ikke så mye med meg, altså. Jo, nei, det må bli meg. Hvis ikke, så blir jeg veldig skuffet. Hvem er den mest kjente som har slaget inn i DM-en deres? Ja, da må det være deg. Jeg har jo ikke DM. Ja, hæ? Og i min DM? Ja. Parti, hvem er den mest kjente som har slaget inn i DM-en din? Øh...
Slidet inn i... Må kanskje være sånn... For eksempel sånn... - Ser du han her rå på impro? - Ja. - Poppalspiller? Skuespiller? Rapper? - Nei, det er ingenting. Det er ingen sånn DM-opplegg. Men jeg kan huske... Jeg har ikke slidet inn i DM, men jeg husker at jeg satt og spilte FIFA for lenge, lenge siden. Og så ble jeg tagget i en story av Karpe.
Om sånne der... Det var et eller annet sånn der... Hvem er det dere hører på som ikke liksom har slått igjennom på en måte? Så var det sånn, ja, noen av de her er litt fete liksom. Og det var... Det var vilt altså. Det var... Det skjønner jeg. Ja. Men ingen sånn slided... Ingen som har slided inn i dem på en måte. Er ikke det ganske bra svaret? Veldig. Bajie, var du fan av Madcon som barn? Ja, ja, ja. Veldig. Jeg sa til ham faktisk her om dagen at...
Jeg husker første gang at jeg møtte han, eller jeg så han, som Noah, på en sånn restaurant. Noah, sønnen min. Ja, sammen med Patrik blant annet. Og så løp vi bort og liksom tok bilder med han, og da var vi sånn, kanskje sånn 9-10 år gammel på en måte. Har du sagt det her til meg? Ja, vi gikk forbi, når vi gikk forbi rådhuset her om dagen, vi skulle et eller annet sted. Og så, det er gøy å liksom kjenne han litt nå på en måte. Det er gøy.
Husker vi sang, vi danset i Glowy-gymmen og sånt. Smilando. Smilando. Ja, det er stas. Det er veldig gult. Fra gymteamen til flys. Det var sjokk å se den første gangen på en måte. Så er det mange av de som liksom
som er min flus. Første gang jeg så den, så var jeg litt sånn, oi, oi, oi. Men så er jeg jo en hyggelig person å følge til. Jeg har blitt litt venn med flere av dem. Vi er jo venner. Vi er jo venner, vi, Josef. Ta han av dem. Han kommer til å slå deg. Gammel Ørn. Gammel Ørn.
Ja, bruttel. Hva er det sykeste dere har gjort for en jobb? Jeg må ha blitt ringt opp en da. Det er det sykeste jeg har gjort noensinne for en jobb. Jeg var sykkelbud uten sykkel. Så jeg gikk på jobbintervju. Jeg var på jobbintervju, så spørte de om jeg hadde sykkel. Så sa jeg ja, for jeg tenkte 100% en av guttene mine har en sykkel jeg kan låne. Men det var ingen som hadde det. Så begynte jeg på måndag, og da måtte jeg gå ut. Nei.
Så den gikk jeg i tre uker. Det er absolutt det beste svaret vi har fått på det spørsmålet. Og alle er sånn, jeg har søkt på den. Det er det sykeste det er. Og så er det noen som spør om dere kan lage lengre og flere episoder neste gang av Flys. Vi skal ta det til betraktning. Josef, hva er den sykeste løgnen du har fortalt til pressen? Det er mange. Men vi pleide å gjøre så mye intervjuer at jeg husker at vi satt i et intervju. Ciao og jeg, vi pleide å ha en sånn
Greia der var at vi bare gikk off the rails, vi bare pratet piss. Men så var det også fordi vi sitter foran en journalist som bare spør de samme spørsmålene om og om igjen. Så det handler også om at vi ikke skal få hverandre til å le. Ikke sant? Så man må holde seg. Jeg husker det var en som spørte hvor vi møttes. Han sa at vi møttes i et kloster i Tibet.
Da vi var kids, og den eneste vennen jeg hadde var en liten ape som het Bubbles. Og jeg har sagt at vi var barnesoldater i Kambodsja sammen. Bare pratet piss, og journalisten sitter og skriver det, og det kommer på trykk, og de bare «Ja, disse guttene her, skjønner du, det blir fra Kambodsja barnesoldater til å bare lage beggen».
Det er det jeg husker til og med her i Norge og sånn i utlandet. Jeg er ikke i nærheten av å huske hva vi har sagt. Vi har sagt mye rart. Jeg tror liksom det er mange journalistene som du vet når de ikke enser en gang. Når de bare sitter og skriver sånn «uhum, uhum». «Yes, and then you know because our father was the general and
Og så i Kambodja, der de hadde bunkere, og vi var der, og vi skulle spise død. De bare, mmh, mmh, mmh. De bare sitter og skriver, tenker ikke over det, og så plutselig så kommer det på Prince Vibor. Åja, ok. Ok, det er så simpelt, ja. De trengte ikke å faktasjekke den gang? Nei, null. Null, kunne sagt. Hva som helst. Hva som helst. Det er god trening da, for skrivingen. Å begynne å finne opp egen universitet. Det er god trening for impro. Begynne med det. Ja, ja. Liv. Har du lyst til å fortelle en syk historie da? Nei.
Nei. Det blir jo blitt stundsede kurser. Jeg må komme meg på en ny improkurs snart. Du vet, den eneste reglene i impro, det er jo å si. Ja, det er jo det. Og da, eneste reglene er å si. Ja.
Ja, det gjør vi Ja og, yes and Så du kan liksom ikke si nei Er det sånn, har du lyst til å fortelle en historie? Ja, det har jeg Og så må du bare gjøre det Og så må du liksom gi på hele tiden Ikke stoppe noe Jeg var der bare en av to dager Det var sikkert noe de lærte på den andre dagen Hahaha
Jeg skulle gjerne skuespillekurs det vi var på. Ja! Det er det sykeste! Når du står og vrikker på hoft og sånn der, og så ser jeg ut. Så prøver jeg å unngå øyekontakt, men det var gøy. Det er ganske sånn, det er ganske i begynnelsen. Jeg vet ikke så mye, jeg vet ikke hvordan Philip ser på meg, men...
Jeg sier, ok vet du hva, jeg skal bli på alt. Så vi skal på noen skuespillerkurs, og så veldig sånn, veldig fri, frigjort skuespillercoach. Vi må gjøre noen moves, og jeg tror, jeg skjønner jo allerede at
Ok, det er ikke like fett for Philip at Josef er der. Men jeg sier til Philip, vi skal drite oss ut sammen. Så vi får beskjed å ta skoene, vi tar også skoene. Og så må vi liksom gjøre noen sånne mål, så det er sånn. Og vi står der sammen, og jeg ser Philip sitt øyne, for han ser på meg sånn, gjør Josef da, ser Josef frem for meg. Og så må vi begynne å ha. Og brikke på hoftene. Ja, det er det beste jeg har sett.
Måtte dere gå som dyr over gulvet også? Nei, nei, nei Det var ikke så langt Nei, det var gøy Jeg kommer alltid til å glemme det Glemme det synet av deg Med Josef som står og vrikker på hodet Sånn her Og så bytter vi seg vei Jeg gjør det, jeg er ikke fornøyd med det helt Kostet meg en null Det er bra da Det koster deg noe, Barji Ja, det kostet meg litt
Men det var gøy.
Så ble vi venner da. Har du blitt gode venner gjennom dette prosjektet? Jeg er jo først og fremst kollegaer. Bare lær deg å si ja. Bare lær deg å si ja. Jeg prøvde i sted, mann. Men jeg er så komfortabel, jeg kan ikke ta meg på den måten. Du gjør det akkurat. Så gode venner er vi. Det er koselig. Det hadde vært gøy om du gjorde det.
Når jeg våkna en dag, så drak jeg energibrus. Men når du gjør mye teater, det er jo litt impro der, er det ikke det? Ja, det er jo intro. Når man skal varme opp sammen. Ja, og så er det jo som på teater, så er det jo aldri likt.
Men det største forskjellene med teater også er at du bruker mye lengre tid på å lære deg liksom... Du har to måneder med å lære deg stykket, og så når du framfører det så er du så trygg på det. At du kan legge til litt ting, og folk sier noen annen ting, og så leker man litt med det. Mens her så er det sånn at du gjør nye ting hver dag, så du er ikke helt...
100% trygg på alt det skal gjøre. Og så husker jeg manneset bare. Og så kommer det noe annet enn manneset. Og det er da jeg liksom vrangstilte meg litt. Det var improkurs i alt det. For den perioden, men nå føler jeg at jeg kjenner at jeg må tilbake. Du er jo ung, og uansett hva du gjør, det er jo meningen at man skal utvikle seg. Men Philip er...
Philip er unik i forhold til sin approach til skuespill og måten han klarer å uttrykke seg uten ord hvordan du ser følelsene i form av hans sine blikk det for meg er veldig sånn du er ekstrem takk min venn det er nydelig da vil jeg si tusen tusen takk for at dere ville komme hit i dag takk for at vi inviterte deg veldig hyggelig
Tusen takk, og så gleder vi oss til denne casten som du har lagt frem. Åh, faen meg. Det blir veldig gøy. Jeg gleder meg til å bli kjent med... Margot Robbie? Nei, nei, nei. Jason Momoa? Mats Mikkelsen? Mats Mikkelsen, det er jo rolig. Det er kjøtt. Ok. Da går vi ut på den. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!