‹ Tilbake til podkaster ‹ 730.no

10/23/2023

Jonis Josef

Jørnis Josef, en komiker som donerer alt han tjener, forteller om sin erfaring med TV-bransjen og sin utbrenthet. Han beskriver sin kamp for å få sesong 3 av "Kongen av Gullset", og hvordan han til slutt fikk tilbud om å lage "Kasko" for TV2. Han snakker om sin reise til Afrika for å finne seg selv etter utbrenthet, og deler sine tanker om å gripe muligheter og leve livet fullt ut.

00:00

Personen planlegger å lage sitt eget podcaststudio, inspirert av Wu-Tang Clan, med en lidenskap for humor og stand-up.

05:18

Selvlaget komedieserie med talenter før gjennombruddet, inspirert av venners sketsjer og skuespillere som Herman Flesvig og Bærum.

08:39

En komiker reflekterer over filmbransjen og karrieren sin etter en samtale med en lysmester, inspirert til å tenke annerledes.

11:25

En serie skaper la ned mye arbeid, men fikk ikke tredje sesong pga. TV-kanalens valg. Til slutt havnet han hos TV2.

18:38

Deltakeren skriver en filmidé, sender den til TV2, og får grønt lys umiddelbart, noe som er sjeldent i bransjen.

Transkript

Nevnt i episoden

Jørnis Josef

Komiker som donerer alt han tjener, gjest i podkasten

Kongen av Gullset

TV-serie som Jørnis Josef lagde, ble ikke fornyet for sesong 3

NRK

Norsk kringkastingsselskap som produserte "Kongen av Gullset", Jørnis Josef er kritisk til deres beslutningsprosesser

Kasko

TV-serie som Jørnis Josef lagde for TV2, en suksess

TV2

Norsk TV-kanal som produserte "Kasko", Jørnis Josef er positiv til deres støtte

Discovery

TV-kanal som tilbød Jørnis Josef en kontrakt, men TV2 ga et bedre tilbud

Dagbladet

Norsk avis som skrev en artikkel som hjalp Jørnis Josef å få "Kasko"

Atil Knut Erik Lindblad

Journalist i Dagbladet som skrev en positiv artikkel om Jørnis Josef og hans arbeid

Hvite Gutter

Komikergruppe som Jørnis Josef kjenner, jobber med humor

Mikael Samuelsen

Partner av Jørnis Josef, skriver manus sammen

Flus

Produksjonsselskap som Mikael Samuelsen jobber for

Josef Voldemariam

Person som Mikael Samuelsen skriver manus med

Wu-Tang Clan

Hiphop-gruppe, brukes som sammenligning for Jørnis Josefs produksjonsselskap

Hasan Minhaj

Amerikansk komiker som ble kritisert for å lyve i sine stand-up-rutiner

Daily Show

Amerikansk nyhetsprogram, Hasan Minhaj var med

Matt Rife

Amerikansk komiker som er populær på TikTok, diskuteres i sammenheng med utseendet og suksess

Dane Cook

Amerikansk komiker som var populær blant kvinner, sammenlignes med Matt Rife

Herman Flesvig

Norsk komiker, Jørnis Josef mener det er vanskeligere for ham å gjøre stand-up pga. utseendet

Wild N' Out

Amerikansk improvisasjons-show, Matt Rife var med

Nick Cannon

Amerikansk komiker, vert for "Wild N' Out

Hailey Bieber

Modell og influencer, nevnt i sammenheng med negative kommentarer fra Selena Gomez

Justin Bieber

Musiker, nevnt i sammenheng med negative kommentarer fra Selena Gomez

Selena Gomez

Sanger og skuespiller, nevnt i sammenheng med negative kommentarer mot Hailey Bieber og Justin Bieber

Taylor Swift

Sanger, nevnt i sammenheng med kjæresteforhold

Harry Styles

Musiker, nevnt i sammenheng med kjæresteforhold og popularitet i media

Emirater

Flyselskap, nevnt i sammenheng med Harry Styles

Kathmandu

By i Nepal, Jørnis Josef reiste dit

Nepal

Land i Asia, Jørnis Josef reiste dit

Thailand

Land i Asia, Jørnis Josef reiste dit

Kenya

Land i Afrika, Jørnis Josef reiste dit

Somalia

Land i Afrika, Jørnis Josef reiste dit

Al-Shabaab

Islamsk terrorgruppe, Jørnis Josef møtte folk som hadde kjempet mot dem

Mogadisje

Hovedstaden i Somalia

Hirshabela

By i Somalia, Jørnis Josef møtte folk som hadde frigjort byen fra Al-Shabaab

Madagaskar

Øy i Det indiske hav, Jørnis Josef reiste dit

Costa Rica

Land i Mellom-Amerika, nevnt i sammenheng med suicidalt liv

Norges Bank

Bank i Norge, nevnt i sammenheng med suicidalt liv

Rabaldir

Stand-up-klubb i Oslo, Jørnis Josef opptrådte der

Karsten Blomvik

Person som Jørnis Josef kontaktet for stand-up-opptreden

Jonas Berglund

Lege som Jørnis Josef kontaktet pga. ubehag

Martha og Malene Leivestad

Komikere som hjalp Jørnis Josef da han var utbrent

Ingrid Jæver

Komiker som hjalp Jørnis Josef da han var utbrent

Snorre Månsson

Komiker som hjalp Jørnis Josef da han var utbrent

Bayer Olsson

Person som ga Jørnis Josef råd om utbrenthet

Kenneth Garstad

Komiker som lagde TV-serien "Kids in Crime", nevnt i sammenheng med at han har unik historie å fortelle

Abdi

Person, nevnt i sammenheng med TV-serie om hans liv

Kasper med... Bini Lua

Personer som ikke burde skrive en serie om Abdi

730.no

Podcasten Jørnis Josef er gjest i

Siri

Virtuell assistent, nevnt i sammenheng med Jørnis Josefs manager

Harald Eier

Komiker, Jørnis Josef var gjest i hans program

Nils Brenna

Komiker, Jørnis Josef var gjest i hans program

Chewbacca

Star Wars-karakter, Jørnis Josef sammenlignes med pga. håret

Dagsrevyen

Norsk nyhetsprogram, Jørnis Josef nevner at han ikke har vært beruset på direkte

Meme

Sjåfør i Madagaskar, hjalp Jørnis Josef med å finne et fint sted

TripAdvisor

Nettsted for å gi anmeldelser av hotell og restauranter, nevnt i sammenheng med fest på resort

Kapoeira

Brasilsk kampsport og dans, Jørnis Josef lærte det på Madagaskar

Malaysia-ske penger

Valuta i Malaysia, nevnt i sammenheng med pris på høns

Rom

Alkoholholdig drikke, nevnt i sammenheng med fest på resort

Deltakere

guest

Jørnis Josef

host

Ukjent

Lignende

Laster

Ok, jeg tenkte at jeg skal begynne å ta opp lyd for hver gang jeg skal hente gjestene. Men hver gang jeg begynner synes jeg alltid at jeg er så nervøs. Men det gjelder faktisk ikke med Jørnis, fordi han er så innmari lett å prate med. Og det er jævlig flaut nå hvis det ikke flyter godt i praten. Jeg har egentlig bare gledt meg masse hele dagen til å møte Jørnis og spille inn poddepisode. Og nå skal jeg hente han. Jørnis! Jeg kan ikke se han. Det er jævlig bråkete da. Det er litt dårlig deal for... Jørnis!

Du fant fram? Ja, går bra ved deg?

Å, fy faen, jeg er så jævlig på hår, ass! Er det ikke så kult? Synes du det? Ja. Synes du jeg har jobbet mye, gjør du ikke det? Ja. Veldig sånn Tex-O-Fantasy-ice. Ja. Hette-Gønser, Caps og Bussedår, da... Da har du... Fy faen, det er busset, ass. Men hva gjør du nå, da? Hva sa du? Hva gjør du? Nå? I dag har jeg spilt litt noen podcaster. Oi, sær! Og så har jeg fått opp min egen podcast nå. Sær! På Juicy Producer. På Juicy Producer. Ja, nice. Så jeg gjør det, ass.

Jeg var på lørdagsreder med Erna Solberg og da spurte jeg henne om hun hadde noen fun facts om disse verdenslederne. Så sier hun: "Ja, Boris." Før han skulle ut i møte.

Så satt jeg og hadde møte henne og han, og så plutselig før han skulle ut og møte pressen, så bare bustet han hodet hans. Nei! Er det derfor han har den size? Ja, så gikk han ut, og da virket det som han bruker ikke hvordan han ser ut. Oi, shit. Han er jo bare opptatt av... Hei, fin studio! Han er jo litt opptatt av hvordan han ser ut, da. Solid studio, ass!

Men du lager ditt eget podcaststudio? Jeg lager mitt eget podcaststudio. Det er produksjonsselskap, humorhus, som du vil. Oi. Oi, shit. Det er ganske gøy, altså. Hva kan man sammenligne det med?

Man kan sammenligne det med Wu-Tang Clan. Bare i humorversjon og i 2023-versjon. Men det er liksom samling av folk da. Og så er det liksom, jeg er jæklig humor-nerd. Og veldig, veldig glad i humor. Veldig glad i humor-kollegaer og humor-fag. Og veldig glad i stand-up og det som kommer med. Og så har jeg også fra veldig tidlig karriere med, så har jeg vært veldig flink til å få ting til å skje for meg selv.

Så jeg har fått TV-serier til å skje, radio til å skje, og fått ting opp. Og jo mer jeg har fått ting opp, så har jeg skjønt at jeg liker veldig godt humor, og jeg liker godt stand-up, men jeg er også like godt til å få opp ting, og lage ting, og skape ting. Så når jeg satt igjen og hadde jobbet med nesten Gjerd, og møtte den der kjenteveggen, så hadde jeg litt spenn, fordi jeg hadde jobbet så mye. Da tenkte jeg at jeg kan enten bruke de spennene på...

putte inn noen høyrentekonto og krysse fingrene på det beste. Eller så kan jeg putte alle pengene mine inn i å bygge en studie og samle komiker og lage et lite miljø. Så det har jeg gjort, ja. Og da vil du ha TV, podcast, scene, alt din. Ja, og jeg velger selvfølgelig å satse hardt når ingen har penger. Når det ikke er noen kanaler som har penger. Ingen som kjøper noen ting. Så starter jeg. Da er det så typisk. Da er det et perfekt start å begynne på. Men det er alt, altså. Fordi det er liksom sånn...

TV-bransjen er veldig frustrerende og irriterende, og jeg ville ikke anbefalt egentlig noen å ha søkt seg mot TV-bransjen. Nei.

Og det er ikke fordi det ikke er kult å lage et film Det er dritkult å lage et film Hvis folk var fotografer og skriver Alle ting er dritkult Men problemet med TV-bransjen er at du lever alltid I noe andres nåde Samme som hvis du har lyst til å lage en podcast Du kan gå inn i studiet og spille inn podcasten Ingen som står i veien for det Men hvis jeg har en skikkelig god idé Så betyr veldig mye for meg Som jeg har skrevet sammen med mennesker som jeg elsker Og som jeg respekterer og beundrer Og vi sitter med et manus og tenker Dette her er jævlig bra

så må vi få det godkjent i sinnssykt mange ledd. Det holder ikke med at én produsent sier «Jævlig bra, la oss gjøre det». Den produsenten må spørre sin sjef om tilatelse, som spørre sin sjef om tilatelse, som spørre sin sjef igjen om hvordan budsjettene ser ut for 2024, og basert på det, så er det mange fete, fantastiske ting som man aldri ser, fordi beslutningstagerne enten har andre preferanser, eller

Ikke rett og slett er gode nok da For eksempel sånn en av de første Det er bra å skrupe fra En av de første tingene jeg gjorde Var i 2015 Da hadde jeg akkurat beskjent med Henrik Farli Og akkurat beskjent med Martin Lepre Og så hadde jeg kjent Beir og Beirund Bitterlitt Og så hadde jeg jobbet som aksjemegler Så jeg hadde fått meg et dress Og tjente litt penger på den tiden

Og så fikk jeg feriepenger da. Og da tok jeg liksom 14 000 av de feriepengene. Og så snakket jeg med Henrik Faglige bare, du skal vi lage noe litt? Og så var han veldig giret på det, og så kjente jeg en fyr som heter Daniel Fure-Schwarz fra Vesterland, som gikk i Chile, som jeg gikk på skolen med i Paris. Så måtte han vi gå sammen, og Henrik, og så begynner vi å skrive en idé, og da lager vi en pilot den sommeren.

helt uten noen, bare oss vårt helt selvfinansiert bare oss kompiser som gjør det og i de rollene vi klarte å få folk til vi hadde Herman Flesvig i en av rollene, lenge før hans gjennombrud vi hadde Johan Sindre Fjellvang lenge før hans gjennombrud de gikk jo kanskje på Vesterlals samme dag de gikk på Vesterlals samme dag så det var jo da de var en sånn liten gjeng der

Og da husker jeg veldig godt at vi satt der med, det var Herman, var jo stjerna da, husker jeg. For da var det, du må huske det var før Snapchat-greien og sånn. Men da var det sånn, han er jo veldig energisk, ikke sant? Veldig mye å venske, liksom. Og så husker jeg veldig godt at vi sitter liksom og har en innspillingstag, og da får vi lov til å låne leiligheten til den ene kollegaen min fra finansjobben min. Så vi låner en sånn fet leilighet.

Og da har vi laget en karakter av en fyr som skal være en korrupt politimann, som heter Erik Jensen, som er basert på Erik Jensen. Det var ikke akkurat briljante satirikere på den tiden, men vi skrev hvertfall det da. Og så skulle da Herman komme inn, og så skulle han levere en sånn skjeftepost, for han skulle være korrupt, og så skulle han gå ut. Og hver gang han kom inn, så kom han inn med en ny politimann.

Med en helt ny linje liksom Og vi klarte det ikke Vi bare, vi lo og vi lo Og vi brøyt, og han kommer tilbake igjen Med en ny greie, og vi ler og vi bryter Og vi bare Han er jo det morsomste mennesket som har funnet Vi bare, hva faen så jævlig gøy han er Og han kommer igjen med nye replikker Og til slutt må vi være enige som du, nå får du ikke lov Nå må du bare kjøre noe Vi kommer oss igjen, vi kan ikke sitte her hele dag da Og da husker jeg bare hva som fint faen det her er En potensiell stjerne Og alt dette her, ta det i betraktning

100% selvlaget. Pitcher det til NRK. NRK bare jævlig interessant. La oss se noen manus. De skriver noen manus. Få med Jørgen Epe fra Hvite Gutter til å være med og skrive med oss. Det er for lenge siden altså. Sitter da med åtte manuser. En kjempebillig serie å lage. Kort åtte episoder. Stjerner som Herman og Bærum og Beier og litt forskjellige folk. Nei. Får man.

Og så skjønner man i ettertid sånn, ja ja, det er mange gode idéer som ryker, men her var man jo dum på en måte. Fordi her sitter du en, hvis det er nye stemmer du ser etter, du ser Herman der, du ser Martin Neppere der, du ser meg, du ser Henrik Fahli og du ser Jons Indre Fjellang. Hvis det er etablerte folk, Berrim og Beier er der. Vi hadde skrevet til masse kule folk. Hvis du ser etter mangfold, det er vel jeg som skriver det. Altså det er så mange ting som vi sjekker av i den, og det er jævlig billig å lage det.

Til tross for det så får du ikke et ja, og da kan man bli litt sånn der, enten så vet ikke bransjen alltid hva de driver med, eller så tar de noen ganger feil avgjørelser, og uansett hva det er, om det er det ene eller det andre, så er det også en kjempeski posisjon å være i hvis du er en kreatør. For hvis du er en kunstner, så kan du male. Hvis du er musiker kan du ta og synge.

Hvis du er en serieskaper, så er det eneste måten du kan utøve din kunst på, er ved at du får tommel opp, og ja, og at du blir budsjettert inn, og så videre og så videre. Det er en jævla irriterende bransje du driver med. Jeg går jo film og TV på andre årene. Du gjør det, ikke sant? Jeg har pitch-up-serier, og det er sånn, kommer så langt, og du får så mange ja, og så bare, å fy!

faen, altså nå skjer det liksom og jeg fikk skrive på den serien, jeg fikk skrive på Held og Perfekt jeg fikk være med der, og så bare, nei og så sånn, ja, men jeg solgte i hvert fall en Held og Perfekt episode nei, det var siste sesongen vi droppet det, så sånn, åja jeg sånn, du prøver hele tiden å komme inn, og så er det sånn, ja, men nå kunne jeg i hvert fall si at jeg har skrevet den episoden nei, den ble ikke sendt likevel, men de kjøpte den da i hvert fall og jeg har også vært veldig negativ til bransjen, men så møtte jeg en fyr nå som heter Oli Berndt, var lysmester i en serie jeg spilte i nå

purk, jeg kan si det, siden det har kommet ut sånn greier. Men da møter jeg han, og da prater vi om filmbransjen, men jeg snakker bare om hvor jævlig mye jeg hater TV og filmbransjen. Og så sier han til meg bare sånn, jeg hører hva du sier, men jeg pleide å ta bilder før sånn. Og så sa han til meg, du burde jo begynne med film og TV. Så spurte jeg hvorfor, og så sa de, vel...

Hvis enten går økonomien bra, enten går TV-bransjen bra, da kan man lage film og TV. Og hvis man ikke kan lage film og TV, så kan man lage reklamer. Og kan man ikke lage reklamer, så kan man lage propagandavideoer. Enten er det bra tider, ellers er det dårlige tider, ellers er det krigstider. Og da har du jo sett jobb, da vil du jobbe med lys eller kamera eller andre ting. Ja, så nå kan man lage propagandavideoer. Det kan man, det kan man.

Å fy faen. Jeg kan jo introdusere deg da. Ja!

Den frykteløse komikeren som donerer alt han tjener og ikke har økonomistyring for skitt, gikk på veggen i fjor og reiste til Afrika for å finne seg selv. Nå er han her i studio med meg. Hjertelig velkommen, Jørnis Josef! Tusen hjertelig takk!

Jeg har snakket med din venn Isak. Ja! Og han har så mye morsomme spørsmål til deg. Selvfølgelig har han det.

Så det kan du glede deg til. Men det kommer ikke enda. Vi kan egentlig bare hoppe rett inn. Nå snakker vi om film- og TV-bransjen. Og du har jo vunnet gullrøten. Ja, gullrøten.

Du har vært med i Gulleruten flere ganger, og gjort det så bra, og publikumsukse med både Kongen av Gullset og Kasko, men ikke sesong tre av Kongen av Gullset, eller sesong to av Kasko? Nei, jeg er ikke noen sesongmann, altså. Hva skjer? Det som skjer er forskjellige predikamenter her. Det ene er jo at Kongen av Gullset var jo bare dritcheap. Til en dag i dag, NRK, hold this L.

Fordi det var Jeg fikk ikke noe gudskjøtt Fordi de prøvde å treffe Prøvde å treffe målgruppen Jeg checket opp alle voksne Altså, alle voksne

Det er vel den serien som klarte å fange unge gutter, noe NRK absolutt ikke klarer. Nei, og jeg tror bare rett og slett de ikke så hva de hadde. Og så er det alltid sånn, når du har så mye forflytninger i steder og sånne ting, så er det alltid nye mennesker som kommer i nye posisjoner, og de nye menneskene har lyst til å gjøre nye ting. Sånn mellomledere. Ja, så de kan etablere seg og si «Ja, men dette er det jeg har gjort, eller dette er det jeg har gjort». Og for at du skal få lov til å gjøre noe, så må du legge ned noe, på en måte.

Så jeg tror bare det var et offer, for de prøvde å skylle på pandemien, men så var det en journalist som påpekte ting som var sånn, ja, altså NRK har like mye penger. Da var jeg sånn, hva faen har de da? Jeg husker, jeg ble så sur jeg fikk ut av det. Men sånn er TV-bransjen, ikke sant? Du kan sjekke bokser, og så er det tilfeldig til det er en person som synser noe, og så er det et møte som går dårlig, og så kan det være hva det går da. Og så tok jeg også en risiko i sesong 2, så jeg

Kanskje ikke pay off så bra Fordi jeg ville at det skulle være tre sesonger Så jeg ville at sesong 1 skulle være litt sånn Handlet om usikkerhet Og prøve å passe inn i skolen Og alle de tingene der

Og så toeren skulle handle om damer. Men hvordan er det 9. klasse ting snakker om damer da? Så jeg tenkte jo det er en der fast med hvor folk lyver på seg damer. De skal til Norfolk og de nøtter damer, pingre damer. Og så var jeg samtidig sånn

Det er jo noe jævlig morsomt med å ta det på alvor, synes jeg da. Så det å bare sitte der og ha en hovedprotagonist som er dritleise fordi han ikke kan fingre damer i Norway Cup, jeg synes det er en veldig morsom ting. Nå tar du en sjanse også, fordi siste sesongen skulle da være en veldig mye mer seriøs vinkling, hvor det skulle handle litt om

Fordi du bruker to sesonger på å gjøre liksom protagonisten. Det er jo publikum kjent med protagonisten, og kjent med universet, og kjent med greiene. Og så skulle sesong tre være en historie om liksom hvordan folk faller av, da. Du liker protagonisten også, men så ser du at plutselig blir han fryset ut av greiene. Han har ikke råd til de ekstra tingene han har råd til. Han finner penger på andre måter. Han havner utenfor og begynner å tagge. Altså litt sånn når det... Hvordan det skjer, da. Så jeg ville virkelig ha en sånn seriøs... Vi hadde liksom skrevet en veldig

seriøs og litt mer dramatisk linje i sesong 3. Men fordi vi tok den sjansen i sesong 2, og fordi NRK fungerte sånn, så fikk vi aldri fullført det. Og det var litt sånn kjedelig at vi gikk ut på en fingring på Norikøp og sa sånn, det var en lay-up til det som skulle skje. Så det var jo da NRK, så det var en veldig frustrerende lekse på en måte. I TV 2 så fikk jeg lage Kasko,

Og det var jo et direkte resultat av at jeg ikke fikk sesong 3. Så var det liksom TV 2 som klødde seg på U og TV Norge og var sånn, her, hva faen skjer? Ser jeg ikke de verdiene av den her? Kom hit, laget noe her. Så de ringte deg? Ja, jeg ble ringt egentlig. Jeg ble ringt av Discovery. Og så ville Discovery... Jeg vet ikke om jeg er vanlig å si det, men jeg vil si det. Discovery ringte oss, ville gjerne jobbe med oss. Jeg er sånn, ja, faen, dritgirer på jobb, og vi har hyggelig samtale. Men de hadde veldig god tid, for vi snakket i mai.

Og så sa de liksom Vi følger opp ballen etter sommeren Og så er jeg sånn, ja, ja, men da gjør vi det Og jeg var plak, jeg var så plak Jeg hadde brukt ref de å bruke på alle pengene Og pandemien hadde kicka inn Så det var ikke noe stand-up å gjøre heller Og jeg hadde mistet kongen av gurset Som var liksom en liten grunnlønn for meg Så jeg hadde ingenting da

Men jeg sa forresten ikke at du brukte valgpengene, du donerer det bort. Jeg donerer det bort, ja. Veldig mye av det. Vi skal tilbake til det også. Ok, men det må vi gjøre. Men jeg bruker opp da, på andre. Jeg vil ikke si det jeg var sånn. Det skal du få lov til å si selv. Tusen takk. Så sitter jeg da, og når de da var giret på jobben min, så var jeg veldig, altså de kunne kaste av hva som helst på bordet da. Og jeg hadde signert det, for jeg var sånn, jeg var helt blakk.

Men så liksom, jeg holdt på å signere med dem og da plutselig får jeg en telefon fra TV2 som har vært sånn, ikke signere med dem jeg bare, hæ, hvor da visste jeg det? Nei, det er sånn, vi vet alt, bransjen vet det bare ikke gjør det, hør på oss først, sier de og så plutselig var jeg sånn

Jeg har lille meg. Drakamp for lille meg. Altså, de to største kanalene i Norge sitter der og er sånn, nei, nei, nei. Don't sign a thing. Jeg føler det er en Hollywoodfilm. Men det er det jo, men det var litt sånn... Fordi det som skjedde litt var jo når jeg ikke fikk sesong tre. Og igjen, det er viktig å si, det er ikke sånn at disse kanalene her bare kastet seg, eller dro ned handel og kappet, fordi jeg er så jævlig hæt og nydelig og talentfull, men så er det, ja. Men det handler også om at jeg...

At Kogne Gurseth ble kennet i sesong 3, typ sånn mars-april. Og det er liksom akkurat da det er manko på gode kanaler å få litt kritikk for å være blendet hvite. Så de er sånn: "Men hvem er det som er der ute?" Og så var det da en journalist i Dagbladet, Kjære Atil Knut Erik Lindblad, heter han. Han jobber ikke der lenger nå.

Men da Dag ble det peide verdt litt fetere, så skrev han en sak, som handlet om at kongene og gudskipet ble lagt ned, hvor han tok meg skikkelig i forsvar. Han var sånn guldryttevinner, prisvinner, serier fra utlandet, den her, ding, ding, ding, formen, sprek, og så alt. Han skrev så mye bra, tallene på ham, hvordan han traff, hvilken målgruppe han traff, hvorfor de jobbet, bare alt, da. Så når da

Den saken kom ut, så kanalene fikk vite at jeg ikke fikk seks. Men i den samme saken står det bare hyllestillestillestillestill hvor han skryter veldig av serien og sånne ting. Så det var litt derfor den drakampen oppstod. Da var det veldig nice, for jeg var ikke klar for Discarlo, så TV2 hadde ikke signert med dem. Men jeg var jo ikke så giret på TV2 da, for TV2 hadde ikke rykte på seg for å være et humorhovedsted på den tiden.

Så jeg var veldig tydelig på at jeg ville at de skal bli alle vennene mine var der Jeg kjente hvite gutter i hengen og Steiner og Thomas Gjertsen hadde gjort noen greier Det er jo folk her, det er jo humorfolk her Men så var de da veldig sånn Hva vil du lage? Da sa jeg jeg vil lage en serie om forsikring Forsikringskrim og bla bla bla Si dere vi er interessert

Vi vil gjerne høre om dette. Det er forskjellige måter å jobbe på i bransjen. Du kan få penger for å lage ting.

Eller så kan du få penger for å kanskje lage ting. Eller så kan du bli signert for å lage noe. Det er to forskjellige kontrakter. For det ene er at du sitter her i to år og får litt penger månedlig. Og det du kommer opp på, det eier vi. Mens noen andre sier at du skal lage dette. Derfor signerer vi deg ut denne perioden. For da har du et konkret prosjekt da.

Så da var det jo, så de, da var giret jeg på det, og da har jeg en partner, Mikael Samuelsen. Han skriver jeg i Kongen av Gurset med, og jeg skriver Kaskoman, og han jobber på Flus og skrev det med Josef Voldemariam. Så han er jo liksom, i mine øyne, den beste humorregissøren vi har her. Jeg har hatt i hvert fall gleden av å jobbe med han, og han er aldri bomad. Så han...

går hjem og så diskuterer vi da forsikringskrim-ideen og så dunker han da ut åtte sider på Word om da hva dette her kan være for noe og så sender vi det til TV2

Og så får vi grønt lys. Og det er helt uhørt i TV-bransjen, for da skal det egentlig være sånn, du sender inn det, og så skal du kalle til på møter, og så er det workshop, og så er det utviklingsbudsjett, og så er det penger her. Det skal egentlig ta ett år, halvannet år, å få det grønne lyset. Men de var bare sånn, hvis du kommer hit, så kan du få lov til å lage det. Og da var det bare sånn, oi, ok, men da er det en å dra kampen over. Så da var det bare sånn, sorry, jeg vet det var tid å få ha det, men en, dere venter til etter sommeren, og to, jeg får lov til å lage dette prosjektet.

Kommer ikke de med en nytt tilbud da? De kom med en nytt tilbud som var bedre økonomisk Men det er en av de tingene jeg har lært i denne bransjen er at La oss si at noen tilbyr deg en større lønn Men så er det ikke sikkert du får lage noe Og noen tilbyr deg en lavere lønn Men det er 100% sikkert du får lage noe

da burde du gå for lavere lønn, fordi det at du får laget noe vil være mer innbringende for deg i fremtiden enn det at du ikke lager noe. Så jeg

Det er jo det du vil gjøre. Det er det jeg vil gjøre. Men så var det jo, jeg visste påstått at jeg var ganske heldig der. Share out til Discovery, share out til HBO og sånne ting, men de har jo blitt kjøpt opp av amerikanere i Discovery et halvt år etterpå, så plutselig så er det sånn, er jo hele den der Discovery-riggen er jo nå satt i utlandet, og det er jo Warner Brothers og HBO, og det er litt for stort da. Så du ser jo folk flykte fra Discovery til TV2 nå, så jeg bare føler dere til meg, eller? Jeg føler dere til meg.

Å fy faen, det er helt sinnssykt. Det som var greia med kasko var at jeg lagde kasko, men jeg hadde leksa til kongen og gudskittet bakhodet. Så jeg skrev den

sluttende. Så vi ble enige, vi skriver om det bare, vi avslutter det. Altså vi kan godt følge det opp, det kan godt bli en ny sesong, men vi ble, det er ikke noe cliffhanger på slutten, det er ikke noe usvarte spørsmål. Det er sikkert mange ting vi kunne dive mer inn i, men det er ikke noe ubesvarte spørsmål. Og det var viktig, for da la vi opp det, og så skjedde det mye i mitt liv, så da ble jeg litt utbrent og sliten og alle tingene, og da

Og da var det de som ville at jeg skulle utvikle en ny sesong. Og da var det sånn jeg som sa: "Jeg trenger litt tid." Og innen jeg da var klar, så hadde da... For man snakker og tenker så langt fram, ikke sant? Så til de to svarsfagene, så var det egentlig jeg som var utsatt til prosessen. Og så innen jeg var klar, så var prosessen så utsatt at de syntes det var vanskelig.

Jeg er så nysgjerrig på hva som skjedde Sykt transparent jeg, men det er så nysgjerrig det er rett og slett Det synes jeg bare er helt fantastisk Vi snakker fritt her, og så kan du angre deg etterpå Jeg står for alt jeg sier Ja, det vet jeg Jeg snakker med manageren din

Du har ikke fått sove her på tre uker. Han ringte meg på IT-håndsalen. Han bare, jeg er så nervøs for at du skal sitte på Siri-utveide. Jeg er så nervøs. Og så skjønner jeg, og jeg skjønner fyren da, fordi hver gang det brenner på dass for meg, så er det Simon Herning som må ta den. Og han skjønner også sånn, journalister er jo litt sånn, jeg vet ikke om de er ute etter meg, eller hva det er, men

Jeg snakker litt fritt. Jeg føler jeg er veldig frittalende. Og fordi jeg er litt frittalende, så kommer juice inn i gjennom det. Og jeg husker det var en gang jeg gjesta «Sånn er du».

med Harald Eier og Nils Brenna og så forteller jeg en vi har det så hyggelig og vi snakker mye og jeg lærer så mye om meg selv og jeg forteller en historie om når jeg hadde kognet gusjøtt og at jeg liksom var på 9-timen og at jeg våkna på dagen etterpå og så var det noen som sa bra jobb på 9-timen og jeg var på 9-timen og det var liksom en sånn poenget med historien var

Uansett hvor kjært jeg var, eller uansett hvor sliten jeg var, så kom jeg på jobb, og jeg leverte jobben. Og jeg dro rakrygget derfra. Det var det som var poenget med historien. Og så er det da journalister i Dagbladet, etter Knut Erik Lindblad sin tid, som da slår opp en overskrift som er sånn ruset på direkten, står det.

Og så er jo ikke dagbladet heller veldig hyggelig med når de velger bilder heller. Det finnes jo bilder hvor jeg ikke har barbert meg på sånn fire måneder. Jeg har hår som vokser opp under øynene mine, liksom. Jeg ser ut som fucking Chewbacca, liksom.

De er så jævle. Ja, og så står det ruset på direkten. Og så er det da... Det var lagt opp som breaking news. Jeg vet ikke om det er fonten til Dagblad, men det er når du har sånn stor skrift. Nå! Ja, og det er sånn stor skrift. Og det er rød. Og så er det hvit skrift. Ruset på direkten. Så virker det som om jeg har vært på dagbladet.

Dagsrevyen den dagen Og bare liksom Og kjørt heroin live I har kjørt sprøyter på Dagsrevyen Og bare Allah Er du klar for å være med igjen? Det er det stilen her Altså jeg synes det var Men jeg skal Til hennes forsvar Hun som skrev den saken Hun Jeg har allmest sett Journalister litt som

Du er et vildyr, har jeg tenkt. Du er jo menneskelig som er borte hvis du gjør sånt med folk. Hvis jeg hører deg si noe, så skal jeg blåse det opp i en annen avis og endre meningen og oppfatningen av det. Så er det dårlig stil. Så jeg hadde jo gleden av å møte journalisten på Gullruten. Hun var veldig kjøtt. Veldig bra dame. Jeg

Jeg satte veldig pris på det Men hun kom til meg Vi var på noen norsk spill Da kommer hun bort til meg og sier Hvorfor det? Da skrev jeg en sak om det

Jeg vet ikke hvilken sak, så sier hun, nei jeg som skrev den rus, jeg bare, var det deg? Så sier hun ja, og så blir hun lei seg, så forklarer hun liksom sånn, jeg hadde jobbet en stund, jeg hadde slitet med å finne noen saker, jeg visste ikke helt hva jeg skulle, og så plutselig så hørte jeg det, og så plutselig tenkte jeg her er noen sak, og så ble jeg litt sånn fyret opp på jobben, og så følte jeg at det ble en sak, jeg bare, jeg beklager, og jeg har virkelig 100% klart å tilgi, og jeg har tillit til henne,

Men jeg ville bare gi det siste stykket. Så i det hun spør om tilgivelse, så bare leder jeg meg inn og sier: "Du knuste hjertet til mamma." Og så ser vi at hun blir sånn: "Nei..." Hun blir veldig lei seg. Men jeg måtte bare gi den da. Så er vi good altså. Du skjønner det er mennesker også. Noen ganger så ser du på journalister og så blir du sånn: "Hvorfor skal du alltid skrive ting?"

Når det ble sluttet med meg og exen min, så var det sånn at det er en privat ting føler jeg, og så skjønner jeg at noen kan strekke seg så langt og si at ja, jeg er offentlig, så det angår dem på en måte. Men når folk begynner å ringe henne når hun er på jobb, vanlig jobb, vanlig liv, vanlig lunsj, vanlige kollegaer, og så blir det ringt av journalister som skal ha liksom... En kommentar.

Jeg er ikke så skjønt. Og nummer to, jeg synes det var ganske drøyt og slemt å gjøre. Men da er tilsvarsretten...

Det er en norsk lov som er at alle journalister må, hvis de skal skrive at det har blitt slutt, så må de ha en kommentar fra henne. Fra henne? Hvorfor må de ha tilsvarsrett fra henne? Det er bare for at alle skal ha mulighet til å svare for seg, tilfellig det ikke var slutt da. Så kan hun si, nei det er ikke slutt. Vi samarbeider litt etterpå. Så vi bare blir sånn, Magne ringte og sånn, her vi er jo sammen i å snakke litt om. Hahaha.

Et halvt år kjørte vi det. Så jeg er heldigvis god vennlig, så jeg var sånn, hva er det du snakker om? Det er weird å skrive den snakken. Vi går, vi er jo sammen nå, hva snakker du om? Og så ble det sånn, hei, men det er ikke det vi hørte på scenen i går? Ja, men da, folk må da få lov til å snakke, liksom. For eksempel, jeg har jo aldri vært opptatt av det kjendisaspektet av hva jeg gjør.

Og jeg sier ikke det, det høres ut som noe som tøffer seg, men jeg mener det virkelig sånn, jeg mener at kjendistilværelsen er det minst appellerende med det jeg gjør. Hvis jeg kunne gjort

Det er nesten sånn at kjendisgreiene er så belastende at man nesten ikke har lyst. Når du hører om by og rønning, og du hører at by bare stopper helt fullstendig og bare slutter alt. Så er det en del av det som bare skjønner. Jeg skjønner det 100%. Og så er det forskjellene.

Jeg gjør jo stand-up da, ikke sant? Og så prøver man å bli kjent for det. Og så er det noen som gjør musikk, og så er de kjente for det. Så de har da den spesifikke tingen som er det de gjør, på en måte.

Og det å være kjent for det er da en litt sånn annen greie. Men når du er kjent som influencer, så er du kjent for å være kjent. Er det ikke noe sånne ting skjer, så er det nesten en sånn naturlig del av den tilværelsen. Det er så mange influensere som du merker har, de slår opp fra media. De blir sammen med folk fra media. De proklamerer sin kjærlighet fra media. Så når du først har invitert media så mye inn i ditt hjem,

så kan du liksom da må du tåle at liksom når ting går dårlig også så kommer jeg med deg også til å til å være der det er det det er det syvtrædet skal ha jeg er glad i syvtrædet men det skal ha en stor kritikk altså det er faen så

Jeg prøver å tenke sånn, hvordan vet jeg så mye om Harry Styles, tenker jeg. Og så er det sånn, jo fordi det dukker opp i feeden min sånn her, å herregud, og jeg vet ikke hva det er med de sakene, men jeg trykker meg faen inn, ass. Jeg trykker meg inn. Nå faen meg Hailey Bieber og Justin Bieber har fått slemme kommentarer fra Selina-jeggen. Nå!

Sitter hjemme. Nei! Kødder du? Har faren believers klikket nå? Wow! Shit, det her er ikke bra. Og vi må ha en ny kjæreste til Taylor Swift. Wow! Og du vet ikke hvor lite jeg egentlig bryr meg. Men så plutselig er det sånn... Dette var han før, og så så jeg på den saken. Og Harry Styles, og det legger ut sånne korte klipper av Harry Styles også. Se Harry Styles... Kleene med emirater. Ja! Eller se Harry Styles gå! Haha!

Har du stelt ha på seg klær? Fett! Og så er det bare... Jeg vet ikke. Man klikker seg inn på neste sak, og neste sak, og neste sak, pluss det kan noe. Men dere vet hvem som folk trykker på, og så gir dere mer av det? Det er ikke jeg som skriver. Er det formelen at man finner ut sånn... Åja, ok, folk...

Folk har gått late som de ikke liker Justin Bieber, men de trykker på Justin Bieber hele tiden, derfor skal de gi Justin Bieber. Man skriver jo ikke saker om folk klikker seg innpå. Ja. Så det er jo samme med deg da, de ser jo at folk klikker seg innpå deg, og da... Klikker folk innpå deg? Ja, men tror jeg... Ingen hadde jo skrevet om deg hvis ikke de hadde klikket seg innpå deg. Ja, men jeg tror det er en... Jeg tror det er... Kvotering. Nei!

Jeg tror du tenker at vi har kjørt disse hvite korbikerne ganske lenge. Hvem er det vi har her? Jeg blir kvotert på godt og på vondt da.

Det kan bli kvotert inn når jeg skal lage en TV, når de trenger mangfold i TV 2, så ja, jeg kan sko jeg. Men når C&H trenger en sak om en jævel, så er det kvotering der også. Jørn, jeg synes du kan si hva du vil, men du er jævlig flink. Du er gal i hodet. Du gjør alt som ingen andre tør. Du er 31 år, og du har opplevd mer enn de aller aller fleste. Takk.

Du sier aldri nei til noe, du bare hopper inn, du setter folk som aldri har møtt hverandre i samme rom for å få de til å jobbe sammen. Du donerer pengene du tjener, du gjør så mye sykt og starter ditt eget produksjonsselskap og lager podcaststudio. Når du sier det sånn, så er du så jævlig ydmyk. Når du sier det sånn, så er jeg jo helt rå, ass. Sitter du her og bare, å nei, jeg koter.

Du vil bare at jeg skal skryte av deg? Slutt, ja. Jeg er som de der jenter, sånn skikkelig pene jenter som legger ut sånn, jeg er sjøk. Nei, det er du ikke, du har din penis der. Du er stig. Du er pen, du. Du er pen, du. Slutt, du, ja.

Du er drittflink, så du kan ikke sitte der og si det Nei, du, takk, takk, takk Det kleder meg ikke å ikke ha selvt litt Så jeg tar det, jeg tar det, jeg tar det Men det var en ting jeg lurte på Fordi du sa i sted at Journalister, de finner disse historiene Og blåser det opp og sånne ting Men du er jo komiker, og du står jo på scenen selv Og så har du de historiene som du kanskje er vridelig på Å kaste ut der Er ikke det litt det samme?

Jo, men det spørs bare hva målet her er. Hvis jeg, la oss si jeg var i Italia nå, og så opplevde jeg en historie fra Italia, og så kom jeg hjem og prøvde å fortelle historien,

Og så er historien nesten veldig gøy.

Andre gang jeg forteller historien, så tilater jeg meg selv å ta litt friheter. Fordi det handler ikke om historien. Det handler om at jeg skal formidle noe til dere nå, som får dere til å le. Jeg vil ikke lyve på meg noe som... Det er en komiker som heter Hasan Minhaj. Skjønner du det? Han som lager... Han var med i Daily Show før og sånt. Men han er jo veldig kjent da, i USA. Og han ble jo liksom bøstet for å lyve masse. Ikke sant? Og da begynner folk å si sånn, ja, men det er lov som komiker å lyve litt.

Ja, men du lyver om de emosjonelle tingene. Du kan ikke lyve om at du ble mobba. Lyve om at du og familien ble forsøkt dript. Det er mange ting du kan lyve om, for du lyver for å få sympati, og da lyver du ikke for å forsterke vitsen, men du lyver for å forsterke det empatiske, eller det med

Det sårbare i det da Og det er da ikke en god måte å lyve på Men om man lyver en detalj på en vits Jeg husker på starten av min stedningskarriere Så hentet jeg bare masse vitser Fra venner mine Bare masse kompiser Han kompisen var skikkelig dum Han gjorde dette og dette Og så forteller jeg det på scenen Og så ler publikum Men så ler publikum litt mer forsiktig Men hver gang jeg fortalte historien om meg selv Så lo de mer Og så skjønner du mekanikken i det her Fordi nå er det sånn

Jeg lar dere le av meg. I stedet for at vi sammen her skal le av en fyr som ikke er her. Så derfor var det sånn. Jeg hadde for eksempel en vits om kompisen min som strøyker matte. Og hvordan han da skulle gå hjem. Og så var jeg sånn, er du ikke nervøs? Og så sier han nei. Og så tok han, skjer ikke jeg kære, så tok han og skrev et hashtag foran tallet 1.

Så sa han, nå er jeg number one Og så var det vitsen Og så fortalte han vitsen, det funket som faen Men problemet med vitsen her da er at Nå gjør en nær av fettene mine som er så dum At han stryker i matte Og han er ikke der

Og hvis jeg, og jeg var ikke dårlig på skolen, jeg fikk skikkelig gode karakterer, men plutselig så er jeg sånn, jeg strøker matte. Jeg har ikke noen problem med å lyve på meg dummere, fordi jeg forteller da at jeg strøker matte, og så merker jeg at publikum ler enda mer. Så veldig mange ganger jeg juger i mye greier, men så handler det om at jeg prøver, jeg juger ikke sånn som man håper, eller tror folk juger, hvor det er sånn, jeg juger ikke på meg en sixpack, eller jeg juger meg tynnere, jeg juger meg styggere, jeg juger meg mer usikker, jeg juger meg...

fattigere, jeg ljuger meg til det morsommere da, på en måte. For ingen vil jo ha en stand-up-komiker som er dritrik og suksessfull. Du merker jo, det er jo en som slår seg skikkelig opp nå, og det er jo Matt Rife. Skjønner du hva jeg sa? Han er jo da en veldig pen mann.

I hvert fall sånn Han blir oppfattet veldig pen Veldig superbra trent Sitter liksom med T-skjorta Er TikTok mest populære film på TikTok Og han er jo så fascinerende Fordi han er jo sånn komiker som da Han har startet Han var litt støgge da han var yngre Han var med på Wild N' Out Og da er det en sånn impro show Med han der i Nick Han og sånn Så han var jo der og gjorde litt bra der Så etter hvert så begynte han å gjøre litt stand-up Men fordi han ble sjekk og pen Og sto seg opp på TikTok Så begynte liksom

Alle showen hans ble sånn flødda Av damer Så det er bare damer som vil se han Sånn bedriver og hekler ting Så han bare står der sånn Han disser det Ja, han så disser det Og masse sånne dame med tiara Og showen hans er liksom 90% damer Og det du merker da at Komikerne som sitter rundt De liker ikke det Hahaha

Og det handler ikke om suksessen hans, men det er bare sånn, du kan ikke være så pen, og du kan ikke være så liksom godt rent, og så sjekk, og så fet stil, og så mange damer som digger deg, så skal du i tillegg være komiker. Og det vil jeg ikke. Men du har jo alltid en komiker som er damens komiker da.

Sånn som nå er det Matt Rife Før var det Dane Cook for eksempel Dane Cook var jo fullt av renere med hylende damer også Men det er et eller annet veldig spesielt med det Fordi du merker at Matt Rife ikke får den respekten Blant miljøet som han egentlig kanskje burde hatt For han er ganske dyktig Men det handler litt om Det føles kanskje for noen at det er litt ufortjent Fordi du får det for å være pen Men jeg mener jo at hvis du får det til som komiker Mens du er pen

så er det enda vanskeligere. Det er veldig, veldig vanskeligere for Herman Flesvig å gjøre stand-up enn det er for meg å gjøre stand-up. Det er derfor jeg ikke kan gjøre det. Det er derfor du ikke kan gjøre det, for du er jo en bamb. Takk. Du kan bare glemme det. Men det er mange som ikke kan gjøre det, og jeg prøver til og med å fortelle når jeg ser noen som er dritsjekke som går på scenen, så sier jeg alltid sånn, grunnen til at dette er vanskelig for deg nå,

Det er fordi humor handler om å sparke litt oppover. Og når du er så sjekk og så hvit og så pen og så rik som du er, så går det ikke an å sparke oppover. Så du må lage noe. Du må finne noe å lage som gjør at du kan sparke oppover deg. Det er det samme som hvis du er en komiker som er blind, og du går på scenen, og du bare er blind. Neste vitsen folk sier, du sier, publikum ler uansett. Fordi alt du gjør er å sparke oppover. Ja.

Og det er det som er fascinerende, man må nesten støgge seg litt til for å få... Hva var spørsmålet? Jeg sa at det var sånn, hvordan skal jeg komme meg tilbake igjen her? Men vi snakket jo egentlig om journalister, og at de kan blåse opp historier, og så begynte du å snakke om løgn. Men journalisten løy jo egentlig ikke, for du var jo rosa på 90 min. Nei, men jeg var ikke. Jeg var ikke det. Å, jeg var du ikke? Nei, det som var greia var at jeg var på full av dagen før,

Så du var ruset dagen før? Ja, så jeg var på, jeg hadde bursdag 22 februar, så det var en surprise party for meg. Så jeg var på bursdagen, og så hadde vi også premierefest på Kangene Gudsjet, så jeg fikk av produsenten, så fikk jeg en sånn vide med ny, så jeg hadde ganske skittings på den vide med ny, og så var det en hyggelig surprisefest for meg, så jeg ble kjempefull, og når jeg kom hjem,

Så var jeg sånn, sjeldent har jeg vært så full som jeg har vært, så jeg bare slukte ned på sofaen klokka tre, og så våkna jeg opp i senga.

klokka 11, men jeg la meg jo klokka 3 fordi jeg visste jeg skulle på 9-timen, så det var ikke sånn at jeg hadde glemt det fullstendig, men da var det, jeg våkna opp i to sekunder og sa, vent litt, hvor er jeg? Åja, jeg var på 9-timen, og så for å forsterke historien, så i stedet for at jeg har det øyeblikket selv så sa jeg at jeg fikk en melding fra sjefen min, og han sendte meg en melding og skrev, veldig bra levert på 9-timen men jeg visste allerede at jeg hadde vært på 9-timen

Og hvis du hører på 9-timen også, så er det sånn, jeg kom kvarter for sent, fordi jeg er litt syk og sliten, men ikke beruset på noen som helst måte, og ikke nok til å skrive det med hvite bokstaver i stor skrift fire år etter det har skjedd med radioen. Jeg skjønner så godt at ikke du fortalte den versjonen, for den var litt kjedelig. Den andre versjonen var jo morsomere. Ja, og så er det jo litt sånn, for det er jo litt sånn sånn,

Hva er det som forklarer det? Det er jo litt den der forbannelse med humor også, fordi jeg føler at jeg er veldig ærlig. Jeg er komiker, veldig utleverende, jeg leverer meg selv veldig. Og så hvis jeg da liksom legger på en overdrevet detalj, så risikerer jeg at den overdrevede detaljen blir overskrift nå da, ikke sant? Fordi folk ikke klarer å skille humor fra...

Fra dette da Nå snakker vi som mennesker Så hvis noen drar en overskritt fra dette Kjør på Men når jeg sitter med Harald Eier Og kødder Så er det sånn Når vi to komiker som kødder Samme som Hvis du går på dynga Med Martin Henrik Og hører deg gjennom deg Ja, dere sitter og overdriver sammen Vi overdriver sammen Og kødder Og jeg sier de drøyeste tingene Men det er ingen som Vi er ikke sånn Vi står for alt Eller vi står inn Men vi sier sjokkerende ting For å sjokkere hverandre Ikke sant Og det er jo da Litt sånn det fungerer da Mm

Men i stedet så snakket du om Casco at det ikke, at det var på grunn av deg at det ikke ble sesong 2. Vil du fortelle hva som skjedde? Det som var greia var jo at jeg har jo da på en måte laget Kongen av Gurskjett jeg begynte med det i 7 begynte prosessen med å lage det i 2018 men når man lager TV så er det jævlig krevende liksom, fordi du

Du skriver, skriver, skriver, skriver, skriver, skriver, skriver, skriver, skriver. Du går rett i produksjon, og produksjon er tett. Det er hver dag. Alle dagene er lenge du tror det er. Du jobber masse ting. Du må ta avgjørelser, spesielt når det er så lave budsjett som det er. Nye problemer dukker opp hele tiden. Så du må løse dine problemer hele tiden. Og så er det produksjon, produksjon, produksjon. Og så er det post. Og i postproduksjon så klipper man.

Så man klipper, klipper, klipper, klipper. Ja, det funker ikke, det funker ikke. Man må spille noe nytt, og man må fikse det. Blablabla. Og når en av dem er ferdig, så er det premierefest. Folk ser på stedet i to dager, og du er i gang med ny sesong. Ikke sant? Og den prosessen her tar... Så du jobber i 18 måneder for at noen skal se det nå i en time, på en måte. Og så med en gang jeg gjør det, så er det rett i neste produksjon. Og så er det bling, bling, bling, bling, bling, bling. Og så var jeg ferdig med Kongen av Guds sesong 2, og så fikk jeg ikke sesong 3. Og så i det landskapet der, så endte jeg rett på Casco, på stedet 2.

Og da jobber jeg med Casco. Jeg skriver det på et helt år. Jobber, jobber, jobber, jobber, jobber, jobber. Jeg begynner å spille litt. Og så når jeg var ferdig med Casco og det kom ut, og så har jeg akkurat gjort andre ting og laget andre tv-serier og vært med på å lage spes. Masse ting. Og så ble det også sluttet med eksamen. Og da bare...

Jeg merker at jeg ikke er klar for 18 måneder. Jeg er ikke klar for et hardshore akkurat nå. Jeg er ikke klar for et hardshore å gi meg et lite avbrekk. Jeg er ikke klar for hardshore nå. Og så tror jeg det ikke er så sunt å bare være kontinuerlig i produksjonen, for man burde også reise litt og oppleve litt og se litt ting og ha en opplevelse som kan berike det man gjør. Så jeg var bare giret på å samle meg litt og summe meg litt og nullstille meg litt og finne ut av hvordan jeg...

hva jeg skal sni, hva jeg vil angripe, hvilken tematikk som er viktig for meg. For alt jeg har laget til nå har vært veldig viktig for meg. Alt jeg har laget har bunnet ut til noe ekte, eller noe som jeg virkelig vil fortelle. Så jeg vil gjerne bevare det. Ja, det er jo det som gjør at ting blir bra. Det er det jeg holder på. Og det er det jeg merker når jeg ser det jeg ikke liker,

Er det fordi jeg kan peke på serien og si her er det ingen som er hjerte. Det er ingen som virkelig til å si dette er historien jeg har lyst til å fortelle. Hvis noe flopper så er det 12 tekstforfattere som kan skille på seg i mellom. Men når du lager noe som det jeg har laget, eller en serie som vennene mine rundt meg lager, hvor det er gjerne sentrert rundt en person, da blir det ofte gjerne veldig bra. Mhm.

Ja, herregud, det er bedre at den som har ideen utfører det, eller eksekuterer det. Og så er det også noe unikt som skjer, det er ikke så mange andre som kunne fortalt for eksempel kongen av Gushet-historien enn det jeg fortalte. Veldig få andre enn Kenneth Garstads kunne fortalt Kids in Crime-historien, fordi han var der, han så det, han opplevde det, han har historier, han kjenner menneskene. Og så er det et eller annet med

Sånn som TV blir da, plutselig så sitter man og så er det tre tekstsuffatere fra Vestrad som sitter og «Åh, skal vi skrive en historie om Abdi?» Og så er det sånn «Ja, det er gøy, nå skriver dere historien basert på hvem dere tror Abdi er, og det er problemet, ikke sant? Fordi, la hele Abdi skrive historien om hvem Abdi er, og så kan dere skrive historien om hvem dere er, eller hva dere sier. Og det betyr ikke at man ikke skal skrive historien

At man bare skal skrive ting som er bunnet ut i seg selv, men det må ha noen utgangspunkt i seg selv. Du må kjenne deg igjen i hovedpersonen på en eller annen måte. Det burde nesten perspektivet være at det er tre tekstforfattere som prøver å finne ut hvem Abdi er, i stedet for... Mye bedre det. At det liksom skal gjøre... Tre tekstforfattere som skal gjøre research til en serie om Abdi, og det er serien. Det ville vært en... Og i det skulle kunne fortalt veldig mye mer hjerte enn å få liksom Kasper med...

Bini Lua, til å skrive en lang anekdote om Abdi sin relasjon med sin mor. Ja, perspektiv er jo absolutt alt når man skal drive med historiefortelling. Men så reiste du rundt i Afrika? Ja, jeg... Det som skjedde var jo da det var når det break-up skjedde, og jeg tok pause fra Kasko, så jobbet jeg jo fortsatt jævlig mye, hele tiden. Og jeg er veldig glad i stand-up. Stand-up er liksom min...

Det er min outlet for alt. Jeg tror det handler mye om at jeg har ADHD. Jeg snakker med andre som har ADHD, og alle som har ADHD, de elsker de tingene som gir dem hyperfokus. Hvis du har ADHD, så er det et kong å skate, eller et kong å gå store turer i skogen, eller et kong å være dritnørd på noe. Gaming til og med er veldig spennende. Men for meg er det deilig, fordi stand-upen min er jo ikke planlagt.

i like stor grad som det pleier å være. Så det er veldig improvisert med elementer av vitser. Og for å få til det, så må jeg være 100% til stede.

Og hjernen har, på samme måte som når du står på 10 meter og skal hoppe, så skjer det noe i kroppen din. Du blir så skjerpet. Du får sånn ubehag. Det skjer noe i systemet i kroppen. Adrenalinet begynner å pumpe. Og det jeg merker for meg er at når adrenalinet begynner å pumpe, når jeg er på sted og sønn, så havner jeg i en zone som gjør at jeg, en, jeg har hyperfokus, og så, to, jeg vet ikke helt hva jeg gjør før jeg er ferdig. Så blir jeg sånn, faen, det var en

Hvordan kom jeg på den vitsen? Jeg var helt kong, liksom. Så jeg er veldig... Jeg søker den følelsen mye. Og jeg merket da jeg var utbrent og hjertesorg og deprimert og litt sånn ikke gikk så bra. Og da før jeg ble utbrent, utbrent da, så bare sto jeg hele tiden. Jeg bare sto her, fløy dit, sto i Trondheim, sto her, sto her, sto her, sto her. Så var det en dag jeg kommer fra... Jeg gjør en jobb den helgen. Jeg gjør en sånn... Jeg husker ikke hvor jeg gjør den, men det er et eller annet sted i Norge jeg gjør den jobben.

lander hjemme på en mandag, kommer hjem på en mandag, går inn i leiligheten min, sitter på sofaen min, er bare helt sånn sykt trist. Men i stedet for å ta til meg tristessen, i stedet for å ta til meg følelsen og bare nyte, så blir jeg bare sånn, jeg ringer Karsten Blomvik, jeg sier, halla, er det noe stand-up i dag? Han sier, ja, vi er jo stand-up nede på Rabaldir. Ok, kan jeg få en spot? Ingen grunn til at jeg skal få en spot da. Da går jeg ned på Rabaldir, og da holder jeg liksom, jeg sliter med å holde

Jeg sliter først når jeg går inn, så merker jeg liksom bare når jeg skulle holde telefonen oppe, jeg sliter med å holde telefonen. Jeg må liksom lene telefonen, jeg må la den falle på hånda mi. Jeg må liksom holde den sånn da. Jeg har ikke noen grep i det hele tatt. Og jeg synes det var merkelig, jeg bare, hva skjer? Til og med så er det en fyr som kjøper en øl til meg, så holder jeg ølen min. Jeg legger en hånd under ølen, og en hånd til høyre for ølen. Og igjen, jeg er ikke den...

Det er det meste ripped feel, men så smaker jeg ikke. Du har ikke noen kontakt med muskene dine. Jeg har ikke noen kontakt, jeg har ikke noen grep. Og så tenkte jeg på det her, det var dritlart. Så sier jeg til Karsten, faen, det er jævlig rart. Han bare begynner å få hales, eller? Begynner å få hales. Er det det det er? Faen, tenk om det er det? Åh, orker ikke være rullestol, og jeg bare bare helt pakker det, liksom. Og så er det, og min damer her tar veldig imot hjørnet, og så går jeg på scenen, og da er det en trapp, som er kjempe lav, for det er en halvmeter trapp. Jeg går opp den trappa, så får jeg melkesyre i hele beina.

Jeg ble sånn skjelv inn i beina. Og så bare, hva skjer? Jeg skjønner ikke hva som skjer. Jeg holder mikrofonen i hånda, men jeg holder den med begge hendene, for jeg sitter og holder grep på den. Og så bare snakker jeg til publika, jeg tror jeg får ALS. Og de ler, jeg bare, dere ler, men jeg skjer på meg, hvor svak jeg er. Og så stedet jeg bare improviserer om at jeg potensielt har fått ALS. Og så går jeg av, og så ringer Jonas Bergland.

Og Jonas Berglund tar jo dette her veldig alvorlig. Han bare blir sånn, Jonas. Og han tar aldri ting alvorlig. Hver gang jeg ringer Jonas Berglund, så er han bare sånn, bare gå hjem og legg da. Ring meg om tre dager hvis du fortsatt er vondt. Ring meg om tre dager hvis du fortsatt pisser lilla. Ok, det skal jeg gjøre. Han sier de sykeste tingene, du må bare være sånn, ja, men han er lege min. Men når han plutselig var sånn, du går hjem, tar deg noen hvile, tar deg fri, og stiger til legen og tar noen blodprøver og spør etter disse tallene. Så fikk jeg panikk, fordi jeg var sånn, Jonas takker meg på alvor.

Jonas tar meg skikkelig ikke for alvor Så jeg bare, faen, faen Så da gikk jeg hjem Og da ringte jeg da manageren min Og sier meg nå bare Du må bare kenne alt

Og jeg tror de lukta luntet litt i oss, fordi de var sånn, nå har det vært et kjør lenge, så de bare ringte av noen telefoner. Og jeg har aldri gjort dette her, i min profesjonelle kreier. Aldri ringt noe, fordi jeg ikke kan komme. Jeg har jo sagt ja, så prøver jeg uansett å komme. Kanskje jeg kom for sent, det har skjedd det, men jeg kommer uansett. Men da var det plutselig så kanselerte jeg jobber, og så fikk jeg jævlig dårlig samvittighet. Men det første som skjer i forhold til samvittighet, er at alle de som kanselerte jobbene, sender meg meldinger om det. God bedring, liksom. Chillern, liksom.

og så ble jeg sånn, ah faen det var nice og så var det også det som var kanskje finest, da var jo at jeg brukte veldig mye tid og energi på å være litt sånn som du sier da, mye av grunnen til at man er utmøtt er fordi man har sagt så jævlig mye ja til andre har vært med på så jævlig mange ting og bestiller opp og så har man blitt sånn, har det gått litt på bekostning av sin egen helse, og det å sitte på andre siden av det, og liksom at komikere, det er sånn

Martha og Malene Leivestad og Ingrid Jæver, de trentene var helt fucking snill for meg når det besluttet. De drev å bytte opp å ringe meg. De hadde sånn liten sånn, har du snakket med meg nå? Har du snakket med meg nå? De bytte opp å følge meg opp. Komikkervenner mine tok meg med på lunsj og på middager og så videre. En øyeblikk som jeg tenker mye på var at jeg går hjemover og så går jeg med Snorre Månsson da.

Han er så jævlig lygg ut. Han har brukt mye tid på han og jobbet litt med han i den perioden.

Skal vi gå hver vår vei? Så bare stopper han, og så bare gir han meg en klem, og så holder han klemen lenge, og så sier han, bli frisk, mann. Og så går han, og jeg bare sitter på, åh, jeg blir faen meg helt rørt og tårer nesten, og det var jo sånn, folk kom hjem til meg med liksom mat, og her er mat, så jeg merket bare liksom hele flokken min som bare stillet opp for meg da, og

tok veldig bra vare på meg. Så det var helt konge, og så merket jeg bare at dette kommer til å være en stund, og Bayer Olsson var så veldig tydelig på at du kan enten være litt utblønt resten av livet ditt, eller så kan du gjøre noe med det nå. For hvis ikke så går det så jævlig på kostning av fremtiden. Hvis du jobber nå, og du kommer til å kjenne på dette neste år, kanskje et år etter, så bare ta deg i tiden, liksom.

Så da tenkte jeg at jeg bare tar et halvt år og bare reiser litt rundt. Så da var det veldig gøy, da begynte jeg med å leke. Hvor skal jeg starte? Hva faen starter jeg i Kathmandu? Hva faen, hva som skjer i Kathmandu? Stikker det i Kathmandu? Og da leide jeg ut leiligheten min i ni måneder, og så taklet jeg til Kathmandu, og så begynte jeg å evetyrere der ute. Herregud, så gøy. Fant du noe, eller hva opplevde du?

Seks måneder ute i... Det var tre måneder på reise, og så var jeg hjemme i Skien i en måned, og så var jeg liksom frem og tilbake i Oslo i to måneder. Men når jeg var på reisen, så var det liksom...

Jeg merket at det var mer ferie enn det var. Og jeg har veldig lyst til å flytte en lengre periode til et sånt sted. Men jeg startet Katmandu, og så var jeg litt sånn, hva skjer her? Og så hadde jeg litt sånn gøy, var med kompiser, vi bare loka litt rundt opp, høyde å finne nesorn. Det heter nesorn på YouTube, som heter, hvis du søker Nepal, så ser du sånn nesorn som går gjennom byen og sånt, så jeg er sånn, faen, hvor er den der?

Så jeg reiste og baserte mesteparten av reisen på å finne det nedsvaret, som jeg fant da. Jeg har masse kule bilder av det nedsvaret. Etter det så dro jeg til Thailand, til Nord-Thailand. Nå har jeg bare slapp av, alene,

Jeg vil spise digg mat. De hadde legalisert cannabis i Thailand. Så jeg var bare, ok, massage og chillen, og bare ta det helt klinkende med ro her ute. Og så gjorde jeg det i to uker, og så fikk jeg så jævlig dårlig samvittighet, for jeg bare sånn, nå har jeg ikke gjort en dritt. Jeg har ikke gjort en dritt i Thailand. Det var til og med en dag her, så jeg har vært her i to uker. Nå må jeg gjøre noe. Så jeg ringte en kompis jeg kjente som var der, så vi dro i et studio, og så rappet vi en låt.

Så sendte jeg den til Petra som en reisebrev. Så da sa jeg, ok, da har jeg gjort det. Så må jeg se kickboxing. Så gikk jeg og så noe kickboxing. Så hadde jeg to treningsøkter. Og så var det snakkes Thailand. Da må jeg dra inn i løvenes hula. Da dro jeg til Kenya. Fordi jeg ville til Afrika. Men jeg ville liksom ikke rett til Somalia. For Somalia er veldig litt sånn litt belastet da. Men jeg ville veldig gjerne til Somalia, men jeg ville bare litt kjømme.

klimatisere litt først da så jeg dro til Kenya, det var et veldig fint øyeblikk fordi jeg kommer til flyplassen i Kenya og det er en følelse du får når du er en svart mann i Norge så er det veldig merkelig fordi

uansett hvor du går så merker du at du er en svart mann folk sier ikke nødvendigvis svart mann men du bare merker det lille ekstra blikket du får i butikken det lille ekstra blikket det er bare en bitte liten anerkjennelse som man blir immun mot men som man merker no key det er ikke noe annet å definere livet mitt men jeg merker det veldig lite

Og det plutselig å være et sted hvor du ikke merker det, så skjer det noe rart med deg. For du blir bare sånn, hva skjer her? Så er det sånn, jo jo, jeg er jo ikke noe spesiell liksom. Her er det bare, jeg er hjemme liksom. Og da går jeg til en del diskene, og det er en dame som er sånn, is this your first time in, nei, have you been to Africa before? Så sier hun på, this is my first time as an adult. Og da flytter hun seg fra skranken, og så går hun bort, og så gir hun meg en klem. Så da sier hun, welcome home, sier hun.

Og så var jeg bare sånn, ja faen, kanskje jo velkommen. Og så var det masse rare greier som skjedde. Så da var jeg der, i en sånn ghetto i Kenya, og så etterpå så var jeg sånn, nei, jeg må gjøre noe mer. Så da dro jeg til, da dro jeg til, dro til,

Parklands, et område som heter det. Og så søkte jeg på telefonen min, stand up! Jeg klarte ikke å la være, jeg var overveget, så jeg bare, stand up Kenya! Så fant jeg en stand up klubb, og så sendte jeg det en melding, hun sa, hey, I'm a huge star from Norway. Jeg har, jeg steg av for å sende det fra Instagram, for da var det sånn verified i tillegg.

Og igjen så glemmer man noe ting, for i Norge så er vi veldig sånn ydmyke, så vi selger oss ikke så jævlig hardt ut på grunn av janteloven, men i Afrika så er det fuck janteloven. Så da jeg solgte meg hardt ut, så solgte de meg enda hardere ut da. For da var det plutselig sånn, I'm a huge star, så er det plutselig sånn, we have international superstar currently, og jeg var sånn, faen, jeg har jo ikke gjort stand-up på engelsk på over et år. Det er ikke noe internasjonalt standard på det jeg driver med nå.

Men det var helt nydelig. Stod stand-up i Kenya. Det var faktisk veldig viktig for meg da. Å stå stand-up foran masse liksom afrikanere. Hvor vi kan le litt av Norge. Skjønner du? Sånn, for en gang skyld da. Det er ikke bare, så jeg kan le av Afrika hele tiden. Nå kan vi, vet du hva?

Do you guys think it's tough here? Yes, it's tough. Well, in Norway we had something called the butter crisis. You guys cannot imagine this. Ler det, fordi de faktisk bare, er det sant? Ja, det er sant. It was all over the news. All over the news, people were hoarding butter. And we called it a crisis. Ja.

Nei, så det var helt nydelig. Så jeg var da i Kenya en nylig stund, og så dro jeg til Somalia. Og her, her var det jo ganske bra juice, for jeg dro til Somalia. Og når jeg landet i Somalia, så ble jeg hentet av, hva skal jeg kalle det da? Sånn...

Militærfolk, basically da. Og de militære folkene er familien min. Familien min som hentet dem. Så de skulle eskortere meg da. Jeg skulle få privat eskorte da. Og det handler jo også om at på den tiden så var det veldig mye sånn checkpoints, militære checkpoints. Hvis du har en militærbil som har papir i orden, så kan du bare kjøre forbi. Og det var jo, det sparer deg veldig mye tid da. Så jeg kommer liksom dit. Jeg bare, ah.

hjemme i Somalia liksom. Det første som skjer, det er en fyr som kommer til meg, hvor jeg er sånn, halla, jeg er venn av faren din, jeg er onkeren din. Hyggelig å ha hatt å komme til Somalia. Jeg vet ikke om faren din har sagt det, men datteren min er på sykehus, og vi trenger penger liksom. Jeg bare, shit, hvor mye da, bare

Klarer du liksom et par hundre dollar Og i det jeg snakker med han så kommer kusinen min Hva skjer her? Hei onkel, datter hans Er ikke onkel, kom da bort Så jeg holdt på å bli skammet så jævlig Han første mann jeg møtte der nede Og så er det altså sånn her Somaliskunnen min er ikke perfekt Somaliskunnen min

Jeg er på en måte ikke brokken der nede. Jeg sa ikke veldig bra at somalier skal være en fyr født i Norge. Men der nede, så det de hører da, er liksom fraser som kjempebra, sober, sober, jeg liker det kjempebra. Og det putter meg inn i en sånn jævla rar situasjon, fordi jeg var i Somalia litt, og så møter jeg disse militære folkene da, og det er de jeg hang med, like gamle som meg. Det gir deg mye perspektiv på livet også, når du snakker med en i Fynland, bare hei, hvorfor er du i Somalia?

Jeg ble utbrent. Han sa: "Hva er det for noe?" "Du skal høre her." Jeg jobbet litt mye. Jeg forteller vitser og lager TV. Jeg jobbet litt mye, og så ble jeg sliten. Jeg fikk en ubehag inni meg. Jeg måtte komme meg bort. Jeg har kriget med Al-Shabaab i forrige uke.

Jeg følte at jeg måtte komme meg bort. Det er samme greia, ikke sant? Det er samme greia. Så det er litt sånn der. Så du får liksom nyanser på ting da. Og du, for eksempel, kallet navnet til de folk jeg hang med var også enighet. Koronto. Koronto betyr strøm, elektrisitet. Man ble kalt det fordi han hadde epilepsi. Så de så han fått anfall, og så bare sånn, her har vi elektrisitet. Det er en annen fyr som heter Bastomir. Og Bastomir betyr spagettisil.

Og spagettisil har jo mange hull. Og det hadde han også, for han var beskutt av altså et par ganger. Så de kalte ham bare Bastomir. Så det er liksom helt annen tøffhet her. Helt annen tøffskap. Helt annen åtskap. Så jeg satte med disse gutta her og bare liksom, faen du har vært i krig, du har vært i krig. Og jeg bare sitter her og sutter fordi jeg

jobbet for mye, orker ikke lage kastroko nå kjæresten min stakk fra meg lille meg så du ender opp med å bare få perspektiv jeg husker at vi satt ute og så er det masse fluer det er masse fluer som var der og så var det sånn fluer det eneste vi satt opp i sånn vakthorn jeg vet ikke hvor vi satt i vakthorn med masse våfe jeg sitter der på, det er masse fluer som kommer og så kommer en flue på meg og så slår de bort

Så ser jeg bare de gutta, bare de sitter og de bryr seg ikke om de flyene. Og så var jeg bare sånn, jeg spiller så flau da over meg selv. Her kommer jeg og bare... Kan jeg ikke ha en liten flyeparty? Åh, man har det vekk! Er det mulig å få sånn røyk her, så jeg kan få den bort? Har du sånn myk? Hæ? Og de bare blir sånn... Hva skjedde? Hvor herde er det? Eller hvor myk er du liksom? Og så var det sånn...

Det var mange sånne historier med dem som gjorde meg veldig mye klokere. Så det er som den eneste fyren da, han hadde vært i krig med Al-Shabaab. Hele gjengen hadde vært det. Og de hadde da frigjort en by som heter Hirshabela oppe i noen kilometer fra Mogadisje.

Og de frivort i byen fra Al-Shabaab, men det innebærer jo at de mistet jo flere. Folk de kjenner. Krigen der i mange dager. Spør han en fyren, hvor gammel er du? Han er 21. Hvor lenge har du vært soldat? Han er fra da han var 15. Og hvorfor det? Al-Shabaab brente huset til familien min. Så landsbyen bare ga oss til militæret, sånn her, ta disse med deg i krigen mot Al-Shabaab. Så de er på æren for familien ennå, liksom.

Så det er sånn helt spinnevilt da. Men så var det også en litt gøy historie da, som var, da var det sånn, han ene, jeg kommer liksom skikkelig inn i det etter hvert da. Jeg tror jeg tar liksom, tok på en uke å klimatisere meg til det, men når du klimatiserer deg til det, så plutselig er det som du kjører ut til som man er, så er det som, ja faen, jeg har bygd bya. Og her er pizza-sjappe, og her er restauranger, og her er det, de

transportmidler frem og tilbake, og det er minibank, og det er skikkelig operativ by, hvis du klarer å navigere den riktig. Og veldig fint sted, viktig å si, når man snakker om disse krigsgreiene, så er det ting som skjer langt utenfor hovedstaden, mens i Somalia, i Mogadishu, i Hargeisa, i de store byene, så har det kommet seg, ja, det er veldig bra. Så var det en dag da han inne, koronto, han strøm, han

Han ville vel gjerne at han skulle være med på date da. Date noen damer. Og jeg var jo single, jeg. Så jeg tenkte, hvorfor ikke date damer her? Det er hyggelig det. Og da sier han til meg, ok, vi stikker opp dit og sånn. Stikker vi da hjem til noen damer, er vi der. Og dating i Norge er jo liksom annerledes da. Det vet jo du. Men det er jo sånn,

Ute, spørsmålsteg. Våken, spørsmålsteg. Det er basically, du bare sjekker liksom tilstanden deres. Det er det ting i Norge. Liksom, er du våken? Og så er det sånn, ja. Så er det sånn, ok, bare sjekker. Husk å klokke inn åtte timer. Det er det som svarer for det været. Husk å klokke inn åtte timer. Det er det man burde si. Mens i Somalia så er sånn, det er veldig mye mer intrikat, poesi. Poesiet.

Så da sitter man liksom og ser folk inn i ebbaen og sier ting som «Øynene er så dype, de er som havet, og jeg har lyst til å svømme i dem, og gi meg en redningsvest, fordi du gjør meg redd, baby». Det er masse sånne søte ting, så jentene blir sånn «Åh», og så svarer de med dikt, så det er dikt frem og tilbake, som de lager. Det er veldig poetisk språk, det er sånn vanlig.

så er det veldig mye mer intrikat altså når en dame har kommet ut til meg begynte å sjekke meg opp så stryker hun meg på skinnet så sier hun jeg er på wanka heli så betyr det liksom veldig sånn søt måte å si jeg liker deg på jeg har fått sansen for deg betyr det på en måte

Og jeg ble helt stresset. Jeg tenkte hva faen skal jeg si? Det er akkurat som du må si når jeg var sånn: "Sjømbabra, sjømbabra, sovar, sovar, sovar!" Jeg klarte ikke det i det hele tatt. Det var en veldig fin opplevelse. Og etter det, siste delen av TV-ferien, du skal få høre her. Det er kanskje den delen jeg burde ha snakket mest om. Jeg har snakket null om den. Men jeg trodde til Madagaskar. Og så var det en som jeg snakket litt med i Norge.

Så jeg bare var sånn, du har ikke lyst til å møte meg i Madagaskar da? Jo, visst faen er det. Så jeg kommer ned og møter meg i Madagaskar. Og da dro jeg og så liksom, og vi er jo, vi var i Madagaskar da helt i off-season.

Så det var liksom ingen turister, men det var veldig merkelig. Vi kjørte til østkysten av Madagaskar, som er hands down noe av det vakreste, fineste jeg noensinne har sett. Jeg mener det virkelig. Temperaturen i vannet og alt på det. Det var helt amazing hvor fint det var der. Når du er i Madagaskar, så får du ikke lov til å leie bil på egenhånd. Du leier bil, men du får med en sjåfør. Så en sjåfør er med deg sammen.

Han var helt kong og kjørte og kunne ikke engelsk. Han kunne fransk, og vi kunne ikke så godt fransk. Men vi prøvde så godt vi kunne å kommunisere med hverandre. Han bare: "Jeg vil kjøre deg til et sted." Så han kjørte oss til et sted, og så kom vi frem. Han bare: "Voyage, voyage, voyage!" "Er det nydelig her? Er det nydelig her?" Han likte ikke at vi syntes det var nydelig der. Så så vi over der, og det var bursdagen, min husker jeg.

Og så dagen etterpå er han sånn, forjærs, forjærs, forjærs. Så jeg er sånn, ok, for faen. Så tar vi en båt, og da tar vi båten i en time, og det ender opp på en sånn liten øy, og den øyen har en resort da. Og når vi kommer inn i resorten, så er det oss som er gjester, og så er det Meme, han som tok båten med oss, og så er det to, et indisk ektepar. Men det indiske ektepar er så sure, de bare sitter og surmuler, og det regner den dagen og sånne ting. Så de reiser den dagen.

Når de reises, så sitter de der alene på det resortet med de... Han er en fyr som jobber der, han er dritdykken som jobber der. Og han bare, oh, you know, it was predicted rain all week, but the sad people they left, so wow, it's sunny, sier han. Så jeg vet at det var så deilig at vi har så godt humør da. Og så skjønte jeg bare sånn, vent litt, er vi de eneste gjestene her? Så sier han, ja det er dere, så jeg bare sånn.

Men det er jo jævlig kleint da. At jeg skal ha tre vaskedamer som står og vasker, og to på kjøkkenet som skal. Det trenger ikke være på standby. Hvis vi skal ha mat lenge i forkanten, så dere bare kan lage det da. Bare slapp av. Dere trenger ikke vaske og rydde. Dere får fem stjerner på TripAdvisor uansett. Så sier jeg,

Og i tillegg til det, dere har ikke lyst å være med på en liten fest i kveld. Så sier de, hvorfor det? Så sier jeg, nei, jeg har vært litt sliten, jeg har vært litt utbrent, men jeg har funnet lykken. Jeg vil feire det. Vil dere være med på det? Og de er bare sånn, hva betyr det? Kan ikke dere alle sammen ta fri? Så spanderer jeg på alle sammen en fest. Og da blir de sånn, mener du det nå? Så sier jeg sånn, ja. Og da plutselig blir han fyren sånn, ikke for å være den fyren som spør om for mye nå, men når vi har fest,

Fester i Madagaskar Så har vi en tradisjon om at vi Slakter høns Og spiser høns da Nei jeg kjører på mykost Hønsen her Koster litt sånn 20 000 sånn Malaysia-ske penger Hva tror du? 70-80 kroner eller noe Jeg bare Ja ja Tre Tre

Og så går det noen timer, kommer en faen med tre høns da, som de har hentet av en annen landspi, legger de ned, lærer oss hvordan vi skal, de vil at vi skal liksom slakte. Jeg tør ikke gjøre det. Eller jeg tør først, men så ser jeg at han tar hovedet til en greie og strikker den. Og så skjærer han over, og så holder han til den blør ut, og så er det inn på kjøkkenet, så skal noen plukke den, og så er det sånn, og du må tråkke på vingene til den, for å holde den nede.

Og så spør hun hva vi gjør der. Så jeg sånn, nei du, det går bra. Og så får hun hjemme til å gjøre det. Og hun har en litt sløv kniv. Så hun liksom sliter bare sånn å komme seg gjennom. Så du synes det er sånn, å den er dev. Og så er du på vei til kjøkkenet. Og så kommer de tilbake. Den er ikke helt død enda. Så sånn, nei nei nei nei nei. Så de slakter dem.

Og så la de om 4-5 flasker rom og et par kasser med øl. Og så plutselig begynner de å lære meg kapoeira. Og de har med gitarer. Og det er 8-9 folk, og alle koser seg skikkelig. Og det er damer fra kjøkkenet, 4-5 av de damene som jobber der. Og alle spiller musikk fra gitar, eller fra madagassisk musikk, som er veldig afrobeat og sånne ting.

Og så spiller de av det, og når de spiller av det så gjør vi capoeira, de lærer meg sånn capoeira sånn greier. Så vi står og danser og vi synger og vi spiser liksom kylling rett fra greia med noe rist i koktopp. Og vi har det så fint og så gøy, og på slutten av dagen så sitter jeg liksom på brygga med han som liksom er hotellskjefen og bare meg, han sitter alene og prater liksom en halvtime om livet, han forteller meg om sønnen sin og livet sitt og snakker om liksom bare greier. Og så går vi tilbake, og dagen etterpå så

holder i en tale, de som jobber der. Og de bare liksom, aldri har de fått lov til å oppleve hotellet sitt og sin resort på den måten. For de blir jo kua bak en sånn gjester. Men plutselig var det gjester i greiene, og de koste seg og de bare, we will never ever ever forget this. Thank you so much. Her er regningen. Men det var verdt hver eneste videokrona, altså. Herregud, hva kom regningen på da?

Jeg tror det var sånn 7000 kanskje? Det var ikke mer enn det. Men det var, først og fremst, det er jo i Madagaskar, men det var, jeg tror 7000 kroner, men da var det liksom tre høns og drikke til 12 mann.

Så det var en ny opplevelse å komme hjem og tok med den nye energien hjemme. Å, herregud. Det er helt magisk. Du skaper en fest overalt hvor du er. Ja, jeg prøver, men det var... Så noen ganger så blir det fest. Da blir det fest. Og nå jeg prøver. Jeg prøver så godt jeg kan. Men noen ganger så blir det ikke fest, så da prøver jeg å ta det, ja. Å, herregud. Men hun du reiste med da? Hun hadde det kjempefint. Men altså, det som gjør deg så innmariunik, at du plutselig har den festen der. Du kjører... Altså, det er ikke...

Det jeg prøver å si er at alle har lyst til å stå stand-up på scenen. Eller mange har lyst til det. Men det er veldig få som tørr. Det er veldig få som prøver. Det er mange stand-up-komikere som er i Norge som har lyst til å stå i USA. Du reiser. Du prøver. Du står stand-up i utlandet. Du griper alle muligheter. Er du ikke redd for noen ting? Jo, men jeg tror jeg er mer redd for å ikke gripe mulighetene. For jeg tror liksom sånn...

Livet er jævlig kort, og det er så jævlig mange klisjere man har lært seg opp igjennom. Jeg mistet en kompis i selvmord for mange år siden. Jeg husker det var en veldig traumatisk autist for meg, men det var også veldig inspirerende i den forstand. Jeg ble veldig sur på han. Hvorfor gjør du det så enkelt? Hvis du først er suicidal,

bevist da, lev litt suicidalt da, reis til Costa Rica med en koffert liksom og se hva som skjer, ra Norges bank og se om du kommer deg unna med det

Det er jo det jeg synes er sånn, hvis du først skal dø, gjør noe da. Lev som om du skal dø da. Jeg husker at jeg tenkte det veldig lenge til han, og så tenkte jeg at det er feil å ilegge han det, for vi har forskjellige mennesker, og vi har forskjellige følelser, og vi har forskjellige typer form for depresjon. Men for meg var det veldig sånn, livet er for kort til å ikke gjøre akkurat det jeg vil gjøre til enhver tid.

Livet er for kort til å være støkk. Hvorfor skal jeg jobbe 30 år i et jobb jeg ikke liker? Da kan jeg heller henge meg selv. Og det mener jeg. Og da husker jeg at jeg tenkte det, og da var jeg bare sånn, for livet er så kort. Så da jeg jobbet i finans for eksempel, og jeg fikk muligheten til å prøve meg på stand-up, så er det sånn, ja, jeg tjener jo kjempe mye mer penger som aksjemøkler, men jeg koser meg mer med stand-up. Og da vil jeg heller leve et liv hvor jeg gjør det, enn hvor jeg gjør det andre. Så jeg har sånn,

Jeg tenker på alt at livet liksom er litt kort, på en måte. Og at jeg kan gå til henne, jeg ryker. Så jeg legger for eksempel, det var noen som boket meg til et arrangement nå i april 2024. Kan du komme på det andre teateret og stå på noe? Så jeg bare, april? Hvordan har folk så tro på sin egen eksistens at de tror de lever april 2024? Jeg bare sånn, planlegger folk så langt liksom?

Så for meg så er det Livet er kort da, og det er jævlig sånn Nørd og skjedelig å si, men Det er liksom, det er ingen som angrer på at de gjør ting Folk angrer bare på at de ikke gjør ting Og jeg merker det selv i livet mitt også De tingene jeg angrer på er de gangene jeg har Nesten vært sånn fuck it Og så har jeg bare holdt meg igjen Men det jeg angrer mest på i livet mitt Det er i 2004 eller 2003 Så skulle jeg hoppe fra 10'eren Og så klatlet jeg ned til 7'eren For jeg turte ikke

Den veien ned den trappa. Jeg angrer på det så mye til den dag i dag. Bare fordi at jeg liksom puttet meg selv i en posisjon hvor det var bare en fuck it gjør det. Men så gikk jeg i rett rett på en måte. Jeg turte ikke, fordi jeg var redd. Og jeg var redd fordi... Og jeg lot frykten styre kroppen min. Det for meg er en sånn følelse som jeg ikke liker. Så jeg prøver aldri å liksom...

Symbolisk sett gå tilbake ned trappa Hvis jeg først liksom komitter Så komitter jeg Og så får jeg heller Landet på magen Og så gjør det vondt Og så Går jeg opp igjen Og så prøver jeg igjen På en måte Så Er det noe du angrer på at du har gjort? Eller noe du er flau over? Eller sånn Ah fy faen Nei jo Når man gjør det man gjør Humor og sånne ting Så er det sånn Det er mange ting man angrer på Og jeg Jeg tror liksom Det jeg angrer mest på Er vel liksom Når

Jeg har vært liksom overarbeidet og jobbet veldig, veldig, veldig, veldig mye. Så har jeg på en måte ignorert folk rundt meg. Jeg har ignorert liksom familien. Jeg har ignorert liksom

Sambord er ignorert. Kompiser er ignorert. Hvis du skulle møte meg, så var det møte meg på nyascene, for jeg skal stå stand-up i dag. Det var sånn det var. Jeg får sånn tunnelsyn i det jeg gjør, at jeg glemmer noe av å ta hensyn, og så sliter det på relasjoner. Så jeg anner litt på det, at jeg har vært

Jeg har vært overkonsumert av det, og glemt litt verdien av den trygge, fine og sunne relasjonen jeg har. Og så får man en wake-up-call når man blir utbrent, at man plutselig blir sånn, ja, men dette er menneskene. Som noen morer min leser, så ruser jeg på direkte og sier, jeg tror hun ble kjempelei seg og veldig frustrert, men jeg tror også det var det moderlige innen henne som var sånn, noe som var enda tristere enn det var at hun skjønte at jeg ikke hadde det bra.

Og at hun ikke kunne være der og trøste meg, på en måte. Så det husker jeg også var sånn, jeg husker jeg kom hjem en dag, og så er jeg da utbrent sliten, og så blir mamma og pappa veldig sur på meg. Ikke sur, men de begynner å lufte, liksom, har det gått bra med deg? Ja, er du sikker på at det går bra? Og så følte jeg det var litt så nedlatende, jeg var sånn, hva faen mener dere? Nei, er det sånn, og så ble jeg sånn, tror dere jeg er en tje...

leser aviser nå, og tror jeg er... Og så ble jeg sånn sur på dem. Men så plutselig så bare skjønte jeg sånn, nei, men nå prøver de å være foreldre. Og jeg lar dem ikke være det. Jeg lar dem ikke. Jeg lar ikke mamma bare lage mat til meg og trøste meg. Jeg lar ikke pappa liksom komme med rådene sine. Og det handler ikke, når de skal gi meg råd og sånt, det handler ikke alltid om meg. Det handler også om at jeg må la folk hjelpe meg. Fordi det er det folk vil gjøre for meg. Og da må jeg være den personen. Så jeg

Jeg lærte det da, at de relasjonene i livet mitt er jævlig viktige. Og hvis jeg blir sliten, så går det først på bekostning av dem, og så går det på bekostning av meg. Var det derfor det ble slutt med kjæresten din? Ja, det også blant annet. Det jeg besluttet med kjæresten min, det jeg besluttet med vennskap og relasjoner, jeg besluttet med sånne små ting på grunn av at man ikke har vært i riktig sted på en måte.

Det er veldig godt å se deg hvor du er nå, Jørnice. Takk. Jeg er våken, er jeg ikke? Jeg ser det på deg. Det virker som om du er på et veldig godt sted. Tusen takk. Jeg koser meg veldig nå. Jeg gjør det. Jeg ser det. Jeg hører det på ting du sier. Det høres ut som om du har brukt mye av tiden på å reflektere over ting. Det har jeg. Jeg skal skrive ned memoarer snart, så det er bare å glede seg. Er du klar for en spørsmål, Sørende? Ja, kan jeg pisse? Ja.

For at denne episoden ikke skal bli for lang, så deler vi den opp i to deler. Neste del kommer om et par dager. Hvis du følger podcasten nå, så får du episoden med en gang publiseres. Vi høres! Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.

Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.

Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har lyst til å ha som gjest. Husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story. Da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!