Dette er faktisk min første podcast. Er du nervøs? Nei, jeg vet ikke. Jeg vet ikke hva det er å være nervøs for. Ok, da tar jeg introen.
Velkommen til Syv30.no. Med sine 220 000 følgere på TikTok, stilsikre valg og turné med Wycliffe Sean var det ingen tvil om at vi måtte ta en prat med tromsøveringen. Velkommen til studio i datamulet. Tusen takk. Så hyggelig at du ville komme i. Ja, det er veldig hyggelig å være her.
Det er din første podcast, er det ikke det? Ja, det er min aller første podcast. Øøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø
Det er veldig stas å ta podcast i operaturen din. Ja, det er ikke sant. Men du kommer rett fra LA nå, gjør du ikke det? Ja. Er du jetlagd? Ja, i går så vaknet jeg til klokka fem på ettermiddagen. Jeg klarte ikke å legge meg. Jeg kom hjem, og så klarte jeg ikke å sove. Nei, det gikk ikke. Jeg sovner klokka syv på morgenen, og så vakner jeg til klokka fem. Men i dag så klarte jeg faktisk å stå opp ikke så sent. Ja, det er bra. Så da er døgnrytmen din til en tenåringsgutt? Ja, klart.
Det er ikke så verst. Vil du fortelle hva du har gjort i Los Angeles? Ja, altså jeg dro egentlig først til Miami for en og en halv måned siden. Og så planla jeg å være der i fire dager.
For jeg skulle på Hugo Boss' motorshow. Og så tenkte jeg, det er jo utrolig bra vær det, og 30 grader og sol. Hvorfor skal jeg ta fly tilbake egentlig? Det blir masse snø. Jeg tenkte, ok, jeg blir litt lengre i sola. Så bare utsatte av den flyturen.
Og så dro jeg til St. Martin en uke i Karibien, bare fordi det var noen venner som inviterte meg dit, så dro jeg dit. Så jeg har blitt skikkelig tann, rett og slett. Ja, det ser jeg. Du er veldig fresh. Takk, takk, takk. Jeg har solgt meg mye. Det har jeg tenkt nå.
fra Nord, jeg er ikke vant til det. Jeg tror jeg fikk soleksem, for jeg er ikke vant til sol. Det var helt sykt. Du har sånn utslatt. Ja, akkurat. For å vite at jeg har D-vitaminemangel, du har vel det motsatte. Nå har jeg skikkelig sikkert overskudd. Det er litt mer boost. Deilig. Og så var det noen som...
som jeg jobbet med før, for jeg har vært i leien noen i desember, som vil jobbe videre med det vi jobber med da. Så jeg tenkte, ja, ok. Nærme det fra Miami og dra til leien og dra til Norge og så tilbake. Ja, ja. Herregud, så deilig. Livet ditt virker veldig glamorøst om dagen. Det er Miami, Los Angeles, Karibien. Det er litt av et liv. Er det så glamorøst på ekte? Det er
Ja, det ser vel sikkert mer glamorøst ut enn ikke. Det er jo mye racing, og så må man bytte hotell. Hvis jeg planlegger å være der en uke, og skal plutselig være der en uke til, så må jeg boke et annet hotell, så må jeg drepe opp, ompakke og styre rundt. Jeg med alle klærne mine, det er jo litt av et styr.
Men ja, det er kanskje ikke så glamorøst som det ser ut, men jeg er jo også opptatt av å vise når det ikke er glamorøst. Da er jeg jo på TikTok, og jeg sier jo hvis jeg blir frustrert over noe, så poster jeg det. Det er liksom sånn at TikTok er mine venner, eller noe sånt, at jeg bare prøver å vise litt den ekte delen av alt også. Når jeg gjør alt mulig, og Instagram er litt mer sånn.
Da påstår man litt sånne ting som ser litt mer glamourøse ut. Jeg føler det er det som passer inn i det formatet. Det er vel det man bruker TikTok og Instagram litt til. Instagram er litt mer sånn glam. Ja. Goals over TikTok er det mye mer sånn neutralt og organisk. Ja. Det som faktisk skjer. Så prøver jeg å putte TikTok i det over i Instagram. Det er ikke så lett. Jeg vet ikke helt hvordan man gjør det. Det er ikke sånn at det føles ulovlig å poste sånne ting.
chille videoer på Instagram. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare sånn press. På TikTok spiller jeg meg ikke, men på Instagram så er det sånn. Så prøver jeg på stories og sånn. Jeg vet ikke. Det er interessant. Jeg ser at det er veldig mange fashion-influensere som sliter med å få i gang TikTok'en sin. Tror du det er grunnen? Ja, det kan være at det er rett og slett litt sånn
Man kan jo bringe ut forskjellige sider av seg selv. For min del så er jeg både litt sånn, kan være litt sånn, tettetær, liksom. Men skjønner du, liksom, være litt sånn glabrøs på en måte. Og så kan jeg også liksom være chill og liksom sånn. Men så tror jeg kanskje at det er litt forskjellige plattformer, kanskje de forskjellige creators da, content creators, at noen passer bedre kanskje til TikTok, og noen passer bedre til
til Instagram. Men så er det også noe med det personlige utfordringene folk er veldig vant til å være på Instagram og poste ting som er redigert og polert og i et helt annet format enn på TikTok. Så det er kanskje bare det å tørre å komme ut av skallet sitt. Man oppdager jo en del av seg selv som man kanskje ikke visste fantes på en måte.
Jeg var jo heller ikke komfortabel helt med en gang. Visste jo heller ikke helt med en gang hva jeg skulle poste på TikTok. Prøver man å gjøre sånn trender og litt sånn her dansevideoer, du vet når man sier, jeg gjorde ikke så veldig mye dansevideoer, det har jeg egentlig aldri gjort, takk Gud for det. Det hadde vært litt av et syn. Men man finner jo ut etter hvert hva som er sin greie.
Jeg snakker mye skitt som du sikkert allerede merker Så det er det jeg gjør på TikTok Men det er jo det folk elsker på TikTok Folk vil jo bli bedre kjent med De som er der og ikke bare ser den Fasaden Eller den glommerøs livsstilen Men vi ser jo på TikToken din At du har mange celebre møter Hvem er den største kjendisen du har møtt? Jeg vet ikke hvem jeg skal være Men min favorittartist Det er jo Rihanna Har du møtt henne? Nei
Ja, men jeg tror egentlig å snakke med henne. Jeg bruker egentlig å bli startfødt, eller bry meg så veldig mye om hvem jeg møter, for at LA er så lite. Det er jo folk rundt omkring overalt hele tiden, men akkurat henne og Bjørn sin, tror jeg. Det er liksom to stykker som jeg kanskje kunne være sånn her. For vi var på A$AP Rocky sin konsert, og så var det ettergreier, som manageren min fra hun jobbet for han og sånn. Så var vi der, og jeg hilte på han, ingen problem. Kommer du med henne? Nei.
Vi smilte til hverandre og var sånn dikka, men da begynte jo alle å flokke seg rundt. Men jeg takler ikke sånn her. Hvis folk begynner å flokke seg rundt, da blir jeg helt fornatt. Da får jeg bare stå og laise. Hei, hei, det er borte. Men jeg klarer ikke å være sånn, det må være organisk og naturlig. Jeg tenker bare, jeg møter henne en annen gang. Det går fint. Det er sant.
Herregud, ja, det lever vi forskjellige liv hvis du tenker, ja, jeg møter deg en annen gang. Ja, men sånn, det er jo sånn, det er du, og det er jo liksom en ganske liten bransje, det er for sånn her, første gangen jeg var i LA nå i desember, da var jeg der i to uker, da var jeg liksom, da skulle jeg være med på alt mulig, jeg skulle være med på release-partiet til den, og sånn, og så begynte jeg å merke, å, jeg vet ikke noe, jeg ser jo de samme folkene på de samme plassene, det er sånn her, det er jo kanskje ikke så stort, det er jo kanskje ikke sånn, jeg var med på alt, man møter de samme, det er sånn, så...
Så nå når jeg har vært her de siste to ukene så har jeg egentlig bare fokusert på å ha vært i studio. Jeg har ikke egentlig råd ut enn noe, jeg har bare vært liksom... For det er sånn, man trenger ikke å få form over for det. Altså, jeg vet ikke, jeg prøver liksom ikke gå i den fellene der. For det er fort gjort når man er på en plass der liksom alt skjer. Ja, du har lyst til å være med på absolutt alt selvfølgelig. Ja. Du har lyst til å bli kjent med alle og være med på alt som er gøy. Men det er jo også liksom, da må man altså, det er jo sånn balanse man må...
Man må tenke litt på å ta vare på seg selv, man må ikke bli sliten. Jeg er jo der for en misjon, jeg holder på å lage et prosjekt, jeg holder på å lage musikk, jeg holder på å bygge opp den karrieren. Så da kan man fort bli litt mye med alle mulige fester og ting og ting. Selv om det er sikkert gøy, så prøver jeg å ta det litt roligere.
Hvordan klarer du å si nei til tingene? Jeg vet ikke, jeg kjenner bare etter, så bare sånn, nei, jeg vet ikke hva jeg tar det neste gang. For det skjer jo ting hele tiden, det er jo ikke sånn, å, dette er den eneste sjansen på å dra på dette her. Det var litt sånn jeg tenkte først. For det skjer jo ikke så mye andre plasser, så da tenkte jeg, å, det skjer noe, det er en fest med denne personen, eller det blir spart litt i dette her, og jeg bare, what? Altså,
Og så nå er det sånn at det skjer jo hele tiden. Jeg vil heller bruke tiden nå på å jobbe med musikken mens det har noe å komme med. Så kan dere møte alle sammen og si sånn, åja, to sanger på spot, tre, fire sanger på spot. Skjønner du, jeg er jo i gang med å bygge meg opp og få den musikken. Det er jo det som er det viktigste for meg. Alt andre er jo på siden, fashion og TikTok og alt det er jo på siden. Det er jo musikken som jeg bruker tiden på.
Det går til hverdags, handler det på å si. Men du har jo vært på turné også. Hvor lenge har du vært ute på turné?
Hvordan tror du jeg tenker det på? Har du ikke vært ute og reist masse og spilt i USA og i Mexico? Jo, jo, for så vidt. Jeg har vært litt en gjest. Han har jo produsert alle sangene mine. Jeg har jobbet med dem siden 2020, egentlig. Når jeg har fått noen sanger og ting åpner opp og man kunne begynne å reise igjen, så varmer jeg litt opp for han. Jeg varmer opp, eller åpner opp for han på
Det norgesjonen han hadde Jeg husker ikke om vi spilte i Sverige Nei, det tror jeg ikke Men ja, litt sånn forskjellig Du kom med til Meksiko Spilte der Oi, hva var det du sa? Ja, jeg er lei også Det var første gang jeg var i lei Da spilte jeg der Men det er 2021, tror jeg Slutten av, ja Hvordan var det å spille på så store konserter?
Det var kult. Jeg tror det største var på det her Bergensfest. Jeg vet ikke hvor mange det var, 8000 eller noe. Jeg har spilt på litt sånn type ting før, men det var noe litt annet. I den settingen er det jo litt sånn å spille med noen som har spilt med alle. Jeg kjenner dem godt personlig og i studio, ingen problem. Men det er
Det er liksom dem som er sånn skikkelig performer. Han er jo en skikkelig performer. Han står jo der og spiller gitar med tennene, liksom. Kan ikke stå på hendene. Og så kommer han. Og så er han sånn, hva skal jeg gjøre? Så jeg har ikke hatt noe sånn stage... Det var det hun sa til meg, og jeg var sånn, ja, skal du ordne deg stagecoach? Og da kommer hun til meg og sier, det var ikke så ille. Hun synes det var greit nok. Men ja, det er jo litt sånn... Jeg bruker egentlig ikke å bli nervøs på scenen i det hele tatt, men det blir...
Nytt.
Det ble bedre. Men du startet å synge i kirken, gjør du ikke det? Ja. Det er morsomt, vi har Torina her i podcasten også, som også begynte å synge i kirken. Og så har hun vært på turné med Alan Walker. Og da går du liksom fra å spille på, hun har jo spilt innmari mye, men litt små forsamlinger. Og plutselig så er det på verdensareaner liksom. Han er jo som Justin Bieber i Asia. Og da spiller du på de store, hun bare, ja,
Da får du øvd seg. Man får øvd seg. Da har man gjort det verste nesten. Skikkelig mengdetrening. Ja, ja, ja. Så sykt gøy. Men er det ikke spennende å se hvordan man utvikler seg da? Fra de første konsertene til... Ja, jeg startet egentlig... Faktisk, de første konsertene jeg gjorde var foran hele skolen. Da var jeg seks år og sang Whitney Houston. Så jeg har egentlig alltid...
performet ganske mye. Og så spilte jeg metalband i fem år, faktisk. Gjorde du? Ja, fra jeg var ti til femten. Og da var det liksom... Storebror min, som jeg tror er det mannene, metalband i... Jeg tror det var mye sjuende eller femende, noe sånt. Og så plutselig trengte jeg en vokalist...
For de skulle spille på Rock Mot Ru som en sånn festival oppe i Nord-Norge. Og så, ja, søstre av de, hun synger jo, kan ikke hun steppe inn? Og så steppet han inn, og så var det en uke som jeg lærte meg teksten, og da stod jeg på scenen der ti år, og headbanger, sprang rundt, og var jeg da plutselig metalvokalist. Og så var jeg den de neste fem årene. Så på scenen, det har jeg egentlig, ja, alltid likt å stå på scenen og fremføre. Det er en litt annen måte å uttrykke seg på. Skitt.
Så da har jeg skrevet musikk, bare i en litt annen type sjanger. Så man har jo gjort mye forskjellige sjanger opp igjen i årene. Så spennende. Men hvordan går man fra å spille på rock mot rus og i kirken og sånt, til å begynne å spille med White Cleaver Show? Jeg føler ikke egentlig så stor forskjell, egentlig. Du står nå bare... Jeg synes nesten det er verre når det er mindre forsamlinger, når det er sånne her...
Og jeg synes fortsatt at det er skummelt noen gang. Hvis det er noen som har leidt meg inn til å spille på et eller annet, og så sitter folk der og ser på sånn her. Og nå sitter vi og ser på den. Nå skal du synge. Nå må du ikke synge noe feil her nå. Eller når man har et kort tid på å lære tekst, eller et eller annet sånn her. Jeg synes nesten det er mest skummelt, for da blir det nesten liksom... Det er ikke kleint, men det er nesten verre. Så sunge små forsamlinger. Klarer du det på store, tror jeg, egentlig? Oi, er det sant? Jeg synes det. På store så er det bare publikum, og så skal man jo bare gjøre noe. Altså...
Du ser jo ikke ansettelsestrykket til folk så veldig mye. Spennende. Men blir du nervøs? Ja, litt. Jeg tror det er sunt å bli nervøs, egentlig. Kjempesunt. Alle har snakket med å bli nervøs. Ja, for å være klar. Ja, det er så spennende. Når man ser deg på TikTok, så tenker man sånn, du er så utadvent, og du snakker med alle, og du synes ikke det er noe skummelt i det hele, at du går bort til fremmede og spør deg om ting. Nå står du på en scene. Der er du menneskelig. Der kjenner du det. Ja, det...
Jeg er liksom sånn to versjoner av meg. Jeg er på en måte litt sånn genert og liksom, jeg har en side av meg som er litt sånn genert og nervøs og litt sånn forsiktig, og så har jeg på en måte en annen side som er litt sånn veldig utadvent og veldig sånn, så det kommer an på hvordan jeg switcher på, og noen ganger så er jeg bare sånn her, ok, skit i det, vi bare passer på og drar på scenen og snakker med de folkene, og andre ganger så kan jeg være litt sånn, i,
Skjønner du? Så det kommer litt an på Men jeg kan fort bli litt sånn Hvis jeg skal prestere og fremføre noe Da blir det litt sånn Men det går fint, det går over når jeg begynner å synge Det var akkurat først Nå blir man klar da Men det skjønner jeg Men hvordan kom du i kontakt med Barclay og Sean? De fant meg faktisk i kirka Er det sant? Var de i Norge? I Isak-katedralen I Tromsø
De hadde faktisk en sang med han K391, ikke det er liksom noe Alan Walker-folkene, gjengen der, Mystery, i 2018. Og så var de oppe i min kirke som jeg jobber i. Jeg jobber jo som kirketjener og kodirigent og alt mulig oppi der. Og så spilte jeg min akustisk video. Så satt han og bare så på. Det var noen folk fra kirka som satt og så på. Så kom han veldig fort med å bare sånn...
Du ligner på søstra til manageren min. Jeg bare, hæ? Ok. Og så sa han at han ville at jeg skulle møte henne da. Så jeg måtte gå bort og vende meg. Så snakket jeg med henne. Og hun er også litt sånn brun og fregnet og har litt sånn lyst hår. Så jeg skjønte liksom da hva han mente. Det var litt artig. Og så inviterte hun meg på konserten som de hadde i Tromsø. Jeg tenkte, ja, ja. Kom igjen med meg på den konserten. Og så
Og så var han i backstage med ho og så på den konserten. Og så inviterte han noe som han alltid gjør. Invitere folk på scenen. Og så var det masse folk som stod der og hadde det artig. Som de bruker å gjøre. Og så spilte han der respekt. Og så sa han bare, jeg kan den der sjengen. Så stoppet han musikken. Han bare...
«This girl told me she knows this song.» Jeg var sånn, «Hva er det du gjør nå?» Og han var sånn, «Kan du synge Rita til meg her nå?» «Akapella, foran alle sammen nå, på sparket.» Jeg var sånn, «Ja.» Så tok jeg mikrofonen, og jeg bare, «R-E-S-P-C-T.» Og jeg tok hele den der. Han bare, det var artig. Så fortsatte festen, og folk bare...
Og folk fra Tromsø, folk kjenner jo meg, og sånn, ja, det er litt artig. Og så etter på backstage så vant det meg, ja, jeg synes noen sang hele sangen, jeg synes noen skal synge hele sangen, så vi får høre ordentlig, så hele teamet får høre. Så jeg sa, ok, ja, ja, så sang jeg nå hele den sangen, så var det ok, kult. Ok, han synger jo det her, så ok, greit. Og så ble jeg med dem til Oslo faktisk, for de skulle spille på Telenor Arena. Så var jeg i studio med liksom, vi har mer folk, mer musikk, og Amanda Lara, de der folkene der, og
Ja, så lagde jeg noen musikk. Og så er jeg på en måte bare blitt kjent med dem det året, 2019. Og så var det først da de hørte at jeg kunne skrive musikk at de ble sånn, oi, ok, ok.
Hun har vel også jobbet med det. For jeg har ikke sendt noe til dem. Jeg er en veldig chill person. Jeg tror det er en tromservering i meg. Litt tilbakeholdende. Hallo, se på meg. Det er kanskje ikke så bra. Medi, som er hovedmanageren, har sendt meg en bit som bare skriver
en låt nå. Så sendte jeg en låt tilbake to dager etterpå. Da flyttet jeg meg til New York, spilte en annen sang. Det var slutten av 2019, og så ble jeg signert i 2020. Jeg jobbet med dem da. Så har vi sluppet et par syngelser da, men da kom jo korona. Så det er litt sånn sånn, ok, jeg får gjort så mye. Man får jo gjort det man gjør. Jeg lager mye musikk. Vil du si at en
Det beste jeg har tatt ut fra det er at jeg ble tvingt å sitte i et eget rom og kunne være selvstendig og spille inn musikken selv og tørre å stole på meg selv som låtskriver. Fordi det er fort gjort at når man er jente, vokalist eller sånn artist at man fort blir plassert bak i sofaen og du kan ikke skrive musikk, du er ikke kreativ, du skal bare synge og
ser søt ut skjønner du, så da da fikk jeg faktisk bli enda tryggere, jeg visste jo at jeg kunne skrive men da ble jeg enda tryggere på at ok, jeg klarer det faktisk helt selv hvis jeg trenger, og da kan man igjen gå i studio med andre låtskrivere og samarbeide med kanskje litt mer selvtillit at ok, jeg har noe å komme med det er en evig kamp det å faktisk, ja det å ha
Seltillit til å vite at dine ideer er bra nok og bra. Jeg jobber fortsatt med det. Det jobber man helt hjemme. Jeg kan kjenne på det selv. Er du gal? Husk meg så flink også. Jeg håper den som hører på her blir inspirert og skjønner at alle har det litt sånn av og til. Jeg tror alle folk som er kjempestore har det litt sånn. 100 prosent. Hvorfor kan du høre så mye fra oss?
Altså noen mener det her, noen mener det. Altså jeg kjenner bare selv på i forhold til musikken min. Jeg har kommet fra så mange sjanger. Jeg har sunget opera, jeg har sunget metal, jeg har sunget jazz. Altså jeg skjønner jo alt det her. Så nå da skal jeg lage musikken. Skal det være pop, eller skal det være R&B-pop, eller skal det være afropop? Jeg har hatt Afrika, alt det der. Så folk sier, nei, det her er så bra. Du burde gjøre sånn. Og så noen er sånn, det her burde du gjøre. Så nå er jeg bare sånn,
Gjør det som jeg vil høre på Det som gjør meg glad Det skal jeg lage Er det lettere for deg å gjøre det på nytt? Ja, sant Hvis du skal prøve å finne på noe som du ikke vet hva er Kan vi høre noen ny musikk fra deg snart? Ja! Er det sant? Gud, hvor lenge har jeg prøvd å styre med den musikken Jeg har laget så mye råttøy
Jeg har sikkert laget over 100. 100 demoer? Ja, det er masse. Man lager jo hele tiden hver gang jeg er i studio. Jeg er jo i studio flere ganger i uka. Jeg har ikke telt, egentlig. Sikkert en god del. Neida, så magnetrening, det er det mange sier at det er å lage masse råter, og så vite litt hvor man skal. For jeg er litt sånn at jeg kan lage
Jeg kan lage en trap-låt hvis jeg vil. Så plutselig er man sånn. Nå er det klart. Er du release-tato?
Nei Men det er Noen de neste uken og månen her Nå må dere følge med her Så spennende Ja, det er ettersett Kan du si noe om hva slags prosjekt det er Om det er singler eller album Det er i hvert fall singler Du får se om det blir album Jeg har nok musikk til et album Det kommer helt an på hvordan man vil gjøre det
Jeg tror jeg har laget et album, liksom. Så spennende. Så det, så, så, ja. Men du nevnte noe med at det er fort gjort at man som jente bare blir satt i sofaen og ikke får være med å skrive og ikke får være med å ta kreative avgjørelser. Har du opplevd noe lignende? Ja. Er det sant? Vi alle har vel sikkert det. Altså, det snakkes ikke for mange låtskrevere eller artister, kvinnelige artister. Det er for det første ikke så veldig mange jenter som er på den kreative siden
Fordi at man ikke... Det er mange som er låtskriver, men det er ikke alltid dem som får lov til å være med i de sessionsen. For når det er en veldig gutteklubb, spesielt i USA, det er veldig sånn... Det er brosene. Vi er bros. Vi skal
Vi skal gå og ha det lettest i studio og ryke og sånne ting. Skjønner du? Jeg gjør jo ikke ting sånn, jeg ryker ikke eller jeg drikker ikke. Og da blir man litt ekskludert? Man blir litt sånn, du er her for å jobbe, vi er her for å chille. Og så lager vi noen musikk. Men så må man i en måte finne en balanse på det. Man må jo kanskje, jeg vet ikke. Jeg er veldig sant, når jeg er i gang kreativt, så vil jeg bare kjøre på. Da tar jeg nesten ikke pausen. Da sitter jeg der selv om morgenen.
Ja, ja, det er vanskelig å jobbe hvis man skal begynne å drikke også Ja, det er greit nok Folk får noe å gjøre det de vil Men poenget er hvertfall veldig ofte at når du blir en sånn her type bro-kultur Du er min bro Vi bare henger og lager alt det Så drar vi i studio Så er det veldig fort at jenten blir ekskludert Og hvis det er jente i studio for eksempel Så er det bare litt sånn Så ser guttene på dem som bare sånn her Se dem bare sånn her Pint til pint
Er det sant? Ja, hvertfall i USA er det veldig mange av de studiene. Men det er jo ikke sånn i Norge da, for det er jo helt annerledes. Så når man da blir invitert til sesjon, så jeg bruker ikke alltid å si ja, eller jeg må tenke meg gjennom veldig mange ganger for at man ikke skal plutselig bli noen sånn her pynt på, skjønner du? Da er det sånn, åja, du blir invitert til sesjon nå, så må jeg liksom dobbeltsjekke, trippelsjekke for å liksom... Jeg har enda ikke opplevd det at det ble sånn, det har jo egentlig vært greit, men jeg er litt opps på det, at jeg liksom...
Ja, for fort hvis en jente blir invitert til session så er det liksom sånn. Og ikke for at du skal være kreativ eller være artist og sånn. Ja, du får egentlig ikke være med, du skal bare være der.
Så utrolig kilt. Jeg vet ikke, for å motivere. Ja, det er veldig sånn, men det går greit. Så lenge man vet det og klarer over det, så er det jo bare å... Man føler jo intuisjonen sin. Jeg har blitt flinkere på å bare følge intuisjonen min. Og så har det gått fint. Jeg har ikke egentlig opplevd noe så veldig sånn ubehagelig eller sånn kilt. Det har egentlig gått greit. Jeg har veldig sterk intuisjon. Så er jeg heller litt sikker enn usikker. Hvis jeg er litt usikker, så bruker det alltid å være noe sånn tull. Det er så viktig å følge intuisjonen og bare...
Det er alltid noen indikasjoner på at noe er rart. Så er det produsenter man jobber med, og så er det plutselig en flørtat, og da er det ikke gøy. Da glemmer jeg det. Det er mange jeg ikke jobber med, for da er jeg ikke gidd. Jeg får være profesjonell hvis ikke, så er det ikke gøy. Det er ikke sånn at man trenger en sang med en her sykt kule produsent. Det er så mange produsenter. Det er ikke så mye å si. Skjønner du? Men det er jo bra at du kan tenke sånn, at det er flere fisker i havet, at du trenger ikke jobbe med dem. Snart hovedet ditt. Det er ikke nødvendig.
Og så kan det jo være ukomfortabelt, og så... Ja, man setter så utrolig mange grenser. Men ja...
Det er veldig kjipt, hvertfall når man er artist og egentlig jobber alene, og så er du ansvarlig for at ikke de grensene blir brutt. Ja, det er derfor det er greit å ha et team som passer. Noen ganger har jeg hatt med meg folk i studio, det er jo greit. Eller hvis en manager eller agent setter opp den sesjonen, så er det jo alltid veldig sånn. Så det er jo egentlig den beste måten å gjøre det på, egentlig. Så skjøp man og skjøp til hverdagen og sånn. Det er jo litt sånn noe med det å være en
jente fra Norge som skal inn i det som en helt annen kultur. Ting som ingen ville gjort her, som er veldig vanlig der, så blir det litt sånn her... Har du eksempler? Ja, sånn som det at man drar i sesjen, og så er det vanlig at man...
Ikke få være med. Eller at man ikke lager musikk, at folk gjør andre ting, at man bare fester, eller at man bare henger, for det er kult å henge i studio. Jeg er sånn, jeg vil jo bare jobbe. Men altså, man lærer jo, jeg tenker bare sånn, i rist for i rist, det er som alt det selv å gå inn i den der bransjen, det er som alt det selv å
Det er ikke jeg enig. Nei. Ikke sånn at man skal bare la det være dårlig, men man må ikke bare være tøff og være litt smart, man må ikke bare lære seg hvordan det fungerer, så må man prøve å jobbe rundt det så bra man kan, og prøve å
unngå vanskelige situasjoner. Apropos å være smart og prøve å lære seg det man kan og jobbe rundt det. Du virker så innværet sosial, og det virker så lett for deg å få nye venner og bli kjent med nye folk. Føler du at du har kunnet knukke den kode på sånn sosialt spill? Jeg vet ikke. Det var veldig hyggelig sagt. Jeg vet ikke. Jeg
tror kanskje, jeg vet ikke hvordan andre folk tenker, men jeg tenker hvertfall veldig ofte jeg ser veldig ofte det gode i folk, vil jeg si, og da er det veldig lett for meg å se noen som sier, å du er et bra menneske jeg har lyst til å bli kjent med deg, eller jeg har lyst til å kanskje det er det, det kan jo fort være litt negativt, for da kan jeg plutselig bli litt naiv igjen når folk ikke skriver så blir jeg liksom, det kan være litt omsnitt noen gang det med å ha har du brent deg mye? ikke så mye
For folk er jo greie. Folk er jo masse greie, men kanskje i USA sånn, ja, må jeg passe litt på. Men ja. Jeg tenker sånn, hvis man er åpen, så går man hvertfall ikke glipp av mye. Da opplever man jo veldig mange gode mennesker, og så... Ja, jeg tror da det er egentlig at...
At man fort kan være veldig redd for folk å tenke at de er sånn, at de er ute etter meg, eller at de liker meg ikke. Selv folk som virker som ikke liker meg, så er det greie med dem som liker meg plutselig. Du kan ikke...
du kan ikke like noen som er grei, hvis du skjønner hva jeg mener ja, det er sant ofte så er det snakk om kanskje litt usikkerhet, deres egen usikkerhet eller kanskje litt sjalusi eller sånne type ting, det har ikke så mye med den personen å gjøre, det å gjøre på en måte for det er ofte liksom at han bare kanskje er litt usikker, eller kanskje er litt
ha en dårlig dag jeg tror det hjelper at jeg bare prøver å se det beste for jeg tenker i og bryter at nesten alle mennesker er gode eller har potensialet til å være god, men man må på en måte bare trekke det ut og da funker det bare, jeg vet ikke det er bare å begynne å prate med folk ja, det er jo ikke så farlig selvfølgelig noen settinger som på bussen da vil folk sitte i fred og la dem være i fred
prøver du ikke å gå på bussen og prate med dem? nei, men det kommer an på du merker jo stemningen, sånn hvor jeg står og smiler jeg har snakket, jeg har sett noen på bussen her på vei til sted og noen unger som satt der, og så begynte jeg bare å snakke med dem, jeg hadde satt der og holdt på å flire så gjerne jeg trodde man hadde sett meg på TikTok og ble så skjønneret, og da begynner jeg bare å snakke hva heter du, og hvordan går det med dere jeg synes jo det er hyggelig å snakke med folk hvor er det du bor nå? jeg bor i Oslo, ja du bor i Norge? ja
Men du er mye ute og reiser Ja, nå har jeg vært her noen måneder I starten av året Så skal jeg bare en tur En og en halv måned Det er jo greit å ha base på begge plasser Også er det jo greit For det er jo kort vei å reise Eller det er ikke kort med ti timer Men det er kort renn fra Tromsø i hvert fall Ja, ja, ja
Ja, for da må du vel ned til Oslo først. Og så, ja, da blir det litt lenger. Ja, forresten, Kevin Lauren var her i podcasten, så spurte jeg han hvem som var finest fletter, og da sa han deg. Selvfølgelig gjorde han det, han er min twin. For du ser det, TikTok er bare sånn, han er min twin, og så alle bare sånn, haha.
Ja. Og kudd den fyren her. Det var så artig. Jeg fikk noen millioner visninger. Jeg så det, det var kjempeforsomt. Han er veldig artig. Men jeg så på TikTok at du fortalte at det er moren din som fletter. Ja. Har hun alltid gjort det? Ja. Hvor lang tid tar det? Det tar en uke. Er det sant? Det tar så lang tid, men det er greit nok. Men jeg har suttet i mange ferier og tatt ut og flettet de flettene. Mens alle andre har vært på påskeferie, så har jeg suttet hjemme
Og ta det ut flaten min og flate den flaten min. Ja, men ja. Nå tar jeg bare litt og litt. Nå gidder ikke jeg å sitte i en uke. Så da tar jeg bare litt og så flater jeg litt. Ja, ja. Du ser jo helt fantastisk ut. Tusen takk. Det er veldig tålmodig. Veldig tålmodig, tror mamma. Det må jeg si.
Ja, det må jeg si. Det hadde moren min aldri gjort for meg. Nei, sant. Men det er veldig fint. Det var jo ikke så mye valg, det er jo ikke noe sånn afro så lang i tromset. Nei, det er ikke det? Nei, i hvert fall ikke når jeg er både der da. Så det var jo ikke så mye annet å gjøre, det skulle man bare...
slette hår, da ødelegger du hår også det er jo hva man skal gjøre hvis man sitter en sted eller kanskje ikke bare med da må man jo bare gjøre noe ja, ja
Gjør det for at jeg skal føle meg bra. Det er ganske morsomt det jeg må tenke over. Jeg er 20 år og sitter fortsatt med flette hår. Jeg synes det høres utrolig hyggelig ut at det er sånn fin bonding ting man kan gjøre med moren sin. Man kommer jo så innmari nærme hverandre når man fletter hår og så sitter man jo og prater og
Det virker så utrolig koselig. Det er faktisk hyggelig, for det er ikke alltid man får tid til å catche opp så veldig når man blir voksen og drar hjemmefra. Det er egentlig fint. Da får man litt kvalitetstid, faktisk. Men hvordan er det å vokse opp et sted hvor det ikke er noen afrosalonger? Jeg har ikke tenkt så mye over det, for det er bare alltid sånn det har vært. Så jeg har ikke tenkt så mye over det, hvordan det er å ha det. Så jeg vet ikke. Det har nok gått greit. Ja.
Når man ikke har det, så tenker man ikke så mye over hvordan jeg ikke har det. Jeg tror det er bare litt min innstilling, og sånn som jeg bare gjør det beste ut av det. Altid liksom, jeg tror det er sånn.
Selv om det er kaldt vær, så kler man på seg. Hvis man ikke er noe for så lang tid, så får man flett av hår. Hvis man har masse greier, så får man fikse det. Jeg er en veldig løsningsorientert person. Det kan være at det er på grunn av at jeg har vokst opp der. Jeg tar ikke ting som er veldig ...
Nå skjedde det her Ok, det er ikke sant Jeg er faktisk litt dramatisk noen ganger Hvis jeg ikke vet hva jeg skal spise Da blir jeg sånn Nei, skal jeg ta det her og spise Jeg er helt utrolig På de små tingene Da kan du bli dramatisk Men på de store tingene Da er det Eller hva skal jeg ha på meg Ja
Da, hvis det er noe viktig. Hvis jeg ikke skal ha noe viktig, så tar jeg på meg masse. Da har jeg ingen problem. Da tar jeg på meg kule klær. Nå finner jeg ut noe i siste liten. Hvis jeg skal ha noe viktig, da har jeg plutselig ingenting. Det er ikke noe vits. Da kan jeg stå der i en stund. Uff. Da ringer jeg linnene mine og bare sånn. Ja, ja, ja.
Hvordan er det å holde kontakt med venner når du reiser så mye? Det er greit. Det er jo synssykt tidsforskjell. På ni timer, så når de liksom vakner, så legger jeg meg, og så blir det litt sånn vanskelig, på en måte. Men jeg får det til. Da får jeg bare snakke med dem på dagen, og få ta en sånn... Jeg bryr meg veldig mye om å holde kontakt med de vennene jeg har. Vennskap setter jeg veldig høyt til, liksom.
Og familie også. Men i tillegg til musikk har du også jobbet som skuespiller. Ja! Vi lover et helvete, en NRK-serie. Det var faktisk veldig gøy. Jeg har aldri gjort sånn type skuespill før. Jeg har gjort en teater og sånne type ting. Skolen og revy og alt mulig. Men da ble jeg rett og slett kastet inn i det. Også med en ganske stor rolle. Så jeg var bare sånn, ok...
Så fant jeg ut av det. Jeg husker første dagen på innspilling, så tror jeg jeg sa, skulle introdusere meg selv. Det var første innspilling, første take av meg, så bare, hei, jeg heter Ida. Jeg tror jeg sa det tre ganger. Jeg tenkte bare, hva i? Hva er? Jeg skulle egentlig hete Fanny da, så bare, hei, jeg heter Ida. Jeg var så, jeg skulle liksom bare være meg selv, liksom. Å, harlighet. Det var morsomt, altså. Så det var en helt annen
ja, en annen verden, men samtidig ganske likt på en måte som å være artist, fordi du formidler et budskap jeg føler at det er en annen måte å uttrykke seg på, det var veldig det føltes veldig riktig, og det føltes at det ville jeg gjøre mer av, og jeg tror at man blir veldig utfordret med å ha følelsene på sted, altså
liksom på plass du må kunne bruke, pluss skal du være trist, og så skal du være glad, og så må du kanskje prøve forskjellige versjoner av en scene. Jeg hadde masse sånne greier. Jeg husker en gang jeg sleit sånn, og prøvde å klare å gråte. Jeg har ikke noe problem med det vanligvis, men det var en gang at jeg bare var så avlukket. Det var noen personlige greier som gjorde at jeg bare var litt sånn...
Du vet når du bare skrur deg litt av emosjonelt, og da skal du gå i skuespill. Det var jo umulig. Jeg måtte prøve sånn her dråfe. Du ser henne, den smørrer noe sånn her, den er mintgreier under øynene. Det gjorde det bare enda verre. Da ble jeg bare sånn her drøp. Det var litt av å si. Det var først og fremst den mest utfordrende greien når jeg skal prøve å liksom gråte den gangen. Men jeg kan...
Vanligvis er det ikke vanskelig, men det var akkurat den dagen som jeg sa ok, stopp, her må man være veldig... Man kan ikke bare skru av følelsene sine. Man må være veldig i kontakt med følelsene sine hele tiden. Ja, og må ha alle sammen tilgjengelig. Ja, det vet jo du. Du er jo skuespiller. Ja, jeg har hørt om skuespillere som nettopp har mistet foreldre, og så må de ut på scenen. Fordi de spiller på et stort teater, og det er jo ikke bare å avlyse alt det. Det er sikkert mange artister som må gjøre det, og så...
akkurat opplevd noe dritt så skal du ut og spille for masse folk ja, for nesten egentlig det som artist for da er det liksom sånn, ja hvis du er trist så kan du bare være trist da på den sangen du må du være glad du må du liksom, skjønner du? så det er liksom
Det ser jeg noen ganger når folk spiller, så knekker de sammen. Jeg bruker å være flink å ikke bæse, men det har skjedd et par ganger at jeg spiller på kvinnedagen i Tromsø. Jeg var så emosjonell! Jeg spiller på kvinnedagen i Tromsø, og så snakker jeg om... Jeg blir nesten emosjonell nå da jeg snakker om det. Så snakker jeg om... Så sykt jeg vet hvorfor jeg er emosjonell.
Nei, det er bare sånn, når vi snakker om venner og sånne type ting, så snakker jeg liksom om det med liksom, om kvinner og det med å søtte hverandre og det liksom å være, å liksom ha så gode venner som liksom alltid er der for deg og liksom uten noe konkurranse, uten at det skal være noe sånt. For jeg spilte det med bestvennene mine liksom, som hadde liksom siden siden
Jeg blir sånn emosjonell tilfelligvis noen gang. Som liksom alltid er det for meg. Jeg har ikke noe som er ingen for å liksom... Selv om man er og reiser og sånn, så blir man veldig takknemlig for de folkene man har. Selv om man reiser alene, liksom...
til USA og liksom helt alene så har jeg på en måte alltid noen der som kan ringe meg om meg eller så kan jeg ringe besten i Nami eller sånn og så går det alltid bra på en måte så er man ikke alene selv om man er alene så da står jeg liksom på scenen der så har jeg alltid nesten spilt med meg å spille piano og synge liksom så gjør vi ting i lag og så er det liksom ja da begynte jeg da begynte jeg å gråte litt når jeg skulle snakke om det det var sånn hva? sånn sykt sånn ja nå gjør jeg det for sammen med jeg vet ikke hvorfor jeg blir rørt av det
Men det er liksom ikke sånn, hvis man har, jeg vet ikke, det å finne noen som er der for deg, som ikke liksom,
Sånn unconditional love, det er så fint. Jeg mener, du vet bare er der. Ja, det er så bra. Det er veldig fort, jeg føler at hvis det blir sånn conditional love, at hvis ikke du har tid til å være lav med meg nå fordi du reiser, så kan ikke vi være venner. Jeg har opplevd det før at folk har vært sånn, eller ja.
Hvis ikke du gjør sånn, sånn, sånn, så kan ikke vi være venner. Så det å ha noen som er sånn... Jeg forstår at... Selvfølgelig skal du reise. Selvfølgelig skal du bort. Det er det du skal. Og så får vi finne ut av det. Ja, og vi støtter deg i det du gjør. Ja, det er faktisk så... Hvordan kan man si det? Uerstattelig med sånne folk. Jeg er veldig heldig med det her.
Det gjør meg ikke så redd for fremtiden, på en måte. Det er bedre å være alene enn å være med folk som ikke er... Behandler deg bra. Ja. Altså, må man... Altså, jeg er veldig sånn, jeg skal ikke dømme folk, jeg skal tro det beste om folk, men faktisk, der borte så er det så mye folk som...
har veldig mye rare intensjoner, og som er en helt annen situasjon. Her har alle det bra, og her er ikke folk desperat, men det der er veldig mye som er desperat for å klare seg, eller å få opp noe noe, og ikke redd for å tråkke på noen mennesker, så man må faktisk være litt forsiktig, faktisk. Ja, ja, ja, det er jo... Vi snakket mye om det, vi hadde mange regissører som var fra USA, og sånn, som kom på skolen og snakket om hvordan det er å jobbe der, og de bare, det er ikke sånn at folk der har en annen sjanse, det er at dette er sjansen deres. De kan ikke bruke pengene sine og ringe hjem og spørre om å få hjelp av foreldrene. De har ikke noen NAV-system, det er ikke noe sånn
De må få det til Så de er villige til å bare brekke bena på folk Tony Harding style Bare for å få det til
Fordi folk har litt andre situasjoner enn det man selvfølgelig har her i Norge. Vi er veldig privilegierte når vi er voksepar. Ja, og da tenker man jo det beste om folk. Jeg blir litt sjokkert når folk gjør sånne ting. Jeg klarer ikke å forstå, men det er jo en annen realitet. Det er jo en helt annen virkelighet. Vi har så mange sikkerhetsnetter. Om man ikke har foreldre, så har man staten. Der har de ingenting. Det er en grunn til at det er
Det er så mange hjemløse folk. Det er helt utrolig. Det er ikke bare fordi det koster mye penger å bo. Du må ha så mange papirer, du må ha masse greier. Det er mange som bare ikke klarer det. Og forsikringer og alt som bare... Og de som er psykisk syke, det er ikke sikkert at de er narkomane, men de er bare psykisk syke, de er ikke...
klare å gjøre alle de type tingene, og så finnes det ikke særlig mye som ting for å hjelpe de folkene. Så da blir de bare plassert ut på gata. Så det er liksom en helt utrolig masse. Det er ganske sykt å se. En som tok meg med til Skid Row, det er liksom en by av bare masse. For å se liksom, ok, man må både se de fine delene av L.A., men også se realiteten, virkeligheten. Det er masse folk som kanskje har vært liksom
kjent, eller liksom hadde vært liksom, hadde store drømmer, eller gjort ting, og så hadde jeg plutselig det er en veldig hard bransje. Det er for det generelt jeg leier bare, du skal jo feste, det er jo ikke helt meningen, altså jeg kan sikkert ta på en spesiell ting, eller sånn, men jeg har, jeg er det liksom, jeg merker det, ok, det ligger ansatt meg nå, nå er jeg her, nå skal jeg gjøre ting, nå skal jeg jobbe, nå skal jeg få ferdig med musikken, nå skal jeg ut med det, sånn og sånn, sånn. Det er en...
Det er ikke bare å si at man er artist. Det kan være noen som har klart det, men de som holder seg der oppe, de fortsetter å gjøre det. Det er veldig mye ting. Du ser at jeg gjør masse andre ting. Alt i musikken, siden jeg var liten, har vært min greie som jeg alltid har gjort. De andre tingene har vært på siden. Å være artist i dag i 2023, ja,
Det er jo ikke bare å synge eller lage musikk Du blir jo tvingt Om jeg har lyst til det eller ikke Du blir jo tvingt av alle plasshøyskapet Å lage TikTok og lage Instagram Sånn det begynner Så gjør man det beste ut av det Jeg synes jo det er gøy å kommunisere på andre måter Enn bare med musikk Men sant da Ja
Vi har ikke sånn kjempegod tid lenger, men vi må gå inn om spørsmålsrunden. Er du klar for spørsmålsrunden? Ja, ok. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Er du single?
Hvem er den mest kjente som har slidet inn i DM'en din? Herregud, jeg har faktisk ikke noe å svare på. Jeg driver ikke med å holde track på alle sammen. Det er ikke noe jeg kan svare på. Et navn? Nei, nei, nei. Og så kommer de til å se noe at jeg har sagt deres navn, så kommer de til å være sånn. Nei, nei, nei. Men det er jo ikke så stort på Instagram. Det er jo... Det er bare kleint.
Norge eller USA? Begge. Ja, takk for begge deler. Nei, jeg vet ikke. Norge er jo fint, men det er mer å gjøre i USA. Det er lettere for meg å få gjort de tingene jeg skal gjøre i USA. Ser du på deg selv som en artist eller influencer? Som en artist? Det var et morsomt spørsmål. Men ja, det er sant. Det er jo ingen artister som på en måte ikke er influencer på den måten. Så derfor kaller de det artist. Hva ser du etter i en kjæreste? Det første er...
interessert i det, hvis jeg ser at noen har et godt hjerte, da blir jeg sånn, da smelter jeg. Hvis noen har et stort og varmt hjerte, kanskje har litt positiv energi, bare er sånn... Det er noe med den energien å gjøre, at du ser at en person er sånn, åh, du er et vakkert menneske, åh, du er en fin person, da blir jeg sånn, åh. Og så er det jo bra å være, jeg vet ikke...
morsom og alle de her tingene men det hjertet og de verdiene at du sånn åh, denne personen kan jeg lære av og på en måte liksom, skjønner du for jeg er veldig opptatt av mine verdier og være et godt menneske, jeg kunne aldri vært sånn en person som altså uansett hva den personen hadde hatt eller vært eller sånn sånn, jeg kunne aldri vært sånn en person som hadde vært hypp mot andre mennesker eller ikke skjønner du, det hadde ikke passet så det tror jeg er det viktigste for meg det var veldig fint skal vi gå ut på det?
Tusen takk for at du ville komme. Jeg elsker Sivtretten, det er så artig å være her. Jeg har sett på Sivtretten i mange år, så det er så artig å være på podcasten. Så gøy, det elsker vi å høre. Ja! Den kuleste medieplassen i Norge, synes jeg, egentlig. Ok, du hørte det her først. Ha det!
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake.
rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!