Velkommen til syvtrettig.no
Odels jenta fra Revetal begynte med YouTube som tenåring, og har nå bygget opp en følelsebase på flere hundre tusen, og blir ofte omtalt som en frisk pust i influenserbransjen. Hjertelig velkommen, Silja Mali Olsen! Tusen takk! Herregud! Takk for at jeg får komme, altså. Skulle bare magle, skulle bare magle. Hver gang jeg møter deg, så er jeg ikke, faen, vi må få tak i podcasten snart. Så det var bra. Det er koselig. Ja. Veldig koselig. Du har jo podcast selv.
Den som har en liten paus her. Den er liksom inni en svær isklump, den nå. Ja, det får vi høre noe mer om snart.
Jeg vet faktisk ikke. Jeg har veldig lyst, men jeg må liksom føle at det er gøy og at det gir meg og andre noe for at jeg skal gidde å ta den opp igjen. Men jeg vil jo fortsatt at det skal være veldig jordnært og chill og egenprodusert. Men vi får se. Spennende. Du holder på med akkurat noe uansett, så jeg kan se for meg at det er
Og sette i gang med podcast også, kanskje det blir litt mye. Ja, men det er jo også gøy liksom, det er jo ikke mye å gjøre hver eneste dag, så man finner jo en dag i uka liksom til å spille inn og redigere, men jeg vet ikke, det er bare helt nytt for meg det der med lydfil og
Eget program for det Og så skal jeg få lastet den opp på Spotify Og sånn Det er en del Du kan jo klippe på YouTube også Ja, det er det som er digg Fordi jeg kan liksom klippe det i Videoredigreringsprogram Og så lager det som to forskjellige hviler Video og MP3 Eller hva da
Ja, det er vavn ute. Jeg er fortsatt nybeinig. Vi må back to the roots. Du har jo vokst opp på gård. Jeg synes jo det er så kult, for jeg har jo vokst opp i blokk i Oslo. Jeg husker vi var på folkeskole, så var det mange som hadde levert velk til tid, eller kuver i, da jeg var sånn... Og hvordan er det å vokse opp på gård? Det er veldig fritt, på en måte. Fordi du har ikke så mye naboer.
Så man liksom, altså man kan skrikke så ut man vil, krangle så mye man vil, liksom.
løpe naken på pleien det er jo ingen som ser det og så synes jeg også det er noe med det der å være fra land og en bygd som er veldig sånn jovialt litt sånn harri, men jovialt er det harri? er det ikke i Trennsberg kommune? jo, eller det har blitt det nå da men det var re før og det harri ja 100% de som er derfra mener det ikke er det
Flytt hit, og så ser dere Kontrasten Herregud, så spennende Men Odelisete, det betyr at du en dag Kanskje skal ta av og gå den? Ja, eller jeg har hvertfall muligheten Det er liksom jeg som kan velge Først
For back under date så var det vel ikke helt naturlig at jenter gjorde det? Nei, det var i regelen ble endret en gang mens mamma levde på en måte. Hun lever jo fortsatt da. Veldig rart å si det på. Men det er grise på henne da? Ja, det var hun som tok over for hun er eldst. Men når hun ble født så var det jo egentlig førsteføtte gutten og så ble det endret da. Så da fikk hun ta over. Ratt. Ja.
Hun er litt power woman. Ja, jeg synes det er dritøft, men hun vil jo aldri egentlig skryte så mye av det, liksom. Hun er bare sånn, ja, men normalt er det ikke så viktig for meg, det. Sånn, jeg gjør bare jobben min. Ja, det er jo ganske rå hvis du er grise på noe, da. Det er jo ikke bare bare det. Nei, og så er det jo også korn og sånne ting også, så det er jo...
Det er en heavy jobb. Det er ikke noe du kan reise fra så veldig fort. Å ta ferie er sikkert helt umulig. Du må ha noen som skal komme inn og drifte gården for deg. Du må stå opp jævlig tidlig. Du må gjøre det. Er du syk, så har du ikke noe. Du må opp på morgenen. Det er det sikkert mange som ikke kjenner seg igjen. Det er det som er skummelt med å tenke på hele denne Otave-greia. Først og fremst...
Jeg har ikke akkurat den livsstilen nå. Men det er så mye ansvar. Det er liksom 500 levende gris. Du må jo stelle dem og passe på at de har det bra. Hvis ikke så er du en jævlig dårlig bonde. Ja, det skjønner jeg. Da har du kriser på samvittigheten. Folk har lyst til å ha dyr på samvittigheten din. Nei. Herregud, og da slakter du gris?
Ja, de blir jo hentet da. Av slaktebil, og så... For det er liksom siste tre måneder før de blir slaktet, som de er hos mamma da. Ja. Herregud, så spennende. Å passe på at de har det fint for det skjer. Det er sikkert noe man... Noen sier ikke det er mest for meg selv, men man tenker jo kåve i den prosessen før man ser det i butikken. Nei, det er det. Og så er det jo også mye som...
Altså, de aktivistene og sånt viser jo mye av de som faktisk gjør det dårlig, liksom. Og jeg synes jo på en måte det er bra at de viser det, men samtidig litt synd, for det kan ofte bli sånn, drar alle under samme kam. Veldig polarisert debatt. Ja, så det er jo liksom sånn, jeg får jo mye kommentarer på når jeg er hjemme, eller tar bilder av grisene, eller et eller annet sånn. Ah, fy faen,
morder eller liksom sånn ekstreme, sånn jeg er veganer du er slem, for du støtter kjøttproduksjon så det er jo liksom to sider av en sak liksom Ja, det kan jeg absolutt se for meg det er jo noe som har vært, liksom landbruk har jo vært i Norge siden lenge før vi har hatt, og det er liksom en del av vår historie og hvordan man har gjort det, og ja det er så mange måter å gjøre det på også, som du sier jeg kan skjønne at det stikker litt, og det er jo det
Slekten din har drevet med. Så det må føles litt rart. Ja, det er litt rart, men det er jo også sånn at mamma har jo ikke så... Vi er litt forsiktige med hvor mye vi filmer av det og sånt. Eller hvor mye jeg legger ut av det. Fordi...
Det er så lett at det blir vridd og snudd på når de ikke selv har vært der og sett hvor rent det er, eller hvor flink hun er. Folk har lyst til å tolke det i verste mening. Men tok ikke du med noen influensere til gården? Eller husker jeg feil? Karoline? Ja, stemmer! Det er veldig gøy. Hvordan gikk det? Det gikk faktisk veldig bra. Kjørte traktor og...
Fikk ta med seg litt egg hjem og også høner. Jeg tror hun koset seg skikkelig. Hun hadde et behov for å bare kjøre traktor. Hvordan er det når man vokser opp? Hva slags arbeidsoppgave får man på gården?
Jeg har ikke hatt så mange gårdsoppgaver, kanskje. Det er vel mest sånn der vask, bade hver fredag og ro litt og sånn. Jeg er ikke sånn nå ut og ta skyene og alt det, må si. Det er jo ikke kul her da, men... Nei, altså, jeg har jo blitt med i grishus og sånt fra jeg har vært liten, sånn at jeg får se hva kjøttproduksjon innebærer og sånt. Men...
Nei, det har ikke vært så mye gårdsoppgaver egentlig. Nei. Jeg er så for meg. Jeg er på måltoppen, måtte jeg få si. Ute å fikse ting. Skal jeg ut av kurven og skal jeg hente egg og sånn? Ja, nei, de hønene kommer et par år siden. Så det er fortsatt ganske nytt egentlig. Ja.
Herregud, så spennende. Og så fant du ut at du ville flytte til Oslo. Da hadde du fått mange tusen følgere på YouTube og Instagram. Ja, jeg flyttet ikke før 2021 faktisk til Oslo. Men jeg bodde i Tønsberg i tre år. Kjøpte leilighet rett før rustetiden min. Kødder du? Kjøpte du leilighet før rustetiden? Ja, faktisk.
Fy faen, det er rått, men da ser du. Det er jo Power Woman. Ja, det var helt fantastisk. Og så var jo den leiligheten rett ved togstasjonen. Det var jo der vi ble sluppet av busen, liksom. Kunne bare gå hjem. Det var helt fantastisk. Ja, fordi, jeg mener selv din, Milde sa jo at du hadde flyttet hjemme fra tidlig du også. Ja. Men da kjøpte du leilighet nærmest skolen? Nei, skolen, jeg gikk jo på revidergående. Ja.
Og du kjøpte leilighet i Tønsberg? Ja, rett ved togstasjonen i Tønsberg. Så ja, da måtte jeg kjøre, liksom stå opp 20 minutter tidligere hver dag, liksom, i 3-4 måneder. Men hvor fikk du det fra? Hvordan kom det på at du ville kjøpe leilighet der?
For meg da så var det veldig sånn Jeg kjente ikke noe særlig til Oslo Så jeg ville liksom først prøve å bo alene Nærme familie og venner Fordi da hadde jo ingen Alle gikk jo på videregående enda Så det var veldig naturlig for meg å flytte Nærmere kjernegjengen liksom Men så begynte jo folk å studere og flytte vekk Da begynte det å suge ganske greit å bo der Ja
Det er skitseratt. Herregud, jeg kjenner ingen som har gjort det. Det er veldig kult. Og du gjorde det jo selv også. Det var jo bare jeg og seller som kranglet om pris. Så da ble jeg plutselig bestemt av meg, så gjorde jeg det, og så sa jeg sånn «Ja, mamma og pappa, jeg har kjøpt den jeg». Og de bare «Hæ? Vi må dra nå, for da skulle jeg blitt kåret til Riddra Re. Ja, jeg har skrevet denne her. Så det var liksom sånn fem minutter før eller noe, så bare...
Men det er jo da, jeg føler liksom når jeg er spontan, så kommer de beste valgene egentlig. What the fuck, så samme dag som du blir kåret til Rydderarriere, som er en ganske høy tevnepris. Det er ikke så mange 19-åringer som har blitt kåret til det, sikkert? Det er ikke så mange jenter heller, eller damer. Du har liksom vært ordfører eller noe sånt. Ja, du kjøpte lærer samme dag, mens du gikk på videregående. Det er dritkult.
Jeg er stolt av det. Jeg er veldig glad jeg gjorde det. Gikk du bare til banken alene hver søndag? Fikk du lov å fortale hva du skulle? Ja, altså nå er det jo... Dette var jo i 2018. Nei, jeg tror jeg liksom fiksa det meste selv. Jeg husker jeg liksom satt på skolen i auditoriumet og hadde sånn
Det var et eller annet foredrag, og jeg satt der med budrunden som tidlig, liksom, og sjekket. Så, nei, jeg var bare veldig klar. Jeg var så lei av å bo hjemme, så jeg måtte bare ut, egentlig. Herregud. Jeg håper folk forstår hvor rått det er at du gjorde det. Jeg kjenner ingen som har gjort det. Nei, det er rått. Tusen takk. Du gjorde det på egen maskin, liksom.
Ja, jeg tror det. Da har du tatt sykt mange smarte valg i karrieren din også. For det er jo ikke bare å jobbe som influencer når man er tenåring. Fordi det er jo sykt mange som har lyst til å utnytte situasjonen til at du når ut til en ung målgruppe og kanskje ikke har jobbet så mye fra før. Det er jo en businessjobb liksom. Å skulle forhandle avtaler og... Absolutt. Gratis! Jeg blir veldig imponert.
Jeg visste at det var rå, men det synes jeg var veldig imponerende. Det er hyggelig. Men du sa at man kan skrykse ut med bil. Var det litt krangling i oppveksten? Ja. Ja, fy faen. Altså, vi har jo alltid bodd i nærheten, sånn 100 meter unna gården. Men mamma tok jo ikke over før jeg var 12 eller noe sånt. Så 12 år siden da. Ja.
Men ja, nei, lillebroren min, jeg har kranglet veldig mye opp igjennom. Det er sånn fire og et halvt år mellom oss, så det har alltid vært en sånn rar aldersforskjell, for nå. Og så har det liksom, jeg vet ikke, vanlig familiekrangling, sånn ta ut opp vaskmaskinen, eller... Altså, bare sånn vanlig, liksom. Det har vært mye, så jeg trodde det var helt normalt, at alle kranglet så mye. Til jeg liksom...
Dro til de som var kanskje på en helt andre sida, som var sånn, åh, jenta mi, vil du ha et glass brus? Og så var jeg sånn, wow! Det gjelder dere. Ja. Vil dere hverandre det beste? Ja. Vil søsken henge sammen frivillig? Ja. For det vil ikke dere kanskje? Det var, jeg tror liksom bare, for det første så er lillebroren min kanskje litt yngre enn det jeg var på hans alder, kanskje, sånn mentalt.
Vi er veldig forskjellige. Og da blir det allerede fire og et halvt år mellom oss. Han var alltid bare den lille dritten. Hva var det forskjellige krav til dere? Ja, hvertfall sånn jeg føler det, så var det litt høyere krav til meg. Fordi jeg var eldst. Sikkert også fordi jeg alltid har vært veldig selvstendig og gjort ting selv.
Så var det kanskje mer naturlig å bare sette meg på oppgaver eller sånt. I forhold til han som er litt mer sånn, mamma da alt og liksom. Jeg vet ikke, men vi er forskjellige, så jeg forstår jo at det blir forskjellige krav og oppdragelser på en måte. Men ja, jeg har kanskje vært litt bitte for det lenge. Har du snakket om det i familien? Ja, ja, ja, ja. Og...
Det er jo flere besteforeldre og sånt som er enige i det at det har vært veldig forskjellig. Men jeg får liksom ikke gjort så mye med det nå. Jeg må liksom bare godta det, og så bare ignorere det. Synes du det er vanskelig å akseptere det? Ja, fordi jeg forstår ikke hvorfor det har vært så lett å be meg om ting, og så kanskje gi meg litt tilsnakk og sånt. Ja.
Og så kan han gjøre det samme eller verre, og så er det liksom bare sånn, nei, men stakkars nesten, på en måte. Han får jo også tilsnakk og blir satt på plass, men han blir tilgitt så mye fortere, kanskje. Men han er jo en som sier ikke så mye, liksom.
Jeg tror han bryr seg så lite at det er ikke så lett å få kranglet med han heller. Mens jeg er veldig sånn, blir forbannet med en gang. Jeg tror foreldrene dine har tenkt sånn, det er jo så lett for deg, Amalie. Du får til alt. De stiller høyere krav til deg. Og tenker at han kanskje må leve litt i skyggen av deg. Det kan hende. Han har jo bilkross nå, som hele Olsen-siden av familien er med på.
Og det er jo familiens hobby, liksom. De drar bort hver helg, sånn sommer-ish, ganske hver eneste helg, men det er liksom ofte da. De drar med bobilene sine, og alle bidrar og støtter til de løper da, for det er jo han og fetterne sine.
Og det er jo en kjempefin ting at han har, og det er jeg så glad for. For det har kanskje vært mye fokus på meg og den fasaden her på en måte, og det offentlige. Han blir jo gjenkjent enda, selv om man har følt at han ikke vil være så mye i synligheten på en måte. Så jeg vet ikke, det har i hvert fall tatt seg opp nå, at han får sin tid med familien.
Mye prat om den bilgråsen Hele tiden Kunne du ønske at du også drømme det? Nei Nei, nei, nei Det er jo litt rart Jeg har jo en familie som er Alle driver med ski Og veldig mye sport og idrett Det har jo ikke jeg gjort Så føler jeg at de har bondet så sykt over det Og det blir alltid snakket om På hverdagens middagselskap Og hver gang vi møtes
Og så er det liksom, jeg husker jeg bytte litt på fridrett for å ha noe å snakke om, på en måte. Og så er det dritdårlig. Ja, men ikke sant, fordi man prøver liksom å få være med i samtalen og liksom passe litt inn på en måte. Ja, man føler at man kanskje faller litt utenfor da. Men man ikke får være med på det, alle bryr seg om. Og så føler du litt på det.
Ja, kanskje mest med pappa. Fordi når jeg tenker tilbake på det, så har jeg gjort så mye for å imponere han opp igjennom. Jeg lærte nesten alle bilmerkene. Jeg begynte vel å lære meg de på barneskolen, bare for å vise han at når vi kjørte tur, så kunne jeg dem, så kunne vi ha den leken. Og så har jeg kjørt firhjuling og pocketbike og sånt.
Ja, det er gøy, men mest i hovedsak fordi han blir glad for det, han synes det er gøy. Så ja, jeg synes det kanskje er litt vanskeligere å snakke med pappa, fordi jeg ser hvor lett det er for han å snakke om bil med lillebroren min. Og hvor lett han liksom følger med og har fokus på lillebroren min. Mens med meg så er det liksom han kan dette ut midt i en samtale. Ja, vi...
Vi prøver fortsatt å finne det som vi har til felles, på en måte, som vi kan snakke om.
For han er ikke så interessert i det du driver med. Jo, jo, herregud. Han er jo veldig støttende og vil jo være med på det meste. Han elsker jo kamera. Ja, alle videoene med meg har gått kjempebra, så vi burde ta med mer. Han er selvtillit. Men jeg tror ikke han...
Liksom når jeg snakker om at ting blir vanskelig Eller ting er vanskelig for meg Så tror jeg han bare sliter med å liksom Fokusere, eller om han vil høre det Jeg vet ikke hva det er, men da er han bare sånn Nei, det kan vi ikke snakke om noe liksom Ja, for han har en helt annen måte Å takle ting på Ja, han har jo følelser, men jeg tror bare han Han vet ikke helt hvordan han skal håndtere det Jeg vet ikke Så det er liksom Det er ikke så mye prat om følelser Oss imellom, egentlig Er det det med moren din?
Ja, det er det som er så morsomt, fordi når jeg flytta ut, så snudde liksom rollene litt. Før så var det pappa jeg var mest med og snakket mest med, men så bare, når jeg ble mamma da, når jeg ble eldre, fordi jeg liksom ser hvor mye synspunkter hun har i ting, og hvor like vi er på det psykiske, liksom. Så ja, vi snakker mye mer om sånne ting, for hun...
Hun kan jo snakke om noe, liksom. Hun skjønner det, liksom. Det er jo litt klassisk, det der. Ja, det er det. Jeg fenter at man har lyst til at pappaen sin skal...
Synes at du er den kuleste i hele verden. Og så skal man liksom vise at jeg vet at det er en dødsjå, jeg vet at det er det. Kunne disse bilmerkene. Man vil liksom bare være pappajente. Og kjenne meg litt igjen i det. Det er liksom vondt også. Man må bare se hvor mye lettere det er for brødre å få det til. Ja, det er liksom...
Jeg vet ikke. Når jeg tenker på det etterpå, så er det sånn, men det er jo så typisk sånn, herregud, hva er det å henge seg opp i sånn? Det går fint. Mens når man sitter her, så blir det jo litt sånn, ja, nå har jeg kommet hjem liksom, har ikke sett dere på en måned, eller mer. Kan vi snakke om den der Toyota Corollaen en annen dag, liksom? Ja. Men jeg vant det. Mamma, altså jeg tenker jo på mamma da, hun må jo sitte rundt det middagsbordet hver dag og høre på den bilpraten.
Hun har vært hjemme hele dagen og gjort sitt, og så kommer folk hjem fra jobb, og så er det bare bil. Da hadde jeg tatt opp. Hvordan fant du ut at du ville drømme YouTube? For det er kanskje ikke så mange revetall som drømmer det. Nei, det er ikke så mange revetall. Jeg tror det var Vooe, og så var det Erik Akvam og så videre, den gjengen der.
De drev mye med blogg, og så var det videoblogg. Og så prøvde jeg å blogge lenge. Men ja, jeg kom på førsteplass på revetallista på blogg.no, men jeg synes det var så dritt å skrive. Jeg likte å ta bilder og sånt, men jeg hater å lese, jeg hater å skrive. Så da tenkte jeg sånn, la oss bare starte med videobloggen kun det. Og så har jeg alltid vært interessert i å redigere videoer,
Fetterne mine og familien, vi har laget masse kortfilmer av så mye rart. Så det var vel egentlig bare det jeg hadde en interesse for, og så likte jeg også den der blogger-delen av det. Herregud, det er jo kult, ja. Og så gjorde du det, og så var det ikke sånn at etter et år så hadde du noen 17 000 følgere? Jo, kanskje. Jeg husker ikke helt nå. På YouTube?
Det er veldig imponerende Takk Nå har du sånn 250 000 På YouTube så er det vel 171 Det har faktisk vært ganske likt hele veien Instagram og YouTube Og så sammen er det Ja, og så TikTok så er det 420
Ja, men det er på grunn av musikken. Jeg tror det er sånn... Jeg er glad jeg startet med ting tidlig. For det har liksom lønt seg på en måte. Ja, det har lønt seg. Jeg har tatt veldig gode valg i karrieren din. Jeg har bare faktisk vært interessert i det. Så det har liksom vært lett å bare prøve nye ting og kaste seg på en ny plattform, liksom. Men det er mange som gjør det, men det er ikke mange som klarer å liksom skape...
Noen klarer liksom å bare sitte og snakke om det kjedeligste i hele verden og likevel få det interessant, mens noen kan ha den sykeste historien, men bare ikke vite hvordan man skal fortelle den. Og det er jo en kunst i seg selv. Det er bare veldig spesielt. Jeg kan ikke forklare noe av det, egentlig. Jeg vet faktisk ikke. Men det er sikkert at mange har funnet innholdet ditt relaterbart, og har lyst til å være venninnen din, og at man blir kjent med deg.
Og så føles det liksom. Følger med på andres liv, og så er det sånn at jeg sitter og titter på det. Ja, det tror og håper da. Ja, virkelig. Er det noe du har lagt ut noen gang som du har angret på? Ja,
Jeg angrer jo ikke på de teite tingene jeg la ut da jeg var yngre. Herregud. Hun var et barn. Men jeg husker det er jo et par ting som jeg har sagt. Når Vogue begynte å komme, jeg visste ikke helt hvor man skulle skille vennehumor med det offentlige. Så var jeg også 16 eller noe. Men
Det var liksom en gang jeg sa, jeg er ikke syke, syke, jeg er helt normal. Og det er jo helt idiotisk å si. Og det sa jeg når jeg var 16. Og da fikk jeg jo meldingen og var sånn, ja, så du sier at syke, syke ikke er normale? Og jeg bare, nei, ah, det kom jo helt feil ut, jeg mente jo ikke noe vondt med det. Så det er liksom sånne ting...
Egentlig, men jeg angrer på veldig lite. Det er ikke noe du har følt at du har delt av deg selv, som har følt at man kom litt for nærme? Nei. Du har syntes det har vært enkelt å balansere? Det er jo noen ting jeg sikkert har slettet med en gang, sånn at lattet ligger ute i noen minutter, og så sletter jeg det for jeg angrer. Men jeg husker jo ikke det nå, på en måte. Men nei, jeg tror...
Nei, jeg tror ikke jeg angrer på... Det er sikkert noe med at du har startet så tidlig. Så det er lett å vite hva man skal... Ja, og så er det trygt for meg å snakke om ting offentlig i stedet for å gå til folk man kjenner av en eller annen grunn. Veldig spes... Synes du det er enklere å snakke med kamera og fortelle det, enn å si til...
Venn? Ja. Fordi jeg sitter og snakker med meg selv. Ja. Basically. Men det er jo ikke alt jeg deler, så klart. Men av det jeg deler som er sårbart, så føler jeg det er mye lettere å sette ord på det når jeg sitter og har... For det første, jeg snakker kun til et kamera. Det er ingen der andre enn meg. Og så har jeg liksom muligheten til å klippe bort ting hvis jeg skulle sagt noe jeg angrer på eller noe, da. Det blir veldig sånn...
Ikke filtrert, men det blir bra litt da. Ja, ja, ja. Det er bare fint, og det fører bare til mer åpnet. Det er bare... Det høres ut som du bruker det litt som terapi også. Det er jo veldig bra. Ja, vi gjør kanskje det. Men det er jo ikke sånn at jeg ikke snakker med... Det er jo det artistene også gjør. Ja. Artistene skriver også om egne liv og hva de føler. Jeg synes det er mye lettere å kunne putte ting i en sange og ringe bestvennene og si at man ikke har det bra. For eksempel. Det er jo...
Ja, du blir jo liksom ishte sammen liksom. Men du har jo også fått mye kommentarer på underliv. Jeg vet ikke hvordan jeg skal segge meg inn i det her. Jeg har fulgt med på deg en stund, og så liker jeg at du bare ikke aksepterer det. Bare tar koppet med en gang. For det har vært veldig mye rare kommentarer fra treningssenter og sånn da. Ja. Hvordan er det å få det?
Altså, det er jo på Snap da, så det er meldinger, så det har aldri kommet bort noen og sagt det til meg. Det var bare en artikkel om det som det sto det. Det var et veldig rar artikkel. Men, nei, det er noe jeg aldri har tenkt på før. Før jeg begynte å få kommentarer på det. Sånn, alltid når man liksom får seg en ny tights eller noe sånt, så legger man kanskje merke til at den sitter litt rart der og der. Men det er jo ikke noe jeg tenker noe særlig på.
Det er liksom bare sammenlignet av hitsene mine. Men så ble det liksom så mye på... Snap har jo blitt veldig stort nå, liksom. Hvem som helst kan jo se det, så ble det liksom bare noen kommentarer på at det så ut som at jeg hadde pikk, eller at jeg er skikkelig bollemus, og det ene og det andre, fordi...
Tightsen er tight som faen. Den sitter jo langt. Den legger seg jo etter formen. Det er ikke det behagelige med tights som glir ned heller. Man må ha...
Ja, og når jeg vil ha en tight som går langt opp i rassen, så får jeg bare forvente at den er tight foran også. Men da er jeg liksom... Jeg vet jo det, men jeg bryr meg jo ikke. Nei. Men så kommer disse kommentarene, og det er folk som har skrevet litt til deg på Snapchat. Ja, du bare aksepterer det ikke. Si ifra. Ja. Nei, men altså, tenk... Jeg prøver å tenke at liksom...
Tenk hvis det var meg som ikke har noe erfaring med å få dritt, liksom. Og så skulle jeg vært på et treningsenter, jeg er kjempeusikker, og så hadde enten noen kommet bort til meg og sagt det, eller så hadde jeg fått kommentarer på det på Instagram. Og jeg ikke hadde vært offentlig, da hadde jeg jo ikke turt å gå til denne tightsen igjen, eller i det hele tatt vist meg der. Så jeg gidder ikke at folk skal oppføre seg sånn mot jenter.
Og at ingen sier ifra. Jeg driter i det, så jeg føler jeg kan ta den på en måte kampen i god søgn og være sånn... Det er helt idiotisk å skrive til noen. Liksom, ser dere gutter at vi kommenterer på underlivet deres? Liksom sånn, hvordan du ser ut på treningssenter? Eller på strama? Jeg så det også da. Ja! Jeg føler liksom at det alltid er et eller annet med jenter. Enten er det liksom...
underlivet, mel uten klær kropp, altså det er enda en usikkerhet man skal begynne å tenke på liksom og når du får de kommentarene så er alle de som leser det tenker også sikkert på det på seg selv, men ikke på deg men det blir jo bare sånn herregud, enda flere ting man skal peke på og gjente på som er utrolig kjipt jeg er lei, altså jeg mener ikke at
jenter ikke snakker om gutter eller har forventninger til gutter og sånt. Det går begge veier. Men jeg synes det har vært ekstremt mye på det underlivet mitt. Og jeg synes det er skikkelig bekymringsverdig hvordan folk i det hele tatt har fokuset der. Fordi, ja, det var en jente som har kommentert, kanskje to. Mens resten er gutter, og vi snakker liksom 50 stykk, og mye mer. Jeg vet ikke, det er ofte liksom. Og...
Og så tror jeg mange skriver det bare fordi de ser at jeg tar det opp. De må lytte og lytte og bli svart på kommentaren på, liksom. Tror du de gjør det fordi de har lyst til at de skal få et svar fra deg, liksom? Ja, jeg tenker at det er veldig mange 14-15-årige gutter som synes det er kjempemorsomt.
Ja, men som sagt Jeg driter i det jeg går for sånn Jeg kommer ikke til å endre det liksom Man skal ikke forandre seg Selv om man får kommentarer på det Man skal jo ikke det Men hvordan går det med kjærligheten? Kjempedårlig Som alltid Jeg så Det var noe som Jeg husker ikke hvilken avis det var Men det var noe som skrev at du ser etter kjærlighet
Ja, den artiklen der fikk meg ut å virke superdesp. La oss bare starte der. Amal Olsen kjempeklar for kjæreste, var ikke det jeg sa. Men de artiklene får jo alltid så mye klikk. Ja, og mye DM, så ja. Ja, da må jeg spørre om det. Hvor er du på kjærligheten? Ja, nei, det er jo så dødt. Det er alltid dødt. Jeg føler liksom... Jeg lever i sånn skikkelig sånn...
Jeg vet ikke, sånn bestemor-singerliv. Jeg gjør... Jeg flørte nesten aldri, jeg ligger nesten aldri. Det er liksom bare meg og meg selv. Er ikke det litt der, ja? Jo, det er kjempedigg, men det er det som er problemet. Men nå har du hatt en sånn periode hvor du har gått gjennom hele karrieren din og kuttet management, startet nytt samarbeid med Milda, og har begynt å se på...
karrieren er litt annerledes. Da er jo kanskje ikke det plasset, det fokuset. Nei, altså tror jeg også, jeg er kanskje bare ikke helt åpen som jeg tror at jeg er, på en måte. Får noe nytt? Ja. Hvorfor ikke? Det er jo liksom snart seks år siden sist jeg var i en relasjon, men det var en veldig tøff relasjon for meg etter tid, og i det. Var ikke noe sunt, toksikk, manipulerende, liksom...
Og jeg var veldig umoten og uerfaren når det kom til å ha relasjoner med folk, så jeg satt meg selv også i en veldig uheldig posisjon, for jeg bare godtok å bare være en bikkje, på en måte. Så jeg jobbet veldig lenge med å bygge meg selv opp etter det, for jeg mistet meg selv så fort, og stolt ikke på meg selv,
Så jeg tror liksom, for det er det eneste referansen jeg har til å være ordentlig forelsket, liksom. I noe så usynt. Så jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, liksom.
Det du beskriver høres jo mer ut som en farlig hekt. Ja, hekt. Det har jeg fått med meg der ut ordene i det siste. Ja, hvis man begynner å se etter det, så er det jo ikke kjærlighet på en måte. Nei, absolutt ikke. Det er veldig sunt og godt for alle værer. Men hvor lenge var det det? Det var det fra russetida til ut i året. Men så var vi jo liksom...
Bodt det samme sted, hadde samme venner, så det ble jo aldri helt ferdig. Men jeg gikk til psykolog mot slutten av for å vite hva er det jeg føler var riktig og galt. For du klarte ikke å stole på deg selv? Nei, det er så lett. Jeg kan sitte alene og tenke at dette er feil. Og så skal man ta det opp, og så blir hodet helt vent. Så man er sånn, faen, det var min skyld. Og så drar jeg hjem og sier, hva var min skyld? Jeg føler det er en konstant febedrøm, liksom.
Så jeg måtte liksom få litt profesjonell hjelp til å sette ned foten, og så tror jeg liksom man aldri helt blir ferdig med hverandre når man er så close med venner og sånt. Men til slutt så gikk det liksom. Det var plutselig bare en dag så var jeg sånn, nei, nå er jeg ferdig. Dette er bare tull. Og så... Men da klarte du å gjøre til slutt? Ja.
Men det er jo det, og vi var jo konkel kjæreste, for han ville jo ikke det. Så vi var bare eksklusiv, på en måte. Så ja, og så var det jo ikke helt... Det var jo eksklusiv, vi hadde en avtale om det, og så var det utroskap også. Og det regner jeg som utroskap, når man har en avtale om å ikke ligge med andre. Så det var jo liksom mye...
Umodent piss inn i deg liksom Det høres ut som Han sitter litt med makten også da Han har ikke lyst til å være i et forhold Men vi skal være eksklusive Men ligge med andre Det er avskrevet på å ødelegge partneren din i forholdet Ja Og jeg tror jeg også ga han mye av den makten Og liksom Man gjør jo det når man tror at man er sammen med en som er riktig Mhm
Men jeg bare synes det er så sinnssykt rart, jeg skjønner ikke hvordan det har kommet hit hvor det er det jeg kan referere til å være forelsket. Fordi jeg bare skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig for meg å slippe noen inn, eller i det hele tatt la humet tenke at dette er en fin person, gi den sjanse. Det er som at det minste lille ting bare får meg til å være sånn, nei, nå har jeg ikke lyst. Nå er det for at det skal skje igjen? Ja, ja.
Jeg er nok mer redd for å miste meg selv til noen. Jeg havnet dit igjen, hjelpesløs liten jente. Var det det du følte at du var? Ja, det ble jo sånn. Jeg ville ikke stå for meg selv, og jeg klarte ikke. Det jeg ville var å være med han, det var det eneste jeg ville. Jeg dreit i...
nesten familie jeg brydde meg ikke om noe annet enn han jeg slutta jo helt med liksom jeg la nesten ikke ut en dritt av youtube eller noen ting det året fordi jeg var så hekt da liksom så jeg er redd for at det skal skje at jeg liksom glemmer mine egne behov og egne verdier og liksom at jeg havner i en sånn greie igjen liksom
For det har jeg ikke lyst til. Nei, og du har jo så kontroll på alt i livet ditt, så starter du for å miste kontrollen der. Og det er jo et område man kanskje ikke har så mye kontroll over. For det er jo følelsene som spiller litt inn, eller... Jeg er ikke noen ekspert i det hele tatt. Nei, men 100 prosent. Det er jo det som er skummelt, for man kan ikke bestemme hva man føler, og hvordan man reagerer på det, på en måte. Nei, du kan ikke bestemme at du skal bare være åpen. Bare sånn, ok, vet du hva...
Nå er jeg klar for kjæreste. Det er jo ikke noe man bare kan skru på. For det må jo være vanskelig å bygge opp det. Føler du at du stoler på deg selv nå? Ja, men jeg føler også at jeg har mye forbedringspotensial. Men jeg har gått i terapi her i Oslo. Jeg startet med det i fjor. Ja, i fjor. Cirka for et år siden.
Og det har jeg lært veldig, veldig mye av. Plassere folk og ting og opplevelser i livet mitt og få ting til å gi litt mer mening. Men kjærligheten er liksom sånn, jeg har dejta litt, bitte litt. Siste relasjonen var liksom to måneders dating-greie. Men det er i hvert fall...
Jeg er på vei til å finne en som passer meg mer. Vi hadde masse til felles, og vi bare vakket på riktig sted. Det var ikke helt riktig match, men det var mer riktig match enn tidligere. Følte du at det kunne blitt noe? Eller ble du...
Kjente du på den forelskelsesfølelsen? Nei, nei. Jeg tror ikke jeg var så interessert. Det hørtes veldig fint ut, og veldig fin fyr, og lik interesse og alt sånt. Men jeg merket at jeg ble mer opptatt av rutine på å snakke sammen, enn jeg faktisk var interessert i han. Og da merket jeg at det hadde gått så fint etterpå. Jeg har ikke vært litt lei meg en gang, og da skjønte jeg også at liksom... Nei.
Men hva mener du med rutine på å snakke sammen? Nei, liksom, når man merker sånn adferdsforskjell, jeg er ikke kravstor, jeg trenger ikke så jævlig mye, liksom. Men jeg merker det med en gang om... Herregud, jeg fikk nesten drupp. Jeg merker det med en gang om energien endrer seg. Ja. Og da er det litt sånn,
Det er en skummel følelse også. Hva gjorde det med deg? Fordi det er kanskje noe du også kjente på mye i den relasjonen du hadde da du i rustiden. For da må jo energien ha endret seg veldig mye frem og tilbake. Eller nå gjette jeg liksom. Nei, det er riktig. Det blir jo liksom at man bare må tilpasse seg, og så...
Ja, da sikkert blir det at jeg maser noe inn i helvete, liksom. Fordi jeg skjønner jo ikke noe. Sånn, er det noe? Nei. Sikker? Ja. Ingenting. Det er noe veldig der med folk som bare kan si det. Og ikke spille spill, eller liksom fordufte litt, og... Ja. Jeg vet ikke. Det er ærlig, liksom. Ja, jeg synes det er noe mer sexy med det enn... Ja. Fordi at...
Veldig mange tror jeg har litt sånn, ja, men det må du bare skjønne, liksom. At nå har det vært mye for meg, jeg trenger litt pause, så ikke sende meg meldinger. Ja, så spesifikt skal jeg forstå. Jeg vet ikke om jeg skal være der for deg, eller om du trenger at jeg skal holde kjeft, på en måte. Og så handler det også litt om hva du har behov for. For det er ikke bare en enveisrelasjon. Nei, og når man har holdt på i et par måneder, så føler man kanskje at man har litt sånn...
skulle jeg ha sagt. Ja, det er sånn etter to måneder hvis noe hadde skjedd med meg så hadde jeg lyst til at den andre personen stilte opp. Eller, det er hvertfall sånn jeg er det. Mens noen andre er kanskje sånn nei, seks måneder, vi kjenner hverandre nesten ikke. Nei, det er det. Det er så forskjellig. Fordi for meg så var den siste relasjonen her sånn herregud, to måneder, det er nærmest jeg har vært. På liksom seks år. Ja.
Ja, på en måte sånn Vi burde kanskje i hvert fall avklare om Vi ser andre eller ikke Tenkte jeg da, jeg synes det var på tide Ja, det tenker jeg også Og liksom, om jeg også kan vite Hva driver jeg med? Er du i det hele tatt ute etter noe seriøst? Eller er det bare gøy for deg? Da ble jeg jo for seriøs for han Så han fikk jo helt pekeren Og da var jeg sånn Jeg tror vi sier adios her For det her gidder ikke jeg
Fordi, og da var han sånn Jeg tenker at det er flott om Vi kan ha det litt hyggelig og liksom ha sex Og henge litt sammen her og der liksom Men, og så se hva som skjer Jeg bare, som jeg har sagt fra første date Jeg dater ikke for å bare ha det artig Jeg dater faktisk for å finne kjemi med noen Så nei Det her høres ut som en rockestjerne Ja, ikke sant? Er det det? Ja
På en måte. Spill litt gitar og sånn. Gjør det, ja. Vet man hvem han er? Nei, nei, nei. Han er privat. Ja, med litt rakkestjerne. Ja, privat rakkestjerne. Man har vel møtt på et paradis opp igjennom, ja. Ja. Men så bra å høre at du har gått til psykolog. Det synes jeg, jeg tror det er
Hvis man finner en god psykolog, så tror jeg det kan være det beste man kan gjøre for seg selv. 100%. Og jeg synes terapeut eller veileder funket mye bedre enn psykolog. Sånn plain basic psykolog. Du synes ikke det funket? Nei, det ga meg det jeg trengte av bekreftelse der og da, men
Hjelper meg ikke så mye egentlig. Jeg tror det som hjelper meg mest var hva jeg tenkte om det han sa, men han gjorde ikke så mye på en måte. Ja, hvis det er en veldig stor forskjell mellom hva folk sier og gjør, så er det også noe man må tenke litt over. Jeg kan se for meg at du også gir mye i forhold. Ja. Ja. Da må du få det samme tilbake. Ja, 100%. Det er liksom...
drømmer om eller lengter etter et sånt der givende forhold hvor man faktisk opplever å bli elsket også på en måte og ikke bare hele tiden kjemper om å få et kompliment eller tid liksom, for jeg føler ofte har vært i sånne ting hvor jeg føler jeg må bevise at jeg fortjener det på en måte, sånn jeg må jobbe for å få noe
Ja, det er jo helt fucka, men det er jo litt sånn motivasjon i det også. At du føler at du må gjøre noe for å vise at du fortjener han? Ja. Føler du at det er en destruktiv tanke, eller at det er liksom...
Og det gjør at du har lyst til å gjøre masse kule ting for... Nei, det er helt fucka-tanke. Det skal jo ikke være sånn. Det skal komme naturlig, og det skal jo være noe man har lyst til å si til hverandre, og noe man faktisk føler. Ikke noe jeg må jobbe for å få høre. Prestere, liksom? Ja. Man skal jo ikke føle at man må prestere i en relasjon. Nei, det skal jo liksom være din bedre halvdel, på en måte, sånn...
Du trenger ikke liksom skulle imponere hver eneste dag. Nei. Er du gæren? Nei. Nei, det blir jo liksom, det blir jo alltid en konkurranse. Du slapper jo ikke av, og du klarer ikke å være deg selv. Og det er jo den personen du skal være lengst i en relasjon. Og det høres slitsomt ut. Ja, det er slitsomt. Ordentlig slitsomt. Så sikkert da får jeg også...
nyter å være single, det er så lite problem med det. Jeg trenger ikke tenke på at noen svarer meg, eller at jeg må sette av tid til en partner, eller liksom jeg trenger ikke tilpasse meg noen andre, eller bli skuffet liksom. Sånn, det er det jeg tenker på ofte når jeg legger meg sånn, fy faen jeg er så sykt heldig i den posisjonen jeg er i nå, jeg
helt avslappet, liksom jeg kan ikke huske sist jeg hadde en bekymring om å få svar på melding eller noe sånt. Ligger bare i sengen og ser på The Good Doctor og koser meg. Ja, det er veldig deilig. Det er kjempedeilig. Men... Så kommer du til å finne ut av de andre tingene. Ja. Det er jo sånn at de tingene man tenker litt på, og du går ut til psykolog, du prøver aktivt, og du har gått til veileder og terapeut, og når man gjør det, så
Man finner jo ut av det Ja, 100% Og så har jeg jo ikke så dårlig tid Jeg blir 25 om noen uker Det er ungt Jeg gleder meg til å bli 30 Og selv til litt Jeg føler liksom 30 er det nye Jeg elsker å være 30 Jeg ble det for lørdag Gratulerer! Tusen takk Det var veldig stas
Veldig stas, hadde du fått så mye oppmerksomhet i mitt liv Så passet meg mitt i blinken egentlig Å, jeg gleder meg Nei, og jeg tenker at det du gjør for deg selv nå er jo så bra Du kommer til å få igjen for det resten av livet ditt Det er bare dritviktig Sett deg selv først og finn ut av de tingene Reparere gamle sår Mhm
Det er skikkelig... Det er bare veldig fint det. Ja, det er veldig viktig, synes jeg. Veldig for selvutvikling og... Ja, det handler ikke bare om at du skal finne en kjæreste, eller... Det handler om hvordan du skal ha det med deg selv, og du skal stole på deg selv og være trygg. Det fortjener du, Amalie. Takk. Det fortjener alle sammen. Ja, det gjør alle. Virkelig. Det er tristende å høre at man blir så røy for å gjøre ting verre.
Ja, det går over en gang. Det gjør jo det. Så lærer man masse. Jeg er veldig takknemlig, liksom. Fordi jeg vet ikke... Jeg er veldig takknemlig for at det skjedde tidlig, egentlig. I forhold til hvis jeg hadde fått barn med fyren og familie, liksom. Det er litt mer ting det går utover og litt vanskeligere kanskje å dra av. Så jeg prøver å se på alt sånn negativt som skjer av erfaringer og liksom traumer og sånt. At liksom...
glad det har skjedd, for da kan jeg faktisk få litt sånn hva heter det sånn lærer av det? ja, og en forskjell liksom fra, jeg føler at hvis man har opplevd noe skikkelig dritt, så setter man også mye mer pris på det gode i livet da det er sant livserfaring, ja, det er sant de fine øyeblikkene betyr mye mer de gjør det
Amalie, du skal være her litt til, for vi skal ha spørsmål rundt deg. Den ligger ute allerede nå, så bare hør inn på den også. På igjen, synes jeg. Hei det! Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!