Velkommen til vlogmas, nei, Rasmusdal 3. Jeg er midt i russetiden, så nå driver jeg med Rasmus og vlogger hver dag i hjertet. Jeg aner ikke hvor vi er, men jeg har alltid hørt at det er veldig fint. Og da blir du kanskje litt urettferdig fordi de andre slapp deg. Jeg krasjet inn i Rylens bil.
Hva er syvtrettin i deg? Dette er syvtrettin.no Og jeg heter Mathilde Ullum Velkommen til syvtrettin.no Drømningen av Rasmus og Day In My Life har nettopp kommet hjem fra Hawaii Og vi skal få høre alt om hvordan det har vært, hva hun drømmer om videre og hva planene for fremtiden er Hjertelig velkommen til studio, Frida Leonora Tusen takk, så hyggelig for en intro Så koselig
Jeg har gått gjennom alle videoene dine. Har du det? Ja, det blir sikkert en del. Det er en del. Du har en god del videoer, og det skal vi gå mer inn på, men velkommen tilbake til Norge. Tusen takk, det er veldig deilig å være hjemme. Det skjønner jeg. Du kommer hjem 16. mai? Ja, jeg kommer hjem rett før 17. mai, så ja, ettermiddagen. Så det er fullt skjør.
dagen etterpå. Herregud, du må jo også være litt jetlag, for du kommer rett fra Hawaii, hvor du studerer marketing og communication. Ja, jeg studerer egentlig mest kommunikasjonsfag i år, og så skal jeg fordype meg litt mer innenfor markedsføring videre i bacheloren, tenker jeg. Så du går første år på bachelor nå? Jeg går første året, eller i utgangspunktet så skal jeg ta et årsstudium på Hawaii. Litt som et friår, egentlig. Og så var planen at jeg hadde lyst til å fortsette videre å studere i Kalifornien.
Men så har jeg på en måte kommet til Hawaii, sett hvordan den livsstilen er, og fått meg kjæreste der nede. Så jeg tror nok at jeg ender opp med å fortsette bacheloren min et år til hvert fall på Hawaii, og så å mer transfer til Kalifornien, eller hva jeg gjør etter dette året. Og i hvert fall kjæresten din bor på Hawaii? Kjæresten min bor på Hawaii, han spiller baseball der nede, så han er på sånn scholarship med baseball-laget. Hvordan møttes dere?
Til alle sammen så sier jeg at vi møttes på stranda. For å være litt romantisk med det egentlig, så var det Tinder. Er det sant? Ja, for jeg hadde ikke planlagt å få kjæreste når jeg kom til Hawaii. Og jeg var litt sånn, ok, men nå kommer jeg på et nytt sted. Jeg har lyst til å møte nye mennesker, date litt, dra ut. Og på en måte være free and single. Ha en hot girl Hawaii summer. Ja.
Og så poppet han opp på Tinder min, en av de første guttene. Og så svipet jeg ja, og så synes jeg at han så veldig søt og hyggelig ut. Så vi begynte å snakke sammen, og han var jo sånn at han ville møte oss hele tiden. Men jeg var litt sånn, nei, jeg vil ikke... Du var litt med ro? Ja, jeg vil på en måte...
Ikke møtte noen med en gang, men så etter fjerde gang han spurte, så dro vi på en date da. Så da tok han meg med på en skikkelig Hawaii turistrestaurant, og så dro vi på stranda og spiste is etterpå og bada. Så det var jo veldig hyggelig.
Etter det var det gjort? Etter det var det gjort. Amerikanere og amerikansk datingkultur er jo på en måte helt annerledes enn den i Norge. Så de går veldig, veldig fort frem. Så etter første date så tror jeg, altså vi møttes jo bare to dager etterpå igjen. Og sånn holdt vi på. Og etter en måned så spurte han om vi skulle bli kjærester.
Så jeg synes det var veldig fort Herregud, for her i Norge så du hører jo folk som holder på i ett og et halvt år, to år Ja Og liksom deiter, deiter Og veldig mye situationships og sånn Men jeg føler amerikanere og hvertfall min kjæreste var veldig rett på sak da
Så han også sier jo at han egentlig ikke var ute etter kjæreste i utgangspunktet. Men jeg vet jo ikke. For når jeg møtte han så var det noe liksom sånn hvis jeg blir sammen med noen nå så vil jeg gifte meg med den personen og derer der. Så jeg fikk jo helt sånn
Jeg må trekke meg litt tilbake her. Jeg synes det er litt voldsomt, kanskje. Og du kom jo rett fra rustetid, og Norge som har, som du sa, en helt annen datingkultur. Hvordan føltes det for deg da? Nei, jeg synes det var litt too much, kanskje. Jeg synes jeg var veldig søt, men jeg er på en måte vant til den norske kulturen med at man på en måte må chase litt mer, og at
at man må leke litt kul og vente litt med å svare. Ja, rustiden også, da holder man seg jo ikke til en, med mindre man har kjæreste. Det går mye i ett. Så...
Ja, jeg merker jo at jeg ble litt sånn intimneret, eller sånn redd av det. Og kanskje fikk litt x. Men etter hvert så vokste han jo på meg da. Ja, det kjenner jeg. Fordi det føles jo, det blir jo veldig nært veldig fort. Da kan man jo få litt...
Ja, jeg fikk litt avsmak egentlig Fordi han var Alt han gjorde var rett Det er veldig amerikansk At han åpnet døren for meg Han kom med blomster, ga meg komplimenter hver dag Og egentlig drømmefyr Og så var jeg litt sånn Å nei, jeg får skikkelig avsmak Men siden han var en så fin fyr Så tenkte jeg, ok, men Frida, du må gi han en sjanse Fordi det er veldig få Sånne gutter, i hvert fall i Norge Om jeg kan si det Men
Så gjorde jeg det, og så ble jeg forelsket da. Det er veldig koselig. Men det er litt trist at det er sånn her i Norge, fordi jeg tipper det er veldig mange som har lyst til å behandle partneren sin så bra, helt fra starten, og så er du nødt til å spille et spill og oppføre seg sånn og sånn. Og så fortjener jo alle å bli behandlet så bra som det du ble. Absolutt. Men hvorfor tror du det er sånn?
Jeg vet ikke. Jeg føler amerikanere kanskje er litt mer åpne, og så er de en litt mer gammeldags kultur, både kvinnesynet de har og skjønnsroller. Det er litt mer gammeldags, at mennene har litt styring. Når jeg blir med Rylan på hans space på eventer, så er det liksom guttene introduserer daten sin, og henter mat til dem, og...
gjør alt for dem. Og litt sånn at kvinnen egentlig bare skal sitte der og være pen. Og det har jeg fått litt sånn sjokka, men jeg tror liksom at på grunn av det, så blir også den datingkulturen sånn at mennene på en måte skal gjøre alt for deg. Mens her i Norge så føler jeg vi er litt mer likestilte. Så hvis man sier for eksempel jeg var single og jeg ville på date med en fyr og invitere han ut,
så er det naturlig, vil jeg ha tenkt at jeg betaler den øllen, hvis vi tar en øl da mens i USA så tror jeg på en måte alltid at gutten betaler og liksom Rylan også er sånn han betaler hver middag vi er på han betaler alt, for det er det gutten gjør
For det er på en måte fra gammelt da at mennene har pengene, typ. Men du jobber jo veldig mye og tjener mye penger sikkert. Ja, jeg jobber jo med sosiale medier, så det er jo ikke det at jeg ikke kan betale for alt. Det er ikke sånn. Men før
Føles ikke det rart? Jo, jeg synes egentlig det. Og jeg kan bli litt fornærmet noen ganger. Hvis for eksempel vi har dratt og handlet, og så skal han ta alle handleposene, så er jeg sånn, du, jeg er sterk nok til å ta noe. Ja, du trener jo drit mye. Ja, jeg kan hjelpe til med å løfte tunge ting, og jeg kan betale denne regningen. Du trenger ikke gjøre alt, liksom.
Men han er jo sånn, nei, han nekter meg liksom. Og han blir nesten sur hvis jeg ikke gjør det. Men ja, jeg tror i USA at jeg på en måte har et behov for å vise at jeg er selvstendig. Og at jeg på en måte kan betale for meg selv, og at jeg kan gjøre ting selv. Men det blir jo vanskelig når disse kjønnsrollene er litt annerledes da.
Ja, det skjønner jeg. Sånn som jeg oppfatter det i hvert fall. Ja, ja, ja. Så rart, for vi ser jo som opp til USA på en måte hele tiden til alt, og så er vi så forskjellige på de tingene der. Jeg føler USA egentlig er syv år tilbake, for å være helt ærlig. Kanskje mer også? Ja, mer. Herlig. Er det ikke 21-årsgrense på alkohol og sånn? Jo. Hvordan gjør man befesting da? Åh, jeg vet ikke hva jeg kan si det, men altså...
Her i Norge er du 18 år, og når man drar på utveksling eller skal studere på Hawaii, så er man jo som regel 18 år. Så når jeg kommer dit, så har jeg et legg som jeg kan bruke, hvor det står at jeg er 21. Det er jo egentlig ikke så greit, men jeg tenker at siden jeg er 18 år i Norge, så ja.
Men den drikkekulturen på Hawaii er jo på en måte litt annerledes, for det er jo ikke sånn som vi holder på i Norge, med at man på en måte drar på Fors, og så drar man ut på byen. I Hawaii så føler det litt mer sånn Friday night bonfire, at man sitter rundt et bål og tar seg en øl, eller surfer. Litt mer day drinking. Og så kan man dra på klubb på kvelden når man har lyst. Så her i Norge er jo drikkekulturen...
Ja, veldig, sier Arvegen. Ja, og så føler jeg at når nordmenn først drikker, så drikker vi mye, og liker å på en måte slå oss veldig løs, mens jeg føler at amerikanerne, og spesielt de fra Hawaii, er litt sånn, de tar seg et par øl, kanskje de røyker litt, og så at det er litt mer laid back da. Ja. Med mindre man skal ut, vi drar jo på...
en klubb som heter Scarlet som er egentlig en gay klubb med masse drag queens, men alle drar ditt da, og det er veldig gøy og da slår man seg skikkelig løs og
Ja, dansen med drag queensene, og jeg får til og med med typen på det. Er det sant? Og hans baseballkompiser. De sier de hater det, men jeg vet at de egentlig liker det. Ja, plutselig er det de som spør, kan vi utdrage dem? Ja, men det er akkurat det det er. Det er det det har blitt til. Kan jeg se for meg? Virker veldig gøy. Jeg føler at amerikanske gutter også har en tendens til å være veldig tøffe og maskuline. Ja.
og mer enn i Norge, for det er jo det i Norge også, men at de ikke viser så mye følelser.
Rundt kompisene sine er Rylan veldig the man og kul. Mens til meg kan han være litt sånn du skal vi ikke dra på Scarlet's da? Jeg tuller mye med det da. Det er litt koselig. Skal han komme og besøke deg her i Norge? Ja, han kommer i slutten av mai neste uke. Så det blir veldig koselig. Herregud, du må glede deg så mye. Ja, jeg gjør det. Da skal jeg vise han...
Rundt i Oslo.
Men så bra det er nå da, når det er så fint vær og det er så vakkert her. Jeg får håpe været holder seg. Tenk om han skulle kommet i februar? Ja, nei det tror jeg ikke. Men vet du hva, jeg tror faktisk at han hadde likt det. Fordi det er jo på en måte noe litt annet enn på Hawaii. Hawaii er jo veldig tropisk, så det å komme til norsk snø og litt den der kalle stemningen er jo også gøy. Men vi er veldig heldige med været. Det eneste problemet er at han driver og ser på TikToks av Norge.
og da får han jo opp sånne her i Lofoten, og svære fjorer, og Midnight Sun, og sånn, jeg er sånn, du skal til Oslo, det er en storbil liksom, du kan ikke forvente deg svære fjorer og sånn. Så jeg håper jo at han ikke blir alt for skuffet når han skjønner at det
Det fikk jeg skikkelig sånn farmland. Men har du lappen? Ja, lappen. Da kan dere jo kjøre litt opp til Vestlandet eller noe. Det er sant, vi kan det. Det er ikke så mange timer. Men vi skal faktisk, vi har sommerhus i Spania, så vi skal til Spania...
noen dager også, så jeg viser han det for han har ikke vært i Europa før det er jo ikke så rart, for det er så sykt langt unna, det er sikkert drityrt for dem å reise til Europa han betalte 2000 kroner til Norge han flyr fra L.A. og så North direkte til Oslo 2000 kroner, dritbillig men vanligvis så koster det jo liksom 10.000 kroner fra Hawaii det er kjempedyrt så han var veldig heldig med det
Åh, perfekt, det er gøy. Men Frida, vi må inn i bakgrunnen din og hvordan det hele begynte. Fordi vi har jo fulgt deg lenge gjennom vlogging og sånn, men hvordan var det du fant ut at du hadde lyst til å bli influencer?
Det var egentlig ikke noe jeg bestemte meg for. Jeg har alltid hatt en interesse for filmproduksjon, å produsere og bruke kreativiteten min til å lage ting. Når jeg dro på utveksling i andre klasse,
Da var jeg 16 år. Da hadde jeg veldig lyst til å komme inn på en filmskole i LA. Oppdagsprøven for å komme inn på den skolen var å lage en dokumentar. Så var jeg litt sånn: "OK, da kan jeg lage en dokumentar om hvordan det er å være på utveksling og gå på American High School som en nordmann." Så begynte jeg med TikTok. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle lage den dokumentaren. Så begynte jeg å poste videoer, og jeg gjorde det ofte.
Så ble det egentlig bare sånn. Det tok litt tid før jeg fikk følgere, men da jeg først fikk følgere, så skjedde det veldig fort. Og så får man veldig dopamin når man først begynner å få likes og seere og sånn. Så da var det jo enda mer motiverende å poste. Så det var egentlig sånn det startet. Når jeg kom hjem til Norge, så ble jeg kontaktet av, eller jeg prøvde å komme meg inn på litt sånn management for å gjøre sosiale medier til jobben min.
Og etter det så har det vel egentlig bare gått i et kjør med venter og posting av videoer og jobber. Så jeg føler meg veldig heldig. Men hvordan gikk det fra dokumentar til blogging? Det er jo ikke så langt fra hverandre på en måte. Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med. I hvert fall NRK lager litt ulike serier. Line, Reise jorda rundt og
innenfor, tror jeg kanskje. Hvor det er litt mer sånn real life, at man snakker og
logge litt med og hva man gjør så det var litt sånn type format jeg ville ha så jeg begynte jo egentlig bare litt med sånn type blogging på TikTok og så ble det jo mer og mer naturlig å lage Days in my life og varierende day fordi jeg også på en måte hadde fra YouTube-perioden sett mye på Hanna Martine og Marli Olsen og alle disse gamle YouTuberne så jeg fikk jo veldig mye inspirasjon fra dem også til å lage innhold da
Og så var det egentlig en veldig naturlig overgang fra å på en måte ville lage dokumentarer til å drive med vloggingen. Men så kult at du lagde dokumentarer så tidlig. Ja, det var kult.
Det er veldig sjeldent man hører om det. Jeg føler det er noe man kommer inn i når man blir litt eldre. Da gikk du bare i andre klasse på videregående. Ja, men jeg var veldig sånn at på utvekslingsåret mitt i LA så ville jeg virkelig finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg har alltid vært litt stresset med hva jeg har lyst til å gjøre i livet mitt. Jeg må finne ut hva slags utdanning jeg skal ta og hvilke veier jeg ønsker å gå.
Så jeg satt mye tid til å finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre på det året. Og snakket også med noen skuespillere der nede. Prøvde å snakke med litt filmlesesjører og sånn. Og LA er jo veldig...
filmby da så da ville jeg på en måte da ble det naturlig for meg å ville gå den retningen også så det var vel egentlig sånn jeg på en måte skjønte at jeg ville lage dokumentarer men fra jeg var liten så har jeg alltid på en måte ville blitt popstjerne og sånn så jeg har jo alltid skjønt at jeg har lyst til å være i rampelyset på en eller annen måte men om det er foran eller bak kamera det har ikke så mye å si for meg lenger egentlig
Herregud, men så ambisjøs du har vært fra veldig tidlig alder. Ja, takk. Men tror du det er mange som er det tidlig nå? Fordi det blir mye konkurranse, og man følger mye mer på hverandre gjennom sosiale medier, og
Jeg tror, ja, absolutt. Og i hvert fall den trenden, jeg føler det er en trend nå at man alltid skal gjøre noe nytt, og at man skal skille seg ut fra mengden og bli freelancer og klare seg på egenhånd. Det har blitt en veldig stor trend på TikTok. Så jeg føler mange føler mer og mer press på å finne ut hva de kan gjøre for å skille seg ut. Som både er positivt og negativt. Fordi man...
Det er jo ikke noe galt å gå en litt mer A4-retning heller, og begynne å studere og ta master, og for eksempel bli lege eller advokat, gå realfag og sånt også. Men jeg føler jo på en måte at fordi det er så mange som preacherer om at man skal ta sin egen vei og gjøre en unik karrierevei, så føler man litt mer press på det.
Ja, det skjønner jeg. Og så, hva gjorde at du ville gå, eller prøve å finne management? Gjorde du det selv, eller var det de som kom til deg? Jeg gjorde det egentlig selv i begynnelsen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg tenkte bare at mamma er jo veldig, jeg kan egentlig si at hun er min mamma, så hun har alltid støttet meg i alt jeg har gjort. Og hun var sånn, ok, men dette kan vi gjøre til en jobb. Du kan jo begynne å få samarbeid og tjene litt penger på dette her.
Så det var hun som reacha ut til ulike management og sa: "Hei, dere burde sjekke ut Frida."
Hun har også hjulpet mange andre i bransjen med å komme inn i ulike management og komme litt inn i det. Hun hadde allerede noen tråder å trekke. Ja, så greit da. Men hva er det hun jobber med? Hun jobber med Leo Wrangler. Hun har det i Skandinavia. Hun jobber med retail. Hun selger det til ulike butikker som Carlings og
Ja, litt rundt omkring da. Så det er det hun gjør. Så den er skikkelig sånn businesswoman. Så kult.
Faren din også? Pappa er faktisk manager til Alex Rosén, så han er også litt i underholdningsbransjen. Jeg så at han hadde vært gjest hos dere i podcasten Ulstress, og da tenkte jeg at det må være en connection her, men da var det det. Ja, Alex er jo guttfar min, så det er jo på en måte familie. Så han og pappa og Alex er jo bestvenner. Og så har han bare naturligvis blitt manageren hans. Så pappa har jo også hjulpet meg litt med å
Eller på grunn av han så har jeg på en måte skjønt at det kan være veldig smart å ha en manager når man skal, hvis man på en måte vil komme seg på TV eller starte en podcast, så er det fint å ha en person med litt kontakter. Ja, det skjønner jeg veldig godt. Men hvorfor vil du ikke at faren din eller moren din skulle gjøre det? Jeg tror det er fint at det ikke er familie. At man har på en måte en ekstern part som blir din egen manager. Og så har det vært veldig sånn at jeg har lyst til å gjøre...
min egen greie, for jeg kunne på en måte valgt å gjøre noe med pappa, og bli for eksempel at han skulle løpe med som manager, eller for eksempel begynne å jobbe i firma til mamma, men jeg har vært veldig sånn at nei, jeg har lyst til å gjøre min egen greie, og igjen så kommer jo det fra at jeg kanskje har blitt litt inspirert av det folk snakker om på TikTok, om å gjøre seg en greie og sånn,
Men ja, det er vel egentlig det at jeg vil gjøre med den greia. Ja, så du gjorde intervju med 730, eller med oss, og da sa du at du drømmer om å komme på TV. Ja. Er det liksom målet? Det er målet for nå i hvert fall. Det hadde vært kjempegøy å bli med på et reality-program, liksom om det er 71 grader nord, eller farmen, eller... Det er jo på en måte...
Det har jeg alltid drømt om. Jeg føler at nå har jeg klart å bli en influencer med å produsere videoer, og jeg har også hatt podcast-
og gjort veldig mye som jeg hadde drømt om lenge da. Men min neste drøm er jo på en måte å vise seg på TV-skjermen, og kanskje bli programleder. Det hadde vært kjempegøy. Så jeg føler at veien dit vil nok være å vise seg litt på reality-program først, og så kanskje man kan lage sin egen serie, som igjen går tilbake til det med at jeg har interesse for å lage dokumentarer. At jeg på en måte kan lage min egen serie først,
og så bli programleder eller et eller annet da. Herregud, så kul, Frida. Du er så flink. Ja, takk. Det er veldig kult å høre at du er så ambisjøs og satser så hardt. Jeg tror ikke man skal være så redd for å si hva man drømmer om. Nei, jeg tror liksom at hvis man vil noe, så må man på en måte jobbe veldig hardt for det. Og på en måte ikke skyggelegge det så mye. Jeg tror at om du har et mål, så ...
så kan det være fint å snakke om det og spørre om hjelp. Det tror jeg er veldig viktig.
Ja, det tror jeg også. Å vite hvor man skal fly. Hvis man bare prøver å kaste ting i alle mulige retninger, så er det ikke alltid du treffer. Nei. Man må være målbevisst. Ja. Men, ja, og så har du begynt å studere marketing og kommunikasjon på Hawaii. Eller, vent da, vi må gå, for det som liksom utløste det etter utvekslingen var jo Rasmus. Ja. Og det tok jo helt av. Ja. Ja.
Kan du fortelle litt om det? Hvor kommer den ideen fra? Ja, altså jeg var jo litt sånn at når jeg kom hjem fra utveksling så var jeg sånn, nei, jeg skal ikke være russ. Jeg vil reise og bruke penger på noe annet og jeg var heller ikke på noe buss. Men så var jeg på et selskap uka før russtiden hvor jeg snakket med en fra Bærum som hadde vært på buss.
Han fortalte hvor fett det hadde vært. Så var jeg sånn «Åh Gud, jeg må rulle, og jeg må gjøre Rustin til noe bra, og jeg må bli skikkelig russ». Så jeg fikk noen dager før Rustin at «Nei, nå må jeg bare gå fullt ut».
Og så var jeg litt sånn, jeg vlogger jo hver dag uansett, og jeg elsker jo å lage vloggmus i juletider. Så var jeg litt sånn, hmm, russmus, det er jo ikke en greie, men kanskje man kunne vlogget hver dag i rusttiden. Og så husker jeg at jeg fortalte vennene mine på skolen, de lo bare av meg, de var bare, Frida, herregud, det kommer du aldri til å klare, og det er liksom...
dritteit. Og så var jeg sånn, vet du hva? Jeg skal gjøre det, altså. Så det var vel egentlig bare sånn det startet, og så ville jeg bare vise...
en litt mer humoristisk side av meg selv og prøve å dokumentere igjen russetiden, for det føler jeg ikke at jeg har sett så mye av annet enn folk som legger ut små klipp av at jeg er på rulling eller små tullvideoer men det er ingen som både snakker og er sånn ja, nå gjør vi dette, nå gjør vi dette hver dag da så det var vel egentlig det, at jeg hadde lyst til å dokumentere russetiden på en morsom måte
Herregud, du er dødsmart da. Og det er jo så mange som sikkert er en kjerre i utlandet også som lurer på hva som skjer. Ja, virkelig. Men hvordan har det vært å dra til Hawaii og fortelle om 17. mai-feiring med bunad og russetid og alt det vi holder på med? Jeg synes det er så vanskelig å forklare. Jeg sier liksom rest time til kjæresten min. Han er bare sånn, ok. Og så er det sånn, yeah, we buy buses and rolling in a bus, liksom.
Da vil myra opp en party. Ja, han er bare sånn, what? Og så prøver jeg å vise ham videre bilder, men han skjønner jo ikke det. Han er bare sånn, hvorfor går dere med røde dresser og
Men noe han faktisk liker er russe musikk. Så når jeg spiller musikk i bilen, så setter jeg på turné og bøsa og gamle russ-sager. Og han er sånn, this is so bad. Men jeg vet at han sitter og digger litt i det. Ja, ja. Altså, fem millioner nordmenn kan ikke ta feil, holdt jeg på å si. Russetid, eller russe musikk har jo tatt helt A.
av. Ja, altså jeg hører på det. Det er liksom min guilty pleasure. Jeg kan gå til butikken og høre på sånn hardcore bass og sånne der shots. Og jeg er sånn
Jeg er så glad for at ingen hører på hva jeg hører, for det er så kleint. Ja, jeg hører fortsatt på sånn Hanne Montana-sanger noen dager når jeg går til TV-en, for jeg bare sa, ja, jeg bare føler det. I dag skal det være liksom, ja. Ja, og så har jeg prøvd å forklare han 17. mai også, men han er jo sånn, ingenting topper 4. juli, for det er jo på en måte dems nasjonaldag. Jeg er sånn, du,
Det, så det var gjerne noe helt annet. Men så sykt at han ikke fikk oppleve det i år. Ja, det var så trist. Men han måtte være igjen og spille baseball. På sesongen, jeg kan ikke avslutte den da. Nei, når du er på scholarship så kan du ikke ta fri. Nei, han kan ikke det. Det er ganske mye skole for hans del. Ja, det skjønner jeg. Ja, så jeg slår på billig nå. Men jeg har egentlig en overraskelse. Så nå tar du på hottelefonen med fri da. Ja, så spent.
Fridale og Nore, velkommen tilbake til Norge. Jeg har et spørsmål til deg også. Sønnen din og alle rundt deg har visst at du hadde stjernekvaliteten, at du er en superstar. Var det liksom planen din? Og så lurer jeg selvfølgelig på, synes det er irriterende at folk forhåndsstemmer deg og tenker at du bare lever luksusliv på foreldrene dine, at du aldri liksom jobber selv. Så lurer jeg på, hva er planen din nå når du feirer på Hawaii? Du har vært i USA, hva er det neste?
Og så til slutt vil jeg bare si at du er et dritbra forbilde, for jeg har vært så flink til å formidle det med trening, holde et sunt kosthold, samtidig leve et fett liv da. Stå på fri da, I love you!
Omg! Skal vi ta... Vi kan ta ha på disse her, så kan jeg spille, så vi ikke glemmer noen av spørsmålene. Ja, det var mange spørsmål fra Marty her. Ja, Marty. Altså, for det første, tusen takk for spørsmålet, Marty. Ja, tusen takk. Så hyggelig. Jeg bare, kan du sende et spørsmål? Det ble fire. Ja. Ok, vi tar starten. Tønnmoren din og alle rundt deg har visst at du hadde stjernekvalitet, at du er en superstar. Var det liksom planen din? Om superstar... Var planen min...
Ja, egentlig. Mamma har jo alltid sagt sånn, du er en stjerne, men det føler jeg alle foreldre sier. Ikke mine. Nei. Men jeg føler, de fleste foreldre har en tendens til å romantisere barnesynet. Men jeg har liksom alltid...
Jeg drømte om å bli en superstar. Jeg vil ikke si at jeg er det enda, men det er veldig hyggelig at Marte sier det. Så det var min baktanke å starte med alt dette. Men du er jo en superstar. Jeg kan jo ikke se for meg at du får gå i fred når du drar på festivaler og sånne ting. Nei, men det er veldig hyggelig å bli stoppet av folk, og når folk kjenner deg igjen. Det synes jeg er så hyggelig. Det skjønner jeg. Ja.
Vi går videre på disse spørsmålene. Og så lurer jeg selvfølgelig på, synes det er irriterende at folk forhåndsstrømmer deg og tenker at du bare lever luksusliv på foreldrene dine, at du aldri jobber selv. Er det sant? Eller forhåndsstrømmer folk deg? Ja, jeg føler folk kan, eller jeg føler folk forhåndsstrømmer deg hele tiden, og at man alltid har en mening om deg uten at man egentlig kjenner deg. Men det er på en måte litt det det blir når man er en offentlig person. Det kommer man seg ikke unna, for folk vil alltid ha en tanke om deg. Ja.
Og så klart når man ser hvordan jeg lever i vloggene mine, med både leiligheten, med gym i øverste etasje, og basseng, og alle reisene mamma tar meg med på, så er det jo klart at folk gjør seg opp en mening på hva mamma betaler for meg, og hvor mye hun provider for meg og broren min. Og ja, det er litt irriterende, for jeg synes ikke egentlig at folk skal legge seg opp i hvor mye folk tjener, eller hva man bruker penger på. Men samtidig så kan jeg på en måte...
Se at folk også gjør det da. Men så vil jeg på en måte ikke si at jeg ikke jobber for ting jeg har klart heller. Altså jeg tjener jo penger på sosiale medier, så mye av pengene jeg bruker, eller alle pengene jeg bruker i hverdagen er jo mine penger. Og så får jeg jo hjelp fra mamma. Og det har jeg vært kjempeheldig med, og det er jeg fullt klar over at ikke...
andre har mulighet til men jeg er bare kjære glad for at mamma kan spoile meg og Fredrik og jeg er dritt bortskjemt det vet jeg og det vet broren min også men det viktigste er at man er klar over det og at man er takknemlig over det for hvis man ikke er det så er det jo på en måte noe annet igjen da
Veldig sjeldent hører folk si at de er bortskjemt selv. Har du fått høre det mye? Ja, det er jo kommentarene som går igjen mest. Du er så bortskjemt, og du lever på en rosa sky, og du skjønner ikke problemene i verden, og du tror bare at alt er så lett. Jeg vil ikke si det, egentlig. Jeg vil egentlig si at jeg er, om jeg kan si det selv, ganske reflektert og klar over alle de godene jeg har. Jeg ser også hvor hardt mamma jobber for å kunne støtte
sørge for meg og broren min. Og jeg vet at ingenting her i verden er gratis, og at time is money på en måte. Så det har vært mye at mamma har vært borte, mens jeg har måttet passe på broren min, fordi hun prøver å tjene penger for oss da. Og jeg bare, ja, de fleste i Norge er jo bortskjemte.
At vi også kan bare bo i fred. Det er jo krig i verden og alt det tragiske som skjer. Så jeg tror det er veldig viktig å være litt selvreflektert når det kommer til sånt. Men bor ikke foreldrene dine sammen? Nei, mamma og pappa er skilt. Så det har egentlig vært mamma i utgangspunktet som har tatt seg av meg og broren min.
Pappa har jo også vært i bildet, men ikke på samme måte. Så mamma er jo min største støttespiller og min største inspirasjon. Og jeg vil nok si at alt arbeidet hun gjør og alt det hun har fått til, og det harde arbeidet hun har gjort, har jo inspirert meg veldig til å
gjør det samme da med min karriereretning med å jobbe hardt for det jeg har lyst til sånn at jeg kan tjene penger og kjøpe og betale for det jeg har lyst på så ja, jeg er veldig heldig som har mamma som mor som har vist meg at jeg kan få til det jeg vil så lenge jeg jobber hardt nok
Så sykt fint, og så kult det må være for moren din å ha vært alene mamma for to barn, og at det har gått så bra med dere, og at hun har klart å forsørge dere, og at det må jo føles utrolig bra da. Ja, det føles kjempebra, og hun er en enorm inspirasjon, virkelig, måten hun har kommet seg gjennom skilseniss.
Hun har hund og hus og to barn Det er ikke lett Og businesseier Så hun har virkelig gjort inn en stor jobb for at ting skal gå rundt Hun har agentur på Wrangler og Lee Og så eier hun det selskapet selv Herregud, det er jo helt rått da Det er ikke lett å gjøre ved siden av å være alene mamma Nei, det er det ikke Så det er stor kreds til hun Absolutt
Så kult. Jeg blir inspirert selv, ja. Det er veldig fint å høre. Da skjønner jeg at det må være så utrolig rart å komme til Hawaii, hvor folk skal åpne døren for deg. Det er sånn, moren min oppdro meg og lillebroren min og drev en egen business og hadde hun og sto i en skilsvise. I think I can open my own door. Og det er litt sånn også at det er veldig mange som er sånn, ha ha, pappa betaler og...
igjen da legger veldig på den her mannsrollen så er jeg sånn, nei, det er ikke pappa som betaler det er mamma, så jeg har skjønt at kvinner kan gjøre alt de vil like bra som menn om ikke bedre jeg tykker at det er ikke sånn nei, jeg betaler selv, nei, det er ikke pappa som betaler det er mamma jeg betaler ikke, ikke pappa det er mamma, mamma betaler hei mamma jeg var sklugjort uten mødre ja
Men skal vi gå videre på spørsmålet til Marty? Det kan vi gjøre. Det var flere, var det ikke det? Jo. Hva er planen nå når du feirer på Hawaii? Du har vært i USA. Hva er det neste? Ja, det neste. Det er jo liksom å dra tilbake til Hawaii da. Komme hjem til sommeren og dra til Spania litt. Være med venner. Jobbe litt. Ja, det er vel egentlig det. Og så gjør jeg jo noen andre spennende prosjekter med...
managementet mitt og sånn også som kanskje kommer til høsten, så det blir jo også veldig kult, jeg kan ikke si hva det er helt ennå, men ja, det jobber på. Er det TV? Det er ikke TV, men det er noe annet. Spennende! Og så til slutt vil jeg bare si at du er et dritbra forbilde, for jeg er jo så flink til å formidle det med trening, holde et sunt kosthold, samtidig leve et fett liv da. Stå på fri da, I love you! Åh, Martin! Jeg elsker Martin! Ja, så søt!
Så hyggelig. Men trening, det har jeg sett er veldig mye av på TikTok'en din. Har du alltid trent mye? Eller er det inspirasjon du har fått nå? Jeg har egentlig alltid...
Eller når jeg var litt yngre, så trente jeg ikke så mye. Da var jeg egentlig ganske overvektig, og jeg spilte håndball da. Men jeg var jo ikke akkurat den beste på laget. Jeg var på håndballtreningene for det sosiale, så de lagde et eget fjærelag for meg, hvor jeg på en måte egentlig ble brukt som skjegle. Men mamma har alltid vært veldig glad i å trene, så hun på samme måte som hun har inspirert meg arbeidsmessig, så har hun også inspirert meg med trening. Så vi begynte med løpeturer sammen.
Da jeg begynte på ungdomsskolen gikk jeg ganske mye ned i vekt. Kanskje 20 kilo. Men det ble på et punkt hvor det nesten ikke var sunt. Jeg begynte å telle kalorier og spiste lite. Jeg så fortsatt store frider fra barndommen.
Så kom korona, og da var jeg litt sliten av å trene hele tiden, holde meg i form og spise riktig. Aldri kunne skje ut. Da hele korona skjeet ut, gikk jeg opp igjen. De fleste som går ned i massiv vekt, får jo den samme vekten tilbake.
Så når korona kom, så gikk jeg opp i vekt. Jeg prøvde jo fortsatt å holde treningen, eller vedlikeholde treningen, men det ble jo litt mindre av det. Og tredje klasse på videregående, så var det jo på en måte mer fokus på russetid og det sosiale. Så jeg trente jo fortsatt, men ikke like mye kanskje. Og jeg var ikke like målrettet. Men så flyttet jeg til Hawaii, og der er det jo på en måte en litt annen livsstil.
Det er lettere å spise sunnere. Jeg hadde også treningssenter i andre etasje. I det siste har jeg blitt veldig målrettet med treningen og prøver å spise sunt. Jeg vil ikke si at jeg hadde en spiseforstyrrelse på ungdomsskolen, men jeg gikk ned veldig mye vekt og
spiste ikke nok, så jeg har lært veldig av det da og de feilene jeg på en måte begikk da at nå med trening så ser jeg på det som noe veldig sånn positivt og at det er ikke noe jeg må gjøre og mat på en måte, det er næring og jeg må spise og det gjør ikke noe å på en måte skje ut litt her og der og så lenge man har et variert kosthold så ja jeg har egentlig en ganske lang treningsreise og liksom
Hatt et komplisert forhold til kropp Men jeg føler at Ved å bo på Hawaii så har det Kanskje lindret litt da Så fint å høre Jeg synes det var så vondt å høre at du hadde Du sa at du hadde blitt brukt en skjegle Hva betyr det? Nei, det var vel egentlig bare fordi at Jeg var ikke så god Jeg var ikke så god form heller Så det var liksom, treneren var bare sånn Ja, Frida, du kan stå der Og så kan de andre finte rundt deg
Så det er jo ikke rart at man kanskje ikke har den treningskleden når det er sånn man blir behandlet. Men nå har jeg veldig, jeg synes det er så gøy å trene. Og det er så gøy å på en måte se resultater og føle at man blir sterkere og også kjenne seg sterk. Og bare det å spise litt, eller bare endre litt på kostholdet og være i litt mer aktivitet. Det trenger ikke være trening engang, bare gå litt mer. Så føler man seg jo så mye bedre.
Så ja, jeg vil absolutt anbefale folk å prøve å trene da, og spise litt mer sunt. Men passe på tankegangen sin når man gjør det da, at det ikke blir sånn sykelig. Ja, ja, ja. Men føler du nå at det tar en stor del av livet ditt?
Ja, jeg føler jo egentlig at jeg vil jo prøve å få trent nesten hver dag, så det er jo noe jeg må planlegge rundt, men jeg føler at jeg får så mye tilbake av det, så jeg synes jo egentlig ikke at det gjør noe. Men det er klart at det tar en stor del av livet mitt, og kjæresten min er jo også toppidrettsutøver fordi han spiller baseball.
Så vi blir jo på en måte veldig inspirert av hverandre da, til å være i aktivitet og trene. Men det gjør det jo også lettere å planlegge ting, fordi begge to skal på trening liksom. Men ja, det tar jo en del. Det er jo noe man må sette av tid