Jeg heter Thomas. Jeg er stolt over at vi kan få njute av Thomas Stenstrøm. Man oppfatter deg som en skjøn kille som liker å spille på gitarren. Er det den du er? -Sytrettet betyr "crazy". Hva er det i deg? -Det er sytrettet.no. Jeg heter Mathilde. Velkommen til sytrettet.no.
Han slo for alvor gjennom med slå meg hardt i ansiktet, har flere millioner månedlige lyttre på Spotify og skal spille i Spektrum sammen med selveste Chris Holsten. Hjertelig velkommen, Thomas Stenstrøm. Takk så jettemykket. En ære å ha deg her. Ja, det er kult å være her. Det er ikke bare jeg som vil ønske deg til lykke med dagen. Vi har også en til. Aha, det er min pappa. Han glemmer alltid min følelse da. Jeg vet ikke om du pleier å kalle han din pappa, men han blir sikkert veldig glad for at du gjør det. Ja, det er ikke ganske...
Tjena mannen, Thomas Amigo Gratulerer for å være med i dag Vi sees i Spektrum Tomorrow Ja, men det er min norske pappa jo Ja, det er din norske pappa Daddy Chris Holsten Takk Chris Holsten Som du også har en låt med
Ja, jeg måtte bare spørre om han kunne gratulere deg med dagen. Ja, det var fint. Du skal jo møte han etterpå, så nå vet han hvertfall at du har bursdag, så det er ingenting å lure på der. Nei, det er skjønt for han. Vi prater jo om det, om det folk ikke vet det.
Jeg har to kompiser som jeg har hørt med to-tre ganger i dag. Jeg skiter i det. Men jeg vet at de kommer må dårlig sen. For vi har pratet tre ganger i dag og de har ikke sagt gattis. Jeg har gjort feil da. Det er elakt av meg å ikke si noe.
Men kanskje du burde ha noen rundt deg som bare forteller det? Precis, ja. For du husker jo back in the day så hadde man liksom Facebook hvor alt sammen, man sjekket det hver morgen og da så man hvem som hadde bursdag og så var det lettere å huske på det. Men nå er man jo ikke så... Men det holder på å flippe til at det er liksom jeg som blir the bad guy, fast jeg vil jo bare, jeg kan ikke hjelpe at de ikke minns min fødsel. Men husker du andres bursdag da? Nei. Nei, da vet jeg ikke hvordan du skal løse det. Nei, jeg får løse det på noen sett.
Kanskje man bare skal ha på seg en t-skjorte hvor det står Abou Shah i dag. Det hadde løst mye av
Det hadde egentlig løst alt hvis man bare fortalte hvordan man har det. Ja, ja, virkelig. Jeg er litt deprimert. Jeg er ledsen. Jeg sliter med mørke tanker. Du må ha mye, ulike slags trøyer da, bare. Men absolutt, det hadde jo vært veldig smidig til deg. Ja. Man kan jo også bare si hvordan man mår. Det er jo også en løsning. Men får vi det til? Nei. Nei, det får man jo ikke. Man gjør jo ikke det. Nei.
Men du har gitt ut låt med Chris Holsten. Det har jeg. Men hvordan var det dere møttes? Vi sås på krogen i Stockholm, og Chris har liksom vært på min ljudteknikers place og skrivet masse musikk. Så vi bare korset oss der for noen år siden på våren. Og så bestemte vi oss for å ses i studion. Det er veldig sælent for meg det er
Sånn klaffar, men det gjorde det virkelig med han også. Det er veldig skjønt. Det er så hyggelig. Og så fant du ut av at dere skulle lage musikk? Ja, vi la også min studio og tok en kaffe, og der fanns det jo pianoen og gitarren og sånt. Så testet man litt, og det gikk fort. Så lyssnet vi på Mysterie. Jeg tenker på Mysterie i dag.
Den der låten Bjørn Eidshog Og Lisa Nilsson Den er dritfin Den er ikke så bra som man tror at den er Altså jeg har minst den som veldig bra Så lyssnet jeg på den Den er bra, men ja
Jeg tenkte det var 10/10, men den er fin ennå. Det er som å se på gamle filmer, man bare husker en følelse man hadde første gang man så det, og så bare får du gjenskapet og så går det ikke helt. Men du kommer fra Uppvala? Uddevalla. Uddevalla? Ja, Uddevalla. Ja, Uddevalla. Precis som ligger her veldig nære her ennå.
Og det er en ganske liten by. Det er en liten by. Det er liksom den største byen på vestkusten da. Nye Norman åker jo til alle fine steder, de her Strømstad, Grebestad, så kommer man litt lengre ned der, og sen så kommer Uddevalla der. Ja. En industristad der i midten liksom. Ja, hvor det er sånn 30 000 mennesker ish. Ja, noe sånt ja. Ja. Så det er precis, det er liksom...
Alle steder liksom lengst fra Oslo ned til Uddevalla er jättefine. Frem til at Uddevalla kommer, da er det bare, ja, det er ikke så fint lenger. Det er liksom ikke så fint lenger? Nei, men det er liksom ingen turiststelle, det er liksom en vanlig jævla småstad bare. Men det er det da man reiser på ferie som barn da? Ja, precis. Ja, da at du kommer derfra, mener du? Ja.
Er det liksom mange som driver med musikk og kunstkultur der? Absolutt ikke. Det er jo litt sånn i norske småbyer også at det er... Nei, nei, absolutt ikke. Tvertom. Det opplevde jeg det som. Det var liksom inget alls av den varan. Sa man at man skulle sjunga, jobbe med å sjunga, fattet jeg ikke hva man kunne gjøre. Før jeg var 20, kanskje. Det var bare parkbengsfyllene i Udevalla som sjøng.
På dagen Det var ikke noe som man gjorde Så du for deg som barn at du ville bli artist da? Nei, men jeg vet ikke Men jeg vet ikke Jeg har ikke bestemt meg igjen at jeg skal bli artist Jeg bare er det Du bestemte deg aldri? Nei, men jeg har jo bare skrivet låter Og så har det hendt masse greier For at jeg gjør det, typ
Så jeg var hukt tidlig på å skrive musikk da, og spille gitarre og skrive. Bare for min egen skull, det gjør jeg fortfarande, men det er flere som lyssner nå enn det var da jeg var tolv. Så da har du skrevet sin år tolv? Ja, jeg hittet det tidlig, jeg hadde inget annet å gjøre. Jeg satt på mitt rum og spilte masse gitarre og hittet noe der som var helt...
Helt magisk, tykte jeg. Hadde du noen forebilder da, som du så opp til? Ja, men det var typ Zinedine Zidane og sånne som var mine forebilder. Fotballspillere? Ja. Jeg hadde faktisk inga... Nei, det var Zinedine Zidane og noen midtfeltere til, men jeg har ikke hatt noen musikaliske...
Jeg bare kommer ihåg at jeg ble helt fortrollet av å sitte og spille gitarre og synge, og at man kunne hitte på noe som ikke fanns innan, og så der. Det var liksom instant love på noen sett, å hitte og gjøre det. Du skjønte at du hadde lyst til å gjøre det foran folk? Det var sent altså, jeg var typ 20 eller noe, 23-24, som det liksom...
bare ble så på noen sett. Men jeg tenker ikke at jeg skal gjøre det, altså det er det som er jeg skal jo spille for jettemykket folk hele tiden, men når jeg skriver musikk tenker jeg jo aldri på at jeg skal spille for noen eller at noen skal høre det eller sånn. Jeg gjør det for min egen skuld bare. Altså, det er veldig egocentrist og liksom, jeg gjør det for meg selv og for at jeg
For det er en del av mitt liv, bare. Å gjøre det. Gjør du det liksom som en hockey? Sen elsker jeg å spille live, altså. Men jeg sitter og tenker så her, til 2 Arena. Hva skulle passe? Altså, altså. Det er mer bare at jeg gjør det for at jeg måtte, på noen sett. Men tror du ikke det er litt sånn skummelt å skulle lage en sang hvis man tenker at den skal spilles der, eller på Strawberry Arena, eller liksom? Nei, det går ikke. Det er klart at man kan bli inspireret av at, og tykke at det er
jævlig kul at folk... Men når jeg vel skriver musikk, så gjør jeg jo... Eller de låtene som folk får høre, er jo sånne som jeg har skrivet for at jeg har kjent en stark kjensle, eller gjort noe dumt, eller det bare har hendt noe skit, eller noe sånt, så måske jeg skriver en låt bare, for det har jeg liksom alltid gjort. Og sånn, så småningom så har man jo et gjeng låter, og da gjør man en skiva, liksom, for at man ikke har noe bedre for seg, typ sånn.
Shit, men husker du, for du sa jo at du hadde vokst opp et sted hvor det var liksom ingen artister, og jeg har hørt deg snakke om det tidligere, unnskyld, i intervjuer og sånn, og så bare lurer jeg på hvordan, husker du første gang du skjønte at, oi, det her kan man faktisk drive med, nå kan jeg? Ja, altså, jeg forstod jo at folk gjorde det, men nei, altså, det er noe veldig fint å være fra noen mindre stelle, vet du, altså vi arbeider i en klassestad som er liksom,
Der det er rett så utstaket hva man skal gjøre. Når jeg var tolv kjente jeg en sånn jævla stress over at jeg fattet redan da hvordan mitt liv skulle se ut om jeg bare var. Men det er noe fint med små steller og små drømmer. Jeg hadde jo drømmer, men de drømmerne bestod i at
ikke jobbe på mataffæren. Ja. That's enough for me. Altså, så. Jeg tror ikke mange egentlig vokste litt opp på det, for man fikk det nesten som en trussel fra foreldre. Altså, liksom, gjør leksene dine, hvis ikke kommer du til å... Ja, men også at jeg var bare... Altså, det fanns ikke på kartan å tenke at man skulle liksom...
Altså, mine foreldre skulle ringt psykakuten om jeg sa at jeg skal spille på Globen når jeg blir stor. Det er det jeg skal jobbe med. Så jeg fanns ikke på kartene, eller innser min verdspill at jeg skulle kunne tenke med det. Men det er veldig bra nå, for da oppskatter man jo greier som man gjør. Altså, å få gjeste Chris Holsting på Spektrum, til eksempel. Det er skitheftig for meg å få gjøre det. For at jeg hadde ikke så...
Jeg hadde aldri tenkt meg at det skulle bli så, helt enkelt. Du hadde aldri drømt at du hadde blitt soike for det? Det var vel sikkert, men ikke sånn at jeg våget gjøre det på riktig, for da kan man jo bli riktig besviken. Jeg hadde bare drømt om å se noe annet enn det. Jeg kjente at jeg liksom...
ikke hørte hjemme av det jeg hamnede fra børjan på noen sett, så jeg ville bare se noe annet annanstans og se andre saker. Det var den det jeg... Skulle det bli så, så skulle jeg ha vært fett nøyd med det. Da jeg vokste på, så følte jeg at... Jeg hadde så store drømmer da, jeg hadde så mye ting jeg hadde lyst til å gjøre, men jeg følte at den veien fra der jeg var til dit var så stor, selvfølgelig fordi jeg hadde ikke noe talent, men også fordi jeg bare skjønte ikke hvordan...
man kom seg dit, og det var litt av ideen bak denne podcasten nå, at man kunne snakke med folk som deg, som står og skal gjøre arena tours og alt det. Human... Hva faen gjør man? Ja, hvordan hul så kommer man dit da? Og hvordan er det når man begynner å skjønne at oi, jeg kan liksom gjøre arena tours da, eller jeg kan...
Gi ut musikk, og jeg har liksom 1,5 millioner måneder littere på Spotify. Men jeg tror jo, eller jeg kan jo bare prate utenfor meg selv, men jeg tenker ikke på sånne saker. Nei. På riktigt, jeg vet at det er større svar, men jeg gjør ikke det. Jeg tenker på, altså, hva man gjør. Altså, man skal jo være glad om man lykkes bli besatt av noe. Jeg har blitt helt besatt av å gjøre musikk, liksom. Og det vårder jeg ømt, liksom. Og sen hender det
Masse greier som de her sakene du sa. Men jeg er jo besatt av å skrive låter. Det er det enda som får meg... Det er det enda jeg synes er spennende. Jeg synes ingenting er spennende lenger. Det enda som er spennende er å spille gitar for masse folk og skrive musikk. Alt annet er tråkigt. Jeg hoppede fallskjerm på min turné i somras og kjente ingenting. Bare tenkte på...
Hva tykte du var trist liksom? Så at jeg er besatt av det her. Jeg er den enda som gir meg noe liksom. Så at jeg med det sagt så tenker jeg jo ikke på de der andre greiene så mye. Jeg er jo bare jævlig jeg er jo bare og tenker det er fett kul liksom. Mitt fokus er noen annen stans å skrive nesten alle åtta tror jeg. Faktisk.
Shit, men har du prøvd drugs? Har du prøvd drugs? Om jeg har prøvd drugs? Hva tror du? Om du får gisset? Om jeg får gitt det? Ja, jeg tror jo du har gjort det, kanskje. Det tror du, ja. Det var fordi du sa at du føler ingenting lenger. Og når du søker etter den følelsen, for eksempel hvis man søker, ja, du hopper i fallskjerm, du prøver å søke, som oftest da hvis man chaser det litt, kanskje man har. Ja, men den sterkeste drogen er jo liksom...
Det enda som gir meg noe, det er adrenalin. Det er det enda som gir meg noe. Alt annet er trist, synes jeg. Det er deppig, men det er sant. Jeg forsøker å jobbe på det. Jeg forsøker å hitte noe annet å gjøre. Jeg forsøker å hitte...
Andre saker som får meg å kikke i gang Men det er bare det Jeg lurer på hvordan det er å hoppe i fallskjerm Jeg har aldri hoppet i fallskjerm Da forstod jeg at det var noe feil på meg Da er man utnødt To the bone At man har Maxet ut litt for mye Det slo meg når jeg var i luften At jeg tykte det var trist Jeg lengter til spillingen
Skal vi henge? Skal vi bare henge her? Jeg tykte det var leskigt, men jeg fikk ikke det her ruset, som er vel tanken med det. Det hadde jeg sikkert fått om jeg ikke hadde vært på turné, men det er så sterk. Det forklarer en del om hvor stark kroppen reagerer på...
min kropp reagerer på, når jeg får gjøre de der greiene som jeg får gjøre. Herregud, hvordan er det når du spiller? Får du adrenalin da, hvis du står? Gud ja, det får jeg. Da kommer det. Det er jo den beste kjennslagen i hele verden. Kjenne at man kontrollerer sånne svåre situasjoner i det beste som finnes. Blir du nervøs? Ja, jeg funderer på det. Jeg blir ikke nervøs
Jeg blir ikke nervøs om jeg gjør saker jeg kan. Og det er det eneste jeg kan. Jeg blir nervøs for å prate med kassørskan på mataffæren. Det blir jeg nervøs for. På ekte? Ja, eller treffe noen ny person eller noe sånt blir jeg nervøs for. Men jeg blir ikke nervøs for å spille gitarre og synge, for det vet jeg at jeg kan. Men jeg blir jo nervøs for masse...
dumme greier i hverdagen. Men liksom, jeg blir ikke så nervøs for de der greiene, for at jeg har lært meg det der, og da er det jo bare kul. Anspenning og sånt finnes jo, men ikke den her nervositeten finnes ikke riktig kvar. Jeg er litt nervøs, for typ om jeg er i et annet samarbeid, hvis jeg skal være med Chris i morgen, til eksempel, da kan jeg bli litt nervøs. For da er det ikke mitt...
Det er ikke midt i rommet, liksom. Jeg kan jo låte jæven i og for seg, og jeg gillar Chris, så det kjennes jo lugnt, men da blir jeg nervøs, for da har jeg ikke full kontroll, liksom. Er du redd for at du skal gjøre noe feil, eller er du redd for å... Nei, men det er vel bare, jeg tror det handler om kontroll. Jeg blir nervøs når jeg ikke har full kontroll, men det er jo også roligere, det er jo også på mange sett. Altså, jeg forsøker alltid, det gjør jeg også med, det er liksom enda drivkraften, eller en av de største drivkrafterne, og
Altså å gjøre greier man ikke har gjort bare. Det er det enda jeg... Jeg er fett rassløs, så i min hva vi velger og vi skal gjøre og spille og sånt, så kan jeg ikke gjøre saker to ganger. Så jeg forsøker å hitte de der situasjonene der det er liksom... Der man ikke riktig har koll på leget og full kontroll. Så at man blir litt nervøs ennå, for det er bra ennå å være...
Men du var jo med på den svenske versjonen Vi kaller det hver gang vi møtes Og dere kaller det så mye bedre Og der skal du jo spille musikk Men du skal jo også prate og snakke litt om Hverandres karriere Hvordan synes du det var? Det var grymt kul Faktisk Å sitte og lyssne på Altså jeg var jo der I Sverige er det 10 dager og jeg var der hele tiden Og lyssnet på liksom 50 låter Det var jo fett kul
Det er jo hva det er. Det kan jeg kjøpe. Man blir utnødt til essensen av den ytligste bilden av deg som man kan komme på. Jeg er en kille som er oppe hele natten og drikker øl og spiller gitarr og
Og det hendte litt hva som helst, og det er that's it. Det var det så. Det fikk man jo kjøpe litt. At man fattet at, ja, men ok, jeg har den her rollen her, liksom. Men annars så var det jo kul, liksom. Forstår du hva jeg mener? At man liksom i TV så, så er det så her... De bygger karakterer. Hva er essensen av deg? Og min essens var, jeg hadde den her rollen, liksom. Og da var det jo bare så her, ja, det fattet jeg, det er det som er...
Og ikke mye mer enn så. Men det er jo kul å være oppe hele natten og drikke øl, så det kunne jeg jo gjøre i 10-10 dager. Men jeg er mer enn så. Ja, selvfølgelig. Men hvis du skulle malt en bilde av deg, hva ville det vært? Åh, du, jeg har ingen aning. Det er vel typ det jeg sa, det er domkomponent, kanskje. Nei, men jeg er... Åh, hva faen er jeg...
Du er en bursdagsgud? Ja, det er jeg. Nei, men jeg er veldig rassløs, som bare den, og jeg går fort, aller, aller, aller, aller fort. Men det er også kult, tror jeg. Ja, er du litt sånn, hvis du får en idé? Folk har roligt, vi har roligt. Jeg er rolig å være med for at jeg går fort, tror jeg.
Men også ikke rolig å være med for at det går fort Men er det liksom Hvis du får en idé så skjer det med en gang Ja, så er det Også at det er oftest fem idéer som skjer på samme gang Jeg skjønner Og at jeg vil at det skal være liksom Maxatt åt alle håll og kanter Det skal være liksom Den beste intervjun som noensinne har hent Annars er det ingen idé Det skal være en
Det skal være den lessamaste begravningen du noensinne har vært på. Alle skal gråte og bryte ihop. Det er ikke så gøy hvis vi bare snakker om ting som du kan snakke om med alle andre. Det skal være ingen jævla mellanting. Jeg synes det skal være maksat. Sånn er jeg. På godt og ondt. Hvordan var det for deg på skolen? Ja, du...
Men det var skønt når det var slutt, tror jeg. Jeg passer ikke riktig. Men det var kul iblant. Var du noen gang hos rektorskontoret? Ja, det var jeg virkelig. Jeg var virkelig den killen. Nei, men det var jo så lenge siden, hva? Men kunne foreldrene dine bli bekymret og sånn? Ja, jeg tror det var en riktig jobbig sån, faktisk. Var de strenge? Nei, men jo, det var de.
Nei, men de var bra. Hvis man var ærlig så var det lugnt. Berette hva som hent. Hvem slog hvem på kjeften først? Var det du eller han? Men det var kul også. Jeg gikk i musikk. Jeg tykte det var kjempegitt. Jeg lengtet veldig mye til det var
Til man fikk gjøre hva man ville, liksom. På noen sett. Og da ville du flytte vekk? Jeg flyttet dagen etter jeg hadde tatt studenten fra Nødvall. Det var egentlig det jeg så litt for meg. Ja, men så var det. Klyschet, men sant, så var det. Jeg skjønner, og den lengselen var liksom, var det til Storeby? Nei, det sjukke var at jeg flyttet rundt. Hengde med mine polere som gikk på, vi har noe som heter Folkhøgskola i Sverige, der man kan spille musikk og sånt.
Jeg hengde med rundt og bodde i masse, masse ulike steder i masse år i Sverige. Malmø og Tran. Jeg flyttet rundt i seks års tid og bodde overalt. Alle steder utenom store steder. Men til slutt landet jeg i Stockholm. Jeg hadde noen greier at jeg skulle ha noen anledning å være i en større stad. Det var vel noen slags drøm om å ta på meg musikk. Men jeg ville ikke...
Jeg ville ha liksom kjøtt på bena Innen jeg kom Jeg var veldig pretensjøs Og ville liksom Å ta alvor med meg Ja, men litt så der liksom Når du først kommer dit Da skal alle vite hvem du er Nei, men da skal jeg vise Da skal jeg vise hva skåpet skal stå litt Så tenkte jeg liksom Men jeg flyttet rundt og rest Altså bare Kommer faen knapt til å håpe hva jeg gjorde Men jeg var rundt overalt Men det var jo litt det som skjedde da
Ja. Ja. Men det var grymt, altså. Det var jo litt planen. Det var vel planen, tror jeg. Du sa i stedet at du ikke hadde noen plan, men det er jo en slags plan her. Ja, men litt så var det vel. Ja, da var jeg mål... Altså, man kan jo ha... Man kan jo ha... Man kan jo være målinriktet uten å ha noen plan, på noen sett. Sånn blir jeg, på noen sett. At jeg... Om jeg er i noe som jeg vil, så anstrenger jeg meg virkelig mye, liksom. Men...
Vi har ingen business plan. Jeg har ingen som er 15 år i business plan som jeg har bestemt meg til å jobbe 20. Og er det sånn at du planlegger ferie langt fram i tiden? Nei, absolutt ikke. Da har det... Det går fly i morgen. Skal vi ta det? Er det litt sånn?
Det var så. Kanskje litt vanskeligere nå. Ja, nå har jeg mer åttaganden og stelden å være på å spille og greier, så det funker ikke riktig så. Og når jeg var sånn, så hadde jeg heller ikke råd å ta det der flyget, så jeg fikk ganske litt...
Har du hatt litt... Skulle vært sånn i stedet. Har du hatt litt økonomiske... Altså har man holdt på med musikk og ikke har det, så har man gjort noe feil. Ja. Da har man takket ja til feil erbjudende, tror jeg, eller noe. Tannleks, eller hva heter det? Tannkrepsreklame, eller noe sånt. Ja. Synes du det er morsomt å spille for mange, eller små, eller få? Nei, det er klart det er kul og roligere enn det er as mange. Det er ikke bare å si det. Ja, ja.
15 000 pers i fetere enn 300 pers, så er det bra. Er det ofte du spiller for 15 000? Nei, jeg skal gjøre det nå, for første gangen. Men det er jo oftest de som ikke får spille for 15 000 som sier at det er roligere å spille for 300. Ja, det er sant.
Nei, jeg liker å ha et lite publikum, ja. Vet du hva? Jeg vil ikke tjene mye penger. Trenger ikke ha en stor tus. Nei. Helst ikke. Hadde ikke takket, ja. For du har jo nominert til tre priser. Ja, ja, ja. Men det er jo å spille du gleder deg til, liksom. Gud, ja. Eller skrive av låter, eller sånn. Jeg vet ikke, faen, jeg kjenner meg ensom. Jeg kjenner meg gammel, typen ingen som prater om meg som en...
For meg er det helhet min musikk, eller kreativitet overlag. Alt annet er bare blaha. Spotify-list og sånt. Det er kul, men ingenting går opp mot å ha skrevet en låt som ikke fanns for fem minutter. Jeg fatter ikke, da kan man ikke sitte og tenke på masse. Det er veldig...
Det er viktig å være med om det her, det fina som er, og ikke blande inn for mye andre tanker. Det er som kreativitet. De fleste går rundt og et helt liv og bare tenker musikk. Og det er jo fint. Det spilles på gymmet, og det spilles i takksinn, og man hører musikk. Og så er det vel herligt at det finnes tavler eller film. Og så er det
Og så dør det typ noen. Og da blir det skitviktig med musikk. Eller den der, da må man hitte den der låten. Eller man blir typ dumpad, da må man hitte den der filmen, der man liksom kan bare sitte og titte på om og om igjen. Og da helt plutselig er det sjukt viktig, liksom. Og for at de der greiene skal kunne skapes, de der låtene og filmerne som kan betyde noe for folk, da...
Da må man ta det på alvor her, liksom, at skrive musikk og liksom bare låte det ta tid og låte det liksom være jævligt forsiktig med det og være liksom... Hva handler det som det da er? Ja, eksakt, og låte det bare liksom gjøre feil og låte det liksom bare teste greier, liksom. Jeg opplever at mange liksom artister som børjer i dag, de blir inpushet til at de skal liksom...
Hva er det influenserer? Ja, eksakt, og at det skal liksom inn masse andre saker liksom, men man må jo komme ihåg hvorfor man liksom liksom, man skal ikke smutsa ned musikken liksom, for det er jo det heligeste som du har om du liksom, eller om du nå er noe annet, altså så skal du bare være sjukt bygge opp en
mur rundt det der og var jævlig redd om det på noen sett. Tror du det er derfor du har klart å skape så godt engasjement rundt deg? Sikkert, altså jeg vet ikke, jeg tror at saker som jeg ser som fungerer, hva det enn er, er at det er sant, liksom, og at det er ærligt, og at det er den som sjunger det, eller den som bygger bilen, og den som synes det er kult og mener det, eller sånn, altså at
Saker som er bra på riktig, da kommer det jo fra noen som ikke feiker. Og da verker folk... Det er det som kreves for at folk skal fatte noe. At noen har vært helt transparent og ærlig med det man sier, og sjunger eller måler eller hva man gjør. Har du vært i en situasjon hvor du har trengt den musikken selv, som andre har laget? For eksempel hvis noen har dødd? Ja, absolutt.
Men jeg har jo, altså, just musikk har jeg jo liksom alltid, det har jeg jo anvendt selv å skrive. At musikk for meg er at jeg gjør det selv, liksom. Så jeg har ikke så mange... Du har ikke noen celler du hører på. ...idole, liksom. Men jeg har jo saker jeg gjør når jeg liksom mår dårlig. Altså, det bør ikke heller være musikk. Altså, om jeg er deprimeret, så kaller jeg på...
Brasilien mot Frankrike VM 2006, når Zinedine Zidane snurrer opp Ronaldo på lektaren og tar verdens beste fotballslag og bare tar bollen og springer igjennom og bare er helt fri i sin kreativitet. Det kan jeg sette på om jeg mår dårlig. Du ser på fotball? Ja, absolutt. Just den matchen, for jeg synes det er så vakkert at han er liksom
Han er på eksakt der han skal være liksom, og han har tatt seg precis til det han skal være, og han er helt fri, og vi vet at han røkte en cig innan matchen, og han, altså, bare rent sånn, det snarere kan jeg kalle på noe sånt om jeg må kaste liksom, eller bare noe som er oførstørt og rent og
som ingen har mikstret med, forutom Stine Dinsidan. Det er han som gjør det. Vi har fått inn så utrolig mange spørsmål. Skal vi bare begynne? Vi hadde en spørsmålsrunde fra Instagram. Absolutt. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Instagram.
Hvilken sang liker du best å synge live? Det er typ den seneste låten oftest, som jeg er nøyd med. Nå har jeg slått ut et album som vi ikke har spilt enda, så nå er det svårt å si. Men seneste turnéen var det nok Andas inn, andas ut, som var roligast å synge. For det var som om det ikke var noen jævla vekkelsemøte, altså kyrkelig treff hver gang. Men det var krymt. Det var noe senest, men det kommer nok å endres nå, innen...
Når vi får spille igjen, liksom. Så det er litt fra turné til turné, men den vinner nok sommerens fight, tror jeg. Hvor lang er Thomas Stenstrøm? En meter og 84 centimeter. Det vet jeg, for jeg gjorde et provisorisk pass i går for at jeg skulle kunne ta meg hit. Provisorisk pass? Jeg har vokst et centimeter. Har du? Ja.
Så bra, gratulerer. Takk. Men hva er provisorisk pass? Det er når man fippler bort sitt pass, så får man gjøre et pass. Ja, så må man ha en nødpass. Ja, så må man betale 3000 spenn. Ja, det er dritdyrt. Man må ha et paradis selv. Jeg har veldig, veldig mange sånne. Nå har de en regelsverk også, at man ikke får gjøre mer enn
tre pass på fem år. Og jeg har gjort mitt tredje nå. Så om jeg tar bort dette passet, da er jeg stransatt. Da blir det ingen mer Norge. Nei, men kan man ikke reise Norge-Sverige uten pass? Jo, man får ta toget da, kanskje. Jo, man kan jo det. Og så har du en sånn IT-kort. Min mojo er at
De har aldri kollet mitt pass når jeg har åkt ut, men jeg lover at de ville gjøre det om jeg hadde åkt ut annet. Akkurat den dagen du gikk av pass. Ja, så funker det. Men du mister mye ting og sånt. Ja, precis. Har du fått mye bøter og sånt? Ja, jo, jo. Jeg er så stolt over disse sakerne. Har det vært mye? Ja, jeg er helt bedrøvelig på sånt. Det er
Jeg er skitbra på å spille gitar og synge, men jeg er pissdårlig på hverdagslivet. Så er det bare. Mitt rekord er fire p-bøter på samme dag. Det er veldig en på denne. Takk. Det er jo... Takk, takk. Det er bra. Jeg er stolt over den. Har du blitt anmeldt til politi noen gang? Nei. Tenker du om du skal si det eller ikke? Nei. Jeg har fundert på bord... Bord har blitt døde på å si det. Men nei. Nei, det har jeg ikke. Men takk for det. Nei. Det er bra. Ja. Ja. Ja.
Jeg har mest fått stryk. Altså jeg har vært mye sånn i min ungdom, men det er mest noen som har slått meg, ikke jeg som har slått dem. Det er mer sånn at jeg har fått smel. Men hvorfor har du slått deg? Jeg vet ikke. Jeg ser vel større ut, antar jeg. Det er så lengre, men det var sånn da jeg var 20. Fikk jeg stryk eller noe til. Men ja, jeg vet ikke hvorfor. Hvilken er din favorittlåt av dem du har skrevet?
Det er som å fråge noen å velge mellom sine barn. For meg er det bare seneste låtet jeg har skrivet hver gang, for at jeg er så jævla nøyd hver gang jeg lykkes med det. For jeg tror alltid at det skal være slutt. Er du redd for det? Jeg slår meg hårdt i ansiktet. Det var første gangen som jeg var helt ærlig og forklare meg som person veldig mye. Den er liksom spot on.
Hvordan jeg ser på verden og hvem jeg er. Det var første gangen jeg bare skrev det jeg kjente. Og da var det også mange som tykte om den. Så den betyder mye. Den er jeg stolt over. Og den forklarer meg, ringer inn meg på hvordan min hjerne fungerer. Du sa at du var redd for at ting skulle ta slutt. Er det...
Noe du kjenner på? Ja, altså jeg har jo innsett nå at musikken tar jo ikke slutt, den kommer jo bare hele tiden. Men absolutt, jeg er jeg er fett stresset over at det finnes så lite tid med så mye man vil gjøre med så litt tid. Så det er absolutt, jeg er tenker på døden hele tiden. Gjør du? Jeg gjør det jo jevnt, altså det er jo the clock is fucking ticking. Det er
Så tenker jeg hele tiden. Så jeg er absolutt redd for at det skal ta slutt. Og det burde alle ha. Ja, noe av det meg nå tenker på i helgen. Ja, ta vare på den jævla helgen. Ja, ta vare på helgen, det er sant. Kan du lese noe fra Notaterhøyt? Notater-appen. Notater? Ja, på mobilen din har du en app som heter Notater. Den, ja.
Den heter Antekninger. Åja. Antekninger. Skal jeg lese opp? Det er veldig røret der. Ja, det sier mye om et menneske. Her er en låt som jeg har skrevet som jeg har ingen aning om, men den går som heter Kjærlekslåtar. Den har jeg ingen aning om. Jeg har fågler sjunger fra taket, rett ut fra hjertet, kjærlekslåtar. Se tårer på våre kynder, det er fan alltid vi to gjør alle kjærlekslåtar.
Jeg er festet fra den øpne balkongen, noen ganger kysser noen for siste gangen. Jeg er faen ingen noenstans uten deg, jeg undrer om du er noen med noen uten meg. Det var den første. Sen var det måndag, potatis og løksoppa. Tisdag, sitronpesto. Blir hungrig. Onsdag, potatis og laks og brokkoli.
Så her er det litt middagsplaner og litt sanger. Så er det. Det er så spennende. Ja, det er røret, men ja. Hva hadde du blitt mest redd for? At noen skulle tatt notaterappen din og lagt ut alt, eller meldinger? I don't care. Jo, men anteckningene faktisk. Det er jo mine låter her. Ja.
De vil jeg ha for meg selv. Det er en som spør, er du i Norge nå? Om jeg er i Norge nå? Ja. Ah, ja, men jeg er her nå. Ja. Sitter her nå. Og hvis du mister passet ditt, så blir du her. Ja, ja, eksakt. Ja, hvilket er ekstra roligt. Ja. Hvor skriver du dine egne låter? Hva er det som fungerer best? En stark kjensle av at noe er feil, og en stark kjensle av at jeg ikke har kapasiteten å forklare det
Med ord og tanker, så da begynner jeg å skrive en låt. Og så begynner jeg der, og setter meg. Ja, men som den der teksten jeg har lest opp der, som ikke har blitt noen låt. Det har jeg vel skrevet ned, antar jeg. Noen gang bare, når jeg har kjent noe. Men... Hvem handler den om? Ingen aning, faktisk. Mange personer, tror jeg. Men altså, hvordan jeg gjør, framfor alt, tror jeg at jeg er...
Ikke så redd for å gjøre feil, tror jeg. Altså, jeg gjør jo masse dårlige låter også. Men de får ikke ni høre. Det er jo bare jeg som får høre dem. Og så spiller jeg opp de bra låtene. Så det er jo vel så jeg gjør, framfor alt, at jeg bare skriver og skriver og skriver. Kan du kjøre Blå Jeans i Oslo? Vente på den hver konsert. Ah, bra. Ja, men det kan jeg forsøke å gjøre. Har du planlagt flere duetter med norske artister fremover? Nei, kom gjerne med tips.
Ja, hvem skulle det vært? Ready to play, ja, lett I Norge? Jettegjerne Astrid? Absolutt Ja, det hadde vært kult Jeg synes det er skitkult å være her Altså på riktig, så er det jo så at jeg har gjort veldig mye i Sverige Så det er mye som er nytt for meg her Hvilket får meg, jeg får energi og blir inspireret av å liksom Være her bare, det er nice Det er veldig stor skillnad på hva jeg gjør i Sverige og hva jeg gjør i Norge Og det er jo veldig kul bare
Hva liker du best om å være i Norge? Ja, men ni er jo, enligt oss da, svenskar, så er ni jo veldig mye mer avslappnade kring livemusikk og sånt. Det er litt, i Sverige er det litt, eller det er mye mer, det er større interesse her, opplever vi, når vi kommer hit og spiller. At det finnes liksom...
flere festivaler, og det er liksom... Altså, i Sverige nå så spiller jeg på typ alle festivaler for en sommer, og da var vi... Det var jeg, Daniela Ratana, Miriam, Bryant, og noen mer som spiller på alle festivalene. Så det er liksom et...
Det er et roligere klimat her, og det er litt flere som kommer til. Ja, og at det liksom er sånn at er man i Moirana og spiller så bor det 7000 i Moirana, og det er 7000 på festivalen liksom. Ja, det er mange som reiser. Det er veldig fint at det er så, så er det ikke i Sverige. Det er liksom hårdere liksom, på noen sett, så det er
Det kjennes jo veldig mye mer inspirerende for oss å komme hit. Så bra. Det kjennes som at det handler litt mer om musikk, men det er så det kjennes i alle fall. Så bra. Jeg har jo hørt at noen synes at publikum i Norge kan være litt
Rølpete og folk er veldig fulle. Ja, men det er jo ingen fara. Nei, det er sant. Hvorfor skal man være redd for det? Apropos, hva er dine topp fem beste spillninger? Globen i Stockholm, Skandinavium i Göteborg, Slottsfjell når vi spiller det her 2014, Liseberg i Göteborg nå i somras,
Noen av de tidligere spillingene for 12 år siden, da vi spilte på båten i Karlstad, var det et sted som hette det vi ikke trodde skulle komme noen, og så bare var det helt... Første gangen det kom jettemyk folk, det minns man jo starkt. Men Slottsfjell i Stockholm, det var heftig, for vi kom jo og skulle spille Håkka Hjemme,
16:00 på minstascenen og så blåste det etter mye på denne kullen der. Så hele festivalen stengde. Så det fanns bare en konsert i gang. Og det var vi. Så hele festivalen kom til... Det var bare musikk på en scen, og det var den minste scenen. Og der fikk vi spille. Og vi fikk spille lenger for de var tvunget å stelle inn masse greier, så vi hadde jettetur liksom. Så hele Slottsfjell var liksom på den spillingen. Og vi hadde jo liksom...
Og våre forventninger om at det skulle være tre personer, vi ble alltid helt nokkede. Så det prater vi alltid om i bandet som det liksom cooleste gigget vi har gjort. For at det var så himla mye tur innblandet, men det ble så himla bra. Ja, og det var så mye stress rundt. Ja, men vi skulle spille løkken fire, og vi kommer og ingen vet hvilke vi er der. Og vi har slått, noen kanskje har hørt slå meg hort i ansiktet for ti år siden, men...
Og helt plasselig var det bare... Hele festivalen var der, for at de store artisterne som spilte der på den store scenen, de fikk ikke spille enda. De var tvunget å ha pauset. Det var en sånn magisk stund som var liksom... Ja, det var fint. Ja, det hørte skikkelig gøy ut. Hva skjedde med Alt godt Johanna? Med The Roman Empire? Alt godt Johanna? Ja. Ja, det der er noen som jobber...
Med meg som har fråget. Åja. Hva, der låt? Nei. Ok, jeg kan dra en story. Jeg vet ikke om den er bra, men... Når man skikker ut seg platter, så har jeg en kvinne som jeg har jobbet med, som heter Johanna, som jeg har jobbet med i 15 år. Hun er liksom the shit i Sverige. Hun holder koll på allting og skriver ut låtlister, skikker ut det til dem som skal trykke skiver og sånt. Og så skrev hun liksom min låtlista, så...
Håper at jeg gjorde alt jeg kan, andas inn, andas ut, og så skrev hun Alt godt Johanna. Og så var det noen som var litt snabb der som svarer, så den siste låten på platten heter Alt godt Johanna der i to vekker eller noe. Det var litt pinsomt, men det var jo sånn som hender. Og da har jeg lovet at jeg skal skrive en låt som heter Alt godt Johanna. Og hun har antagelig vært inn og fråget denne frågan. Så varsågod Johanna. Ja, det er jo gøy. Ja.
Det er en god titel, da. Det er en bra titel. Ja. Og det må du skrive. Ja. Hvordan var det å spille i Uddevalla? I Uddevalla var det jo hver gang helt... Da er jeg nervøs, kan jeg si. Ja. Da er alt liksom, all min erfarenhet og allting jeg kan bortblåst, da er det liksom... Det er... Jeg måtte ha liksom tre års paus mellom, for jeg er alltid helt slutt, liksom...
Men det er de absolutt... Jeg glemte å si det. De fem spillingene, det er jo givetvis Uddevalla med der. Alle Uddevalla-spillere, typ. Men jeg tenker at de går på et annet konto, for det sier seg selvt at det er personer som man har skrivet om, plasser som man har skrivet om. Allting er der, og gamle flikkvenner som man skriver en låt om, som er der og titter. Det blir liksom kortslutning på noen sett. Men det er jo jettekult, men det er alltid...
Riktig, riktig underlig. Det skjønner jeg. Men veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig kult. Er det sånn, 30 000 er jo veldig mange, men er det litt sånn at alle vet hvem hverandre er fra før? Ja. Og hvis du har vært mye hos rektorskontoret og sånn, så må jo kanskje folk ha visst veldig godt hvem du har vært. Absolutt, så kanskje det var. Men også at jeg utgår fra
Jeg har veldig mye referenser fra den staden. Altså, når jeg blunder og tenker på et torg, så tenker jeg på torget i Uddevalla, for jeg er oppvoksen der. Så jeg har letet seg inn i tekstene. De som er der vet jo eksakt hva jeg synger om. Så da blir det alltid litt ekstra nervøs. Og noen kanskje vet det, at jeg synger i noen låt, at...
Det var en evighet siden, men jeg minns det som i går på en planket buss fikk hun tuggummi i sitt hår. Og da vet jo alle der hvem hun er som fikk tuggummi i sitt hår. Og da blir man jo veldig nervøs. For alle har jo koll på det og tittar på henne. Ja, og du synger. Men når jeg spiller i Oslo så har ingen noen aning om hvem hun er som fikk tuggummi i sitt hår. Nei, oi. Så det blir jo...
Ekstra alt liksom Nei det må være gøy da Når blir det sommerturné i 2024? Det blir det virkelig Vi skal ut og spille 25 spillinger tror jeg Og det sløps snart Efter vi har spillet de mest store spillingene I Sverige Hva var din favorittkonsert i 2023? Liseberg I Gøteborg Kan du spille flere av de gamle låtene? Fra fullkultur, rør inn til min kompis Og så videre Jeg kan forsøke
Det er mange sanger du vil at du skal spille Ja, men altså, jeg vet ikke Vi spiller jo numera typ 2,5 timer Og jeg forsøker å få inn så mange låter som mulig Men det er alltid noen som bare Ja, for du har ganske mange låter med også Fett besviken for at jeg ikke spiller Og så kommer det var, jeg er ledsen, så funker livet Ibland får man ikke alt man vil Men jeg gjør alt jeg kan for å få inn så mye som mulig Hvem er du mest kjent i DM'en din? På Instagram Hvem som er mest kjent? Ja
Er det Beyoncé eller er det... Har du Beyoncé i DM'en din? Nei, jeg skal bare... Jeg har holdt på å miste det her. Nei, men det er vel... Det er jo fotballspillere, tror jeg. Ja. Svenske landslaget i fotball. Viktor Nilsson, Lindeløv og de grabbene. Vi skriver litt iblant så der. Og jeg er jo jætenervøs hver gang jeg skriver, men...
Men det må jo være dem, tror jeg. Ligger du å dra på fotballkamp og sånn? Jeg elsker det. Da kan du kjenne at du lever, eller? Ja, det er det beste jeg vet. Jeg burde hindre mer og mer, men da... Bort med drugs og fallskjermhopping, det er fotballkamp og gitar.
Man kan kombinere saker også. Det er sant. Idrett og drugs går hånd i hånd. Ja, det er en fråga rysse. Har du kjæreste? Ja. Skriver du ofte sanger om henne? Det er hemmelig. Noen hemmeligheter må man få ha også. Og her kommer siste spørsmålet. Hva drømmer du om? Svår fråga. Jeg vet ikke. Jeg drømmer om mange saker. Jeg drømmer om å gjøre saker jeg ikke har gjort.
En drøm er Spektrum her til eksempel, i Oslo. Det får jeg jo spille i morgen da, helst på Chris litt, men der vil jeg spille selv liksom. Dit vil jeg, dit skal vi, på noen sett. Men det er typ sånt. Jeg drømmer nok mest om at jeg kunne fortsette å holde det her tempot som jeg har hatt. Anvende musikken som noen slags dagboksanteckning og orke gjøre det liksom hele livet og kunne titte tilbake og bare...
Ha masse musikk. Det drømmer jeg om at jeg skal klare av det. Det er en veldig stor drøm, men jeg skal gjøre alt jeg kan for at det skal funke. Det håper vi også på. Det blir bra det. Da gleder vi oss at du kommer til Spektrum i morgen og neste gang. Ja, neste gang. Om et halvår, eller tre år, eller ti år, eller fem år, eller noe sånt. Om et år, kanskje. Ja, om et år. Visst, vi ser så. Da ses vi. Ha det bra.
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!