Velkommen til syvtrettig.no
Caroline Nitter er en glad jente fra Tromsø som tok hele Norge med storm gjennom fjerde sesong av X on the Beach. Og helt ærlig må jeg si at jeg aldri har sett noen som Caroline på TV før. Nå er hun her med meg, og vi må finne syv trettien i Caroline Nitter. Å, finne syv trettien! Ja, det blir litt crazy. Takk for at vi kom hit. Takk for at du ville komme. Du har jo masse syv trettien i deg, tror jeg. Så syv trettien er en sjekk.
på om du er sønn enn høyt ok, I'm gonna fail hvis du har synsrettighet så er du crazy herregud så syrkult den her
Og så er det litt sleng i rap. Hvis man googler det, bare 7.30, så er det Norges største nettside for popkultur. Så ikke rart at folk ikke vet. Nei, vi har tatt over navnet. Det er det du har. Kanye West har gått ut og sagt at han ikke er 7.30. Jeg synes jo popkulturen er veldig interessant, fordi noen ting er jo sånn som det med Balenciaga, eller liksom med Kanye, eller noen ting som det. Eller som Enrotate, menneskehandel, og du begynner å liksom...
Da ble jeg litt sånn, øh, selvfølgelig som alle andre. Mens på mange andre måter, så synes jeg det er veldig sånn, litt som en kult. Jeg tror det var når folk begynte å melde på hverandre etter covid. Når det var sånn, du skulle sjekke, liksom melde på dine naboer, ikke sant? Hvor er naboene, har de fest og hva faen skjer? Akkurat som 2. verdenskrig. Ja, ja. Ja, litt sånn der. Hvem har vært jødene, liksom? Uff.
Og så ble det bare verre og verre. Skulle folk blande seg opp i alt? Jeg synes det ble noe av det her. Du måtte liksom forsvare alt hele tiden. Jeg husker venninnen min jobber som modell, og hun hadde ikke jobbet på flere måter, og så skulle hun reise til Italia. Og det var sånn...
Alle bare, skal dere reise til Italien? Tror du ikke å si det til noen? Hun ble jo der kjempelenge for å få jobba. Helt mye. Jeg reiste jo masse i koran personlig da. Jeg ga jo fullstendig. Noe som var en kjempegod avgjørelse. En egen sekund. Men jeg fikk jo kjempe mye koran da. Ja. Det var jo ikke så gøy. Ja.
Hvor ofte har du hatt det? Jeg har hatt det sikkert fire-fem ganger. Det verste var på Bali, når vi hadde en dritfin luksusviller, en av de dyreste villene. For det er jo også utrolig billig der, så du kan få det veldig, veldig fint. Det første som skjer er at vi får så korona, den der hevige koronatypen.
Og det er bare muskler og kroppen bare faller sammen. Og vi karantener oss inne der i to uker og bestiller mat på døra. Til slutt er vi så lei av hverandre. Vi er så lei av han mannen som kommer med maten. Vi er så lei av villaen. Vi er så lei av Bali. Og så hadde vi fortsatt tre uker igjen.
Men vi var i hvert fall sol og varme. Her i Norge var det jo helt... Jeg satt bare hjemme alene i leiligheten min. Og så trente jeg hver dag for å ha noe å gjøre. Og så klarte jeg å ryke korsbåndet på hjemmetrening. Og jeg lå bare på stugulvet alene og gråt. Det var ingen som kunne komme. Og jeg var sånn, hva gjør jeg? Hva gjør du? For du er singer her. Jeg var det da. Ja, du var det da. Jeg tret alene på grå.
Jeg følte at det var med en Bridget Jones episode. Det er jo litt sånn... Jeg følte sånn all by myself. Jeg lå og gråt. Jeg tenkte sånn, herregud, naboen kommer til å banke på noe. Og spør om det går bra. Jeg lå i 20 minutter og skrek av det. Og gråt. Hva gjorde du til slutt? Fikk du tak i neie? Nei, jeg krabbet bort fryseren og fikk tak i en ispose. Og så lå jeg bare der. Og så var jeg sånn...
For de korsbåndene hvor det er egentlig Det er kneet Herregud Er ikke det veldig veldig ille egentlig? Jo det er ganske vondt i hvert fall Og så jeg har operert også nå
Ja. Etterpå? Ja. Å, herregud. Det var bare så trist. Det var farlig tid, altså. Ja. Å sperre deg inn i leilighet, det er ikke trygt. Nei. Altså, du burde heller bare fått den koronaen like mange ganger som meg, og bare vært rundt der. Så det var mye verre for deg å være i leiligheten. Ja, men jeg blir så lett smittet, så jeg har jo hatt det like mange ganger som deg. Ja, ja, men jeg venter enda på en unnskyldning for det der. Jeg synes ikke det var greit. Nei. Å stenge oss inne.
hvordan våger de? hvordan våger de? jeg synes det var mye verre det der zombie-viruset vi snakket om for noen stund siden og apokopper og sånn når det skal påvirke hvordan du ser ut da om du blir død innvendig da begynner jeg å bekymre meg det skjønner jeg, i hvert fall når man har brukt ganske mye penger på utseende
Ja, det er også noe man gjør i korona. Nå setter jeg den grønne ljusen min i helsen. Bokstavlig tatt. I korona, noen fikk seg kjæreste, noen ble gravide, og noen opererte seg. Og noen var mer normale mennesker, sånn som alle egentlig burde vært. Jeg opererte meg. Det var ganske nice, for du trengte å gå til andre steder, så du opererte deg, så lå det bare sånn.
Bare hila. Det har jeg ikke tenkt over, men det var jo selvfølgelig den beste tiden å ta... The best time. It was the best of times, but the worst of times. Jeg har sett et gammelt bilde av deg som TCMN har lagt ut på Instagram. Det er en ganske stor forskjell fra det bildet til nå. Når tok du din første operasjon?
Min første operasjon, det var da jeg var 18. Mamma hadde legekontor i etasjen under, Volvat i Tromsø. Så husker jeg at jeg hadde gymtime, for jeg gikk enda på skolen. Og så skulle jeg dra og operere med seg. Jeg hadde liksom vasket kroppen min med sånn antibakteriell såpe. Jeg tok på meg en sånn loose clothes, gikk ned dit, fikk med meg en venninne som passet på at ikke mamma var i gangen eller noe.
løp forbi opp der kontoringangen hennes, og så bare tok det jo sånn fire timer, og så lå jeg der en stund, og så ble jeg følt ut igjen av venninna min. Og så gikk jeg med skjerf og store hettinghensere månedsvis. Så morlig fikk ikke vite at du hadde opprørt deg? Morlig fikk ikke vite det, for jeg fikk ikke lov. Og det var brystene? Det var puppene, ja. Og så dro jeg venninnen min på en sånn sammen på en liten jentetur,
Og så fikste vi nesen. Og så gjorde jeg vel ikke så mye mer. Jeg selvfølgelig tok mye fillers på den tiden. Det var jo lov til å reklamere for fillers. Back in the good old days. Så det var liksom sånn, filler, filler. Så jeg tok jo så mye fillers. Og så var jeg helt gæren ut. Ja, så fikk jeg en god idé om å dra til kirka og fikse tennene mine. For det hadde ingen gjort før.
Så det gjorde jeg også. Og så dro jeg på eks, og så ble det korona, og så gjorde jeg mye forskjellig. Men da du var 18, hadde du ønsket deg en operasjon lenge? Ja, ja, ja. For jeg var veldig, jeg husker jeg hadde en veninne som var veldig sånn curvy, og liksom store pupper, og liksom alt det der. Jeg var veldig, veldig tynn, og som en strek. Noe som egentlig jeg synes er utrolig fint.
Men jeg husker hun sa alltid at det er så tynn og ingen former og at det er ingen pupper og det er ingenting. Så da er det liksom litt bad friend. Så jeg hadde satt veldig i hodet mitt. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gjøre det. Jeg tenker så mye de kommentarene kan sette seg. Det er spesielt når man er ung. Jeg tror det. Og liksom, jeg angrer ikke på en eneste ting i en eneste operasjon. Så sier mange ting man kunne gjort annet, så hadde jeg vært foruten eller uansett. Men altså...
Det har vært så mye sinnssyke, bare sånn til og med operasjonsopplevelse bare. Jeg hadde en kirurg som jeg er ganske god venn med nå, som er jævlig kul. Han er sånn gay, veldig lav, skikkelig god stemning. Han har sånn disco når han opererer. Så jeg husker at jeg lå litt på operasjonen og ble trillet inn, og han bare...
Are you ready for fucking surgery? Og liksom bare Og så våkna Og så var jeg super Det var en vibe Så det er liksom sånne ting som det er Eller når jeg var på en sånn sted Fikk med noen nye venner En god vennin av meg som jeg møtte her Hun driver noen sånn filerske greier I UK, en så stor klinikk Hun har jeg møtt og vært operert med
Og jeg husker to andre jenter fra Norge som jeg møtte, og de hadde sånn BBL. Så de gikk rundt med sånne blodposer. Og så var det sånne ruset på medisiner og sånn. Så de store små husker de så danse til en sånn sang med Drake. Du vet den der, du vet den der, hvordan sang var det? Det var på den tiden der. Og bare sånne morsomme bilder i hodet. Og det er en fra England som bare nekta å ikke drikke vodka. Hahaha!
Så hun hadde opprørt sikkert 5-6 ting for å skulle gjøre alt på en gang. Hun satte seg helt gæren ut. Hun hadde opprørt nesebeina. Hun hadde opprørt 6 ting. Hun hadde talt ansiktet, puppene, bibelen og nese og alt sammen. Hun satt der og så ut som en mumi. «Ik er min fucking vodka!» Hun var kjære som de satt og drakk vodka og liksom...
Svolda sa jeg bare, good luck. Da du var 18 år bodde du jo fortsatt hjemme, gjorde du ikke det? Jo, jeg gjorde det. Og moren din fikk ikke vite at du hadde operert puppene? Nei, ikke fordi jeg var på skiferie da. Jeg var på en spa-hotell og jeg måtte gå i bikini. Er det ikke en ganske lang periode hvor man er syk? Jeg komitter jo til det jeg vil. Så jeg gikk rundt i smerte der og ble litt syk. Jeg skulle spise middag og hadde på meg skjerfa.
Til slutt hadde hun skjønt det da, og så ble hun ikke sur. Nei, og var hun ikke sånn, herregud, stakkars, skal du ikke legge deg ned? Nei. Nei. Hun synes ikke det er synd i meg. Det tror jeg ikke mammaen min heller hadde gjort. Nei. No mercy. Så vi er mammaen min, vi prater ikke om sånne ting. Nei. Det er det beste. Vi er helt uenige. Vi kommer alltid til å være det. Hun jobber jo som lege nå, gjør hun ikke det? Har hun sagt noe om det?
Nei, hun sier ikke noe mer nå lenger. Jeg tror kanskje hun har blitt litt herre da. Alt jeg har gjort nå, jeg tror mye av det jeg har gjort har vært for en sånn indre rebelsk stempel på at nå skal jeg bare gjøre det verste av det verste, på en måte. Jeg kan gjøre det, og være 100% den jeg vil være, og den er jeg akkurat nå. Så ser du det, og så må du bare akseptere det, hvis du ikke trenger å gå og prate med meg.
Tenker du det er mot henne, eller mot alle? Sikkert mye mot mamma. Fordi hun er så nær meg. Men selvfølgelig, andre inngår jo også i det. Har hun vært veldig streng mot deg som barn? Nei. Jo, hun har vært streng på sånne ting, hvor den...
Hun har vært veldig flink på å gi oss god næringsrik mat, og vært en utrolig god mor, god å prate med. Veldig fin og varm dame. På noen ting har hun bare ekstremt sterke meninger, sånn som meg. Jeg tror hun bare ville veldig, veldig, veldig at jeg skulle ha det bra og lykkes, mens hennes måte å så for seg sitt hod at jeg skulle være, var fullstendig feil for meg.
Det ville vært det verste for meg. Ever. Hvis jeg måtte redde på folkehøyskole, innen strikkergenser, eller strikke i det hele tatt, eller bare... Jeg vet ikke. Du skjønner hele den der... Jeg vil ikke bare være det. Jeg vil være alt på en gang. Jeg har lest Albert Camus. Jeg har lest på Bæde.
Jeg leser, jeg har liksom blitt så lest dypt intellektuelle bøker, jeg har gjort det mye rart å gå på alle mulige slags forskjellige kurser, jeg har gjort ekstremt mye rarere ting, men jeg har fortsatt operert meg ihjel, jeg har vært med på reality og driver liksom visse kroppen min sånn, og jeg synes man skal få være alt på en gang, så hun bare er skuttet.
Du må ha vært igjennom de tingene i livet, så finner du fort ut at ingenting spiller noen rolle i det hele tatt. Fjellet skal dø. Føler du deg litt nummen? Jeg har alltid, alltid, alltid, alltid, alltid, alltid følt meg veldig, veldig, veldig, veldig ensom. Har du? Ja, alltid. Du har kanskje skilt deg litt ut der du har vokst opp? Jeg har masse gode venner og god familie, men alltid følt meg ensom. Og enda gjør det litt sånn...
Men nå har jeg blitt litt sånn akseptert litt. Holder meg selv litt i hånda. Jeg føler at det er meg og meg. Det er jo det forholdet du skal ha hele livet ditt da. Bare drive in your loneliness. Men den ensomhet oppstod det en sterkere etter at faren din døde? Ja, da ble jeg jo helt crazy, vil jeg si. Jeg synes det er så godt der jeg er nå. Å ikke ha det som jeg hadde det da, lenger. Det er en så god følelse.
Fordi det er herregud de som har vært gjennom det og kommer til å gå gjennom det, de vet. Man kan tenke seg til. Det er så mye forskjellige ting man tenker på. Og reaksjonsmeldene man har. Man føler seg kanskje mer ensom av en sånn opplevelse, men samtidig så var det alltid noen som også hadde opplevd det samme. Jeg fikk så mye fine meldinger fra
Fra folk som faktisk hadde opplevd det samme. Du var også veldig ung. Jeg vil ikke si at det var det som gjorde at jeg følte meg sånn. Jeg tror det var at jeg var litt annerledes, ja. Mest. Og så ville jeg veldig gjerne gjøre pappa min stolt. Samtidig nå så tenker jeg at pappa min var veldig sånn der, kul. Han var liksom badass. Så han ville vært sånn stolt av meg uansett hva. Han var sånn, så han var stolt av meg uansett hva. Så jeg tenker sånn, herregud, han har vært stolt av meg nå. Jeg vet jo egentlig det. Nå kan jeg smile og tenke på han. Hvor lenge sier jeg det?
26, men hvor lenge er 26 siden? It feels like yesterday. 6 år siden. 6 years ago. That's how long it took for me to become normaler. Hvor gammel var du da? 17.
Jeg er 24. I 2014 døde faren min. Da var jeg... Har du også mistet pappaen din? Ja. Hva døde han av da? Han var alkoholiker. Så det var... Jeg leste om faren din. Da var det ganske plutselig. Var det ikke det? Faren min hadde vært syk siden jeg var barn. Så jeg var inn og ut av sykehuset hele tiden. Så vi ventet på det hele tiden. Han klarer seg jo alltid. Og så...
Plutselig så ble han mye dårligere enn han pleide. Og da gikk det veldig fort. Man vet jo aldri helt hva som kommer, selv om du forbereder deg hele livet ditt på at det skal skje. Du er aldri forberedt på at en foreldre går bort. Og hvordan det føles at noen er borte, borte. Om så du har noen som ikke er så til stede, om du har noen som er alkoholiker, om du har noen som har dratt fra deg, eller uansett hva det er.
Så jeg er veldig forhåpent på at de er borte borte. Sånn forduftet fra jordens overflade. De finnes ikke mer. Det er akkurat det. Det er rart. Folk var ofte sånn, ja, men var det så kjipt egentlig da, hvis han var så syk fra før? Da hadde jeg jo et håp om at han skulle bli frisk, at noe skulle bli bedre. Nå har jeg ingenting. Så nå må jeg akseptere at det forholdet der kommer aldri til å bli bra. Nei, og du fikk ikke det...
Det du håper på. Det er også noe du må svelle. Ja, den sjansen er borte. Og det er det som jeg tror er vondest for oss. Spesielt jenter, vi blir jo veldig glad i ideen om hva en pappa er. For eksempel, om vi ikke har den beste pappaen. Men det her med at de fikser ting, hjelper, maskuline på en måte er en veldig viktig rolle for gulstilse. Og så har du liksom ikke den muligheten der.
Og da lener det kanskje på andre litt mer. Kanskje går det inn i forhold til hva de har gjort. Kanskje overkompenserer det på en annen måte. Det er de issues da. Tror du at du har det? Nei, jeg tror ikke det. Sa det med et smil. Jeg tror ikke jeg har så mye issues. Jeg går ikke til å lage noe. Hvor lenge har du gjort det?
Jeg er en god psykolog, og jeg har alltid følt at jeg har vært psykologen sin psykolog. For jeg vil at de skal spørre meg om noe ekte. Ingen vil si hva som er galt med meg. Ingen har aldri hørt at jeg er deprimert for angst. Jeg har aldri fått en diagnos på noen ting som helst.
Jeg vil gjerne liksom at de bare skal si det. Jeg synes de sier sånn, ja, åja, mm, mm. Så er det en i Tromsø, så er det en i Oslo. Der kom jeg egentlig bare for å synes det var hyggelig å gå dit. Og jeg fikk det gratis via TVN, så jeg bare tok meg en kaffe. Så gikk jeg dit, så var jeg sånn, ja, hallo, god dag. Satt meg ned og pratet litt, ja, det er litt kjipt nå med det. Ja, det skjedde jo det i helga, men det går bra, liksom. Du vet, litt sånn...
Så nå prøvde jeg en alternativ person. Men han prøvde en sånn rar form for terapi. Han ville at jeg skulle få mitt sinne ut på han. At jeg skulle sitte og kjefte på han. Og da ble jeg helt sånn der. Altså, hva? Det hjelper meg ingenting. Kan ikke du bare si, Karline, you have so many issues.
Iksam, here you need to do this and this. Men jeg har også gått i terapi i, jeg tror jeg har blitt sånn ni år nå. Ja. Har du god erfaring med det da? Veldig god erfaring med det. Kanskje jeg må spille den nå? Ja, du kan gå til min. Ja, vi har gått til samme. Du har jo lært sikkert veldig, veldig mye. Ja, veldig. Og du er jo en veldig varm og fin og åpen og intelligent person. Fakk.
Som jeg har inntrykk av det. Og som jeg ser. Så nå har du jo fått si det. Men altså ja.
Hun sa jo sånn at hun må skrive en diagnos og sånn, fordi alle psykologer må det, tror jeg, hvis man skal få det typstøttet. Og da sa hun, men du har ikke en diagnos, ja. Jeg var sånn, jo, det har jeg. Har du? Mange? Jeg har googlet. Har du hørt om dramatiserende personlighetsforskyldelse? Har du hørt om all of the above? Ja. Ja.
All of the above. To me. Me too. Thriving. Jeg blir så skuffet når jeg ikke får diagnoser. Kanskje det. Jeg tror kanskje det jeg vil ha. Jeg vil ha en diagnos her.
Er det ikke så selvdiagnostiserende, sier jeg bare? Ja, hva vil du vite av selv da? Jeg vet ikke alle begrepen da, men jeg føler mange ting jeg leser, så jeg bare skjønner det med. Så til og med, jeg kan til og med lese sånne kjipe ting, sånn som narsisist, og psykopat, og sociopat, og serial killer, og, ja, skjønner du? Til og med da kan det være sånn, uh-oh. Men du vet, alle disse diagnosene, de springer jo ut fra vanlig personlighetsstrekk. Jeg tror nok jeg har sikkert hatt en dose med PTSD,
Sikkert. Jeg har vært deprimert. Det vil jeg sikkert tenke at jeg har vært. Jeg tror jeg har sånn high functioning anxiety. 100%. Ikke sant? Alle sånne ting som det. Det tror jeg jeg har. Men det tror ikke sko dagen min. Så... Hva skal vi gjøre med det? Men tror du livet ditt hadde blitt bedre om du hadde fått diagnosene? Altså fordi... La oss si om du hadde fått de diagnosene da. Så har du jo samme problem. Hva gjør du? Problemet? Skal du... Sånn som du har ADHD og det der. Du...
Skal du ta masse ritalin? Helst ikke. For mange. Samme er det med antidepressiva og mange av de tingene. Det er helt forferdelige greier. Man skal jo lære seg å leve med det uansett. Og så er det jo noen som selvfølgelig trenger medisiner om å ta det. Jeg tenker man prøver å feile seg. Så først så drakk jeg mye og holdt på med litt sånn for å døve mine pains.
Jeg har liksom fulgt en sånn gyllen middelvei, og så merker jeg veldig selv, det kommer varselemper opp hvis jeg merker at nå er det fare for at ting går litt ut og svinger der, ikke sant? Og da drar jeg meg selv litt inn. Og da gjør jeg ting som jeg vet at råmer ned på en andre måte, så klarer jeg å holde meg på banen. Jeg tenker så lenge du har noe å se frem til, noe å jobbe mot, du liksom klarer mål med deg selv,
Jeg synes det er det viktigste å bare keep moving, uansett hvor dritt og jævlig du føler deg, og hvor syk i hodet, eller ube- aware, deprimert, crazy as fuck, så må du bare fake it til å make it.
Ja, men når er det du får disse varselampene opp, og nå begynner du å bevege deg litt for langt? Jeg får de varselampene opp hvis det blir for mye takk og ja til, som jeg har sett er veldig sensitiv, og det blir mye fest, eller sånn for eksempel etterreksende beach, så hvis det blir litt mye til tidligere, jeg merker at, å fy faen, nå har jeg bare lyst til å drikke meg dritig, så klokka er 11 på morgenen, ikke sant? Karline, nå er det nok du prøver å døve ned her.
Det går bra. Dra på trening. Center yourself. Ikke sette for hårøde mål. Når verslampene kommer, så lærer jeg meg selv å indulge litt i noe. Pleie meg litt med noe, men ikke for mye.
Så går det som det gjør over. Det er det man glemmer. Man har det kjivet. Det går alltid over. Man kan jo se at du reagerer mye på Ex on the Beach for eksempel. Når det er ting som du ikke liker som kommer litt uforventet. For da skal dere jo settes på å prøve hele tiden. For de skal jo få reaksjoner ut av det. Hvilke reaksjoner får du fra meg? Ja. Ja.
Det var vel en episode med en sovesofa Hvor du skal sove på den Åja, fra den gamle sesongen, ja Ja Altså sånn Av og til så prøver jeg å tenke sånn Karline, kan du ikke bare seriøst bare være litt fake Og liksom være litt normal Og liksom prøve å la seg som du ikke skal skade Av og til Men jeg bare klarer ikke Det går noen timer og jeg klarer ikke å fake it Du får bare en sånn Whatever
"A little alien from Mars" "From Mars" "That's me" Nei, det som er greia er at du sovet med flumbellisning på meg i dag i distrett med ullteppe og en ekkel sofa pute og det var helt forferdelig og så var jeg full og så var det trist og forferdelig da så måtte jeg sove med en random dude som jeg ikke ville sove med og det var bare sånn Det hadde ikke jeg lykt til å gjøre Nei, det var bare sånn "Jeg redder opp til deg" "Hei"
Jeg vil ikke sove med deg, jeg vil ikke sove med deg, jeg vil ikke sove med deg. Skjønner du? Men da er jo du på TV. Reagerer du sterkere fordi du vet at du er på TV, eller er det en ekte reaksjon? Jeg skulle ønske at jeg kunne si at ja, det var fake, det var gjennomtenkt, og er overhovedet ikke sånn. På noen måter, under noen omstendigheter. Men absolutt, under de...
Altså de omstendighetene der inne, når du ikke har telefon, når du blir presset opp med masse folk, når du får lite søvn, masse alkohol, du får liksom maks 4-5-6 timer søvn av og til noen etter, over lengre tid, alkohol hver eneste dag, folk du ikke... Altså, du blir helt sånn der... Nei, 100% ekte reaksjoner, ass. Det er ikke sånn at jeg drar ut på byen her i Oslo og legger meg ned på gulvet og skriker, liksom, hvis jeg ikke får det som jeg vil.
Da kan jeg jo bare dra fra situasjonen. Da hadde du jo fått en diagnoser. Ja, da hvis jeg skulle diagnosert meg utifra, da hadde jeg opplevd mye rart. Men jeg tenker at nå er jeg sånn, jeg elsker den delen av meg også, fordi det er noe av det kleineste jeg kan se på. Nå kan jeg få så fylle angst av å bare vite at omg, this is too much. Men sånn,
I love you baby, it's gonna be fine. It's just life. Alle har sine greier. Memories! Jeg vet ikke hva, men de tinutbruddene der, men altså, noen ganger, jeg blir så sint av det, det blir som en liten te-koker, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, det bare pang!
Og så bare holder jeg på å eksplodere liksom Men du vet, alle har noen sånne Det er bare at din kom på TV Mens alle andre, la oss se om de ikke har det Og snakker ikke om det Men det er sånn venninne mine sier Lina, jeg kjenner deg ikke igjen
Sånn, nei, selvfølgelig gjør du ikke det. Fordi du har ikke vært på ekstra nødvendig med meg. Du har siste og drukket vin med meg, vært ute på byen med meg, vært på ferie med meg, og jeg liker det. Vi har jo en god relasjon. Jeg henger jo ikke med folk jeg ikke liker. Jeg holder ikke på med hele opplegget der til vanlig. Så hvordan skal jeg noen gang måtte være sånn i livet mitt?
Det er jo utrolig gøy å ha gjort det. Jeg er så glad for at jeg har gjort alt, uansett. Jeg er veldig ferdig med det nå.
Jeg vet at du har fått mange tilbud før du sa ja til å være med på Exxon Beach sesong 4. De spurte vel deg flere ganger, og så har vel Paradise Hotel spurt. Ja, ja, ja. Du vet så mye, du. Jeg graver og jeg graver. Ja, ja, de har spurt meg. De har aldri spurt meg. De spør og spør. Hvorfor sa du ikke ja for det? Hvorfor sa jeg ikke ja for det? Åja, ja, nei. Først var det fordi jeg hadde en sånn familie. Det var en sykdom i familien min.
Og så med min bestemmer som ble litt dårlig, og så hadde jeg egentlig sagt ja til sesong tre, men så sa jeg det til mamma, og så begynte mamma å gråte. Å, vent da, da kommer det å ødelegge livet mitt. Og så sa jeg til mamma, ok, da har vi to velg. Enten betal ferie til meg, jeg skal til Bali, Sri Lanka, jeg skal drive med yoga, og leve et sendt liv, for det kan ikke være en sekund til, ellers er jeg på Exxon Beach, og ødelegger livet mitt.
Og så fikk jeg den første nemtene. Det var borte lenge. Og så ble det covid da, så det ble ikke uansett. Jeg legger til mamma at jeg skal på ytetur. Jeg skal jo på ytetur. Det var en litt annerledes ytetur. Hva sa moren din da hun så det på TV? Hun har ikke sett det, men når jeg ringte henne etterpå, så sa jeg «Hei ja, det er bedre å be om tilgivelse enn tilatelse, sant?» Og så sa hun «Åh, Karina, er du ikke seriøs?»
Jeg sier at hun bare er ikke god. Går det bra? Ok, ha det. Skjønner. Det var der. Har du søsken? Ja, tre søsken. Er alle eldre eller yngre? Yngre, og de synes jeg er superteit. Hvorfor det? Fordi jeg bare er så mye kule enn meg, og surfer, og går på folkeskoler, og strikker, og stør medisiner, og
De ligger jo akkurat like mye på folkeskole som på Exxon Beach i hvert fall. Gjør det det? Ja, herregud. Jeg husker vi lagde en sånn T-banekart og alle som hadde ligget sammen. Det var bare streker overalt. Det var jo det som var så gøy. Det visste jeg ikke. Kanskje jeg hadde likt med folkeskole-Trika da. Men hva gjorde du før du var med på Exxon Beach? En kjæreste fra Australia. Så jeg gjorde litt på Bali og litt på Sri Lanka. Og så jobbet jeg på sykehjem.
Det var en veldig traumatisk opplevelse. Fordi det var veldig vanskelige brukere. Og jeg er veldig redd. Det var sånn voldelig oppførsel. Jeg var helt sånn her. Jeg tok på meg fire jakker før jeg skulle på jobb.
Fordi jeg kom til å bli skallet ned eller slådd eller noe. Bare sånn just in case. For å dempe slagene? Ja, skummelt altså. Det er noe av det mest traumatiserende jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg vil heller dø enn å gjøre det igjen. Collegaene mine, det var de som drev med jujitsu og kampsport. Det var liksom bare sånne gutter med store muskler, så var det meg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ble ansett. Det er så beyond me.
Men det kunne du kanskje ikke tenkt deg å fortsette med? Aldri i livet hadde jeg gjort noe sant. Og det ville jeg ikke sagt var en god erfaring heller. Det var en traumatisk opplevelse. Da skjønner du at du kommer til moren din og bare «Ok, du har to valg. Enten så drar jeg på Ex on the Beach, eller så betaler du dette for meg». Ja, men virkelig. Jeg hadde ikke lyst til å studere, jeg hadde ikke lyst til å gjøre noen ting. Jeg ville bare reise. Ja.
Jeg ville bare flørte med alle guttene jeg så. Det var så mye kjekke gutter. Og så fikk du kjæreste, og så ble det slutt? Ja, først da fikk jeg flere kjæreste. Det var en italianer, men han var så sjalu. Og så var det en spanjol, men han var for tøsete. Og så var det en brite, men han var creepy. Og så var det en australian, og han var bare herlig.
Men så var det en episode der jeg hadde alle på en gang som sjunglerende baller. Først hadde jeg den spanjolen på bussen, fordi min støvesemor, min grandma som man kaller henne, hun har et hus der nede, en stor villa. Så de hadde et pool party i huset tidligere på dagen. Da tenkte jeg at fint, dette er ettermiddagen til «My Australian Baby».
Hvem har glemt sekken sin på rommet mitt? Det er jo han spanjolen som har vært på pool party. Så jeg sitter i senga, eller i senga med han der, Australian, my baby. Og så plutselig står han, spanjolen, og kommer seg inn porten og står sånn her i vinduet. Og han, Australian, bare «Someone broke in the fucking house!» Og jeg bare «What?»
Han løper frem og låser døra og bare, what the fuck, ikke sant? Og han bare, spansk, han spanyolen kan jo ikke engelsk. Skjønner du? Så jævlig bra det er, for de gidder ikke å være så engel, de som har litt spanske. Og han står og peker på sekken sin, og jeg bare, liksom bare låter som at jeg ikke skjønner hva han mener, eller noe sånt.
Og så til slutt så, jeg husker ikke helt hva som skjedde, men jeg klarte liksom akkurat, akkurat å dodge den, for jeg tror han, han australien gikk ned for å snakke med en vakter, og så tok jeg sekken ut, og så bare ga han til han, og så bare, wow. Altså, det er så funnig. Og jeg dodget en bullet. Men snakker du spansk? Un poquito. Nei, jeg snakker ikke spansk. No, no, no. No comprendo. No. Hvordan kommuniserte dere? The body language. I was just like that.
Nei, det er gøy når du reiser og du liksom merker at du trenger ikke forstå så mye. Pappa har jo vokst opp i Østerrike, så det har vært mye ski og... Hva er det jeg prøver å si? Så mye greier. Så vi har alltid vært litt der, eller sånn en uke der hver sommer, og så fire uker i et venteland. For de jobber jo så mye, foreldrene mine, at de alltid må ta igjen...
holdt på å si barneomdragelse og familietid på sommerferien da hadde vi alltid over en måned med sommerferie for vi hadde jo au pair og vi hadde jo hushjelp og liksom alt det der vi hadde en spansk hushjelp som lillebroren min begynte å gråte hver gang hun kom for hun likte ikke den meksikanske nå var den meksikansk meksikanske maten hun lagde for hun lagde middag til oss også men dere har alltid vokst opp med hjelp?
Er familien din ganske rike? Rike? Nei, vi var... Hva er rik? Altså, vi hadde det fint. Det er alltid det rike folk sier. Åja. Nei, vi var begge leger da, og liksom, alt på stell. Men de var ikke så opptatt av flashy ting. De var ikke opptatt av det i det hele tatt. Det var mer sånn...
tur og liksom ta oss med på ferier og reiser og opplevelser jobbet du mye da du var liten? veldig mye du så de nesten ikke? ja var det derfor du hadde hjelp kanskje? ja, veldig mye selvfølgelig ikke at jeg kjente de så godt jeg skulle kanskje kunne bli bedre kjent med de nå og det er noe av det som er trist å ikke ha en pappa lenger jeg skulle kanskje kunne bli kjent med han på en klø hva tror du han hadde sagt til deg hvis du hadde møtt han nå?
Han har sikkert kjeftet litt på meg. Hva tror du han hadde kjeftet på deg for? Sikkert at han ville si det med brun krem i ansiktet, så han sier kommenterer om hvor mye han hadde lappet ned, og sånn. Sånn frekke kommentarer som det har brukt han å komme over til. Nei, hvem vet? Det skal jeg ikke fundere på en gang. Men har det vært press på deg i forhold til å studere mye og sånn, når du har hatt noe med høy akademisk kompetanse i huset? Ja, det har vært et helsynsig press. Det har vært
Den virkelige oppfatningen om at det er sånn det skal være, det har ikke vært den der. Det er mye lege, lærer, advokat og politi. Så det har vært det, eller ingenting. Hvis det er noe mindre enn det, så er det liksom sånn, hva gjør det? Psykolog, det går bra, men sånn, hallo? Bestemor er kjempebekymret for meg nå.
Men jeg kan ikke si til henne hva jeg driver med. Hun aner ingenting? She doesn't have any idea. Er det hun som bor i Tyskland? Nei, det er hun som bor... Ja, hun er for så vidt. For mer eller minst mulig. Nei, men de bare er veldig lyst til å gå på skole, og de skal gjøre noe med livet, og det er veldig viktig å ta utdannelse. Jeg er helt enig i det. Men hvorfor skal du ta utdannelse når du ikke vet hva du har lyst til å ta utdannelse i?
Men det er jo veldig mange som har lyst til å gjøre det du gjør. Og det er så mange som... Det er ikke så vanskelig da. Det lærte er hva folk bryr seg om og ikke bryr seg om. Jeg tror folk bryr seg om ting som provoserer litt, kanskje. Og kanskje hvis det er noen ting de kan engasjere seg i. Enten det er at du må dele ekstremt mye av privatlivet ditt, for eksempel. Men jeg har vært veldig silent og off på det lately. For jeg synes det ble litt mye av.
Jeg er sikker på at hvis jeg hadde delt mer av hva som egentlig skjer i livet min, så hadde det vært veldig mye greier som jeg ikke gidder. Så det er liksom det. For meg er det ingen plan whatsoever på ingenting. Og jeg tror det var det som gjorde at jeg ble gleden av noen, for eksempel. Det var noen relasjoner som ble interessant, selvfølgelig enda mer interessant, på grunn av at
Det ble drama rundt det, som det da ble, og så fortsetter jo det dritlenge, så da var det interessant, interessant, interessant.
Og så bare ballet det på seg der, så for meg så tror jeg egentlig det bare var en heldig-uheld. Jeg følte meg jo ganske uheldig personlig, når jeg satt der og jeg fikk boom boom boom boom følgere og folk skulle mene noe om hvordan jeg var. Det var jo bare så mye drit, ikke sant? Det var ikke akkurat sånn at jeg var en sånn der...
Angel from Heaven. Det var bare så random. Men også finner du på mange morsomme ting å si, og det du tar med til Ex on the Beach er jo noe helt annet enn det de andre gjør. For jeg så jo da du og Christian var med, Christian også for så vidt, men det ble så sykt kjedelig etter at dere dro hjem. Da er det jo bare sånn, da gidder jeg ikke å se på en gang. Ja, altså jeg har sånn som
Dere har jo så mange morsomme kommentarer og finner på så mye rart. Jeg fikk jo en del meldinger om det, ja. Men jeg tenkte sånn, og du vet jo, de tenker jo sånn at, obviously, sånn som jeg sa, skal du friste meg? Hvor mye tjente dere?
Vi fikk bra betalt for å være med. Vi var fornøyde. En årslønn? Hva er en årslønn? Min årslønn? Din årslønn? 580 000, kanskje? Åja, nei. Det vil jeg faktisk ikke si. Er det stor forskjell på Karoline som vi ser på TV og den du har hjemme? Absolutt. Det er jo, som jeg sa, forskjellige omstendigheter.
Pluss at jeg vanligvis omgir meg med folk som jeg veldig selv omgir meg med. Jeg er ganske, ganske veldig, veldig lik og veldig, veldig forskjellig. Jeg sier veldig klart ifra hvis jeg synes noe er galt. Men jeg går ikke og liksom roper og hyler og kasser jord og viser puppene sånn når jeg blir sint. Det er kun på eksentrisj. Apropos vise puppene. Hvorfor startet du med OnlyFans? Det var så nytt.
Vi var på karantenehotell i Jakarta. Vi skulle ut i Bali. Vi skulle være der i, jeg tror det var ti dager. Vi hadde ingenting å gjøre. Ingenting. Så tenkte jeg sånn, hva skal vi gjøre på hotell?
Altså, vi kan gå rundt nakne her, vi kan ta bil, altså ikke sant? Og så hadde liksom Christian prate litt om dem OnlyFans, og jeg synes det var liksom skikkelig sånn rart å skulle drive med det. Jeg var skikkelig sånn fordomsfull, jeg tenkte bare, altså, why? Men så bare til slutt så kjeder man seg jo da. Og så lager vi liksom, så lager jeg en konto også.
Og så begynte vi bare å poste litt bilder og legge ut, og så bare boom. Så boomet han inn, og du fann meg helt av. Og så er vi sånn, ah! Ok, jeg forstår. Gjør det! Ah, ok! Og nå ligger det her! Ok! Ja, ja! Kjør på! Og så bare, det var egentlig det. Kjedsomhet, rett og slett. Hvor mye tjener man? Man tjener ekstremt godt kjærlighet.
I hvert fall i den perioden der. Du må tenke at nå er det litt annen tid. I den perioden der var det covid. Folk satt hjemme. Det hadde nettopp begynt. Og vi hadde nettopp vært på TV. Og alt det der. Og det var veldig interessant for mange. Så mange, mange, mange, mange, mange hundre tusener. Du tjener på en måned på det. Er det sånn? På begynnelsen, ja. I hvert fall. Over en årslønn i måneden? Flere årslønner?
I begynnelsen, ja. Det kan jeg for å si. Jeg liker ikke å snakke om det. Jeg liker ikke å si hva jeg tjener nå, fordi det er kjedelig, og det blir sånn overskifter, og så blir det VG, og så kommer det, og så står det «Koline selger sex». Jeg orker ikke at familien min skal se det. Så jeg liker ikke å prese mye om det, egentlig. Men du selger jo ikke sex. Nei, ikke sånn direkte, i hvert fall.
Og sånn som er veldig cheesy å si, men det er jo det at man tjener på sin egen seksualitet versus at andre gjør det for deg, for du blir seksualisert uansett. Så hvorfor ikke bare seksualisere deg selv for egen profit? Folk dømmer som faen. Folk hater det. Jeg tror aldri, hvis jeg hadde blitt single nå, jeg hadde aldri kunne fått meg en kjæreste igjen som hadde vært fra Norge, som visste hva det var og hva det drev. Folk er så dømme, de er så dømme. Tror du det? Ja.
Jeg tror det plager den personen så mye. Oi. Men plager det Christian? Nei. Dere gjør det jo sammen. Vi gjør det jo liksom. Det var når vi begynte med sammen, så da er det liksom greit. Men jeg tror ikke det er hvis jeg skulle bli single nå. Da hadde jeg tenkt sånn. It's just me. Nå snakker vi om noe som ikke skjer engang da. Du har jo kjæreste. Men hva er det folk spør om oftest om OnlyFans?
Litt sånn hjerteskjernende ting egentlig, der de sier at de har ikke råd til, spesielt etter covid, de har ikke råd til husleie, sliter så økonomisk, hva skal jeg gjøre, trenger noen tips. Åh, du vet. Og så må jeg jo bare si at det her er ikke noen quick fix for deg. Jeg har valgt det jeg har valgt. Jeg kan gjøre det jeg gjør på grunn av den jeg er. Hva jeg er komfortabel med.
Men for en annen person så kunne det vært så destruktivt. Penger kommer og går. Du må tenke på alle de andre tingene i livet ditt. Ting likes, ting kommer ut. Det her er hvem som helst kan komme inn og titte på det her. Kan du se hvem som følger med på dere? Ja.
Man kan ha full kontroll. Det er ikke så... Ja, det passer noen anonymt som jeg bruker navn og sånn. Jeg vet jo at jeg har fått meldinger fra folk som jeg kjenner fra tidligere som plutselig har abonnert eller som har spurt om de kan få en free atlant eller sånn. Synes du det er vanskelig å finne den grensen på hva du har lyst til å gjøre når du ser store summur? Nei.
Jeg liker at det ser bra ut, og at jeg føler meg fin, og at jeg er imot det. Man krangler jo noen ganger med kjæresten sin, det er jo helt naturlig. Ja, det gjør man. Om dere plutselig skulle hatt en krangel, og så, faen, nå må vi jobbe, er det sånn? Og da må man plutselig filme noe. Nei, altså, man jobber jo når man vil. Og da kanskje hvis man har en dårlig måned med kjæresten sin, da blir det kanskje bare en dårligere måned der, men det gjør jo ingenting. Nei. Altså, man må jo fortsette...
Man kan ikke være så avhengig av det. At det på en måte er hele livet ditt. Det er jo ikke for meg i det hele tatt. Det er noe som jeg liker å gjøre akkurat nå. Hvem vet hvor lenge jeg kommer til å gjøre det. Men uansett så har det vært liksom... Så den delen av livet mitt nå kommer skikkelig til å være det, ikke sant? Hvordan er det å jobbe med kjæresten sin? Hvordan er det å jobbe med kjæresten sin? Det er veldig mye.
til tider. Vi har hatt et utrolig bra samarbeid i den formen at vi alltid har gjort koselige ting og så har vi tenkt, nå jobber vi litt og så koser vi oss. Kristian fungerer veldig bra på premie du vet litt sånn sånn som jeg gjør
gjør det her nå, så får du en premie. Når du går tur, så er det sånn, her får du litt sjokolade, litt sjokolade hele dagen. Det er litt sånn som det, så samfunnet er veldig bra. Vi har alltid gjort veldig mye, og reist utrolig mye, og egentlig bare tenkte at vi skal gjøre det her så lenge vi koser oss, og det er gøy. Og om en gang det ikke er gøy lenger, så gidder vi ikke mer. Men han har jo veldig sånn
ADHD og kan bli veldig intens til tider. Eller veldig apatisk og ikke gjør noen ting. Så det er veldig sånn enten eller, men så er jeg litt mer sånn i midten. Jeg er i midten eller veldig gira. Så det kan bli problematisk og det har vært vanskelig. Men på jobbfronten er vi ganske enige. Det er bra. Ja, nei, vi krangler ikke om det. Vi krangler om andre ting. Hva krangler dere om da? Det er sånne ting som for eksempel at
Han plutselig skal begynne å rydde hele leiligheten klokka fire på morgenen. Det hater jeg. Jeg vil bare sove. Jeg er sånn rydde og støvsug og vassmopp i gulvet og kjefter på meg for at jeg ikke har tatt oppfølgsmaskinen. Klokken fire på morgenen. Hvorfor skal du gjøre det nå? Det er litt sånn ADHD-greie. Det er litt sånn jeg skjønner det virkelig. Eller at hvis vi drikker noen kan bli litt sånn
Jeg liker å gå rundt og prate med alle, og være litt i min egen verden, og kanskje sitte i en samtale med en person i to timer, men sånn er det litt mer all over the place. Og så plutselig forsvinner jeg, og så plutselig forsvinner han, og så blir jeg etterlyst. Har det skjedd? Ja, det har skjedd. Det er nesten forrige helg. Hos politiet? Nei, ikke hos politiet. Nei, nei, bare på telefonen. Så er det litt mer sånn, just let me float on my boat and live my life.
Men blir han bekymret da? Ja, han blir litt sånn Han vil ha kontroll over hvor jeg er og hva jeg gjør Det synes jeg er litt irritant Er det bare når han drikker? Ja, det er når han drikker Jeg er litt sånn mami Det er sikkert fordi han vil være med deg Når dere drikker Ja, han vil veldig gjerne være med meg Men av og til trenger jeg bare En pause Ja, det skjer ute og møte nye folk Ja, det er litt det
Men apropos overskrifter, så husker jeg at du sa at du var gravid, og at du hadde tenkt å ta det bort. Da kom det mye reaksjoner. Ja. Hvordan var det? Det var veldig overraskende, egentlig. Men samtidig så var det sånn...
Det var en sen kveld. Jeg var i veldig godt humør. Og litt sånn der jeg, å fy faen jeg er gravid. Så sykt lame. Så jeg tenkte jeg skal ta bort. Og så sette vi og pratet liksom. Hvor sykt hadde ikke det vært hvis jeg hadde lært om det på story. Fordi noen hadde skrevet en sånn artikkel om meg. Som var litt sånn der. Sånn operasjonsgreier. Og så repostet jeg den bare. Og så skrev jeg apropos atlant.
Jeg er kvalm, sur og supergravid. Ja. Liksom, bare sånn. Og så bare la jeg til en tilstørrelse der jeg så sånn, og så bare sa jeg et eller annet sånn, whatever, det blir ingen Kristian junior, og så begynte folk å skrive gratulerer, gratulerer, gratulerer, og så fikk jeg litt panikk, og så slettet jeg det. Men da var skaden allerede skjedd. Ja, men da var det ikke lenger. Det la ut i kanskje maks 10-20 minutter. Ja.
Det var ikke så lenge. Men så hadde skaden skjedd, så da måtte jeg bare ta det opp. Og så klarte jeg å si på liven på Reality Awards. Jeg har en god tone med de. Jeg snakker så mye drit med de, og alltid bare kødder jeg så mye med de. Så når de sier til meg sånn, ja, har du grønn min? Så sier jeg bare sånn, ja! Ikke sant? Så var det sånn naturlig for meg å bare si ja. Drit i det, liksom. Og så ble det bare så sykt sånn der...
beisa liksom. Altså det var jo helt gønn ut. Det hørtes jo helt crazy ut.
Måten jeg sa det på, settingen og alt var jo veldig off. Det var ikke sånn "Boohoo, poor me, jeg gruer meg nå, skal jeg tegne abort?" Det var mer sånn "Børt null stress, drikk skål!" -Hvordan var det egentlig? -Det var veldig gøy å tegne abort. Jeg har gjort det før.
Og jeg går jo ikke på prevensjon på grunn av at jeg ikke tåler hormoner. Jeg blir ikke deprimert av det. For meg personlig, så var det som en mørk ski. Det var som et teppet løfte seg fra mine øyne. Og jeg følte meg klar i hodet igjen. Og så tenkte jeg sånn, ok, skal jeg da heller bruke en app som sier til meg når det er disse merkløsningene og prøver liksom sånn. Og jeg er jo heldig. Ja, faen, det suger.
Eller skal jeg gå hver dag i mitt liv og føle meg som en "lesser version of me"? Hvorfor tar du ikke kobberspiral? Jeg har blødninger i månedvis av det. Og jeg har ikke tid til det akkurat nå. Jeg har lyst til å ta laserbehandling for håret på kroppen og legge det og sånn. Du må være blek som faen. Jeg har ikke lyst til å være blek som faen akkurat nå. Jeg har ikke lyst til å blø som faen i månedvis av det akkurat nå.
La meg vente til jeg skal i kloster eller være nonne, så har jeg tid til det. Neste covid. Ja, neste covid. Neste pandemi. Det ble jo litt mye til slutt, og så måtte jeg si sånn at, herregud, hvorfor skal jeg brise så mye mer til abort?
så er det sånn, det er jo veldig, veldig vanlig å ta abort. Hvorfor må vi abort-sjei med folk når vi nettopp har hatt så mye overskifter om abortlover i USA, og hvorfor det blir ulovlig for folk, og folk har så sterke meninger om det. Her kommer jeg og melder at jeg skal ta abort, og så er det liksom super vanskelig for folk å svelle, og at det er en fornærmelse mot de som er ufrivillig barnløse. Og så tenker jeg sånn,
veldig, veldig trist selvfølgelig at du er ufrivillig barnløs det er jo utrolig så trist for de som virkelig ønsker seg barn fra bunnen av mitt hjerte uansett hvor trist det er for deg så hadde du aldri, aldri fått mitt barn nei, nei jeg har helt ærlig ikke lyst på barn jeg lover å si det det er 100% lov
Jeg har ikke lyst på barn. Hvorfor liker jeg sånne ting ennå? Jeg har ikke lyst på barn som vokser opp med sosiale medier. Bekymrer fremtiden deg?
Ikke for meg personlig, men hvis jeg skulle ha et barn. For tingene i mitt liv er helt uten den fullstendige selvmotsigelse på alle måter. Det går fra alt over real quick. Men det er kanskje det som gjør det så interessant da, at det er ikke enten eller, det er liksom to forskjellige, det er veldig mye. Det er alt på en gang, og det er veldig unpredictable. Er det ikke det her man flest ganger komplett spiller? Ja, jeg skal til Tyrkia om en og en halv uke. Hva skal du gjøre der? Jeg har bare lyst til å dra dit.
Men er det... I fucking miss it, and I just want to do something. Men skal du operere nå? Ja, men jeg vet ikke hva. Bare en liten fiks. Men du trenger jo ingenting. Nei, I know. Det er bare ikke så hyggelig å dra til han. Jeg har bare lyst til å ligge litt i narkotika. Skjønner du? Jeg er ikke normal. Jeg er veldig ready for my hot girl summer. Bare med å skjære livet mitt på privat nå. Går det bra? Ja, det går bra. Men det er litt forandringer i æra. Ja.
Så jeg bare trenger... Med deg og Christian, eller? Litt sånn... Det går ikke bra mellom dere. Det går bra med oss. Men vi trenger some time apart. Jeg behøver se. Det er tøft. Hvor lenge har dere vært sammen? Ganske lenge nå. Ja, vi har jo i hvert fall vært så å si sammen i to år. Å, shit.
Men det er en veldig sånn... For vi har jo alle gjort noe som alle andre, så vi gjør jo ikke det her som alle andre heller. Jeg føler at vi begynte ting med å flytte sammen med en gang vi møttes. Man måtte bli kjent sånn. Så nå føler jeg at vi trenger en tid der vi bare kan være litt for oss, og kanskje møtes på en annen måte, og se hvordan det er. Hele reisen, gjøre det sammen. Jeg vet ikke, jeg bare... Jeg føler, if not now, then when? Ja.
Så dere flytter fra hverandre, men er ikke kjæreste lenger? Jeg vet ikke, vi vet ikke. Det er en situasjonssjep nå. Vi er sammen. Ja, dere er sammen. Vi er blodkjemme nå. Men vi snakker om å flytte fra hverandre. Vi tenker på det. Vi er ikke sikre enn det. Vi vet ikke, kanskje det er en plott twist. Kanskje vi gifter oss i stedet, who knows? Det er bare sånn, it's something in the air.
2023, jeg kjente det på meg. Det er noe som må forløses. Det er noe som sitter fast. Det er noe som må forløses, om det er det, eller om det er noe annet enn det det er. Så er det noe. Men det er liksom ingenting sånn, ingen dårlig stemning, det er ikke noe uoppgjort, det er ikke noe hat. There is no hate in my heart. Det er veldig sånn, hva skjer nå? Det skjønner jeg. Det er gøy. Skal vi gå på spørsmålene? Ladies and gentlemen.
Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Er det noe gøy som ikke blir vist på Ex on the Beach? Ja, altså vi føler jo mange ganger at liksom vi har helt sinnssyke samtaler, sånn som på årets sesong. Når Avdo for eksempel fortalte om når han var en VG-gutt. Han fortalte om de forskjellige jobbene han har. For han jobber med å selge bakt potet. Det synes jeg er kjempebra.
Det er sykt å jobbe med det. Det er liksom noe jeg faner på, bare sånn måten han forteller det på. Han bare, men du er ikke så sånn. Han forteller det om den gangen han stjalte penger fra der han jobbet, og den gangen han var VG-gutt, og vi bare fikk betalt sånn 70 kroner for sånn en måned, eller noe sånt, VG-gutt, eller
correct me if I'm wrong, men bare sånne små samtaler man har på dagen og letteste ting eller hvis folk for eksempel faller i dusjen for eksempel på avtrykssesongen så valgte jo egentlig Kristian en annen jente første natten inn der, men grunnen til at de ikke hadde sex var fordi Kristian trynet i dusjen og hun synes det var så kleint at hun bare gikk, og derfor gikk jeg tilbake inn, og det er sånne ting som det klipper du bort
Og det er sånne ting som egentlig bare er super morsomt og komisk. Så det spørs jo hva de på en måte fokuserer på. Hvordan er du med penger? Jeg er veldig glad i å ha penger. Så jeg liker at jeg har penger. Og at ikke alle pengene mine bare er. Jeg kunne brukt ekstremt mye mer penger enn jeg gjør. Fortalte du familien din at du skulle starte OnlyFans? Nei, det var galt. Vet de det? De må jo vite noe.
Tror du ikke det? Jeg har aldri sagt noe. Har du en utdanning, i så fall som hva? Jeg har ingen utdanning. Hva slags musikk hører du på? En som heter La Vie, som er typ sånn old school, alt fra soul, blues, jazz, liksom etter James, James Brown, liksom Arctic Monkeys, liksom alle de her, liksom old school-er. Liksom Eric Clapton til liksom, skjønner du sånn, alt sånn.
Ellers hører jeg mye på akkurat noe sånn old school R&B. Akkurat nå har jeg sånn den der Miss California. Jeg tror det var etterpå, fordi jeg avskisker alt det der, at jeg flyttet til Oslo og sånn. Jeg har jo aldri vært russ. Aldri tenkt litt særlig på russe låter og sånn. Jeg synes denne sjangen har utviklet seg litt, så det blir faktisk noe som er litt lettest. Så jeg faktisk liker det også. Tror det eneste jeg ikke hører på er
Jeg liker til og med opera. Altså sånn Carmen, Ann Trepko. Jeg liker Yoyoma, jeg liker klassisk musikk, jeg liker Mozart, jeg liker Bach. Jeg liker Beethoven. Og da mener jeg ikke Beethoven de, men faktisk Beethoven. Men jeg liker de andre også. Og så, det tror jeg det eneste jeg ikke liker er sånn metal. Eller sånn Ed Sheeran og sånn. Det setter meg litt ut. Jeg blir litt ukomfortabelt av det. Jeg skal si det litt av vennene mine. Men alt for sånn er det, åh, forbærer jeg meg.
Folk blir litt for klagete og litt sånn, det er Celine Dion og litt sånn, det blir litt sånn, fy faen. Pitbull og sånn, det gjør meg litt ukomfortabel og det klør litt. Du er veldig åpen for nye erfaringer. Ja. Og så er du ekstremt hardt arbeidende. Det er sånn når du bestemmer deg for noe, veldig komittet. Jeg er veldig lat hardt arbeidende. Men når du bestemmer deg for noe, så er du veldig komittet. Ja. Ja.
Jeg har aldri hørt om noen som har operert puppene sine og tatt på seg en hettigenser og levd livet videre. Det hørtes jo helt forferdelig vondt ut. Gjennomfører ikke stavnet på 100% her. Skal vi gå ut på den? Tusen takk. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!