Hjertelig velkommen til hele Norges tidsveien. Tusen takk.
Er det ikke deilig å ha en intro uten Paradise Hotel? Jo, for faen. Jeg følte at jeg pika på Paradise Hotel. Gjorde du? Ja, jeg er så sykt. Jeg levde i en drømmeverden. Du nevnte introen her også. Jeg føler meg kjedelig nå. For nå er det liksom... Man har blitt såpass gammel, og så har man blitt litt sånn... Hva skal jeg kalle det da?
household opplegg på en måte mens den gangen så var det mye mer sånn punk rock, for det
Jeg kunne kødde med media, og jeg kunne si sånne sitater at jeg smittet halve Norge med klamydia. Kreien var det at, som Paradise-delen, så tenkte jeg at nå er det bare å leve opp til alle fordommene jeg får. For alle hatet meg jo på en sett og vis. Ikke den som følte meg på Paradise Hotel, men alle andre hadde piggen ute på Paradise-deltakere. De hadde jo en tendens til å forhåndstømme hele gjengen.
Og da tenkte jeg sånn, da skal den få lov. Jeg kastet ut sitater, og jeg kosa meg veldig på den tiden der. Jeg hadde brukt opp 100 000 på finalefesten og fikk så mye kjeft. Men jeg elsket hvert eneste sekund. Bare å være Paradise-Dian, det var... Du herrer deg skikkelig med media. Ja, og det var så bra. Jeg følte liksom at jeg hadde et slags lifehack oppi det hele. For jeg hadde jo...
En gutt på fem år den gangen, det hadde jeg jo. Men greia er at jeg hadde en slags avtale med TV3, at jeg skulle klippe vekk alt som hadde med han å gjøre. Jeg skulle skjære med han fra alt som hadde med det sirkuset der å gjøre. Så var han jo da fortsatt såpass ung at han mest sannsynlig ikke ville bli blandet inn i det sirkuset faren han skapte.
Samtidig som man så på det som en sånn plattform, men hvis man bare gønner på noe, så kanskje man har lagt et grunnlag for å holde seg i gang lenger. Jeg husker at jeg hadde en sånn tanke allerede den gangen, at hvis man går hardt ut og får mange som dømmer deg, så er det jo bare å være med på noe mer hyggelig.
Og så vil det bli veldig lettere å imponere, for det er alle har undervurdert deg i utgangspunktet. Ja, ja. Ja, fordi hvis du blir undervurdert, så er det veldig lett å imponere folk da. Det er ingen som tror at du skal klare noe. Nei. Når jeg var med i dag, skal vi danse spesielt da, hvor alle trodde jeg skulle møte opp dritings. Og på den tiden der, så var det ingen som visste at jeg hadde familie eller noen ting. Så det var litt sånn,
Når jeg kom dit og tok konkurransen på alvor, så hadde man jo allerede fått mye gratis. For da hadde folk sagt, oi, shit, han liker jo å danse. Jeg leide jo en leilighet ved Sina Dansestudio og trente jo hele forbannet tida. For jeg tenkte jo at her kunne man kanskje klare, hvis man trente nok da, å imponere litt. Og så var man der, og så visste man en annen side enn den veldig mange trodde de kjente. Og da var det jo...
Jeg har jo stalket deg ganske mye nå de siste timene. Og så har jeg jo sett at i veldig mange intervjuer så sier du sånn, ja, men det var jo flaks, og jeg vet ikke helt hvor jeg kom inn i det, og bare havna der. Og så har jeg jo hørt en podcast hvor du er med i Sånn er du med Harald Eia og Nils Brenna. Og der snakker du om at det er ganske mye som er planlagt, og det er veldig mye hardt arbeid som står bak. Fordi det er ganske planmessig.
Ja, jeg... Det er jo noe kalkulert bakover, bare servere, fresten, sånne ting, og så overraske. Jo, det er det. Når det begynte rett etter Paris Hotel, så visste jeg ikke helt hvordan ting fungerte. Men når jeg begynte å skjønne hvordan ting fungerte, og...
man på en måte skjønte at dette var kanskje den muligheten jeg fikk her i livet, så begynner man jo å tenke kanskje neste steg. Og det første steget jeg tok var vel å dra på, i stedet for å dra på alle de gratis festene man får, så var det å dra på Norgesurné med DJ Broiler.
Man følte seg litt rokkesterne, og det var jo en veldig deilig følelse. Ja, det skjønner jeg. Da jeg spurte om du ville være med i podcasten, så sa du at jeg følte meg så kjedelig om dagen, jeg vet ikke hva jeg skal snakke om, og så var jeg sånn, ja, alle føler seg kjedelige i forhold til, eller sammenlignet ditt med Paradise, Stian. Men du var jo ikke kjedelig. Jeg har jo sett deg, jeg var jo nettopp og så deg på Rokkefølger, der står du i baris og kommer opp i en sånn
Hva kaller man det? Sånn heis som bare opp i taket. Så står du i merchboden og selger billetter til Spektrum. Du skulle ikke glemt det alle. Jeg har liksom ikke sett det og lignet deg. Nei, det er kanskje innimellom så føler man at man har brukt seg opp litt. Ikke sant at man har snakket om
veldig mange ting før. Så det er klart det kommer jo nye publikasjoner, altså her på 7.30, kanskje det er mange her som ikke har, ikke nødvendigvis sett det første Linmo-intervjuet mitt i 2016, jeg vet ikke når det var, men det er litt sånn, så det er klart man må tenke sånn, men det er litt sånn, jeg sitter ofte på kvelden og tenker at fy faen, nå er jeg boring, liksom. Og jeg har ikke lyst, og det blir jo til at du vegrer deg for å være med på ting, altså
hva er med podcasten til Oscar Vestelin? Det sitter folk der som virkelig bjuder på seg. Hver eneste setning de sier er jo en klikkevinner. Jeg kunne jo aldri vært med der og gjort det samme. Det kapittelet er kanskje noe som har lokket det Paradise-kapittelet. Jeg hadde det jækla moro med det et år. Å få den kjefta i kommentarfeltet. Jeg skrettet veldig mye av det den gangen.
Mens nå føler man seg kanskje ferdig med den greia, og det gjør at man samtidig føler seg gammel og kjedelig. Jeg sammenligner deg mye med den piken du hadde. Ja, jeg sammenligner meg. Jeg synes det er befriende å se Kristian Brennov og Karoline Nitter og den gjengen nå, som jeg kan liksom...
de er jo ekstreme da å si mye ekstreme ting men jeg kan liksom kjenne meg selv litt igjen i den der paradise-bobla jeg selv var i hvor det å bare kunne si la oss kalle det idiotiske ting da bare for å si det og bare se hva som skjer i kjølvannet og bare ha en sånn litt i fanholdning til ting det
Kanskje jeg missunner dem litt, og så kanskje jeg savner litt tilbake til en tid hvor jeg på en måte følte jeg kunne gjøre dem tingene. Ja, men er det vanskeligere når man får barn? Du hadde jo barn da du var med på hverdags, men... Det er nok litt vanskeligere, og kanskje spesielt nå da, når jeg har en på 15 som sitter og ser... Han er jo mål... Eller ikke om han er målgruppa, men han får hvertfall med seg ting som blir sagt og spredt på TikTok. Og det er klart, han er nok ganske... Han sier jo selv at han...
han har blitt litt sånn immun mot det, over å høre ting om faren sin. Så det er klart man tenker jo seg gjennom et par ganger før man drar den verste historien. Så det er klart, det har jo selvfølgelig en sammenheng, og det kommer nok alle de andre også til å på et eller annet tidspunkt i livet måtte gå gjennom i det øyeblikket de får barn om å reflektere over de tingene der. Ja, selvfølgelig. Man kan ikke akkurat snakke om hva man vil når det er sånn, ja...
Det er litt vanskelig å sitte der og utbrodere en drøy turnéhistorie, og så skal man i foreldremøte på en måte. Ja! Nå skal jeg ha meninger om hvem som skal sitte i FAU. Jeg kan godt være leder da. Går inn og ser noen klipp fra kontoret. Jeg har jo selvfølgelig gjort ting litt...
Vanskeligere da, på mange måter Samtidig så er det Jeg har jo aldri hatt det bedre da Etter at jeg bikket 40 på en måte Fordi at jeg har Man spiller konsertene sine Det er liksom det maskineriet der på en måte Føler man ruller og går Og man er jo sikkert mye mer Trygg på sin egen rolle På en måte, jeg hadde sikkert mest sannsynlig Jeg husker det var en overgang, det er jo ikke lenge siden en gang Bare det å si at jeg var edru på en konsert
Jeg går noen runder med meg selv. Nå sa jeg en podcast at jeg var edru på den konserten jeg spilte i Spideberg. Så tenkte jeg at nå kommer ingen til å kjøpe billetter til meg noen gang igjen, for nå føler jeg meg at jeg er sell-out. Ja, for det var liksom image ditt var jo bare... Ja, men så gjør man det, og så merker man at det spiller jo ikke noen rolle å si det. Og da blir man jo mer trygg på det da, at kanskje
Man får i hvert fall håpe at, la oss kalle det staceman-markedvaren, ikke avhenger av om jeg sier i en podcast at jeg var edru på en konsert. Det går alt skulle falt på at du var edru. Det har vært forferdelig. Jeg har litt lagt opp til akkurat det selv, at jeg føler på de tingene, for det har jo vært litt sånn rølp, og jeg heier jo på rølpekultur, og jeg heier på festkultur, og jeg heier...
Men det er jo vanskelig å drive det til 165 dager i året. Det er nytterikket, da hadde jeg jo dødd
Hvis jeg skulle levd ut det livet jeg synger om, for eksempel, så hadde jeg jo sikkert ikke vært her i dag. Og hvor mange konserter kan du spille på et år? På det meste? Å, fy fader. Jeg tror 2018 så jeg hadde 110. Ja, ikke sant? Det kan du...
Da kjørte jeg jo litt hardere. Ja, du gjorde det, ja. Det som var problemet den gangen var at jeg hadde noen hjemme, vet du. For jeg var jo gift. Ja. Det er kanskje rart å omtale det som et problem. Problemet var jo at jeg hadde noen som... Når jeg stakk av gårdet på fredag for å spille fredag lørdag, så var det noen hjemme med kids. Ja. Og da...
Jeg kom jo aldri hjem før sein på søndag, etter at jeg hadde vært i seng.
Da var det litt rett å reparere på søndag. Og du kunne jo også tilate deg selv til å være litt mer ubrukelig på mandag og tirsdag. Noe som var en sånn sovepute. Det har jo vært helt konge etter at jeg ble skilt. For det er, shit, nå må jeg i dem. Da foreldre møter meg, og nå må jeg jo faktisk opp på morgenen på mandag. Som jo også har sikkert sørget for at man kanskje begrenser inntaket.
Litt randet, da. Ja, for man har jo ikke lyst til å være enten full eller i heftig bakerhus når man sitter der. Nei, og det er jo et par ganger man får sånne aha-opplevelser. Det er liksom når folk snakker om ting. Jeg var vel... Jeg lurer på om han var inne om det, men Lars Iveli, han hadde en sånn TikTok-rant om det å være misbruker, hvor han forteller om at...
Veldig mange av dem han hadde vært på rehab med, hadde da vært folk som drikker sørpedryta fredag og lørdag og reparerer søndag, og så har de et familieliv, men de fungerer jo ikke på mandag og tirsdag og onsdag, for da må de bare gå igjennom en depresjon og bli sure på omgivelsene rundt seg. Gleder seg til torsdag, for da nærmer det seg å drikke igjen, og så er det fredag og lørdag på fylla.
Og det var jo mange han hadde møtt som var alkoholikere da, som ikke nødvendigvis drakk mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, men drakk såpass hardt de to dagene. Og det er klart at da, når du hører han fortelle om det, og så begynner man å titte seg selv litt i speilet,
Så det er klart da, og når du kjenner deg igjen litt i den beskrivelsen, så må man jo på en måte ta seg selv litt i nakken, tenker jeg. Vil du si at du har hatt et rusproblem? Jeg vil ikke si det. Jeg har vært så heldig at jeg har hatt barn hele veien, og det har vært en så enorm brems for meg. Tross alt da, selv om jeg liksom kan møte meg selv i dørene, og han beskriver at det også har vært med folk han har møtt igjennom på rehab, som har bare drukket fredag, lørdag og søndag.
Men jeg får jo en ro av å drikke. Det har jeg alltid fått. Hva som er grunnen til det, om det er noe udiagnosert oppe i hodet mitt, eller noe sånt, som gjør at jeg får en sånn ekstremt ro av å drikke øl. Så det er jo en last jeg har i livet. Men det er det det handler om hele veien, er å prøve å være bevisst på at det fort kan bli en last som er verre enn den er. Og det å prøve å begrense seg deretter. Og derfor, som igjen, hadde jeg ikke vært for kidsene mine, så
Det er jo, det har jeg sagt før da, men det er en sånn brott, så hadde man stått på den der partybåten i Magaluf og fistpumpa en dag. For det var det du gjorde før du fikk barn? Ja, per det hotelltida da. Jeg husker vi var i Magaluf med broiler, det var avslutningen på den sommerkornen. Og det er det verste jeg har vært med på. Så sliten jeg har aldri vært etter å ha kommet hjem derfra.
Så vokter man opp da, så tenker man kanskje at man får en viss skrekk for at er det sånn her det skal fortsette? Og så har man kids, og så brått så dykker opp noen ambisjoner som er høyere. Ambisjoner har jeg alltid hatt, så jeg ville si at jeg har hatt høyere ambisjoner enn hva som har vært i utgangspunktet reelt å kunne oppnå. Det har vært deilig å ha hatt noe å jobbe mot hele veien. Noe som igjen gjør at kanskje man
velger heller å følge ambisjonene sine enn å drekke seg dritings hverdag. Ja, fordi når det frister mer, da er det jo mye lettere å holde seg unna det, kanskje. Det er litt som har kommet frem til nå som jeg er bikk av 40. Nå reiser vi rundt med en turnébuss, og vi har hevda folk, 15-16 stykker. Det føles rart at det har blitt et sånn type maskineri som reiser rundt.
På sett og vis, selv om det ikke føles sånn, jeg håper ikke folk føler så mye på det, de som er med meg, men det er jo faktisk en sjef for en liten bedrift. Og da blir det jo litt sånn,
Da må man prøve, da klarer jeg ikke det alltid. Nå kommer det sikkert noen til å holde på å lese her. Så sitter noen av dem sikkert og hører der og bare «Kan du holde kjeft, Stian?» Men jeg må prøve da å være et eksempel til etterfølgelse. Fordi hvis jeg drikker meg dritings, hvorfor skal det måle seg, Hedrud da? Ja, og da kan vi gå tilbake til rett før du var med på Paradise. Fordi da har jeg hørt noen rykter om at det var...
Litt inkasso, litt vanskelig situasjon. Familien sier nå må du bare legge opp den musikkkarrieren. Hvordan så det ut? Det var en periode, det var helt jævlig faktisk. For man har begynt i 2007 da, på Prodigraner, og spilt så enormt mange konserter for så enormt lite penger.
Hva kunne dere tjene da? Jeg bare er vel inni skjerm Nei, hva vi tjente Vi har ikke tjent noe Det var jo drekking da Det var kassøl og sånn Husker vi fikk 3000 kroner en gang for en konsert Men 350 000 i en kasse Hvordan betaler man det ned? Det går ikke an å betale det ned Det er et håpløst For det blir jo bare mer og mer og mer og mer
Problemet er, du prøver. Jeg satt der og prøvde å lage sånne avtaler. Du ringer dem. Så på luksusvelden at du ringer og er sånn «Jeg kan betale 5000 om, og da må dere...»
Som er et godt tips forresten, hvis noen sliter med det. Ja, det som ikke folk må være redde for, det kan jeg jo si, er å ringe. For hvis du viser betalingsvilje, da er det enormt mye, altså det gir deg slekk, det gir deg helt enormt mye slekk. Du kan finne en avtale, det å bare la det tru at det går over av seg selv, det gjør du aldri.
Men når du sitter med så mye, og den bunken som ligger foran deg er sånn 40 centimeter høy da, med regninger, du vet jo ikke, og så begynner man å lage sånne avtaler med kanskje 12 forskjellige, som du har forskjellige nedbetalingsplaner med, så det baller jo på seg enda mer, og så har du ikke råd til å betale de fem siste da, den måneden, og da kommer det jo nytt krav på det. Til slutt så sitter man der, og jeg skjønner at folk synes det her må være en sånn forferdelig låssituasjon, og at det er nesten umulig å komme seg ut av.
For meg ble vel svaret rett etter Paradise Hotel. Jeg tok en rå sjanse der da, med å skulle ha betalt for å møte opp, liksom. Men da spilte jeg konsert da. De holdt jo på å lese her i starten. Det var ingen som ville ha meg der, for de fikk jo alle andre Paradise Hotel-deltakere gratis. Ja. Mot trikket. Men jeg visste jo at jeg kom langt. Så hadde jeg jo litt skyndig veiledning av...
Unge Trond Noppsal og Kristoffer Huse Som Sky Agency De er jo litt større i dag Men de hadde jo hatt Petter Pilgaard under vingene sine tidligere Åja De er jo fra Fredrikshavn Ja, det er jo barne- og søndagrammet Det er jo de som har idyllfestivalen Staværn Findings Vi begynte jo Nå blir det digresjon da Her har du plass til alt I 2008 så startet jeg og dem Oppvel med noen husetreff
Og da begynte jeg å jobbe for dem, mot at jeg også spilte konserter på Stenenemes.
Så vi begynte litt sammen da, før vi begynte å spille i 2007, og da var det rundt av dem startet altså. Jeg tok betalt for å møte opp på den festen jeg. Etter hvert var det de samme stene som hadde ringt og ledd av meg, for at jeg ba om penger for å komme. Det var jo Trond Oppsala i Sky Agency som sa, du må ha is i maven, Stian, ha is i maven. Ikke dra, for i det øyeblikket du drar et sted da, gratis, da har du lagt prisen din da. Ja.
Da bare hold deg unna. Og så ringer de opp igjen etter en halvandet måned. Og da fikk jeg jo pengene mine. Og da fikk jeg jo liksom en all-out opplevelse og fikk lov til å spille en konsert der på den scenen i stedet. Så ble jeg med broiler, og så jobbet jeg der, og så hadde jeg bestemt meg for en inkasso-greie. Det hadde jeg egentlig gitt opp. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle gjøre et hedelig forsøk på å spare opp alle penger. Og så slette alt i en jaffs. Og da jobbet man jo ræva seg det året, og det klarte man jo i 2013.
Så da begynte jeg på toppen av den bunken og ba, fy faen, det å sitte på siste der, du sitter selv i tanken hvor digg det var. Så etter en uke så dukket det opp i kassokraft til, for det var 30 000 i en sånn Mastercard-hjelp, for jeg hadde kjøpt en Mac for den tiden der, så kastet jeg dem i Mastercard etter det. Så jeg hadde kjøpt en Mac på Mastercard-hjelp, og da husker jeg ikke helt i kjellet der, for det var forferdelig, jeg trodde jeg var ferdig. Nei, det var 30 000 til der ute som lå der og lura. Å, fy faen. Penger er ikke min sterke side. Hvordan går det med deg i dag?
Jeg har folk, jeg har liksom noen folk som jeg har overordnet ansvar for det pengegreiene mine. Jeg prøver da, men jeg finner også glede i å bruke helt enormt mye da på showet mitt. Så min investering blir jo, altså pengene mine, det blir jo veldig stor grad brukt til det å reise rundt med, jeg sier 14-15 stekk og turnébusser og pyro og det greiene der.
Men på Pyro så går du jo litt tilbake til deg selv igjen. Da går jeg litt tilbake til meg selv, siden jeg er medeier der i Pyro-selskapet, men
Så det har vært et lifehack da. Ja, så smart. Det her med liksom kredd versus bygdemiljø og bygdemusikken. Du sa jo tidligere at du har kjent veldig mye på disse fordommene. Jeg føler at det var nå. Jeg føler at vi er i en sånn der kanskje litt overgangsfase også. Det er jo ganske mye festmusikk hvis du ser sånn det er rockboys, balensiagar og sånne ting. Det er jo bare det som er øverst. Det er jo, ja. Du har jo gått opp den stien litt også da.
Jeg synes det er fint at den festmusikken har fått en slags slags ... Nå siste året har det blitt en kjemperenesanse. Det var noen som sa til meg for mange år siden, hvis du bare aldri slipper det du driver med nå, så på et eller annet tidspunkt blir du kredd. For det er vanskelig å ta deg på det. Det er vanskelig å ta deg på at hvis du har holdt på i 17 år nå, så begynner det å bli mer ...
På et eller annet tidspunkt slutta jo kreddrappere å disse det vi driver med. I en slags overgangsfase der, så husker jeg det var så stort for meg når Skirak brått name-droppa oss i en låt med Tøyen Holding. Noe mer kredd enn det får du vel ikke, i hvert fall ikke i min verden. Så det var bare wow, og det var ikke diss.
Det var ikke dissingang. Herregud, det å bli dissa er jo en ting. Men det var jo ikke det heller, på en måte. Og til slutt ble man brukt, og så dukket det opp flere rapplåter, hvor man ble brukt som et eksempel på fest- og utagerende kultur, da. Og det synes jeg var et sånt, det var vel en
for min del en sånn tydelig overgang i sånn 2017-18, hvor det gikk fra å være kult å disse den drittmusikken vi drev med, til at det ble vanskelig å disse det. Fordi, hva er det egentlig å disse?
Ja, for du har merket mye til det i starten. Jeg leste at det var noen som hadde skrevet en anmeldelse av en konsert og spilt ditt etter Ternekast 1 for å ha hatt den type musikk. Det er jo fantastisk utgangspunkt for en anmelding. Ja, det er åpen anmeldelse med at det er bare så det er sagt jeg hater alt om denne musikken her i Høyre. Ja.
Det åpnet han med. Så at han måtte bruke lørdagskvelden sin på å dra inn til Oslo var et mareritt for han. Så stod det jo i anmeldelsen at det er åpenbart så er det jo mange andre som liker det søppelet her. For det var jo fullt på rockfeller. Men det var jo en...
fra starten. Ja, du har jo frid på TV. Og du har gifta deg på TV. Og så gikk dere gjennom et brudd. For to år siden gikk dere ut og sa at det var slutt. Hvordan var det å gå gjennom et offentlig brudd? Til helvete det. Egentlig så var hele den prosessen der så rar. Fordi...
Jeg skjønte ikke hva som traff meg. Jeg kom inn i Paradise Hotel-verden, begynte med Skal vi danse, hvor det var brått fokus på det familiære og litt andre ting enn rølp. Dro ganske hardt på der. Brått så var jeg familien min på første sida av Se og Hør. Jeg kom i butikken, og ungene mine skulle jo aldri på den forsegene. Det var ingen av oss som hadde godkjent det heller, men noen hadde fått et bilde ut på dansegulvet i en Skal vi danse-sending.
Men så levde jeg så inn i den bobla at man...
Man ga jo gass da, for å komme lengst mulig og på en måte prøve å vinne Skal vi danse? Den tanken overgikk jo alt av logisk tankegang om alt annet, så det ble sånn at du bjudet jo på, du kjørte den familien og den sterke historien, og du bare dro på så det sang etter, ikke sant? Uten å tenke etter at på et eller annet tidspunkt der, så begynner faktisk media å interessere seg genuint for hva du faktisk gjør med privatlivet ditt. Kulturelt,
kulminerte jo hele greiene med at jeg fridde da. Jeg hadde vurdert jo fri under skal vi danse. Gjorde ikke det, men så nevnte jeg det for...
Jeg fikk beskjed om at jeg hadde vunnet årets kjendis i 2015 av å se hva jeg gjør. Og da sa jeg kanskje, kanskje jeg skal ha fri der? Og det var jo kjempesmart å si det. Det er jo tidens passning, så ble jeg litt prest da for å si det. Men så var jeg så inne, jeg var så, jeg skjønte ikke hvor grensa mi gikk med tanke på privatliv. Og kjæresten din da, Tina, hun visste ingenting om det? Nei, hun visste ikke noe om det. Men så fridde jeg der. Det er litt morsomt for dere i 37 år. Jeg elsker det, for det er stor...
det er jo ikke lov å frigikke på kjendiske allantisører. Men så sto det også med en sånn, de hadde satt en strek over og bryllupet vil foregå på senkveld senere i 2020. Sånn vabtull da, fra journalisten til skyteradet. Men så var det det som skjedde da. Senkveld surprise. Året etter. Fikk du det enda fra?
Fra 7.30? Nei, 7.30 forutså det å komme. Jeg leste jo denne artikken, og så lo jeg det. Men så var det jo akkurat det som skjedde. Så jeg sto opp den dagen og ikke visste at jeg skulle gifte meg. Ja, det hadde jeg glemt. Så kom jeg ut på en kirke her og bare, wow. Det var 250 mennesker fra familie og venner og...
Ja, broilerguta til og med var jo der. Det var bare en oppsummering av det mest surrealistiske opplegget noensinne å komme ut i sitt eget bryllup når du ikke vet noen ting om det. Jeg har vært i overraskelsesbryllup der gjestene ikke visste om det, men aldri der brudgommen selv ikke visste det. Nei, men jeg kjente jo litt til Thomas Harald da, gjennom til, så de kjente vel at det var trygt at jeg sto i den.
Det er jo ikke clean gale heller liksom Og det er jo ikke alle du kan gjøre det med
Nei, det er det ikke Og de visste jo at jeg hadde feid for ikke så lenge siden Så du må jo kanskje gå gjennom den tanken Ja, så gikk de vel gjennom din fru da Ja Så jeg skjønte fader ikke hvorfor hun var så mye ute Eller var så mye i telefonsamtaler liksom Hun oppførte seg som at hun hadde et annet forhold på en måte For den fortalte for ringer og så ba Nei, jeg kan ikke snakke her Hvem er det som ringte liksom? Nei, nei, det er ikke noe Jeg er litt annerledes før Så jeg ba ja, ja, ja, ok, greit Da røker det her da, ikke sant
Så var det min tegeprøllup da Greia med det sånn i retrospekt Er jo at jeg I det øyeblikket det prøllupet hadde gått på skjermen Så skjønte jeg at det her går Det her takler jeg ikke lenger Faktisk Der gikk grensa mi da Så den burde gått lenge lenge før Og nå må jeg trykke på bremsen Med tanke på Sånn privatliv utad Når det da ble slutt Mellom meg og Tina Ja
Så det er jo en gårde da, etter å ha hatt det hengende over oss, og veldig mange mennesker vet at det er slutt, journalister og sånne ting, og du har det hengende over, når skal vi få lov til å skrive den skilsmisse saken? Det er jo ironisk nok de sakene i media som flest mennesker skriver at de ikke bryr seg om i kommentarfeltet, men også noen av dem som det klikkes mest på. Mhm.
Derfor skjønner jeg at de sakene er helt enormt attraktive å få tak i, og helst først. Mens det går jo utover at du får jo, hvis du begynner å date andre da, så får du blant annet melding av en journalist som sier «Ja, men nå dater du andre. Kan du ikke skrive den skilsmissesaken nå?» Og så sier de «Ja, men ingenting her er jo avklart. Jeg har jo ikke snakket med kids. Jeg er liksom «dater» på en måte. Vi kan ikke gå ut med det nå». Men så blir jo det en sånn greie som henger over deg hele tiden.
Var det mange som trodde at du var utroda, siden du hadde datet andre og de ikke var? Det var jo, fikk jeg liksom, jeg tror det var noen som fikk tips om det, for det var ingen som visste at jeg ikke var gift enda. Jeg gikk jo til og med med gifteringen for å ikke få... Da var dere skilt? Da var vi slutt, ja. Mens så bestemte vi oss for å, ok, nå er det liksom vi får rive av det plasset, det er et halvt år. Og da...
husker jeg tenkte at for at ikke bare det her skulle generere klikkintekter til dem som da vil liksom på en måte få noe som er skidt for privatlivet da så tenkte jeg at uka før så slipper jeg en låt som heter Du får aldri se meg naken igjen som er jo en break-up låt
Så jeg slapp den, og når Tina da breaka det på sin Snapchat, hun sa det jo ikke til, det er jo ikke sånn som veldig mange tror, at man ringer til mediene for å få en sak på at man skiller seg, eller blir sammen. Man poster ofte noe, kanskje på Instagram da.
Men da følte jeg at når den saken da breaka, så var det så sykt mange som spekulerte om at den sangen som jeg hadde slippet i uka før var til ho. Og da følte jeg at da fikk jo jeg... Den streamet hardt første uka, og så kom den saken, og så fortsatte den jo å streame hardt, for da var det veldig mange som ble nysgjerrig på å høre på den låta på grunn av... På den måten da, så følte jeg at jeg jinxet det litt, eller ikke jinxet, men at jeg hacket det. At...
Da var det ikke bare det mediehuset som fikk annonsinntekter på min skilsmisse. Da fikk jeg i hvert fall noen inntekter igjen selv også. Så det var... Det der var... Alt det var ikke noe problem, egentlig. Vi er venner. Vi har jo felles barn som man skal være venner av, føler jeg. Men...
Det å stå opp, jeg var oppe i Nord-Norge og lagde dokumentar, og det å stå opp da, og du er på hver eneste nettavis, skilles, og
tusen kommentarer da, ikke sant? Rundt, og meninger om hvorfor man er skilt, og liksom, og så selvfølgelig alle dem kjempemorsomme folkene som skal skrive at jeg har bacon, jeg har bacon i frokost da, ikke sant? Hvem er seismen? Ja, vi er i gang. Men, og du vet at det nå, og du skal ned og du skal gjøre en jobb da, jeg skulle ut og intervjue folk, ikke sant? Og det står jo på alle, det står jo på forskjell på alle nettaviser, ikke sant? Så du vet at mest sannsynlig så har han fått med seg det at du er skilt
den da, kanskje det tror du, og så skal du ut der og prøver å gjøre en jobb i det i tillegg. Det føltes overveldende, rett og slett. Jeg skjønner at det var uengåelig, og jeg skjønner at det er sånn verden fungerer, men for meg så føltes det grann det der fullstendig overveldende. Jeg vet ikke om jeg skal si at det er baksida-medaljen, men jeg lærte i hvert fall en del ting. Lærte at...
Går man hardt ut offentlig med at man har fått seg kjæreste, så slår det tilbake på deg den dagen det er slutt også. Ja, det tror jeg mange kjenner på som er et offentlig forhold, eller har gått gjennom et brudd, eller er det som å gå gjennom bruddet to ganger? Ja, på et sett og vis. Jeg vil vel si det. Du har den ene runden
det gikk jo greit fortsatt. Jeg var mer traumatisk når det ble offentlig. Det var mye verre enn at det ble slutt. For sånn er det noen ganger. Vi vokste fra hverandre. Det var bare sånn, ok, her er det ikke noe kjærlighet, her er det ikke noe hente lenger. Og det skjer jo 90 000 andre mennesker også. Det bør ikke være traumatisk i det hele tatt.
Når du ikke krangler i et sekund når du skiller deg, da er det et kjempetegn på at da er det ikke følelser tilbake. Skal vi bare skille oss da? Ja. Og så er det ikke noe mer krangling. Og så ler jeg nå, men jeg skjønner hva du mener. Da er det overut. Så det var verre at det ble blåst overalt. Jeg synes det er rart å snakke om, for jeg hater at det skal være en sånn ...
Jeg hater å syte over ting som er kanskje vanskelig for mange å sette seg inn i hvordan det er. Og jeg føler altså at veldig mange der ute misforstår. Det er fryktelig irriterende at det sitter folk der ute som ikke skjønner at
Jeg har ikke gått til VG Dagbladet og sagt at nå skal jeg skilles for å få den oppmerksomheten. Folk i kommentarfeltet, jeg er oppmerksomhetssyk, idiot, kan ikke holde den skilsmissen, det er privat. Det er ikke sånn verden fungerer. Som om du hadde et valg? Ja, og det irriterer meg. Det var jo en nettavis som gjorde en feil. Jeg følte kanskje den journalisten som gjorde en feil,
fikk kanskje et litt sånt menneskelig perspektiv på ting. For jeg skjønner jo at det er vanskelig, du sitter der og jobber som kjendisjournalist. Man ser jo kanskje på dem som man jobber med. Man tenker, glemmer litt at de er mennesker oppi delen.
Og så var det en journalist som gjorde en feil, og som lagde en Facebook-post, hvor det så ut som det var et sitat fra meg direkte. Men det jeg gjør, som jeg har gjort egentlig hele veien, er at jeg blander meg jo inn i kommentarfelt hvis jeg ser ting er feil. Og da blir jo folk, og da sa jeg det her, vet du hva, det her er feil. Jeg har ikke sagt noen ting om det her.
Og da snur jo hele kommentarfeltet seg mot journalisten. Det var jo synd på henne, hun var jo bare en lærling eller noe sånt. Men da snur jo opinionen seg. For da blir jo folk forbanna, ikke sant? Hvorfor holder dere på å blande dere bort i privatlivet hans, når du blander deg inn selv? Så fikk jeg en telefon, og så sa de at nei, hun var så lei seg for at hun hadde gjort den feilen. Og følte så syk på det, og ville beklage det, og la seg helt flate.
samtidig så tenkte jeg når jeg la på at nå fikk jo hun føle litt på hvordan det er. Du har blast ut at jeg, en sak jeg gjerne skulle vært foruten, hvis det er i en perfekt verden. Ja, ja, ja. Og nå gjorde du en feil, og nå fikk du folka mot deg. Da fikk du kanskje føle litt på da. Selv om jeg selvfølgelig, jeg er ikke noen nag mot ho, men det var bare litt at det snudde litt da. At kunne føle litt på det menneskelige oppi det hele da. At
Hun gjorde en menneskelig feil og fikk føle på det. Jeg gjorde en feil, men jeg fikk ikke ekteskapet mitt til å funke, som også er en menneskelig ting.
Ja, det er jo... Men man får nok en større distanse når man sitter på Mac-en sin på kontoret og skriver. Ja, det her, sånn som verden funker, er jo nettopp sånn at det her kan bli en artikkel i et ukeblad. Jeg sitter her, og de kan sitere meg direkte, for jeg sitter her som en offentlig person på et offentlig medium, som gjør at de kan lage en lang sak i bladet.
som gjør at min mormor får seg noen opplevelser så finner jeg artiklerne i Se og Hør hver en uke og så sier jeg, hei, Se og Hør jeg vet jo godt hva du er i Se og Hør for hun er jo et overbevist om at det var jeg klar over det var en tresiersak i Se og Hør det var masse bilder og greier så hun har jo sikkert også fått lært hvordan den verden kan funke da
Jeg tenkte også på når du snakket at da du giftet deg på TV og har frid på TV, så ble jo veldig mange engasjert i deres forhold. Og da følte sikkert veldig mange også at de hadde en rett på å få vite hva som skjedde. At man da må få være en del av skilsmissen også. Ja. Ja, men vi var jo en del av reisen. Hvorfor får vi ikke være involvert nå? Var det mange som involverte seg? Ja.
Det var veldig mange som hadde meninger om den kjelsmissen. Det var det. Så det er jo også en del ting som følger med opp i miksen. Som på ingen måte har svaret. Det er det som er gøy. Det kan være gøy å lese og litt frustrere noe. Så tror jeg da min ekskone fikk det verre enn meg. For dessverre så føler jeg litt for ofte at kvinner er sin egen verste finte noen ganger.
Mens vi menn er vel kanskje litt bedre på det. Uten at jeg skal være sånn stigmatiserende. Jeg er redd for å bruke fremmedord feil, skjønner du, for jeg har vært helt spilt i bukken mot deg i tre år etterpå. Men det er litt sånn stigmatiserende å si, men jeg føler det altså. Jeg føler det at...
at det er lett å være stygg mot ho, at det var hennes skyld og alt sånt, ikke sant? Men det kanskje ikke var det. Og de skjønner at det åpenbart er noe missunnelig, så involvert er noen som godter seg over at det gikk til helvete. Ja, hvis man synes damer får og har mer fart, så kan man jo se på det skjeve miljøet og transpersoner. Ja, akkurat i denne debatten der trenger man flere, enda flere stemmer enn vi allerede har. Så...
Ikke at jeg skal hevse meg opp til et slags forbilde her, men jeg er faktisk akkurat, når det kommer til dem tingene, at man skal for eksempel få lov til å elske hvem man vil, akkurat der har jeg tatt et sånn, jeg må si noen ting offentlig, som handler litt om at, her er kanskje den gangen jeg har reflektert mest over min egen rolle, det er at jeg er en mann som driver med noe sånt ultramaskulint,
og synger om kvinnfolk og biler i alle låtene mine, hvorav jeg kanskje tenkte at det er kanskje, jeg skal ikke hevse meg selv opp på noen måte, men at det er kanskje litt ekstra viktig at også jeg blir med på den kampen, fordi det er kanskje mange andre som sitter der og kommer fra et sånt ultramaskulint miljø og er rundt på bøgene rundt omkring i landet, som kanskje
trenger en, de er på konsert til, som faktisk sier at det å få elske hvem man vil, det bør og skal være en menneskerett. Så der har jeg faktisk gått noen runder med meg selv og bestemt meg for at jeg må, rett etter vi hadde den med det som skjedde i Pride her i Oslo, hvor jeg stod og vurderte om jeg skulle ha det bildet som er i Steinskjer, for jeg står her med Pride-flagget,
Jeg er så syk glad for at jeg gjorde det og tok et så enormt tydelig standpunkt akkurat i denne debatten. For det som skjedde ettertid var jo bare at jeg så så mye fint som kom ut av det. Igjen så handler det kanskje litt om den samme dynamikken som var når jeg ble undervurdert når jeg kom fra å være Paradise-dian inne i Skavidansesirkuset. Hvordan det funket. Og da kanskje man bruker de samme mekanismene til å være...
Nei, han driter vel i det der Pride-greiene. Kanskje mange tenker. Men å faktisk vise at man faktisk bryr seg om de spørsmålene. Så det tror jeg, hvis det er noe man skal bruke plattformen til som en offentlig person, så føler jeg at det er det. Jeg tror det er mange som hører på musikken din, som setter pris på det også, som har lyst til å føle, jeg som mener det er akkurat det samme som deg, som blir veldig glad for å høre det.
Men blir du redd for å miste fans også? Vet du hva? Nei, for da har du nå kommet til det punktet. Ja, jeg er litt redd for å miste fans, fordi jeg sier at jeg ikke drikker på Goddart. Men hvis jeg sier at man skal få lov til å elske hvem man vil, hvis det sørger for at du ikke kommer på Goddart med en, da vil jeg liksom ikke ha de menneskene på konsertet min, på en måte. Jeg fikk reaksjoner på at jeg hadde
At det var litt sånn feil da, for jeg sa at jeg syntes at den der vokalisten i månedskinn, når han var under og de slo gjennom, at jeg syntes han var digg, liksom. At han var deilig. Og folk som er hangs opp i det, sånn: "Ja, han er sikkert litt sånn skap-homo-han nå." Ikke sant? For da begynte folk, siden jeg var en del av Melodi Grand Prix-sirkuset da, ikke sant? Og så bare sånn: "Hæ? Hvorfor, hvorfor?" Liksom, jeg kan vel si at han er digg. Ja. Ja, så ja.
Jeg vet ikke. Om du har lyst til å ha sex med han? Ja, om jeg hadde hatt lyst til å ligge med han. Jeg mener at jeg skulle ha lov til det også. Så jeg startet ikke å si noe om den månedskillingen i gjengen. Har du sett når månedskillingen blir konfrontert med at jeg sier at jeg vil ha hele bandene oppe i hotellrommet og ha org? Det er så fælt. Jeg satt på den der adressesendingen i PNLK så sa jeg jo at vi var jo helt lamslåtte etter å ha sett greia. Jeg hadde lyst til å invitere hele gjengen opp.
Og så viser de det her til Måneskinn i forbindelse med VG-TV-sak. Og så får de liksom... De er så sjokkert over det. Jeg tenkte jo at det her tar de greit. Ja, men kunne det vært no? No! No! Dette skulle ikke være med meg på denne stedet. Så da ble det en avlyst, men vi hadde en litt skummel plan at de skulle egentlig spille på Tons of Rock.
Jeg kjenner noen som jobber der oppe Hvor vi hadde sittet på backstage Det hadde vært så morsomt Ja, det hadde vært litt lettis Så synd at det ikke ble noe av Det hadde vært veldig gøy å bare sitte der Hey! Remember me? Det hadde vært gøy Er du single da? Vet du, jeg har jo vært Nå kommer vi tilbake igjen til det vi var inne på i stad
Jeg blir satt i en låst situasjon, fordi hvis jeg sier at jeg har kjæreste, da får jeg mediesak på at jeg har kjæreste. Og hva er det som skjer da hvis det går slutt? Da får jeg mediesak igjen, som er gjennom den samme forbannet traume på nytt. Det gjør så jækla vondt i tid. Jeg har vært av og på med igjen. Det bremser deg opp hele tiden.
De får en sånn spørsmål, kan du bekrefte? Og så vet du at det gjør vondt i maven å bekrefte det, fordi jeg lovet meg selv det øyeblikket jeg ble, når den skilsmisse-saken kom, at jeg skal aldri sette meg i en sånn situasjon.
igjen, men det er jo veldig lett, det går jo det er jo nesten umulig skal du da aldri ta med dama di da, på noen ting du må holde deg unna alle røde løpere i verden de tingene her har jo gjort at jeg også holder meg unna masse røde løpere hvis det er veldig kompis ting å komme for at det er noen du kjenner som driver med det så vil man jo dra, men det å få dem spørsmålet da det er vanskelig å svare på
Jeg synes det er litt som... Sånn jeg ser på det nå, kontra den gangen, hvor jeg delte alt med alle, det er at noen få ting i livet må man ha for seg selv. Sikkert så tror jeg man blir gæren. Og noen ting er finere enn
Media oppmerksomhet. Heldigvis er det noen ting som er finere enn media oppmerksomhet. Man kan jo kaste seg til det sirkuset der og blåste kjærestesaker og sånn i alle mulige retninger. Det er en kort vei til forskjell på alle nettaviser. Det er det jo. Veldig kort vei. Men spørsmålet er om det har vært prisen da.
Sånn jeg ser det da, så er det at noen, hvis det går til helvete, så må man gjennom det også. Nok en gang. Så det har gjort at man sikkert også kanskje overtenker litt også, hvor mange egentlig bryr seg om det kommer en kjærestesak, hvor mange sitter der, ja, de leser den saken og kommenterer noe, at de har spist egg og bacon til frokost, liksom på en måte. Men dagen etterpå så har de jo glemt. Hvorfor?
Og hvor mange egentlig bryr seg om at jeg skilte meg. For det er jo også en narkosistisk tanke. Men det føles helt overveldende når det står på. Ja, selvfølgelig. Fordi du får masse meldinger, og så mange som lurer på hvordan det går med deg. Og du går ut på gata. For at alle ser på deg. Ja, og spør, ja, så sleit at det ikke funker. Jeg vet ikke om jeg har så lyst til det, at jeg skal gå på bensinstasjon og kjøpe meg kaffe, og at dem som jobber der...
skal spørre meg eller si til meg selv om de mener bare godt med det selvfølgelig men kan ikke noen ting da være bare i mitt lille univers med mine få venner som jeg har igjen etter å ha turnert fra meg kan ikke noen ting da være inni der samme som barna mine nå vet jo folk at jeg har barn da det var jo en lang periode hvor jeg ikke sa noe om det men
at jeg ikke poster mye av dem på en måte. Det handler jo ingenting om at jeg ikke er stolt av dem eller noe sånt. Jeg bare synes de er for fine til å drasse inn i det medie-sirkuset. Det blir som folk som fortfører meg, hvorfor har du ikke tatuert ungen din? Nei, for de er for fine til det sirkuset jeg har tatuert på kroppen. Og det føler jeg også da med skjæreste og sånne ting, at det er for fint til å være en del av det sirkuset, men samtidig så skjønner jeg at det er
Veldig vanskelig da For en kjæreste også Å måtte stå i det som en La oss si at man blir senest ut som en Sett det helt på spissen Som en slags groupie For at ingen vet om deg Og hvordan det er Hvis du er med På en konsert
Så vil liksom, ja ja, hva er det der? Det er sikkert noe Stian har liksom bare hukket opp med her. Liksom å sitte med den følelsen hele tiden da. Og det forstår jeg i aller høyeste grad at det er vanskelig å stå i. Enda, så hvis jeg prøver å promotere en låt da, for eksempel i medier, så får jeg tilbake, vi kan promotere låten, men da skal du snakke ut om skilsmissen. Ja. Så til slutt så føler man seg jo
verdien din er basert kun på privatlivet. Og det er en vei som jeg på en måte har lyst til å ikke gå ned. At verdien min kun blir basert på hvem jeg er sammen med, hvordan privatlivet mitt er, som jeg prøver å vegre meg for. Jeg er jo veldig privilegiert som driver med musikk ved siden av. Jeg er jo ikke en
influenser i den grad, hvor sånne ting på en måte er en dagligdags greie. Du må nesten gå gjennom et samledesbrudd på bloggerne på TV2, for det er jo en del av pakka, å kunne sitte der og gråte og være lei seg og bjude på. Jeg har jo selvfølgelig ikke noen fordommer for dem som velger å gønne på og kjøre det, det er dem mest ting, men jeg er så heldig at jeg kan drive med musikk og stå der og spille dem sangene uten å føle på at nå må jeg bjude på med
alt som har med privatliv å gjøre. Så valget mitt har egentlig blitt å dra det, sette, trykke litt brems på de tingene der. Ja, det skjønner jeg.
Jeg hadde tenkt å følge opp med om det blir noen orger, men da tenker jeg at det er ikke det. Ja, det blir det! Kjæreste kan jeg ikke snakke om, men herregud, så mange jeg drar meg opp i den. Man kan brått kanskje dele noe som er jækla privat, på andre plan, men sånn som inkasso og alt det der, det er jo dritprivat det jo egentlig, det er jo økonomiske problemer, men ja.
Ja, det blir vel kanskje en litt annen greie likevel. Det er en ting jeg liker veldig godt at folk snakker om da, for det er så, folk som sliter med det føler seg veldig ensomme, og det er så tabu, men så er det jo, når du snakker om det sånn, så tenker jo ikke jeg noe mindre om deg, men, og det handler jo ikke bare om at du har kommet deg ut av det heller, men det er jo, det er lett å havne i, og jeg blir veldig glad for at folk snakker om det.
Det er jo beinhardt. Det er beinhardt, og det er beinhardt å komme seg ut av det, men man kommer seg i hvert fall ut av det. Jeg vet ikke om jeg var et ekstremt tilfelle, men jeg hadde såpass mye at jeg følte at det aldri noe gikk. Det var jo mitt problem, og jeg var jo heldig med den at jeg slo igjennom på et vis, som gjorde at jeg kunne slette alt sammen etterpå.
Men i hvert fall den største kneika jeg hadde den gangen, var jo faktisk å begynne å ringe rundt. Det endte jo opp i at jeg fikk 100 nye avtaler, og jeg slet med å holde meg til det. Men det å ringe, det var det minst skumle i verden. Om det var Lindorf som det heter den gangen, jeg vet ikke hva det heter nå. Ja, det heter fortsatt Lindorf. Men det å ringe dem, da møter du jo, jeg møtte aldri noen som ikke var positiv. Eller det her skal vi fikse.
For det at du visste betalingsvilje. Hvor mye har du nå? Regning på 7000 kroner, og du bare, jeg har 500 kroner jeg kan betale. Ja, da betaler du det nå. Og hvor mange jeg kom frem til en deal med, liksom, hvor det var noen som til og med sa, vi driter i det. Vi sletter deg den her. For de vil jo det samme som deg, de vil jo bare løse det. De vil bare løse det. Noen sa, betal halve beløpet, så er det ok. Men, så det får vel være en oppfordring da. At hvis du sliter med noe sånt nå, ikke...
ikke være redd for å ta tak i det, for dem som du ringer til, de er ikke ute til å halse deg, de driter jo i det, de sitter der på arbeidsplassen sin og bare har lyst til å få den pengene her inn. Og de snakker med folk som har problemer hver eneste dag. Yes. Så det er ikke bare deg, det er mange som har det. Det er gutt. Da faren min døde, så hadde han et SMS-lån som bare var helt sinnssykt å ta tak i. Så det er det mange som går gjennom.
Men er du klar for en spørsmålsrunde? Ja, ja. Nå har jeg lagt hodet mitt til høyre da. Spørsmålsrunde. Men vi får se da. Du får være snill mot meg. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Når skal du og øl gifte dere? Fy faen, du.
Vi er jo et forhold da. Et åpent forhold da. Jeg har ikke en øltype på en måte. Det er mange forskjellige. Øl er på mange måter den beste kona jeg kunne hatt. Det er ikke noe klaging å få egentlig.
jeg blir glad av øl så kanskje om ikke så lang tid det hadde vært en gøy å ha gjort en høytidelig seremoni han kaller den seg er det lamino fly på Insta som gifter seg med seg selv det elsker jeg så sinnssykt å gifte seg med seg selv det hyller jeg så kanskje det å gifte seg med en øl i en høytidelig seremoni Jakob Kirkelier ja
Det hadde vært helt fantastisk. Ja. Kan ikke beramme det bryllupet til høsten neste år. Eller et vakkert vinterbryllup, kanskje. Ja. Ja. Hvilken øl er det du vil gifte deg med da? Fryden Lund Fatøl. Den blå boksen. Jeg kan godt fortelle hvorfor. Ja. Og jeg har et veldig romantisk forhold til Fryden Lund Fatøl, den blå boksen. Fordi når jeg var yngre, og når jeg var i den inkasso-tida her,
Når jeg ikke hadde råd, jeg måtte kjøpe den billigste ølen hver eneste gang. Så måtte jeg gå inn i butikk, og så måtte jeg kjøpe det billigste som var, for det var det jeg kunne kanskje unna meg, kunne ikke unna meg heller. Jeg burde betalt en kasse øl. En øl skulle jeg ha. Og da husker jeg at hver gang, og på den tiden så kostet den frynlige faten, den blå boksen, kostet mest. Og da husker jeg at en dag, en dag, så skal jeg kunne ta og kjøpe den ølen, uten å måtte tenke på
noe liksom. Det var en sånn teit delmål jeg hadde da. Så den dagen da, så går jeg i butikken og kjøper. Hver gang jeg setter liksom 12 sånne fryldende fatelbokser foran meg på denne disken, så tenker jeg like a bust.
Like a boss. I made it. I made it. Så det er små ting da, i livet. Men det er så teit, det lukker opp kjøleskapet liksom. Jeg har liksom, det er stappet med sånne bokser der inne. Så nå er det ikke det dyreste jeg har i gang. Jeg bare fortsatt, jeg tar et sånt, føler jeg meg rik. Ja, men det er litt deilig å høre da. Ja.
Det er nok mange studenter som tenker det samme som deg. Bare, ah, det er en dag jeg kan kjøpe dette her uten å liksom... Ja, måtte finregne på det. Ja, ja, ja. Fy faen. Og i hvert fall nå. Det er mange som kjenner på det. Hva er det viktigste du har lært deg? Ikke fortell om du har kjæreste. Det har livet lært meg. Men det viktigste jeg har lært meg er at, og det er jo selvfølgelig helt absurd klisjefullt igjen da,
er det at du får ingenting gratis. Det er det alle sier. Og bli den beste versjonen av deg selv. Jeg har jobbet så mye. Jeg vet at hvis du ikke jobber for noe, så får du ikke noe.
Jeg er liksom banke på døren din og spør hva er din drøm da? Hvordan skal vi gjøre det? Ta for deg på en måte, ta for deg som den TV-programstillingen og sånn jeg har hatt hvor jeg har egentlig bare sendt mail tilbake og sagt ja, jeg har lyst på programlederjobben i stedet. Ja. Jeg har vært proaktiv på det når de har spurt meg om jeg er deltaker for eksempel da. Og så har jeg fått programlederjobben som basert på at man har tørt da. Så det er liksom bare tørre å gi gass og jobbe hardt for noe. Ja, det er sjeldent noen bare gir deg et program. Ja.
Ja, det gjelder alt. Selve biljetter, alt fra selve biljetter til om du, hvis du bare står på hardt nok, så får man til det meste man ønsker. Hvem er din største fan?
Kan det være Marius Lindbeck som har spurt om det? Ja! Apropos tatuering, så er det jo mange som lurer på om man får gratis konsert hvis du har tatuert deg. Man får gratis konserter hvis du har noe fra Staceman-universet. Om det er en sangtitel, eller om det er en logo. Ja.
så får man gratis konsert. Det er ikke alltid, det må jeg jo presisere, hvis det er på større festivaler, hvor det ikke er bare meg, så kan det hende at jeg møter en eller annen vegg i en eller annen sånn kontraktsforhandling med den festivalen. Men hvis det er minnekonserter, så er det ikke noe problem. Da står jeg for den greia. Nei, det som er, vi driver jo planlæringer nå på et sted her i Oslo. En konsert, en gratis konsert, for alle dem som har den konserten,
og har vært på mange konserter opp gjennom årene.
Så det dykker opp sikkert en invitasjon til mange av dem nå snart. For vi skal ha en slags julebord da. Med alle de som har følt oss over så lang tid og har tatuert ting fra universet og sånne ting. Så det kan bli dritgodslig. Herregud, så gøy! Ja, det blir kult. Det tror jeg blir en kul greie. Hvis man hører om dette nå, rekker man å ta en tattis og bli invitert? Ja, og det som er greia med den konserten, det jeg vurderer, er å ha en som tatuerer i døra. Hahaha!
Hvis du har veldig lyst til å dra på konsert, så er det bare å komme, så er det en som står klar til å tatuere en låttitel eller en logo, og så sitter klar i døra. Jeg tror det kommer til å bli en koselig kveld. Det er rart med det. Du ser jo mange av de samme ansiktene på første rad, gang etter gang etter gang etter gang, og det er jo ingenting som er koseligere og mer motiverende som artist å stå på scenen av.
å tenke at, shit, det er 17. gangen jeg ser det da kan man jo på en måte ikke ha fucka så mye på veien for da hadde vi jo sikkert gitt seg til konsert 1 Ja, det er sant Var den sykeste tatueringen noen har tatt? Sånn med tanke på fra midt, sikkert Ja, det var den sykeste tatueringen noen hadde da Ja, det er en som har 20 kilo ekstra, men nå har det på puppene Ja
Shout out til Stine, tror jeg. Er du sykt? Jeg kan navnet på dem også. Det har vært med så mye da. Man har jo skravlet mye med dem også. De har jo tatt vel 20 kilo ekstra på puppene. Jeg har jo signert en del peniser opp gjennom årene. Jeg vet ikke om noen av dem har sagt at de skal tatuere det. Er det ikke sykt vondt å tatuere der?
Ja, jeg har ikke gjort det, men jeg har hørt dem som har gjort det, at det er en ganske omfattende prosess. Så spørs du liksom om du vil ha effekten av tatueringen i regert tilståelig, for da er det jo ofte viagre involvert da, og hvis du har en kjæreste som kan hjelpe til og så videre, så det er veldig sånn, det er en omfattende prosess da.
Det er mye feil med det også, på en måte. Det er liksom mye blod. Det inkluderer en erigert penis, mye blod. Og så kan noen hjelpe deg og viage deg. Nei, det er mye... Det er en... Ja, kanskje man skulle prøvd. Men altså... Ja, det her er jo veldig...
Jeg fikk mange bilder i hodet mitt da. Jeg gjorde det selvfølgelig. Jeg måtte bare prosessere. Og jeg bare tenkte, når de skal vise den til deg. Ja, ja. I Erik Gjerts tilskrift. Nei, det er sant. Gjør du det på konsert? Nei, ikke sant. Hvor de skal vise det fram, det vet jeg ikke. Kunne du datet en fan? Å, er ikke det et sånt spørsmål som Marcus og Martinus får? Nei.
Kan man ikke date en fan? Ja. Det kommer jo et annet på da. Det er jo... Hvordan er det jeg traff? Må en person være fan for å få date deg? Vet du hva jeg kan si? En åpningslinje som jeg ikke føler alltid sitter som et skudd, er å si ting som når du ikke kjenner meg. Jeg har lyst til å bli kjent med en ekte Stian, jeg vet det. Jeg vil ikke bli kjent med Staceman.
Det crinsjer jeg faktisk litt av. Fordi, ja, ja, nei. Det er helt sikkert hyggelig ment på alle mulige måter. Jeg synes det er befriende noen ganger, som jeg endte opp gift med en som sa at hun syntes det var attraktivt med noen som sto på en scene. Åh, så enormt befriende det var å høre en si det, enn at den skulle si hele tiden ja.
poengtere hvor mye det ikke betydde noe. Hun har jo en historikk med menn som har vært i en eller annen lederposisjon i en eller annen sammenheng. Men det at man var ærlig på det, for er det noe å dømme noen for? At de synes det er attraktivt at noen står opp på en scene og spiller konsert? Jeg
Det er vel egentlig ganske bra å være sammen med en som liker det du driver med, fordi du bruker mye av tiden din på det også. Ja. Det er utrolig kjipest på tross av det. Ja, på en måte. Hvis du er sammen med en som er glad i oppmerksomhet, så burde du jo like det litt også. Du burde jo like det, ja. Det er en fin ting det da. Jeg føler kanskje noen ganger at hvis man er...
Jeg føler ikke at det skal være så jækla mye stigma rundt groupies. Det er altså et kvot. Men jeg mener, i all verdens land og rike, jeg lever i min lille boble da. Hvordan i all verdens land og rike skal man treffe noen da? Hva skal man begynne å overanalysere? Nei, hun sendte melding til meg fordi hun vet ikke hvem jeg er. Mest sannsynlig så vet hun det for å ha sendt melding til meg i utgangspunktet. Hvor i all verdens land og rike skal jeg begynne da? Jeg kan dra til Sverige da.
Jeg ser jo på konsertene dine så er det jo veldig mange damer som er interessert. Jeg skjønner jo at hvis du er single så er jo det et fint sted å starte. Ja, men det er ikke det at jeg...
Eller var det teisagt? Ja, nei, men hun er kanskje ikke sånn bevisst for det heller, liksom. Men hun utelukker det heller, da, på en måte. Nei, nei. Jeg synes det er veldig gøy at når jeg spiller konserter i Sverige, hvor jeg ikke har vist ansiktet mitt på TV så mye, så har jo noen i bandet det så morsomt med at der er jo jeg i min pureste form. Der er jeg jo bare han...
støgge på en måte. Fy faen, han ene har en sånn greie med at jeg sitter inne på området etter konsert, og det er en sånn video, den finnes vel et eller annet sted,
Hvor han dokumenterer alle som bare går forbi. For jeg sitter alene inne på sånt VIP-apparate med sånn shampis. Og det er ingen som reagerer? Det er ingen som har sett trynet mitt der, ikke sant? I det hele tatt. Så han filmer alltid sånn at, ja, se der, der kommer det noen jenter. Å, de går forbi, ja! Å, de er støgge, Stian! Ja, de er så støgge! Og der kommer det noen til. Oi!
Nei, det går på min ære for sløkst, ja, se på deg selv! Så ja, det er jo alltid en sånn, man får veldig fort bakkekontakt da, når man drar til utlandet. Det er vel en sunn ting, på en måte, å dra til utlandet, og på en måte bare, nå skal det sies med året, altså, nå synes jeg det er litt deilig. Ja, men hvis du er i Norge, det skjer jo ikke da, hvis du er på premiumområdet på Stavern.
Hvis man er på en festival, eller folk er fulle, da kommer jo folk bort og skal ta bilder og sånn, og det er jo stort sett koselig da. Det er ofte koselig når jeg er
påkoblet. Jeg ser på det å dra på festivalområdet som en jobb nesten, for det er sånn du må se på det. Mens hvis jeg er sammen med barna mine på et eller annet, så er det jo en annen ting. Da er det jo ikke nødvendigvis alltid like koselig, men det handler om at jeg har lyst til å beskytte barna mine fra Gud og Værmann. Du vet når barna liksom er på en
Skal du ta bildemal i dag, pappa, eller skal du være sammen med meg? Så må du jo velge. Og da gjør det jo vondt å si nei til andre på 17. mai. Å si nei til en 10-års gamle jente som kom bort, på en måte. Men hvis du, ja, det er en... En dag med ungene. Ja, og det gjør like vondt hver forbanna gang. Man måtte faktisk sette en grense. Men hva skal man gjøre? Du kan ikke la det livet her tromfe absolutt alt som har med...
Det er dem som er viktigst for deg å gjøre. Nei, nei. Ja, det skjønner jeg. Dette er en hilsen fra gutta i container. Hva er ditt beste minne fra landstøvende 2023? Det må ha vært å møte dem gutta i containeren. Jeg håper de klarte å drikke opp alt som var inne i den sovesofaen. Det var mye. Hadde de drikket i sovesofaen? Ja, de hadde dratt med seg en container inn på området. De sov ikke i telt, de sov inne i en container. Inne der hadde de en sofa og en seng sammen.
Var det åpen kottegner? Ja, det var åpen over, men det var lagt til rette for å legge presenning over. Jeg møtte den på Tirsdagen der. Det var overtidning. Det er landstegn i Norges bygdomsomslag. Alle bygdomsomslag har lokale avdelinger rundt omkring i landet. Og en gang i året samles alle dem på ett sted som byttes hvert år. Jeg har spilt på det ti år nå og neste år.
Og det er jo fantastisk godt mot fære. Det tror jeg også. Det er jo noe de gleder seg til hele året. Jeg har vært så heldig å få spille der hvert år. Jeg har tatuert hele lovene og hele leggen min. Så jeg er oversnittlig glad i det seg da. Men for å ta hilsen til de gutta da, så det var koselig å møte dem. De ga meg en deilig energi inntil konserten jeg hadde den kvelden. Åh.
Her er det en som skriver Jeg så deg i Rådebank Hyggelig Vil du synge på en låt med oss om ett års tid? He he, hilsen av Vertia Official Ja, kanskje det Jeg vet ikke om de er i min sjanger Men du skal aldri si aldri Send meg det hjem Hvilken by bor du i? Jeg bor i Fredrikstad
Når tror du jeg kan forvente tilbakemelding på kontraktforslaget? Sente som cirka for ett år siden. Hilsen Bjørn Rokstad. Ja, Bjørn kan få... Jeg vet ikke. Var det for lav sum? Det var for lav sum, ja. Han jobber i Universal, og du er signet i konkurrentplatsselskapet Sony. Jeg er signet i Sony, ja. Så det er bare til å legge på en ekstra null, Bjørn. Hahaha!
Fortell oss om hvorfor Østfold er landets beste fylke. Østfold og Finnmark er høyt oppe. Litt av de samme årsakene, tror jeg. Finnmark er en rolig versjon av Østfold. Jeg elsker jo Finnmark. Jeg føler meg så hjemme der oppe. Men det er litt sånn... Det er lugnt og fint nede i Østfold. Jeg koser meg veldig der. Jeg har jo bodd i perioder i Oslo. Jeg hadde aldri...
orket det over lang tid. Jeg føler at kanskje de tingene jeg driver med, rølp og det har oppstått i mitt nærmiljø. Det er jo mer presis Gressvik der jeg kommer fra. Det er lave skuldre i Østfold. Hvilken linje gikk du på videregående? Jeg gikk grunnkurs elektro.
Men jeg måtte slutte når jeg begynte på år to, for når alle lærerne hadde sagt at hvis jeg slutter før 1. oktober, så teller det ikke som et skoleår. Så når alle hadde sagt dette til meg, så tok jeg hintet. Så sluttet jeg. Jeg strøk i to fag på grunnkurs i elektro. Det var elektronikk og elektroteknikk. Det var ikke liv laget for meg å drive i elektrobransjen. Og da gikk du almen?
Da gikk du i grunnkurs. Jeg prøvde å ta almen påbygg etter jeg var ferdig med militæret. Etter ett år hadde jeg ikke skjønt matte nok en gang, som jeg aldri skjønte på skolen heller. Så satt jeg en time, og så dukket det opp noen regnestykker, og så hadde jeg alle i den der almen påbygg-klassen. Når han siste sa, nå skjønner jeg det, og jeg fortsatt ikke hadde skjønt det, da pakket jeg sekken midt i timen, og så bare sayonara. Så var jeg aldri tilbake. Så jeg ga meg.
Jeg har ikke noe utdanning. Ingen utdannelse. Ingen utdannelse. Men du har vært i militæret i seks år. I seks år i militæret. Det er en slags utdannelse det da. Er det ikke det? Jo, det er vel for så vidt det. Men det er et spørsmål der. Ja, man lærer mye på det menneskelige planen, kanskje. Men man får jo indelig håpet at jeg er god til å skyte med maskingevær. På en måte ikke...
At jeg må bruke det. Ja, at du aldri trenger å bruke det. At jeg kan skyte tanks og sånt. For jeg håper, selv om verden er urolig om dagen, at man slipper å bruke den kunnskapen man lærte på det planet. Er det sånn at du må ut i tjenesteden hvis noe skjer? Hvis det brenner på dass, sikkert. Så må jeg nok ut. For du var i Telemarktsbataljonen? Jeg var i Telemarktsbataljonen. Først i Stormhedsgadronen, og så i Telemarktsbataljonen. Som jeg dro ut i utlandet med.
Så jeg har vel en sånn der beredskapssted jeg må møte opp hvis det skjer ting. Så ja, får vel banke i bordet på at vi får holde det. Det ironiske når man er i utlandsjeneste er jo at så mange enormt dårlige avgjørelser man tar. Jeg lurer på om det er fordi man er ung, at man ikke er helt utviklet av huet, og det er kanskje derfor man er der også. For det som jeg opplevde mye var...
Det er skyting der borte, dit kjører vi. Totalt irrasjonelt, men du trener jo på den ting hele tiden, så du blir jo giret på å gjøre det du har trent på. Og så tok man jo litt sånn teit... Men var det ikke det dere skulle? Jo, det var jo vår oppgave også, men det føles liksom veldig sånn rar vurderingsevne. Der borte er det skyting, dit kjører vi på en måte. Fortast mulig helst også for å komme opp i det. Det var jo det som var...
Ofte så var det jo en del av det vi skulle gjøre, men noen ganger så var det jo en ting vi kunne latt være. Men vi gjorde det likevel. Jeg har jo den dummeste, det har jeg tenkt så mye på etter hvert som jeg ble eldre, den dummeste vurderingen jeg gjorde, det var jo et sånt sted fra campen vår i Afghanistan ned til kabelcentrum, der var det jo angrep rett som det var.
Der, den veien satte jeg meg altså da på, for jeg har jo da mitt livslange forhold til øl. I den amerikanske campen så hadde de en sånn sinnssykt god lettøl, som man hadde importert fra Tyskland. Og den amerikanske campen lå jo noen kilometer på den veien, nede for der vi bodde, og der var det jo hele tiden angrep, men da likte jeg det liksom, så spørte jeg liksom, en patrulle, da kan jeg være med.
ned til den amerikanske leiren for jeg skal kjøpe øl. Og så tro på at skudstikkevest og hjelm og satt sånn der, kjørte det dit og så satt man på en annen patruller opp igjen. Og det, ja, jeg har tenkt på det liksom, fy fader, tenk om jeg vil ta... Hvilke sjanser du tok? Ja, men tenk om jeg vil ta mitt angrep i dag liksom. Ja, hvorfor var du på den patrullen? Nei, jeg skulle ned og kjøpe øl på naboskapet her. Det er, ja...
Men du blir litt sånn distansert i det faktisk, når man er i sånne situasjoner. Du blir litt sånn plassert. Ja, jeg kan se på at det er mye galgenhumor, det er mye sånn at man distanserer seg helt fra situasjonen. Det er så innmari tøft at man kan ikke tenke på at noen kan... Effekten av det, det var først når jeg kom hjem, da jeg var inn, så var jeg helt ufattelig sliten i året.
Da var jeg helt ferdig. Men da hadde man gått sånn og galgenhumoret seg gjennom hele perioden, ikke sant? Og bare køddet og styret ordnet. Men mest sannsynlig så har jo dette her ligget latent konstant da. Du har ligget på en sånn stressnivå som er mye, mye høyere enn til vanlig. Så når jeg var ferdig med det, så var jeg helt fullstendig utslett.
Å, fy faen. Og seks år i militæret? Seks år, ja. Å, fy faen. Det er skikkelig tøft. Så det blir ikke kompani Lauritsen på meg med det første? Nei. Det trengte jeg på det. Jeg leste om det. Det kunne du ikke snakket ja til? Nei. Nei. Jeg føler at det...
En, jeg har mange mye å tape på en måte å være med, for det er ganske oppå vedtatt nå at jeg har bakgrunn fra forsvaret. Så jeg føler jo det at, jeg ser jo det, når jeg snakker om det da, om tiden min, og at jeg er veteran, så er det veldig mange veteraner der ute som også blir veldig glad for at jeg snakker det med sak, og at de føler liksom de har en på laget inne i underholdningsverden. Hvis jeg mister det veteranbåndet jeg har på armen her, så får jeg tilsendt nye med en gang, for de synes det er fint at jeg har det på meg, jeg har alle mulige settinger.
Så det jeg føler da er at siden jeg heller ikke var en sånn her mønstersoldat med tanke på antrekk og sånne ting, jeg hadde egentlig litt mitt eget image. For jeg var kanskje litt som ankloden i klassen som de følte de trengte i stress og situasjoner. Så hadde jeg kunnet tusle rundt naken. Det var liksom noen befal, hva faen er det med han? Nei, nei, nei, det er Stian. Han må skjøres sin egen ting.
Og derfor er jeg så redd for, hvis jeg prøver å bli en på Company Leveritsen, at når jeg lærte meg det der, ble jeg aldri en sånn her med å kle seg riktig og sånn. Det ble aldri min greie. Og derfor er jeg så redd for at jeg bare faller fullstendig gjennom og får masse kjeft. Jeg var jo aldri en sånn... Jeg var god på patruller da, når det var ting å holde fokus på, når det var noen spesifikke mål. Men jeg var ikke så god på alt det andre. Så da er det kanskje man går litt inn der, redd for å skuffe
liksom, dem som man heier på da, som veteran, at, oi, han klarer jo ikke å fikse skapet sitt i gang. Men er det ikke litt det de, noen skal de bruke på TV-tid der, så skal de bruke noen ut på patruljen når de gjør de andre tingene? Kanskje man hadde bare bidra til å sette litt perspektiv på ting. At tross alt da, så sitter man med erfaring fra utlandsledelse, at
For når man kommer til utlandsdense, så er det ikke så veldig mange som bryr seg om å brette klær i skapet lenger. Da bryr de seg om våpnet ditt fungerer når du er på patrulje, og at du kommer der på patrulje, og at du gjør det du skal gjøre. Da er det ingen som flyr rundt. Men det er jo greit å ha det der rigide systemet som en slags grunnmul, da. At man lærer litt om det. Det er jo det jeg føler det er, når en driver med sånne der...
ordens ting, så er det bare mer å ha en slags disiplin. Ja, how you do this is how you do everything. Ja, men så jeg hadde sikkert da klart å lage et sånt satte i perspektiv, at den sokken ikke ligger riktig, det er ikke så veldig mye å si med tanke på det oppdraget du skal ut på, men det er en del av det å bli
Kanskje en som for eksempel følger ordre. At det starter der. At du får kjeft for at du ikke har fikk et sokne, for det er ikke en sånn veldig vesentlig ting. Men da vil det bare forplante seg videre til den dagen det kommer en ordre som er vesentlig. At hvis ikke du gjør det, så kan hele laget ditt døve. Så gjør du det også. Det er en del av prosessen. Hva er din favorittsang som du har laget selv? Elite ut av. På en måte så tror jeg kanskje
Det er vanskelig å arrangere. Jeg elsker å gjøre en godsteg pizza, fordi alt er skapt av rabalder. Det er ikke den største sangen jeg har, men allikevel den største. Det er den som veldig mange forbinder meg med. Men så har du jo "Uten sko", som er en gammel låt for dem som har følt meg lenge. Den første låten er Mangau-ta, som er i 2007. Som vi fortsatt spiller live. Det synes jeg er stas. Folk kan den ennå, da jeg er 17 år gammel.
Men så har du Myggen av Megasværet, som jeg synes er et sånt episk mesteverk. Når du spiller den i balladeversjon live, og alle synger med, så er det bare sånn at jeg får gåse ut av min egen sang. Så jeg på en måte, det høres jo tett ut at Myggen av Megasværet på en måte føles ut som et sånt episk mesteverk. Men jeg skal love deg, hvis du kommer til Oslo Spektrum til 9. mars, når vi tar den der, da hører man hvordan den låta funker. Fredrik Halas var liksom første som gjorde meg bevisst på det. Faen, den låta er bra. Og
Og så skrev vi den på kvarter, vet du. Vi rakk aldri å resonere oss frem til at vi rakk ikke å tenke på, er det her en bra låt eller ikke? Så det var bare sånn, når han sa det, så ba jeg, ja, faderen, det er faktisk ganske bra. Så begynte vi å gjøre en helt neppe og starte med at alle publikumørene synger med. Og etter det så ba jeg blitt mer og mer glad i den låten. Den vokste på meg da, selv om jeg laget den. Men det var sikkert fordi at man laget den så fort. Og da for å oppsummere den rekka med favorittlåter. Alle gutta liker jeg den låten som jeg har. Den har jo
Det var en melakolsk forsøk på en partylåt. Lage en partylåt, men en melakolssang for kledd som en partylåt. Den har jo da etter hvert blitt en sånn låt som folk har i begravelser. Og det er en helt spesiell følelse. Når du lagde den låta, så tenkte du aldri på at den låta kunne bli brukt eller tolka inn i en begravelse, på en måte. Vi var jo ikke på det stedet vi lagde partymusikk.
Men det å se nå at det står et mannskor og synger alle gutta i begravelsen til noen, det er en sterk og veldig... Det er veldig vanskelig å se det for seg at det gikk så med den låta. Men det er jo det som jeg synes er så fint med musikk. Og det er jo
trist, men også fint at en sang man har laget blir brukt i sånne settinger. Hva skal de spille i din begravelse? Det er for å være godt stekt pizza. Jeg vet ikke hva... Det er jo problemet. Blir man gammel nok i den bransjen, da har man til slutt ikke så mange igjen. Alle venner man hadde
Etter ett år på veien så ringte de fortsatt og ba deg på forspill. Etter to år så hadde kanskje halvparten av dem falt bort. Etter tre år så var det ikke kanskje 10-20 stykk igjen som du prøvde å ha nær kontakt med. Etter fire-fem år så er det to stykk igjen kanskje. Så står igjen to-tre stykken igjen.
Som blir de nære venner som du heller ikke får så forbannet mye tid med. Man har enormt mange beskjennskaper, men du begrenser seg jo sykt i hva som er venner. Og da blir det jo sånn at du sitter hjemme og har lyst til å dra på hockeykamp med en kompis, og så titter du på sosiale mediene dine, og du har mange hundre tusen følgere, men du har ingen til å ta med deg på en hockeykamp. Det blir sånn der...
trist greie. Så det turnéliv-greiene, det er ikke skapfallet. Vi reiser rundt, og det er fest og moro og alt det greiene der, men du drar alltid videre. Så du har med deg dem i bussen, så det blir jo en familie. Vi går jo sammen, dødsfall i nær familie, samlivsbrudd, det å få seg særste, det er jo inni vår lille buss. Så det er klart, vi blir jo...
i ordets rette forstand for det da en familie vi som henger sammen helg etter helg etter helg etter helg men utenfor det universet så er det ikke så mange derfor det å bli gammel i det gamet her det er nesten en trist tanke også kan man ikke gå inn på den der som jeg dessverre tror noen har tenkt at tenk hvis det ryker nå da kommer det mange begravelsen inn men om 40 år når man ikke driver med det her lenger så kommer det to har du noen gang vært redd for å miste alt?
Jeg har vært det ganske mye, faktisk. Jeg vil passe på det. Så det er jo en... Nå handler det vel mer om for meg å bare prøve å bruke de neste årene i livet på...
et sånt fundament som varer utlivet. For jeg tror problemet er at jeg tror jeg er point of no return med tanke på å jobbe med noe annet. Ja, kanskje kulissen da. Noen sånn turnévirksomhet eller noe sånt. Nå føler jeg at jeg liksom seifer meg litt da med det pyrotekningfirmaet jeg får lov til å være med på turné og sånn videre. Men det å liksom bare skulle stoppe opp den livsstilen her, det tror jeg ikke hadde gått
Jeg vet at det er mange idrettsutøver og sånn som har reist mye, og mange reistager i året. Jeg kjenner veldig på den dagen man legger opp. At da skal jeg bare ha ut og ha en vanlig jobb, liksom. Da skal jeg ikke ha vært forberedt på det i det hele tatt og bli litt deprimert. Det er jo litt sånn for artister også. Det er det. Samtidig som jeg har en sånn romantisk tanke. Lenge så var jeg sånn at jeg var redd for å bli en som sitter og skryter av gamle meritter på...
på mine eldre dager, på en måte, som kanskje ingen tror på allikevel. Og du har mistet alt, og du er glemt, på en måte. Men igjen, jeg snakket litt med Else Koss om dette for ikke så lenge siden, det var at det begynner å jobbes opp en romantisk forestilling av det å sitte der og skryte av ting som ikke kanskje halvparten av dere tror på allikevel, men det å sitte der på den lokale puben og drikke, og du har ikke noe ansvar lenger, for du har voksne barn, eller sitte på den her gatepuben i Portugal for deg selv, og
Jeg drikker øl. Øl er jo min last i livet da. Jeg er ikke så glad i sprit. Jeg har ikke drivet med narkotika. Du har aldri prøvd det heller? Jeg tror jeg har prøvd harsj to ganger eller sånt nå. Jeg husker nesten ikke hvor gammel jeg var. 18 kanskje. Så det kan jeg fint stå i. Trist det jeg blir lovstyrt. Prøvde harsj. Yes, hvis de leser artikler. Men jeg var 18. Ja.
Ja, nei, altså jeg mener grunnen til at jeg ikke driver med narkotika er jo at jeg lever etterfor at jeg skal få en positiv opplevelse av det, så det er jo jeg trenger ikke være den mest fordomsfulle på en måte, liksom folk får liksom gjøre vurderinger selv nå skal jeg ikke si at det har kommet så mange glade historier ut av å misbruke kokain så det blir vel litt at man spør jo ofte det man kjenner som driver med det at, kan du fortelle meg en sorsins historie? Ja
Ta siste spørsmålet. Hvem er det mest kjente som har slaget inn i DM'en din? Sjutradde. Jeg bare tittet på tøren på tøren, da så jeg bare inne på Sjutradde-chatten. Sjutradde har vært en del av livet mitt lenge. Første portrett inntil jeg gjorde det, 2014, var jo med Sjutradde, så det er derfor det var lett å takke ja til å være med i podcasten i dag. Det var skikkelig hyggelig. Du sa ja med en gang, jeg ble så glad. Ja, ja, men jeg har en sånn policy i hodet mitt. Når
Folk tok meg på, det første stedet som tok meg på alvor, shoutout Janne Monsen-Tveit, som faktisk lagde et fortsatt intervju basert på ikke å lete etter klikkeoverskrifter som jeg var jo Paradise-stian den gangen. Det satt jeg så enormt stor pris på, så ettertid har det blitt latt. Det er koselig. Tusen takk for at du ville komme hit. Det var koselig. Ha det bra! Ha det!
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake.
rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!